ID: MP020_00.doc. 1 Daværende Sametingspresident Ole Henrik Magga og daværende leder i Samisk Kulturminneråd,

Transkript

1 Den historiske utviklingen for kolasamene/skoltene som ble norske etter grensesettelsen i NOTAT fra FORORD Dette er et notat med egne tanker om hvordan jeg i dag oppfatter Sametinget og samisk forvaltning. Hensikten med notatet er å beskrive den forståelsen undertegnede etter hvert har fått om hva som i dag er Sametingets målsetting og strategi, og hvilken metoder Sametingssystemet bruker for å oppnå sine målsettinger. Undertegnedes egne erfaringer i så måte viser at Sametingssystemet bruker alle midler for å oppnå målsetningene. I 1996 ble det under fredningsprosessen av Skoltebyen enighet om mellom Sametinget 1 og skolteforeningene at Sametinget kun skulle være en støttespiller og en pådriver i arbeide med et museums-/ kulturbygg i Neiden. Videre ble man enige om at oppbyggingen av denne kultur-institusjonen og fredningen av Skoltebyen skulle ha en tett forbindelse. Dette var vesentlig, fordi kultursenteret også skulle stå for revitaliseringen av kulturen. Institusjonen skulle bli et nasjonalt kultursenter- og museum for kolasamene/skoltene 2 i regionen. Alle stillingene inklusive administrasjonen (jfr. Sluttrapportens kapittel 2.6 og 2.7) skulle skoltene selv bekle, idet anlegget skulle være et uavhengig og selvstendig østsamisk anliggende. Imidlertid var det enighet om at faglig kunne anlegget ha et samarbeide med Varanger Samiske museum. Det var i denne atmosfæren at det ble enighet om å utvikle et prosjektkonsept som senere ble til prosjektet Utvikling av østsamisk museumskompetanse, der tilhørighet til skoltekulturen sto helt sentralt. Fra Samisk Kulturminneråds side ble det i denne fasen sagt 3 at den som ble tilsatt i dette prosjektet skulle bli den administrative leder for den fremtidige kulturinstitusjonen i Neiden. Dette fikk undertegnede tilbakemelding om fra Samisk fagenhet ved Tromsø museum og fra Samisk kulturminneråd, både før og under prosjektperioden. Imidlertid har Sametinget senere sett bort fra dette og tatt over utviklingen og etableringen av kulturinstitusjonen, som skulle bli et nasjonal/overnasjonal kulturinstitusjon for skoltene i Neiden og i hele regionen. I stedet for å bli skoltenes kulturinstitusjon utnevnte Sametinget dette til et samisk Tusenårssted i Norge. I ettertid ser undertegnede at Sametinget har hatt en strategi med denne handlingen, idet denne kulturinstitusjon i dag har fått et overnasjonalt samisk profil. I løpet av de siste årene har undertegnede etter hvert fått en forståelse av at Sametinget og en indre krets der jobber strategisk for å oppnå størst mulig innflytelse og makt, også over skoltenes tidligere landområder. Kaller den gruppen for en samisk mafia. Sametinget har aldri i historisk tid hatt noen form for innflytelse over skoltesii daene. Det finnes ingen historisk dokumentasjon på dette, men det finnes dokumentasjon på uttallige konflikter mellom nordsamene og kolasamene/ skoltene. Skoltenes sii dasystemer og styringsform var delvis intakt til langt inn i vårt århundre, mens samenes styringsform ikke er kjent. Forskerne forutsetter i dag at samene tidligere hadde en tilsvarende styringsform som skoltene, men det er bare antakelser. I 2004 har Sametinget fullstendig kontroll over denne kulturinstitusjonen, som i hovedsak skulle bli et nasjonalt-/overnasjonalt kulturinstitusjon for kolasamene/ skoltene i Barentsregionen. I denne prosessen fravek de samiske aktørene alle premisser for etablering av samiske kulturinstitusjoner. Jfr. Sverre Fjellheims hefte Kulturell kompetanse og områdetilhørighet, utgitt av Samien sijte, Snåsa i Daværende Sametingspresident Ole Henrik Magga og daværende leder i Samisk Kulturminneråd, Kirsti Biti Johansen. 2 Bruker heretter bare skoltebegrepet om kolasamene/ østsamene i dette notatet! 3 Audhild Schanche nevnte dette ved flere anledninger, som oftest til undertegnede under private samtaler ID: MP020_00.doc

2 Innholdsfortegnelse FORORD... 1 FØRST NOEN STIKKORD OM UTVIKLINGEN I SKOLTEBYEN:... 3 UNDERTEGNEDES ENGASJEMENT OG MUSEUMS-/ TUNPLANER I NEIDEN:... 3 UTVIKLING ETTER KOMPETANSEPROSJEKTET:... 6 Kulturelt demokrati og statlig forvaltningsansvar ER KULTURVERN EN STØTTE FOR URBEFOLKNINGEN? ER SKOLTEKULTUREN UNIK? KULTURSENTER- OG MUSEUMSBYGG MÅ ETABLERES I.H.H.T ETTERFØLGENDE KRITERIER: FORVALTNINGSANSVAR OG FORVRENGING AV IDENTITET SAMETINGETS MAKTARROGANSE OG ANSETTELSESPOLITIKK SAMETINGETS ENDRING AV PREMISSER FORUTSETNINGEN OG BEGRUNNELSEN FOR SAMETINGETS DELTAKELSE TANKER OM DET SAMISKE OG DEN SAMISK FORSKNINGEN SAMETINGETS OVERFORMYNDERI OG MANGEL PÅ RESPEKT AV ILO-KONVENSJONEN SKOLTENES SISTE BOPLASS OG KULTUREN SOM SISTE SKANSE SKOLTEBYEN SYMBOLISERER SKOLTENES IDENTITET TILBAKEBLIKK OG EGNE BETRAKTNINGER OM SITUASJONEN ARTIKLER FRA ILO-KONVENSJON NR Artikkel Artikkel Artikkel Artikkel Artikkel Artikkel Kommentar som gjelder artikkel Kommentar som gjelder artikkel Kommentar som gjelder artikkel Kommentar som gjelder artikkel Kommentar som gjelder artikkel Kommentar som gjelder artikkel Side Side 2 av 25

3 Først noen stikkord om utviklingen i Skoltebyen: 1. Skoltebyen har vært båndlagt av kommunen fra 1950-tallet og til den ble fredet. 2. Ingen av skoltene bosatt i Neiden fikk tilmålt tilleggsjord. 3. Skoltebyen ble fra 1970-tallet senere sterkere båndlagt. Dette hindret en modernisering av campingplassen til Frans Hallonen. Konsekvensen av det ble at anlegget forfalt. Idet han ikke fikk anledning til å modernisere anlegget, så kunne anlegget ikke brukes på vinteren. Dette var en forutsetning, fordi han ønsket flere arbeidsplasser. Bl.a. til sin danske kone, som måtte ha et arbeide for å kunne bo i Neiden. Da hans kone ikke fikk annet arbeide i bygda ble Frans mot sin vilje tvunget til å flytte til København, der han døde i mai Fra 1980-tallet var det ikke mulig for skoltene å etablere seg i eget område. 5. Jogars hus ble midlertidig fredet på 1970-tallet, og familien fikk ikke foreta noe for å restaurere bygget. Undertegnede hadde tenkt å bruke huset som hytte, men Riksantikvaren hadde fredet bygget foreløpig. Arkitekt Borgen var senere og laget noen skisser av bygget. Hensikten var å restaurere til opprinnelig bygg. Bygningen har forfalt mye etter den tid, og restaurering av bygningen i dag blir derfor omfattende og dyrt. Undertegnedes engasjement og museums-/ tunplaner i Neiden: 1. Undertegnedes kulturengasjement startet da undertegnede skulle utvikle et eget prosjekt på slutten av 80-tallet, men vanskelighetene sto i kø. 2. Tok kontakt med Sametingspresident O. H. Magga - fikk ingen støtte fra Sametinget. 3. Sør-Varanger kommune hadde på 1960-tallet planer om å etablere et tun i området. Sigvald Normann Hansen var en av de viktigste initiativtakere for prosjektet. 4. Imidlertid ble planarbeidet hindret av ulike årsaker, som blant annet tomtestriden rundt kapellet fra slutten av 1960-tallet. Denne striden ble løst ved et makeskifte på begynnelsen av 1980-tallet. 5. Senere på 1980-tallet fortsatte kommunen med et prosjekt Østsamisk museumsanlegg i Neiden. Leder var Roy Olsen 6. Dette førte til at arkitektkontoret Borgen & Bing Lorentzen ble engasjert for å utarbeide et forprosjekt for museet som var blitt planlagt av prosjektgruppa. 7. På begynnelsen av 1990-tallet etablerte kommunen en ny prosjektgruppe som skulle stå for realiseringen av prosjektet. Blant annet ble min mor og min bror Arne valgt av kommunen som representanter for skoltene. Hvorfor ble akkurat de to valgt av kommunen kan man jo spørre seg om? Den gang var før foreningen navn Skoltesamene i Norge. Siden ble det navneendring til Skoltene i Norge. 8. Fordi kommunen ikke tok hensyn til foreningens eget valg av representanter til denne prosjektgruppen, trakk foreningen seg ut av prosjektet. Dette førte til at Østsamene ble trukket inn i prosjektet. Kfr. Brev fra kommunen til Østsamene i Neiden, datert I 1993 sendte foreningen Skoltene i Norge et brev til kommunen og forlangte at denne prosjektgruppe skulle legges ned, fordi foreningene Østsamene i Neiden ikke representerte verken flertallet av skoltene i Neiden eller flertallet av eiendomsbesitterne for Skoltebyen (brev datert ). Side 3 av 25

4 10. Dette brevet kan være årsaken til at denne prosjektgruppa ble lagt ned? Kfr. for øvrig vedlagte rapport om tidligere museums-/ tunplaner i Neiden. 11. I sakens anledning sendte foreningen Skoltesamene i Neiden (Skoltene i Norge) brev med informasjon til Riksantikvaren samt undertegnedes hovedoppgave fra Finnmark distriktshøgskole, Sii daen som ble glemt samt utdrag fra ILO-konvensjon nr. 169 (Brev datert 16. mai 1994) mai 94 sendte foreningen et brev til Riksantikvaren om den videre planleggingen av fredningen og et protestbrev, datert mot fredning av Skoltebyen sendte foreningen Skoltene i Norge et brev til Sametinget, med premisser for fredningen av Skoltebyen, som ble godtatt og kommentert blant annet av Sametingspresident O. H. Magga ved senere møter og sendte foreningen Skoltene i Norge orientering om Norges minst kjente og glemte minoritet til flere departementer (ministrer) samt et brev til kulturminister Kleveland, brev datert Foreningen sendte et brev (datert ) til Sametingspresident O. H. Magga, som 16. Brev fra sametingspresident O.H. Magga ( ) finner du på skoltenes sider, under etablering av Østsamisk museum. 17. Under Skoltenes sider finner du informasjon om hva jeg mener om Sametingets og de nordsamiske aktørers engasjement, som bidrar til at skoltekulturen i Norge vil forsvinne om noen år. Sør-Varanger kommune har i alle år laget problemer for mitt folk. Blant annet med båndlegging av Skoltebyen, og kommunen har vært lite villig til å gi noen økonomisk støtte til skoltene. 18. Undertegnede med flere har ved flere anledninger tidligere søkt om økonomisk bistand for å utvikle egen næring innen turisme, men alltid med negativt svar fra kommunen. 19. Undertegnede lanserte et eget turismekonsept i Sør-Varanger og søkte om prosjektstøtte i 1989, men fikk avslag med begrunnelse at det ikke var behov for flere sengeplasser i bygda. Året etter søkte en annen fra bygda, som ikke var skolt om tilsvarende prosjektstøtte. Vedkommende fikk kommunens støtte og etablerte Neidenfoss camping. I dag ved navn Neidenfoss camp & motell. Personen som fikk bevilget økonomisk måtte tidlig avslutte p.g.a. dårlig helse. I vårt fall var det to personer med god helse og god utdannelse, som kunne utviklet et spesielt kulturrelatert turismeprosjekt, men fikk ikke muligheten. 20. Da den første eieren av campinplassen måtte slutte p.g.a. dårlig helse, ble undertegnede og frue kontaktet av personen. Hun mente at vårt konsept var midt i blinken, noe vi var enige i. Vi brukte mye tid på prosjektsøknaden, men fikk også denne gang avslag på prosjektstøtte. Siden den tid har det var to eiere av campingplassen, som begge har fått støtte til å kjøpe denne campingplassen. Tiltross for at vi begge hadde god faglig kompetanse til å utvikle og drive denne campingplassen til noe spesielt, så fikk vi ingen muligheter til å vise dette i praksis. Jfr. min hjemmeside Forsøk på næringsetablering. Blant annet gikk vi detaljert igjennom driftsregnskapene for de 3-4 siste årene. Undertegnede laget på excel et regnskapsoppsett med inntekter og utgifter i.h.h.t. årsregnskapene vi fikk kopier av. Side 4 av 25

5 Regnskapene ble grundig analysert og undertegnede laget deretter en kontantstrømsanalyse i.h.h.t. utgiftene/ inntektene i regnskapene eller som vi forventet utfra våre regnskapsanalyser. Tallene lagt i vår kontantstrømsanalyse var ganske nøkterne. Avslagene for prosjektstøtte viser at skoltene er/ har til alle tider vært diskriminert i Sør-Varanger kommune. 21. På hjemmesiden finner du dokumenter om dette. I forbindelse med dette etableringsforsøket søkte har undertegnede om etableringstøtte fra stat, fylke og Sør-Varanger kommune, men fikk avslag. Vår prosjektidé var god og vi ville i dag begge kunne vært aktive i vårt lokalmiljø, men denne muligheten fikk vi aldri. 22. Jfr. for øvrig Sluttrapporten samt diverse referater og brev fra Samisk kulturråd og Samisk kulturminneråd, der det fremgår at disse institusjonene ville støtte skoltene i arbeidet med oppbygging av Østsamisk museum på skoltenes premisser. Men etter at undertegnede hadde gjennomført det toårige kompetanseprosjektet Utvikling av Østsamisk museumskompetanse, så endret Sametinget på premissene om at skoltene selv skulle være sentrale i arbeidet og formidlingen av egen kultur. 23. Blant annet ved første gangs etablering av Østsamisk museum, sommeren Da headhentet De Samiske Samlingers styre en nyutdannet finske arkeolog, som ble ansatt som leder ved Østsamisk museum. Da undertegnede ble tilsatt i prosjektstillingen i det toårige prosjektet Utvikling av Østsamisk museumskompetanse, så var det også underforstått at undertegnede ble tilsatt som fremtidig leder for Østsamisk museum. Jfr. for øvrig tjenestebekreftelsen fra Tromsø museum (140200), som dokumenterer dette. Stillingen ble ikke utlyst, fordi undertegnede allerede var tilsatt. Imidlertid var dette et spill fra den samiske mafiaens side, derfor kunne de ansette en annen selv om stillingen ikke ble utlyst. Dette viser at prosjektet Utvikling av østsamisk museumskompetanse var iscenesatt av denne mafiaen for å kunne arbeide i fred, mens Skoltebyen ble fredet. Etter at Skoltebyen ble fredet, manipulerte Sametinget en splittelse mellom skolteforeningene, som endte med at begge skolteforeningene trakk seg fra samarbeidet med Sametinget. I dag er det den samiske mafiaen, som påberoper seg å arbeide for å ivareta skoltenes interesser. Blant annet ved utlysning av en prosjektlederstilling for Østsamisk museum. Også denne gang ble den samme finske arkeologen tilsatt som prosjektleder. Jfr. under-tegnedes klage/anke på ansettelse av prosjektleder(220404). Du finner klagen/anken på Skoltenes sider, under Etablering av Østsamisk museum. Det nåværende etableringen av Østsamisk museum er en gedigen bløff, som i praksis betyr at institusjonen blir samenes tusenårssted. Det er kun Kolasamene/ skoltene som kan vise til en flere tusenårig historie på Kola og i Sør-Varanger kommune. 24. Slik utviklingen med Østsamisk museum har gått pr dags dato, så har Sametinget tatt full kontroll. Skolteforeningene ble siden 1995 brukt av Sametinget, Samisk kulturråd og Samisk kulturminneråd, slik at fredningen av Skoltebyen kunne bli gjennomført i samarbeide med de organiserte skoltene/ østsamene. Dette er/var et svik/ bedrag fra Sametingets side for å kunne innlemme skoltene under Sametingets forvaltningsorgan. Kolasamene/ skoltene ble herved utradert som en særegen gruppe. 25. I en historisk sammenheng før 1826 har kolasamene/ skoltene alltid hatt selvstyre innen sine områder. De har faktisk alltid vært i konflikt med nordsamene, noe det Side 5 av 25

6 finnes dokumentasjon for. Jfr. min anke på Skoltenes sider, under etablering av Østsamisk museum. Skoltene er fortsatt uten livets rett i Norge! 26. Idet den norske stat har gitt Sametinget mandat til å legge skoltene under nordsamisk forvaltning mot vår vilje, så blir undertegnede tvunget til å flytte ut av landet for å leve et verdig liv. Vi håper innen et år å flytte fra Neiden til vår nye bopel i Syd-Sverige. Vi klarer ikke å bo i en bygd/ kommune for å se at Sametinget bygger et Samisk Tusenårssted, der samene fortsetter å forfalske samens historie i Norden. 27. Da vi flyttet til Neiden, så regnet vi med å tilbringe våre siste leveår i hjembygda. Dessverre har også Sametinget i Norge tatt den muligheten fra meg, men muligheten til å fortelle omverdenen om dette samiske sviket i Neiden kan de ikke ta fra meg! Nedenfor vil jeg ta med noen sitater som førte til at undertegnede ble lurt inn i et prosjekt, som har bidratt til at jeg blir tvunget i eksil til Sverige. Du finner også slike bidrag på min hjemmeside. Bl.a. under Skoltenes sider. Her fra et brev sendt av Samisk kulturminneråd til Tromsø museum 4, som senere førte til at undertegnede søkte på prosjektet Utvikling av østsamisk museumskompetanse, sitat: Samisk kulturminneråd ser det som svært viktig at østsamene selv settes i stand til å ivareta sin historie og kulturarv, og at et aktivt østsamisk kulturvernarbeid ikke må ligge brakk inntil et museum lar seg realisere. Videre står det lengere nede, sitat: Østsamene selv er få, og er og har vært hårt presset. Et østsamisk museumsarbeid må involvere østsamene selv. For å muliggjøre dette er det nødvendig å bygg opp museumskompetanse blant dem, fortrinnsvis under faglig ledelse av en annen samisk kulturverninstitusjon. En modell for hvordan dette kan oppnås er at det opprettes en midlertidig stilling (1 år) for en museumsaspirant, som i forlengelse av opplæringen får ansvar for et dokumentasjonsprosjekt (1 år) knyttet til østsamisk historie. Jfr. hjemmesiden Skoltenes sider, under Etablering av Østsamisk museum, referat datert og Samisk Kulturminneråds forespørsel til Tromsø museum, datert Ved alle møtene under hele fredningsprosessen ble det lagt vekt fra Sametingets side at det var skoltene som i første rekke styrte utviklingen, og at Sametinget bare skulle være en støttespiller og pådriver. Jfr. også referat fra møtet mellom Samisk kulturråds arbeidsutvalg og skolteforeningene, datert (spesielt tredje siste avsnitt). Kfr. også diverse brev og info sendt til Samisk kulturminnevern, datert , partigruppene i det norske Storting, datert samt orientering til Sametingspresidenten om forannevnte brev, datert Utvikling etter kompetanseprosjektet: Kfr. videre brev 5 til Samisk Kulturminneråd om bekreftelse på hva stillingen Utvikling på østsamisk museumskompetanse var ment som. Oppfattet at denne prosjektstillingen under hospitantperioden skulle føre til at undertegnede ble konservator. 1. Undertegnede kjenner til to personer, en ved Tromsø museum og en tilknyttet De Samisk Samlinger som har fått konservator kompetanse uten at de hadde den formelle utdannelsen, men fikk tittelen etter anbefaling og søknad. 4 Datert Brevet finner du på Skoltenes sider, under Etablering av Østsamisk museum. 5 Datert 16. mars 1996 fra foreningen Skoltene i Norge ved undertegnede. Side 6 av 25

7 2. Undertegnede var under oppbygging av eget firma Finnmark Boligkomptanse, da undertegnede ble oppfordret av daværende kontorsjef ved Samisk kulturminneråd å søke på prosjektstillingen Utvikling av Østsamisk museumskompetanse. Hennes utallige oppfordringer førte til at undertegnede søkte og ble tilsatt av Tromsø museum. 3. Under prosjektperioden Utvikling av østsamisk museumskompetanse var undertegnede overbevist om og i den tro å bli leder for det fremtidige museum-/ kultursenter i Neiden. Det toårige kompetanseprosjektet sammen med det toårige kulturfagstudiet og cand. mag. graden skulle føre til en kompetanseheving. 4. Har pr dags dato ikke fått noen tilbakemelding eller oppfølging fra de som initierte prosjektet. Fikk heller ingen form for oppfølging under prosjektperioden. 5. Bare for å nevne det ble undertegnede ved flere anledninger (egen presentasjon før møter) oppfordret av Audhild Schanche til fortelle om egen prosjektstilling og den fremtidige posisjonen ved det planlagte museet i Neiden. 6. Under middagen ved kulturseminaret september 97 fikk undertegnede sågar kjeft av forannevnte person for å ha søkt prosjektmidler fra Samisk Næringsråd i den hensikt å kjøpe Neidenfoss camping. Dette var uhørt mente hun, at undertegnede som fremtidig leder skulle engasjere seg privat i Neiden. Hun mente at undertegnede ikke kunne drive privat virksomhet, som leder i institusjonen i Neiden. 7. Neste negative signal fikk undertegnede da den forespeilende museumsetableringen ble forskjøvet fra 1. januar 99 til ubestemt tid i 99. Kontorsjef Audhild Schanche ved Samisk kulturminneråd informerte undertegnede pr telefon at etableringen av museet ville bli i januar eller senest i februar, men etableringen ble ikke før på begynnelsen av juli Det var kontorsjefen som oppfordret undertegnede til å flytte til Neiden. 8. Schanches oppfordring førte til at undertegnede flyttet til Neiden med hele familien. Solgte ny bolig i Talvik med tap, men syntes det ikke gjorde noe når den nye muligheten i egen hjembygd ble tatt i betraktning. 9. Frem til sommeren 1999 gikk det greit. Etter den tid har styret ved De Samiske Samlinger og Sametinget tatt fullstendig kontroll over utviklingen i Neiden. Ingen av premissene eller er opprettholdt for hvem som skal stå for administrasjonen av museet i Neiden. Etter undertegnedes mening er det skoltene selv som skal legge premissene for utviklingen ved dette museet, og ikke Sametinget som i dag. 10. Det var under hele den forutgående prosessen en forutsetning at det var skoltene selv som skulle besette stillingene og styre utviklingen i Neiden. Sametinget skulle bare være en støttespiller for å hjelpe til, særlig i startfasen (jfr. brev fra sametingspresident O. H. Magga under skoltenes sider, Etablering av østsamisk museum). 11. Dette kommer også frem i rapporten om tidligere museumsplaner. Kfr. organisasjonsog styringsmodell på sidene 8 og 9. Dette er beskrevet i sluttrapporten av I samme rapport er det beskrevet at museumsbestyreren i etableringsfasen var tenkt som konservator med kulturhistorisk kompetanse. Regnet med at det toårige kulturfagstudiet (høgskolekandidat) og det toårige kompetanseutviklingsprosjektet ville gi undertegnede den nødvendige kompetansen i henhold til sluttrapporten av 95. Henviser i denne sammenheng til brev datert sendt av foreningen Skoltene i Norge ved undertegnede til Samisk kulturminneråd. Side 7 av 25

8 12. I sluttrapporten av 95, side 26, 3 avsnitt, sitat: Det skulle være et overordnet prinsipp at skoltene/ østsamene som kulturbærere skulle ha en reel innflytelse og medbestemmelse angående ivaretakelse, fremstilling og utvikling av egen kultur. Også før fredningsarbeidet ble igangsatt ble det enighet om at skoltenes premisser skulle følges, men i dag er det Sametinget som legger premissene for hele utviklingen. 13. Østsamisk museum ble etablert første gang i juli 1999, og en finsk nyutdannet arkeolog ble tilsatt som leder uten av hun søkte på stillingen. Dette var i strid med alle tidligere premisser for etablering av Østsamisk museum. Dette førte til en økende konflikt mellom styret for De Samiske Samlinger og undertegnede, som ble tilsatt som fag-konsulent uten noen form for kulturell mandat. 14. Dette ført til at undertegnede ble langtidssykemeldt og krevde at etableringen av Østsamisk museum måtte legges ned. En av referansegruppemedlemmene, som Sametinget ble oppfordret til å utnevne, sluttet også som følge av dette (jfr. oppsigelsesbrev på skoltenes sider, under etablering av Østsamisk museum. 15. I 2004 ble det lyst ut et prosjektlederstilling for Østsamisk museum, og den samme finske arkeologen ble tilsatt som tidligere. De samiske aktørene fravek alle tidligere premisser for ansettelser til samiske kulturinstitusjoner. Ved denne korsvei ble det ikke lagt vekt på samiskhet eller områdetilhørighet. Jfr. dokumenter på Skoltenes sider. 16. Formålet med denne samiske maktovertrampet er tydelig. Sametinget ønsker full kontroll over Østsamisk museum, slik at all formidling derfra blir på nordsamenes premisser. I første rekke gjelder dette i forhold til kampen om rettighetene til land og vann i Finnmark, fordi den vanlige samiske befolkningen i Norge ikke kan dokumentere sin historie i nord lenger enn til tallet i Nord-Norge. 17. Kolasamenes/ skoltenes kultur og historie i Barentsregionen kan dokumenteres til minst 3000 år tilbake. Blant de mest kjente er Kjelmøyefunnene, som viser dette. 18. Nordsamene bruker skoltenes kultur og historie, som sin egen. Derfor blir de norske skoltene undertrykt og usynliggjort i dag, og derfor har de nordsamiske aktørene tatt kontrollen over etableringen av Østsamisk museum. 19. I dag foregår det en etablering av et Østsamisk museum i Neiden på nordsamiske premisser. Videre foregår det en historieforfalskning uten side stykke i Norge. Kolasamene/ skoltene er en UNIK etnisk kultur forskjellig fra de øvrige samene. 20. Kolasamene/ skoltene var på Kola og i store deler av dagens Nord-Norge i tusenvis av år før området ble norsk territorium. Den øvrige samiske befolkningen begynte å vandre nordover fra Syd-Finland for vel 1000 år siden, grunnet finsk kolonisering fra sydligere trakter. Begrepet skoltti betyr på eldre russisk fra Kola. Jfr. side 28 i rapporten Skoltene en glemt kultur i Barentsregionen finner du opphavet til skoltebegrepet. 21. Den nordsamiske mafiaen bestemte at undertegnede måtte skvises ut, slik at de selv fikk all kontroll over det Østsamisk museum skulle formidle til omverdenen. Så langt har de lykkes, men undertegnede vil alltid arbeide for å informere omverdenen om det samiske bedraget mot kolasamene/ skoltene i Nord, som i en historiske sammenheng har vært og er fortsatt Kolas og Finnmarks urbefolkning. Samene for øvrig er innvandrere på lik linje med kvenene i Nord-Norge. 22. De norske samene i de såkalte samiske kjerneområdene i Finnmark, nemlig Kautokeino og Karasjok har ikke en svært lang historie i Norge. Også samene langs Side 8 av 25

9 Tanadalen og ved kyststrøkene i Finnmark er de historiske røttene ganske korte. De fleste av disse samene er innvandrere fra finske områder fra tallet. Det finnes mye informasjon om dette, men en ny kilde kan du lese på Mikits sider, under eldre og nyere avisinnlegg. Artikkelen heter Unik kildeskrift om samiske slekter. 23. Du som er interessert i å vite mer kan ta kontakt med undertegnede, så kan jeg mer informasjon. Jeg har også samlet inn en del video og film om skoltene i Norge. Dersom min helse holder, så vil mitt arbeide i fremtiden bli å skrive en kronologisk historisk beretning om de overgrep kolasamene/ skoltene/ i regionen ble utsatt for i Norge, Finland og Russland. I fremtiden engang vil alt mitt innsamlede og skrevne materiale bli gitt en utenlands kulturinstitusjon. 24. Når jeg flytter fra Neiden, forhåpentlig før sommeren 2005, så kan du finne en e-post adresse på denne hjemmesiden eller ved å ta kontakt med den ortodokse kirken i Norge. Undertegnede vil i fremtiden arbeide for at Sametinget i Norge skal få mindre innflytelse, fordi samene ikke er urbefolkningen i Finnmark. Kolasamene/ skoltene er urbefolkningen og det finnes en mengde dokumentasjon om dette i Norge, Finland og Russland. Det tragiske er at forskere ved Universitetet i Tromsø støtter den nordsamiske historiebeskrivningen, som er et historisk falskneri. Jfr. for eksempel Samerettsutredningens kapittel 7- Østsamene i Neiden. Dette kapitlet er helt sentral i denne utredningen. Tas kapitlet ut faller hele utredningen sammen, fordi det er østsamenes/ kolasamenes historie, som gir legitimitet til de samiske rettigheter i Norge. Derfor er det svært trist at ikke skoltenes kultur og egenart blir tatt på alvor i Norge. Det er trist at de norske myndigheter ikke har mer kunnskap, og at myndighetene anerkjenner at Sametinget og et lite mindretall skal få forvaltningsansvaret for et stort flertall i Finnmark. At den norske stat har gjort noen feil opp gjennom historien mot samene, må ikke disse historiske feilgrep føre til nye feilgrep for hele Finnmarks befolkning. Skoltene har aldri ønsket rettigheter til land og vann i Finnmark. Undertegnede betrakter seg som skolt og ikke som same, fordi skoltene alltid i.h.h.t. historien har betraktet seg forskjellig fra samene. 25. Jfr. side 76 i Tanners bok Skoltlapparna (1929), der fremgår det at skoltene betraktet samene som en egen gruppe. Tanner skriver at skoltene i Suenjel kalte seg for sãmelaš, mens de kalte samene for varjelaš eller varjaš. Fra Tromsø museums årshefte nr. 43 fra 1920 Bosætingen i Sør-Varanger, side 2 står det, sitat: At Enarelapperne ikke hadde nogen forbindelse med Neiden, fremgaar ogsaa av hvad G. Wahlenberg beretter i sin Beskrifning om Kemi Lappmark (hans reise blev foretal i 1802), s. 51 : «Til Neiden färdas lapparne ganska sällan ; de blifva doch stundom nödsakade att skjutsa resande ryssar, som då sker öfver Suollisjaure. Annars äga de ingen kommunikation med ryssarne (o; de russiske Neiden-lapper)», og s. 53: «Om Enareboer någon gang komma til Neiden att göra något varubytte, sker det genom köpman derstädes och ej direkte med ryska lapparne» ; s. 37; «I Neutamjoki (Neiden-elven) fiska ej Enarelapparne någon lax.» Dette viser at skoltene ikke betraktet samene som sine frender. At man fra norske myndigheter side overseer de faktiske historiske forhold er svært beklagelig, men et faktum. I dag finnes det ingen internasjonale eller nasjonale lover og regler som skolteminoriteten i Norge kan nyte godt av. Skoltene i Norge betraktes i dag som en utdødd kultur både av nasjonalstaten og av Sør-Varanger kommune, som i disse dager er i gang med et kulturelt røveri. I Finnland derimot har skoltene/kolttat særrettigheter og en lov, som gir urbefolkningen ekstra beskyttelse, nemlig SKOLTELOVEN. Side 9 av 25

10 Fra Grenselandsmuseet har man søkt og fått bevilget interregmidler, der skoltekulturen blir brukt i turismesammenheng. Man kaller prosjektet for ortodokse stier, men i praksis er det skoltenes kultur og historie som skal markedsføres til et turisme reisemål. Undertegnede og andre kulturbærere har tidligere søkt om økonomisk bistand for å etablere kulturbasert turisme, men ingen av skoltene/ østsamene fikk støtte. Denne gang er det andre i kommunen, som ønsker å bruke skoltekulturen i turismesatsning, og de har fått økonomisk støtte. Dette betrakter undertegnede, som et kulturelt røveri i Norge. Dette viser til fulle at den norske staten og Sametinget har samarbeidet for å knuse skoltenes motstandsvilje, slik at andre aktører i kommunen kan bruke skoltekulturen i egen vinning. Norge prøver å fremstå som en støttespiller for verdens urfolk, men til tross for dette støtter den norske stat Sametingets målsetting å assimilere skoltene i den vanlige samekulturen! Kulturelt demokrati og statlig forvaltningsansvar "Kulturelt demokrati" bygges på en erkjennelse av at alle grupper i et samfunn skal ha like muligheter til å ta vare på, utvikle og videreføre egne verdier på egne premisser. Siden grensesettingen i 1826 har de norske myndigheter verken anerkjent eller innrømmet at skoltene i Norge er en minoritetsgruppe og regionens urbefolkning. Skoltene har derfor heller ikke i denne perioden fått noen muligheter for å bevare, videreføre eller ivareta noen av sine særegne kulturtradisjoner eller verdier. Tvert imot har de statlige myndigheter gjort sitt ytterste til at skoltene ble fornorsket. I de siste årene ser det ut som de norske myndigheter har gitt Sametinget forvaltningsansvar over skoltenes videre skjebne. Skoltene i Norge er en liten gruppe, men tilhører en større befolkningsgruppe på Kola før grensen ble trukket i I dag er kolasamene/ skoltene/ kolttatt spredt over hele Russland, i Finland og i Norge. Den norske stat har ratifisert ILO-konvensjon nr 169 som gjelder urbefolkningens rettigheter, og det forplikter Norge. Det er derfor et krav at den norske regjering og Storting tar sitt ansvar på alvor og gir skoltene i Norge den behandlingen og støtte de har krav på etter denne konvensjonen. Skoltene er en UNIK minoritet, selv om gruppen er liten og splittet. Denne splittelsen må de norske forvaltningsmyndighetene bære et hovedansvar for. Den årelange fornorskningspolitikken og de umenneskelige forhold som de norske skoltene har måtte leve under til lenge etter siste krig har ført til store lidelser og tap for de av skoltene, som ble født før og like etter krigen. Skoltene ble i denne perioden diskriminert på alle måter og flere lider fortsatt av psykiske problemer som konsekvens av denne prosessen. Den tidligere lokale og myndighetenes diskriminering og forskjellsbehandling av skoltene burde også gi skoltene et grunnlag for å søke billighetserstatning fra den norske stat. Etter undertegnedes mening fortsetter denne undertrykkingstrenden ved at skoltenes siste kjerneområde skal fredes. Skoltene har med dette mistet sine vanlig norske statsborgerligere rettigheter og ansett som ikke eksisterende. Denne utviklingen viser at de statlige forvaltningsmyndigheter fortsatt bryter de konvensjoner de selv har ratifisert, nemlig ILO-konvensjon nr Denne handlingen er også svært urettferdig for de av skoltene som i alle år har kjempet for å bevare sine rettigheter. Bl.a. ved å utvikle egne muligheter på egne private eiendommer på lik linje med den øvrige befolkningen i Neiden. Skoltene er i dag gjort rettsløse i det norske samfunnet, noe fredningen av Skoltebyen og den nåværende etableringen av Østsamisk museum er et eksempel på. Skoltene skulle være helt sentrale i etbaleringen av museet, men er i dag skjøvet ut og er helt fraværende. Etterkommerne av innvandrende som en gang i forrige århundre koloniserte Neidendalen sitter i dag trykt på sine eiendommer, mens skoltene nok engang må gi tapt for statens og Sametingets iver etter å skape en revitalisering som i virkeligheten vil bryte ned hele skoltekulturen og skoltens identitet. Side 10 av 25

11 Er det kanskje ikke en slik holdning som alltid har rådd når majoritetskulturen lager regler for sitt samfunn. Eksempler under koloniseringen er mange, og særlig har misjonærenes arbeide om å redde menneskene til Gud ført til at kulturer og familier har gått i oppløsning. Skoltene har aldri siden grensesettingen i 1826 fått være herre i sitt eget hus, og i den siste tiden er det Sametinget som har overtatt statens tidligere formynderrolle. Skoltebyen er skoltenes siste område i hele det store landskapsområdet som strekte seg fra Sør-Varanger i vest til øst på Kola. Det finnes i dag kun noen få blant skoltene i Norge som fortsatt kjemper for å bevare sin kulturelle identitet, som bør være en menneskerettighet. Blant annet retten til egen-definering i henhold til artikkel 1 i ILO-konvensjon nr Denne retten har det norske Sametinget tatt fra skoltene. Dette er tydelig, idet man fra samisk hold alltid unnlater å bruke begrepet skolt om skoltene, men bruker bare begrepet østsame. Dette fører til at skoltene usynliggjøres og assimileres inn i den nordsamiske kulturen, som overtar for den tidligere fornorskningspolitikken i regionen! Sametinget har i dag statens velsignelse på at denne utryddelsen av skoltekulturen kan skje, selv om det i dag finnes en dokumentasjon 6 som beskriver skoltenes kultur og historie og de rettighetstapene skoltene har blitt påført siden grensesettingen i Den nordsamiske maktarrogansen de siste årene har ført til at det blir umulig med en kulturell revitalisering i Norge, fordi menneskene med den kulturelle kompetanse blir borte og andre flytter ut av landet. Derfor er oppbygging av et Østsamisk museum i virkeligheten et samisk tusenårssted, som kommer til å bidra til en forsterking av den nordsamiske kulturen i Sør-Varanger kommune. Dette er et kulturelt og et historisk bedrag, fordi det er kolasamene/ skoltene, som er urbefolkningen på Kola og i Sør-Varanger kommune. I Norge finnes det fortatt ingen kulturell demokrati for det er fortsatt makten som rår. I dag foregår en utvikling av et Samisk tusenårssted i Neiden på Sametingets premisser, noe som aldri har vært en forutsetning, men i strid med urfolkskonvensjoner og i strid med ILOkonvensjon nr Dette har dessverre aldri den norske stat noen gang tatt hensyn til! Ifølge Marc Maure skal kulturverntanken bygge på en erkjennelse av et kulturelt demokrati, noe Sametingets engasjement for å bygge et Østsamisk museum i Neiden viser ikke er i samme demokratiske ånd. Skoltene betraktes som døde og fraværende under denne Kafka prosessen i Neiden og Norge. Er kulturvern en støtte for urbefolkningen? Ifølge litteraturen har det ideologiske grunnlaget for (kultur-)vernetanken to forskjellige utgangspunkt. Nemlig en miljø tankegang som er knyttet til tankegang om identitet, kontinuitet og tilhørighet, og en vernetanke som er basert på en "vitenskapelig" ideologi med historiske kilder og arkitektur- og kunsthistoriske innfallsvinkler. Ifølge Marc Maure kan museene sees som et instrument som et samfunn bruker i en identifikasjonsprosess. Ved hjelp av sine museer kan et samfunn bli bevisst, finne, skape, tydeliggjøre, opprettholde og / eller markere sin identitet. Det betyr også at ved hjelp av museene kan de samme skillelinjene mellom same- og skoltekulturen utydeliggjøres noe som vil bidra til å bryte ned den svakeste parts kulturssymboler og identitet. Østsamisk museum blir et sted for en ytterligere usynliggjøring og assimilering av skoltekulturen i Norge og i hele regionen. Hva menes med kulturvern i vårt land? Kulturverntanken endrer seg med tida og kan sees på som en prosess i tiden. Hvem er det som legger premissene for den prosessen? Jo, det er som regel majoritetskulturene. Når det gjelder fredningen av Skoltebyen er det en norsk og en samisk ELITE som bestemmer utviklingen og hva som er kulturvern. 6 NOU 1998:4, kapittel 7 Østsamene i Neiden Side 11 av 25

12 Vernebestemmelsene blir påtvunget urbefolkningen av denne eliten. Konsekvensene blir en katastrofal utvikling som fører til at skoltekulturen mister sin egen kulturelle identitet. Dette fører til at skoltene som i mange år har kjempet for å overleve som en kultur blir borte i Norge, fordi skoltene heretter kan få en ny identitet som østsame. Dette må da være et alvorlig overgrep mot skoltebefolkningen, når også identiteten skal bestemmes av andre. Har utviklingen vært og er den i dag i samsvar med folkeretten og til skoltenes fordel? Undertegnede mener at denne utviklingen i hovedtrekk har vært og er i disfavør av skolteminoriteten i Norge. I forrige århundre og under fornorskningstiden var assimilering av minoriteter i storsamfunnet en vanlig politikk. Men at Sametinget har overtatt storsamfunnets rolle i samme stil for å usynliggjøre og umyndiggjøre skoltene var kanskje noe overraskende! Er skoltekulturen UNIK? En rekke forskere har tidligere uttalt at skoltekulturen er UNIK. Er kulturen unik, så betyr det at den er enestående og derfor spesiell. Skoltekulturen har en flere tusenårig kontinuitet i Sør- Varanger og på Kola. Mange elementer fra skoltekulturen er blitt brukt til rekonstruksjon av samisk kultur, blant annet når det gjelder sii daordningen. Ifølge forskeren Bjørnar Olsen ved Tromsø Universitet og andre forskere kan skoltekulturen dokumenteres til år 800 f.kr (Kjelmøyfunnene), mens begrepet same oppsto for ca 2000 år siden. Noen forskere mener også at skoltekulturen er endel av opphavet til samekulturen? Mens skoltenes tilstedeværelse i Sør-Varanger og på Kola er dokumentert av flere forskere, var det på samme tid et landområde i Sør-Finland som ble kalt for Hemä (Tavasland). Dette er opplysninger fra en forelesning av professor Olavi Korhonen, en svensk-finsk språkforsker. Ifølge Korhonen betyr Hemä Sabmi. Også Nicul har beskrevet om samene langt nede i midt/ sør-finland på tallet. Flere av svenske og finske forskere mener at urstammen av det samiske var i HEMÄ. I henhold til professor Korhonens beskrivelse av Hemä kan det derfor være mulig at den ursamiske kulturen kommer fra Sør-Finland, og at skoltekulturen som var intakt på samme tid var en særegen minoritets eller urbefolkningskultur? Undertegnede har stor sans og tror på teorien om at den ursamiske kulturen kommer fra (Hemä=Sabmi) Sør- Finland. Majoritetene av samene kan ha blitt presset nordover av den finsksvenske bondekoloni-seringen, som begynte noe etter forrige tusenårsskifte. Det er vel derfor sannsynlig at mindre familiegrupper og enkeltindivider av samer krysset Nordkalotten før den tid som jegere! Dette er noen tanker om hvor røttene til samisk kultur kan komme fra siden en forelesning 7 av professor Korhonen. Professor Einar Niemi har beskrevet den uretten skoltene opp gjennom tidene har blitt påført, men likevel gjør de norske myndigheter ingenting for å rette opp på de historiske overgrep som skoltene har blitt påført. Ingen i det norske samfunn har egentlig aldri våget å ta opp skoltenes sak i det norske Storting eller i media til skoltenes fordel. Undertegnede har etter hvert fått en forståelse av at både Samerettsutredningens beskrivelse av skoltenes tidligere rettighetstap er et spill for galleriene, som ingen av oss som fortsatt har vår kulturelle integritet i behold kan dra nytte av. Derfor har kapitlet om skoltenes rettighetstap liten verdi for skoltene, men den fungerer som en støtte for den generelle samiske rettighets-kampen til land og vann i Finnmark. For det hersker ingen tvil om at skoltene var en egen folkegruppe. De levde atskilt fra de norske og finske samene før 1826, og det er videre dokumentert at samene fikk tillatelse av Norráz til å benytte seg av ressurser som skoltene ikke brukte på sitt område. 7 Fra studerte undertegnede ved Høgskolen i Alta og et av fagene var samisk kultur og historie. Side 12 av 25

13 Når flere forskere har dokumentert at skoltene er en særegen minoritet, så bør dette tas alvorlig av de norske myndigheter og at skoltene derfor snarest skal bli anerkjent som den eldste urbefolkningen i Sør-Varanger og på Kola. Dette må ha som konsekvens at det fremtidige planlagte kultursenter- og museumsbygg må etableres i.h.h.t etterfølgende kriterier: 1. Må etableres i en skolte kontekst, men i dag bør man ikke bygge noe museum. 2. At senteret skulle bli et nasjonalt kola-/skoltesamisk kultursenter og museum. 3. Senterets hovedfunksjon skulle bli å gjenreise skoltekulturen i Norge. Dette gjennom å utvikle, formidle og dokumentere skoltenes særpregede kultur, samfunn og historie på skoltenes premisser. Det skulle utvikles i tett samarbeide med skoltene i Finland og Russland. 4. Senteret skulle bli en kilde 8 til inspirasjon og et identitetskapende, forskningsmessig, kulturelt- og religiøst møtested for skoltene i Norge, Finland og Russland. 5. Senteret skulle fungere som et kulturhus for skoltene i Norge, Finland og Russland (samarbeidsavtale er undertegnet). Institusjonens internasjonale tilsnitt og funksjon tilsier at man bør vurdere og etablere en stilling for en russisk og for en finsk skolt. Lederstillingen ved institusjonen bør rulleres mellom skoltene fra de ulike land, men i etableringsfasen bør personen være fra vertslandet og med tilknytingen til Skoltebyen. Dette er særdeles viktig for å kunne ivareta og fremme skoltenes identitet og kultur i Norge. Men særlig viktig blir det når institusjonen skulle bli et viktig senter for en kulturell revitalisering i hele Barentsområdet. Dette blir helt UMULIG I DAG! 6. Senteret skulle bli en katalysator som skal redde en truet kultur, som ligger nede. 7. Strakstiltak var nødvendige, fordi det på et tidspunkt fortsatt eksisterte idealisme og viktige kulturbærere med kulturell kapital. NÅ FINNES DET IKKE FLERE! 8. På grunn av Neidens historie og dagens befolkning kunne det vært aktuelt at det flerkulturelle aspektet ble trukket inn i noen grad. Blant annet ved utstillinger og i det kulturelle aspektet og ved å kunne holde felles arrangementer. 9. Kultursenteret kunne blitt en viktig motor i skoltens felles næringsutvikling. Også kunne blitt sentral i å utvikle aktiviteter, koordinere og markedsføre bygdas særpreg i en kulturell markedssatsning. I DAG FINNES DET INGEN GODE KRITERIER FOR Å LEGGE DENNE INSTITUSJONEN I NEIDEN. SKAL EN SLIK KULTUR- INSTITUSJON BYGGES, SÅ ER SEVETTIJÄRVI I FINLAND DET ENESTE RETTE STEDET. Jfr. rapporten Skoltene en glemt kultur i regionen, kapittel Dagens utvikling av museet i Neiden er ikke i henhold til ovenstående premisser og heller ikke i henhold til sluttrapporten av 1995 prosjekt Østsamisk museumsanlegg i Neiden. Tar derfor nedenfor 9 med noen punkter fra sluttrapporten av 1995 for å vise de synspunkter prosjektgruppen for denne utredningen hadde for den fremtidige utviklingen og hvem som skulle være ledende i utformingen av det planlagte museet i Neiden. 8 KÄIVV = Ordet betyr kilde på skoltesamisk, og begrepet kilde har en videre positiv betydning på russisk. 9 Kfr overskriften Tidligere vurderinger og museumsplaner. Side 13 av 25

14 Forvaltningsansvar og forvrenging av identitet Undertegnede har under hele hospiteringsperioden 10 vurdert og tenkt på hva det fremtidige museet og kultursenter bør bestå av. Videre at fredningen av Skoltebyen og oppbyggingen av et kultursenter-/ museumsbygg var tett knyttet til hverandre. Det var på denne bakgrunn at undertegnede i det hele kunne akseptere at Skoltebyen skulle fredes. Men denne fredningsprosessen har i senere tid vist seg i gå i disfavør for skoltenes egne utviklingsmuligheter i sitt kjerneområde. Dette går frem i fredningsplanen for Skoltebyen fra Riksantikvaren, idet skoltene som eier eiendommene blir umyndiggjort og forvaltningsansvaret for eiendommene er blitt overført Samisk Kulturminneråd. Skoltene har før grensesettingen og koloniseringen i århundrer, årtusener bodd langs hele Neidens elvedal. Koloniseringen av Neidendalen skapte en utrygg situasjon for skoltene som bodde utenfor Skoltebyen. Da koloniseringen av området tok til på alvor på 1800-tallet økte frykten for egen sikkerhet, og det førte til at de av skoltene som bodde langs elvedalen utenfor Skoltebyen enten flyttet til Skoltebyen eller flyttet til andre sii daområder. Grensesettingen og frykten for skoltefamilienes sikkerhet førte til at flere familier flyttet før hundreårsskiftet fra Neiden. Undertegnede har selv opplevd hvor vanskelig det har vært å tilhøre skolteminoriteten, og følt på kroppen hvordan myndigheten til tider har skapt vanskeligheter for å etablere et levedyktig næringsgrunnlag. I løpet av de siste 30-år har skoltene i Neiden blitt tvunget til å forlate sine eiendommer på grunn av trusselen om ekspropriasjon og byggestopp. Skoltene som i historisk tid har hatt alle rettigheter til land og vann i Sør-Varanger og på Kola, og har i dag mistet alle rettigheter og blitt umyndiggjort av de samme myndigheter med Sametingets velsignelse. De siste årenes utvikling ved etablering av Østsamisk museum har ført til undertegnede blir tvunget til å flytte til Sverige. I Sverige vil jeg betrakte meg selv som en politisk flyktning, uten statsborgerlige rettigheter i Norge. Skoltene er fortsatt en diskriminert gruppe i Norge. Hvilken konsekvenser har denne fredningsprosessen fått for skoltekulturen, og hvem har stått som pådriver av den utviklingen? Undertegnede mener at denne prosessen er iversksatt av Sametinget for å usynliggjøre og knuse skoltenes motstand og dermed bryte ned kulturen. Samtidig skulle prosessen få i gang en prosess for å reetablere en ny østsamisk identitet i Neiden. Dette var/ er i høy grad et overgrep fra Sametingets side. Noen østsamisk identitet i tilknytning til Skoltebyen har aldri eksistert. Denne prosessen strider imot ILO-konvensjon nr 169s prinsipper, og når min stemme blir borte så vil skoltene ganske sikkert kunne bli assimilert i den vanlige samekulturen. Denne assimileringen har vært synlig på Kola de siste 30 åra, fordi nordsamene har vært ledende aktører der fra midten av 1960-tallet. Undertegnede har selv videofilm fra slutten av 1960-tallet, der skoltene på Kola kalles for skoltesamene på Kola. Senere har skoltenavnet blitt borte, og i dag heter det samene på Kola. Denne begreps-endringen er lett å dokumentere, idet det bare er å se på de rapportene som Johs Kalvemo har vært med på lage fra Kolaområdet. Siden grensesettingen i 1826 har man brukt ulike begreper om skoltene. Fra eldre dansknorske kilder finner man betegnelser som "russefinner", "skogslapper", "grensefinner" eller "østhavsfinner" om skoltene. Videre er det beskrevet at de kalte seg selv nuortalazzak, "folk østfra". Denne egenbenevnelsen virker temmelig usannsnynlig, fordi vi alle betrakter oss å være i verdens sentrum. Etter min oppfatning er det en betegnelse om skoltene, som andre har brukt om dem. Mest sannsynlig har man snakket om skoltene i Nuortijärvi 11 sijdd. Etter tallet ble begrepet skoltesame lansert, og først etter 1960-tallet lanserte den samiske bevegelsen begrepet "østsame", som flere av skoltene bosatt utenfor Skoltebyen tok til seg årig hospiteringstid ved ulike museer i prosjektperioden Utvikling av østsamisk museumskompetanse 11 Nuõ ttjäu jäu rr på skoltesamisk Side 14 av 25

15 I Tanners bok "Skoltlapparna" stiller noen forskere spørsmålstegn om skoltene i det hele er samer. Under kapittelet Petsamo skoltenes antropologiske type henviser Tanner til Hallström (1911, s.304) og Zolotarjoff (1928, s.12 f) om de östligare boende lapparna, sitat: "Om man också i skolternas civilisation ock språk i mycket högre grad än hos västlapparna kan spåra kvarlevor av den äkte gamla lappkulturen på de fleste områden, så är folket i rasialt hänseende icke mere, kanskje ej ens till övervägande del lappskt". Styret og bemanning ved Østsamisk museum: I.h.h.t. sluttrapporten fra 1995 for prosjekt Østsamisk museumsanlegg i Neiden er det stor avstand mellom valg av styre og bemanning i forhold til det nåværened styre utnevnt av Sametinget. I sluttrapportens kapittel 6 og 7, styringsform og bemanning ved østsamisk museumanlegg i Neiden. I rapporten ble Sør-Varanger kommune foreslått som eier og driftsansvarlig for Østsamisk museum 12, men museet skulle driftsmessig være en egen enhet og med eget styre. Dette styret skulle bestå av : 4 representanter fra skoltene/ østsamene i Neiden 1 representant fra Samisk museumslag eller fra De Samiske Samlinger 1 representant fra Sør-Varanger kommune 1 representant fra staten/ fylkeskommunen Dagens styre utnevnt av Sametinget har en helt annen sammensetning, og faktisk ingen som representerer de organiserte skoltene/ østsamene i Neiden. På Skoltenes sider, under dokumentene etablering av østsamisk museum finner du Anke på ansettelse av prosjektleder. På anken har jeg beskrevet styret, som i dag er utnevnt av Sametinget. Ingen personer i dette styret tilfredstiller krav til styret satt i sluttrapporten fra I forannevnte slutrapport er det satt opp en bemanningsbeskrivelse, som beskiver de stillingene som skulle vært ved Østsamisk museum i etableringsfasen: 1 konservator/ museumsbestyrer 1 formidler 1 sekretær 1 fagarbeider Konservator og formidler ble foreslått med kulturhistorisk kompetanse. Det ble i denne fasen ikke foreslått noen stillinger med hovedfag. Så kan man stille spørsmålet om hvorfor Sametinget ansatte en person uten kulturtilhørighet som leder ved avdelingen i Neiden. En same ble heller ikke foreslått ansatt som leder i Neiden, men en person uten samisk tilknytning er et interessant spørsmål. Undertegnede kan med sikkerhet slå fast at en ansettelse som leder uten samisk bakgrunn ville være ganske umulig ved de andre samiske museene i Norge. Ved ansettelse av prosjektleder for Østsamisk museum i Neiden fravek man fra samisk side de vanlige ansettelseskriteriene, som samisk språk, kultur og kulturell kompetanse i det hele. Sametingets maktarroganse og ansettelsespolitikk Hvorfor ble så lederen i Neiden valgt med hovedfag, når lederen ved samens nasjonale hovedmuseum i Karasjok, De Samisk Samlinger, ikke har hovedfag. Undertegnede har fulgt med i Sametingets generelle stillingspolitikk ved ansettelser. Det finnes i dag ingen ledende stilling i samisk museumsverden, der en ikke-same har stillingen. 12 Kfr. Pkt. 5.5 i sluttrapporten, side 25 og 26. Side 15 av 25

16 De fleste mindre distriktsmuseene har leder fra sitt område. Som meg bekjent er det kun samer som innehar lederstillingene ved de samiske museene rundt om i Norge. Som regel er det alltid satt særegne krav ved tilsetninger til de samiske stillingene. Derfor er det svært underlig at De Samiske Samlingers styre valgte å fravike denne sedvanen. Undertegnede forutsetter derfor at alle stillingene som lyses ut i de samiske områdene heretter kan søkes av alle nordmenn og andre utlendinger. Sametinget kan ikke uten videre ta seg til rette i forvaltningen over skoltenes områder. Dette finnes det heller ingen historiske belegg for. Skoltene har aldri tidligere i historien blitt styrt av de norske samene, og skal heller ikke bli det i fortsetningen. Skoltene har brukt sine sii daområder fra uminnelige tider, og de kunne bestemme hvordan ressursene skulle brukes. En viktig regel i forhold til omverdenen var at bare sii'daens medlemmer hadde rett til å bo i sii'daen og bruke ressursene der. "Norrâz" skulle påse at omverdenen etterlevde dette. Frem til 1826 før grensen ble fastlagt mellom Russland/ Finland og Norge/Sverige var skoltebefolkningen fortsatt en samlet enhet og fortsatt var det Norrâz som sto for forvaltningen av skoltenes landområder (jfr. for øvrig NOU 1997:4, kapittel 7- Østsamene i Neiden. Kapittelet finner du på Skoltenes sider, under rapporter. Skolteforeningene deltok tidligere sammen med Samisk kulturminneråd i arbeidet med fredningen av Skolebyen. Skoltene har aldri anerkjent Sametinget som forvalter av egen kultur. Denne retten har skoltene selv i henhold til ILO-konvensjon nr I den senere tid har det kommet utsagn fra Samisk hold som har synliggjort at det er nettopp forvaltningsansvaret over de skoltesamiske områdene Sametinget ønsker kontroll over. Blant annet i forbindelse med et mulig gullfunn i Pasvik har Sametingspresidenten kommet med utsagn som kan tolkes i den retning. Undertegnede har en forståelse av at Sametinget hele tiden arbeider for å sikre egne interesser, og bryr seg ikke om noe annet. Fra undertegnedes ståsted ser det ut som om Sametinget arbeider etter sosialdarwinistiske prinsipper, når det gjelder skoltene. Men hva gjør vel det om skoltene blir usynliggjort og gjort om til vanlige samer, dersom Sametinget får styrings- og forvaltningsretten over en liten skolteminoritet i Neiden. Her er det ikke bare snakk om kontroll over noen skolte-sjeler, men at Sametinget i tillegg kan få ansvar og myndighet over de tidligere skoltenes områder i Sør-Varanger. Dette kan føre til at Sametinget får større innflytelse både i Finland og i Russland. Dette er etter undertegnedes oppfatning en strategi fra Sametingets side. I så måte er det derfor svært viktig for Sametinget å ansette ledere som er lojale mot systemet. Så tilbake til Sametingets stillingspolitikk. Denne politikken har blitt håndhevet strengt og vært et krav fra samisk hold at ledende stillinger av betydning for samisk kultur skulle besettes av samer. Det samme kriteriet må også gjelde for skoltekulturen. Ofte har samisk språk vært et vesentlig kriterium, men som regel har det vært tillagt andre kriterier, som har gjort det umulig andre enn samer å søke på disse stillingene. Dette er i og for seg greit, men det holder ikke på greip når samene selv samtidig ser bort i fra disse prinsippene når styret for De Samiske Samlinger tilsatte en uten kulturtilhørighet som leder ved Østsamisk museum i Neiden. Ifølge forannevnte rapport skulle Østsamisk museumsanlegg i Neiden ha som mål å styrke og bevisstgjøre øst-/ skoltesamisk identitet, noe som så langt har vært med motsatt fortegn. Undertegnede mener at Sametingssystemet har misbrukt undertegnede i prosjektperioden Utvikling av østsamisk museumskompetanse. Det har etter undertegnedes forståelse av prosjektstillingen vært en forutsetning av undertegnedes skulle tilsettes som leder ved det fremtidige museum-/ kultursenter i Neiden. Dette ble også underveis ved flere anledninger gitt signaler som styrket denne forståelsen. Dersom undertegnede før prosjektstillingen ble utlyst hadde forstått at østsamisk museumskompetanse bare gjaldt opplæring og ansettelse i en fagkonsulentstilling, så hadde undertegnede aldri søkt på denne prosjektstillingen og fortsatt bodd i Talvik. Side 16 av 25

17 Sametingets endring av premisser De forutsetninger som ble lagt av prosjektgruppen i 1995, og de premisser man senere ble enige om under fredningsarbeidet har underveis blitt endret av mafiaen i Sametinget. For undertegnede ser det ut som om at Sametinget i ettertid har korrigert premissene. Blant annet viser tilsettingen av leder ved Østsamisk museum i Neiden dette. Den nåværende lederen søkte ikke stillingen, men ble headhuntet av styret for Samiid Vourka-Davvirat/ De Samiske Samlinger. Hun ble med andre ord tilsatt uten søknad, og dermed sikret Sametingets profil for arbeidet som skulle utføres ved Østsamisk museum. Undertegnede som tidligere hadde søkt og blitt tilsatt i prosjektet Utvikling av østsamisk museumskompetanse, nettopp for å bli leder for den lokale institusjonen i Neiden, ble imidlertid tilsatt som fagkonsulent. Denne utviklingen var planlagt av Sametingssystemet slik at undertegnede ikke kunne fortsatte å skrive ubehagelig artikler om forskjellene mellom same- og skoltekulturen. En brysom person som Samtingssystemet ikke var særlig takknemlig for ble dermed satt ut av spill, fordi denne fagkonsulenten lojalt måtte følge sin arbeidsgivers retningslinjer trodde mafiaen. Da undertegnede kom med noen uttalelser om hvordan det fremtidige senteret skulle bygges ble undertegnede kalt inn på teppet i Karasjok. Dette var fullstendig absurd, idet De Samiske Samlinger skulle bidra til en positiv utvikling og være støttestpiller i etableringen av et skoltesamisk museum i Neiden. Det har aldri vært en forutsetning at De Samiske Samlinger skulle være en premissleverandør i denne sammenhengen. Sametinget har tidligere lovet å være en støttespiller for skoltene i å etablere sitt museumsbygg/ kultursenter, men har så langt vært den institusjonen som har lagt premissene for hele utviklingsprosessen. Dette er helt imot intensjonene skolteforeningene og Sametinget tidligere under fredningsprosessen ble enige om. Undertegnede mener at Sametinget brukte alle metoder for å tilegne seg forvaltningsansvaret over de tradisjonelle skoltesamiske sii daområdene i Norge. Denne arbeidsformen og dagens utvikling er ikke til skoltenes fordel. Undertegnede kunne derfor ikke arbeide i en institusjon, som hadde som målsetting å fremheve samekulturen og dermed assimilere skoltene i samekulturen. Dersom institusjonens målsetting skulle være å gjenreise den skoltesamiske kulturen i Norge, så må dette foregå helt og holdent på skoltenes premisser. Hvis dette derimot blir gjennomført på Sametingets premisser, blir etableringen et tradisjonelt samisk anliggende og skoltenes særpregede kultur og identitet vil forsvinne om noen år! Undertegnede tror at Sametingets bidrag i dette spillet dreier seg om en maktkamp, og at Sametingets ønsker å få innflytelse over de tidligere sii daområdene på Kola og i Sør- Varanger kommune. Forutsetningen og begrunnelsen for Sametingets deltakelse Undertegnede er en skolt og har egen identitet sterkt knyttet til Skoltebyen. Museet som i dag holder på å bli etablert er ikke et Østsamisk museum, men et samisk Tusenårssted på nord-samiske premisser. Derfor bør heller ikke museet kalles for Østsamisk Museum, for det er det IKKE. Denne utviklingen av museumssaken og Sametingets engasjement har undertegnede fryktet i mange år og skrevet om det i tidligere artikler 13. Lederen i Samisk Kulturminneråd 14 sa i et radiointervju for 3-4 år siden at Sametinget hadde behandlet skoltene stemoderlig, men at dette ville endre seg i fremtiden. Situasjonen i dag er tvert imot blitt verre, idet Sametinget i dag styrer den strategiske planleggingen av den fremtidige Østsamisk museum i Neiden. Dette var/ er for undertegnedes ikke akseptabelt! 13 Norges eldste og glemte urbefolkning i nord! Skrevet som et avisinnlegg i Kirsti Biti Johansen er politisk leder for Samisk Kulturminneråd og Samtingsrepresentant Side 17 av 25

18 Sametinget har i alle år klaget på at den norske stat er formynder og styrer utviklingen i de samiske samfunn. Den samme strategien fører Sametinget i dag mot skolteminoriteten i Norge. De bruker den vanlige metoden splitt og hersk og skjærer i gjennom på egne premisser. Skoltene har i mange år kjempet for sine rettigheter, men for døve ører. Sametinget har aldri tidligere støttet skolteminoritetens kamp for rettferdighet. Hvem er det som i de siste årene har kjempet for å fremheve skoltenes særpreg og uttalt seg kritisk til Sametingets og den samiske forskningen generelt? Det er ikke Sametinget, men de lokale skolteforeningen i Neiden. I samme forbindelse kan man spørre om hvilken arkeologiske funn dokumenterer den eldste urbefolknings bosetning i Finnmark? Det er uten tvil Kjelmøyfunnene, som dokumenterer den skoltesamiske bosetningen i området. Det vil si at det er skoltene i Sør- Varanger og på Kola som kan dokumentere minst en 3000 årig kontinuitet i området. Det er i denne forbindelse at Sametinget prøver å usynliggjøre skoltekulturen, slik at denne bosetningen også skal gjelde for samene generelt. Denne formen for usynliggjøring av skoltekulturen, som Sametinget fortsatt står for som eksponent for tidligere statlige assimileringspolitikk. Trodde faktisk at Sametinget tok avstand fra en slik form for undertrykkelse, som de selv har fått føle på kroppen. Men det finnes også genetisk forskning fra nordområdene, som Sametinget ikke ønsker skal bli offentliggjort. Der er det materiale, som viser at skoltene har noe forskjellig genmateriale enn samene. Derfor blir denne forskningen ikke offentliggjort. Fra grensesettingen i 1826 og fremover har nordmenn og den norske stat tatt alle skoltenes rettigheter og resursgrunnlag. I dag har Sametinget på eget initiativ tatt over forvaltningen over skoltenes siste landområde i Norge. Sametingets representanter sier at storsamfunnet ikke gir dem tilstrekkelig innflytelse over egen situasjon, men samtidig fortsetter Sametinget under-trykkingen og utryddelsen av skoltene. Er ikke dette et paradoks? Viser det kanskje ikke Sametingets egen maktarroganse mot en liten minoritet, som de utnytter i sin maktstreben? Tanker om det samiske og den samisk forskningen Sametinget har forstått at betydningen av forskningen og historieskrivningen er avgjørende for bevaring, styrking og utvikling av det samiske samfunn. Dette fordi forskningen fyller en viktig rolle i målsettingen om å sikre og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. Sametinget har alltid arbeidet for en videreføring og utvikling av det samiske samfunn på samenes premisser og for å høyne samenes formelle kompetanse. Imidlertid har slike forhold aldri blitt tilrettelagt for kolasamene/ skoltene, verken i Norge, Finland eller Russland. Når noen har kommet med en annen forståelse av den samiske virkeligheten har disse påstandene alltid kategorisk blitt tilbakevist av det samiske samfunn, noe undertegnede også i så måte har fått erfare. Det heter seg at forskning representerer kunnskap, og at kunnskap er makt. For et folk i en minoritetsposisjon blir kontroll med forskning en del av å vinne på sine egne vilkår. Fra samisk hold heter det at slik sett har forskning en klar minoritets politisk funksjon. Men denne politiske funksjonen av forskningen gjelder ikke for skoltene, som ofte er blitt kalt en minoritet i minoriteten. Hvorfor må skoltene akseptere samenes måte å tolke skoltenes historie, når samene ikke aksepterer den tidligere norske måten å beskrive samenes historie. Når det gjelder organisering av forskningen heter det at samene er et eget folk og at folkenes rett til selvbestemmelse er et internasjonalt anerkjent prinsipp. Et folks rett til selvbestemmelse betyr for samene en kollektiv rett til å bestemme over egen fremtid på alle samfunnsområder. Denne retten medfører at det er samene selv som bestemmer hvilke samfunnsområder det samiske folk må ha styring, kontroll og forvaltning over. Side 18 av 25

19 Sametinget mener at samisk forskning må vurderes ut fra et all-samisk perspektiv. Dette betyr blant annet at i tillegg til et rent nordisk perspektiv skal virksomhetene også innbefatte samene på russisk side. Videre står det i den offentlige utredning om samisk forskning at Sametinget må nedfelle etiske retningslinjer for den samisk forskningen. Det sies at det er behov for et samisk organ som kan ta seg av etiske problemstillinger. Et slikt organ skal gi råd og uttale seg om etiske problemstillinger for å ivareta det samiske samfunnets interesser på området. Dette er jo veldig praktisk, idet samene her får en mulighet til å manipulere kolasamene/ skoltene på egne premisser. For som man vet, så er det pengene som styrer og det er videre de norske samiske organer som plukker ut de utvalgte i russland som støtter de samme ideene. Dersom det er noen av de utvalgte som tør si imot eller komme med motstridende påstander, så kan det føre til at de deretter mister sine fremtidsmuligheter. I forskningens navn passer bukken på havresekken, når det gjelder forskning og historieskrivning om skoltekulturen. For å foreta et bredt løft på rekrutteringssiden foreslår Sametinget at det gjennomføres et 10-årsprogram for oppbygging og utvikling av samisk forskning. Programmet skal inneholde en konkret tiltakspakke for styrking av samiske forskningsmiljø for sterkere rekruttering av samisk talende forskere. Dette vil bedre muliggjøre formidling av samisk forskning på samisk, og gjennomføre et system for stipendfordeling tilknyttet hovedfags- og doktorgradsstudier. Verken de finske, russiske eller de norske skoltene har fått slike muligheter til å erverve seg økonomiske fordeler ved slike stipendordninger. Undertegnede har i alle fall aldri verken hørt eller fått om en stipendordning, som kunne gitt muligheter for å ta noen hovedfag. Sametingets overformynderi og mangel på respekt av ILO-konvensjonen Man må ikke bare respektere menneskerettigheter som enkeltmenneske, men også ha respekt for skoltenes kultur og historie. Skoltene har etter grensefastsettelsen i 1826 lidd store nederlag og kulturfellesskapet ble stykkevis brutt sammen av stormaktspolitikk, sosialdarwinisme, kolonisering, den russiske revolusjonen og siste verdenskrig. Nasjonalstatene påførte skoltebefolkningen de forannevnte overgrep. Dagens utvikling ved etablering av et samisk tusenårssted/ Østsamisk museum på sametingets premisser blir spikeren i kista for skoltene i Norge (jfr. øvrige dokumenter på skoltenes sider). Skoltene som før 1826 var herre i sitt område, lever i dag atskilt og utarmet i nasjonalstatene Russland, Finland og Norge. I dag trues skoltekulturens eksistens av det norske Sametingets assimileringspolitikk. Dette går tydelig frem ved at Sametinget konsekvent bruker begrepet østsame og samene på Kola om skoltene. Dette er en politikk, som kan føre til at skoltene assimileres som samer. Dette er heller ikke i samsvar med det Samisk kulturmineråds leder Kirsti Biti Johansen sa i et radiointervju på midten av 1990-tallet. Sametinget har i dag fått et mandat fra regjeringen om å ivareta utviklingen i skolteområdene, noe vi ikke kan akseptere. Skoltene har aldri i historisk tid vært underlagt samisk forvaltning, og skal det ikke i fortsettelsen heller. Undertegnede mener at den norske stat har her et ansvar i henhold til ILO-konvensjon nr I.h.h.t. konvensjonen skal minoriteten selv ha ansvar for utviklingen av sitt samfunn og kultur. Skoltene skal ikke styres via et Sametings formynderi. At skoltene er et urfolk og hvordan de har levd og bodd i århundrer før og etter grenseleggingen kan dokumenteres. Forskningen viser at skoltene på Kola var en folkegruppe med sin særegne livsform og styre, som levde uavhengig fra den vanlige samekulturen. Det finnes ingen dokumentasjon som viser at skoltene og samene har hatt et felles styresett, men det finnes en dokumentasjon på at de levde atskilt og separert. Side 19 av 25

20 Sametinget prøver i dag å bagatellisere og usynliggjøre dette for det norske samfunn og verden for øvrig. Forskjellene er der og de må aldri usynliggjøres, ellers blir det en historisk USANNHET som ytterligere blir med på å undertrykke skoltebefolkningen. Som man kjenner til ble Neidensii daen delt i to etter grensesettingen i Siidaens befolkning ble værende på norsk side. Senere ble siidane øst for Neiden evakuert og tvangsflyttet til Nellim- og Sevettijärvi-området i Nord-Finland og til Lovozero på Kola. Dette førte til en meget vanskelig livssituasjon for skoltene. Norsk minoritetspolitikk og kolonisering førte gradvis til at Neidenskoltene mistet sitt økonomiske og kulturelle fotfeste. Skoltene lever i dag atskilt og spredt i nasjonalstatene Russland, Finland og Norge, og de fleste bor på Kola. Verst har det gått med skoltene/ østsamene bosatt i Norge. Skoltenes siste boplass og kulturen som siste skanse SKOLTEBYEN er i dag det siste og eneste området i hele skolteområdet (Sør-Varanger, Sevettijärvi-Nellim og Kola) der den opprinnelige urbefolkningen, skoltene, har bodd i over flere tusen år. Før 1826 var Skoltebyen en sommerboplass, men ble etter hvert skoltenes helårsboplass. På Kola har skoltene på grunn av den russiske revolusjonen og de to siste verdenskrigene blitt fordrevet fra sine opprinnelige boplasser. De finske skoltene i Nellim og Sevettijärvi bor i dag på Neidenskoltenes sii daområde, som ble på finsk-/ russiske område etter grensesettingen i Fredningen av Skoltebyen er i virkeligheten det siste overgrepet norske myndigheter gjør mot en urbefolkning, som myndighetene i alle år etter grensefastsettingen har diskriminert og sagt ikke eksisterte. Skoltenes eksistens er dokumentert i Samerettsutvalgets utredning, og det er derfor et paradoks at også Sametinget som skulle bistå skoltene med revitaliseringen er med på å assimilere og usynliggjøre kulturen i dag. Blant annet ved etablering av et Østsamisk museum/ samenes tusenårssted, i stedet for et museum for skoltene på Nordkalotten. Einar Niemi har tidligere skrevet at skoltene har blitt drevet fra skanse til skanse, men dette er toppen av fordrivelsen som utsletter skoltene i Norge. Sametinget har i alle år kjempet for selvbestemmelse og rettigheter til selvstyre. Samene i Norge er nordmenn som andre, men samene vil ha selvstyre i de tradisjonelle samiske områdene i Norge. Derfor ble Sametinget i sin tid opprettet av det norske Storting. Imidlertid hadde og har det norske Storting i dag ingen kunnskap og kjenner ikke til at skoltene er en særegen minoritet og at skoltene i historisk tid har hatt selvstyre over sine egne sii daområder. Dette burde tilsi at skoltene også i fremtiden i det minste burde ha selvstyre over sitt fremtidige kultursenter og museumsanlegg i Neiden. Når den norske Storting og regjering har gitt de norske samene rettigheter i henhold til ILO-konvensjonen burde denne retten også gjelde for skolte-befolkningen, som kan dokumentere de historiske statlige overgrep 15. Denne dokumentasjonen viser at skoltene var enerådende og hadde selvstyre over sine sii daområder, uavhengig av de norske samene 16. Det burde derfor være innlysende når staten anerkjenner prinsippet om selvstyre for den samiske urbefolkning, så burde også den lille skolteminoriteten i Norge fått en slik anerkjennelse. Men det har vært enklere for staten å overlate forvaltningen av noen få skoltesjeler i Norge til Sametinget. Den norske stat glemmer i samme omgang at det også gir Sametinget formynderi over skoltene i Finland og på Kola i samme slengen. 15 Dokumentasjonen er beskrevet i NOU 1997:4, kapittel Skoltene ble i historisk tid kalt for flere ting, men ofte som russiske samer. Det finnes flere historiske hendelser og forløp med beskrivelser av skoltekulturen som UNIK og forskjellig fra samekulturen. Side 20 av 25