Videreutdanning i anestesisykepleie

Transkript

1 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie FAGPLAN Videreutdanning i anestesisykepleie 90 STUDIEPOENG Revidert i studieplanutvalget

2

3 Forord Fagplanen for videreutdanning i anestesisykepleie bygger i utgangspunktet på rammeplan og forskrift for videreutdanning i anestesisykepleie fastsatt av KUF 17. november 1999 med endring av 6, eksamensbestemmelser fra UFD Fra 1. desember 2005 fastsattes ny rammeplan og forskrift av UFD. Rammeplanen angir målområder og bestemmer innholdet i videreutdanningen. Fagplanen viser hvordan utdanningen er organisert og tilrettelagt innen de grenser rammeplanen fastsetter. 3

4

5 Innhold 1. Innledning Mål for studiet Målgruppe Opptakskrav Studiets varighet, omfang og nivå Kompetanse Informasjonskompetanse Studiets innhold, oppbygging og organisering Innhold Oppbygging og organisering Internasjonalisering Undervisnings- og læringsformer Teoretiske studier Teoriundervisning Selvstudier Praktiske studier Prosjekt/ studieoppgaver Studentsamarbeid Vurderingsformer Vurdering av praktiske studier Emnebeskrivelser Første veiledet praksis Andre veiledet praksis Tredje veiledet praksis Fordypningspraksis Patofysiologi og mikrobiologi Anestesisykepleie fag og yrkesutøvelse Sykepleiefaglig fordypningsoppgave i anestesisykepleie Litteraturliste Hovedemne 1: Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskaplige emner, (15 sp).. 27 Delemne 1A: Opplevelser og reaksjon på akutt og/eller kritisk sykdom Delemne 1B: Kompetanse- og fagutvikling Delemne 1C: Etikk Delemne 1D: Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø Hovedemne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner, (30 sp) Delemne 2 A: Fysiologi og patofysiologi Delemne 2 B: Farmakologi Delemne 2 C: Mikrobiologi Delemne 2 D: Medisinsk teknisk utstyr Delemne 2 E: Intensivmedisin og kirurgi Delemne 2F Anestesiologi

6 Hovedemne 3: Anestesisykepleie som fag og yrkesutøvelse 45 stp, Delemne 3A Den akutt og/ kritisk syke pasient som skal ha anestesi Delemne 3B Anestesisykepleie, ansvar og kompetanseområde... 35

7 1. Innledning Videreutdanning i anestesisykepleie har en bakgrunn som sykehusintern utdanning. Høgskolen i Hedmark, Avdeling for sykepleierutdanning har i perioden gjennomført utdanningen på oppdrag fra Hedmark fylkeskommune. Etter et opphold på 3 år, besluttet fylket å starte opp utdanningen igjen på nytt høsten Ifølge St.prp. nr. 65 ( ) om Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet vedtok Stortinget at ansvaret for de bedriftsinterne videreutdanningene innenfor anestesi-, operasjons-, intensiv-, barne- og kreftsykepleie skulle overføres til høgskolene. I perioden januar 2001 frem til juni 2005 var videreutdanningen i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie gjennomført i samarbeid med Høgskolen i Gjøvik. Fra 2006 ble det vedtatt ved Høgskolen i Hedmark at utdanningen skulle være en del av avdelingens ordinære studieprogram. Det faglige personalet ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for helse- og idrettsfag, sitter med faglig kompetanse spesielt rettet mot anestesisykepleie etter mangeårig gjennomføring av studiet. Avdelingen har utviklet et nært samarbeid mellom det faglige personalet ved institusjonene i fylket gjennom veiledning av studentene i praksis og det faglige personalet ved videreutdanningen i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie og avdeling for helse- og idrettsfag. Videreutdanning i anestesisykepleie vil gjennomføres i samarbeid med videreutdanning i intensiv- og operasjonssykepleie. 2. Mål for studiet Hensikten med videreutdanning i anestesisykepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve anestesisykepleie til pasienter som skal opereres, har fått en skade, er rammet av akutt og/ eller kritisk sykdom eller har fått en forverring av langvarig sykdom. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Videreutdanning i anestesisykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag. Til dette kreves kunnskap i å gjenkjenne, forstå, vurdere og handle i situasjonen. I tillegg trengs kunnskap om hvordan man må prioritere og omprioritere, slik at eventuelle komplikasjoner kan oppdages så tidlig som mulig og om mulig forebygges. Utdanningen må derfor kontinuerlig tilpasses spesialisthelsetjenestens behov for kompetanse i anestesisykepleie. Utøvelsen av anestesisykepleie krever et handlingsrepertoar hvor praktiske ferdigheter, problemanalyse- og håndtering og samhandlingsferdigheter inngår som viktige elementer. Dette læres best gjennom erfaring i praksis. Studenten skal etter endt utdanning kunne: a) Utøve anestesisykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser av å være akutt og/ eller kritisk syk og gjennomgå undersøkelser og behandling. b) Mestre gjennomføringen av generell anestesi selvstendig på ellers funksjonsfriske pasienter, og i samarbeid med anestesilege gi anestesi til pasienter med mer komplekse sykdomstilstander. c) Mestre overvåking og administrering/vedlikehold av sedasjon og regional anestesi. 7

8 d) Identifisere, gjennomføre og evaluere pasienters behov for individuell og helhetlig sykepleie pre-, per- og postoperativt samt forebygge komplikasjoner og ivareta pasientens sikkerhet. e) Bedømme situasjoner selvstendig, prioritere og handle raskt og forsvarlig slik at akutt og/ eller kritisk sykes livsviktige funksjoner opprettholdes/gjenopprettes. f) Mestre bruk og kontroll av medisinsk teknisk utstyr og ha et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger. g) Reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig. h) Støtte og yte omsorg til pårørende og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse. i) Mestre samhandling med akutt og/ eller kritisk syke pasienter og deres pårørende, og hjelpe dem til å bearbeide opplevelser og reaksjoner på sykdom og død. j) Gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og andre medarbeidere. k) Anvende relevante kunnskaper i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer. l) Bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet, og bistå medarbeidere/ kollegaer med deres opplevelser og reaksjoner. m) Dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid. n) Benytte relevant forskning og bidra til fagutvikling i yrkesutøvelsen. o) Ha ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivåer. p) Videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som anestesisykepleier. 3. Målgruppe Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere og som er interessert i en utdanning rettet mot akutt og kritisk syke pasienter. 4. Opptakskrav Autorisasjon som sykepleier med minst 2 års praksis som sykepleieretter autorisasjon. 5. Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning i anestesisykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre. Normert studietid er 1 år og 6 måneder. Studiet gir 90 studiepoeng 6. Kompetanse Videreutdanning i anestesisykepleie kvalifiserer for å utøve sykepleie og bevare pasientens integritet med fokus på et helsefremmende og forebyggende perspektiv. I tillegg utøve sykepleiefaglige oppgaver som innebærer lindring, behandling og rehabilitering i akutte og komplekse situasjoner hvor pasienten er ute av stand til å ivareta sine grunnleggende behov. Faglig forsvarlig anestesisykepleie innebærer å kunne handle raskt og riktig på basis av en faglig vurdering av en pasients situasjon. Anestesisykepleieren har også et ansvar for undervisning, fagutvikling, administrasjon og ledelse. Videreutdanning i anestesisykepleie kvalifiserer videre for å utøve anestesiologisk virksomhet og tilrettelegge for kirurgi. 8

9 7. Informasjonskompetanse Innføring og veiledning i informasjonskompetanse kommer inn som tema i studieprogrammet. Hensikten er å oppfordre studentene til aktivt å søke etter best mulig kunnskap innen faget og på et faglig grunnlag kunne delta aktivt i diskusjoner. Det legges vekt på at studenten søker etter informasjon innen de temaer som presiseres i undervisningen og i gjennomføringen av studieoppgavene. Likeledes at informasjonen og informasjonskildene vurderes og drøftes i oppgaver og i plenum. Det forventes at studentene har tilgang til PC da PC benyttes som e-lærings- og kommunikasjonsverktøy i studentgrupper, og mellom lærer/ veileder og studenter. Videre forventes at studenten er fortrolig med å bruke PC som verktøy. Studentene skal på en selvstendig måte vurdere informasjonen og informasjonskildene og ta stilling til informasjonens kvalitet før den anvendes. Biblioteket ved avdelingen vil være behjelpelig med opplæring i og utviklingen av informasjonskompetanse og bruk av aktuelle databaser. 8. Studiets innhold, oppbygging og organisering 8.1 Innhold Studiet er inndelt i 7 emner som skal ivareta rammeplanens hoved- og delemner. Til emnene er det utarbeidet tilhørende emnebeskrivelser under pkt. 12. Semester 1 Semester 2 Semester 3 Første veiledet praksis 15 studiepoeng Andre veiledet praksis. 15 studiepoeng Tredje veiledet praksis- 15 studiepoeng Patofysiologi og mikrobiologi 10 studiepoeng Anestesisykepleie, fag og yrkesutøvelse 15 studiepoeng Fordypningspraksis 5 studiepoeng Sykepleiefaglig fordypning i anestesisykepleie 15 studiepoeng Med utgangspunkt i forskrift til rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie fra 2005 er studiet basert på følgende hovedemner og delemner: Hovedemne 1: Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner. 15 studiepoeng Delemne 1A Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Delemne 1B Kompetanse- og fagutvikling Delemne 1C Etikk Delemne 1D Rammevilkår, organisering, ledelse og miljø Hovedemne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner. 39 studiepoeng Delemne 2A Fysiologi og patofysiologi Delemne 2B Farmakologi Delemne 2C Mikrobiologi Delemne 2D Medisinsk utstyr Delemne 2E: Intensivmedisin og kirurgi Delemne 2F: Anestesiologi 9

10 Hovedemne 3: Anestesisykepleie som fag og yrkesutøvelse. 36 studiepoeng Delemne 3A Den akutt og/eller kritisk syke pasient og pasienter som skal ha anestesi Delemne 3B Anestesisykepleie, ansvar og kompetanseområde 8.2 Oppbygging og organisering Vårsemester 2009 Høstsemester 2009 Vårsemester 2010 Emne: Emne: Emne: 13 uker teoretisk fundament 7 uker teoretisk fundament 2 uker teoretisk fundament 9 uker veiledede praktiske studier 10 uker veiledede praktiske studier 11 uker veiledede praktiske studier, 4 uker ikke veiledet fordypningspraksis Individuell skriftlig eksamen over 4 timer Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 7 dager Fordypningsoppgave i anestesisykepleie 4 uker Vurdering av praktiske studier Vurdering av praktiske studier Vurdering av praktiske studier Til sammen 25 studiepoeng Til sammen 30 studiepoeng Til sammen 35 studiepoeng Forberedende teoretisk fundament for praktiske studier vil i hovedsak foregå ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for helse og idrettsfag, Elverum. En del av forelesningene vil bli sendt eller mottatt via videokonferanse, avhengig av teoriundervisningens planlegging. Det elektroniske klasserom Fronter benyttes som kommunikasjonsverktøy i studentgrupper, og mellom lærer/ veileder og studenter. Fronter benyttes også som metode innen e-læring. Enkelte teori dager kan foregå ved et annet studiested utenfor avdeling for helse- og idrettsfag. Studentene må regne med å reise mellom studiestedene i innhenting av et teoretisk fundament og i praktiske studier. I løpet av utdanningen gjennomgår studentene 3 hovedperioder med praktiske studier. Den praktiske delen av studiet er obligatorisk (se kap. 10.2). 9. Internasjonalisering Høgskolen i Hedmark har i sine strategiske planer en økt satsing på internasjonalisering. Videreutdanningen i anestesisykepleie legger forholdene til rette slik at fordypningspraksisen av fire ukers varighet mot slutten av utdanningen kan benyttes til et praksisopphold i utlandet. Nærmere informasjon om dette vil studentene få fra avdelingens internasjonale koordinator. 10. Undervisnings- og læringsformer Utdanningen skal føre fram til handlingskompetanse innen faget, slik at anestesisykepleieren kan utføre sitt arbeid i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse, faglig forsvarlighet relatert til funksjonsbeskrivelsen for anestesisykepleiere og sykepleierens yrkesetiske retningslinjer. I videreutdanningen legges det vekt på integrasjon mellom teoretisk og praktisk kunnskap. Høgskolen vil gjennom forberedende teoretisk fundament og praktiske studier vektlegge studentens ansvar for egen læring, samt samarbeidslæring. Det vil benyttes pedagogiske metoder 10

11 som stimulerer studenten til egenaktivitet, selvstendighet og kritisk tenkning. Kompetansen studenten skal utvikle, kan ikke læres isolert fra praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig anestesisykepleie læres gjennom å forene høy teoretisk standard i en praksisnær kontekst og i direkte samhandling med pasienter. Bare slik kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsmålene kan nås. For å utvikle yrkeskompetanse, må det benyttes veiledningsmetoder i forberedende teoretisk fundament og praktiske studier som stimulerer studenten til refleksjon Teoretiske studier Hensikten med teoretiske studier er at studenten skal tilegne seg forberedende teoretisk fundament som gir relevante forutsetninger for praktiske studier i form av og innhold i lærebøker, fag- og forskningsartikler. Sammen med praktiske studier og de ervervede konkrete erfaringer etableres og utvikles nødvendig handlingskompetanse og handlingsberedskap innen faget (jmfr vedlegg 2, Praktiske studier). Det er beregnet gjennomsnittlig 1 studiedag per uke. Studiedagene disponeres i tråd med studentens egen planlegging med lesing av teori, arbeid med oppgaver og fastsatte temadager på angitt sted. Det er lagt opp til følgende arbeids- og undervisningsformer: Teoriundervisning Teoriundervisningen som skal bidra med et forberedende teoretisk fundament vil i tillegg til tradisjonelle forelesninger vektlegge bruk av case og gruppeoppgaver med forankring i anestesisykepleierens hverdag. På denne måte vil teoriundervisningen konkretiseres i nært samsvar med relevante situasjoner studenten møter i praktiske studier. Studentene er aktivt deltakende i teoriundervisningen gjennom egne fremlegg. Spesielle temaer innenfor hovedemne 1, 2, og 3 med tilhørende delemner vil bli valgt ut som utgangspunkt for ressursforelesninger. Det vil ikke bli undervist i alle delemner. Disse vil være områder for selvstudie. Der hvor tema er aktuelle for andre videreutdanninger kan forelesningene være felles med disse. Selvstudier En del av studiet vil foregå i form av selvstudier hvor studentene arbeider selvstendig enkeltvis eller i grupper. Det legges vekt på aktiv deltagelse fra studentens side for å innhente ny litteratur/ forskningsresultater som omhandler temaer innenfor alle hovedemnene og tilhørende delemner. Studentene anbefales aktivt å benytte bibliotekene ved Høgskolen i Hedmark 10.2 Praktiske studier Høgskolen har ansvar for å organisere og gjennomføre praktiske studier. Praktiske studier er lagt til Sykehuset Innlandet HF og styres av utdanningens mål. Hensikten er at studentene utvikler nødvendig handlingskompetanse og handlingsberedskap. Praktiske studier skal utgjøre minimum 50 % og maksimum 60 % av studietiden. 90 % av praksisstudiene vil være i direkte pasientsituasjoner. Den resterende del vil være øvelser i tiltenkte realistiske pasientsituasjoner, f.eks skadestedsorganisering/ katastrofeøvelse, øvelsesrom og ekskursjoner. 11

12 Praktiske studier skal knyttes til avdelinger der det er anestesiologisk virksomhet og må omfatte elektiv-, dag- og akuttkirurgi samt øyeblikkelig hjelp behandling i og utenfor sykehus. Praktiske studier skal også omfatte de behandlingsområdene som er nevnt nedenfor og det skal gjennomføres et tilstrekkelig antall anestesier til barn innefor hvert av områdene. Praksistiden innen hvert av disse områder skal utgjøre minimum 10 % av den totale tid i praksis og den resterende delen kan benyttes i andre behandlingsområder og pasientgrupper tilpasset lokale forutsetninger. Kar - / thoraxkirurgi Gastrologisk kirurgi Urologisk kirurgi Ortopedisk kirurgi Øre-, nese-, halskirurgi Obstetretisk, gynekologisk kirurgi Postoperativ overvåkning Høgskolen har ansvar for at studenten tilegner seg både bredde og dybde i sine praksiserfaringer fra sentrale fagområder og vektlegger betydningen av en kunnskapsbasert praksis Prosjekt/ studieoppgaver I løpet av studietiden skal studentene gjennomføre obligatoriske skriftlige prosjekt/ studieoppgaver relatert til studiets emner. Form og innhold vil bli presisert i retningslinjene for den enkelte studieoppgave. Der hvor det ikke foreligger spesielle kriterier for oppgaven skal generelle retningslinjer for studentoppgaver ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for helse- og idrettsfag følges ved utarbeidelse av besvarelsene. Det vil bli gitt en skriftlig eller muntlig tilbakemelding på studieoppgavene av faglærer og med studenter. Oppgavene vurderes til godkjent/ ikke godkjent. Studentene skal i tillegg delta i et undervisningsopplegg for studenter i bachelorutdanningen i sykepleie eller praksisfeltet i løpet av utdanningen Studentsamarbeid Det anbefales at studenter danner samarbeidsgrupper/ kollokviegrupper med 3 5 medlemmer innledningsvis i studiet. Gruppene vil være forum for samarbeidslæring. I perioder med veiledet praksis, forventes at studentene danner refleksjonsgrupper knyttet opp mot det enkelte sykehus. 12

13 11. Vurderingsformer Det skal benyttes både prosessorienterte vurderingsordninger og mer kunnskapsprøvende eksamensordninger. Emne Vurderingsform Karaktersystem Første veiledet praksis Gjennomført veiledet praksis Bestått/Ikke bestått Andre veiledet praksis Gjennomført veiledet praksis Bestått/Ikke bestått Tredje veiledet praksis Gjennomført veiledet praksis Bestått/Ikke bestått Fordypningspraksis Plan og rapport for gjennomført Bestått/Ikke Bestått praksis Patofysiologi og mikrobiologi Skriftlig eksamen over 4 timer, individuell Bokstavkarakter A-E F= ikke bestått. Anestesisykepleie fag og Skriftlig hjemmeeksamen over Bokstavkarakter A-E yrkesutøvelse Sykepleiefaglig fordypnings oppgave i anestesisykepleie 7 dager, individuell Skriftlig hjemmeeksamen over 4 uker, individuell eller gruppe F= ikke bestått. Bokstavkarakter A-E F= ikke bestått Vurdering av praktiske studier Høgskolen i Hedmark har det overordnede ansvaret for vurdering av praktiske studier. Hver praksisperiode skal vurderes til bestått/ ikke bestått. Det er utarbeidet et dokument for praksis (vedlegg 2) som inneholder målområder for praksisperiodene og vurderingsskjema som skal benyttes i mål, midt- og sluttvurdering for hver praksisperiode. Studenten har krav på vurdering underveis i praktiske studier, og skal halvveis eller senest 3 uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding dersom det oppstår tvil om godkjenning. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisperiodene. Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om melding ikke er gitt. For utfyllende bestemmelser vises det til rammeplan, studieveileder ved institutt for sykepleie og dokument for praksis. 12. Emnebeskrivelser 12.1 Første veiledet praksis Kode: 4AP620V Studiepoeng: 15 Semester: Første Språk: Norsk Mål Studenten skal kunne vise til forståelse for anestesisykepleierens funksjon og ansvarsområde og praksisavdelingens organisering av sykepleietjenesten. Studenten skal kunne delta i utøvende anestesisykepleie i samsvar med idegrunnlag og funksjonsbeskrivelse for anestesisykepleiere og 13

14 i samsvar med yrkesetiske retningslinjer ut fra forventet nivå i utdanningen (jmf Praktiske Studier ) Innhold Anestesisykepleie relatert til rammeplanens hoved- og tilhørende delemner. Organisering og arbeidsformer Første veiledet praksis strekker seg over 9 uker og studenten deltar i konkrete oppgaver relatert til anestesisykepleiers pasientgruppe, den akutt kritisk syke pasient. Refleksjon over fenomener i praksis og veiledning skal skje kontinuerlig. Forkunnskaper Ingen Obligatoriske krav Følgende må være gjennomført før praksisperioden blir endelig vurdert 1. Mål og studieplan for praksisperioden 2. Refleksjonsnotat Vurdering Praksis vurderes av faglærer fra høgskolen og kontaktsykepleier/ hovedveileder i praksisfeltet sammen med student, til Bestått/ Ikke bestått. Faglig ansvar Avdeling for helse- og idrettsfag. Litteratur Se egen litteraturliste/ vedlegg Andre veiledet praksis Kode: 4AP621V Studiepoeng: 15 Semester: Andre Språk: Norsk Mål Studenten skal kunne vise til en videreutvikling av sine ervervede kunnskaper, ferdigheter og holdninger fra første veiledet praksis. Studenten skal kunne identifisere pasientens aktuelle behov for anestesisykepleie og vise til progresjon i en mer omfattende og helhetlig kontekst. Innhold Anestesisykepleie relatert til rammeplanens hoved- og tilhørende delemner. 14

15 Organisering og arbeidsformer Andre veiledet praksis strekker seg over 10 uker og studenten deltar i konkrete oppgaver relatert til anestesisykepleiers pasientgruppe, den akutt kritisk syke pasient. Refleksjon over fenomener i praksis og veiledning skal skje kontinuerlig. Forkunnskaper Første veiledet praksis, patofysiologi og mikrobiologi Obligatoriske krav Følgende må være gjennomført før praksisperioden blir endelig vurdert. 1. Mål og studieplan for praksisperioden. 2. To refleksjonsnotat. Vurdering Praksis vurderes av veileder fra høgskolen og kontaktsykepleier/ hovedveileder i praksisfeltet sammen med student, til Bestått/ Ikke bestått. Faglig ansvar Avdeling for helse- og idrettsfag Litteratur Se egen litteraturliste/ vedlegg Tredje veiledet praksis Kode: 4AP622V Studiepoeng: 15 Semester: Tredje Språk: Norsk Mål Studenten skal kunne vise till relevante kunnskaper, ferdigheter og utviklede holdninger ervervet fra teoretiske forutsetninger og de to foregående veiledede praksisperioder. Studenten skal kunne utøve en faglig forsvarlig, selvstendig og helhetlig vurdering av den enkeltes pasients behov for anestesisykepleie og aktuell anestesiform. Studenten skal etter endt praksisperiode ha nådd målene for videreutdanningen i anestesisykepleie og egen målsetning. Studenten skal kunne fungere selvstendig med den nødvendige handlingskompetanse og handlingsberedskap som studiet har lagt til grunn og ha utviklet identitet som anestesisykepleier Innhold Anestesisykepleie relatert til rammeplanens hoved- og tilhørende delemner. 15

16 Organisering og arbeidsformer Tredje veiledet praksis strekker seg over 11 uker. Studenten deltar i konkrete oppgaver relatert til anestesisykepleiers pasientgruppe, den akutt kritisk syke pasient. Refleksjon over fenomener i praksis og veiledning skal skje kontinuerlig. Forkunnskaper Første veiledet praksis, andre veiledet praksis, patofysiologi og mikrobiologi og anestesisykepleie fag og yrkesutøvelse Obligatoriske krav Følgende må være gjennomført før praksisperioden blir endelig vurdert 1. Mål og studieplan for praksisperioden 2. To refleksjonsnotat Vurdering Praksis vurderes av veileder fra høgskolen og kontaktsykepleier/ hovedveileder i praksisfeltet sammen med student, til Bestått/ Ikke bestått. Faglig ansvar Avdeling for helse- og idrettsfag Litteratur Se egen litteraturliste/ vedlegg Fordypningspraksis Kode: 4AP623V Studiepoeng: 5 Semester: Tredje Språk: Norsk Mål Studenten skal kunne tilegne seg kunnskaper om og forståelse for fagområder og virksomheter som direkte og indirekte har betydning for anestesisykepleiers funksjons- og ansvarsområde. Innhold Anestesisykepleie relatert til rammeplanens hoved- og tilhørende delemener. Studenten kan velge praksissteder hvor tidligere praksisperioder i utdanningen ikke har gitt tilstrekkelig pasientgrunnlag. Til fordypningspraksis kan f.eks prehospital/ ambulansetjeneste, nyfødtmedisin/ neonatal, kirurgisk/ medisinsk intensivavdeling, akuttmottak, anestesi- operasjonsavdeling, sterilsentral, kirurgisk poliklinikk, dialyse og internasjonalt arbeid være aktuelt. 16

17 Organisering og arbeidsformer Studenten står selv ansvarlig for å organisere sin fordypningspraksis, også evt. økonomiske utlegg hvis studenten ønsker å hospitere utenom sykehusene i Hedmark Forkunnskaper Første veiledet praksis, andre veiledet praksis og tredje veiledet praksis. Patofysiologi og mikrobiologi, og anestesisykepleie fag og yrkesutøvelse. Obligatoriske krav Skriftlig plan med en orientering om hensikt og mål for fordypningspraksis. Vurdering Skriftlig plan og dokumentert fordypningspraksis godkjennes av faglærer. Bestått/ ikke bestått Faglig ansvar Avdeling for helse- og idrettsfag 12.5 Patofysiologi og mikrobiologi Kode: 4A620V Studiepoeng: 10 Semester: Første Språk: Norsk Mål Studenten skal kunne vise til hvordan patofysiologiske prosesser starter og utvikles. Kunnskapen skal danne grunnlaget for å observere, vurdere og forstå symptomer og funn hos aktuelle pasientgrupper. I mikrobiologi skal studenten kunne vise til forståelse for mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte, resistensutvikling og antibiotikabehandling og anvende disse kunnskapene i det infeksjonsforebyggende arbeid. Innhold Delemner relatert til hovedemne 2 i rammeplan. Rammeplan hovedemne: 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner Rammeplan delemne 2A Fysiologi og patofysiologi Sentrale tema: Væske-, elektrolytt-, osmolalitet og syre/ baseregulering og forstyrrelser - hjerte-, nyre- og karsystemet; regulering av væskebalansen på kapillærnivå og blodtrykksregulering - væske-, ernærings- og elektrolyttbalansen - væske-, elektrolytt- og osmolalitetsforstyrrelser og behandling av disse - ernæringsbehov ved sykdom - sult- og traumemetabolisme 17

18 - hypo- og hypertermi - regulering av syre/ base balansen - syre- baseforstyrrelser; metabolsk og respiratorisk acidose/ alkalose Ventilasjons- og sirkulasjonsregulering og forstyrrelser - lungenes utvikling og modning - regulering av respirasjonen - blodets transport av O2 og CO2 - lungemekanikk, normale ventilasjons- og sirkulasjonsforhold i lungene, gassutveksling i lungene - ventilasjons- og sirkulasjonsforstyrrelser i lungene (V/Q mismatch shunt, dødrom) - respiratorisk acidose/ alkalose og hypoxi - sirkulasjon/sirkulasjonssvikt; hypovolemisk-, septisk-, kardiogent- og anafylaktisk sjokk Immunologi - immunsystemet; spesifikke og uspesifikke forsvarsmekanismer - immunologiske reaksjoner og forebyggende behandling - allergiske reaksjoner og anafylaktisk sjokk Rammeplan delemne 2C Mikrobiologi Mikroorganismer - smittestoffenes oppbygning, funksjon, patogenitet og virulens - de viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer - multiresistente bakterier - diagnostisk mikrobiologi, prøvetaking og forsendelse - organismens forsvar mot infeksjoner - sykehusinfeksjoner; utbredelse og samfunnsøkonomiske konsekvensersykehusets retningslinjer for å forbygge infeksjoner og infeksjonskontroll - hygiene og infeksjonsforebyggende tiltak Resistensutvikling og antibiotikabehandling Organisering og arbeidsformer Forelesning Gruppearbeid/studieoppgaver Oppgaveløsning Forkunnskaper Ingen Obligatoriske krav Gjennomført Multiple choice test i medikamentregning med 100 % riktig besvarelse. Vurdering Skriftlig individuell eksamen over 4 timer. Karaktersystem: Bokstavkarakterer A E, F = Ikke Bestått. Faglig ansvar Avdeling for helse- og idrettsfag 18

19 Litteratur Patofysiologi Flaatten, H. (2005). Innføring i klinisk ernæring (5. utg.). Oslo: Fresenius Kabi. Kap. 1 Normale ernæringsbehov Kap. 2 Underernæring Kap. 3 Ernæringsbehov ved sykdom og skade Ingvaldsen, B. (2008). Forstyrrelser i væske-, og elektrolytt- og syre-basebalansen. Ikke utgitt på forlag. Bestilles fra Ullevål universitetssykehus. Opdahl, H. (2001). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Oslo: AGA. Del 1-6 Ræder,M.G. (2007). Grunnbok i kirurgisk patofysiologi og intensivmedisin. Institutt for eksperimentell medisinsk forskning & Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus: Universitetet i Oslo. Kap 2: Immunforsvar. Kirurgisk sepsis: s 65-71(6 s) Kap 13: Overvåkning av kroppstemperaturen (10 s) Kap. 14: Overvåkning av metabolismen (35s) Kap. 15: Blod, koagulasjon og hemostase (14 s) Kap. 16: Overvåkning av elektrolytter og osmolaritet (22s) Kap. 20: Den kritisk syke pasient, SIRS og multiorgansvikt(19s) Sand, O., Haug, E., Sjaastad, Ø. V., & Toverud, K. C. (2001). Menneskets fysiologi. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 3: Nervesystemet(49 s) Kap. 7: Sirkulasjonssystemet(61s) Kap.10: Respirasjonssystemet(37s) Kap.13: Nyrene og urinveiene (45s) Schøyen, R. (2004). Mikroorganismer og sykdom. (8. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 8: Infeksjonsforsvaret og immunapparatet Stokland, O. (2005) Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen akademisk forl. Kap 1: Hjerte kar fysiologi Kap. 5: Sjokk Staehelin- Jensen, T., Dahl, J. B., & Arendt-Nielsen, L. (Red.). (2003). Smerter: En lærebog. København: FADL. Kap. 5: Smerte og kirurgisk stress respons Mikrobiologi Schøyen, R. (2004) Mikroorganismer og sykdom: Lærebok i mikrobiologi og infeksjonssykdommer for helsepersonell. (8.utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 3: Hva er mikroorganismer Kap. 4: Mikrogenetikk en kort innføring Kap. 5: Patogenitet, virulens og patogenese Kap. 6: Kroppens normalflora Kap. 7: Smitte og smittespredning Kap. 10: Antimikrobiell kjemoterapi til side 184 Kap. 11: Bakterier og bakterieinfeksjoner Kap. 12: Virus og virussykdommer Kap. 13: Sopper og soppinfeksjoner Kap. 14: Parasitter og parasittsykdommer Kap. 15: Prioner og prionsykdommer Kap. 18: Sykehusinfeksjoner Skaug, M. A. (2008?). Kompendium i Mikrobiologi. 19

20 12.6 Anestesisykepleie fag og yrkesutøvelse Kode: 4A621V Studiepoeng: 15 Semester: 2 Språk: Norsk Mål Studenten skal kunne vise til relevante kunnskaper og ferdigheter og utviklede holdninger som i et helhetsperspektiv integreres i anestesisykepleierens direkte og indirekte funksjonsog ansvarsområder, forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende funksjon og ansvar, samt undervisende, forskning og fagutvikling og rådgivende/ administrative funksjon og ansvar. Emnet skal danne grunnlaget for at studenten er i stand til å utøve anestesisykepleie og anestesiologisk virksomhet på en faglig, etisk og juridisk forsvarlig og målrettet måte i samsvar med nyere forskning og fagutvikling. Studenten skal kunne vise faglig innsikt og evne til refleksjon i konkrete lærings- og pasientsituasjoner ved å integrere teoretisk fundament i utøvelsen av anestesisykepleie. Studenten skal kunne vise en selvstendig evne til skriftlig fremstilling av problemstillinger drøftet på bakgrunn av anerkjent litteratur og forskningsbasert kunnskap. Innhold Anestesisykepleie relatert til rammeplanens hoved- og tilhørende delemner. Rammeplan hovedemne 1: Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Rammeplan delemne 1A Opplevelser og reaksjoner på akutt og/ eller kritisk sykdom Fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle aspekter ved å være akutt og/ eller kritisk syk. - forberedthet: akutte/ kritiske-, elektive-, polikliniske- pasienter - forutsetninger: alder, sykdom, kulturbakgrunn, spesielt utsatte grupper - omsorg i et teknologisk miljø Pasient og pårørendes opplevelser og reaksjoner på akutt og/ eller kritisk sykdom og død Mestring og mestringsstrategier ved akutt og/ eller kritisk sykdom og død - stress, krise og kriseintervensjon - mestringsstrategier - hjelperens rolle og dilemma - emosjonelle belastninger i arbeidet med akutt og/ eller kritisk syke pasienter - aspekter ved døden - når et barn dør - sorg, sorgreaksjoner og sorgbearbeidelse Kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende i alvorlige/ kritiske situasjoner - pasientinformasjon/ undervisning - kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende - kommunikasjon i teamarbeid - kommunikasjonsferdigheter - kommunikasjon og utfordringer relatert til pasienter med språkbarrierer Rammeplan delemne 1BKompetanse og fagutvikling Ulike vitenskapssyn og metoder for forskning og fagutvikling. - ulike vitenskapssyn 20

21 - fagutvikling og forskning som en del av spesialsykepleiefunksjonen - forskningsetikk - forskningsmetode og statistikk - presentasjon av forskningsresultater Sykepleieteori og erfaringskunnskap knyttet til akutt og/ eller kritisk syke pasienter - framvekst av spesialsykepleie som fag i et helse- og samfunnsmessig perspektiv - sykepleie som vitenskap sykepleieteori - sykepleiefaglig identitet og funksjon - sykepleiens kunnskapsområder - individuell faglig utvikling og fagformidling - læringsmiljø - perspektiver på refleksjon og læring - studieteknikk - problembasert læring - refleksjon gjennom skriving - bruk av studiemål - veiledning - evaluering Anvendelse av forskningsresultater i klinisk praksis. - tolke og anvende forskningsresultater -/ artikler - fagutvikling i sykepleie - fagutvikling ved sykehusene - kunnskapssøking i databaser - evidensbasert sykepleiepraksis Rammeplan delemne 1C Etikk Etikk og den medisinsk - teknologiske utvikling Etiske dilemma relatert til pasientmålgruppe - prioriteringer i helsevesenet - å ivareta pasientens verdighet og personlige integritet i en sårbar situasjon Etisk refleksjon og beslutningsprosesser - profesjonsetikk og privat etikk - pliktetikk, konsekvensetikk, nærhetsetikk - etikk og jus - yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Rammeplan delemne 1D Rammefaktorer, miljø, organisering og ledelse Politiske prioriteringer og økonomiske og juridiske rammer for spesialisthelsetjenesten Ledelse, organisering og utforming av spesialavdelinger Arbeidsmiljø Pasientrettigheter og pasientsikkerhet - innsyn i journal, informasjonsrett, klagerett, personvern, billighetserstatning, rett til konfidensialitet - pasientombud Kvalitetssikring og internkontroll - prosedyrer, nasjonale og lokale Dokumentasjon og informasjonsteknologi - pasientjournal, elektronisk- og papirformat - sykepleiedokumentasjon ved sykehusene 21

22 Teamarbeid, konfliktforebygging og - løsning - å arbeide i team/ tverrfaglig teamarbeid - metoder og teknikker i konflikthåndtering - utbrenthet Rammeplan hovedemne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner Rammeplan delemne 2A Fysiologi og patofysiologi Nevrofysiologi - nervecellens funksjon - sentralnervesystemet - det perifere nervesystem - det autonome nervesystem Fysiologi ved stress og smerte - stress, stressresponser og reaksjoner - smerte, smerteresponser og smertereaksjoner Væske-, elektrolytt-, osmolalitet og syre/ baseregulering og forstyrrelser - hjerte-, nyre- og karsystemet; regulering av væskebalansen på kapillærnivå og blodtrykksregulering - væske-, ernærings- og elektrolyttbalansen hos nyfødte og voksne - væske-, elektrolytt- og osmolalitetsforstyrrelser og behandling av disse - ernæringsbehov ved sykdom - sult- og traumemetabolisme - hypo- og hypertermi - regulering av syre/ base balansen - syre- baseforstyrrelser; metabolsk og respiratorisk acidose/ alkalose Blod og blodets bestanddeler - blodtypesystemer - blodprodukter og klinisk blodtransfusjon hos barn og voksne - normale blodvolumer og blodprøveverdier hos nyfødte, barn og voksne - hematologi; koagulasjon og fibrinolyse, ulike koagulasjonsdefekter og dissiminert intravaskulær koagulasjon (DIC) - blod og blodprodukter, typing og forlikelighetsprøver - komplikasjoner ved transfusjoner - kontroll og oppbevaring av blod og blodprodukter Ventilasjons- og sirkulasjonsregulering og forstyrrelser - lungenes utvikling og modning - regulering av respirasjonen - blodets transport av O2 og CO2 - lungemekanikk, normale ventilasjons- og sirkulasjonsforhold i lungene, gassutveksling i lungene - ventilasjons- og sirkulasjonsforstyrrelser i lungene (V/Q mismatch shunt, dødrom) - respiratorisk acidose/ alkalose og hypoxi - sirkulasjon/ sirkulasjonssvikt; hypovolemisk-, septisk-, kardiogent- og anafylaktisk sjokk Immunologi - immunsystemet; spesifikke og uspesifikke forsvarsmekanismer - immunsystemet hos nyfødte og barn - immunologiske reaksjoner og forebyggende behandling - pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar; ved ulike sykdommer og hos det premature barnet - allergiske reaksjoner og anafylaktisk sjokk 22

23 Rammeplan delemne 2 B Farmakologi Farmakokinetikk og -dynamikk - bruk av felleskatalogen og legemiddelhåndboken - absorpsjon, omsetting og eliminasjon av medikamenter - barn og legemidler - misbrukere og legemidler Medikamentadministrering inkl. medikamentregning Interaksjon og bivirkninger Infusjons- og transfusjonslære - de viktigste infusjonsvæsker og tilsetninger, blandbarhet og interaksjon - klinisk- kjemiske analyser, praktiske retningslinjer Rammeplan delemne 2 C Mikrobiologi Mikroorganismer - smittestoffenes oppbygning, funksjon, patogenitet og virulens - de viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer - multiresistente bakterier - diagnostisk mikrobiologi, prøvetaking og forsendelse - organismens forsvar mot infeksjoner - sykehusinfeksjoner; utbredelse og samfunnsøkonomiske konsekvenser, status ved Sykehuset Innlandet - sykehusets retningslinjer for å forbygge infeksjoner og infeksjonskontroll - hygiene og infeksjonsforebyggende tiltak Resistensutvikling og antibiotikabehandling Rammeplan delemne 2D Medisinsk utstyr Medisinske gasser og gassteknisk utstyr Elektrisitetslære og elektromedisinsk utstyr Melderutiner og ansvarsforhold Aktuelt medisinsk utstyr, funksjon, vedlikehold og kontroll - ulike anestesiapparat med tilhørende pasientsystem Rammeplan delemne 2 E Intensivmedisin og kirurgi Kirurgiske inngrep og undersøkelser innen ulike spesialiteter Infusjon- og transfusjonslære Traumatologi Sirkulasjonsstans/avansert hjerte-lungeredning Ulike typer sjokk ARDS (Adult Respiratory Distress Syndrom) Multiorgansvikt Aktuelle cardiologiske emner Rammeplan delemne 2F Anestesiologi Preanestetisk vurdering Ulike anestesiteknikker og former Anestetika Anestesiologi relatert til spesielle pasientgrupper og ved ulike typer inngrep Den ikke fastende pasient Teknikk for og utstyr til å opprettholde frie luftveier 23

24 Komplikasjoner ved anestesi Anestesi til ulike aldersgrupper Prehospital vurdering og behandling Smertebehandling Rammeplan hovedemne 3: Anestesisykepleie som fag og yrkesutøvelse Rammeplan delemne 3A Den akutt og/eller kritisk syke pasient og pasienter som skal ha anestesi Ulike pasientgrupper i alle aldre. Pasienters opplevelser, reaksjoner og behov i forhold til å få anestesi Omsorg for den våkne operasjonspasient - tilrettelegging av miljø - ikke invasiv smertebehandling Pasienter med spesielle angsttilstander (pasienter som for eksempel har opplevd tortur) Informasjon, undervisning og veiledning til pasienter, pårørende og annet helsepersonell Rammeplan delemne 3B Anestesisykepleie, ansvar og kompetanseområde Anestesisykepleie i et historisk perspektiv Funksjon og kompetanseområder Forberedelse av ulike pasientgrupper til anestesi - previsitt - klargjøring av utstyr og medikamenter Mottagelse av pasient i operasjonsavdelingen Innledning, vedlikehold og avslutning av generell anestesi Hygiene og infeksjonsforebyggende tiltak - desinfeksjon og sterilisering - aseptikk og antiseptikk - rengjøring av anestesiutstyr - regime ved pussvask - forholdsregler ved spesiell smittefare - helserisiko i narkosegassmiljø Forebygging av postoperative smerter Metoder og hjelp til mestring av stress, krise og ubehag Smertebehandling og smertelindring - ulike smerter og deres årsaker - ulike behandlingsformer - ikke medikamentell smertebehandling; for eksempel avslapping, visualisering og hudstimulering Postoperativ overvåkning og sykepleie Forebygging av pre-, per- og postanestetiske komplikasjoner Forberedelse og oppfølging av dagkirurgiske pasienter Bruk av medisinsk utstyr knyttet til anestesi, kontroll og rengjøring Anestesisykepleierens oppgave prehospitalt - skadestedsarbeid, akutt medisinsk kommunikasjonssystem og transportmedisin, diagnostisering, prioritering, behandling og transport av ustabile pasienter Anestesisykepleierens oppgave ved katastrofeberedskap og akuttfunksjon i sykehus Forskning, fagutvikling og vedlikehold av anestesisykepleierens kompetanse 24

25 Organisering og arbeidsformer Forelesning Gruppearbeid Obligatoriske oppgaver/ prosjektarbeid Klinisk praksis Refleksjon/ veiledning Forkunnskaper Første veiledet praksis, Andre veiledet praksis, Patofysiologi og mikrobiologi. Obligatoriske krav Gjennomført Multiple choise test i anestesiologi med min. 70% riktige svar. Vurdering Skriftlig individuell hjemmeeksamen over 7 dager Karaktersystem: Bokstav karakter. A-E. F = ikke bestått. Faglig ansvar Avdeling for helse- og idrettsfag Litteratur Se egen litteraturliste/ vedlegg Sykepleiefaglig fordypningsoppgave i anestesisykepleie Kode: 4A622V Studiepoeng: 15 Semester: 3 Språk: Norsk Mål Studenten skal fordype seg i et tema og vise inngående kunnskap innen et begrenset område som er relevant for anestesisykepleie. Studenten skal vise evne til å gjennomføre et selvstendig arbeid og anvende forskningsresultater som grunnlag for eget skriftlig arbeid. Gjennom oppgaven skal studenten videre kunne vise selvstendighet i å knytte sammen sykepleieteori, verdigrunnlag og erfaringskunnskap i utøvelsen avanestesisykepleie til akutt kritisk syke pasienter. Studentens oppgave skal bidra til å styrke anestesisykepleiefaget og danne basis for videre utvikling innen anestesisykepleie. Innhold Fordypningsområdet velges fra samme innhold som under punkt 12.6 Anestesisykepleie- fag og yrkesutøvelse. 25

26 Organisering og arbeidsformer Forelesning Gruppearbeid/ studieoppgaver Praktiske studier Refleksjon/ veiledning Forkunnskaper Første veiledet praksis, Andre veiledet praksis, Tredje veiledet praksis, Patofysiologi og mikrobiologi, Anestesisykepleie, fag og yrkesutøvelse. Obligatoriske krav 1. Godkjent prosjektplan for fordypningsoppgaven 2. Deltakelse på prosjekt seminar Vurdering Hjemmeeksamen over 4 uker, individuell eller gruppe. Karaktersystem: Bokstavkarakter A-E, F = ikke bestått. Det er utarbeidet egne retningslinjer for fordypningsoppgaven. Faglig ansvar Avdeling for helse- og idrettsfag Litteratur Se egen litteraturliste/ vedlegg 1. 26

27 vedlegg 1 Litteratur Litteraturliste Litteratur til videreutdanning i anestesisykepleie 90 studiepoeng, utgjør 6000 sider. Hovedemne 1: Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskaplige emner, (15 sp) Delemne 1A: sykdom Opplevelser og reaksjon på akutt og/eller kritisk Adamson, H. et al. (2004). Memories of intensiv care and experiences of survivirs of critical illness: an interview study. Intensiv and Critical Care Nursing, 20, Dyregrov, A. (2002). Katastrofepsykologi. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kap. 1: Katastrofereaksjoner hos overlevende og etterlatte. Kap. 3: Umiddelbar psykososial støttearbeid. Kap. 5: Barns katastrofereaksjoner. Kap. 6: Hjelp til barn i katastrofer Kap. 8: Hjelp til hjelperne Gulbrandsen, T. & Stubberud, D.G (2005) Pasientens psykososiale behov. I: Gulbrandsen,T. & Stubberud, D.G (red) Intensivsykepleie. Oslo: Akribe. Kap.3 Hanssen. I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Universitetsforlaget Kap. 1: Kultur, innvandring, miljøendring og helse Kap. 2: Sammenheng mellom verdensforståelse, medisinske forklaringsmodeller og behandlingspraksis. Kap. 3: Kommunikasjon, samhandling og bruk av tolk Kap. 4: Helsearbeid på tvers av forståelsesrammer og forventninger Kap. 5: Interkulturell etikk innen helsetjenesten Kap. 6: Traumatiserte pasienter Moesmand, A.M., Kjøllesdal, A. (2003). Å være akutt kritisk syk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1: Introduksjon om sykepleie til akutt kritisk syke Kap. 2: Å være akutt kritisk syk Kap. 3: Mestring og følelser Kap. 4: Teknologi Stang, I. (1998) Makt og bemyndigelse. Oslo: Universitetsforlaget Kap. 8: Fagutøveren som bemyndiger Kap. 9: Bemyndigelse i samhandlingen mellom fagutøveren og den hjelpetrengende Kap. 10: Bemyndigelse relatert til praktisk virkelighet Anbefalt litteratur Håkonsen, K.M. (1999). Mestring og relasjon. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 4: Den terapeutiske relasjonen Kap. 5: Å arbeide i en terapeutisk relasjon 27

28 vedlegg 1 Litteratur Delemne 1B: Kompetanse- og fagutvikling Jacobsen, D., I. (2003) Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i samfunnsvitenskapelig metode for helse- og sosialfagene. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS Johannessen, A. et al (2004) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig Metode. Oslo: Abstrakt forlag Kap. 5: Forskerens etiske og juridiske ansvar Kirkevold, Marit (1996) Vitenskap for praksis. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 2: Personlig kompetanse en forutsetning for kunnskapsanvendelse Kap. 3: Karakteristika ved sykepleiepraksis Kap. 4: Sykepleievitenskapens bidrag til praksis Markussen, K. (2004). Lesing og vurdering av forskningsartikler. I: Tidsskriftet sykepleien (6). s Nortvedt, M.,Jamtvedt,G., Graverholt, B., Reinar, L.M. (2008) Å arbeide og undervise kunnskapsbasert en arbeidsbok for sykepleiere Oslo: Norsk sykepleierforbund Rienecker, L., Jørgensen, P.S. (2006) Den gode oppgaven - håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskoler. Bergen: Fagbokforlaget Tveiten, S (2001) Pedagogikk i sykepleiepraksis Oslo: Fagbokforlaget Kap. 3: Sykepleierens pedagogske funksjon Kap. 4: Pedagogikk og læring Kap. 5: Å legge til rette for oppdagelse Kap. 7: Undervisning Kap. 8: Undervisning og veiledning av pasienter, klienter og pårørende. Følgende er pensum knyttet til oppgaver, refleksjons- og fagnotat og fordypningsoppgave Benner, P. (1995). Fra novise til ekspert. København: Munksgaard. Kap Benner, P., Wrubel, J. (2001) Omsorgens betydning i sykepleje. København: Munksgaard kap 1-6 Hendersson, V.(1977). Basic Principles of Nursing Care. Geneva: International Council of Nurses Henderson, V. (1991). The nature og nursing: a definition and its implications for practice, research and education: a reflection after 25 years. New York: National League for Nursing Press Henderson, V. (1993). Sykepleiens grunnprinsipper. Oslo: NSF Martinsen, K. (2003). Omsorg, sykepleie og medisin. Oslo: Universitetsforlaget. Innledning + kap 1-7 Martinsen, K. (1996). Omsorg i sykepleien en moralsk utfordring. I: Jensen et. al. Moderne omsorgsbilder. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Martinsen, K. (2003) Fra Marx til Løgstrup. Oslo: Universitetsforlaget. Kap Orem, D. (2001). Nursing concepts of practice. Moseby. Kap Travelbee, J. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleien. Oslo: Universitetsforlaget. Anbefalt litteratur Benner, P., Tanner, C., Chesla, C. (2000) Expertkunnande i omvårdnad Omsorg, klinisk bedømning och etikk. Lund: Studentlitteratur Kap. 1: Klinisk bedømning Kap. 2: Föhålande mellan teori og praktikk i förvärvandet av färdigheter. 28

29 vedlegg 1 Litteratur Kap. 6:Expertkunnande Kap. 7: Hinder for utveckling av klinisk kunskap och etisk omdømme innom Intensivvården. Kap. 10: Relationen sjuksköterska-läkare: At föhandla om klinisk kunskap. Dalland, O. (2007) Metode og oppgave skriving for studenter. Oslo: Gyldendal Akademisk Kap. 11: Oppgavens oppbygging Martinsen, K., Boge, J. (2004) Kunnskapshierarkiet i evidensbasert Sykepleie. I: Tidsskriftet Sykepleien nr. 13, s Magnus, P., Bakketeig, L.,S. (2000). Prosjektarbeid i helsefagene. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 1: Hva er et prosjekt Kap. 3: Å systematisere kunnskap: litteraturprosjektene og utredningene. Kap. 4: Å skape ny kunnskap forskningsprosjekter Kap. 5: Å gjennomføre nye tiltak i forebygging og behandling - prosjekter i det daglige arbeid. Kap. 6: Hvordan blir et prosjekt vellykket Reinar, L: (2007). Å lete etter svar. For deg som vil finne forskning. I: Sykepleien Forskning (1). s Delemne 1C: Etikk Slettebø, Å., Nortvedt, P. (red.) (2006). Etikk for helsefagene. Oslo: Gyldendal Akademisk. Anbefalt litteratur Bailey S. (2006) Decision making in acute care: a practical framework supporting the best interests`principle. Nursing Ethics, 13 (3): Brinchmann, B. S. (red.) (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hofmann B. (2001) The technological invention of disease. I: J Med Ethics: Medical Humanities 2001;27: Hofmann, B. (2002) Teknologi og medisin om verdifull kunnskap og viten om verdier. I: Nytt Norsk Tidsskrift 2002; 4: Delemne 1D: Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø Heggedal, K. (2006). Sykepleiedokumentasjon. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 4: Juridiske rammer for sykepleiedokumentasjon Kap. 8: Fra fritekst til standarisering. Kan standarisering bidra til å usynliggjøre pasientens erfaringer? Høiseth, L.Ø*, K-E Giercksky, S.G. Larsen, U. Kongsgaard*(2006) Større kirurgiske inngrep hos Jehovas vitner. Lov nr 61: Lov om spesialisthelsetjenesten m. m. Lov nr 63: Lov om pasientrettigheter Lov nr 64: Lov om helsepersonell m.v. LOV : Lov om vern mot smittsomme sykdommer Molven, O. (2006) Sykepleie og juss. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Kap. 1: Sykepleie og juss Kap. 2: Rettslig regulering av helsetjenesten og sykepleiervirksomhet Kap. 7.4:.. Våre krav på spesialisthelsetjenester Kap. 9: Tvangsmessig påføring av helsehjelp Kap. 10: Kravet om forsvarlig yrkesutøvelse 29

30 vedlegg 1 Litteratur Kap. 12: Medvirkning og informasjon Kap. 13: Pasientens rett til medbestemmelse Kap. 15: Taushetsplikt Kap. 16: Forskning Kap. 17: Pasientklage, tilsyn og reaksjoner mot helsepersonell Kap. 18: Pasientens rett til erstatning Molven, O., Holmboe, J. og Cordt-Hansen, K. (2006). Forsvarlighetsprinsippet i helsepersonelloven. Tidsskrift for den norske lægeforening, 126, Molven, O., Holmboe, J. og Cordt-Hansen, K. (2006). Vilkår for advarsel ved brudd på forsvarlighetskravet. Tidsskrift for den norske lægeforening, 126, Anbefalt litteratur Hjort, P.F.(2007) Uheldige hendelser i helsetjenesten- en lære, tenke og faktabok. Oslo: Gyldendal akademisk Jakobsen, Rita. (2005). Klar for fremtiden?- om kvalitet, endring og teamarbeid i sykepleieledelse. 2. utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag NOU (2005:3) Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste. Kap. 3: Dagens oppgave- og ansvarsfordeling. Hovedemne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner, (30 sp) Delemne 2 A: Fysiologi og patofysiologi Flaatten, H. (2005). Innføring i klinisk ernæring (5. utg.). Oslo: Fresenius Kabi. Kap. 1 Normale ernæringsbehov Kap. 2 Underernæring Kap. 3 Ernæringsbehov ved sykdom og skade Ingvaldsen, B. (2008). Forstyrrelser i væske-, og elektrolytt- og syre-basebalansen. Ikke utgitt på forlag. Bestilles fra Ullevål universitetssykehus. Opdahl, H. (2001). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Oslo: AGA. Del 1-6 Ræder,M.G. (2007). Grunnbok i kirurgisk patofysiologi og intensivmedisin. Institutt for eksperimentell medisinsk forskning & Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus: Universitetet i Oslo. Kap 2: Immunforsvar. Kirurgisk sepsis: s (6 s) Kap 13: Overvåkning av kroppstemperaturen (10 s) Kap. 14: Overvåkning av metabolismen (35s) Kap. 15: Blod, koagulasjon og hemostase (14 s) Kap. 16: Overvåkning av elektrolytter og osmolaritet (22s) Kap. 20: Den kritisk syke pasient, SIRS og multiorgansvikt(19s) Sand, O., Haug, E., Sjaastad, Ø. V., & Toverud, K. C. (2001). Menneskets fysiologi. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 3: Nervesystemet(49 s) Kap. 7: Sirkulasjonssystemet(61s) Kap.10: Respirasjonssystemet(37s) Kap.13: Nyrene og urinveiene (45s) Schøyen, R. (2004). Mikroorganismer og sykdom. (8. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. 30