Linux-bok. Mi vesle. Svein Lund: Norskspråklig utgåve 0.5N

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Linux-bok. Mi vesle. Svein Lund: Norskspråklig utgåve 0.5N - 07.09.2005"

Transkript

1 Svein Lund: Mi vesle Linux-bok Norskspråklig utgåve 0.5N

2 Innhold FORORD MASKINVARE Mange slags datamaskinar Mange slags maskinvare Prosessor Minne Lagringsmedier Tastatur Skjerm Skrivar Maskinvare og operativsystem LITT DATAHISTORIE DATAMASKINEN SINE REKNEMÅTAR Bit & byte Talsystem Bokstavkodar TRYGGLEIK RETTAR OG LISENSAR OPERATIVSYSTEM BIOS Mange operativsystem Partisjonering og formatering Filer og katalogar OPERATIVSYSTEMA UNIX OG LINUX Unix

3 7.2. GNU Linux Debian og Skolelinux X Skall / Konsoll Katalog- og filsystem Installering i Linux KDE Skrivebordet Kontrollsenter Konqueror som filbehandlar KONTORPROGRAM Programpakker Tekstbehandling Rekning Presentasjon Database GRAFISKE PROGRAM Grafiske format Biletbehandling Snapshot Teknisk teikning KOMMUNIKASJON Nettverk Datafaks Internett E-post

4 11.5. Verdsveven Lage nettsider ANDRE NYTTIGE PROGRAM Midnight Commander CD-brenning...97 LITTERATUR...99 VEDLEGG: ORD OG FORKORTINGAR

5 FORORD Mi vesle Linuxbok / Mu unna Linuxgirjjáš er ei grunnbok i bruk av datamaskin. Ho er skrive for operativsystemet Linux, men store delar kan også brukast av dei som nyttar andre operativsystem. Denne boka sameinar generell datalære, uavhengig av operativsystem, med informasjon om operativsystemet Linux og Skolelinux-prosjektet og med instruksjon og øvingar for dei mest aktuelle brukarprogramma. Skolelinux er i første rekke laga for bruk i nettverk i skolar og institusjonar. Denne boka tar utgangspunkt i frittståande maskinar og arbeidsstasjonar i nettverk. For dei som vil vite meir om korleis ein set opp eit nettverk, viser vi til andre instruksjonar, i første rekke IKT driftshandbok, som kan lastast ned frå Boka er skreve både på (ny)norsk og (nord)samisk. I all hovudsak har desse utgåvene det samme innhaldet. I den samiske utgåva er spesielle samiske forhold integrert i teksten. I den norske utgåva er det og tatt med opplysningar om særeigne forhold for å skrive samisk. Dette er skilt ut i eigne avsnitt, slik at lesarar som ikkje har bruk for det bare kan hoppe over. KORLEIS BRUKE BOKA? Boka kan brukast i skolen grunnskolen, vidaregåande skole og vaksenopplæring eller for å lære på eiga hand. Boka er ordna systematisk. Først kjem generell datalære om maskinvare og operativsystem, så om Linux og skrivebordsmiljøet KDE før du blir kjent med nokre av programma som du i Linuč kan bruke til bl.a. tekstbehandling, rekning, teikning og internettsamband. Det er ikkje tanken at du skal lese alt, men plukke ut det du har nytte av. Bruk innhaldslista og gå direkte til dei kapitla som du treng. I teksten vil du ofte finne tilvisingar til andre kapittel, slik at du kan hoppe framover og bakover i teksten for å lese meir om bestemte emne. Dersom du ikkje har brukt Linux før, bør du sjå gjennom kapitla 7 og 8 før du går på einskilde brukarprogram. I dei fleste kapitla er det arbeidsoppgåver innimellom teksten, merka : Oppgåve:. Det er ikkje meininga at nokon skal gjøre alle desse, det er forslag til øvingar som du som brukar, elev eller lærar kan plukke frå etter behov. I teksten er ein del ord og uttrykk utheva med feit skrift. Det står da anten for menyar som du velger, for meldingar du får fram på skjermen eller for tekst som du skal skrive inn. I ei bok på omlag hundre sider blir det bare plass til det mest grunnleggande om kvart program. Tanken er at det skal vere ei hjelp til å komme igang, slik at du sjølv kan leite vidare, bruke hjelpefunksjonane i dei einskilde programma og leite meir informasjon etter behov i større og meir spesialiserte instruksjonsbøker og ikkje minst på internett. SPESIELT OM SAMISK Alle som har forsøkt å lese eller skrive samisk på ein datamaskin har vel opplevd at det kan vere problematisk. Det har vore naudsynt å installere eigne tastaturdrivarar og tildels eigne samiske fontar, og det er laga mange forskjellige løysingar som ikkje har passa saman med kvarandre. Linux var det første operativsystemet som integrererte samisk språk, slik at ein ikkje treng å installere noko ekstra1. Ein kan velge samisk blant andre språk i skrivebordsmiljøet KDE. Linux er og første og til no einaste operativsystemet der ein kan få eit skrivebordsmiljø og fleire brukarprogram med samisk tekst på menyane. Om du installerer Skolelinux, får du høve til å velge samisk tekst i nokre program. Det er mogleg du kan få ei meir oppdatert omsetting med å installere ein nyare versjon av KDE. I kapittel 7.8. kan du lese om korleis du får tak i program og installerer programma og oppdaterer program og samisk omsetting ettersom denne går framover. I den samiske utgåva er det lagt inn ei ordliste over dataord generelt og særlige uttrykk som er brukt i omsettinga av Linux-program til samisk. 1 For Linux kom integrert samisk i 2002, for Windows først med MS Windows XP Servicepack 2 i

6 TAKK I arbeidet med boka har eg lånt mye frå forskjellige bøker og frå instruksjonar på nettet. Du finn desse kjeldene og fleire til i litteraturlista heilt til slutt. Børre Gaup, Basia Głowacka, Trond Trosterud og Gard E. Abrahamsen har gitt uvurderlig faglig hjelp og kritikk og nokre avsnitt og underkapitel bygger på utkast som dei har skrive. Mange takk til dei og til alle andre som har gitt kritikk og tips. Sámi fágagirjjálaš čálliid ja jorgaleddjiid searvi (Samisk faglitterær forfattar- og omsettarforening) har gitt stipend til å skrive den samiske versjonen av denne boka. Her skulle eg ha takka dei som har gjort det mogleg å prente boka, men sidan ingen har gitt slike bidrag, kjem ho i første omgang bare i internettversjon. Ho kan lastast ned samla i pdf-utgåve eller i OpenOffice-format (sxw), og dei som vil kan fritt skrive dette ut og kopiere vidare, f.eks. for bruk i skolen. Det einaste ønsket eg har i den samanheng er at dei som brukar boka skriv og fortel meg det. Det er sikkert mye som ein kan gjøre betre i neste utgåve. Om du har tankar og forslag, kan du sende det til meg: 6

7 1. MASKINVARE 1.1. MANGE SLAGS DATAMASKINAR Om du får spørsmålet om du veit kva ein datamaskin er, svarar du kanskje: "Sjølvsagt". Men prøv no å forklare kva det er og skriv din eigen definisjon her: Trulig fann du ut at det ikkje var så enkelt. Vi skal ikkje bringe noko fasitsvar her, men trulig veit du litt meir om datamaskinar når du har lest denne boka. Datateknologien er i vår tid nesten over alt. Du har kanskje ein kalkulator? Det er ein liten datamaskin, som har tastatur (tastatur/ keyboard), "hjerne" (prosessor) som reknar etter dine kommandoar og skjerm der du ser resultatet. Har du bankkort i lommeboka? Det er og knytta til datateknologien, det samme er f.eks. lånekort på nokre bibliotek og medlemskort / rabattkort i butikkjeder. Datateknologien er i mobiltelefonar, digitale kamera, nyare bilar og mange slags instrument. I denne boka skal vi i første rekke sjå på den typen av datamaskin som kallast for personlig datamaskin, eller på engelsk personal computer, PC. Omgrepet PC oppsto som ei motsetning til dei store maskinane ( mainframe ) som var brukt i industri, rekneskap og forsking. Etter kvart som dei forskjellige einingane i ein datamaskin blei mindre og kapasiteten større, minska forskjellen på PCar og stormaskinar. Omgrepet PC har blitt og blir brukt på forskjellige måtar. Ofte blir det brukt om såkalla IBM-kompatible maskinar i motsetning til Macintosh-maskinar. Nokre inkluderer bærbare maskinar i PC-omgrepet, mens andre oppfattar ein PC bare som ein stasjonær maskin. Det er vanskelig å seie at ein definisjon og avgrensing er den einaste korrekte. PC-ar kan vere sjølvstendige maskinar utan samband med andre, eller dei kan vere del av eit nettverk der dei er meir eller mindre avhengige av ein sentral maskin (tjernar, server) for å fungere. Karakteristisk for ein PC er at det er ein stor boks som inneheld prosessor, minne, harddisk, diskettstasjon, CD-stasjon og kort for styring av og kommunikasjon med andre einingar. Så er skjerm, tastatur og mus kopla til denne med leidningar. På dei aller nyaste modellane kan nokre av leidningane vere erstatta med trådlaust samband. Ein etter kvart svært utbreidd form for personlig datamaskin er bærbare maskinar, på engelsk kalla laptop eller notebook. Her er skjerm og tastatur integrert i same kassa som prosessor, minnekort og stasjonar for diskettar og/ eller CD / DVD. Etter kvart har også musfunksjonen blitt erstatta av ein eller annan form for navigeringsutstyr ved tastaturet; trackball eller trackpad. Likevel er det mogleg å kople bærbare maskinar til ekstern mus, og også til ekstern skjerm, for dei som måtte ønske det. Eit enno nyare alternativ er dei såkalte handheldte datamaskinane, på engelsk palmtop. Desse har gjerne avgrensa funksjonar i forhold til ein PC. Nokre av dei har ikkje plass til skikkelig tastatur, så anten må vi bruke ein pinne for å slå på tastane, eller vi skriv direkte på skjermen MANGE SLAGS MASKINVARE Vi går tilbake til definisjonen av ein datamaskin, som vi spurte etter i kapittel 1.1. På midten av 1800-talet utvikla Charles Babbage det teoretiske grunnlaget for datamaskinen, men på den tida fantest det ikkje teknologi for å gjennomføre ideane hans. Han 7

8 definerte kva ein slik maskin måtte innehalde slik2: Inn- og uteining (input/output-device) Noko som styrer maskinen Lager for lagring av mellomresultatet og endelig resultat (store) Eining for utføring av rekneoperasjonar (mill) Skriveeining (printing device) Dette stemmer ganske godt med dagens datamaskinar. Dette noko som Babbage ikkje fann ord for, kallar vi i dag program (software). Dei andre tinga som Babbage nemner er hovudinnhaldet i det vi i dag kallar maskinvare (hardware). Maskinvare er alt som du kan både sjå og røre ved. Ein meir uhøgtidelig definisjon frå nyare tid er at hardware er det vi kan sparke til når software ikkje fungerer. (Vi kan ikkje tilrå bruk av denne metoden!) Her er nokre datadelar og datautstyr: inne: lager: norsk prosessor minne platelager / harddisk diskett band CD / DVD - plate inn: engelsk processor memory harddisk floppy disk samisk prosessor muitu garraskearru diskeahtta tape CD - Compact Disk DVD - Digital Video Disk keyboard báddi CD / DVD- skearru mouse sáhpán joystick sensor microphone stivrensággi dovddan mikrofuvdna digital camera digitála govvenapparáhta scanner bar code scanner monitor skánnár, govvalogan sáhcokodalogan šearbma printer čálán sound card / loudspeaker CNC - milling machine / lathe plotter modem jietnakoarta / skájan CNC jurssan/ várve network card ISDN-card fierpmádatkoarta ISDN-koarta tastatur tastatur mus styrespak følar mikrofon digitalt fotoapparat skannar, biletlesar strekkodelesar ut: skjerm skrivar lydkort / høgtaler CNC fresemaskin / dreiebenk plottar inn / ut modem nettverkskort ISDN-kort sárggon modem Oppgåve: Lista over er langt frå fullstendig og det blir stadig utvikla nye former for maskinvare. Veit du om anna datamaskinvare? 2 8 Sitert etter

9 1.3. PROSESSOR Prosessoren er "hjernen" i datamaskinen, som reknar og utfører alle kommandoar som du sender til maskinen. Prosessoren kallast og for mikroprosessor eller CPU - Central Processing Unit. Det viktigaste målet på prosessoren sin funksjon er frekvensen. Den fortel kor mange operasjonar han kan gjøre i sekundet. Det har vore ei enorm utvikling i farta eller frekvensen til prosessorane. På ein prosessor frå først på 1990-talet kunne denne vere f.eks. 25 MHz,3 mens ein vanlig ny prosessor i år 2005 kan ha 2-4 GHz. Det er mange produsentar av datamaskinar i verda, men langt færre av prosessorar. Nokre av dei mest kjente merkene er Intel, Motorola og AMD. Det første firmaet som produserte mikroprosessorar var Intel, og namna deira på prosessorar, som 8088, 286, 386 og 486, var lenge ein slags uoffisiell standard. Frå 1993 gikk Intel bort frå denne nummereringa og dei nye prosessorane blei kalla Pentium, som igjen har kome med fleire generasjonar. I dag blir prosessorar i første rekke beteikna med frekvensen. Når ein stor prosessor arbeider, utviklar han varme. Derfor er det naudsynt med kjøling. På biletet til venstre er ein Pentium II-prosessor med vifte. Om du leitar etter prosessoren i datamaskinen din, er det svært mogleg at du ikkje finn han, fordi han er skjult bak vifta, slik som på biletet til høgre. (Foto: SL) 1.4. MINNE Det finst fleire typer av minne i ein datamaskin. Det vi vanligvis tenker på med minne, er det midlertidige minnet RAM - Random Access Memory. Det er eit midlertidig lager som er avhengig av straum for å fungere. Om du slår av datamaskinen, så forsvinn alt som er i minnet. I dette minnet er det du kan sjå på skjermen og dei aktive delane av programma som er i bruk akkurat no. Minnet målast i MB (og etter kvart GB), og nye program og funksjonar krev stadig meir minne. På byrjinga av 1990-talet hadde ein vanlig PC 1-2 MB RAM. I 2005 har ein ny datamaskin vanligvis 512 MB eller meir. Minnet er på kort, som er festa på hovudkortet i datamaskinen. Når du kjøper ein datamaskin er det vanligvis eitt minnekort, men du kan bytte dette ut med eit større eller legge til 3 1 MHz = 1 mega-hertz = svingningar i sekundet, 1 GHz = svingningar i sekundet 9

10 fleire kort, da det er 3-4 plassar for minnekort. Dersom du f.eks. har ein datamaskin med 128 MB minne, kan du sette inn eit 256 MB kort, slik at du tilsaman får 384 MB minne. Minnekort montert i hovudkortet på datamaskinen (Foto: SL) Ein annan form for minne er leseminne, ROM Read Only Memory. Dette er eit permanent minne som vi bare kan lese frå, ikkje lagre til LAGRINGSMEDIER Mens midlertidig minne i ein datamaskin er basert på halvleiarar, eller silisiumbrikker, er dei meir permanente minna anten magnetisk eller optisk baserte. I magnetiske lager brukast magnetfelt til å orientere magnetiske partiklar i forskjellige retningar. Hovudtypene er band / kasettar, harddisk og diskett. Optiske medier er basert på bruk av laserlys. Dei viktigaste optiske lagringsmedia er CD og DVD. Det finst og magnetisk optiske lagringsmedier der laserlys blir reflektert og dreid som følge av magnetiske felt i disken. Når ein stadig større del av informasjonen i samfunnet blir lagra digitalt, er det eit stort problem at desse media ikkje er like haldbare som bøker, som kan vere mogleg å lese etter fleire hundre år. Dei magnetiske media er rekna å ha ei levetid på år, mens dei optiske kan ha lengre levetid, nokre meiner opp mot 100 år, men dette er sjølvsagt ikkje mogleg å seie sikkert så lenge desse media bare har eksistert i eit par tiår. HARDDISK Harddisken er datamaskinen sitt hovudlager. Ein datamaskin kan ha fleire harddiskar, og det er mogleg å skifte dei ut. Nokre datamaskinar har skuff(ar), som ein kan montere harddisk(ar) i. Da skiftar ein heile skuffa, og det går svært raskt. Slik kan du f.eks til den samme datamaskinen ha ein harddisk med Linux og ein annan med Windows. Det kan og vere slik at dersom ein datamaskin har fleire brukarar, kan dei ha kvar til harddisk, som dei kan ta med seg også til andre maskinar. Harddisken sin kapasitet fortel kor mye du kan lagre der. Denne målast i megabyte (MB) eller gigabyte (GB) Først på 1990-talet var det vanlig at harddiskane var på MB, i 2005 er det vanlig med like mange GB, eller tusen gongar meir. Harddisk i skuff. (Foto: SL) 10

11 DISKETTAR Diskettar blei utvikla på 1970-talet. Dei første var 8"i diameter og tynne og bøyelige. Derfor blei dei kalla «floppy» (engelsk for flagrande eller fleksibel), eit ord som har blitt ståande sjølv om diskettane har blitt mindre og stivare og ikkje er så «floppy» lengre. Diskettane blei først redusert til 5 ¼", seinare 3 ½", som har vore standard frå tidlig på 1980-talet. Lenge hadde likevel mange datamaskinar to diskettstasjonar, ein for 5 ¼", ein for 3 ½ " diskettar. Dei første diskettane hadde ein lagringskapasitet på 360 KB, seinare 720 KB, no har standard i mange år vore 1,44 MB. Etter kvart har diskettar blitt mindre og mindre brukt. Ein del nyare datamaskinar leverast utan diskettstasjonar, særlig gjeld dette bærbare maskinar og Macintosh-maskinar. I staden kan desse lagre på CD eller andre flyttbare medier. CD / DVD CD-plater blei utvikla først for musikk, seinare for datalagring. På ei CD-plate kan ein vanligvis lagre mellom 600 og 800 MB, eller som rundt 500 diskettar. Først var det bare CD-ROM, Compact Disk - Read Only Memory, der brukaren bare kunne lese, men ikkje lagre på. No finst og CD-R, Recordable, som brukaren kan lagre på og CD-RW, Rewriteable, som brukaren kan lagre og stryke mange gongar. DVD - Digital Video Disk eller Digital Versatile Disk - har enno større lagringskapasitet enn CD, denne kan variere frå eit par GB og opp til i alle fall 17 GB. DVD er særlig brukt til å lagre film. På same måte som for CD, finst det DVD-ROM, DVD-R og DVD-RW. For DVD er det mange variantar og fordi forskjellige produsentar har forskjellige format er det ikkje alltid at plater og maskinvare fungerer i lag. ANDRE LAGRINGSMEDIER Det er gjennom tidene utvikla ein del andre lagringsmedium, som ikkje har fått like stor utbreiing som dei som er nemnde over. * Ein tidlig form for magnetisk lagring av data var på band, tilsvarande lydband. Framleis blir bandstasjonar brukt til sikkerhetskopiering av store datamengder. * ZIP-drive er ein stasjon som koplast til datamaskinen og lagrar på rektangulære plater litt større enn eit kredittkort. Desse har gjerne ein kapasitet på omlag 100 MB. * Minidisk eller pendrive er ein liten dings som kan settast i USB-porten på ein datamaskin og virke som ein ekstra harddisk. Fordelen er at den er lett å ta med seg og kan koplast til alle datamaskinar med USB-port. Kapasiteten er gjerne frå MB og oppover til 1-2 GB. * Minnekort for digitalt kamera kan lesast frå datamaskin gjennom ein kortlesar eller adapter. Det er da og mogleg å lagre frå maskinen til eit slikt kort. Kapasiteten er frå 8 MB oppover til i alle fall 2 GB. 11

12 1.6. TASTATUR Tastaturet har vanligvis mellom 84 og 107 tastar. Desse kan vi dele i tre hovudgrupper; skrivetastar, spesialtastar og funksjonstastar. På mange tastatur har tastane to fargar; vanligvis er da skrivetastane lyse og spesialtastane mørke. Dei fleste tastane er dei samme på alle tastatur, andre kan veksle frå datamaskin til datamaskin. Bærbare datamaskinar har litt forskjellig tastatur og nokre færre tastar enn vanlige datamaskinar. Skrivetastane (alfanumeriske tastar) er etter nasjonale standardar. Dersom du vil skrive samisk bør du ha norsk, svensk eller finsk tastatur, og i tillegg eit samisk tastaturstyringsprogram (tastaturdrivar). Norsk tastatur med samiske bokstavar skrive på med tusj. (Foto: SL) SKRIVETASTAR Skrivetastar eller alfanumeriske tastar er merka med bokstavar, tal eller andre skriveteikn. Alle skrivetastar kan gi fleire forskjellige teikn på skjermen. Bokstavtastane gir store bokstavar dersom ein held skift-tasten (Merka Shift eller brei pil oppover) mens ein skriv. Dersom du trykker på tasten merka Caps Lock, kjem BARE STORE BOKSTAVAR til du trykker Caps Lock igjen. Nokre skrivetastar har tre eller til og med fire alternativ. Det tredje alternativet er på nokre tastatur øvst til høgre på tastane, på andre tastatur på sida av tasten, vendt mot deg. Dette får du når du trykker Alt+Ctrl eller AltGr i lag med den aktuelle tasten.4 Til høgre og tildels til venstre for bokstav- og taltastane er det eit tital andre skrivetastar, med teikn som : + \ - < ',. I samiske tastaturprogram kan nokre av dei samiske bokstavane ligge skjult bakom nokre av desse. Du kan lese meir om samisk tastaturprogram og korleis skrive på samisk under innstilling av KDE i kapittel 8.2. og tekstbehandling i kap.9.2. SPESIALTASTAR Spesialtastane kan vi igjen dele i fleire grupper: Navigeringstastane påverkar ikkje sjølv teksten, med dei kan vi flytte skrivemerket på skjermen: PgUp (Page Up) flyttar ei side opp i dokumentet 4 12 Nokre datamaskinar kan fungere litt forskjellig.

13 PgDn (Page Down) Piltastane End Home flyttar ei side ned i dokumentet flyttar ein plass av gongen opp, ned, til høgre eller venstre flyttar til slutten på linja flyttar til starten på linja Andre tastar flyttar eller stryk tekst: Del stryk tekst mot høgre Tilbaketasten stryk tekst mot venstre (kallast og for Backspace) Tab-tasten flyttar tekst eit tabulatortrinn av gongen (kan programmerast) Mellomromstasten gir ope plass i teksten Enter / Return startar ny linje, avsnitt / set i verk kommandoar Nokre tastar, slik som Shift, Ctrl, Alt, AltGr, gjør ikkje noko aleine, men må brukast i lag med ein skrivetast eller ein annan spesialtast. I mange program fungerer desse tastane i lag med bokstavar som kommandoar. I dei fleste tekstbehandlingsprogram betyr Ctrl+X klipp ut merka tekst og Ctrl+V betyr lim inn. (Merk at ikkje det alltid fungerer i samisk tastaturprogram, fordi f.eks. X her er Č. For å få desse kommandoane til å fungere, kan du da vere nøydd å kople over til f.eks. norsk tastatur.) Nokre av desse tastane kan og i lag utgjøre kommandoar, f.eks. Alt+Shift eller andre kombinasjonar for å skifte mellom norsk og samisk tastatur og Alt+Ctrl+Del, når du skal starte maskinen på nytt (reboot). Andre spesialtastar: Ins, Insert Caps Lock NumLock Print Screen Pause, Break velger mellom å overskrive tekst eller å forskyve denne mot høgre. velger mellom små og store bokstavar. aktiverer numerisk tastatur. tar bilete av heile skjermen (i visse program). stoppar aktivitetar som er igang (i visse program) FUNKSJONSTASTAR Øvst eller til venstre på tastaturet er det F-tastar, som har spesielle funksjonar i forskjellige program. Ein må lære dei spesielt for kvart program. I mange program får ein hjelp når ein trykker F1-tasten. NUMERISK TASTATUR På vanlige tastatur er det ein del tastar litt for seg sjølv til høgre, som bl.a. brukast når ein har mye talbehandling. Nokre av desse tastane kan og ha eigne funksjonar i visse program. Denne delen av tastaturet kan koplast frå og koplast inn med tasten NumLock. På bærbare datamaskinar er det gjerne ikkje noko eige numerisk tastatur, men der finn ein desse funskjonane med å bruke tasten Fn, ein tast som ikkje er på vanlige tastatur. Tala og funksjonane frå det numeriske tastaturet er da merka med ei anna farge, ofte øvst til høgre på tastane SKJERM Ein dataskjerm er bygd opp av mange lysande punkt. Kvaliteten på biletet vi får på skjermen er i første rekke avhengig av oppløysinga og talet på moglege fargenyansar. Oppløysinga (eng.: resolution) er kor mange punkt det går på ein skjerm. Den blir gjerne oppgitt i talet på punkt i breidda ganger talet på punkt i høgda, f.eks. 640 x 480, eller 1152 x 768. Desse punkta kallast og for pikslar. Dei første skjermane var svart-kvite, seinare har det blitt fleire og fleire fargenyansar. Det er spørsmål om kor mange bit vi brukar for å angi fargen på kvart punkt. Om vi brukar 4 bit, får vi 24 13

14 = 16 fargenyansar, som er alt for grovt til å kunne gi eit godt bilete. 8 bit gir 28 = 256 fargar, 16 bit 216 = og 24 bits 224 = , som er langt over det auget kan oppfatte. Ein skjerm må styrast av eit skjermkort i datamaskinen, og det må vere samsvar mellom skjermkortet og skjermen. Dersom du skaffar deg ein ny skjerm til ein gamal datamaskin, er det fare for at du og må bytte skjermkort. Dei fleste skjermar for PC-ar er store og klumpete og tar halve plassen på skrivebordet. Årsaka til dette er teknologien for å vise bilete på skjermen. I bærbare datamaskinar har ein lenge brukt ein anna teknologi, LCD eller flytande krystall. Etterkvart kjem denne og meir og meir i bruk for stasjonære maskinar, men desse skjermane er framleis dyrare enn dei vanlige SKRIVAR Dei første dataskrivarane var matriseskrivarar. Skrifta besto av synlige punkt på arket, og skrifta var langt dårligare enn frå ein gamaldags skrivemaskin. Etter kvart er desse for det meste avløst av to hovudtyper: blekkskrivarar og laserskrivarar. Begge typer kan ein få for både svart-kvitt og fargar. Dei fleste blekkskrivarar kan skrive i fargar, mens laserskrivarar enno er mest vanlig for svart-kvitt. Fargelaserskrivarane er framleis dyre og biletkvaliteten noko dårligare enn på blekkskrivarar. For å kunne skrive ut må du ha ein skrivardrivar som passar for skrivaren din og for operativsystemet. (Les meir om dette i kap. 1.9.) I Linux må du og sørge for at du har installert og aktivisert eit skrivarprogram. Det mest brukte er CUPS (Common Unix Printer System) MASKINVARE OG OPERATIVSYSTEM Alle eksterne einingar som du kan kople til ein datamaskin, som tastatur, mus, skrivar, skannar eller digitalt kamera, blir styrte frå små program som vi kallar drivarar. For å få dette utstyret til å virke må du ha den rette drivaren for akkurat den maskinvaren du har, og for det operativsystemet du brukar. Dersom du kjøper f.eks. skrivar eller skannar, følger det gjerne med drivar, men det er ikkje sikkert denne er for operativsystemet ditt. Ofte kan databutikken skaffe ein drivar, eller du kan laste han ned frå internett, men i mange tilfelle finst det rett og slett ingen drivar som passar. Det er derfor eit godt råd å aldri kjøpe maskinvare før du har sikra deg den rette drivaren. Om du allereie har maskinvare og vil gå over til Linux, kan du leite på internett etter drivar med å søke på kombinasjonen av namnet på maskinvaren og "Linux". Du må da finne ein drivar som er pakka på rette måten for den Linux-distribusjonen du brukar (deb for Debian, rpm for ein del andre distribusjonar). Når du har lasta ned drivaren kan du installere han med Kpackage (sjå kap. 7.8.). Du velger så rett drivar og set opp denne frå Kcontrol, der du vel Einingar frå hovudmenyen. (Meir om programmet Kcontrol i kap. 8.2.) Å installere nytt utstyr i Linux kan ofte kreve litt tid og tolmod og lesing av instruksjonar. 2. LITT DATAHISTORIE Her er nokre viktige hendingar frå historia om utviklinga av datamaskinen og dei oppfinningane som er grunnlaget for dagens datateknologi: 1638 først på 1700-tallet først på 1800-tallet 1840-talet Blaise Pascal finn opp første kalkulator, med tannhjul vevstol som kunne styrast med holkort reknemaskin med holband Charles Babbage la det teoretiske grunnlaget for datamaskinen skrivemaskinen qwerty-tastaturet telefon

15 1904 først på 1900-tallet diode - radiorør elektromekanisk reknemaskin med rele første binære reknemaskin (Zuse) kopimaskin ENIAC reknas som første datamaskin ENIAC (Electronic Numerator, Integrator and Computer) hadde over elektronrør og veide 30 tonn. Den kunne lagre 20 tal samtidig. Ein kunne ikkje endre programmet. Kjelde for biletet: Omlag talet på 1980-tallet midt på 1980-talet mogleg å endre programma utan å endre maskinen («general purpose computers»). Datamaskinane hadde radiorør. Første masseproduserte datamaskin lansert (IBM 650). Det blei til saman seld 1500 slike fram til første datamaskin med transistorar første norske datamaskin: Nusse (Norsk Universell Siffermaskin, Sekvensstyrt Elektronisk) harddisk modem laser datamusa oppfunne første tekstbehandlar (IBM) Simula første objektorienterte programmeringsspråk utvikla mange transistorar sett saman til integrererte kretsar. fiberoptikk Starten på Arpanet - forløpar for internett operativsystemet Unix Første mikroprosessor. første e-post program første diskett Apple lanserer den første personlige datamaskin operativsystemet MS-DOS IBM lanserer første PC tekstbehandling blei vanlig i norske bedrifter Apple (Mac): første datamaskin som brukte ikon, vindu og mus Microsoft Windows annonsert, men først i salg fleire år seinare. bærbare datamaskinar GPL - General Public Licence regelverk for fri programvare første kjerne til Linux 15

16 Unicode World Wide Web første stabile utgåve av Linux KDE Datamaskin utan tastatur der ein skriv direkte på skjermen kraftigaste prosessorar passerte 1 GHz starta Skolelinux-prosjektet Skolelinux 1.0 lansert Oppgåve: Kan du finne ut når dei første dataspela kom? Og når kom første datavirus? 3. DATAMASKINEN SINE REKNEMÅTAR 3.1. BIT & BYTE I dataspråket kallast ein 0 eller 1 for bit og 8 bits er ein byte. (Ordet byte er laga av engelsk "by eight") Når ein skriv på datamaskin har vanligvis kvar bokstav eller anna teikn vore ein byte, dvs. ei rekke på 8 nullar og eitt-tal. (For såkalla 8-bits kodetabellar er dette framleis rett, men som vi skal komme tilbake til i kapittel 3.4, finst det i dag system som for nokre bokstavar brukar fleire enn ein byte.) Kapasiteten til alle slags datalager reknast i byte. I store lager som harddiskar eller CDROM-plater blir det svært store tall dersom vi skal rekne i byte. Derfor brukar vi andre einingar; kilobyte (KB), megabyte (MB) og gigabyte (GB). Ettersom datateknologien har totalssystemet, ikkje vårt vanlige titalssystem som grunnlag (sjå kap.3.2.), er 1 KB ikkje nøyaktig 1000 B, men 1024 B. 1 MB = 1024 KB og 1 GB = 1024 MB. Du kan skrive mange sider tekst før du har fyllt opp plassen på ein diskett. Program og bilete, lyd og film tar derimot langt meir plass, og det kan derfor vere nyttig å vite kor mye plass du har og kor mye du har brukt. Eksempla her viser omtrent kor mange byte forskjellige slags filer tar, og kor mye du kan lagre i kvar type av lager: ei heil side tekst bilete 1 sekund TV denne boka, utan bilete (tekstformat) denne boka med bilete Skolelinux namna på alle folk i verda diskett CD-ROM Ny harddisk byte B kilobyte megabyte gigabyte KB 10 MB 240 KB 3,1 MB 600 MB 100 GB 1,44 MB MB GB Oppgåve: Rekn om til andre einingar og fyll ut dei tomme rutene over TALSYSTEM Til vanlig reknar vi bare etter titalssystemet og vi er så vant med dette at vi ikkje tenker over at det bare er eitt av mange talsystem. Til forskjellige tider og i forskjellige land har det vore laga og brukt talsystem som bygger på mange forskjellige grunntal, som 2,4,5,8,10,12,16,20 og 60. I datateknologien er dei mest brukte totalssystemet (binært) og sekstentalssystemet (heksadesimalt). Før vi forklarer desse nærare, skal vi sjå litt på dei felles prinsippa som talsystema bygger på. 16

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Legge til brukar. Legge til ein lærar Då det er lite utskifting på lærarar så legg eg til dei manuelt 1. Klikk Kontoredigering Legg til Manuelt

Legge til brukar. Legge til ein lærar Då det er lite utskifting på lærarar så legg eg til dei manuelt 1. Klikk Kontoredigering Legg til Manuelt Legge til brukar Legge til ein lærar Då det er lite utskifting på lærarar så legg eg til dei manuelt 1. Klikk Kontoredigering Legg til Manuelt 2. Skriv inn Fornamn, Etternamn og Klasse. Dersom programmet

Detaljer

Sognefrukt Medlemsportal - Introduksjon

Sognefrukt Medlemsportal - Introduksjon Sognefrukt Medlemsportal - Introduksjon Programmet installerast ved å lasta det ned frå www.sognefrukt.no sine heimesider, du finn programmet under "Programvare" menyen på venstre side Installasjon: Last

Detaljer

Brukarhandbok for Lingdys 3.8

Brukarhandbok for Lingdys 3.8 Brukarhandbok for Lingdys 3.8 3.8.869.0 Lingit AS Brukarhandbok for Lingdys 3.8 Innhald Kva er Lingdys?...1 Installasjon...3 Installasjon frå CD...3 Oppdatering til ny versjon eller nyinstallasjon via

Detaljer

PC-ORDNINGA I DEN VIDAREGÅANDE SKULEN

PC-ORDNINGA I DEN VIDAREGÅANDE SKULEN PC-ORDNINGA I DEN VIDAREGÅANDE SKULEN Kva er PC-ordninga? PC-ordninga kjem frå at alle elevar ved dei vidaregåande skulane skal ha kvar sin berbare PC, til bruk i undervisninga. PC-ordninga går ut på at

Detaljer

Innhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling

Innhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling 1 Innhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling og visse konsekvensar:... 6 Ulike roller i Fronter...

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

POLITISKE SAKSDOKUMENT:

POLITISKE SAKSDOKUMENT: POLITISKE SAKSDOKUMENT: FRÅ PAPIR TIL PC Installasjons- og brukarrettleiing Politikar-PC Surnadal kommune 1 2 Innhald 1 Last ned PDF-XChange Viewer... 4 2 Installere PDF-XChange Viewer... 5 3 Anbefalt

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Kjenner du alle funksjonene på tastaturet?

Kjenner du alle funksjonene på tastaturet? Kjenner du alle funksjonene på tastaturet? Guide: Tastaturet Av Bjørn André Hagen 30. Januar 2008 17:45 Kilde: Tastatur layout Et tastatur har mange knapper man ikke bruker hver dag, vi skal prøve å forklare

Detaljer

Telefrukt AS. Medlemsportal - Introduksjon

Telefrukt AS. Medlemsportal - Introduksjon Telefrukt AS. Medlemsportal - Introduksjon Programmet installerast ved å lasta det ned frå www.telefrukt.no sine heimeside. Installasjon: Last ned programvaren frå Hardanger Fjordfrukt lagre / opne eller

Detaljer

Bits&Bytes Om datamaskinens oppbygging og virkemåte. TOS - IKT Tirsdag 4. desember 2012 Seksjon for digital kompetanse

Bits&Bytes Om datamaskinens oppbygging og virkemåte. TOS - IKT Tirsdag 4. desember 2012 Seksjon for digital kompetanse Bits&Bytes Om datamaskinens oppbygging og virkemåte TOS - IKT Tirsdag 4. desember 2012 Seksjon for digital kompetanse Mål Ha kjennskap til sentrale tekniske begreper Sammenligne ulike datamaskiner kunnskap

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Du må ha tilgang til trådlaust nettverk (wifi) eller mobilt datanettverk for å kunne laste ned saker.

Du må ha tilgang til trådlaust nettverk (wifi) eller mobilt datanettverk for å kunne laste ned saker. 12.11.2012 ipad-oppskrifter Innhald 1. Skaff deg mobil datatilgang... 1 2. Hent siste versjon av operativsystemet (ios)... 1 3. Opprett konto i App Store... 2 4. Last ned app frå App Store... 3 5. Last

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Kom i gang med LibreOffice. Kapittel 14 Tilpass LibreOffice

Kom i gang med LibreOffice. Kapittel 14 Tilpass LibreOffice Kom i gang med LibreOffice Kapittel 14 Tilpass LibreOffice Opphavsrett Opphavsretten til dette dokumentet, 2011 2014, tilhøyrer utgjevarane som er lista opp nedanfor. Du har lov til å didtribuere det vidare

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

GeoGebra. brukt på eksamensoppgåver i 10. kl. Sigbjørn Hals

GeoGebra. brukt på eksamensoppgåver i 10. kl. Sigbjørn Hals GeoGebra brukt på eksamensoppgåver i 10. kl. Sigbjørn Hals Innhald Kva er GeoGebra?... 2 Kva nytte har elevane av å bruke GeoGebra?... 2 Kvar finn vi GeoGebra?... 2 Oppbygginga av programmet... 3 Løysing

Detaljer

FÅ VERDA HEIM TIL DEG. NÅR DU VIL. TUSSAFIBER KOPLING AV RUTER. FRITZ Box 7360/7390

FÅ VERDA HEIM TIL DEG. NÅR DU VIL. TUSSAFIBER KOPLING AV RUTER. FRITZ Box 7360/7390 FÅ VERDA HEIM TIL DEG. NÅR DU VIL. TUSSAFIBER KOPLING AV RUTER FRITZ Box 7360/7390 2 TUSSAFIBER MONTERINGSRETTLEIING FOR INTERNETT OG TELEFONI Denne rettleiinga skal hjelpe deg å kome raskt og enkelt i

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Brukarhandbok for Lingdys 3.8

Brukarhandbok for Lingdys 3.8 Brukarhandbok for Lingdys 3.8 3.8.903.0 Lingit AS Brukarhandbok for Lingdys 3.8 Innhald Kva er Lingdys?...1 Installasjon...3 Installasjon frå CD...3 Oppdatering eller installasjon via internett...4 Oppstart

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Læringsmål for denne forelesningen

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Hendelser Apprentice ComputerCraft PDF

Hendelser Apprentice ComputerCraft PDF Helser Apprentice ComputerCraft PDF Introduksjon I denne leksjonen skal vi se nærmere på hvordan datamaskinene bruker såkalte helser for å reagere på ting som tastetrykk, museklikk og så videre. Etterhvert

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Læringsmål og pensum. Oversikt. Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner Forstå din egen datamaskin

Læringsmål og pensum. Oversikt. Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner Forstå din egen datamaskin 1 2 Læringsmål og pensum TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT Førsteamanuensis Alf Inge Wang Læringsmål Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

TUSSAFIBER KOPLING AV RUTERMODEM RETTLEIING FOR KABEL-TV

TUSSAFIBER KOPLING AV RUTERMODEM RETTLEIING FOR KABEL-TV KOPLING AV RUTERMODEM RETTLEIING FOR KABEL-TV MONTERINGSRETTLEIING FOR INTERNETT OG TELEFONI Denne rettleiinga skal hjelpe deg å kome raskt og enkelt i gang med internett og telefoni. Vi tilrår at du les

Detaljer

Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 1 av 24

Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 1 av 24 Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 1 av 24 Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 2 av 24 Oppsett av VirtualBox for bruk til Etiming. Mange ønsker et portabelt oppsett med etiming som kan brukes på flere

Detaljer

Lingspeak 3 3.0.487.0. Lingit AS

Lingspeak 3 3.0.487.0. Lingit AS Lingspeak 3 3.0.487.0 Lingit AS Lingspeak 3 Innhald Kva er Lingspeak 3?...1 Installasjon...2 Starte Lingspeak...3 Avslutte Lingspeak...3 Lese opp tekst...4 Hovudvindauget...5 Lagre til lydfil...5 Opplesingsvindauget...6

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

JahtiJakt videobriller

JahtiJakt videobriller JahtiJakt videobriller Innhold Kapitel 1 - Pakken inneholder:... 1 Kapitel 2 - Funksjoner:... 3 Kapitel 3 - Instruksjoner... 3 3.2 - Starte enheten... 4 3.3 - Slå av enheten... 5 3.4 - Automatisk lukking...

Detaljer

Brukarmanual. www.osberget.no

Brukarmanual. www.osberget.no www.osberget.no Brukarmanual Velkomen Takk for at du valde Osberget GO Dette er verktøyet for deg som ynskjer å oppgradere og halde ved like nettstaden din på ein raks og effektiv måte. Osberget GO er

Detaljer

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149 Addisjon og subtraksjon Oppstilling Ved addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal skal einarar stå under einarar, tiarar under tiarar osb. Addisjon utan mentetal Addisjon med mentetal 1 212 357 + 32 +

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Manual oppdatering av nettsider Sogndal idrettslag

Manual oppdatering av nettsider Sogndal idrettslag Manual oppdatering av nettsider Sogndal idrettslag Dato: 27.04.2015 Versjon: 1.0 1. Innlogging og support Gå til www.sogndalidrettslag.no/login Her finn du oversikt over supportsider og korleis du får

Detaljer

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips!

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Svein-Ivar Fors s PC-bok 1 Lær deg Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Bruk PC en din til å skrive brev, gjøre forandringer i tekster, skrive feilfritt nesten bestandig, kopiere datafiler

Detaljer

Systemansvarleg John Helge Grevstad har kontor i administrasjonen. E-post: john.helge.grevstad@mrfylke.no Telefon: 70 01 83 10 // Mobil: 970 84 265

Systemansvarleg John Helge Grevstad har kontor i administrasjonen. E-post: john.helge.grevstad@mrfylke.no Telefon: 70 01 83 10 // Mobil: 970 84 265 Frå IT-avdelinga Innleiing Velkomen til Ulstein Vidaregåande Skule. Eller velkomen attende, om du har vore her tidlegare. I dette skrivet vil du finne informasjon frå IT-avdelinga som kan være med på å

Detaljer

IKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune

IKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune IKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald IKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune... 1 1 Formål... 2 2 Virkeområde... 2 3 Rettar og pliktar... 2 4 Generelle reglar for god bruk av

Detaljer

Eksamen 01.06.2010. REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 01.06.2010. REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 01.06.2010 REA3015 Informasjonsteknologi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Bruk av kjelder: 5 timar Alle hjelpemiddel er tillatne. Unnatak er Internett og

Detaljer

Eksamen 30.11.2012. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 30.11.2012. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 30.11.01 REA308 Matematikk S Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter timar. Del skal leverast

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

Installasjonsrettleiing for antivirusprogram Avast!

Installasjonsrettleiing for antivirusprogram Avast! Installasjonsrettleiing for antivirusprogram Avast! Programmet Avast! Home Edition kan lastast ned via Enivest sine heimesider. Alternativt kan ein gå direkte til www.avast.com. Vel menyen Products og

Detaljer

Norsk Hammeeting, Letohallen 5. april 2014 Frode Igland LA6VQ

Norsk Hammeeting, Letohallen 5. april 2014 Frode Igland LA6VQ Norsk Hammeeting, Letohallen 5. april 2014 Frode Igland LA6VQ 1 Emner Kva er LoTW Kva er LoTW ikkje? Kvifor LoTW? Korleis verkar LoTW? Logg QTH Kva om eg lastar opp feil data? 2 Kva er LoTW? E-QSL QSO-verifisering

Detaljer

Styrepute og tastatur

Styrepute og tastatur Styrepute og tastatur Brukerhåndbok Copyright 2007 Hewlett-Packard Development Company, L.P. Windows er et registrert varemerke for Microsoft Corporation i USA. Informasjonen i dette dokumentet kan endres

Detaljer

Mac OS X 10.6 Snow Leopard Installerings- og klargjøringshåndbok

Mac OS X 10.6 Snow Leopard Installerings- og klargjøringshåndbok Mac OS X 10.6 Snow Leopard Installerings- og klargjøringshåndbok Les dette dokumentet før du installerer Mac OS X. Det inneholder viktig informasjon om installeringen av Mac OS X. Systemkrav Hvis du skal

Detaljer

Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk. Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen

Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk. Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen August 2005 1 Introduksjonskurset Målgrupper: Alle studenter som skal ta INF100 Andre

Detaljer

Trykk Caps Lock én gang for å skrive bare store bokstaver. Trykk Caps Lock en gang til for å slå av denne funksjonen.

Trykk Caps Lock én gang for å skrive bare store bokstaver. Trykk Caps Lock en gang til for å slå av denne funksjonen. Utseende på tastatur på laptopper er avhengig av hvilken type maskin du har, selv om de fleste taster sitter på plass på alle tastaturer. Flere av de nyere PC-er har ikke lenger spesialtaster og færre

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Kom i gang med SKYLAGRING. Frå Serit Fjordane IT

Kom i gang med SKYLAGRING. Frå Serit Fjordane IT Kom i gang med SKYLAGRING Frå Serit Fjordane IT 1 Innhald 1. Innhald... 2 2. Kom i gang - sjekkliste... 3 3. Kontaktinformasjon... 5 4. Konto... 4 2 2 Kom i gang - sjekkliste Opprette brukarkonto Logg

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Auka yting 3 Auka yting CPU 4 Parallellitet Essensielt for å øke ytelse To typer: 1) Instruksjonsnivåparallellitet Fleire instruksjonar utføres samtidig

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Kva er vilbli.no? vilbli.no er søkjaranes hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal søkjarane til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra

Detaljer

N o r T r i m. Hurtighjelp / Hvordan gjør jeg... Heftet er revidert: 12. August 2004

N o r T r i m. Hurtighjelp / Hvordan gjør jeg... Heftet er revidert: 12. August 2004 N o r T r i m Hurtighjelp / Hvordan gjør jeg... Heftet er revidert: 12. August 2004 Innholdsfortegnelse Hva gjør jeg ved mottakelsen av programmet?... 2 Hvordan registrerer jeg kundedata?... 3 Hvordan

Detaljer

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett Nytt HFK Intranett Vår digitale kvardag Gode medarbeidar! Fylkesrådmann Paul M. Nilsen Både på jobb og privat brukar dei fleste av oss PC til ei lang rekkje oppgåver. Å meistra bruk av digitale verktøy

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

Eksamensreglar og rettleiing for eksamenskandidatar ved Herøy vidaregåande skule

Eksamensreglar og rettleiing for eksamenskandidatar ved Herøy vidaregåande skule Eksamensreglar og rettleiing for eksamenskandidatar ved Herøy vidaregåande skule Vi forventar at du som elev eller privatist har gjort deg kjend med reglar og rettleiing for eksamenskandidatar i god tid

Detaljer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer Bruk av OpenOffice.org 3 Writer OpenOffice.org 3 er et gratis og bra alternativ til Microsoft Office (Word, Excel, Power Point osv.). 1 Oppstart av OpenOffice.org Trykk på Start etterfulgt av Programmer

Detaljer

Introduksjon...5. Systemkrav...7. For Windows...9

Introduksjon...5. Systemkrav...7. For Windows...9 Innholdfortegnelse Introduksjon...................................5 Systemkrav...................................7 For Windows...................................9 Installere programvare for bildeutskrift

Detaljer

Kjenn din PC (Windows vista)

Kjenn din PC (Windows vista) Kjenn din PC (Windows vista) Jeg har en Dell studio XPS 1640 Gå Inn på kontrollpanel Her velger dere først System and Maintenance og deretter System (System) 1. Prosessor: Intel Core 2 Duo P8600 prosessor

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

KORLEIS LEGGJE INN EI SAK PÅ WWW.SKOGSVAAG.NO

KORLEIS LEGGJE INN EI SAK PÅ WWW.SKOGSVAAG.NO KORLEIS LEGGJE INN EI SAK PÅ WWW.SKOGSVAAG.NO NY BRUKAR AV WWW.SKOGSVAAG.NO Nettsida har hatt om lag 892000 treff sidan år 2000. Både unge og gamle er faste besøkjarar av nettsida. Alle medlemmer kan leggje

Detaljer

Ipad som politisk verktøy. Surnadal kommune

Ipad som politisk verktøy. Surnadal kommune Ipad som politisk verktøy Surnadal kommune Bruk av Ipad Surnadal kommune har ei ordning med bruk av Ipad i samband med politiske møte Dette er ei frivillig ordning Det er fullt mogleg å bruke eige utstyr

Detaljer

2. Hvor mye Internminne har den? Svar: 2GB

2. Hvor mye Internminne har den? Svar: 2GB Del 1 Setup - BIOS I setup skal dere finne ut: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Intel Pentium D Processor clock speed: 3GHz Processor bus speed: 800 MHz Processor

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no

Vegvisar til vilbli.no Vegvisar til vilbli.no Kva er vilbli.no? vilbli.no er di hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal du til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra informasjon. På grunnlag

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Internt notat. Deres ref.: ArkivsakID: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: 13/739 KLEING - 13/5564 A20, 064 19.06.2013

Sør-Aurdal kommune Internt notat. Deres ref.: ArkivsakID: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: 13/739 KLEING - 13/5564 A20, 064 19.06.2013 Sør-Aurdal kommune Internt notat Deres ref.: ArkivsakID: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: 13/739 KLEING - 13/5564 A20, 064 19.06.2013 INDIVIDUELL IKT-PLAN FOR GRUNNSKULANE I VALDRES ELEVENS NAMN: 1.TRINN EMNE:

Detaljer

Digital representasjon

Digital representasjon Digital representasjon Om biter og bytes, tekst og tall Litt mer XHTML 30.08.2004 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO I dag Tallsystemer Om biter og bytes: hvordan tall og tekst er representert i

Detaljer

Legg til rette for å lese politiske saksdokument på ipad

Legg til rette for å lese politiske saksdokument på ipad 24.06.2015 Legg til rette for å lese politiske saksdokument på ipad Denne oppskrifta viser korleis du kan gjere ipad-en din klar for å laste ned politiske saksdokument slik at du kan lese dei i GoodReader.

Detaljer

OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN

OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN GJEMNES KOMMUNE Avdeling for skole og barnehage PLAN FOR IKT i OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN Vedtatt av Gjemnes kommunestyre den, 29.05.07, sak 28 1 1. Innleiing Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Detaljer

Boot Camp Installering og klargjøring

Boot Camp Installering og klargjøring Boot Camp Installering og klargjøring Innhold 4 Innledning 5 Dette trenger du 6 Installeringsoversikt 6 Trinn 1: Søk etter oppdateringer. 6 Trinn 2: Åpne Boot Camp-assistent. 6 Trinn 3: Installer Windows.

Detaljer

Datamaskinens oppbygning og virkemåte

Datamaskinens oppbygning og virkemåte Datamaskinens oppbygning og virkemåte Laboppgave Sasa Bakija, 08DAT Del 1: Setup BIOS 1. DELL Optiplex GX270 har en Intel Pentium 4 CPU med buss speed på 800 Mhz og klokkefrekvens på 2.80 Ghz. 2. Internminne

Detaljer

LINDHOLT DATA Bruksanvisning GT I700 Igangsetting og bruk. Per Lindholt 10/04/2012

LINDHOLT DATA Bruksanvisning GT I700 Igangsetting og bruk. Per Lindholt 10/04/2012 LINDHOLT DATA Bruksanvisning GT I700 Igangsetting og bruk Per Lindholt 10/04/2012 Forklaring på detaljer Indikatorlampene: Den venstre lyser rødt når tilkoplet PC Den midtre blinker gult når trådløst LAN

Detaljer

Framlegg til kva ein bør kunne på kvart trinn. Høyringsutkast 2011

Framlegg til kva ein bør kunne på kvart trinn. Høyringsutkast 2011 Framlegg til kva ein bør kunne på kvart trinn. Høyringsutkast 2011 MÅLARK fr 1.trinn Namn: I dag har eg øvd på å: dat dat dat Dette greier eg åleine den: Lgge på maskina Bruke tastatur Skrive rd g setningar

Detaljer

EasyPublish Kravspesifikasjon. Versjon 1.0

EasyPublish Kravspesifikasjon. Versjon 1.0 EasyPublish Kravspesifikasjon Versjon 1.0 Endringshistorie Dato Versjon Kommentarar Person 12.04.2005 1.0 Første utkast Jesro Christoffer Cena Innhald 1 Innleiing...4 1.1 lsetjing... 4 1.2 Omfang... 4

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

Brukerhåndbok for drift hos Kirkedata AS. Denne håndboken er utarbeidet av

Brukerhåndbok for drift hos Kirkedata AS. Denne håndboken er utarbeidet av Brukerhåndbok for drift hos Kirkedata AS Denne håndboken er utarbeidet av Oppdatert: 18. desember 2012 Innhold Innhold Innledning... 3 Oppsett av PC... 3 Windows XP... 3 Windows Vista og Windows 7... 3

Detaljer

ZoomText 10.1 Tillegg for Hurtig Referanser

ZoomText 10.1 Tillegg for Hurtig Referanser ZoomText 10.1 Tillegg for Hurtig Referanser Dette tillegget til ZoomText 10 Hurtigreferanse dekker de nye funksjonene og andre endringer som er spesifikke for ZoomText 10.1. For full instruksjoner om installasjon

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Totalnett AS Veiledning Versjon 3.2

Totalnett AS Veiledning Versjon 3.2 Side 1 av 26 Totalnett AS Veiledning Versjon 3.2 Oppdatert 26. mai 2008 Siste versjon finnes på vår support side http:///support/ Side 2 av 26 Innholdsfortegnelse 1. Sjekkliste før feilrapportering Side

Detaljer

SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE

SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE Rundskriv LS-66-2002 Dato: 30.09.2002 Statens utdanningskontor Utdanningsetaten i fylkeskommunane SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE

Detaljer

Bruksanvisning for PC-Sentralbord. Ez Attendant

Bruksanvisning for PC-Sentralbord. Ez Attendant Bruksanvisning for PC-Sentralbord Ez Attendant Logg på Etter oppstart av programmet må PC bordet Logges på telefonsystemet. Trykk på knapp for dette. Pålogging tar ca. 45 sekunder. Av eller På logging

Detaljer

en komplett kopi av harddisken sånn! Med en kopi av Windows og programmene dine kan du få i gang pc-en igjen hvis den blir ustabil eller ikke starter.

en komplett kopi av harddisken sånn! Med en kopi av Windows og programmene dine kan du få i gang pc-en igjen hvis den blir ustabil eller ikke starter. sånn! Med en kopi av Windows og programmene dine kan du få i gang pc-en igjen hvis den blir ustabil eller ikke starter. dette trenger du Ekstern harddisk, dvd-er eller tilgang til en NAS. utgifter Ingen

Detaljer

Din bruksanvisning CREATIVE DESKTOP WIRELESS 6000 http://no.yourpdfguides.com/dref/1151409

Din bruksanvisning CREATIVE DESKTOP WIRELESS 6000 http://no.yourpdfguides.com/dref/1151409 Du kan lese anbefalingene i bruksanvisningen, de tekniske guide eller installasjonen guide for CREATIVE DESKTOP WIRELESS 6000. Du vil finne svar på alle dine spørsmål på CREATIVE DESKTOP WIRELESS 6000

Detaljer

Brukerveiledning for Lingdys 3.5

Brukerveiledning for Lingdys 3.5 Brukerveiledning for Lingdys 3.5 3.5.120.0 Lingit AS Brukerveiledning for Lingdys 3.5 Innhold Hva er LingDys?...1 Installasjon...2 Installasjon fra CD...2 Oppdatering til ny versjon eller nyinstallasjon

Detaljer

Bruk av reiserekning i Agresso

Bruk av reiserekning i Agresso Bruk av reiserekning i Agresso Generell saksgang: 1. Reiserekning på web skal fyllast ut av den tilsette. 2. Når reiseregning er ferdig utfylt, skal den tilsette skrive ut reisebilag og stifte kvitteringar

Detaljer

Bruke DVD-RAM-plater

Bruke DVD-RAM-plater Denne håndboken inneholder et minimum av informasjon som er nødvendig for å bruke DVD-RAM-plater med DVD MULTI Drive under Windows XP. Windows, Windows NT og MS-DOS er registrerte varemerker som eies av

Detaljer

Eksamen i emnet INF100 Grunnkurs i programmering (Programmering I)

Eksamen i emnet INF100 Grunnkurs i programmering (Programmering I) Universitetet i Bergen Matematisk naturvitskapleg fakultet Institutt for informatikk Side 1 av 7 Nynorsk Eksamen i emnet INF100 Grunnkurs i programmering (Programmering I) Fredag 10. desember 2004 Tid:

Detaljer

GRØNNERØR GRØNNERØR RØR GRØNNE GRØNNERØR GRØNNERØR GRØNNERØR

GRØNNERØR GRØNNERØR RØR GRØNNE GRØNNERØR GRØNNERØR GRØNNERØR Utvikling av logo: Dei tre konsepta eg valde å jobba med var, energisparande, vatn og varme. Eg utvikla desse logoane innafor same stil, men med ulik form og symbolikk. Eg jobba med desse parallelt og

Detaljer

Skriv ordbøker og litteratur på Tegnspråk med en nett-tjener i lommeformat! For ivrige Tegnskrift (SignWriting )- brukere!

Skriv ordbøker og litteratur på Tegnspråk med en nett-tjener i lommeformat! For ivrige Tegnskrift (SignWriting )- brukere! Skriv ordbøker og litteratur på Tegnspråk med en nett-tjener i lommeformat! For ivrige Tegnskrift (SignWriting )- brukere! En SignPuddle (Tegndam) server på en USB minnepinne! Bær tegnspråks-datene dine

Detaljer

Oppgave 1 & 2: Først gå inn på «Min Datamaskin/ Computer» Høyreklikk på vinduet uten å være nær noen dokumenter o.l.

Oppgave 1 & 2: Først gå inn på «Min Datamaskin/ Computer» Høyreklikk på vinduet uten å være nær noen dokumenter o.l. Oppgave 1 & 2: Først gå inn på «Min Datamaskin/ Computer» Høyreklikk på vinduet uten å være nær noen dokumenter o.l. Klikk så på «Properties/ Egenskaper» Her ligger det info vedrørende hvilket Operativsystem

Detaljer

Kjeldebruk og referanseteknikk

Kjeldebruk og referanseteknikk Kjeldebruk og referanseteknikk Presentasjon på kurs i akademisk skriving 20. november 2013 Kirsti Langstøyl Biblioteket, Høgskulen i Volda Formulere søk/søkeprofil Kva er oppgåveteksten (dersom oppgåva

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer