Barn og unges psykiske helse: Utfordringer for forebygging og tidlig intervensjon
|
|
- Truls Einar Jansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Barn og unges psykiske helse: Utfordringer for forebygging og tidlig intervensjon Arne Holte Professor dr. philos., Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Konferanse i forbindelse med regjeringens satsing rettet mot barn av foreldre som har psykiske problemer og/eller rusproblemer Bufetat, Region Øst, Helsedirektoratet, RVTS, Barnsbeste, R-BUP og KoRus-Øst Radisson Blu Hotell, 26. oktober 2010
2 Plan for presentasjonen Folkehelseinstituttet, Divisjon for psykisk helse Ett minutts språkkurs Depresjon er den store utfordringen Opptrappingsplanen for psykisk helse hadde ingen mål for forebygging, folkehelse, kostnadseffektivitet eller samfunnsøkonomi Barn gir bedre avkastning enn børs Hva skal vi se etter? (Depresjon i svangerskap. Alkohol) De fem helsetjenesteutfordringene Hva må gjøres? Barnehagene, barnehagene barnehagene!
3 Psykisk helse (Mental health) Ett minutts språkkurs Psykisk lidelse/forstryrrelse/vanske/sykdom (Mental disorder) Psykisk sykelighet (Mental morbidity) Psykisk helsevern (PHV) for voksne (Adult mental health care) PHV for barn og unge (Child and adolescent mental health care) Psykisk helsereformen (Mental Health Care Reform) Psykisk helsevernloven Opptrappingsplanen for psykisk helse Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse Psykiatri? En profesjons betegnelse en på begrenset del av det psykiske helsevern, er en liten del av psykisk helsefeltet.
4 Hvem skal ut?
5 Alle - unntatt Anne-Grethe Strøm-Erichsen De eneste som etter 10 år med opptrappingsplan for psykisk helse - som de selv har vedtatt og gjennomført klarer å si navnet på det viktigste feltet de arbeider med - psykisk helse
6 Depresjon er den store utfordringen
7 Svein (56), uføretrygdet siden han var 42 Depresjon
8 ADHD Benedikte Johanne (8) fikk hjelp som fireåring
9 Vi har vært kjempeheldige. Jeg vet om mange som sliter med lange ventetider og trege systemer, sier Anita Tveter Oppi. Hun merket tidlig at dattera Benedikte Johanne var høyt og lavt og da hun kom til barnehagen, ble det klart at hun hadde vanskelig for å ta imot beskjeder og konsentrere seg. Derfor var foreldrene lettet da barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) på Lillestrøm tok dem på alvor selv om Benedikte var bare fire år Dagbladet, 2008.
10 Svikt i alle ledd i hjelpen til psykisk lidende! Stortinget Enstemmig (1998) Svikt i alle ledd i hjelpen til psykisk lidende!
11 Opptrappingsplanen for psykisk helse Kunne ikke tåle at folk frøs ihjel i en kontainer på kaia fordi de led av schizofreni eller rusavhengighet Menneskerett og mennskeverd Prioriterte de som hadde det aller vanskeligst, de alvorligste lidelsene Kraftig utbygging av spesialishelsetjenester og omsorgsboliger - for dem som allerede var syke Ingen mål for Forebygging Folkehelsen Kostnadseffektivitet Samfunnsøkonomien
12 Under opptrappingplanen Spadetak for Øyane DPS, Fjell kommune Kvalitet, kvantitet - og kostnader til behandling av psykiske lidelser økte kraftig - men etter at sykdom er oppstått Ingen reduksjon i forekomsten av psykiske lidelser Uføretrygdkostnadene for psykiske lidelser økte kraftig. Særlig blant unge voksne
13 Depresjon: Landets største helseutfordring Samfunnets dyreste sykdom både i belastning og kroner. 90% av kostnadene skyldes tapt arbeid, trygd o.l. Dyreste av alle årsaker til uføretrygding - Gjennomsnittlig 21 tapte arbeidsår per uføretrygdet. Dyreste av alle årsaker til sykefravær - Kostnadene firedoblet på syv år (Sverige)
14 Barn gir bedre avkastning enn børs
15 Det sier seg selv at de enorme kostnadene som ubehandlete eller dårlig behandlete psykiske lidelser gir trygdesystemet, fengslene og livet i gatene er en del av krisen innen de psykiske helsetjenester. Vi bruker for mye på psykiske lidelser på alle de gale stedene. Konsekvensene av dette for forbrukerne er verre enn kostnadene for skattebetalerne. Michael F. Hogan, direktør for Ohio Department of Mental Health, Columbus, Ohio, og leder for President George W. Bush's New Freedom Commission on Mental Health. Hogan MF: Spending too much on mental illness in all the wrong places. Psychiatr Serv 2002; 53:
16 Barn bedre enn børs Investering i utsatte småbarn er et sjeldent initiativ i offentlig politikk som fremmer likhet og sosial rettferdighet og som samtidig fremmer produktiviteten både i økonomien og i samfunnet som sådan. Tidlig intervensjon rettet mot utsatte barn betaler seg bedre enn senere intervensjoner som redusert forholdstall mellom lærer og elev ratio, offentlig jobbtrening, programmer for å rehabilitere straffedømte, subsidiering av skolepenger eller mer politi. Med dagens ressurssituasjon overinvesterer samfunnet i eldre barn og underinvesterer i de tidlige årene. Nobelprisvinner i økonomi, Heckman, James J. (2006). "Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782):
17 Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782):
18 Hva skal vi se etter?
19 Stabilitet og endring 1 ½ - 4 år: ¼ med betydelige plager har dem videre Fra 4 år: Høyere stabilitet i symptombelastningen Økende alder: Økt stabilitet og stigende belastning 4 12 år: 40 % med mye symptomer beholder dem De fleste: 60 % har forbigående symptomer Vanlig å ha psykisk lidelse i avgrensede perioder 1/3 av 16-åringene har hatt psykisk lidelse i barneårene
20 600 barn Omlag 60 barn i moderat til høy risiko Tidspunkt 1. 2-åringer Tidspunkt 2. 3-åringer Tidspunkt 3. 4-åringer av de 60 barna med klar risiko ved 2-års alder (omlag 1/3), hadde fremdeles dette som 4-åringer
21 Tankekorset Klarer vi å finne fram til alle de sped- og småbarna som har psykiske plager på et gitt tidspunkt, og intensiverer innsatsen for å iverksette gode forebyggende tiltak overfor disse, vil tiltakene likevel ikke nå fram til hoveddelen av barna som vil ha tydelige vansker få år senere.
22 Forutsigelse av senere symptomutvikling 40 % av symptomer på angst og depresjon ved 12 års alder forklares av familiefaktorer og temperamentstrekk før 5 års alder Risiko- og beskyttelsesfaktorer i førskolebarns oppvekstmiljø forutsier like sterkt som tidlige symptomer barns symptomnivå i ungdomsalder Finner like mange utsatte barn ut fra kunnskap om risikoforhold i omgivelsene, som ut fra symptomer hos barnet Ved tidlig å kartlegge barns miljø kan vi identifisere en stor andel barn med økt risiko for høyt symptomnivå allerede i førskolealderen
23 De fleste med symptomer vokser opp i vanlige familier Flest barn og unge m/ psykiske lidelser kommer fra familier med få risikofaktorer og tilfredsstillende sosiale ressurser Sannsynligheten for å utvikle symptomer øker hvis: Foreldrene har mange symptomer på psykiske lidelser Livstidsforekomst: 50% Konfliktfylt forhold mellom foreldrene, mangelfulle foreldreferdigheter Livstidsforekomst: > 50 % Familien mange belastninger, negative livshendelser, liten sosial støtte Mange har det slik i perioder Barna temperamentstrekk som skyhet, negativ emosjonalitet prosent av alle barn, varierende med alder
24 Andelen med forhøyet risiko er størst i familier med mange belastninger Risikoen øker når: Belastningene blir store Rammer mange livsområder Varer over lang tid Størst risiko hvis: Foreldrene har psykiske lidelser som varer over tid Foreldrene er rusmisbrukere eller voldelige Familien eller barna er flyktninger m/traumatiske erfaringer fra krig, tortur, vold, tap av familie og venner Barnet er marginalisert, sosialt isolert, dårlig integrert i nabolaget, mobbes på skolen Barnet er født med særlig biologisk risiko av ukjent årsak el. alkohol, illegale rusmidler, medikamenter, tobakk, under- og feilernæring og miljøgifter
25 Matheusprinsippet Vanskelige familieforhold og fattigdom er ofte ledsaget av konflikter mellom foreldrene og skilsmisse, mangelfull utdanning og usikker tilknytning til arbeidslivet
26 Beskyttende faktorer Balanse mellom risikofaktorer og beskyttende faktorer Kunnskap om begge nødvendig for å forutsi utvikling Beskyttende miljøfaktorer: Oppvekst med ressurssterke foreldre Varm, støttende, konsekvent oppdragelsesstil God sosial støtte fra venner/familie vanskelige perioder Støttende lærere og medelever Kosthold rikt på grovt brød, grønnsaker og frukt, og lite sukker Beskyttende faktorer hos barnet: Gode kognitive evner Positive temperamentstrekk som høy fleksibilitet og sosialitet Evne til å regulere følelser, roe seg ned, konsentrere seg, være målbevisst Fysisk aktivitet og aktiv lek fra tidlig alder
27 Komplekse observasjoner Ikke nok å kjenne barns symptomnivå nå for treffsikkert å forutsi senere symptomutvikling Må kjenne til hvordan risikobildet endres over tid (f. eks. to eller flere tidspunkter etter 4 års alder) og hvordan risikofaktorer samspiller med beskyttende faktorer I tillegg til å hjelpe barn som lider nå, kan kartlegging av oppvekstmiljøet hos førskolebarn legge grunnlaget for ikke-stigmatiserende forebyggende tiltak rettet mot barn i de tidligste aldersgruppene og deres familier før betydelige psykiske lidelser
28 Depresjon i svangerskap og barseltid
29 Depresjon hos mødre i barseltid Alvorlige konsekvenser for spedbarns helse Forebygging viktig for spedbarnet Fødselspsykose: 1-2/1000 kvinner Depresjon i barseltid: 8 15 % Risikofaktorer: Problem med partner, egen mor, sosial støtte Tidligere depresjon Belastende livshendelser rundt graviditet/fødsel Uplanlagt sv. skap, dramatisk forløp, sykt barn
30 Alkoholutfordringen
31 Alkoholmisbruk Sterk sammenheng mellom totalkonsumet av alkohol i en befolkning og antallet storforbrukere, misbrukere, alkoholavhengige Kraftig økning siste år i alkoholkonsum blant ungdom og de yngste voksne, særlig blant kvinner Skyldes liberalisering av alkoholpolitikken, økt tilgjengelighet, lavere priser, positiv medieomtale, endrete holdninger. Innebærer vesentlig endring i risikobildet for barn og unges psykiske helse
32 Alkoholpolitikk for barn Hvis totalkonsumet av alkohol blant ungdom og unge voksne ikke reduseres, vil antallet alkoholmisbrukere i befolkningen øke betydelig i årene fremover - særlig blant kvinner Restriktiv alkoholpolitikk tjener barn og unge
33 Føtal alkoholspektrumforstyrrelse (FASD) Mors misbruk kan bidra til funksjonsnedsettelser og lidelser hos barn fra fosterlivet Barn med påførte rusrelaterte skader (Fetal Alcohol Spectrum Disorder - FASD) ekstra sårbare for negative påvirkninger fra et belastet oppvekstmiljø Basert på internasjonale estimater: Flere hundre nye hvert år Barn med FASD som vokser opp med rusmisbrukende foreldre = Barn i dobbel-risiko Omfanget og alvorlighetsgraden av skader varierer mye og avhenger av mengde og frekvens av eksponering
34 Fem utfordringer for det psykiske helsehjeptilbudet til barn og unge
35 1. Kapasitetsutfordringen Tallet er åtte!
36 Opptrappingsplanen for psykisk helse Målet er nådd! 1.1 mill. barn og unge (> 18 år) 5% har behandlingsbehov (1997/1998) Behandling = Spesialisttjenesten (BUP) Måltallet nådd
37 Kapasitetsutfordringen: Nye tall fra Barn i Bergen og Folkehelseinstituttet Det gjelder hver 12. av oss % psykiske plager (symptomer) 8 % psykiske lidelser (diagnoser) Før pubertet: 2 av 3 gutter Utviklingsforstyrrelser, ADHD, språkvansker, lærevansker Etter pubertet: 2 av 3 jenter Angst, depresjon, spiseforstyrrelser
38 Kapasitetsutfordringen Nytt anslått behandlingsbehov: 8 prosent Tenk om vi hadde visst! 60% over Opptrappingsplanen (5%) flere med behandlingsbehov Helsedirektoratet Neppe reell økning Bedre registreringsmetoder Holdningsendring Konsekvensene endrer seg over tid
39 Løses ikke med ventetidsgarantier Løses ikke med mer spesialisthelsetjenester
40 2. Barriereutfordringen
41 Barriereutfordringen Fastlegen - ikke et lavterskel tilbud til barn og unge med psykiske vansker Engstelig? Fanger ikke opp barns psykiske vansker Søkes ikke av barn med psykiske vansker Søkes ikke av foreldre før alvorlig Utreder/behandler ikke, henviser til spesialist Dårlig kvalitet på henvisningene Unødig bruk av fastlegen Dyrt overforbruk av helsetjenester Køer i spesialisthelsetjenesten
42 Barriereutfordringen Se! En psykolog! Må til spesialisthelsetjenesten for å treffe psykolog/psykiater Passere henvisningssystemet Fastlegen 80-90% henvises fra andre enn fastlegen, men pengene og epikrisene går til fastlegen
43 3. Sileutfordringen
44 Min mamma og pappa er gift med hverandre Sileutfordringen: Ikke vesentlig forskjell på dem som behandles i førstelinje og spesialisthelsetjeneste Henvisning påvirkes av annet enn sykdom Bor hjemme hos gifte foreldre (Pravitz, 2006) Dårlig familiefungering (Reigstad et al, 2006 Flytting (Reigstad et al, 2006) Selvmordforsøk hos bekjente (Reigstad et al 2006) Overdose el. selvskading (Reigstad et al, 2006)
45 Konsekvensene Henvisningssystemet brutt sammen Spesialisttjenesten blitt psykisk allmennhelsetjeneste Spesialisthenvisning nødvendig for kompetent hjelp Opphoping av i spesialisthelsetjenesten av barn som raskere og like godt kunne fått hjelp i førstelinjen, om den hadde fungert Sosial ulikhet satt i system, barn av gifte vinner Forebygging og tidlig intervensjon nedprioriteres Dyrt, veldig dyrt, på både kort og lang sikt
46 Opptrappingsplanen: behandling av barn og unge = spesialistbehandling Håpløst, asså! Stikk i strid med øvrig helsetjeneste Tiltak på lavest mulig omsorgsnivå Det som kan behandles i kommunen, skal behandles i kommunen Henvisningsbarrieren Beskytter ikke spesialisthelsetjenesten Barriere mot tilgang til kompetent hjelp Fordyrende for pasient og samfunn
47 4. Sektoriseringsutfordringen (Kasteballsystemet)
48 Kasteballsystemet Følelser, angst, depresjon = helse = helsevesenet (HOD) Tenkning, språk og læring = utdanning = barnehage/skole) (KD) Adferd, rus, mor og far = familie og oppvekstmiljø (BLID) Tanker? Det er PPT, det! Mobba? Er ikke det KD? Jeg er BLIDbarnevern! Jeg er adferdsforstyrra. Det er BUFdir! Jeg går i barnehagen, det er KD! Jeg er redd. Det er BUP!
49 Samhandlingsreformen: St.mld Behov bør identifiseres og tjenester settes inn så tidlig som mulig. Dette vil hindre sykdomsutvikling og øke den enkeltes mestringsevne. (s. 15). Sentralt er at kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der de har ansvar (s. 15) I mange tilfeller er atferdsproblemer.. depresjon, angst, selvskading etc... og rusdebut tett forbundet Disse barna har ofte behov for hjelp både fra barnevern, PPT, og psykisk helsevern (s. 68) Tidlig intervensjon er sektorovergripende på flere nivåer (s. 69)
50 Ordtellingstesten Hvem samhandler med hvem? St.mld. 47 ( ) Spesialisthelsetj.: Fastelege: 149 Barn: Skole: Helsestasjon: Skolehelsetj: Barnevern: Barnehage: 4 PPT: Spes Fast Barn Skole Helse Skoleht BV Bhage PPT S1
51 Ordtellingstesten Hvem samhandler med hvem i St.mld. 47 ( )? Vertikalt samkvem: Ja Horisontalt samkvem: Nei HOD: 446 KD: 29 BLID: 12 Sorry, may be next time! 50 0 HOD KD BLID 29 12
52 Departementene (og politikerne) må samhandle på tvers av sektorer HOD Samhandlingsreformen KD Midtlyngutvalget BLID Flatøutvalget
53 Kommunal psykisk helsehjelp med integrerte tjenester (PPT+skolehelsetjeneste+familierådgivning, foreldretrening+kommunepsykolog) Kropp og sjel, følelser, tenkning og adferd under ett tak Lavterskel walk in service for alle Monitorering av trivsels-, depresjons- og angstnivå Lokale forebyggingsprogrammer Systemkonsultasjon til barnehage, skole Barnehageobservasjon/konsultasjon Skoleobservasjon/konsultasjon Konsultasjon til personale-, lærer-, rådgiver Foreldrerådgivning/kurs/treningsgrupper Tidlig intervensjon individuelt/familie: max. 10 timer Utredning for henvisning til sidelinje og 2. linje
54 5. Barnehageutfordringen
55 Barnehagerevolusjon! Barnehagerevolusjon Radikalt ny situasjon i Norge: Like mange barn i barnehagen som på helsestasjon (96% av 4-år) Fra tidlig alder (77% av 1-2 år) Alle er der! Sammenhengende i flere år Naturlig samspill med andre barn Observert av fagpersonell Som møter foreldre 2 x daglig Stort statlig ansvar Unik arena for forebygging
56 Gode, tilgjengelige og rimelige barnehager for alle kan bidra til at barn fra resursfattige miljøer ikke blir hengende etter og utvikler psykiske vansker! Skolen kan gjøre det lettere for barn med ADHD å følge med, så de ikke får unødige tilleggsvansker!
57 Barnehagene, barnehagene, barnehagene! Men er det sunt?
58 Barnehagene er universell forebygging Bedre skoleprestasjoner og sosial mestring Sterkest effekt ved lav inntekt og utdanning Langtidsvirkning inn i videregående Intensive førskoleprogrammer som fortsetter inn i barneskolen gir best lagtidseffekt Samkjøring med andre tilbud gir synnergier på mors yrkesaktivitet, familiens økonomi, foreldreferdigheter, familiesamhold, lokalsamfunnsdeltakelse Prof. Jeanne Brooks-Gunn, Columbia University, til den amerikanske kongressen, 2003.
59 Fire nye undersøkelser, 2009 Tidligere undersøkelser fra USA: Barnehager gjør de aller minste rastløse, urolige, aggressive 2009, Storbritannia, 1000 barn fulgt fra 3 mnd - 3 års alder: Bekrefter ikke mistanken fra USA. Ingen negative konsekvenser. 2009, FHI, Mor-Barn-us., svangerskap, 0-3 års alder: Foreløpig: Ingen negative virkninger av barnehage Hvis for lange dager, øker uro og adferdsforstyrrelser 2009, USA, 1300 barn: Høykvalitetsbarnehager lukker kunnskapsgapet mellom fattige og rik Fattige fra høykvalitetsbarneh. like gode som rike i lesing og regning Fattige fra dårlige barnehager/hjemmeomsorg, mye dårligere Fra skolebegynnelse til i hvert fall 11-årsalder (studien avbrutt). 2009, SSB (Havnes og Mogstad), Barnehagebarn på 70-tallet Lengre utdanning enn dem uten barnehage Sjeldnere arbeidsledige enn dem uten barnehage
60 Gode barnehager kompenserer for og beskytter mot familiebasert risiko Fattigdom Rusmiddelmisbruk Depresjon hos mor Parkonflikter Familieoppløsning (Cleveland & Krashinsky, Canada, OECD, 2008; US National Research Council, OECD, 2008, OECD, 2006). Kan tilrettelegges med særlig sikte på kulturell og språklig integrering av barn med språklig minoritetsbakgrunn som igjen øker sjansen for vellykket skolegang, videre utdanning, sysselsetting og god psykisk helse som voksen (OECD, 2008).
61 Høykvalitetsbarnehager beste kollektive tiltak for psykisk helse og velvære Barnefattigdommen i Norge øker barn (8%) under fattigdomsgrensen Indre Oslo øst: Hvert barn u. fattigdomsgrensen Ofte foreldre med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn FAFO - Nadim og Nielsen For disse er høykvalitetsbarnehage det beste tiltaket for psykisk helse og velvære Men: De bruker barnehagene minst. Blant Oslos ikke-vestlige 1-2-åringer: Kun 20-30% i barnehage (Kontantstøtten)
62 Barnehagemeldingen: Kvalitet i barnehagen St.meld.nr. 41 ( ) Departementet tar også sikte på å initiere eller støtte opp under longitudinelle studier som kan belyse barnehagens betydning for sosial utjevning, variasjoner i kvaliteten på barnehagetilbud, foreldres sosiale bakgrunn og barnehage, hvilke faktorer som har betydning for kvaliteten på tilbudet til barna, og langsiktige effekter av barnehagebruk i Norge (s. 47)
63 Hva må gjøres?
64 Yes,we can! Hva må gjøres? Samlet psykisk kommunal helsehjelp for barn og unge følelser, tanker, adferd og rus under ett tak Betjener familier, helsestasjon, barnevern, barnehage og skole Kontinuitet fra 0 18 år på tvers av sektorer Lavterskel Lovfestet Normtall for kvalitet, f. eks. minst 1 psykolog/750 barn Hovedoppgaver: Monitorering av det psykiske helsenivået, rådgivning, veiledning, observasjon, forebygging, tidlig intervensjon, behandling inntil 10 timer. Se til Nøtterøy! Se til Fjell! Se til Larvik Se til Lørenskog men gjør ikke som dem!
65 Lovfeste tilgang på kommunalt ansatte allmennpsykologer med tverrsektorielt ansvars- og arbeidsområde Se! En psykolog! Oppgaver knyttet til veiledning, rådgivning, forebygging og tidlig intervensjon på tvers av sektorer. Samarbeid med familiens hus, helsestasjon, barnehage, skole, barnevern og fastlege
66 Psykologene Hver 750ede innbygger i Norge er en psykolog Over 6500 psykologer (4500 fastleger) Autoriserer 250 nye psykologer hvert år Ny EU-standard EuroPsy kan øke ytterligere Jobber i spesialisthelsetjenesten Utdannes for spesialisthelsetjenesten Definert som spesialisthelsetjenestepersonell Må stemples med diagnose og henvises til spesialist for å få snakke med psykolog Feil bruk av det dyrt helsepersonell med den lengste og bredeste utdanningen innen psykisk helse
67 Sikre kvaliteten i barnehagene! Øk kvaliteten Tid nok til barna, få nok voksne per antall barn Utdannet, stabilt og egnet personell Små barnegrupper Barnehagen som helsefremmende institusjon ikke begrenses til førskole Utviklingspsykologisk konsept Plan for gjennomføring av konseptet Gode nok lokaliteter inne og ute Stimuler til økt barnehagebruk Særlig utsatte barn og resurssvake familier
68 Jippiiiii! Alt løser seg 50% av behandlingsbehovet, f. eks. 4 %, kan møtes i kommunen Behandlingsbehov i spesialisttjenesten kan reduseres til f. eks. 4 % Køer og ventetid kan helt fjernes Behandling kan gis på riktig nivå Henvisningsbarrieren mot hjelp fjernes Henvisningssystem som beskytter spesialisthelsetjenesten Psykiske lidelser og konsekvensene av dem kan forebygges fremfor repareres
69 Rene julekvelden! Yeeeeeah!
70 Svein (56), uføretrygdet siden han var 42 Depresjon
71 ADHD Benedikte Johanne (8) fikk hjelp som fireåring
72 Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782):
73 De kunne hjulpet oss i barnehagen! Trur u virkelig det?
74 - Trivsel og oppvekst barndom og ungdomstid Forsinket språkutvikling Psykososial tilpasning og psykiske problemer blant barn i innvandrerfamilier åringer fra vanlige familier i Norge Avhengig og selvstendig: Enslige mindrårige flyktningers stemmer i tall og tale
75 - Arnstein Mykletun, Ann Kristin Knudsen & Kristin Schjelderup Mathiesen: Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv, Folkehelseinstituttet, Rapport 2009:8 Psykisk helsefremmende arbeid og forebygging av psykiske lidelser og deres konsekvenser: State-of-the-art og forslag til tiltak Kommer jaunuar, 2011
76 Forskning
77 Fra Folkehelseinstituttets ADHD-prosjekt Veien videre: Intensiver forskningsinnsatsen De fant meg tidlig, så jeg får ikke angst, og depresjon og rus og adferdsproblemer selvom jeg er litt hyper og ikke klarer å konsentrere meg Forebygging Folkehelsen Kostnadseffektivitet Samfunnsøkonomien
78 Prioriter på grunnlag av kunnskap! Prioriter de sykdommene som angår flest, koster landet mest og det er lettest og billigst å gjøre noe med: Angst Depresjon Alkoholmisbruk Nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD
79 Still krav til evidens Velment forebygging kan være skadelig Tilsvarende krav om dokumentasjon av forebyggende tiltak som til behandling Vitenskapelig evaluering av om tiltak: Lar det seg iverksette? (Implementering) Virker det? (Effekt) Lønner det seg? (Kostnadseffektivitet) Folk vil ha det? (brukertilfredshet)
80 Nasjonal enhet for evalueringsforskning I dag: Ansvaret for forskning på forebygging uklart Opprett en nasjonal forskningsenhet med oppgave å støtte Lokal og regional testing i mindre skala av lovende lokale tiltak Kvalitetssikre og videreutvikle dokumenterte tiltak for lokale forhold Evaluere større programmer
81 Styrk datagrunnlaget for forebyggende arbeid i kommunene Kommunene bør sammen med Folkehelseinstituttet gjennomføre regelmessige befolkningsundersøkelser for å kunne planlegge og evaluere det forebyggende og helsefremmende arbeidet og videreutvikle arbeidet med kommunehelseprofiler
82 Øremerkete tilskudd Opptrappingsplanens suksessfaktorer: Øremerkede tilskudd til kommuner Knyttet til godkjente planer Støtte bare til tiltak med: Dokumentert effekt Tilknyttet forskningsbasert evaluering
83 Barn og unges psykiske helse: Utfordringer for forebygging og tidlig intervensjon Arne Holte Professor dr. philos., Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Konferanse i forbindelse med regjeringens satsing rettet mot barn av foreldre som har psykiske problemer og/eller rusproblemer Bufetat, Region Øst, Helsedirektoratet, RVTS, Barnsbeste, R-BUP og KoRus-Øst Radisson Blu Hotell, 26. oktober 2010
Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010
Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010 Ellinor F. Major, dr. philos Ass. Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Folkehelseinstituttet
DetaljerBarn og unges psykiske helse: Tilstandsbilde og samfunnsmessige utfordringer
Barn og unges psykiske helse: Tilstandsbilde og samfunnsmessige utfordringer Arne Holte Professor dr. philos., Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Barn og unges
DetaljerUng i Vestfold Ekspertkommentar
Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den
DetaljerPsykisk sykelighet: Fakta, tendenser og utfordringer
Psykisk sykelighet: Fakta, tendenser og utfordringer Arne Holte Professor dr. philos., Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk Sykehus- og Helsetjenesteforening
DetaljerBarn og unges psykiske helse. Hva kan barnehager og skoler bidra med?
Barn og unges psykiske helse. Hva kan barnehager og skoler bidra med? Om psykososialt arbeid, miljørettet helsevern. Ingrid Sønstebø, kommunepsykolog 21.september 2010 Agenda Hvordan står det til med befolkningens
DetaljerTypiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord
Typiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord Forskergruppe for forebyggende og helsefremmende tiltak v/rkbu-nord, UiT Psykisk
DetaljerUtfordringer innenfor rus og psykisk helse
Utfordringer innenfor rus og psykisk helse Høstkonferanse Hedmark Oppland, 20. oktober, 2016 Lasse Jalling, fungerende områdedirektør interessepolitikk 3-årig gjennomsnitt (prosent) Antall døde 1. leveår
DetaljerKommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten
LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten Faglig leder ved Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne Brita Strømme 29.04.2013 bse@lorenskog.kommune.no
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no
Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no 19.Sept 2014 Norske anbefalinger Anbefalinger om fysisk aktivitet Voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet minst
DetaljerRBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse
RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i
DetaljerPsykisk helse: Forebygging gir ikke bare et friskere folk, men også god samfunnsøkonomi
Psykisk helse: Forebygging gir ikke bare et friskere folk, men også god samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt 24. mai, 2012 Folkehelsekonferansen
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet
DetaljerForebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien
Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Barn & Unge kongressen 2018 Kristin Martinsen, psykolog, PhD/MBA RBUP Øst og Sør Fokus i denne presentasjonen
DetaljerSlik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi
Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Karl Evang-seminaret
DetaljerForskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien
Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske
DetaljerOpptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen
Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste
DetaljerBarn og unge for harde livet. Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018
Barn og unge for harde livet Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018 FHI - Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som
DetaljerTidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling
Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerHvem får psykiske lidelser, og kan de forebygges?
Hvem får psykiske lidelser, og kan de forebygges? Psykiske lidelser har antakelig flere hundre risikofaktorer. Rundt halvparten av oss vil rammes i løpet av livet, og mange årsaker vil ikke kunne forebygges.
DetaljerFORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN
FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN Forslagsstillere: Karianne Tung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø Innledning Psykiske
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerNORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet
NORDISK TOPPMØTE om psykisk helse Oslo - Mandag 27. februar 2017 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Hvorfor sliter unge psykisk? Hvordan kan vi forebygge psykiske plager og fremme god
DetaljerPsykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger
Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst
DetaljerRusmisbruk isolert og i kontekst
Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien
DetaljerPsykisk helse og forebygging
Psykisk helse og forebygging Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og Statped Nord Rica Hotel Alta 18. september,
DetaljerIKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE
IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt
DetaljerUtvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat
Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,
DetaljerLikeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere
Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Seniorrådgiver Gro Saltnes Lopez, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester
DetaljerUngdomssmerte kan gi mentale problemer
Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske
DetaljerBarn og unges psykiske helse
Barn og unges psykiske helse Arendal, 16.08.2016 Linda Granlund, divisjonsdirektør for Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet Oversikt 1. Dagens ungdomsgenerasjon 2. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv
DetaljerHva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området
Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerVelkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder
Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle Trond Hatling Leder stikkord På utallige oppfordringer Rask psykisk helsehjelp Del av større tjeneste Bygge ut tilbudet for voksenpopulasjonen Behandlingsbegrepets
DetaljerBedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( )
Bedre psykisk helse for barn og unge Hovedsatsningsområdet (2016-2019) NAPHA, Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene Spesialrådgiver Kari Frank . Politiske beslutninger Arenaer der barn og
DetaljerSosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve
Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Folkehelse - forebygging tidl.interv. - behandling Ressurser til forebygging er vanligvis begrensede. Derfor ser
DetaljerOktoberseminar 2011 Solstrand
Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611
DetaljerMELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening
MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen
DetaljerUtviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no
Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
Detaljerdugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal
Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter
DetaljerStiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.
Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.no Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerÅpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende
DetaljerUtvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. Jo Magne Ingul
Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler Jo Magne Ingul Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag ønske om åforebygge Mange slutter
DetaljerLavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?
Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det? Nettverkssamlinger for psykologer i kommunene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Spesialrådgiver Kari Frank, 19. og 21. september 2018 Politiske
DetaljerUtvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU
Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort
DetaljerHVOR KAN JEG FÅ HJELP???
HVOR KAN JEG FÅ HJELP???? En oversikt over instanser - for enklere å finne den hjelpen man trenger når livet oppleves som vanskelig BÆRUM KOMMUNE Helsestasjonen, Bærum kommune Kontakt egen helsestasjon
DetaljerMultiaksial diagnostikkhva brukes det til?
Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?
DetaljerHelsetjenester til flyktninger og asylsøkere
Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente
DetaljerFremtidens tjenester. Monica Martinussen
Fremtidens tjenester Monica Martinussen Bestilling fra Gerd til RKBU-Nord Hvordan ser dere at psykiske lidelser og rusmiddelproblemer utvikler seg og forandrer seg i den tiden vi er inne i nå? Hva kan
DetaljerOpptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Rus og psykisk helse satsingsområde for regjeringen Utpekt som satsingsområde før valget i 2013 Inngår i regjeringserklæringen
DetaljerÅrsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern
Årsrapport 2013 Helse, rehabilitering og barnevern 1. Om resultatenheten Helse, rehabilitering og barnevern Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder* Bente Molde Helsestasjon Ann-Mari
DetaljerLikeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet
Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet Rett til helse- og omsorgstjenester En person som søker
DetaljerSpesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk
Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5
DetaljerForholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal
Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal Barnehagelivet i endring de siste 15 årene Kvalitetsvariasjoner mellom barnehager. Viktigheten
DetaljerTidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten
Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten 15.11.12 Det sosiale spedbarnet Spedbarnsforskningen har gitt oss ny viten om spedbarnets kapasiteter
DetaljerFolkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.
Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.2018 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin Leder av HUNT
DetaljerEt nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap
Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av
DetaljerKunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse
Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Stian Reinertsen Faglig Rådgiver stian.reinertsen@napha.no Det store bildet De store tallene viser at uønsket passivitet fører til problemer. Mangel på arbeid
DetaljerMelding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering
Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet
DetaljerTil barn og unges beste
Til barn og unges beste God oppvekst god folkehelse Konferanse, FM i Sør-Trøndelag, Røros 2/10-13 Ingrid Nelvik Barndomstid hos far og mor Glem den ei når du blir stor Hva du lærte i ditt hjem Vil deg
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)
Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerGode løysingar og betre samarbeid mellom spesialisthelsetenesta og barnevernet
Gode løysingar og betre samarbeid mellom spesialisthelsetenesta og barnevernet med mål om å sikre at barn som får tilbud fra barnevernstjenesten får nødvendige og forsvarlige helsetjenester Tverrfaglig
DetaljerPsykisk helse hos barn og unge i et samfunnsperspektiv
Psykisk helse hos barn og unge i et samfunnsperspektiv Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung 2014 Endring og undring Landskonferansen for barn og unges
DetaljerHar lovgivningen vært en suksess?
Har lovgivningen vært en suksess? Barn som pårørende - Resultater fra en mul3senterstudie Kre6konferanse Stor3nget 23.03.17. Siri Gjesdahl Leder BarnsBeste Barn som pårørende i helselovene Lov om helsepersonell
DetaljerArbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus
Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)
DetaljerUTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018
UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet
DetaljerNå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde
Nå kommer pakkeforløpene Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester.
DetaljerIdédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet
Nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse: Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Hva mener vi med sosial ulikhet i helse?
DetaljerMobbeombudet i Trøndelag
Mobbeombudet i Trøndelag møter kommuner i Program for folkehelsearbeid Trøndelag 2017-2023 Gitte Franck Sehm Stjørdal 15.03.2019 Mobbeombudets arbeid på fire nivå INDIVIDNIVÅ (barn, elever, foreldre)
DetaljerForebygging til det beste for befolkningens psykiske helse nytter!
Forebygging til det beste for befolkningens psykiske helse nytter! Nettverkssamling for psykologer i kommunene Ellinor F. Major, dr. philos Ass. Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Folkehelseinstituttet
DetaljerInnhold. Del I Det faglige grunnlaget. Del II Tilstandsbilder. Forord...
Innhold Forord... 13 Del I Det faglige grunnlaget 1 Faget barnepsykiatri... Barnepsykiatriens historie... Det teoretiske grunnlaget... Psykodynamisk teori... Evolusjonspsykologi.... 17 17 19 19 44 Del
DetaljerTverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang
Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang KOMMUNE FYLKE REGION STAT «Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge 0 24 år» Justis-
DetaljerLikeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering
Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)
Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål
DetaljerFolkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder
Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse
DetaljerPsykisk helse: Slik øker vi gjennomføringsgraden i videregående skole
Psykisk helse: Slik øker vi gjennomføringsgraden i videregående skole Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonal Erfaringskonferanse Kunnskapsdepartementet
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerHelsekonsekvensvurdering
Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan
DetaljerFra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester?
Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester? Refleksjoner etter 10 års satsing på psykologer i kommunene Nasjonal nettverkssamling 19. november 2015 Anette Clausen spesialrådgiver NORSK PSYKOLOGFORENING
DetaljerBruk av kommunepsykologer i arbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring
Bruk av kommunepsykologer i arbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring Prosjektsamling Oppfølgingsprosjektet Voksenkollen 1. april 2014 Gun-Mette B. Røsand Bakgrunn Psykologer i de kommunale
DetaljerStatsråd Sylvia Brustads besøk ved Nordlandssykehuset, 05.06.2007 v/ klinikksjef Bjørn Reigstad
Ungdom innen psykisk helsevern for barn og unge (BUP): hva fører til henvisning og hvilke konsekvenser får dette for behandlingspraksis og samfunnsmessige prioriteringer? Statsråd Sylvia Brustads besøk
DetaljerVELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord
VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE Tromsø, 25. November 2009 1 09.00 Velkommen ved Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord 09.15 Familieråd ved regional koordinator Per Aandahl, Bufetat 10.15 Pause med kaffe
DetaljerUtenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune
BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen Arendal kommune Arendal kommune Organisasjonskart - helse Nettverksgruppen for barneansvarlige i Arendal kommune Nettverket ble satt sammen for ca 2 år
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerBarn og unges helse i Norge
Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell
DetaljerKOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)
KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for
DetaljerKognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst
Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader
DetaljerFolkehelsen i Norge er generelt god
Hvordan kan lokale myndigheter bidra til god psykisk helse? Ernæring og andre strategier Arnstein Mykletun Professor og psykolog Folkehelsen i Norge er generelt god Forventet levealder 84 og 80 år for
DetaljerDiagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
DetaljerMartin Schevik Lindberg, Trondheim kommune. Folkehelsearbeid for psykologer i kommunen
Martin Schevik Lindberg, Trondheim kommune Folkehelsearbeid for psykologer i kommunen Folkehelse Folkehelsearbeid Folkehelseloven definerer folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som
DetaljerRus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012
Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012 Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet
DetaljerPsykisk helsevern for barn og unge BUP
Psykisk helsevern for barn og unge BUP Presentasjon Styret HNT 3.okt 2017 Gjennomsnittlig ventetid avviklede pasienter (hittil i år) Styringsmål 2017 SOM maks. 57 dager VOP maks. 45 dager BUP maks. 40
DetaljerPsykisk helsehjelp kontinuerlig krise?
Psykisk helsehjelp kontinuerlig krise? NSHs Nasjonale konferanse om psykisk helse. 11. Oktober 2017 Anders Skuterud Seniorrådgiver i Norsk psykologforening. «Brist i alle ledd» Stortingsmelding 25: «Åpenhet
Detaljer