Et liv jeg ikke valgte Om unge uføre i 4 fylker. v/torunn S. Olsen Universitetet i Agder

Transkript

1 Et liv jeg ikke valgte Om unge uføre i 4 fylker v/torunn S. Olsen Universitetet i Agder 1

2 Bakgrunn Agder toppet unge uførebeholdningen i 2005 Aust-Agder 3,2 %, Vest-Agder 2,7 %, Norge 1,8 % Unge uføre = Uføremottakere år Aust-Agder er fylket med høyest andel psykiske lidelser blant unge uføre ved utgangen av 2006 Aust-Agder 64,3 %, Norge 58,8 % NAV programmet Farve forsøksmidler arbeid og velferd

3 Mottakere av uføreytelser etter fylke og hoveddiagnose Pr Andel Diagnoser Norge Norge Aust- Agder Hedmark M&R Finnmark Sogn og Fjordane år år år år år år år Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser Sykdommer i nervesystemet Sykdommer i muskelog skjelett og bindevev Medfødte misdannelser og kromosomavvik 30,9 58,8 64,3 56,3 55,3 60,4 54,2 6,6 11,6 9 10,4 12,5 11,5 16,3 32,6 5,5 7,4 9,6 4,1 8 5,5 1,9 8,6 7,8 7 13,5 9,4 8,9 Skader, forgiftninger og vold Diagnose mangler foreløpig 4,8 3,6 3,1 4,6 3,3 2,4 5,0 2,9 4,3 1,5 4,8 2,3 3,1 1,9 Rest 20,2 7,5 6,9 7,3 9 5,2 8,1 3

4 Forskningsprosjektet Komparativt på tvers av 4 fylker Aust-Agder + 1 likt fylke: Hedmark To kontrastfylker: Møre og Romsdal og Finnmark Kvalitativ tilnærming: Erfaringsbasert kunnskap Rådgivere/saksbehandlere i trygdeetaten og Aetat (NAV), fastleger, rådgivende leger i NAV, unge uføre Til sammen 64 intervjuer Innsyn i 30 mapper Nøkkelen inn i deres verden! 4

5 To datasett Datasett 1 Intervjuer på generelt grunnlag Datakilder: Saksbehandlere i arbeids- og velferdsforvaltningen Legeinformanter Datasett 2 30 konkrete case basert på informert samtykke Datakilder: Mappeinnsyn Intervju med unge uføre Intervju med de unge uføres saksbehandlere i trygd og Aetat

6 Et liv jeg ikke valgte Våre funn lå utenfor det vi hadde forventet å finne Vi så etter utstøtningsmekanismer i arbeidslivet, men fant: omsorgssvikt og bristende forutsetninger for å kunne leve gode liv, ta en utdanning og komme i arbeid dysfunksjonelle familier og en voksenverden som ikke reagerer Omfanget overrasket! Alle snakket om det. Mappeinnsynet bekreftet det

7 Kjennetegn unge uføre 1. Alvorlig syke med klare diagnoser, ofte somatiske 2. Unge med sosiale og psykiske problemer Tilpasningsproblemer, rus, selvskading, suicidal atferd Tilskrives vanskelig oppvekst. Problemene baller på seg. BUP og barnevernet ofte involvert 3. Personer hvor det er vanskelig å identifisere hva problemet består i Diffuse lidelser med mange symptomer Klarer ikke å yte mye - trekker seg når de møter motstand Tette familierelasjoner sosialiseres inn i sykerollen 7

8 Vanskelig oppvekst (gruppe 2) Problemene i hjemmet forplantet seg til skolen og andre livssfærer: Konsentrasjonsvansker Lese- og læreproblemer Mobbing fra medelever og lærere Mye utagerende atferd og slåssing (guttene) Skulking Tidlig alkoholdebut (guttene) Ikke alle begynte på vg.skole De som gjorde det, fullførte ofte ikke Selvskading, suicidal atferd Kontakt med BUP Ustabil helse Kortvarige arbeidsforhold Akutt syk Innleggelse Veien til NAV ble kort 8

9 Vanskelig oppvekst (gruppe 2) De unge mener selv at omsorgssvikt er direkte årsak til deres psykiske helseproblemer De opplevde at de ikke var blitt sett eller tatt på alvor Svik går igjen i fortellingene deres voksenverdens svik men mors svik var det ultimate Samtlige ønsket seg bort fra sine familier Enkelte av informantene kommer fra såkalte ressurssterke familier 9

10 Spm: Hvordan vil du karakterisere oppveksten din? Informant nr 1 Det er vanskelig å finne de rette ordene. Det var som et fengsel. Det var en uønsket tilværelse. Jeg var født inn i noe jeg ikke kunne noe med. Min far er psykopat. Det ser jeg i ettertid. Jeg ble kontrollert hele tiden. Fikk rundjuling hele tiden. Visste ikke hva som ville skje. Det verste var den psykologiske terroren. Frykten. Far skulle ha kontroll på alt. Har du noen gode minner fra oppveksten din? Ja da jeg fikk flytte til [NN] noen måneder. ( ) Jeg skulle ønske at jeg kunne fungere normalt slippe å være nervøs hele tiden. I dag klarer jeg å gå til byen og jeg klarer å la vær å skjære meg. Jeg har trent mye på å klare å gå til byen - på butikken. Mor var redd. Hun drakk mye. Jeg så at hun satt og sov i stolen i fylla. Jentene unngikk slagene. Hvorfor? Jenter var ikke verdt noe.( ) Jeg fikk høre hvor dum jeg var, ble slått og kalt jævla idiot. 10

11 Spm: Hvordan vil du karakterisere oppveksten din? Informant nr 2 Traumatisk. Egentlig ganske ensom. Måtte stå alene. Prøver å fortrenge det meste. Ingen gode minner. Det ble bedre da jeg flyttet hjemmefra. ( ) Jeg har ikke så mye husk fra barneskolen. Jeg likte å være på skolen fordi det var bedre enn å være hjemme. Skolen var en liten friplass. Det var timene - og ikke frikvarterene som var min friplass. Det var mye mobbing. 11

12 Spm: Hvordan vil du karakterisere oppveksten din? Informant nr 3 Sett utenfra hadde jeg det mange vil si var en god oppvekst. På mange områder en oppvekst lik det alle de andre hadde. ( ) Utgangspunktet er godt, men... Men så skjer det som har preget hele resten av mitt liv. Min far kan ikke oppføre seg rundt små barn. Han var voldelig og misbrukte meg seksuelt. Fra jeg var 5-6 år til jeg var 9-10 år. Da tok det slutt. ( ) Helt siden overgrepene har jeg slitt mer eller mindre. Mye angst. Depresjon. Men det toppet seg rundt års alderen. Ble innlagt. Ut og inn uttallige ganger. ( ) Jeg har liksom ikke hatt det som andre. Venner, sommerjobb, kjæreste. Alt har vært utenkelig veldig lenge. 12

13 Om å bli sett i ung alder Informant nr 1 Jeg rømte hjemmefra i sjette klasse. Jeg bodde sammen med tante og onkel i et par måneder så var det hjem igjen. Barnevernet tok for lite ansvar da. De burde ha vært mye mer til stede. Jeg ønsket ikke å bo hjemme. 13

14 Om å bli sett i ung alder Informant nr 2 Det svikta da jeg var barn. Foreldrene mine kunne ha gjort ting annerledes. Jeg skulle ha blitt tatt bort fra hjemmet da ville jeg ha fått tid til å bygge meg selv opp. Men ingen visste om det. Det var en familiehemmelighet. ( ) Moren min lukket øynene til det. Jeg tok det aldri opp med lærerne eller andre voksne. 14

15 Om å bli sett i ung alder Informant nr 3 Jeg måtte bare bort. Flyttet ut da jeg var 15 år. Jeg ble plassert i fosterhjem, helt til jeg kunne få mitt eget. Familien min reagerte sterkt på dette. Fasaden betyr mye hjemme hos oss. Nå fikk jo alle se at alt ikke bare stod bra til. De så på meg som klin kokos. Det var det de måtte si til venner og annen familie også. Det var meg det var noe galt med ikke dem. 15

16 Avsluttende casekommentarer Lite i vårt materiale tyder på lat eller mindre ambisiøs ungdom Da de var unge drømte de om å ha det godt og trygt, og flere drømte om en ny familie I dag drømmer de fleste om å bli friske Spørsmålet om det gode liv var vanskelig. Det fleste trengte en lang tenkepause: Ingenting. Livet var ikke godt. 16

17 Mye likt på tvers av 4 fylker Ikke-medisinske forklaringer anses som viktigst Sammensatt bilde ofte flere forklaringer Sosial arv og omsorgssvikt går igjen Men også forskjeller. Historisk arv - svakt arbeidsmarked Ruralitet Forvaltningspraksis Håndtering av sosial arv Kultur/folkelynne 17

18 Hovedfunn Hva som gjøres FØR saken kommer til NAV er vel så viktig - hvis ikke viktigere enn det som gjøres etterpå Omsorgssvikt og rus beskrives som et betydelig problem på tvers av fylkene men hvordan nærmiljøet håndterer disse utfordringene varierer 18

19 Behov for å tenke mer helhetlig Tidlig intervensjon er viktig! Barnehagen, grunnskolen, skolehelsetjenesten, PPT, oppfølgingstjenesten, fastlegene, BUP og barnevernet Har man god nok kompetanse og tilstrekkelig med ressurser til å se de risikoutsatte barna? Har vi gode nok samhandlings- og varslingsrutiner? Overgangen skole-arbeid er viktig Mer/bedre tilbud om arbeidspraksis med oppfølging 19

20 Oppfølging av rapporten Konferanse på Agder Hva gjør vi nå? Hvordan endre den sosiale arven? Profesjonene som jobber tett på barn og unge fikk svare: Barnehager, skoler, PPT, skolehelsetjenesten, skoletannhelsetjenesten, psykisk helse, BUP, barnevernet og kommunelegen 20

21 Hva fikk vi høre? Ulik kommunestørrelse, ulik organisering, ulike tjenestetilbud Men mange sammenfallende syn på hvor skoen trykker Utfordringer knyttet til å komme tidlig nok inn, tverrfaglig samarbeid, ressursmangel og det å ha mot Profesjonene kjente igjen våre 3 kategorier Helsestasjon, barnehage og skole anses som sentrale arenaer En del på gang, men en god del gjenstår Åpne, ærlige og modige informanter! 21

22 Den vonde magefølelsen Magefølelsen er stort sett riktig! Men redsel for å ta det opp med foreldrene frykt for å ta feil frykt for at det skal gå utover samarbeidet Barnehagen og barnetrinnene (1.-4. klasse) anses som viktigste tid i forhold til å «se barn» Avstanden til barnevernet oppleves som stor spesielt hvis man må ta det opp med foreldrene først Mangler kompetanse og systematikk i forhold til å ta opp uroen Pedagoger og assistenter trenger redskap/system for å melde Generasjonsskifte: Unge mangler erfaringer med å se Nye landsmenn: Mangelfulle briller til å forstå de nye familiene 22

23 Skolen byr på utfordringer Spesialpedagogisk kompetanse er borte. Kompetanseheving kan betyr at mye kunne vært oppdaget tidligere U-skolen er fagsentrert + økte krav til dokumentasjon Teknisk umulig å følge opp de enkelte ungene. Det sosiale kommer på siden Innholdet i skolen er viktig: En skole for alle men innholdet er ikke for alle. Du kan bli skikkelig syk hvis du ikke mestrer over tid. Lærerne kunne være mer opprørske. Skole er viktig i forhold til helse. «Hvis barn ikke har det bra, klarer vi heller ikke å lære dem noe» 23

24 Se hele meg! Barna må forstå at de tas på alvor med en gang! Mange ser men venter på noe konkret Barna blir stadig eldre og sykere før vi har tid til dem Selv om målet er å komme tidligere inn opplever vi at vi kommer stadig senere inn! Tilgjengelighet er viktig!! Spesielt helsesøstre Mye mer tilgjengelighet på barnetrinnet er ønsket Mange gode tiltak i kommunene: Men god nok samordning? Alle har et ansvar for at det tverrfaglige samarbeidet fungerer bedre: Vi må alle bli tøffere 24

25 Se meg gjennom mine foreldre Tidlig innsats begynner med foreldrene Øke kunnskapen hos foreldrene: Viktig å gi foreldre innsikt i hva de kan påføre sine barn Foreldrene som trenger mest hjelp, er ofte de som er minst mottakelige Når hjelpeapparatet gir opp sitter skolen igjen med problemet Vi må se barna i familien selv om det er de voksne som er pasienten eller brukeren Møter man syke foreldre bør man spørre om hvordan barna har det - kommunalt ansatte, psykiatritjenesten, fastlegene og NAV 25

26 Behov for bedre samhandling Vi må være mer klare på hva vi skal gjøre. Det er menneskelig å ville gjøre noe med det vi mestrer, og å unngå vanskelige saker. Vi må alle bidra til at det tverrfaglige arbeidet glir greit, og å være tøffere. Mange systemer, redskaper kan tas i bruk, men vi sliter med samarbeidet.

27 Skoen trykker flere steder: Holdninger Mandat Kompetanse Ressurser MOT til å tenke langsiktig Familiens private sfære 27

28 Vi må tidligere inn. I praksis kommer vi senere inn. Hele hovedtendensen i finansieringssystemet er at rettighetene kommer når du er syk. Kanskje dette er kjernen. Mot til å pøse på penger tidligere. 28