Regnskap Telefon: Telefaks: Bank: Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal

Transkript

1 Regnskap 214 Postadresse: Postboks 788 Stoa 489 Arendal Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei Arendal Telefon: Telefaks: Bank: Org.nr.: E-post: postmottak@austagderfk.no

2 INNHOLD Side 1. Underskriftsblad 1 2. Fylkeskassererens merknader til regnskapet 3 3. Regnskapsskjemaer og oversikter 11 Skjema 1A Driftsregnskapet 12 Skjema 1B Til fordeling drift 13 Skjema 2A Investeringsregnskapet 14 Skjema 2B Investeringsregnskapet, fordeling 15 Skjema 3 Balanseregnskapet 18 Økonomisk oversikt drift 19 Økonomisk oversikt investering 2 4. Detaljert regnskapsoppstilling: Driftsregnskap 22 Investeringsregnskap 55 Balanseregnskap Forskriftsbestemte noter 65 Note 1: Spesifikasjon av endring arbeidskapital 66 Note 2: Redegjørelse for pensjonsforpliktelser 68 Note 5: Oversikt aksjer og andeler 69 Note 6: Avsetninger og bruk av avsetninger 72 Note 7: Oversikt kapitalkonto Øvrige noter i henhold til GKRS 75 GKRS-note 1: Regnskapsforskrifter og prinsipper 76 GKRS-note 2: Usikre forpliktelser m.v. 78 GKRS-note 5: Anleggsmidler varige driftsmidler 79 GKRS-note 6: Investeringsoversikt 81 GKRS-note 9: Oversikt over samlede låneopptak og renter/avdrag 85 GKRS-note 1: Sikring av langsiktig gjeld rentebytteavtaler 87 GKRS-note 13: Årsverk, godtgjørelser m.v. 88

3

4 1

5 2

6 3 Regnskap 214 FYLKESKASSERERENS MERKNADER TIL REGNSKAPET ØKONOMISYSTEMET AGRESSO OG KONTOPLANEN Alle kommuner og fylkeskommuner er pliktige til å rapportere regnskaps- og tjenestedata etter forskriften om KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering). Hovedformålet med KOSTRA er å fremskaffe relevant, pålitelig, aktuell og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Forskriften trekker fram tre dimensjoner for rapportering av regnskapsdata kontoklasse, art og funksjon. Kontoklasse angir om et beløp gjelder driftsregnskapet, investeringsregnskapet eller balanseregnskapet. Med art menes hva slags type inntekt eller utgift det er tale om. Begrepet funksjon omhandler hvilke typer behov tjenestene skal dekke og hvilke grupper tjenestene retter seg mot tok Aust-Agder fylkeskommune i bruk økonomistyringssystemet Agresso for budsjett og regnskap. Fra har man også brukt Agresso lønns- og personalmodul for føring av lønn og godtgjørelser. I Agresso er det i alt 8 dimensjoner som kan nyttes til registrering av data. Følgende dimensjoner er tatt i bruk for å beskrive og registrere data i kontostrengen: Art (obligatorisk) Ansvar (obligatorisk) Prosjekt (obligatorisk i investeringsregnskapet) Tjeneste (obligatorisk) Prosjektart bygg. Dimensjonen art (konto) er det første og såkalt styrende begrepet i kontostrengen. Art beskriver fylkeskommunens ulike utgifter og inntekter. Ved hjelp av det første sifferet i artskontoplanen ( eller 1) kan en skille mellom investerings- og driftsregnskap (-budsjett). De tre neste sifrene er identisk med forskriftenes KOSTRA-art. Artskontoplanen er gjennomgående for samtlige virksomheter i fylkeskommunen. Ansvarsdimensjonen er bygd opp i samsvar med fylkeskommunens anvisningsmyndighet, og viser hvordan organiseringen er. Hver enkelt virksomhet og tjeneste har et tresifret ansvar.

7 4 Regnskap 214 Prosjektdimensjonen er en frivillig kontodel i driftsregnskapet, men obligatorisk i investeringsregnskapet. Denne er aktuell å bruke når det er behov for å skille ut enkelttiltak (prosjekter) innenfor et ansvarsområde. Dette gjelder spesielt for tiltak som går over flere år, som f.eks. byggeprosjekter. Tjenestedimensjonen har som formål å skulle gi informasjon om fylkeskommunens virksomhet og produksjon på tvers av ansvarene. Tjenestedimensjonen tar utgangspunkt i fylkeskommunens eget styringsbehov, og skiller seg ut fra funksjonsinndelingen i KOSTRA. 1. siffer i tjeneste angir tjenesteområde. Av disse har vi politisk virksomhet og kontrollorganer, administrasjon og fellestjenester, utdanningsformål, helseformål (tannhelse), kulturformål, samferdsels- og vegformål, næringsformål og økonomiforvaltning. Hver enkelt tjeneste knytter seg entydig til en funksjon, mens hver funksjon kan bestå av flere tjenester. Prosjektart bygg benyttes av Bygge- og eiendomstjenesten. Denne bruken er ment å ivareta behovet for en detaljert intern oppfølging av ulike typer utgifter/inntekter (arter) vedrørende byggeprosjekter. Den interne kontoplanen det er redegjort for ovenfor, avviker fra den eksterne KOSTRArapporteringen ved bruk av dimensjonen tjeneste, og ikke funksjon. Ved rapporteringen til KOSTRA må derfor tjeneste i den interne kontoplanen konverteres til funksjon, slik at den obligatoriske KOSTRA-inndelingen kan tilfredsstilles. Den interne kontoplanen gir mulighet for å ta ut regnskapsutskrifter med mange ulike kombinasjoner av dimensjoner og antall sifre i disse. Det trykte regnskapet er presentert med sikte på å gi en best mulig fremstilling i forhold til den inndeling og det nivå budsjettet ble vedtatt på. I samsvar med dette er regnskapet spesifisert ved hjelp av ansvars-, arts- og tjenestedimensjonen. Som en del av Agresso-systemet anvender fylkeskommunen en egen faktureringsmodul. Dette gjør håndteringen av inntektsstrømmen fra utgående fakturaer lettere og sikrere. Det er også innført skanning av inngående fakturaer for samtlige fylkeskommunale enheter.

8 5 Regnskap 214 PENSJONSUTGIFTER Regnskapsføring av pensjoner i kommuner og fylkeskommuner gjøres etter 13 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Forskriften innebærer to viktige forhold: 1. Den innbetalte premien til pensjonsleverandøren skal ikke lenger betraktes som årets samlede pensjonsutgift i regnskapet. I stedet skal det utgiftsføres en såkalt netto pensjonskostnad, som er en normalpremie beregnet ut fra lønnsvekst de siste 1 år, diskonteringsrente, forventet avkastning og regulering av grunnbeløpet i folketrygden. Avviket mellom den betalte premien og netto pensjonskostnad (premieavviket) skal inntekts- eller utgiftsføres. 2. Det skal føres pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i fylkeskommunens balanse. Fylkeskommunen forholder seg til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) som pensjonsleverandører. I 213 inntektsførte vi et premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) på ca. 17,5 mill. kroner til sammen for KLP og SPK. Fylkestinget har valgt som prinsipp at premieavviket skal gjøres opp året etter at det oppstod. Beløpet på 17,5 mill. kroner fra 213 er derfor utgiftsført i sin helhet i 214, og dekket av avsatte midler til disposisjonsfond. I 214-regnskapet har vi så videre inntektsført et premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) for dette året på ca. 32,4 mill. kroner til sammen for KLP og SPK. I samsvar med det valgte prinsippet vil dette bli ført til utgift igjen i sin helhet i 215. Det er for øvrig, på samme måte som for premieavviket i 213, satt av midler i 214- regnskapet til disposisjonsfond for dekning av dette premieavviket i 215. Om pensjonsutgifter vises for øvrig til note 2 til regnskapet. Det fremgår av denne at det i fylkeskommunens balanse er ført opp pensjonsforpliktelser på 1 322,2 mill. kroner, og pensjonsmidler på 1 119,4 mill. kroner. MERVERDIAVGIFT (MVA) Fylkeskommunen følger reglene i mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For fylkeskommunens øvrige virksomhet kreves mva-kompensasjon, basert på at det i 24 ble innført en ordning med generell kompensasjon for merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av fylkeskommunen

9 6 Regnskap 214 selv gjennom redusert statstilskudd (rammetilskudd) i inntektssystemet. Ordningen får dermed ingen reell effekt totalt sett. I driftsregnskapet er det mottatt og inntektsført om lag 73,4 mill. kroner i merverdiavgiftskompensasjon. I mva-kompensasjon vedrørende investeringer har en mottatt ca. 26,9 mill. kroner. AKTIVERING OG AVSKRIVNING AV VARIGE DRIFTSMIDLER Fylkeskommunen har aktivert og avskrevet varige driftsmidler i balansen i regnskapene f.o.m I forskriftene fra 21 om årsregnskap og KOSTRA-rapportering ble bestemmelsene om aktivering og avskrivning noe endret. Det ble da bestemt at avskrivningskostnadene skal vises i driftsregnskapet, og ikke bare framkomme i balansen. Avskrivningene skal rapporteres på funksjon i KOSTRA, og blir dermed tatt med i brutto driftsresultat. For å unngå resultateffekt blir imidlertid den samlede avskrivningskostnad utlignet i driftsregnskapet, slik at netto driftsresultat ikke påvirkes. Varige driftsmidler er anskaffelse av utstyr, maskiner og transportmidler som er ført i investeringsregnskapet, og investeringer i faste eiendommer og anlegg. Bare utgifter ført i investeringsregnskapet skal være gjenstand for aktivering. Fylkeskommunen følger KRS (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Denne standarden fra Foreningen for God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS) har særlig betydning for skillet mellom vedlikehold og påkostning når det gjelder anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå, utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardhevning av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen, utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Anskaffelse av varige driftsmidler med en økonomisk levetid på 3 år eller mer og med en anskaffelseskost på minimum 1 kroner er å anse som investeringsutgift. Disse skal dermed aktiveres i balansen. Aktiveringen danner grunnlag for beregning av avskrivninger.

10 7 Regnskap 214 Avskrivningene på varige driftsmidler skal uttrykke verdiforringelse som følge av alder og slitasje. Beløpene skal fremkomme både som kostnad i driftsregnskapet og som verdireduksjon i balansen, med samme beløp. I regnskapsforskriften er det fastlagt standard avskrivningsperioder for de ulike driftsmidler. I samsvar med dette har fylkeskommunen i balanseregnskapet gruppert driftsmidlene på konti som angitt nedenfor, hvor det også er angitt avskrivningstid: IT-utstyr, kontormaskiner og lignende (5 år) Medisinsk/teknisk utstyr (1 år) Inventar (1 år) Større maskiner, verktøy, utstyr og lignende (1 år) Transportmidler (1 år) Bygninger (4 år)* Grunneiendommer, tomter (avskrives ikke) Diverse anlegg (parkeringsplasser, tekn. anlegg m.v.) (2 år) Fylkeskommunale veger (4 år). * For bygninger opererer forskriftene med forskjellig avskrivningstid. Fylkeskom- munale bygninger, for eksempel skoler, avskrives over 4 år. Sykehjem og andre institusjoner har 5 års avskrivningstid (finnes ikke i fylkeskommunen).

11 8 Regnskap 214 Aktivering og avskrivning håndteres regnskapsmessig i en egen modul tilknyttet Agresso (anleggsverdiregnskap). De enkelte gjenstander/objekter som skal aktiveres/avskrives, er knyttet opp mot en avskrivningsgruppe, som angitt ovenfor. I balanseregnskapet fremkommer samlebeløp pr. gruppe, mens detaljene fremgår av anleggsverdimodulen. Etter disse prinsipper har fylkeskassereren i balanseregnskapet bokført verdien av varige driftsmidler per Det er tatt utgangspunkt i anskaffelsesverdi, og lagt til grunn lineær avskrivning, dvs. jevn avskrivning over levetiden med samme beløp pr. år. I samsvar med dette er beholdningen av varige driftsmidler i balansen per avskrevet med ytterligere ett år. Videre har alle anskaffelser av varige driftsmidler i investeringsregnskapet for 214 blitt aktivert, men ikke vært gjenstand for avskrivning. Fra og med 28 endret en prinsipp, slik at avskrivning av varige driftsmidler først starter året etter anskaffelsen. For byggeprosjekter som går over flere år, starter avskrivningen først året etter ferdigstillelse. Varige driftsmidler som er solgt eller avhendet på annen måte, blir dessuten fjernet ut fra bokført verdi, etter at avskrivning for året først er foretatt. I 214 er det imidlertid ikke bokført salg eller avhending av varige driftsmidler i balansen. Siden avskrivninger i fylkeskommunens regnskap først startet i 1995, har man i balansen ikke fått med alle anskaffelser som ble foretatt før dette året. Dette gjelder fylkeskommunale veger, som er tatt med f.o.m Alle bygninger som fylkeskommunen eier, uansett anskaffelsesår, er imidlertid tatt med. I det trykte regnskapet (GKRS-note 5) inngår en egen oversikt over de ulike grupper av varige driftsmidler. Samlebeløp for aktivering og avskrivning av varige driftsmidler fremgår også av kapitalkontoen (note 7). For øvrig vises til egen oversikt over nybygg og nyanlegg m.v. 214 (GKRS-note 6). Spesielt om fylkesveger Fra overtok fylkeskommunene ansvaret for en stor del av riksvegnettet. Ved utgangen av 29 var det 993 km fylkesveg i Aust-Agder. Omklassifiseringen fra riksveg til fylkesveg omfattet 573 km, slik at Aust-Agders fylkesvegnett nå er km.

12 9 Regnskap 214 Overdragelsen ble gjort vederlagsfritt. Fylkeskommunene har dermed ikke hatt noen anskaffelseskost knyttet til overtakelsen av de nye fylkesvegene. På denne bakgrunn har GKRS (Foreningen for God Kommunal Regnskapsskikk) i uttalelse av uttalt at de nye fylkesvegene, med tilhørende anlegg, som ble overført fra staten 1.1.1, aktiveres i fylkeskommunenes balanse uten verdsettelse, dvs. til kroner. Investeringsutgifter på fylkeskommunens hånd til disse overtatte fylkesvegene blir imidlertid gjenstand for aktivering og avskrivning på vanlig måte. OM NOTER I forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner (regnskapsforskriften) 3 stilles det krav om nærmere bestemte obligatoriske noter til regnskapet. Det er likevel slik at enkelte noter kan utelates dersom de ikke er aktuelle. I det trykte regnskapets kap. 5 er de forskriftsbestemte notene som er aktuelle for fylkeskommunen, tatt inn, med den nummerering som fins i forskriften. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) har med bakgrunn i kommuneloven 48 som formål å utarbeide og utgi kommunale regnskapsstandarder. I 214 fastsatte GKRS Kommunal regnskapsstandard (KRS) nr. 6 Noter og årsberetning, som en foreløpig standard gjeldende fra regnskapsåret 214. Flere andre kommunale regnskapsstandarder inneholder også krav til noter. Disse er også for fullstendighetens skyld tatt inn i KRS nr. 6. I det trykte regnskapet er det i kap. 6 tatt inn aktuelle noter som er nevnt i KRS nr. 6, og som det anses nødvendig og naturlig å ta med for fylkeskommunen. Disse er gitt betegnelsen GKRS-noter. Som nevnt er forskriftsbestemte noter tatt inn i kap. 5. Det er ikke krav om en bestemt rekkefølge eller nummerering for notekravene i standarden. I det trykte regnskapets kap. 6 er det derfor for sammenligningens skyld lagt vekt på å opprettholde samme nummerering som for tilsvarende noter i tidligere år. I tillegg er det tatt inn enkelte nye GKRS-noter. Dette er GKRS-note 2 (usikre forpliktelser) og 1 (rentebytteavtaler). Det vises spesielt til GKRS-note 2, som knytter seg til en forventet avgjørelse i domstolene om kompensasjon for skyss av varig skadde elever.

13 1 Regnskap 214 OM REGNSKAPSRESULTATET Regnskapet er avlagt og oversendt fylkesrevisor Driftsregnskapet er gjort opp med et overskudd (ikke disponert netto regnskapsmessig mindreforbruk) på ,37 kroner. Om avsetning av ubrukte bevilgninger for 214 og enkelte andre forhold vises for øvrig til saksfremstilling og fylkesutvalgets vedtak i sak nr

14 11 REGNSKAPSSKJEMAER OG OVERSIKTER: SKJEMA 1A DRIFTSREGNSKAPET SKJEMA 1B TIL FORDELING DRIFT SKJEMA 2A INVESTERINGSREGNSKAPET SKJEMA 2B INVESTERINGSREGNSKAPET, FORDELING SKJEMA 3 BALANSEREGNSKAPET ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING

15 12 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE ÅRSREGNSKAP 214 Regnskapsskjema 1A driftsregnskapet Tall i hele tusen Regnskap 214 Opprinnelig budsjett 214 Regulert budsjett 214 Regnskap 213 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmess. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk -

16 13 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE ÅRSREGNSKAP 214 Regnskapsskjema 1B til fordeling drift Tall i hele tusen Regnskap 214 Opprinnelig budsjett 214 Regulert budsjett 214 Regnskap 213 Sum fordelt til drift (fra skjema 1A) Fordelt slik: - - Sentrale styringsorganer Utdanningsformål Helse Kulturformål Samferdsels- og vegformål Næringsformål

17 14 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE ÅRSREGNSKAP 214 Regnskapsskjema 2A investeringsregnskapet Tall i hele tusen Opprinnelig budsjett 214 Regulert budsjett 214 Regnskap 213 Regnskap 214 FINANSIERINGSBEHOV: Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Mottatte avdrag på interne utlån Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

18 15 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 214 Regnskapsskjema 2B - Investeringsregnskapet, investering i anleggsmidler Tall i hele tusen Regnskap 214 Reg. budsjett 214 Budsjettavvik Regnskap Ambulansefag Bil Møglestu Ordinær undervisning Møglestu videregående skole VG2 elektro Risør - Kjøp av bil Risør - Kjøp av utstyr Ordinær undervisning Risør videregående skole Prosjekt / Tønnevolds legat Ordinær undervisning Dahlske videregående skole Kopimaskin Arendal vgs Kjøp av bil Arendal vgs Inventar Arendal vgs Ny aula og kantine Arendal vgs Ombygging arbeidsrom for lærere Ordinær undervisning Arendal videregående skole Maskiner og utstyr T/Å vgs Kopimaskin T/Å vgs Biler T/Å vgs Ordinær undervisning Tvedestrand og Åmli videregående skole Yrkessjåfør Anleggsteknikk Vg Ballbinge Blakstad Kjøp/salg av utstyr Bygningsmessige arbeider Ordinær undervisning Sam Eyde videregående skole Utstyr tannhelse Tannhelsetjenester Tannhelsetjenesten Fv 154 Gullknapp Fv 41 Blødekjær tunnelsikring (9 BH), Arendal Sykkelby Grimstad Investeringer fylkesveg Fv 49 Tromøybrua Fv 41 Fjærekleivene, fortau /Tv.strand) Fv 192 Færvik - Sandum, Arendal /176 Bråstad kryssomb. og Myra rundkj Ettersl. veg, tunnel, mindre utb. og OV-anl Fv 26 Herefoss - Øynastua Fv 42 Torsbudalen, Arendal Fv 42 Tunnelsikring Grimstad Fv 42 Kartemyr, Froland Fv 13 Risøya bru, Tvedestrand Fv 411 Utbedringer Bergendal-Tvedestrand Fv 73 Tonjesbråt, Gjerstad Fv 8 Auslandsveien, (Gjerstad) utbedring Fv 337 Brokke-Furustøyl, breddeutvidelse Fv 41 Blødekjær, ventilasjon Fv 42 Parkveien sykkelfelt/fortau Fv 35 Sømsveien (Grimstad), gang- og sykkelveg/fortau Diverse TS-tiltak Fv 337 Brokke-Suleskarsvegen

19 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 214 Regnskapsskjema 2B - Investeringsregnskapet, investering i anleggsmidler Tall i hele tusen Regnskap 214 Reg. budsjett 214 Budsjettavvik Regnskap Fv 49 Marisberg rundkjøring, Arendal Fv 42 Engesland, veglys Støytiltak/miljø/FOU Fv 42 Blakstad-Osedalen Fv 312 Evje sentrum Nye holdepl., utbedr. holdepl. til univ. utform Diverse planlegging Fv 416 Frydendal-Lindstøl, Risør Fv 45 GS Vatnestrøm Planlegging ny veg til Eydehavn Diverse grunnerverv Fv 41 Høvåg - Indre Årsnes, ATP, Lillesand Fv 42 Møglestu - Stormyr, ATP, Lillesand Fv 42 Storemyr - Birkeland, ATP Fylkesveger Sykkelby Grimstad Fv 239 Møglestu - Stykkene, ATP, Lillesand Fv 416 Risør sentrum Fv 49 Tromøybrua Fv 41 Fjærekleivene, fortau /Tv.strand) Fv 192 Færvik - Sandum, Arendal /176 Bråstad kryssomb. og Myra rundkj Ettersl. veg, tunnel, mindre utb. og OV-anl Fv 8 Auslandsveien, (Gjerstad) utbedring Fv 42 Parkveien sykkelfelt/fortau Fv 35 Sømsveien (Grimstad), gang- og sykkelveg/fortau Diverse TS-tiltak Fv 311 Dåsnes, Evje og Hornnes Fv 337 Brokke-Suleskarsvegen Fv 291 Bygdeheim kryssombygging, Iveland Fv 49 Marisberg rundkjøring, Arendal Støytiltak/miljø/FOU Fv 312 Evje sentrum Nye holdepl., utbedr. holdepl. til univ. utform Diverse planlegging Fv 416 Frydendal-Lindstøl, Risør Fv 41 Høvåg - Indre Årsnes, ATP, Lillesand Fv 42 Møglestu - Stormyr, ATP, Lillesand TS Fv Lillesand, ATP Fv 42 Storemyr - Birkeland, ATP Trafikksikkerhets- og miljøtiltak Vegsjefen Kjøp av elbil Administrasjon Utstyr tannklinikk Krøgenes Tannhelsetjenester Nytt billetteringssystem Kollektivtransport Fylkesrådmannen Ombygging av E-bygget på Fløyheia for utleie til IKT-Agder Setesdal vgs. Hornnes. Opprusting av bygningsmasse skolesektoren Felles utgifter og inntekter Flytting Blakstad vgs. til Sam Eyde Møglestu vgs. Nytt klasserom Dahlske vgs - lagerbygg Sam Eyde videregående skole Setesdal vgs. Hovden Kjøp av skole og ombygging Ny videregående skole Tvedestrand

20 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 214 Regnskapsskjema 2B - Investeringsregnskapet, investering i anleggsmidler Tall i hele tusen Regnskap 214 Reg. budsjett 214 Budsjettavvik Regnskap Sam Eyde vgs. Byggetrinn Sam Eyde vgs. Kjøp av eiendommen Smeplassen 1 Gnr./bnr /3 i Arendal 5 5kommune Opprustning bygg, inneklima Opprustning av bygningsmasse skolesektoren Setesdal vgs. Hornnes. Opprusting av bygningsmasse skolesektoren Møglestu vgs. Oppussing av bygningsmasse skolesektoren Arendal vgs. Tyholmen. Opprusting av bygningsmasse skolesektoren Møglestu vgs. Opprustning av bygningsmassen fasader og 17 tak Setesdal vgs. Opprustning av bygningsmassen fasader og vinduer Risør vgs. Opprustning av bygningsmassen fasade D-bygg Risør vgs. Ombygging av F-bygget for utleie til Risør kommune Grunnlagsinvesteringer Sam Eyde vgs Ordinær undervisning Bygge- og eiendomstjenesten Salg av eiendommer Felles utgifter og inntekter Finansieringsprosjekt Øvrig økonomiforvaltning Felles inntekter/utgifter FI1 Investering i anleggsmidler Sum for virksomheten Investering i anleggsmidler (fra Skjema 2A) Tall i hele tusen 17

21 18 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 214 Regnskapsskjema 3 Balanseregnskapet Tall i hele tusen ANLEGGSMIDLER Regnskap 214 Regnskap 213 Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Pensjonsmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Anleggsmidler OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd Omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i r.sk.prins./påv.ak (drift) Regnskapsmessig mindreforbruk Kapitalkonto Egenkapital Pensjonsforpliktelse Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld - - Langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Annen kortsiktig gjeld Annen konsernintern kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Memoriakonti - -

22 19 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 214 Økonomisk oversikt - drift Tall i hele tusen DRIFTSINNTEKTER Regnskap 214 Budsjett 214 Regnskap 213 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter - Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Avdrag på lån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat INTERNE FINANSTRANSAKSJONER Bruk av avsetninger Bruk av tidl. års regnsk.mess. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne driftsfond Sum avsetninger Resultat etter interne finanstransaksjoner Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk - -

23 2 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 214 Økonomisk oversikt - investering Tall i hele tusen FINANSIERINGSBEHOV Regnskap 214 Budsjett 214 Regnskap 213 INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Sum inntekter INVESTERINGSUTGIFTER Lønnsutgifter Kjøp av varer og tjen. som inngår i egenprod Overføringer Sum utgifter FINANSUTGIFTER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner SUM FINANSIERINGSBEHOV FINANSIERING Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av bundne driftsfond i inv.regnsk Sum finansiering Udekket/udisponert - - -