KOSTRA Analyse 2014 Larvik kommune

Transkript

1 Demografi og KOSTRA analyse 2014 Larvik kommune

2 KOSTRA Analyse 2014 Larvik kommune Innhold Befolkningsutvikling... 9 Barnehage (0-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67 år og eldre) Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Økonomi Økonomi - Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringsutgifter Økonomi - Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Økonomi - Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Økonomi - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Frie inntekter i kroner per innbygger Økonomi - Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Netto lånegjeld i kroner per innbygger Økonomi - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Økonomi - Skatt på inntekt og formue (inkl. naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter. 37 Tjenestestatistikk Grunnskole... 38

3 Prioritet -Netto driftsutg. grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i % av samlede nettto driftsutg Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år Prioritet - Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Prioritet - Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Produktivitet - Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Produktivitet - Korrigerte brt driftsutg. til gr.skole, lokaler og skyss (202, 222, 223), pr elev.. 49 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker. 50 Produktivitet Lønnsutg. til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 51 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Dekningsgrad - Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO Kvalitet - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Kvalitet - Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Økonomi - Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned Andre nøkkeltall - Antall elever i kommunal og privat SFO Andre nøkkeltall - Antall elever i kommunale grunnskoler Andre nøkkeltall - Antall kommunale grunnskoler Andre nøkkeltall - Nasjonale prøver 5. trinn: Engelsk Andre nøkkeltall - Nasjonale prøver 5. trinn: Lesing Andre nøkkeltall - Nasjonale prøver 5. trinn: Regning Andre nøkkeltall - Standpunkt 10. trinn - Engelsk skriftlig Andre nøkkeltall - Standpunkt 10. trinn - Matematikk Andre nøkkeltall - Standpunkt 10. trinn - Norsk hovedmål Barnehage Prioritet - Netto driftsutgift barnehagesektoren i % av kommunens tot. netto driftsutgifter.. 71 Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Produktivitet - Korrigerte brt driftsutg til komm barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 76

4 Dekningsgrad - Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år Dekningsgrad - Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Dekningsgrad - Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år Dekningsgrad - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Dekningsgrad - Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass Kvalitet - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Kvalitet - Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Kvalitet - Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Andre nøkkeltall - 0-åringer med barnehageplass Kultur Prioritet - Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370) Prioritet - Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Prioritet - Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) Prioritet - Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Prioritet - Netto driftsutgifter til idrett (F380) Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innb år Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til komm. musikk- og kulturskoler, per bruker 96 Dekningsgrad - Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år Dekningsgrad - Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år Kvalitet - Besøk i folkebibliotek per innbygger Kvalitet - Medie- og lønnsutgifter i folkebibliotek per innbygger Kvalitet - Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Barnevern Prioritet - Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (f.252) Prioritet - Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (f.251) Prioritet - Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) Prioritet - Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten

5 Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244) Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (f. 252) Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) Produktivitet - Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 252) per barn med tiltak Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Dekningsgrad - Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Kvalitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Kvalitet - Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år Pleie og omsorg Prioritet - Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Prioritet - Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Prioritet - Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Prioritet - Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Dekningsgrad - Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Dekningsgrad - Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning Dekningsgrad - Andel beboere i institusjoner 80 år og over Dekningsgrad - Andel hjemmetj. mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Dekningsgrad - Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef Kvalitet - Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Kvalitet - Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Kvalitet - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Kvalitet - System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Kvalitet - System for brukerundersøkelser i institusjon Økonomi - Brutto investeringsutg, helse og omsorg, i prosent av totale brutto inv.utg

6 Økonomi - Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale netto driftsutg Økonomi - Salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto dr.utg. innen området Kommunehelse Prioritet - Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Prioritet - Netto driftsutg. til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb år Prioritet - Netto driftsutg. til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb. 0-5 år Prioritet - Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Prioritet - Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Produktivitet - Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere (komm. helse+plo) Produktivitet - Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere (khelse+plo) Dekningsgrad - Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Dekningsgrad - Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Kvalitet - Andel kvinnelige leger Kvalitet - Reservekapasitet fastlege Kvalitet - Antall åpne fastlegelister Kvalitet - Gjennomsnittlig listelengde Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Prioritet - Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger Prioritet - Netto driftsutgt. til fysisk planlegging i % av kommunens samlede netto driftsutgift Prioritet - Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Produktivitet - Kommunale energikostnader, per innbygger Dekningsgrad - Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar Dekningsgrad - Friluftslivsområder m/kommunal råderett gjennom offentlig eie eller bruksavtale årsinnb

7 Kvalitet - Alder for kommuneplanens arealdel Kvalitet - Alder for kommuneplanens samfunnsdel Økonomi - Saksbeh. gebyr, privat reg. plan, boligformål. jf. PBL Økonomi - Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Økonomi - Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m Vann, avløp og renovasjon Produktivitet - Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Produktivitet - Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Produktivitet - Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Kvalitet - Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Kvalitet - Renovasjon - Dager pr år med utvidet åpningstid for mottak av avfall Kvalitet - Renovasjon - Levert til materialgjenvinning og biologisk behandling per innbygger (kommune) Kvalitet - Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) Brann og ulykkesvern Prioritet - Antall boligbranner pr innbyggere Prioritet - Antall utrykninger: sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr innbyggere Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr. innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter, brann og ulykkesvern, i prosent av totale netto driftsutg Kvalitet - Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) Sosiale tjenester Prioritet - Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Prioritet - Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker Prioritet - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Prioritet - Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år Produktivitet - Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger Produktivitet - Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Dekningsgrad - Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år Dekningsgrad - Årsverk i sosialtjenesten pr innbygger

8 Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Kvalitet - Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Adm, styring og fellesutgifter Prioritet - Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg Produktivitet - Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb Eiendomsforvaltning Prioritet - Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 121, Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. innb Produktivitet - Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Produktivitet - Herav utg. til renholdsaktiviteter i komm. eiendomsforvaltning per kvadratmeter Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg. til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Produktivitet - Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Produktivitet - Utgifter til eiendomsforvaltning på eide bygg per kvadratmeter Produktivitet - Utgifter til eiendomsforvaltning på leide bygg per kvadratmeter Produktivitet - Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Dekningsgrad - Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger Dekningsgrad - Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Dekningsgrad - Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage Dekningsgrad - Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon. 230 Dekningsgrad - Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger Dekningsgrad - Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger

9 Dekningsgrad - Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev Andre nøkkeltall - Samlet energibruk i komm. skolelokaler, egne bygg, per m2, konsern Andre nøkkeltall - Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Samferdsel Prioritet - Kostnader i kr til gatebelysn. pr. lyspunkt, kommunal vei og gate Produktivitet - Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate

10 Befolkningsutvikling Barnehage (0-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67 år og eldre) Sum antall Aldersfordeling Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassen det samme. Yrkesaktive mennesker klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. 9

11 Barnehage (0-5 år) år år år Sum antall Utviklingen for Larvik viser at gruppen 0 åringer og 1-2 åringer er gått ned i perioden 2011 til Ser man på fremskrivningen, perioden 2015 til 2019 vil denne gruppen gå noe opp igjen. Man vil likevel ikke komme opp i det samme antallet man hadde i Aldersgruppen 3-5 år har gått opp i perioden som er motsatt utvikling av de yngre aldersgruppene. Ser man på perioden vil denne gruppen derimot gå ned igjen og vil ligge lavere enn 2011 også for dette aldersintervallet. Samlet så vil gruppen 0-5 fortsette å gå ned frem mot år

12 Grunnskole (6-15 år) år år år Sum antall Befolkningen innen aldersintervallet 6-9 år har økt i perioden 2011 til Aldersintervallet år og år samt samlet for hele grunnskole gruppen 6-15 år har gått ned. Videre fremover i perioden vil gruppen 6-9 år og år øke noe samtidig som gruppen år øker noe. Samlet sett for hele gruppen 6-15 år er det en økning. Samlet sett vil også gruppen 6-15 år øke fra og videre fra 2015 til 2019 om enn marginalt. Tidsintervallet med høy vekst (5 års intervaller) Økningen i aldersintervallet 6-9 år fra fortsetter ikke i Men fra 2020 er det på nytt en økning inn mot 2025 og denne fortsetter gjennom hele perioden frem til Den totale økningen i perioden er på 432 barn eller 21 % Økningen innen aldersintervallet år hadde i motsetning til gruppen 6-9 år en nedgang fra 2010 til 2015 og denne fortsetter gjennom hele perioden. Den totale økningen i perioden er på 430 barn eller 29 % Aldersintervallet år har en kraftig nedgang fra 2010 til Nedgangen blir ikke utlignet før man kommer til 2035 (etter 5 års bolkene). Den totale økningen i perioden er på 364 barn eller 23 % 11

13 Videregående (16-19 år) år år Sum antall Aldersintervallet år øker marginalt, gruppen år har en høyere økning for perioden Samlet for hele gruppen er også resultatet en svak økning. For perioden 2015 til 2019 er det nedgang i aldersintervallene for år og år i tillegg til en nedgang i gruppen som helhet. Utviklingen er også negativ når vi ser utviklingen innenfor aldersintervallene for hele perioden

14 Voksne (20-66 år) år år Sum antall Befolkningsutviklingen innenfor aldersintervallet år er gått ned i perioden For gruppen år har den gått noe opp. Samlet sett er det også en mindre oppgang. I framskrivningen går det også frem at det vil være en fortsatt nedgang i gruppen år og en liten oppgang for gruppen år. Samlet sett vil også her være en mindre oppgang. Ser vi hele perioden under ett, , så registrerer vi at den negative utviklingen innen gruppen år fortsetter gjennom hele måleperioden. Utviklingen for gruppen år har en noe mer positiv utvikling. Samlet sett er det en marginal økning for hele perioden. 13

15 Eldre (67 år og eldre) år år år eller eldre Sum antall For aldersintervallet år har det vært en kraftig økning i perioden på ca 20 %. For denne aldersgruppen fortsetter økningen i perioden med 13 %. Tilsammen er det en økning på ca 37 % i perioden 2011 til For aldersgruppen år kan vi registrere en liten nedgang i perioden for deretter å øke. Ser vi perioden under ett så er det kun en marginal økning. For aldergruppen 90 år og over det en kraftig økning på ca 13 % for perioden , men en nedgang i for perioden Samlet for perioden 2011 til 2019 vil øningen ligge i underkant av 10 %. Ser vi alle aldersintervallene under ett (67 år og over) vil økningen fremover være på ca 10 %. 14

16 Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre 15

17 Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostra gruppe 13 Pleie og omsorg 32,1 % 36,5 % 34,9 % 36,4 % 33,3 % 30,1 % 31,5 % 30,8 % Grunnskole 22,4 % 22,4 % 25,7 % 22,8 % 22,6 % 22,4 % 24,4 % 24,4 % Adm, styring og 5,7 % 7,1 % 6,6 % 5,9 % 6,9 % 6,2 % 8,2 % 7,2 % fellesutgifter Barnehage 15,3 % 14,9 % 15,8 % 13,7 % 13,6 % 15,9 % 14,9 % 16,1 % Sosiale tjenester 6,7 % 6,7 % 5,7 % 5,9 % 7,3 % 7,0 % 5,1 % 5,8 % Kommunehelse 4,5 % 3,9 % 4,0 % 3,4 % 3,9 % 3,6 % 4,5 % 4,2 % Barnevern 3,9 % 4,1 % 2,3 % 3,5 % 3,6 % 2,6 % 3,4 % 3,4 % Kultur 4,6 % 3,1 % 3,6 % 4,1 % 4,2 % 3,1 % 3,8 % 3,9 % Fysisk planlegging, 1,2 % 0,7 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 0,8 % 1,2 % 1,1 % kulturminner, natur og nærmiljø Andre områder 3,6 % 0,6 % 0,3 % 3,2 % 3,5 % 8,3 % 3,1 % 3,3 % Totalt 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,1 % 100,2 % Alle kommuner er pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA-standarden. KOSTRA (Kommune-Stat- Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem om kommunale virksomheter. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, samt gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål nås. KOSTRA-tallene gir et grunnlag for å vurdere prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet mellom kommuner over tid. Ulik prioritering, kvalitet på tjenestene, struktur og behov i befolkningen er faktorer som vil påvirke nøkkeltallene. Det er vanskelig å definere og skille ut konkret effekt av alle disse forholdene i tallene. Med bakgrunn i dette kalles nøkkeltallene i KOSTRA for indikatorer. I dette ligger det at nøkkeltallene kun indikerer ulikheter mellom kommuner, og dermed et grunnlag for videre analyse, men ingen fasit og entydig forklaring på forskjeller. Kvaliteten på tallene er også avhengig av kvaliteten på tjeneste- og økonomirapporteringen fra kommunene. Rapporteringen er omfattende og kompleks, så feil og ulike tolkninger kan forekomme. I de påfølgende tabellene, og i alle KOSTRA-sammenstillinger under de enkelte enheter, ses det på utviklingen til Larvik kommune over tid. Samtidig vises gjennomsnittlig utvikling i kommunegruppe 13 og for alle kommuner i landet utenom Oslo. Kommunegruppene deler kommuner inn etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Larvik kommune er en del av kommunegruppe 13, definert som store byer utenom de fire største byene i landet. Kommunegruppe 13 har blitt utvidet med 4 kommuner til 49 kommuner med folketall over innbyggere i Tallmaterialet er presentert på konsernnivå. Konserntall er tall for kommunen som juridisk enhet og inkluderer kommunale foretak, interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper. Ved å bruke konserntall, elimineres det vesentligste av forskjellene i tallene som skyldes ulik organisering av den kommunale tjenesteproduksjonen. Konserntall fanger godt opp kommunale foretak og interkommunale selskap. Under tabellen for tjenesteområdene: Den relative andelen sier noe om de ulike tjenesteområdenes størrelse. Tallene vil være påvirket av lokal prioritering, demografi og behov etter kommunale tjenester og til en viss grad ulikheter i inntektsnivå. Sammenlignet med kommunegruppe 13 har Larvik kommune en lavere andel netto driftsutgifter til skole og barnehage samt større andel til helse- og omsorgstjenester, sosiale tjenester, 16

18 kommunehelse, barnevern, kultur og fysisk planlegging. Dette viser også tabellen over, men det er vanskelig å si hvor mye av forskjellene som skyldes ulikt behov, og hvor mye som skyldes andre forhold som struktur, kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen innenfor de respektive tjenesteområdene. Tabellen viser også at Larvik kommune benytter en lavere andel av sine netto driftsutgifter til administrasjon og styring. I forhold til landsgjennomsnittet er dette naturlig med tanke på at Larvik kommune er en relativt stor kommune i nasjonal sammenheng og dermed har stordriftsfordeler. Larvik ligger også lavere enn KOSTRA gruppe 13 og de øvrige kommunene i utvalget av sammenligningskommuner. 17

19 Økonomi Økonomi Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringsutgifter Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter Frie inntekter i kroner per innbygger Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 2013 Larvik 2014 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo 73,3 % 78,0 % 59,4 % 26,6 % 118,4 % 110,2 % Kostragruppe 13 84,8 % 66,9 % 62,2 % ,0 % -0,8 % 1,0 % 1,2 % -5,1 % 1,7 % -0,9 % 0,7 % 1,0 % ,5 % 2,6 % 0,2 % 20,3 % 6,0 % 1,5 % 1,1 % 6,4 % 7,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 % 3,3 % 3,3 % 2,9 % 1,9 % ,8 % 224,4 % 194,1 % 144,6 % 250,1 % 219,7 % 254,2 % 216,4 % 219,0 % 2,6 % 2,7 % 1,7 % 1,5 % 2,8 % 2,8 % 3,0 % 3,2 % 3,3 % 2,5 % 0,0 % 1,2 % 5,5 % -2,6 % 2,2 % -1,8 % 1,2 % 1,3 % ,6 % 88,3 % 69,3 % 23,6 % 93,5 % 81,9 % 109,2 % 79,3 % 83,1 % ,5 % 31,2 % 35,4 % 34,3 % 32,2 % 29,1 % 30,5 % 32,5 % 36,1 % Likviditetsanalysen Omløpsmidler 1 219, , , ,5 - Premieavvik -119,7-180,8-185,0-239,1 - Fondsmidler -771,7-768,7-771,9-812,2 Sum omløpsmidler - fondsmidler 327,6 106,6 236,4 233,2 18

20 Kortsiktig gjeld 353,2 235,0 363,7 475,1 - Premieavvik -6,8-11,6-15,0-19,8 + Ubrukte lånemidler 164,9 50,8 39,4 26,7 + Akkumulert overskudd/underskudd 39,5-21,2-48,7-0,8 Sum kortsiktig gjeld 551,0 253,0 339,4 481,2 Likviditetsreserve -223,4-146,4-104,0-248,0 Dekningsgrad 59,5 % 42,1 % 69,4 % 48,2 % Drift og investeringsbudsjett I kommunens finansielle regnskapssystem er det primære med regnskapet å vise hvilke midler kommunen har anskaffet, og hvordan disse midlene er anvendt. Både driftsvirksomheten og investeringsvirksomheten skal være fullfinansiert, det vil si at det er økonomisk balanse i de budsjetterte utgifter og inntekter. Både driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet er selvstendige og fullverdige oppstillinger. Driftsbudsjettet viser en oversikt over driftsutgiftene og driftsinntektene, mens investeringsbudsjettet viser kommunens utgifter i forbindelse med investeringer, utlån mv samt hvordan disse er finansiert. Finansieringsanalyse Finansieringsanalysen er en oppstilling over kommunens inntekter og utgifter, og hvordan forholdet mellom dem påvirker kommunens arbeidskapital og likviditet. Analysen gjelder både for drift og investeringer. Figuren på neste side viser sammenhengene i økonomiplanprosessen. 19

21 20

22 Økonomi - Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringsutgifter Larvik 77,8 % 77,4 % 73,3 % 78,0 % Tønsberg 94,2 % -118,4 % 62,6 % 59,4 % Sandefjord 4,0 % 36,6 % 14,0 % 26,6 % Porsgrunn 44,9 % 60,1 % 25,2 % 118,4 % Skien 13,5 % 72,8 % 59,5 % 110,2 % Arendal 67,5 % 48,1 % 32,7 % 84,8 % Landet uten Oslo 65,6 % 60,9 % 64,6 % 66,9 % Kostragruppe 13 66,6 % 59,4 % 63,1 % 62,2 % Informasjon: Indikatoren viser bruk av lån (netto) i prosent av brutto investeringsutgifter. Bruk av lån (netto) viser kommunens bruk av lån, mottatte avdrag på utlån samt salg av aksjer og andeler fratrukket avdragsutgifter, utlån og kjøp av aksjer og andeler. Indikatoren viser hvor stor andel av regnskapsårets investeringer som finansieres ved hjelp av bruk av lån (netto). Bruk av lån til å finansiere investeringer utgjorde ca 248,5 mill kr, og dette tilsvarer en lånefinansieringsgrad på 78 %. Tilsvarende tall for 2013 var på 73,3 % pst. Lånefinansieringsgraden viser hvor stor andel av investeringene som finansieres med lån. Figuren ovenfor viser utviklingen de siste 4 årene. Kjennetegnet på en sunn finansiell situasjon er at finansieringsnivået er i tråd med tilgjengelige inntekter og at lånefinansieringsgraden holdes nede. Reell egenkapital i finansieringen av investeringene til Larvik utgjør et svært lite innslag i de investeringene som planlegges i neste økonomiplanperiode. Dette gir et ytterligere press på økonomien til kommunen. 21

23 Økonomi - Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Brutto driftsinntekter er de samlede kommunale driftsinntektene, og inkluderer alt fra skatteinntekter og rammetilskudd til alle slags salgs- og leieinntekter. Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger viser de inntektene kommunene mottar for å drive de kommunale tjenestene. Larvik kommune befinner seg i nedre sjikt blant de kommunene vi sammenligner oss med. Utviklingen av driftsinntektene er relativ lik for alle kommunene i 4 års perioden. Dersom Larvik hadde hatt tilsvarende brutto driftsinntekter som KOSTRA gruppp13, ville Larvik kunne disponert i underkant av 38 mill kr mer. Larvik ligger som nr 29 i KOSTRA gruppe

24 23

25 Økonomi - Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Larvik -0,3 % 2,2 % 2,0 % -0,8 % Tønsberg -0,1 % 3,3 % 2,6 % 1,0 % Sandefjord 0,2 % 4,7 % 3,9 % 1,2 % Porsgrunn -3,1 % -2,7 % -3,0 % -5,1 % Skien -3,2 % -0,2 % 0,9 % 1,7 % Arendal 0,8 % 0,3 % 2,9 % -0,9 % Landet uten Oslo 2,2 % 2,5 % 2,1 % 0,7 % Kostragruppe 13 2,1 % 2,7 % 2,4 % 1,0 % Informasjon: Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gir imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Brutto driftsresultat er resultat før dekning av kommunenes rente- og avdragsutgifter, inntekter i form av utbytte og renter, samt eventuelle avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Brutto driftsresultat gir et utrykk for om kommunens ordinære driftsinntekter er tilstrekkelig til å dekke ordinær drift og tjenesteproduksjon. Brutto driftsutgifter sier dermed en god del om hvordan den økonomiske statusen er i forhold til å finansiere tjenesteproduksjonen til kommunen. Gjennom betydelige kostnadskutt i særlig 2011 og 2012 forbedret Larvik sitt brutto driftsresultat betraktelig fra 2011 til Dette nivået holdt man inn i 2013 før driftsresultatet på nytt forverret seg i

26 Økonomi - Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Brutto driftsutgifter per innbygger i kommunen viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomhet og kan også være en produktivitetsindikator. Dersom vi ser brutto driftsutgifter i kroner per innbygger opp mot brutto driftsinntekter er det kun Sandefjord som har en positiv balanse gjennom hele måleperioden og Porsgrunn som har en ubalanse gjennom hele perioden. For Larvik sin del er utgiftene høyere enn inntektene for hhv 2011 og Brt driftsinnt brt driftsutgifter Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet u/ Oslo Kostragr

27 Økonomi - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 0,9 % 0,7 % 1,5 % 2,6 % Tønsberg 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % Sandefjord 13,4 % 16,7 % 18,3 % 20,3 % Porsgrunn 9,7 % 9,8 % 8,2 % 6,0 % Skien 1,0 % 1,2 % 1,3 % 1,5 % Arendal 2,1 % 1,7 % 1,3 % 1,1 % Landet uten Oslo 5,6 % 6,0 % 6,2 % 6,4 % Kostragruppe 13 6,4 % 7,2 % 7,2 % 7,6 % Informasjon: Indikatoren viser disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter. Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. I samsvar med budsjetterte forutsetninger er det foretatt netto avsetning til disposisjonsfond med 38,2 millioner kroner i Disposisjonsfondet utgjør etter dette snaut 78,4 millioner kroner. Årsresultat i 2014 på ca 3 millioner kroner er disponert til vedlikehold av kirker og kulturbygg. Det er spesielt Sandefjord men også Porsgrunn som kan vise til høye prosentvise disposisjonsfond gjennom hele 4 års perioden som her er vist, Porsgrunn har imidlertid hatt en gradvis nedgang mens Sandefjord har hatt en gradvis økning i hele perioden. Larvik har hatt en gradvis positiv utvikling fra 2012 ( 0,7 % ) og frem til i dag ( 2,6 % ). 26

28 Økonomi - Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Tønsberg 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Sandefjord 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Porsgrunn 3,5 % 3,2 % 3,2 % 3,0 % Skien 3,1 % 3,0 % 3,3 % 3,3 % Arendal 3,2 % 3,0 % 2,9 % 3,3 % Landet uten Oslo 2,7 % 2,6 % 2,8 % 2,9 % Kostragruppe 13 1,9 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % Indikatoren viser eiendomsskatt i prosent av driftsinntektene. Eiendomsskatt er det kommunene selv som skriver ut. Den kan gjelde for bymessig bebyggelse, for verker og bruk og/eller hele kommunen. Fra og med 2007 kan alle kommuner skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen. For 2014 har 341 kommuner valgt å benytte eiendomsskatt som inntektskilde, mot 330 kommuner i Blant disse er det 229 kommuner som har eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Det er 24 flere enn i Flere kommuner velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. For 2014 valgte 22 nye kommuner dette, og dermed er det 199 kommuner som har eiendomsskatt i hele kommunen. Den gjennomsnittlige generelle skattesatsen har holdt seg stabil over flere år og er i 2014 på 5,8 promille. Den generelle skattesatsen skal ligge mellom 2 og 7 promille av taksten på eiendommen. Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen. Det er imidlertid stadig flere kommuner som innfører en differensiert og lavere sats for boliger og fritidseiendommer. Det er nå 86 kommuner som har slik differensiert sats, noe som er 11 flere enn i Det er også en jevn økning i antall kommuner som innfører et bunnfradrag før beregning av eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer. 93 kommuner har nå slikt bunnfradrag. En tredje ting som letter byrden for boligeiere, er at stadig flere kommuner gir fritak for eiendomsskatt et gitt antall år for nye boliger, noe som nå gjelder i 81 kommuner. 27

29 Det er viktig informasjon å vite hvilke kommuner som har innført eiendomsskatt som en inntektskilde dersom man skal sammenligne driftsnivået. Larvik kommune har valgt å ikke innførte eiendomsskatt. Det har derimot 341 andre kommuner i Norge gjort. Dersom vi bruker en sats på mellom 3 og 3,3 % sett opp mot frie inntekter og ganger det opp med innbyggerne i Larvik ville man hatt mellom 88 og 97 mill kr mer i inntekter. ( kr * 3 % eller 3,3 % = kr eller kr. Dersom vi ganger opp det med befolkningen på gir dette en sum på hhv 88,2 til 97 mill kr) 28

30 Økonomi - Frie inntekter i kroner per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Informasjon: Indikatoren viser kommunens frie inntekter i kroner per innbygger. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Larvik kommune har høyere frie inntekter per innbygger enn sammenligningskommunene samt Kostragruppe 13, men lavere enn Landet uten Oslo. Noe av forklaringen på dette er at kommunen har et høyere utgiftsbehov enn disse kommunene, jf dokumentasjon i «Grønn bok» (Beregningsteknisk dokumentasjon til statsbudsjettet). Dette medfører høyere uttelling i inntektssystemet. Skatteveksten for januar - desember var på 1,95 % for (primær-) kommunene. Skatteinngangen på årsbasis etter nasjonalbudsjettet for 2014 var beregnet til 3,72 %. Dette ble nedjustert til 2,96 % i revidert nasjonalbudsjett for 2014 og videre nedjustert til 2,36 % i anslag på nasjonalbudsjett Dette betyr at skatteinntektene totalt sett har vært betydelig under forutsetningen for Larvik kommune hadde i perioden jan-desember til sammenligning en vekst i skatteinntektene på 0,1 %, altså betydelig under det nasjonale nivået. Vestfold hadde en samlet skattevekst i 2014 på 0,9 %, også det betydelig under den nasjonale veksten. Siden kommunens vekst i skatteinntektene var betydelig under den nasjonale veksten, bidro inntektsutjevningen til å løfte det samlede inntektsnivået (skatt + rammetilskudd) en betydelig del. Budsjettert skatteinntekt ble nedjustert med 20 mill kr i 2. tertialrapport Samlet budsjettert 29

31 skatteinntekt var etter dette 923 mill kr. Regnskapsført skatteinntekt ble 916,1 mill kr. Differansen på 6,9 mill kr er i tråd med den utviklingen som ble observert nasjonalt de siste månedene i 2014 og den utviklingen som var for Larvik kommune. Skatt og rammetilskudd utgjør for 2014 samlet 71,7 % av Larvik kommunens frie inntekter. Inntektene er i liten grad mulig å påvirke av kommunen selv, særlig ikke på kort sikt. 30

32 Økonomi - Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 209,0 % 207,2 % 211,8 % 224,4 % Tønsberg 212,5 % 176,1 % 183,7 % 194,1 % Sandefjord 142,7 % 140,9 % 143,7 % 144,6 % Porsgrunn 228,1 % 233,8 % 242,0 % 250,1 % Skien 206,8 % 207,3 % 218,1 % 219,7 % Arendal 315,4 % 313,0 % 236,1 % 254,2 % Landet uten Oslo 199,4 % 200,7 % 208,6 % 216,4 % Kostragruppe ,2 % 204,1 % 210,7 % 219,0 % Informasjon: Indikatoren viser langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren. Pensjonsforpliktelser inngår fra og med regnskapsåret Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. Kommunens totale langsiktige gjeld i kr er pr på ca 2,7 mrd kr når pensjonsforpliktelsene holdes utenfor. Korrigerer vi for disse er samlet langsiktig gjeld på ca 6,3 mrd kr. Utviklingen i lånegjelden i perioden har vært kraftig og vil øke ytterligere i neste økonomiplanperiode. Økonomien til kommunen er derfor sårbar ved svingninger i rentenivået og en renteøkning vil få store konsekvenser i kroner med et så betydelig utgangspunkt på gjeldssiden. Kommunens strategi for lån innebærer at en betydelig del av gjelden er bundet. Dette betyr at kommunen i en situasjon med stigende renter bare delvis vil få konsekvensene av en renteøkning direkte inn i økonomien når økningen skjer. 31

33 Økonomi - Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 2,8 % 2,7 % 2,6 % 2,7 % Tønsberg 2,5 % 2,5 % 1,6 % 1,7 % Sandefjord 0,8 % 2,6 % 1,0 % 1,5 % Porsgrunn 2,6 % 2,5 % 2,6 % 2,8 % Skien 2,8 % 2,7 % 2,7 % 2,8 % Arendal 3,4 % 2,8 % 2,9 % 3,0 % Landet uten Oslo 3,2 % 3,1 % 3,2 % 3,2 % Kostragruppe 13 3,3 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % Indikatoren viser netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter. Avdragbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, det tas bare hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. Larvik kommune betaler mindre netto avdrag i % av brutto driftsinntekter enn Landet uten Oslo og KOSTRA gruppe 13. Nøkkeltallet påvirkes av størrelsen på lånegjelden og satt avdragstid for den enkelte kommune. Larvik kommune har en høyere gjeld en KOSTRA gruppe 13 og betaler lavere avdrag i prosent av brutto driftsinntekter. Dette betyr igjen at avdragstiden er lenger i Larvik enn for KOSTRA gruppe 13. Larvik kommune har vedtatt maksimal avdragstid på sine lån som igjen får negativ innvirkning på dette nøkkeltallet. 32

34 Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Larvik -1,3 % 2,9 % 2,5 % 0,0 % Tønsberg -1,9 % 3,4 % 2,8 % 1,2 % Sandefjord 3,1 % 8,2 % 9,8 % 5,5 % Porsgrunn 1,2 % 2,9 % 0,0 % -2,6 % Skien -0,9 % 1,4 % 1,6 % 2,2 % Arendal -0,2 % 0,0 % 2,2 % -1,8 % Landet uten Oslo 2,1 % 2,9 % 2,7 % 1,2 % Kostragruppe 13 1,8 % 3,0 % 2,6 % 1,3 % De foreløpige regnskapstallene for 2014 viser tilsynelatende en nedgang i netto driftsresultat for kommunene i forhold til året før. Reelt sett har netto driftsresultat økt fra i fjor. Inkonsistensen mellom regnskapstallene og den reelle utviklingen skyldes en regnskapsteknisk endring. Fra og med regnskapsåret 2014 inntektsføres merverdiavgift-kompensasjon for investeringsutgifter i investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet som det ble i perioden Denne endringen påvirker regnskapsstørrelser både i drifts- og i investeringsregnskapet. Larvik kommunes driftsregnskap for 2014 avsluttes med et positivt netto driftsresultat på 1,6 mill kr. Etter netto avsetninger viser regnskapet et regnskapsmessig overskudd på ca 3 mill kr. KOSTRA tall for 2014 viser netto driftsresultat på 1,3 % for kommunene i KOSTRA gruppe 13 og 1,2 % for Landet uten Oslo. For Larvik er resultatet tilnærmet lik 0. I rammesaken for strategidokument ble det vedtatt at det budsjetteres med et netto driftsresultat i 2015 på 0,5 %. For 2016 og etterfølgende år settes det som mål at det budsjetteres med et positivt netto driftsresultat som gradvis stiger med 0,3 % poeng pr år slik at det når et nivå på minst 1,5 % i Dagens nivå er bekymringsverdig, og langt under statens anbefalte norm på 1,75 %. Larvik vil kunne nå denne normen dersom de opprettholder en gradvis økning på 0,3 % pr år og vil da kunne nå normen i

35 Økonomi - Netto lånegjeld i kroner per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Informasjon: Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlings lån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Larvik kommune ligger kr over KOSTRA gruppe 13 målt ved netto lånegjeld i kr pr innbygger. Lånegjelden er da totalt for Lavik kommune eksklusive pensjonsutgifter på ca 2,7 mrd. Dersom Larvik hadde hatt samme lånegjeld per innbygger som KOSTRA gruppe 13 ville beregnet lånegjeld vært i underkant av 120 mill kr lavere. 34

36 Økonomi - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 80,1 % 79,6 % 81,6 % 88,3 % Tønsberg 92,5 % 64,1 % 66,0 % 69,3 % Sandefjord 28,0 % 25,2 % 23,9 % 23,6 % Porsgrunn 86,9 % 92,3 % 91,5 % 93,5 % Skien 75,8 % 77,2 % 78,8 % 81,9 % Arendal 101,3 % 175,7 % 101,2 % 109,2 % Landet uten Oslo 74,0 % 74,4 % 76,0 % 79,3 % Kostragruppe 13 78,4 % 79,6 % 79,7 % 83,1 % Informasjon: Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlings lån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Investeringsutgiftene for 2014 er i hovedsak finansiert gjennom eksterne låneopptak. Figuren ovenfor viser utviklingen i kommunens samlede lånegjeld som er tatt opp (ekskl. formidlings lån fra Husbanken). Som det fremgår er lånegjelden ved utgangen av 2014 på 88,3 %. I løpet av 2014 er lånegjelden økt kraftig. Det ble i løpet av 2014 tatt opp nye lån på 248 mill kr til finansiering av årets investeringer. Netto lånegjeld (eks formidlings lån) for Larvik kommune er ved utgangen av 2014 på 2,3 mrd kr. 35

37 Økonomi - Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Pensjonsforpliktelsen til kommunen er verdien av det ansvaret kommunen pr i dag har for pensjonen til dagens pensjonister og ansvaret i forhold til opparbeidede rettigheter hos dagens ansatte. Pensjonsforpliktelsen påvirkes av størrelse/omfang av pensjonsordninger, lønnsnivå, forutsetninger om rentenivå og levealder. Pensjonsforpliktelsene har hatt en markant økning de siste 4 årene. Pensjonsforpliktelsene har for Larvik sin del har hatt en økning på 26,5 % fra 2011 til Det er kun Arendal og Porsgrunn av kommunene i utvalget som har hatt en høyere økning i pensjonsforpliktelsene enn Larvik. Den laveste økningen i utvalget har Sandefjord kommune hatt med sine 20,8 %. Økningen for Larvik betyr en økt pensjonsgjeld på ( )* = 758 mill kr. Totalt har Larvik kommune en pensjonsgjeld på 3,6 mrd kr. 36

38 Økonomi - Skatt på inntekt og formue (inkl. naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter Larvik 32,2 % 32,4 % 31,5 % 31,2 % Tønsberg 35,3 % 35,4 % 35,7 % 35,4 % Sandefjord 34,9 % 38,7 % 34,8 % 34,3 % Porsgrunn 33,1 % 32,2 % 33,0 % 32,2 % Skien 30,3 % 29,1 % 29,5 % 29,1 % Arendal 32,3 % 31,5 % 30,9 % 30,5 % Landet uten Oslo 32,7 % 32,7 % 32,9 % 32,5 % Kostragruppe 13 36,5 % 36,3 % 36,5 % 36,1 % Indikatoren viser skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av driftsinntektene. Skatt på inntekt og formue inngår sammen med statlige rammeoverføringer i begrepet "frie inntekter". Det er stor forskjell på hva kommunene får av skatt på inntekt og formue i % av brutto driftsinntekter. Eiendomsskatt er ikke med i dette nøkkeltallet. Larvik kommune ligger i nedre sjikt av de av de som er med i sammenligningsgrunnlaget. Det er kun Skien som lå lavere i 2011 og Arendal marginalt høyere. Ser vi på 2014 har ikke dette endret seg mye bortsett fra at nå ligger også Arendal lavere enn Larvik. De kommunene som er med i utvalget ligger alle lavere gjennom hele perioden sammenlignet med KOSTRA gruppe 13, bortsett fra Sandefjord i

39 Tjenestestatistikk Grunnskole Larvik 2013 Larvik 2014 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragr 13 Prioritet Netto driftsutgifter grunnskolesektor 21,9 % 21,7 % 21,8 % 25,2 % 22,4 % 22,0 % 21,7 % 24,0 % 23,9 % (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Produktivitet Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per ele Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får 5,6 % 5,3 % 1,7 % 4,9 % 6,0 % 8,0 % 2,5 % 2,5 % 3,1 % morsmålsopplæring Andel elever i grunnskolen som får 7,8 % 7,8 % 8,5 % 9,7 % 8,8 % 8,9 % 9,3 % 8,1 % 7,6 % spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får 7,2 % 6,8 % 3,5 % 7,1 % 7,2 % 10,2 % 6,4 % 5,5 % 6,6 % særskilt norskopplæring Andel innbyggere 6-9 år i kommunal 60,3 % 61,5 % 73,3 % 52,9 % 70,1 % 64,5 % 52,8 % 60,9 % 65,2 % og privat SFO Kvalitet Andel elever med direkte overgang 97,3 % 98,2 % 98,7 % 97,2 % 98,5 % 98,3 % 98,3 % 98,1 % 98,2 % fra grunnskole til videregående opplæring Gjennomsnittlig gruppestørrelse, ,7 14,8 15,1 14,3 14,2 14,8 15,4 13,6 14,6 10.årstrinn Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,8 40,7 40,4 40,9 39,2 38,3 40,2 0,0 0,0 38

40 Andre nøkkeltall Antall elever i kommunal og privat SFO Antall elever i kommunale Larvik 2013 Larvik 2014 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragr grunnskoler Antall kommunale grunnskoler Nasjonale prøver 5. trinn: Engelsk 1,9 47,0 50,0 52,0 0,0 0,0 48,0 0,0 0,0 Nasjonale prøver 5. trinn: Lesing 1,9 47,0 50,0 51,0 0,0 0,0 48,0 0,0 0,0 Nasjonale prøver 5. trinn: Regning 1,9 47,0 51,0 51,0 0,0 0,0 48,0 0,0 0,0 Standpunkt 10. trinn - Engelsk skriftlig 3,8 3,7 3,9 3,9 3,8 3,7 3,8 0,0 0,0 Standpunkt 10. trinn - Matematikk 3,4 3,3 3,6 3,5 3,5 3,5 3,3 0,0 0,0 Standpunkt 10. trinn - Norsk hovedmål Økonomi Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned 3,7 3,8 3,9 3,8 3,7 3,6 3,7 0,0 0,

41 Prioritet -Netto driftsutg. grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i % av samlede nettto driftsutg. Larvik 22,8 % 22,5 % 21,9 % 21,7 % Tønsberg 23,4 % 22,9 % 22,5 % 21,8 % Sandefjord 26,2 % 26,7 % 25,6 % 25,2 % Porsgrunn 24,4 % 23,4 % 23,0 % 22,4 % Skien 23,5 % 22,8 % 22,0 % 22,0 % Arendal 23,7 % 23,5 % 23,3 % 21,7 % Landet uten Oslo 25,6 % 24,9 % 24,2 % 24,0 % Kostragruppe 13 25,4 % 24,6 % 24,2 % 23,9 % Larvik kommune har siden 2011 redusert utgiftene som er brukt til grunnskole, i forhold til kommunens totale utgifter. Reduksjonen er over 4 år mer enn 1 % av kommunens totale utgifter. I forhold til sammenlignbare kommuner har Larvik kommune jevnt over vært kommunen med lavest andel utgifter til grunnskole, av kommunens totale utgifter. 40

42 Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger i grunnskolealder, etter at tilskudd fra staten og andre direkte inntekter er trukket fra. Indikatoren tar hensyn til kostnader regnskapsført på funksjon 202. Det var et brudd i funksjon for grunnskole fra 2012 til 2013, da spesialskoler skulle inkluderes i funksjon for grunnskole. For Larvik kommune betyr det at alle kostnader knyttet til Frøy skole fram til og med 2012 ikke er med i denne tabellen/grafen. Mens Frøy skole fra 2013 også er inkludert i driftsutgifter for grunnskole. Kostnader knyttet til Verdensmesteren mottaksskole er også inkludert i grunnskole. Larvik kommune har hatt en økning i netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger, med en jevn stigning fra 2011 til Larvik kommune var i kommunen med lavest utgift til barn i skolealder, i forhold til kommunene vi sammenligner oss med. Fra 2013 har Larvik kommune vært blant de 3 kommunene med høyest utgifter per innbygger i grunnskolealder, men er likevel mer sammenlignbar med kommunene som bruker minst i beløp per innbygger i grunnskolealder. Det var et brudd i serien fra 2013 til 2014, jf. Frøy skole, noe som medfører at det er større stigning i utgifter per innbygger i grunnskolealder mellom disse årene, enn mellom de andre årene. 41

43 Sammenlignbare kommuner har ikke egne mottaksskoler. Antall innbyggere i grunnskolealder (6-15 år) er redusert hvert år fra 2011 til 2014, jf. indikator "Antall elever i kommunale grunnskoler". Dermed vil kostnad per innbygger øke, dersom det ikke er endring i utgiftene. Satsning på skolen Larvik kommune har likevel hatt en økning i driftsutgifter for grunnskole i perioden , som medfører en økt stigning i driftsutgifter per innbygger i grunnskolealder, i tillegg til redusert antall innbyggere. Økning i utgifter har vært både i barneskoler, ungdomsskoler og 1-10 skoler. Satsningen er både gjort fra statsbudsjett, kommunale vedtak og lokalt i virksomheten. Statsbudsjettet har gitt økte bevilgninger til blant annet valgfag. Fordi Larvik kommunes ungdomsskoler i skoleåret hadde høy gruppestørrelse i ordinær undervisning, og grunnskolepoeng under snittet for landet, fikk kommunen et stort tilskudd fra Utdanningsdirektoratet på ca. 9 mill kr per år. Dette har økt utgifter til grunnskole i perioden. Når tilskuddet faller bort etter skoleåret 2016/2017, vil kommunen selv måtte dekke disse kostnadene til økt lærertetthet. Noe av reduserte tilskuddsmidler er tatt høyde for i økonomiplan, jf. Vedlegg til strategidokument , tiltak KO-11. Dette dekker kun 3,5 mill kr av de 9 mill kr i tilskudd. Kommunen og virksomheten har hatt fokus på kvalitet i skolen (KST-147/10), bedre verktøy til barna, nye lærebøker (KST-084/13), hjelpemidler til dysleksi (KST-113/13), økt interesse for vitenskap (KST-031/13), samt tidlig innsats småtrinn (KST-189/13). 42

44 Prioritet - Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe SSBs indikator viser netto driftsutgifter til skolefritidstilbud per innbygger, etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra. Antall innbyggere har ingen direkte sammenheng med antall elever i SFO, og kan dermed gi noe misvisende resultat når kostnader deles per innbygger. Larvik kommune har hatt en økning i netto driftsutgifter til SFO, med en jevn stigning per innbygger fra 2011 til 2013, og en sterk vekst til I forhold til sammenlignbare kommuner, har gruppen i delt seg med enkelte kommuner som har hatt særlig store utgifter til SFO per innbygger, og andre kommuner med vesentlig lavere utgifter til SFO per innbygger. Larvik kommune var fra , blant sammenlignbare kommuner i nedre sjikt, kommunen med høyest utgift til SFO, per innbygger. I 2014 var kostnader i Larvik kommune nest høyest blant sammenlignbare kommuner, i forhold til driftsutgifter SFO, per innbygger. Larvik kommune har de siste årene hatt en stor økning i kostnader knyttet til lærlinger i SFO. I henhold til KST-080/14 har Larvik kommune sterk differensiering i satser til SFO, med samme prinsipp som barnehager. Vedtaket medførte også økte kostnader til SFO fra Antall innbyggere i Larvik kommune i grunnskolealder (6-15 år) er redusert hvert år fra 2011 til Dette påvirker kostnad per innbygger. 43

45 Prioritet - Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger i grunnskolealder, etter at tilskudd fra staten og andre direkte inntekter er trukket fra. Larvik kommune har hatt en stabil lav netto driftsutgift til skolelokaler per innbygger, fra 2011 til Forbruk per innbygger i grunnskolealder er omtrent på samme nivå i 2014 som i Larvik kommune har gjennom hele perioden vært kommunen med laveste driftsutgifter til skolelokaler, i forhold til kommunene vi sammenligner oss med, med unntak av 2011, hvor Arendal var marginalt lavere enn Larvik. Antall innbyggere i Larvik kommune i grunnskolealder (6-15 år) er redusert hvert år fra 2011 til Dermed vil kostnad per innbygger 6-15 år øke, dersom ressursinnsatsen ikke endres. At kostnad i samme periode ikke har økt, viser at Larvik kommune reelt har brukt mindre kostnader totalt til skolelokaler. Larvik kommune hadde i 2014 lavere totale utgifter til skolelokaler enn de andre årene i perioden. Dette kan ha sammenheng med at 3 skoler skulle legges ned, og derfor hadde redusert behov for innkjøp av inventar og utstyr, ettersom Mesterfjellet skole (1-10 skole) åpnet ved skolestart høsten

46 Prioritet - Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter til skoleskyss per innbygger i grunnskolealder. Larvik kommune har hatt variert utgift til skoleskyss per innbygger, totalt en økning fra 2011 til Larvik kommune utmerker seg, blant sammenlignbare kommuner, med høye utgifter til skoleskyss per innbygger i grunnskolealder. Larvik kommune er en stor kommune i areal, og langstrakt kommune. Det kan forklare høyere utgifter til skyss enn andre, ellers sammenlignbare, kommuner. Antall innbyggere i Larvik kommune i grunnskolealder (6-15 år) er redusert hvert år fra 2011 til Dermed vil kostnad per innbygger øke, dersom det ikke er endring i utgifter. Brutto utgifter til skoleskyss, uavhengig av antall innbyggere, har økt fra 2011 til 2012, hvor den var på topp. I var brutto utgifter stabile. 45

47 Produktivitet - Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser driftsutgifter til inventar og utstyr per elev i grunnskolen. Inventar og utstyr inkluderer blant annet inventar, datamaskiner, kopimaskin, undervisningsutstyr, audiovisuelle hjelpemidler. Driftsutgifter benyttet til inventar og utstyr varierer gjennom måleperioden. Larvik har hatt en positiv utvikling med en topp i Larvik kommune var kommunen med klart lavest utgifter til undervisningsmateriell per elev i grunnskolen i 2011, men var i 2014 blant de tre kommunene som hadde størst utgifter knyttet til inventar og utstyr per elev i grunnskolen. Sandefjord kommune har siden 2012 særlig utmerket seg som den som bruker mest til inventar og utstyr til elever i grunnskolen, i forhold til kommunene vi sammenligner oss med. Antall elever i grunnskolen er i perioden redusert med totalt 40 elever fra 2011 til 2014, jf. indikator "Antall elever i kommunale grunnskoler". Redusert antall elever vil også påvirke total kostnad fordelt per elev. Høye utgifter til inventar og utstyr i grunnskolen i Larvik kommune i 2013 har en sammenheng med KST- 084/13, hvor det ble bevilget 5,35 mill kr til lærebøker/læringsressurser. 46

48 Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev. Undervisningsmateriell inkluderer blant annet undervisningsmateriell, arbeidsmaterialer til sløyd og håndarbeid, matvarer til bruk i undervisningen, bøker til skolebibliotek, lek og sysselsettingsmateriell og materiell til musikkundervisning. Driftsutgifter benyttet til undervisningsmateriell varierer gjennom måleperioden. Larvik har hatt en positiv utvikling med en topp i Larvik kommune var kommunen med klart lavest utgifter til undervisningsmateriell per elev i grunnskolen i 2011, klart høyest blant sammenlignbare kommuner i 2013, og var i 2014 blant de to kommunene som hadde størst utgifter knyttet til undervisningsmateriell per elev. Antall elever i grunnskolen er i perioden redusert med totalt 40 elever fra 2011 til 2014, jf. indikator "Antall elever i kommunale grunnskoler". Redusert antall elever vil også påvirke total kostnad fordelt per elev. Høye utgifter til undervisningsmateriell i grunnskolen i Larvik kommune i 2013 har en sammenheng med KST-084/13, hvor det ble bevilget 5,35 mill kr til lærebøker/læringsressurser. 47

49 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser utgifter fordelt per elev. Økning i utgifter må også sees i sammenheng med satsningen på skolen, både fra statsbudsjett, kommunale vedtak og lokalt i virksomheten. Kommunen og virksomheten har hatt fokus på kvalitet i skolen (KST-147/10), bedre verktøy til barna, nye lærebøker (KST-084/13), hjelpemidler til dysleksi (KST-113/13), økt interesse for vitenskap (KST-031/13), samt tidlig innsats småtrinn (KST-189/13). Staten har hatt fokus blant annet på økt lærertetthet med tilskudd på ca 9 mill kr per år og videreutdanning av lærere med tilskudd ca 3 mill kr per år. Økningen må også sees i sammenheng med indikatoren "Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter", som viser at kommunens totale andel av utgifter til grunnskole er redusert i samme periode. 48

50 Produktivitet - Korrigerte brt driftsutg. til gr.skole, lokaler og skyss (202, 222, 223), pr elev Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser kostnad for å produsere en skoleplass i grunnskole. Larvik kommune har hatt en økning i brutto driftsutgifter til grunnskole per elev, med en jevn stigning fra 2011 til Larvik kommune har vært i perioden vært kommunen med laveste utgifter per elev, i forhold til kommunene vi sammenligner oss med, og lavere enn gjennomsnittet for KOSTRA gruppe 13. Larvik kommune ligger lavt i forhold til sammenlignbare kommuner, både for netto driftsutgifter til grunnskole og skolelokaler. Derimot ligger utgifter til skoleskyss i Larvik kommune relativt høyt, noe som gjør at kommunen ikke skiller seg så klart ut blant sammenlignbare kommuner totalt. Larvik kommunes totale areal og utstrekning vil påvirke utgifter til skoleskyss. I denne indikatoren er det også tatt hensyn til faktiske elever i grunnskolen, og ikke innbyggere i grunnskolealder. Elevtallet i Larvik kommune er redusert totalt. Dermed vil pris per elev variere bare basert på elevtall. Økning i kostnader per elev må også sees i sammenheng med satsning på skolen, både fra statsbudsjett, kommunale vedtak og lokalt i virksomheten, som nevnt ved indikator "Netto driftsutgifter til grunnskole (202) per innbygger 6-15 år". 49

51 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser kostnad per benyttet SFO plass i kommunen. Indikatoren inkluderer ikke foreldrebetaling, og viser dermed all kostnad per benyttet SFO plass, både kommunal andel og foreldrenes andel. Larvik kommune ligger i 2014 blant de to kommunene med høyest kostnad per SFO plass. Larvik kommunes SFO ordninger er i utgangspunktet helt foreldrefinansiert, jf. KST-082/08. Kommunen dekker likevel kostnader knyttet til barn med spesielle behov (3,4 mill kr), graderte satser (1,1 mill kr), og søskenmoderasjon (0,79 mill kr i 2014). 50

52 Produktivitet Lønnsutg. til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser lønnskostnader til ansatte i grunnskole, skolelokaler og skoleskyss. Dette inkluderer kostnader til lærere, assistenter i skolen, vaktmester, fellesfunksjoner. Lønnskostnader til SFO er ikke inkludert i denne indikatoren. Larvik kommune har siden 2011 hatt en jevn økning i lønnsutgifter til grunnskole og skolelokaler. Lønnsutgifter utgjør en meget stor del av skolenes utgifter. 99 % av lærerne i Larvik kommune har godkjent utdanning, noe som vil påvirke kostnader til lønn. Lønnsoppgjør i Larvik kommune følges på ordinær måte. Antall elever i grunnskolen er i perioden redusert med totalt 40 elever fra 2011 til 2014, jf. indikator "Antall elever i kommunale grunnskoler". Redusert antall elever vil også påvirke total kostnad fordelt per elev. Det var et brudd i funksjon for grunnskole (202) fra 2012 til 2013, da spesialskoler skulle inkluderes i funksjon for grunnskole. For Larvik kommune betyr det at alle kostnader knyttet til Frøy skole fram til og med 2012 ikke er med i denne tabellen/grafen. Mens Frøy skole fra 2013 også er inkludert i driftsutgifter for grunnskole. Kostnader knyttet til Verdensmesteren mottaksskole er også inkludert i grunnskole, som ikke finnes i sammenlignbare kommuner. 51

53 Økning i utgifter må sees i sammenheng med satsningen på skolen, både fra statsbudsjett, kommunale vedtak og lokalt i virksomheten. Kommunen og virksomheten har hatt fokus på kvalitet i skolen (KST-147/10), bedre verktøy til barna, nye lærebøker (KST-084/13), hjelpemidler til dysleksi (KST-113/13), økt interesse for vitenskap (KST-031/13), samt tidlig innsats småtrinn (KST-189/13). Staten har hatt fokus blant annet på økt lærertetthet med tilskudd på ca. 9 mill kr per år og videreutdanning av lærere med tilskudd ca 3 mill kr per år. Økningen i denne indikatoren må likevel sees i sammenheng med indikatoren "Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter", som viser at kommunens totale andel av utgifter til grunnskole er redusert i samme periode. 52

54 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring Larvik 6,6 % 5,8 % 5,6 % 5,3 % Tønsberg 2,5 % 2,1 % 1,4 % 1,7 % Sandefjord 7,4 % 7,6 % 6,7 % 4,9 % Porsgrunn 4,8 % 4,7 % 6,0 % 6,0 % Skien 8,5 % 7,9 % 7,4 % 8,0 % Arendal 5,2 % 4,8 % 3,0 % 2,5 % Landet uten Oslo 2,7 % 2,9 % 2,7 % 2,5 % Kostragruppe 13 4,0 % 3,8 % 3,5 % 3,1 % Indikatoren viser andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Tospråklig fagopplæring innebærer at elevene får faget forklart på sitt morsmål, i tillegg til å få undervisningen på norsk. Detter for å oppklare misforståelser og få bedre forståelse for faget. Andelen elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring er synkende i Larvik kommune siden Foruten to sammenlignbare kommuner som utmerker seg med særlig lav andel elever med morsmålsopplæring, er Larvik blant sammenlignbare kommuner en av dem som bruker minst. Larvik kommune har i sin grunnskole, i motsetning til andre sammenlignbare kommuner, en mottaksskole (Verdensmesteren) - noe som generelt kan gi høyere andel fremmedspråklige elever i grunnskolen i Larvik enn andre kommuner. Larvik kommune har økt fokus på inkludering av elever som har vært lenge i landet i ordinær undervisning. 53

55 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Larvik 10,0 % 10,0 % 7,8 % 7,8 % Tønsberg 10,7 % 9,0 % 8,6 % 8,5 % Sandefjord 9,4 % 9,7 % 10,2 % 9,7 % Porsgrunn 9,2 % 9,8 % 8,8 % 8,8 % Skien 11,2 % 11,3 % 10,5 % 8,9 % Arendal 9,5 % 10,0 % 8,9 % 9,3 % Landet uten Oslo 8,6 % 8,6 % 8,4 % 8,1 % Kostragruppe 13 8,0 % 7,9 % 7,7 % 7,6 % Larvik kommune har hatt en sterk reduksjon i antall elever i grunnskolen som får spesialundervisning fra 2012 til Larvik kommune var i 2013 og 2014 kommunen med lavest andel elever i grunnskolen med spesialundervisning, i forhold til kommunene vi sammenligner oss med. Larvik kommune har hatt fokus på å redusere andel elever med spesialundervisning. Det har vært et samarbeid mellom skole, barnehage og PPT for å finne gode prosesser, og å flyttet fokus fra spesialundervisning til tilpasset opplæring (TPO). Skolene har fått kompetanseheving til ledelse og ansatte, for å identifisere og iverksette effektive system rettede tiltak som vil gi et synkende antall enkeltvedtak om spesialundervisning i grunnskolen. 54

56 Dekningsgrad - Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO Larvik 62,5 % 62,1 % 60,3 % 61,5 % Tønsberg 80,3 % 77,3 % 75,3 % 73,3 % Sandefjord 57,6 % 56,8 % 57,2 % 52,9 % Porsgrunn 74,0 % 72,9 % 68,7 % 70,1 % Skien 65,9 % 66,8 % 66,1 % 64,5 % Arendal 58,3 % 56,8 % 55,9 % 52,8 % Landet uten Oslo 61,3 % 61,6 % 61,8 % 60,9 % Kostragruppe 13 66,7 % 66,7 % 66,1 % 65,2 % Indikatoren viser andelen elever i trinn (6-9 år) som har et skolefritidstilbud. Antall elever i SFO i forhold til antall innbyggere 6-9 år. Larvik kommune har kun kommunale SFO ordninger. 55

57 Kvalitet - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Larvik 96,8 % 96,7 % 97,3 % 98,2 % Tønsberg 97,8 % 97,8 % 97,9 % 98,7 % Sandefjord 95,8 % 96,4 % 98,0 % 97,2 % Porsgrunn 98,0 % 96,6 % 95,8 % 98,5 % Skien 97,0 % 97,2 % 97,2 % 98,3 % Arendal 98,7 % 98,0 % 98,2 % 98,3 % Landet uten Oslo 97,8 % 97,9 % 98,0 % 98,1 % Kostragruppe 13 97,7 % 97,6 % 97,9 % 98,2 % Larvik kommunes andel av elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring har vært sterkt økende i perioden. Larvik kommune har stor fokus på overgangene i skolen. Kommunen fortsetter å arbeide mot at dette skal bli enda bedre. 56

58 Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Larvik 15,1 15,8 14,7 14,8 Tønsberg 14,1 14,9 14,9 15,1 Sandefjord 14,5 15,4 15,7 14,3 Porsgrunn 13,8 13,5 13,6 14,2 Skien 14,5 14,7 14,4 14,8 Arendal 14,3 14,3 14,1 15,4 Landet uten Oslo 13,4 13,5 13,5 13,6 Kostragruppe 13 14,4 14,5 14,5 14,6 Utgangspunktet for indikatorene er å gi et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen, ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innen for den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatoren et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatorene er således mer valide som mål på lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse. Larvik kommunes gruppestørrelse har vært redusert siden Gruppestørrelsen er likevel relativt høy i forhold til sammenlignbare kommuner. Dette kan sees i sammenheng med indikatoren "Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter". Fordi Larvik kommunes ungdomsskoler i skoleåret hadde høy gruppestørrelse i ordinær undervisning, og grunnskolepoeng under snittet for landet fikk kommunen et stort tilskudd fra Utdanningsdirektoratet for å øke lærertettheten i ungdomstrinnene, jf. tilskudd ca 9 mill kr. Fra høsten 2015 får Larvik kommune også tilskudd fordi lærertettheten på småtrinnet (1.-4.trinn) er over landsgjennomsnittet, og staten ønsker å redusere antall elever per lærer. 57

59 Kvalitet - Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Larvik 39,4 38,5 39,8 40,7 Tønsberg 39,4 40,5 40,0 40,4 Sandefjord 39,7 40,5 39,8 40,9 Porsgrunn 39,3 38,4 39,7 39,2 Skien 38,3 37,4 36,9 38,3 Arendal 40,0 39,3 39,4 40,2 Landet uten Oslo 0,0 39,9 40,0 0,0 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer er ikke med i beregningene. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Larvik kommune har siden 2012 hatt en jevn økning i gjennomsnittlige grunnskolepoeng. I 2014 ligger Larvik kommune over landsgjennomsnittet, og er kommunen med nest høyest gjennomsnittlige grunnskolepoeng blant kommuner vi sammenligner oss med. Fordi Larvik kommunes ungdomsskoler i skoleåret 2011/2012 hadde høy gruppestørrelse i ordinær undervisning, og grunnskolepoeng under snittet for landet fikk kommunen stort tilskudd fra Utdanningsdirektoratet på ca. 9 mill kr per år, fra skoleåret 2013/2014. Økt gjennomsnittlig grunnskolepoeng kan sees i sammenheng med statens satsning. Det blir fra skoleåret 2016/2017 viktig for Larvik kommune å videreføre denne satsning når tilskuddsordningen avsluttes. Både kommunen, virksomheten og skolene har over tid hatt fokus på kvalitet i skolen (KST-147/10), noe som ser ut til å gi uttelling i grunnskolepoeng. 58

60 Økonomi - Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser gjennomsnittssatser for månedlig foreldrebetaling til SFO for oppholdstid 20 timer per uke i hver enkelt kommune. Larvik kommune har hatt en stabil foreldrebetaling i SFO fra 2012 til 2013, med noe økning til Larvik kommune i hele perioden utmerket seg som kommunen med lavest foreldrebetaling til SFO, i forhold til kommunene vi sammenligner oss med. Larvik kommune har regelmessig økt foreldrebetalingen i henhold til generell prisvekst og lønnsoppgjør i kommunen (ca. 3 % p.a.). Larvik kommune har foreldrefinansiert drift av SFO, men kommunen dekker kostnader knyttet til spesialpedagogiske tiltak (KST-082/08), graderte satser for familier med lavere inntekt (KST-188/14) og søskenmoderasjon. Kommunens sosiale fokus, med graderte satser i foreldrebetalingen til SFO, vil påvirke inntekt per SFO opphold. 59

61 Andre nøkkeltall - Antall elever i kommunal og privat SFO Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren synliggjør at Larvik kommune er blant de sammenlignbare kommunene med lavest antall elever i skolefritidsordningen. Antall innbyggere i grunnskolealder (6-15 år) er redusert hvert år fra 2011 til 2014, jf. indikator "Antall elever i kommunale grunnskoler". 60

62 Andre nøkkeltall - Antall elever i kommunale grunnskoler Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren synliggjør at Larvik kommune er blant de 4 kommunene, som gjennom hele måleperioden, har hatt høyest antall elever i grunnskolen. Larvik kommune hadde en reduksjon i antall elever fra 2011 til 2012, med fortsatt reduksjon til 2013, for deretter å øke noe igjen til Antall elever i grunnskolen er i perioden redusert med totalt 40 elever fra 2011 til Redusert antall elever vil også påvirke total kostnad fordelt per elev. Likevel vil den økonomiske effekten av totalt redusert antall elever være vanskelig å skille ut, ettersom elevreduksjonen er fordelt på alle skoler. 61

63 Andre nøkkeltall - Antall kommunale grunnskoler Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikator synliggjør antall skoler i kommunen, og sammenlignbare kommuner. Larvik kommune er, sammen med Skien, kommunen med flest kommunale grunnskoler, blant dem vi sammenligner oss med. Dette påvirker andre indikatorer for grunnskole. 62

64 Andre nøkkeltall - Nasjonale prøver 5. trinn: Engelsk Larvik 0,0 1,9 1,9 47,0 Tønsberg 0,0 2,1 2,0 50,0 Sandefjord 0,0 2,1 2,2 52,0 Porsgrunn 0,0 0,0 0,0 0,0 Skien 0,0 0,0 0,0 0,0 Arendal 0,0 1,9 2,0 48,0 Landet uten Oslo 0,0 0,0 0,0 0,0 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Det er et brudd i tabell/grafen fra med bakgrunn i et helt nytt system for nasjonale prøver. Det er derfor ikke mulig å sammenligne resultatene fra tidligere år. Larvik kommune har lave resultater på nasjonale prøver på 5. trinn i forhold til sammenlignbare kommuner. Larvik kommune har mange elever på laveste mestringsnivå. Økte ressurser brukes til å bedre kvaliteten på småtrinnet, blant annet ved kommunens satsning på 2. trinn, men også den statlige satsningen på økt lærertetthet - som også vil gi utslag i kvaliteten på elevenes resultater. 63

65 Andre nøkkeltall - Nasjonale prøver 5. trinn: Lesing Larvik 2,0 1,8 1,9 47,0 Tønsberg 2,0 2,1 2,0 50,0 Sandefjord 2,0 2,1 2,1 51,0 Porsgrunn 0,0 0,0 0,0 0,0 Skien 0,0 0,0 0,0 0,0 Arendal 2,0 2,0 2,0 48,0 Landet uten Oslo 0,0 0,0 0,0 0,0 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Det er et brudd i tabell/grafen fra med bakgrunn i et helt nytt system for nasjonale prøver. Det er derfor ikke mulig å sammenligne resultatene fra tidligere år. Larvik kommune har lave resultater på nasjonale prøver på 5. trinn i forhold til sammenlignbare kommuner. Larvik kommune har mange elever på laveste mestringsnivå. Økte ressurser brukes til å bedre kvaliteten på småtrinnet, blant annet ved kommunens satsning på 2. trinn, men også den statlige satsningen på økt lærertetthet - som også vil gi utslag i kvaliteten på elevenes resultater. 64

66 Andre nøkkeltall - Nasjonale prøver 5. trinn: Regning Larvik 2,0 1,9 1,9 47,0 Tønsberg 2,0 2,1 2,1 51,0 Sandefjord 2,0 2,1 2,1 51,0 Porsgrunn 0,0 0,0 0,0 0,0 Skien 0,0 0,0 0,0 0,0 Arendal 1,9 2,1 1,9 48,0 Landet uten Oslo 0,0 0,0 0,0 0,0 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Det er et brudd i tabell/grafen fra med bakgrunn i et helt nytt system for nasjonale prøver. Det er derfor ikke mulig å sammenligne resultatene fra tidligere år. Larvik kommune har lave resultater på nasjonale prøver på 5. trinn i forhold til sammenlignbare kommuner. Larvik kommune har mange elever på laveste mestringsnivå. Økte ressurser brukes til å bedre kvaliteten på småtrinnet, blant annet ved kommunens satsning på 2. trinn, men også den statlige satsningen på økt lærertetthet - som også vil gi utslag i kvaliteten på elevenes resultater. 65

67 Andre nøkkeltall - Standpunkt 10. trinn - Engelsk skriftlig Larvik 3,8 3,7 3,8 3,7 Tønsberg 3,7 3,9 3,8 3,9 Sandefjord 3,8 3,9 3,8 3,9 Porsgrunn 3,9 3,7 3,8 3,8 Skien 3,7 3,7 3,6 3,7 Arendal 3,8 3,8 3,8 3,8 Landet uten Oslo 0,0 0,0 0,0 0,0 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Larvik kommune skiller seg positivt ut, med best gjennomsnittlig standpunktkarakter i 10. trinn, blant sammenlignbare kommuner, og bedre enn landsgjennomsnittet. Larvik kommune har hatt en positiv endring i resultater på 10. trinn siden Fordi Larvik kommunes ungdomsskoler i skoleåret hadde høy gruppestørrelse i ordinær undervisning, og grunnskolepoeng under snittet for landet fikk kommunen et stort tilskudd fra Utdanningsdirektoratet på ca. 9 mill kr per år. Tilskuddet har vært brukt til økt lærertetthet, og forbedringen i snittkarakter kan ha sammenheng med dette. Når tilskuddet faller bort etter skoleåret 2016/2017, vil kommunen selv måtte dekke disse kostnadene til økt lærertetthet. Noe av reduserte tilskuddsmidler er tatt høyde for i økonomiplan, jf. Vedlegg til strategidokument , tiltak KO-11. Dette dekker kun 3,5 mill kr av de 9 mill kr i tilskudd. Larvik kommune har ellers også hatt stor fokus på kvalitet i skolen og overgangene i skolen, og det har gitt god effekt og uttelling i resultater for standpunktkarakterene på 10. trinn, og dermed også grunnskolepoengene. 66

68 Andre nøkkeltall - Standpunkt 10. trinn - Matematikk Larvik 3,4 3,3 3,4 3,3 Tønsberg 3,7 3,4 3,6 3,6 Sandefjord 3,4 3,4 3,6 3,5 Porsgrunn 3,6 3,6 3,6 3,5 Skien 3,3 3,2 3,0 3,5 Arendal 3,5 3,4 3,3 3,3 Landet uten Oslo 0,0 0,0 0,0 0,0 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Larvik kommune er i gruppen av sammenlignbare kommuner med høyest standpunktkarakter i matematikk. Larvik kommune har hatt en positiv endring i resultater på 10. trinn siden Fordi Larvik kommunes ungdomsskoler i skoleåret hadde høy gruppestørrelse i ordinær undervisning, og grunnskolepoeng under snittet for landet fikk kommunen et stort tilskudd fra Utdanningsdirektoratet på ca. 9 mill kr per år. Tilskuddet har vært brukt til økt lærertetthet, og forbedringen i snittkarakter kan ha sammenheng med dette. Når tilskuddet faller bort etter skoleåret 2016/2017, vil kommunen selv måtte dekke disse kostnadene til økt lærertetthet. Noe av reduserte tilskuddsmidler er tatt høyde for i økonomiplan, jf. Vedlegg til strategidokument , tiltak KO-11. Dette dekker kun 3,5 mill kr av de 9 mill kr i tilskudd. Larvik kommune har ellers også hatt stor fokus på kvalitet i skolen og overgangene i skolen, men også fokus på økt interesse for vitenskapelige fag, i forbindelse med Newtonrommet (KST-031/13). Dette har gitt god effekt og uttelling i resultater for standpunktkarakterene på 10. trinn, og dermed også grunnskolepoengene. 67

69 Andre nøkkeltall - Standpunkt 10. trinn - Norsk hovedmål Larvik 3,8 3,7 3,7 3,8 Tønsberg 3,8 3,9 3,9 3,9 Sandefjord 3,8 3,9 4,0 3,8 Porsgrunn 3,9 3,8 3,8 3,7 Skien 3,9 3,7 3,6 3,6 Arendal 3,8 3,7 3,8 3,7 Landet uten Oslo 0,0 0,0 0,0 0,0 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Larvik kommune er, i gruppen av sammenlignbare kommuner, med høyest standpunktkarakter i norsk hovedmål. Larvik kommune har hatt stabile resultater på 10. trinn siden Fordi Larvik kommunes ungdomsskoler i skoleåret hadde høy gruppestørrelse i ordinær undervisning, og grunnskolepoeng under snittet for landet fikk kommunen et stort tilskudd fra Utdanningsdirektoratet på ca. 9 mill kr per år. Tilskuddet har vært brukt til økt lærertetthet, og forbedringen i snittkarakter kan ha sammenheng med dette. Når tilskuddet faller bort etter skoleåret 2016/2017, vil kommunen selv måtte dekke disse kostnadene til økt lærertetthet. Noe av reduserte tilskuddsmidler er tatt høyde for i økonomiplan, jf. Vedlegg til strategidokument , tiltak KO-05. Dette dekker kun 3,5 mill kr av de 9 mill kr i tilskudd. 68

70 Larvik kommune har ellers også hatt stor fokus på kvalitet i skolen og overgangene i skolen, og det har gitt god effekt og uttelling i resultater for standpunktkarakterene på 10. trinn, og dermed også grunnskolepoengene. 69

71 Barnehage Larvik 2013 Larvik 2014 Tønsberg Sandefjo rd Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostra gruppe 13 Prioritet Netto driftsutgifter barnehagesektoren i 14,8 % 15,2 % 14,8 % 15,6 % 13,7 % 13,6 % 15,5 % 14,9 % 16,0 % prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Dekningsgrad Andel barn 0 år med barnehageplass i 9,2 % 9,1 % 2,3 % 6,3 % 6,4 % 3,3 % 5,9 % 4,0 % 4,7 % forhold til innbyggere 0 år Andel barn 1-2 år med barnehageplass i 79,8 % 80,9 % 78,2 % 79,9 % 89,2 % 76,8 % 80,1 % 80,9 % 81,8 % forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i 94,1 % 94,5 % 98,4 % 96,4 % 101,0 % 92,8 % 96,2 % 97,1 % 97,3 % forhold til innbyggere 3-5 år Andel barn i kommunale barnehager i 44,1 % 45,0 % 63,6 % 26,2 % 34,3 % 41,5 % 28,3 % 50,1 % 41,3 % forhold til alle barn i barnehage Andel minoritetsspråklige barn i 12,4 % 14,1 % 10,9 % 15,1 % 9,7 % 17,5 % 12,9 % 12,4 % 14,1 % barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass Kvalitet Andel styrere og pedagogiske ledere med 94,0 % 95,1 % 98,9 % 96,5 % 94,9 % 97,0 % 95,1 % 90,9 % 91,3 % godkjent barnehagelærerutdanning Antall barn korrigert for alder per årsverk 6,3 6,1 6,0 6,4 6,3 6,4 5,8 6,1 6,2 til basisvirksomhet i kommunale barnehager Leke- og oppholdsareal per barn i 6,4 6,5 5,2 5,4 5,4 5,1 5,3 5,6 5,3 barnehage (m2) Andre nøkkeltall 0-åringer med barnehageplass Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Økonomi Brutto investeringsutg, barnehage, i prosent av totale brutto inv.utg 0,4 % 2,9 % 0,5 % 0,0 % 0,4 % 1,4 % 4,4 % 4,4 % 2,7 % 70

72 Prioritet - Netto driftsutgift barnehagesektoren i % av kommunens tot. netto driftsutgifter Larvik 14,7 % 15,7 % 14,8 % 15,2 % Tønsberg 15,1 % 15,2 % 14,2 % 14,8 % Sandefjord 17,0 % 13,8 % 15,2 % 15,6 % Porsgrunn 13,3 % 13,8 % 12,7 % 13,7 % Skien 12,8 % 13,1 % 13,0 % 13,6 % Arendal 15,9 % 14,5 % 15,4 % 15,5 % Landet uten Oslo 14,5 % 14,6 % 14,3 % 14,9 % Kostragruppe 13 15,7 % 15,7 % 15,5 % 16,0 % Indikatoren viser andel av kommunens driftsbudsjett som er brukt til barnehagesektoren. Indikatoren gjelder både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Larvik kommune har hatt en svak oppgang i netto driftsutgifter i andel av totale netto driftsutgifter fra 2013 til Larvik har i perioden brukt relativt høy andel av kommunens utgifter til barnehagesektoren i forhold til sammenlignbare kommuner, men har ikke vært den kommunen med hverken lavest eller høyest andel av utgifter knyttet til barnehagesektoren. Larvik hadde en topp i andel brukt til barnehagesektoren i 2012 med 15,7 %, men har ellers vært rundt 15% etter endring i finansiering av ikke-kommunale barnehager i Kommunens relative andel brukt til barnehagesektoren, i forhold til sammenlignbare kommuner, vil påvirkes av ulike faktorer, blant annet: - Kommunens totale driftsutgifter - Andel innbyggere i barnehagealder - Antall 0-åringer med barnehageplass - Antall 6-åringer i barnehage (utsatt skolestart) 71

73 Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren gjelder både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Indikatoren tar hensyn til alle regnskapsførte kostnader i barnehagesektoren. Larvik kommune har hatt økning i netto driftsutgifter per innbygger i barnehagealder i perioden. Larvik er i 2014 kommunen som har høyeste kostnader per barn. Alle kommuner vi sammenligner oss med har i samme periode en jevn økning i netto driftsutgifter per barn i barnehagealder. Totalt har netto driftsutgifter til barnehage i Larvik kommune økt ca. 20 mill kr fra Økningen har i stor grad sammenheng med utgifter til tilskudd til ikke-kommunale barnehager (funksjon 2014), som står for 18,2 mill kr av denne økningen. Innbyggere i barnehagealder i Larvik kommune er i samme periode redusert. Dermed vil kostnad per barn øke ytterligere, når ikke antall barnehager og tilgjengelig kapasitet er endret. I forhold til andre kommuner, har Larvik kommunes kostnad per barn sammenheng med andel barn 0 år i barnehager, ettersom disse barna ikke er inkludert i antall innbyggere i denne indikator. Antall 6-åringer i barnehage (utsatt skolestart) vil også påvirke denne indikator. Kostnaden til 0-åringer og 6-åringer vil være inkludert i barnehagesektorens forbruk, men fordeling per barn 1-5 år vil utelate 0-åringene og-6 åringene, og dermed øke kostnad per innbygger 1-5 år. 72

74 Larvik kommune sosiale profil, med muligheter for graderte satser i foreldrebetalingen for barnehageplasser til familier med lav inntekt utgjør også en kostnad. I 2015 er det beregnet til ca 6,2 mill kr. Dette medfører at Larvik kommunes kostnader til barnehage generelt er høye på flere indikatorer, i forhold til sammenlignbare kommuner. 73

75 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren skal vise kostnad for å produsere en barnehageplass i kommunal barnehage. Indikatoren tar hensyn til alle regnskapsførte kostnader i barnehagesektoren, med unntak av direkte tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Den inkluderer dermed også kostnader knyttet til felles tjenester for kommunale og ikke-kommunale barnehager; som tiltak til barn med spesielle utfordringer og minoritetsspråklige barn. Indikatoren tar hensyn til kostnader knyttet til barn i åpen kommunal barnehage, men inkluderer ikke barn i åpen barnehage i antall barn. Larvik kommune har hatt økning i korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage i perioden. Larvik har i denne perioden vært blant sammenlignbare kommuner med laveste kostnader per barn. Alle kommuner vi sammenligner oss med i samme periode har hatt en økning i brutto driftsutgifter per barn i kommunale barnehager. Regnskapsførte kostnader knyttet direkte til barn i kommunale barnehager har i samme periode økt noe. Innbyggere i barnehagealder i Larvik kommune er i samme periode redusert. Dermed vil kostnad per barn øke, når antall barnehager og tilgjengelig kapasitet ikke er endret. 74

76 Tilskudd til ikke-kommunale barnehager I tilsvarende periode har sats til ikke-kommunale barnehager vært: Driftstilskudd små barn/ Driftstilskudd store barn + kapitaltilskudd 2011: kr / : kr / : Kr / : kr / Larvik kommune sosiale profil, med muligheter for graderte satser i foreldrebetalingen for barnehageplasser til familier med lav inntekt utgjør også en kostnad. I 2015 er det beregnet til ca. 6,2 mill kr. Dette medfører at Larvik kommunes kostnader til barnehage generelt er høye på flere indikatorer, i forhold til sammenlignbare kommuner. 75

77 Produktivitet - Korrigerte brt driftsutg til komm barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser kostnad for å produsere en oppholdstime i kommunal barnehage. Indikatoren tar hensyn til alle regnskapsførte kostnader i barnehagesektoren, med unntak av direkte tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Den inkluderer dermed også kostnader knyttet til felles tjenester for kommunale og ikke-kommunale barnehager; som tiltak til barn med spesielle utfordringer og minoritetsspråklige barn. Indikatoren tar hensyn til kostnader knyttet til barn i åpen kommunal barnehage, men inkluderer ikke barn i åpen barnehage i antall barn. Larvik kommune er noe over snittet i KOSTRA gruppe 13, men blant kommunene med lavest brutto driftsutgifter per oppholdstime. Dette har sammenheng med at barnehager i Larvik kommune har en høy andel barnehager med lang åpningstid. 76

78 Dekningsgrad - Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år Larvik 12,3 % 10,7 % 9,2 % 9,1 % Tønsberg 2,8 % 3,4 % 0,2 % 2,3 % Sandefjord 9,6 % 8,5 % 8,9 % 6,3 % Porsgrunn 7,3 % 9,4 % 8,8 % 6,4 % Skien 6,2 % 6,3 % 2,7 % 3,3 % Arendal 3,6 % 3,9 % 5,1 % 5,9 % Landet uten Oslo 4,6 % 4,2 % 3,5 % 4,0 % Kostragruppe 13 5,2 % 4,6 % 4,3 % 4,7 % Indikatoren viser andel 0 åringer med plass i barnehager. Indikatoren gjelder både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Larvik har en høy andel av 0 åringer i barnehagene. 0 åringene er ikke med i finansieringsgrunnlaget for tilskuddet som kommunen mottar for barnehagesektoren. Andel 0 åringer i barnehage i forhold til antall innbyggere 0 år har i Larvik vært synkende i løpet av perioden. Larvik kommune skilte seg i 2011 særlig ut blant sammenlignbare kommuner, for deretter å være mer lik Porsgrunn og Sandefjord. I 2014 skiller Larvik kommune seg igjen ut blant sammenlignbare kommuner. Larvik kommune kan tilby plass til 0 åringer i barnehagene, noe som har sammenheng med ledig kapasitet i barnehagene. Når alle barn med rett til plass i barnehagene har fått dekket sine rettigheter, vil det fortsatt være mulig for barnehagene å ta inn 0-åringer i barnehagene fordi det fortsatt er tilgjengelig kapasitet. Larvik kommune skiller seg klart ut i forhold til andel 0-åringer med barnehageplass, noe som også vil ha betydning for kostnadsbildet totalt sett for barnehagesektoren. 77

79 Dekningsgrad - Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Larvik 79,1 % 79,8 % 79,8 % 80,9 % Tønsberg 83,3 % 80,1 % 79,6 % 78,2 % Sandefjord 80,0 % 81,4 % 78,4 % 79,9 % Porsgrunn 87,4 % 87,1 % 88,9 % 89,2 % Skien 78,1 % 77,5 % 74,5 % 76,8 % Arendal 72,1 % 76,9 % 78,8 % 80,1 % Landet uten Oslo 80,4 % 81,1 % 80,8 % 80,9 % Kostragruppe 13 81,0 % 81,3 % 81,4 % 81,8 % Indikatoren viser andel 1-2 åringer med plass i barnehager. Indikatoren gjelder både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Andel 1-2 åringer i barnehage i forhold til antall innbyggere 1-2 år har i Larvik vært økende i løpet av perioden. Andelen 1-2 åringer i Larvik kommune er nest høyest blant sammenlignbare kommuner i Statsbudsjettet høsten 2014 antok motsatt effekt for kommunene, da det ble redusert rammetilskudd til kommunene, og dermed barnehagene, etter endring i regelverket for kontantstøtte. 78

80 Dekningsgrad - Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år Larvik 96,8 % 94,9 % 94,1 % 94,5 % Tønsberg 97,3 % 97,1 % 100,1 % 98,4 % Sandefjord 96,2 % 95,4 % 97,1 % 96,4 % Porsgrunn 100,9 % 100,6 % 102,4 % 101,0 % Skien 95,3 % 94,1 % 92,0 % 92,8 % Arendal 95,7 % 96,0 % 96,0 % 96,2 % Landet uten Oslo 97,0 % 97,1 % 97,1 % 97,1 % Kostragruppe 13 96,9 % 97,1 % 97,1 % 97,3 % Indikatoren viser andel 3-5 åringer med plass i barnehager. Indikatoren gjelder både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Andel 3-5 åringer i barnehage i forhold til antall innbyggere 3-5 år har i Larvik vært synkende i perioden, for så å øke igjen i Andelen 3-5 åringer i Larvik kommune er blant de laveste av sammenlignbare kommuner i Larvik kommune har tydelig fokus på tilgjengelig barnehageplass, uavhengig av minoritetsspråklige utfordringer og levekårsutfordringer. Kommunen tilbyr sterkt graderte satser og friplasser i alle barnehager. Videre er det tilgjengelige plasser i barnehager og løpende opptak gjennom barnehageåret. Barn i alderen 3-5 år i Larvik kommune har dermed fullt tilbud om barnehageplass, dersom det er ønsket. 79

81 Dekningsgrad - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Larvik 44,1 % 44,6 % 44,1 % 45,0 % Tønsberg 62,8 % 63,6 % 63,7 % 63,6 % Sandefjord 26,3 % 25,9 % 26,0 % 26,2 % Porsgrunn 34,7 % 34,4 % 34,8 % 34,3 % Skien 40,9 % 41,6 % 42,1 % 41,5 % Arendal 30,4 % 29,6 % 28,9 % 28,3 % Landet uten Oslo 50,9 % 50,8 % 50,4 % 50,1 % Kostragruppe 13 42,5 % 42,3 % 41,6 % 41,3 % Larvik kommunes andel av barn i kommunale barnehager har vært stabil i hele perioden, med en liten økning i Larvik har en høyere andel barn i kommunale barnehager enn sammenligningskommunene, med unntak av Tønsberg. Larvik har per totalt 22 kommunale barnehager, herav 4 åpne barnehager, og totalt 26 private barnehager, herav 1 åpen og 4 familiebarnehager, jf. indikator "Antall kommunale barnehager" og "Antall private barnehager". Larvik kommune har kraftig synkende barnetall i barnehagealder. Dette kan gi kapasitetsutfordringer, i form av overkapasitet i barnehager, og "kamp" om de barna som er i barnehagealder. Hvorvidt dette vil gi størst utslag i kommunale eller ikke-kommunale barnehager, vites ikke nå, men kan påvirke andel barn i kommunale barnehager på sikt. 80

82 Dekningsgrad - Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass Larvik 11,0 % 12,0 % 12,4 % 14,1 % Tønsberg 9,1 % 8,9 % 10,4 % 10,9 % Sandefjord 11,9 % 12,6 % 14,1 % 15,1 % Porsgrunn 7,5 % 8,2 % 9,2 % 9,7 % Skien 13,4 % 14,5 % 16,2 % 17,5 % Arendal 9,3 % 10,5 % 11,7 % 12,9 % Landet uten Oslo 8,9 % 10,1 % 11,2 % 12,4 % Kostragruppe 13 10,4 % 11,7 % 12,7 % 14,1 % Indikatoren gjelder både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehager i Larvik har økt mye, men jevnt, i perioden. Larvik kommune er blant kommunene med høyest andel minoritetsspråklige barn i barnehager, men er lik som en gjennomsnittlig kommune i KOSTRA gruppe 13. Dette påvirker kostnadsbildet i forhold til språklige utfordringer. Indikatoren sier ikke noe direkte om endring i minoritetsspråklige totalt i kommunen, men bør sees i sammenheng med dette. 81

83 Kvalitet - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Larvik 89,6 % 89,2 % 94,0 % 95,1 % Tønsberg 96,3 % 97,4 % 98,2 % 98,9 % Sandefjord 93,5 % 94,0 % 93,2 % 96,5 % Porsgrunn 94,7 % 96,7 % 95,4 % 94,9 % Skien 96,5 % 96,6 % 97,0 % 97,0 % Arendal 94,8 % 93,9 % 93,0 % 95,1 % Landet uten Oslo 86,7 % 87,1 % 88,4 % 90,9 % Kostragruppe 13 88,0 % 88,4 % 89,2 % 91,3 % Barnehagene i Larvik kommune har økt sin andel av styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning kraftig fra , og trenden fortsetter til Barnehagene har hatt fokus på korrekt bemanning i forhold til krav, men dette er også en indikator på kvalitetsfokus i barnehagene. 82

84 Kvalitet - Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Larvik 6,4 6,4 6,3 6,1 Tønsberg 5,9 6,0 6,1 6,0 Sandefjord 6,1 6,1 6,3 6,4 Porsgrunn 6,3 6,5 6,6 6,3 Skien 6,4 6,6 6,5 6,4 Arendal 6,3 6,2 6,2 5,8 Landet uten Oslo 6,3 6,3 6,2 6,1 Kostragruppe 13 6,3 6,3 6,3 6,2 Indikatoren beskriver antall voksne per barn i kommunale barnehager. Med "korrigert for alder", menes: antall barn 0-2 år vektes med 2, antall barn 3 år vektes med 1,5 og 4-6 åringer vektes med 1. Antall årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager, inkluderer styrere, styrerassistenter, pedagogiske ledere og assistenter. Larvik kommune har hatt færre voksne per barn i kommunale barnehager i perioden. I 2014 er Larvik kommune blant sammenlignbare kommuner med færrest voksne per barn. 83

85 Kvalitet - Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Larvik 6,6 6,5 6,4 6,5 Tønsberg 5,2 5,0 5,1 5,2 Sandefjord 5,3 5,3 5,3 5,4 Porsgrunn 5,2 5,3 5,2 5,4 Skien 5,2 5,2 5,2 5,1 Arendal 4,9 5,1 5,1 5,3 Landet uten Oslo 5,5 5,5 5,6 5,6 Kostragruppe 13 5,2 5,2 5,2 5,3 Indikatoren gjelder både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Larvik kommune skiller seg klart ut blant kommunene i sammenligningsgruppa, med mye leke- og oppholdsareal per barn. Det indikerer at kommunen har færre barn enn barnehagelokalene gir kapasitet til. Kapasitet i barnehage per barn vil øke, ved forventet reduksjon i barnegruppene, dersom det ikke gjennomføres strukturelle endringer innenfor barnehagesektoren i kommunen. En egen sak om framtidig barnehagestruktur i Larvik kommune er presentert politisk høsten 2015; Barnehagebruksplanen. Størrelsen på tilgjengelig leke og oppholdsarealer i Larvik har hittil vært stabil over tid. Dette gjelder også for kommunene vi sammenligner oss med. 84

86 Andre nøkkeltall - 0-åringer med barnehageplass Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik kommune har redusert antall 0-åringer med barnehageplass i perioden. Larvik kommune har likevel, gjennom hele perioden, skilt seg klart ut med flest antall 0-åringer med barnehageplass, blant sammenlignbare kommuner. 0 åringene er ikke med i finansieringsgrunnlaget for tilskuddet som kommunen mottar for barnehagesektoren. Larvik kommune kan tilby plass til 0 åringer i barnehagene, noe som har sammenheng med ledig kapasitet i barnehagene. Når alle barn med rett til plass i barnehagene har fått dekket sine rettigheter, vil det fortsatt være mulig for barnehagene å ta inn 0-åringer i barnehagene fordi det fortsatt er tilgjengelig kapasitet. Larvik kommune skiller seg klart ut i forhold til andel 0-åringer med barnehageplass, noe som også vil ha betydning for kostnadsbildet totalt sett for barnehagesektoren. 85

87 Kultur Larvik 2013 Larvik 2014 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostra gruppe 13 Prioritet Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370) 13,1 12,6 16,8 16,1 14,3 13,3 17,9 14,0 13,6 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 13,3 12,9 36,2 23,1 16,1 25,3 21,4 21,9 25,6 idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Netto driftsutgifter til idrett (F380) 12,9 19,2 7,7 8,8 11,5 6,0 7,8 9,0 7,8 Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Dekningsgrad Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikk- og kulturskole, av antall Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder Kvalitet 5,9 % 4,7 % 2,8 % 3,6 % 1,1 % 4,9 % 1,3 % 0,0 % 0,0 % 19,1 % 11,3 % 8,1 % 5,1 % 15,7 % 12,5 % 9,5 % 14,5 % 11,0 % Besøk i folkebibliotek per innbygger 4,3 4,2 6,9 4,6 4,9 2,5 4,7 4,4 4,3 Medie- og lønnsutgifter i folkebibliotek per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 6,2 6,2 10,5 6,2 4,4 3,3 4,2 4,6 4,6 IDRETT Larvik kommune hadde en økning i netto driftsutgifter til idrett (F380) på 6,3 % fra 2013 til Økningen skyldes økte bevilgninger til idrettsanlegg (kr ,- per år) f.o.m. 2014, jf. kommunestyrevedtak av , sak 189/13 (Strategidokument ). Larvik kommune ligger betydelig lavere enn alle de utvalgte sammenligningskommunene, samt langt under gjennomsnittet i kostragruppe 13, når det gjelder netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg per innbygger (F381). Dette skyldes at Larvik kommune eier og drifter kun halvparten av eksisterende idrettsanlegg/haller (4/8). Andre steder er det vanlig at kommunen eier og drifter flere anlegg enn hva som er tilfellet i Larvik. Larvik kommune gir isteden mer i driftstilskudd til lag og foreninger. FOLKEBIBLIOTEK Larvik bibliotek hadde en nedgang i netto driftsutgifter til folkebibliotek på 0,5 % fra 2013 til Larvik kommune ligger under driftsutgiftene i Sandefjord og andre kommuner med omtrent samme innbyggertall. KOMMUNAL MUSIKK- OG KULTURSKOLE Larvik kommune ligger over gjennomsnittet i kostragruppe 13 hva gjelder netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger 6-15 år. Resultatet har direkte sammenheng med et høyt elevtall i Larvik. "Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15" år må med andre ord leses opp mot posten 86

88 "Korrigerte brutto driftsinntekter til kommunale musikk- og kulturskoler per bruker". Her går det fram at kulturskolen i Larvik har mange flere elever og langt lavere driftsutgifter pr. elev, både jamført med sammenligningskommunene (Sandefjord, Tønsberg, Skien og Porsgrunn), og sett i forhold til gjennomsnittsnivået i KOSTRA gruppe 13. Larvik kulturskole har lave driftsutgifter pr. elev. Tallene vitner om effektiv drift, men kan også lese som en indikasjon på at den store elevtilstrømningen i senere år, ikke parallelt har gitt seg utslag i en tilsvarende økning i kulturskolens driftsinntekter. Det er grunn til å bemerke at det finnes en grense for produktivitet og effektivitet, og at en fortsatt positiv utvikling med hensyn til elevtallet på sikt må ledsages av økte inntekter, dersom Kulturskolen skal være i stand til å opprettholde kvaliteten på tilbudet og sikre en forsvarlig drift for fremtiden. 87

89 Prioritet - Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370) Larvik 12,9 13,4 13,1 12,6 Tønsberg 17,0 16,3 18,4 16,8 Sandefjord 16,2 16,1 16,4 16,1 Porsgrunn 11,8 14,7 15,1 14,3 Skien 11,9 12,2 12,6 13,3 Arendal 16,3 16,1 16,5 17,9 Landet uten Oslo 14,9 14,7 14,2 14,0 Kostragruppe 13 14,4 14,4 13,9 13,6 Larvik kommune ligger godt under driftsutgiftene i Sandefjord og andre kommuner med omtrent samme innbyggertall. Likevel klarer kommunen å holde utlånstallet på samme nivå som de øvrige kommunene, og ligger godt over gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13. Larvik kommune hadde en nedgang i netto driftsutgifter til folkebibliotek på 0,5 % fra 2013 til

90 Prioritet - Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Det fremgår at Larvik kommunes totale driftsutgifter for kultursektoren ligger tett opptil gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13, at Larvik ligger på nivå med Skien og Porsgrunn, og for øvrig at kommunen har høyere netto driftsutgifter per innbygger enn Tønsberg og Sandefjord. Følgende anses som utslagsgivende for at Larvik kommune ligger høyere enn Sandefjord og Tønsberg: - Larvik kulturskole har en betydelig større aktivitet enn kulturskolene i Sandefjord og Tønsberg. Måler man utgifter opp mot antall brukere, vitner tallene om svært effektiv drift i Larvik. - F373 "Særskilte tiltak": I Larvik har støttekontakttjenesten i perioden vært inkludert i Kultursektorens budsjett (2. mill./år). Tallene for Larvik kommune viser en økning i netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger fra 2013 til Økningen har sammenheng med: - økte bevilgninger til finansiering av idrettsanlegg f.o.m (kr ,- per år), jf. kommunestyrevedtak av , sak 189/13 (Strategidokument ). - flere byggeoppdrag ved Sliperiet, som er igangsatt som følge av organisatoriske endringer. Byggeoppdragene er utgiftsført på funksjon 3851 (Kulturadministrasjon) 89

91 Prioritet - Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) Larvik 11,4 14,6 13,3 12,9 Tønsberg 30,3 29,5 33,8 36,2 Sandefjord 21,9 21,1 19,6 23,1 Porsgrunn 15,4 16,3 15,7 16,1 Skien 14,9 29,4 16,8 25,3 Arendal 15,5 15,1 10,6 21,4 Landet uten Oslo 17,7 18,5 19,6 21,9 Kostragruppe 13 19,8 20,9 22,1 25,6 Larvik kommune ligger betydelig lavere enn alle de utvalgte sammenligningskommunene, samt langt under gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13, når det gjelder netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381). Dette skyldes at Larvik kommune eier kun halvparten av idrettsanleggene (4/8), og at den andre halvparten eier av idrettslag. Andre steder er det vanlig at kommunen eier og drifter flere haller/anlegg enn hva som er tilfellet i Larvik. Larvik kommune gir isteden mer i driftstilskudd til lag og foreninger (se "netto driftsutgifter til idrett" (F380)). 90

92 Prioritet - Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik ligger generelt lavt når det gjelder driftsutgifter til aktivitetstilbud til barn og unge (6-18 år) per innbygger, både sett i forhold til de utvalgte sammenligningskommunene, og jamført med gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13. Økningen i driftsutgifter per innbygger 6-18 år, fra 2013 til 2014, har sammenheng med at "Kulturskoletimen", forsvant fra grunnskoleelevenes timeplaner i Kulturskoletimen var et nasjonalt løft for Kulturskolene i Norge og utløste friske midler til flere kunstfaglige aktiviteter i skolen skoleåret 2013/14. Som en konsekvens av regjeringsskifte ble midlene stanset skoleåret 2014/15. Kulturskoletimen 2013/14 genererte en markant aktivitetsøkning for Larvik kulturskole (en økning på ca. 600 elever dette skoleåret). Dette ble primært finansiert med statlige øremerkede midler. Kulturskoletimen, og finansieringen av denne, ble stanset skoleåret 2014/15, men den aktivitetsøkningen som Kulturskoletimen hadde utløst, ga likevel Larvik kulturskole skoleåret 2014/15 en økning i ordinærelever på ca. 400 elever, sammenliknet med skoleåret før Kulturskoletimen ble innført (2012/13). Disse 400 elevene ble i stor grad ivaretatt i Larvik kulturskoles ordinære undervisningstilbud og utløste økte lønnskostnader. Dette kan forklare noe av økningen av netto driftsutgifter til aktivitetstilbud i

93 Prioritet - Netto driftsutgifter til idrett (F380) Larvik 15,7 13,1 12,9 19,2 Tønsberg 7,1 6,9 6,7 7,7 Sandefjord 10,0 11,1 9,7 8,8 Porsgrunn 25,5 12,7 12,5 11,5 Skien 21,2 6,1 17,2 6,0 Arendal 6,0 6,4 10,2 7,8 Landet uten Oslo 11,4 11,1 11,0 9,0 Kostragruppe 13 11,8 11,1 11,1 7,8 Tallene viser en økning i netto driftsutgifter til idrett på 6,3 % fra 2013 til Denne økningen må ses i sammenheng med økte bevilgninger til idrettsanlegg (kr ,- per år) f.o.m. 2014, jf. kommunestyrevedtak av , sak 189/13 (Strategidokument ). Se for øvrig "Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg" (F381). 92

94 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik kommune ligger lavere enn alle de utvalgte sammenligningskommunene, og ligger også betydelig lavere enn KOSTRA gruppe 13, når det gjelder netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg per innbygger. Dette skyldes at Larvik kommune eier og drifter kun relativt få idrettsanlegg, sammenliknet med hva som er tilfellet andre steder, se posten "netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg". Larvik kommune ( innbyggere) ville hatt en utgift tilsvarende ca. 8,7 mill. mer per år på denne posten (F381), dersom kommunen hadde ligget på nivå med KOSTRA gruppe

95 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe I 2014 hadde Larvik kommune vesentlig større utgifter til kulturbygg per innbygger, sett i forhold til snittet i KOSTRA gruppe 13 og sammenliknet med de utvalgte kommunene, med unntak av Porsgrunn som hadde høyere utgifter enn Larvik. Utslagsgivende for utgiftsnivået er husleien som betales for Sliperiet, samt avskriving på Bølgen kulturhus. 94

96 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innb år Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik kommune lå i 2013 og 2014 noe over gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13 hva gjelder netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger 6-15 år. Det samme gjorde Porsgrunn og Skien. Til sammenligning brukte kommunene Tønsberg, Sandefjord og Arendal noe mindre snittet i KOSTRA gruppe 13. Driftsutgiftene har i Larvik direkte sammenheng med et høyt elevtall. Larvik kommune har en målsetning om å tilby et bredt og mangfoldig kulturskoletilbud, og etterstreber å nå ut til så mange barn og unge som mulig. Det høye elevtallet følger av kommunens målrettede satsing på elevrekruttering og mangfold i kulturskoletilbudet. "Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15" år må følgelig leses opp mot posten "Korrigerte brutto driftsinntekter til kommunale musikk- og kulturskoler per bruker". Her går det fram at Kulturskolen i Larvik har mange flere elever og langt lavere driftsutgifter pr. elev, både jamført med sammenligningskommunene (Sandefjord, Tønsberg, Skien og Porsgrunn), og sett i forhold til gjennomsnittsnivået i KOSTRA gruppe

97 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til komm. musikk- og kulturskoler, per bruker Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Tallene viser at Kulturskolen i Larvik har svært lave driftsutgifter pr. elev, både jamført med de fem utvalgte sammenligningskommunene, og sett i forhold til gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13. Kulturskolen har lave driftsutgifter pr. elev. Tallene vitner om effektiv drift, men kan også lese som en indikasjon på at den store elevtilstrømningen i senere år, ikke parallelt har gitt seg utslag i en tilsvarende økning i kulturskolens driftsinntekter. Det er grunn til å bemerke at det finnes en grense for produktivitet og effektivitet, og at en fortsatt positiv utvikling med hensyn til elevtallet på sikt må ledsages av økte inntekter, dersom Larvik kulturskole skal være i stand til å opprettholde kvaliteten på tilbudet og sikre en forsvarlig drift for fremtiden. 96

98 Dekningsgrad - Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år. Larvik 5,3 % 5,9 % 5,9 % 4,7 % Tønsberg 4,3 % 3,3 % 2,3 % 2,8 % Sandefjord 6,7 % 5,5 % 3,0 % 3,6 % Porsgrunn 0,6 % 0,6 % 1,2 % 1,1 % Skien 2,1 % 2,3 % 4,3 % 4,9 % Arendal 1,6 % 1,8 % 1,2 % 1,3 % Landet uten Oslo 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Tallene viser at Larvik kulturskoles undervisningstilbud er populært og at kommunens målrettede innsats for å gi flere barn og unge et variert og godt tilbud, har slått til. Det bemerkes at Larvik kulturskole ikke aktivt lyser ut bredden i det eksisterende kulturskoletilbudet, på grunn av lange ventelister til flere av kursene. Antall søkere på venteliste kunne sannsynligvis vært enda høyere, dersom hele spekteret av opplæringstilbud ble annonsert mer aktivt ut mot målgruppen. Det jobbes kontinuerlig med kort- og langsiktige tiltak når det gjelder å få redusert ventelister. 97

99 Dekningsgrad - Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år. Larvik 13,7 % 12,9 % 19,1 % 11,3 % Tønsberg 7,2 % 7,3 % 6,8 % 8,1 % Sandefjord 7,0 % 6,7 % 6,1 % 5,1 % Porsgrunn 20,0 % 18,4 % 16,9 % 15,7 % Skien 15,8 % 14,8 % 10,6 % 12,5 % Arendal 10,5 % 10,3 % 9,8 % 9,5 % Landet uten Oslo 15,6 % 15,6 % 15,5 % 14,5 % Kostragruppe 13 11,8 % 11,8 % 12,0 % 11,0 % Tallene viser en nedgang i antall grunnskoleelever ved Larvik kulturskole, fra 19,1 % i 2013 til 11,3 % i Nedgangen har sammenheng med at "Kulturskoletimen" forsvant fra timeplanen i 2014, jf. kommentar til posten "Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år". 98

100 Kvalitet - Besøk i folkebibliotek per innbygger Larvik 3,8 4,3 4,3 4,2 Tønsberg 7,5 6,3 6,8 6,9 Sandefjord 4,5 4,6 4,6 4,6 Porsgrunn 4,6 4,5 4,9 4,9 Skien 4,3 0,0 3,2 2,5 Arendal 5,6 5,3 4,7 4,7 Landet uten Oslo 4,6 4,3 4,3 4,4 Kostragruppe 13 4,8 4,4 4,2 4,3 Larvik kommune ligger like under målet om å nå gjennomsnittsnivået i kostragruppe 13. Det er imidlertid sannsynlig at dette målet vil bli nådd i For både Sandefjord, Tønsberg og Arendal har biblioteket en plassering som genererer impulsbesøk og tilleggs besøk i form av andre tjenester i samme hus (Sandefjord), noe som ikke er tilfelle for Larvik bibliotek. Det er også verdt å merke seg at tallene for Tønsberg og Nøtterøy bibliotek ligger godt over de andre i gruppen, fordi besøkstallet ikke er fordelt på innbyggerne i begge kommunene, men kun innbyggertallet i Tønsberg kommune. 99

101 Kvalitet - Medie- og lønnsutgifter i folkebibliotek per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik kommune ligger over gjennomsnittet i kostragruppe 13, men for øvrig på linje med Porsgrunn og Skien, når det gjelder medie- og lønnsutgifter per innbygger. Etter politisk oppslutning om å styrke mediesamlingen ved Larvik bibliotek, ble det i kommunestyrevedtak av , sak 189/13 (Strategidokument ), innvilget en økning av mediebudsjettet på kr ,- per år f.o.m (+ 4,6 per innbygger fra 2013 til 2014). Økningen i rammen på kr ,- i 2014 har gitt tydelige resultater, se posten "Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger". Larvik kommunes mediebudsjett ligger noe under Sandefjord og Porsgrunn, men utlånstallene i Larvik ligger på samme nivå som i Sandefjord kommune, og godt over Porsgrunn kommune. 100

102 Kvalitet - Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Larvik 6,5 6,5 6,2 6,2 Tønsberg 9,8 11,4 10,4 10,5 Sandefjord 7,1 6,6 6,4 6,2 Porsgrunn 4,7 4,4 4,4 4,4 Skien 4,4 4,2 3,5 3,3 Arendal 5,4 4,5 4,2 4,2 Landet uten Oslo 5,1 5,0 4,7 4,6 Kostragruppe 13 5,2 5,1 4,8 4,6 6,2 utlån pr. innbygger vitner om en god samling som dekker innbyggernes behov og ønsker. Samtidig kan det gode utlånstallet bety at Larvik kommunes folkebibliotek har gode og aktive formidlere av samlingen. 101

103 Barnevern Prioritet Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (f.252) Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (f.251) Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Produktivitet Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244) Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (f. 252) Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 252) per barn med tiltak Dekningsgrad Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Kvalitet Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år Larvik 2013 Larvik 2014 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostra gruppe 13 56,9 % 61,1 % 67,4 % 52,2 % 63,8 % 62,8 % 54,7 % 55,9 % 55,5 % 12,9 % 11,9 % 6,8 % 10,1 % 8,9 % 8,7 % 13,0 % 12,1 % 11,3 % 30,2 % 27,0 % 25,7 % 37,7 % 27,3 % 28,4 % 32,3 % 32,0 % 33,2 % ,3 11,9 18,8 21,1 13,8 19,0 22,9 16,4 0, ,0 % 5,4 % 5,1 % 4,3 % 5,9 % 5,9 % 4,7 % 4,8 % 0,0 % 4,9 % 5,2 % 6,1 % 5,9 % 5,3 % 4,5 % 4,4 % 4,3 % 0,0 % 97,0 % 99,0 % 93,0 % 100,0 % 96,0 % 89,0 % 41,0 % 78,0 % 82,0 % 6,0 6,2 4,0 3,4 6,3 4,1 3,1 4,1 4,0 Barneverntjenesten har fra 2013 og 2014 to hovedutfordringer i forhold til de økonomiske forutsetningene. Dette vises i utgiftsnivået for de ulike indikatorene i KOSTRA-analysen. Den ene utfordringen er varslingen fra Bufetat om at egenandelene kommunen betaler for institusjonsplasseringer i større grad skal gjenspeile det reelle kostnadsnivået. Det er antydet at egenandelene i 2013 utgjør 1/3 av faktisk kostnad. For ikke å gjøre seg avhengig av slike dyre plasseringer har barneverntjenesten satt som mål å styrke egne tiltak. I strategidokumentet er dette definert som barne- og ungdomstjenesters mål 10: Styrke egne tiltak i samarbeid med barn, unge, deres nettverk og samarbeidspartnere». Og innsatsområde 3: Videreutvikle prosjektene «Mitt liv», «Våre barn» og Gyda ressurssenter. Gyda ressurssenter ble i oppstartsåret 2013 i hovedsak finansiert av fondsmidler. Slike finansinntekter er utelatt i KOSTRA sin definisjon av nettodriftsutgifter. Indikatorene i KOSTRA-analysen med både brutto- og nettoutgifter viser derfor en økning i utgiftene fra 2012 til 2013 som følge av dette. I 2014 har barneverntjenesten en nedgang i antall plasseringer på institusjon og beredskapshjem. Disse tiltakene er i 102

104 tillegg til Gyda ressurssenter erstattet med tiltak som forsterkede fosterhjem. Tjenesten skal derfor i 2015 fortsatt ha stort fokus på prosjektene i innsatsområde 3. Den andre utfordringen til virksomheten er i avdeling bosetting av enslig mindreårige flyktninger. Den statlige refusjonen av utgifter er fra 2014 redusert fra 100 % til 80 % utover egenandel. Reduksjonen utgjorde ca. 6 millioner kroner for Larvik, slik at driften gikk fra et overskudd på 2 millioner kroner til en merkostnad på ca. 4 millioner. Dette har ført til stor fokus på effektivisering og reduksjon av kostnader. 103

105 Prioritet - Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (f.252) Larvik 54,1 % 53,5 % 56,9 % 61,1 % Tønsberg 39,4 % 42,7 % 64,0 % 67,4 % Sandefjord 61,4 % 59,1 % 54,4 % 52,2 % Porsgrunn 58,0 % 54,1 % 57,6 % 63,8 % Skien 56,2 % 59,4 % 58,1 % 62,8 % Arendal 54,0 % 51,8 % 52,8 % 54,7 % Landet uten Oslo 51,9 % 51,4 % 54,6 % 55,9 % Kostragruppe 13 51,8 % 50,8 % 53,7 % 55,5 % Netto driftsutgifter funksjon 252 er utgifter til både frivillige plasseringer og plasseringer etter vedtak fra fylkesnemnda. Larvik har hatt en økning fra 54 % til 61 % i perioden 2012 til Økningen er i hovedsak todelt og skyldes at egenandelene til Bufetat har økt, og at refusjon for utgifter til bosetting av enslig mindreårige flyktninger er redusert fra 100 % til 80 %. 104

106 Prioritet - Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (f.251) Larvik 15,0 % 14,2 % 12,9 % 11,9 % Tønsberg 32,2 % 30,9 % 7,5 % 6,8 % Sandefjord 6,9 % 4,6 % 6,5 % 10,1 % Porsgrunn 9,3 % 9,8 % 10,0 % 8,9 % Skien 13,5 % 12,5 % 8,2 % 8,7 % Arendal 12,6 % 14,0 % 14,1 % 13,0 % Landet uten Oslo 15,0 % 13,7 % 13,0 % 12,1 % Kostragruppe 13 13,6 % 12,7 % 12,6 % 11,3 % Netto driftsutgifter knyttet funksjon 251 viser utgifter til tiltak for barn som bor hjemme. Andelen av nettoutgiftene til slike tiltak i Larvik har gått ned fra 15 % til 12 % i perioden Barneverntjenesten i Larvik har prosjekt Helhetlig Omsorg som tom 2012 ble delfinansiert av refusjon fra Bufetat. Da refusjonen opphørte har barneverntjenesten måttet redusere bruken av dette tiltaket. Prosjektet er likevel en viktig del av barneverntjenestens arbeid og kan forhindre flytting av barn og omsorgsovertagelse. 105

107 Prioritet - Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) Larvik 30,9 % 32,4 % 30,2 % 27,0 % Tønsberg 28,4 % 26,4 % 28,4 % 25,7 % Sandefjord 31,7 % 36,3 % 39,1 % 37,7 % Porsgrunn 32,7 % 36,1 % 32,4 % 27,3 % Skien 30,3 % 28,1 % 33,7 % 28,4 % Arendal 33,4 % 34,2 % 33,1 % 32,3 % Landet uten Oslo 33,1 % 34,9 % 32,4 % 32,0 % Kostragruppe 13 34,6 % 36,4 % 33,7 % 33,2 % Det har vært liten endring i netto driftsutgifter til saksbehandling. Fra har Larvik hatt en liten nedgang fra en andel på 31 % til 27 %. 106

108 Prioritet - Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik kommune har hatt en økning i netto driftsutgifter til barnevern, men har samtidig hatt en økning i antall i tiltak. Det har derfor vært små endringer i netto driftsutgifter per barn i tiltak 2012 til Sandefjord skiller seg ut av sammenligningskommunene og har redusert sine netto driftsutgifter per barn i tiltak i tilsvarende periode. Opplastet graf fra den interne årsrapporten til barneverntjenesten viser at Larvik ligger over Sandefjord og Tønsberg i antall i tiltak, og særlig antall i hjelpetiltak. Avdelingen har derfor satt som mål i 2015 å evaluere alle saker og avslutte tiltak med måloppnåelse. 107

109 108

110 Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Barnevernet i Larvik koster i netto driftsutgifter kr per innbygger 0-17 år i Av sammenligningskommunene er det bare Tønsberg som ligger over, med kr Lavest ligger Sandefjord, som i 2014 kun betalte kr per innbygger 0-17 år. I 2011 var forskjellene mellom kommunene mindre, men Larvik lå høyt i forhold til sammenligningskommunene også da. Fra 2011 til 2014 har Larvik, Tønsberg og Porsgrunn økt sine utgifter mer enn det for eksempel Sandefjord og Arendal har gjort. Fra 2012 til 2013 økte Larvik sine netto driftsutgifter med kroner per innbygger 0-17 år. Fra 2013 til 2014 er økningen på ytterligere kroner. At nivået fra 2011 til 2012 er uendret skyldes refusjon for utgifter i 2011 som ble inntektsført først i Nivået i 2012 er derfor lavt på grunn av store refusjonsinntekter. Økningen for Larvik fra 2012 til 2013 skyldes i hovedsak oppstart av Gyda ressurssenter. Dette gav økte driftsutgifter på 6 mill kr, noe som tilsvarer 665 kroner per innbygger 0-17 år. Reduksjonen i refusjon gav barneverntjenesten 3,7 mill kr i merutgifter i Dette tilsvarer en økning på ca. kr 410 per innbygger 0-17 år. 109

111 Økningen i egenandelen skal bli kompensert ved bevilgning fra staten, men dekker ikke hele merkostnaden til kommunen. Barneverntjenesten jobber kontinuerlig for å finne alternative tiltak til plassering i institusjon og beredskapshjem. Gyda Ressurssenter er et tiltak som på lengre sikt skal avverge slike plasseringer og være et faglig bedre og mindre kostbart alternativ. I 2014 har barneverntjenesten hatt en nedgang i antall kostnadskrevende plasseringer, men tiltak som forsterkede fosterhjem har som følge av dette hatt en økning. Visert til strategidokumentet og virksomhetens mål 10: Styrke egne tiltak. 110

112 Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Larvik 22,0 17,6 11,3 11,9 Tønsberg 18,4 17,4 17,2 18,8 Sandefjord 20,0 20,3 21,0 21,1 Porsgrunn 12,7 18,6 12,9 13,8 Skien 19,4 19,5 19,3 19,0 Arendal 25,3 25,2 25,3 22,9 Landet uten Oslo 19,4 18,1 17,0 16,4 Kostragruppe 13 18,2 0,0 0,0 0,0 Barneverntjenesten i Larvik erfarer at kommunene i Vestfold har ulik praksis på innrapportering av stillinger. Noen rapporterer på stillinger knyttet til bolig for enslig mindreårige flyktninger, mens andre kommuner ikke gjør det. Det er derfor ikke hensiktsmessig å kommentere forskjellene mellom kommunene. 111

113 Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244) Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Brutto driftsutgifter knyttet til saksbehandling og administrasjon per barn med tiltak. Som netto driftsutgifter til saksbehandling viser har Larvik hatt en liten nedgang i utgifter til saksbehandling. 112

114 Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (f. 252) Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik har i perioden 2011 til 2014 økt sine utgifter til barn med omsorgsovertagelse fra kroner til kroner per barn. Denne økningen er større enn det økningen for sammenligningskommunene har vært. I 2012 har Porsgrunn kroner per barn, og Larvik har kroner. Tilsvarende tall i 2014 er for Porsgrunn og for Larvik. Porsgrunn har altså redusert sine brutto driftsutgifter per barn, mens Larvik har hatt en økning. Økningen i bruttoutgifter skyldes i hovedsak økte egenandeler til Bufetat, drift av Gyda ressurssenter og økning i forsterkede fosterhjem. Viser til strategidokumentet og virksomhetens mål 10: Styrke egne tiltak. 113

115 Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Brutto utgifter knyttet funksjon 251 viser utgifter til tiltak for barn som bor hjemme. I 2012 ligger Larvik høyt med kroner per barn, hele kroner høyere enn Sandefjord. I 2014 er forskjellene mindre og Larvik ligger på kroner, bare kroner høyere enn Sandefjord. Barneverntjenesten i Larvik har prosjekt Helhetlig Omsorg som tom 2012 ble delfinansiert av refusjon fra Bufetat. Da refusjonen opphørte har barneverntjenesten måttet trappe ned på slike tiltak og brutto driftsutgifter per barn har dermed blitt kraftig redusert fra 2012 til Prosjektet er likevel en viktig del av barneverntjenestens arbeid og kan forhindre flytting av barn og omsorgsovertagelse. 114

116 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 252) per barn med tiltak Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Brutto driftsutgifter til tiltak per barn med tiltak er redusert med kroner per barn fra 2012 til Bruttoutgiftene til tjenesten har økt i perioden, men det har også antall barn i tiltak. Utgiftene til tiltak per barn er derfor synkende på grunn av det høye antallet saker. Slik tjenesten ser det kan forklaringen være todelt. For det første kan tjenesten ha mange saker med liten aktivitet og som derfor kunne vært avsluttet. Motsatt kan det være at tjenesten har mange kostnadseffektive tiltak, som for eksempel råd og veiledning. Barneverntjenesten har som målsetning i 2015 å evaluere alle sakene og avslutte tiltak med måloppnåelse. 115

117 Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Larvik 4,7 % 4,1 % 5,0 % 5,4 % Tønsberg 4,0 % 4,3 % 4,8 % 5,1 % Sandefjord 3,9 % 3,7 % 4,1 % 4,3 % Porsgrunn 4,8 % 5,4 % 5,5 % 5,9 % Skien 6,7 % 6,4 % 5,9 % 5,9 % Arendal 4,9 % 4,7 % 4,4 % 4,7 % Landet uten Oslo 4,7 % 4,8 % 4,8 % 4,8 % Kostragruppe 13 4,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Fra 2012 til 2014 har Larvik hatt en økning i andel barn med barnevernstiltak. Økningen har vært større enn for de andre sammenligningskommunene. Barneverntjenesten har hatt en økning i antall undersøkelser som går til tiltak. Når tjenesten samtidig ikke har en økning i antall avsluttede saker, øker antall barn i tiltak. Barneverntjenesten har som målsetning i 2015 å evaluerer alle sakene og avslutte tiltak med måloppnåelse. 116

118 Dekningsgrad - Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Larvik 3,7 % 3,4 % 4,9 % 5,2 % Tønsberg 4,7 % 4,5 % 5,1 % 6,1 % Sandefjord 4,3 % 5,0 % 5,8 % 5,9 % Porsgrunn 5,0 % 4,3 % 4,9 % 5,3 % Skien 4,5 % 4,1 % 4,1 % 4,5 % Arendal 3,7 % 4,1 % 4,5 % 4,4 % Landet uten Oslo 3,9 % 3,9 % 4,1 % 4,3 % Kostragruppe 13 3,7 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % I 2011 og 2012 ligger Larvik høy i forhold til sammenligningskommunene når det gjelder henleggelse av bekymringsmeldinger, og dermed lavt i forhold til antall undersøkelser. En endring i rutinene har ført til at flere bekymringsmeldinger ikke blir henlagt men besluttes videre undersøkt. I 2013 og 2014 er det derfor en økning i antall barn med undersøkelse. 117

119 Kvalitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Larvik 95,0 % 97,0 % 97,0 % 99,0 % Tønsberg 77,0 % 82,0 % 94,0 % 93,0 % Sandefjord 100,0 % 100,0 % 99,0 % 100,0 % Porsgrunn 77,0 % 87,0 % 88,0 % 96,0 % Skien 93,0 % 89,0 % 76,0 % 89,0 % Arendal 76,0 % 79,0 % 59,0 % 41,0 % Landet uten Oslo 73,0 % 76,0 % 73,0 % 78,0 % Kostragruppe 13 79,0 % 0,0 % 75,0 % 82,0 % Skal det foretas en undersøkelse, har barnevernet en frist på 3 måneder fra konklusjonsdato til undersøkelsen skal være gjennomført. Dette følger av barnevernloven 6-9 første ledd. I særlig krevende saker kan fristen utvides til 6 måneder. Forlengelse av frist skal godkjennes av fylkesmannen. En overskridelse av fristen vil medføre fristbrudd. Kort behandlingstid gir mindre belastning i familiene og de vil kunne motta nødvendige hjelpetiltak raskt. Barneverntjenesten i Larvik prioriterer arbeidet med undersøkelser og har lav behandlingstid i forhold til både sammenligningskommunene, KOSTRA-gruppe 13 og landet. I strategidokumentet har virksomheten følgende mål 9: Styrke kvalitet og effektivitet på saksbehandlingen i barneverntjenesten. For å nå dette målet har barneverntjenesten i 1. tertialrapport innsatsområde 1: LEAN prosess i saksbehandlingen 118

120 Kvalitet - Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år Larvik 2,9 3,4 6,0 6,2 Tønsberg 3,4 3,7 4,0 4,0 Sandefjord 2,8 3,0 3,3 3,4 Porsgrunn 5,9 3,9 6,3 6,3 Skien 4,0 3,8 3,8 4,1 Arendal 2,6 2,7 2,8 3,1 Landet uten Oslo 3,2 3,5 3,9 4,1 Kostragruppe 13 3,2 3,4 3,8 4,0 Barneverntjenesten i Larvik erfarer at kommunene i Vestfold har ulik praksis på innrapportering av stillinger. Noen rapporterer på stillinger knyttet til bolig for enslig mindreårige flyktninger, mens andre kommuner ikke gjør det. Larvik har rapportert på stillinger også knyttet til dette tiltaket, og økningen i 2013 skyldes økt bemanning i forbindelse med Gyda Ressurssenter. 119

121 Pleie og omsorg Prioritet Aktivisering, støtte tjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Tjenester til hjemme boende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Produktivitet Korrigerte brutto drifts utg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Dekningsgrad Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning Andel beboere i institusjoner 80 år og over Andel beboere på institusjon under 67 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Larvik 2013 Larvik 2014 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostra gruppe 13 3,7 % 3,7 % 6,9 % 7,1 % 4,6 % 6,3 % 5,9 % 5,2 % 5,7 % 43,4 % 45,7 % 39,7 % 41,8 % 46,9 % 41,3 % 42,8 % 44,7 % 43,5 % 31,7 % 32,1 % 36,5 % 34,9 % 36,4 % 33,3 % 30,1 % 31,5 % 30,8 % ,9 % 50,6 % 53,4 % 51,1 % 48,5 % 52,4 % 51,3 % 50,1 % 50,8 % ,8 % 24,5 % 25,3 % 18,2 % 23,0 % 21,5 % 19,3 % 24,2 % 24,3 % 69,3 % 74,7 % 71,4 % 36,7 % 30,7 % 100,0 % 53,0 % 50,5 % 50,6 % 67,0 % 71,0 % 80,7 % 71,2 % 65,5 % 65,8 % 69,7 % 70,5 % 68,2 % 13,6 % 8,3 % 3,9 % 8,7 % 16,4 % 16,7 % 15,2 % 11,0 % 13,3 % 23,0 % 20,6 % 21,8 % 11,6 % 21,9 % 19,8 % 14,7 % 19,8 % 19,8 % 11,1 % 14,5 % 11,7 % 9,1 % 13,6 % 11,0 % 9,6 % 13,7 % 13,9 % 10,3 % 10,1 % 11,8 % 11,3 % 10,4 % 11,7 % 7,4 % 12,7 % 13,2 % 28,0 % 29,0 % 25,0 % 22,0 % 26,0 % 25,0 % 29,0 % 29,0 % 27,0 % 15,2 % 16,0 % 16,1 % 14,3 % 19,1 % 15,1 % 18,7 % 18,4 % 16,9 % 120

122 Kvalitet Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten System for brukerundersøkelser i institusjon Økonomi Brutto investeringsutg, helse og omsorg, i prosent av totale brutto inv.utg Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale netto driftsutg Salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto dr.utg. innen området Larvik 2013 Larvik 2014 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostra gruppe 13 99,7 % 99,7 % 99,1 % 39,2 % 49,5 % 63,7 % 76,4 % 84,0 % 83,4 % 100,0 % 100,0 % 99,1 % 88,7 % 94,4 % 98,4 % 98,3 % 94,8 % 94,5 % 81,0 % 81,0 % 67,0 % 72,0 % 79,0 % 75,0 % 82,0 % 75,0 % 75,0 % 37,0 % 38,0 % 32,0 % 30,0 % 35,0 % 32,0 % 39,0 % 34,0 % 36,0 % 0,96 0,63 0,29 0,74 0,34 0,51 0,39 0,37 0,38 0,64 0,58 0,59 0,63 0,32 0,75 0,57 0,50 0, ,3 % 1,6 % 2,2 % 11,1 % 11,3 % 15,6 % 3,1 % 10,5 % 10,1 % 38,4 % 39,2 % 43,3 % 41,4 % 42,2 % 39,8 % 35,9 % 38,0 % 37,1 % 7,2 % 7,1 % 6,8 % 7,3 % 6,2 % 5,0 % 7,7 % 7,1 % 7,0 % Larvik kommunes andel målt i netto driftsutgifter, brukt til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter har blitt redusert med 1,8 % i perioden 2012 til Larvik bruker mindre driftsutgifter til pleie og omsorgsformål pr mottaker enn gjennomsnittet av sammenligningskommunene. Larvik kommune har hatt en svakere økning av driftsutgifter pr. innbygger til pleie og omsorg i % av kommunens totale driftsutgifter enn snittet i utvalget. Utvikling antall eldre: For aldersintervallet over 67 år har Larvik kommune hatt en økning i underkant av 10 % i perioden fra 2011 til Den største økningen, 20 %, har vært i gruppen mellom år. Denne store økningen vil fortsette i årene fremover. Institusjoner: Av Larvik kommunes netto driftsutgifter til pleie og omsorg blir en høy andel brukt til institusjoner. Larvik kommune ligger under gjennomsnittet for sammenlikningskommunene når det gjelder kostnader pr seng i institusjon. Larvik kan derfor sies å ha mange institusjonsplasser målt mot sammenligningskommunene og KOSTRA gruppe 13. Larvik kommune har en dekning av institusjonsplasser og heldøgns bemannet bolig som liggere høyere enn gjennomsnittet i utvalget. Larvik kommune har god standard på sine institusjoner. Larvik kommune ligger over snittet av kommuner, når det gjelder fysioterapitimer pr. beboer i sykehjem. 121

123 Legedekningen på institusjon ligger likt med snittet for sammenligningskommuner Tjenester til hjemmeboende: Larvik kommune bruker en mindre andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg, til tjenester til hjemmeboende, sammenlignet med utvalget. Larvik kommune er av kommunene som hatt den største nedgangen i % i perioden. Larvik kommune bruker mindre pr mottaker av hjemmetjenester enn de andre kommunene. Larvik kommune er en av kommune som har høyest andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, i aldersgruppen 0-79 år Larvik kommune er sammen med Arendal den kommunen som har høyest andel ansatte med fagutdanning i brukerrettet tjeneste. 122

124 Prioritet - Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Larvik 2,8 % 3,3 % 3,7 % 3,7 % Tønsberg 6,0 % 6,2 % 5,4 % 6,9 % Sandefjord 7,4 % 7,0 % 7,0 % 7,1 % Porsgrunn 4,5 % 4,3 % 4,3 % 4,6 % Skien 8,9 % 8,2 % 7,2 % 6,3 % Arendal 5,5 % 5,2 % 5,3 % 5,9 % Landet uten Oslo 5,2 % 5,2 % 5,2 % 5,2 % Kostragruppe 13 5,5 % 5,7 % 5,7 % 5,7 % Indikatoren viser driftskostnader til aktivisering/støttetjenester i prosent av alle driftskostnader til pleie og omsorg. Indikatoren omfatter alle eldresenter samt dagtilbud for eldre funksjonshemmede, Huset og trening/opplæring av multifunksjonshemmede. Indikatoren omfatter ikke arbeidsrettede tiltak i kommunal regi. Larvik kommune ligger lavt i kostnader til aktivisering og støttetjenester til pleie og omsorg sammenliknet med utvalget og landet forøvrig, omfatter ikke arbeidsrettede tiltak i kommunal regi. Etter presisering fra SSB blir det foretatt en endring av KOSTRA føringen for disse tiltakene for Larvik kommune har en stor andel frivillighet, som bidrar til stor aktivitet selv om kostnadene på området er lave. I perioden har Larvik hatt en økning på 1 % poeng. 123

125 Prioritet - Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Larvik 43,6 % 43,5 % 43,4 % 45,7 % Tønsberg 38,7 % 38,6 % 42,4 % 39,7 % Sandefjord 39,1 % 42,0 % 41,8 % 41,8 % Porsgrunn 46,9 % 47,3 % 47,3 % 46,9 % Skien 42,2 % 42,8 % 41,5 % 41,3 % Arendal 44,2 % 45,1 % 42,2 % 42,8 % Landet uten Oslo 45,2 % 45,5 % 45,0 % 44,7 % Kostragruppe 13 43,7 % 43,9 % 43,4 % 43,5 % I indikatoren inngår alle sykehjemmene i Larvik Kommune, DNAS og avlastningssenter for funksjonshemmede i prosent av totale driftskostnader til pleie og omsorg. Indikatoren innbefatter ikke boliger med heldøgns bemanning. Larvik kommune har nest høyest andel av netto driftsutgifter brukt til institusjoner i Pleie og Omsorg. Når en ser disse tallene opp mot pris pr seng hvor vi har lave kostnader (egen tabell) kan Larvik ut fra disse tallene sies å ha mange institusjonsplasser målt mot sammenligningskommunene og KOSTRA gruppe 13. Det er kun Sandefjord og Arendal som har økt mer i perioden, men de ligger likevel under Larvik i Økningen fra 2013 til 2014 skyldes at i 2014 ble 38 senger omgjort fra bofellesskap til institusjon. Disse sengene har tidligere blitt ført på hjemmebasert omsorg og har hatt samme bemanning. 124

126 Prioritet - Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Larvik 32,3 % 33,8 % 31,7 % 32,1 % Tønsberg 33,8 % 34,9 % 36,5 % 36,5 % Sandefjord 32,0 % 34,9 % 33,9 % 34,9 % Porsgrunn 33,7 % 34,4 % 34,2 % 36,4 % Skien 32,4 % 31,5 % 31,5 % 33,3 % Arendal 30,4 % 30,1 % 31,7 % 30,1 % Landet uten Oslo 31,2 % 31,6 % 30,7 % 31,5 % Kostragruppe 13 30,4 % 30,8 % 30,1 % 30,8 % Larvik kommunes andel målt i netto driftsutgifter brukt til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter har blitt redusert med 1,8 % poeng i perioden 2012 til Det er kun Larvik og Arendal kommune som har hatt en reduksjon i sin andel brukt til pleie og omsorgssektoren fra 2011 til For aldersintervallet over 67 år har Larvik kommune hatt en økning i underkant av 10 % i perioden. Den største økningen, 20 %, har vært i gruppen mellom år. Disse store økningene vil fortsette i årene fremover. Sammenliknet med de andre kommunene i utvalget er det Tønsberg og Porsgrunn som ligger vesentlig høyere enn Larvik. Av sammenlikningskommunen er det Arendal som ligger lavere i kostnader enn Larvik i tillegg til KOSTRA gruppe 13 og landet utenom Oslo. I denne oversikten er det ikke tatt hensyn til Larviks store andel av eldre. 125

127 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Hele befolkningen; I perioden har Larvik kommune hatt en svak økning av driftsutgifter pr. innbygger til pleie og omsorg i % av kommunens totale driftsutgifter. Økningen er lavere enn snittet av utvalget, og kun Skien hadde en lavere økning av kostnader i perioden. Over 67 år: Sammenliknet med alle de andre kommunene i utvalget og kommunegruppe 13 ligger Larvik svært lavt i kostnader pr. innbygger over 67 år. Larvik kommune har en svært lav økning av utgiftene i perioden. Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe

128 Over 80 år: Sammenliknet med alle de andre kommunene i utvalget og kommunegruppe 13 ligger Larvik svært lavt i kostnader pr. innbygger over 80 år. Larvik kommune har minst økning av utgiftene i perioden. Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Over 90 år: Larvik kommune har hatt en kraftig økning, 13 % av antall eldre over 90 år i perioden. 127

129 Prioritet - Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Larvik 53,7 % 53,2 % 52,9 % 50,6 % Tønsberg 55,4 % 55,2 % 52,2 % 53,4 % Sandefjord 53,5 % 51,0 % 51,2 % 51,1 % Porsgrunn 48,6 % 48,4 % 48,4 % 48,5 % Skien 48,9 % 49,0 % 51,3 % 52,4 % Arendal 50,3 % 49,7 % 52,5 % 51,3 % Landet uten Oslo 49,7 % 49,4 % 49,8 % 50,1 % Kostragruppe 13 50,8 % 50,3 % 50,9 % 50,8 % I indikatoren inngår driftsutgifter til generelle hjemmetjenester, Funksjonshemmede og Psykisk Helse. Utgiftene til hjemmetjenester fordeler seg på de ulike virksomhetsområdene (2014): Generelle hjemmetjenester: 53 % Tjenester til funksjonshemmede: 36,5 % Rus og psykisk helse: 10,5 % Larvik kommune har, sammen med Arendal, nest lavest andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg målt i tjenester til hjemmeboende, sammenliknet med alle kommunene i utvalget. Det er kun Porsgrunn av sammenlikningskommunene som ligger lavere. Larvik ligger likt med landsgjennomsnittet. Videre ligger Larvik blant de kommunene som har hatt den største nedgangen i % poeng brukt på tjenester til hjemmeboende. I 2013 var Larvik og Arendal de kommunene som lå høyest i hele utvalget. Larvik kommune har en nedgang på 2 % poeng fra 2013 til Dette må sees i sammenheng med kommentarene under institusjon, hvor Larvik foretok en omgjøring av plasser fra Hjemmetjeneste til institusjon (bofellesskap), lovpålagt. 128

130 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik Kommune bruker mindre pr mottaker av hjemmetjenester enn gjennomsnittet av sammenlikningskommunene. Arendal og Sandefjord har en lavere kostnad pr. mottaker. Skien, Tønsberg og Porsgrunn har en vesentlig høyere driftsutgift pr. mottaker av hjemmetjenester. I 2013 var det kun Skien som brukte mer enn Larvik pr. mottaker av hjemmetjenester. Nedgangen i Larvik fra 2013 til 2014 skyldes omgjøring av Bofellesskap til sykehjem, jfr. kommentarer under Institusjoners andel av netto driftsutgifter. 129

131 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Tabellen viser brutto driftsutgifter pr mottaker av alle tjenester innen pleie og omsorg. Larvik bruker mindre pr mottaker enn gjennomsnittet av utvalget- Det er kun Arendal som bruker klart mindre enn Larvik. Sandefjord ligger på samme nivå som Larvik. KOSTRA gruppe 13 og landet uten Oslo brukere vesentlig mer enn Larvik kommune. Porsgrunn er den kommunen i utvalget som bruker mest. 130

132 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik kommune ligger under gjennomsnittet for sammenlikningskommunene. Det er kun Arendal og Tønsberg som ligger lavere enn Larvik i korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr. kommunal plass. Økningen i kostnader fra 2013 til 2014 kan skyldes flere spesialiserte senger med høyere driftsutgifter som korttidsplasser og skjermede avdelinger for demente. Legetjenester blir fra 2014 belastet institusjon, mens disse tidligere fikk refusjon fra NAV via fastlege. 131

133 Dekningsgrad - Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Larvik 23,5 % 22,6 % 24,8 % 24,5 % Tønsberg 23,0 % 23,7 % 24,5 % 25,3 % Sandefjord 18,2 % 19,0 % 17,2 % 18,2 % Porsgrunn 21,4 % 21,4 % 22,2 % 23,0 % Skien 20,4 % 17,5 % 18,7 % 21,5 % Arendal 21,3 % 20,0 % 18,6 % 19,3 % Landet uten Oslo 23,7 % 23,7 % 23,8 % 24,2 % Kostragruppe 13 24,1 % 23,8 % 24,1 % 24,3 % Larvik kommune ligger marginalt over KOSTRA gruppe 13 og landet uten Oslo når det gjelder andel av alle brukere med omfattende bistandsbehov. Larvik og Tønsberg ligger vesentlig høyere enn de andre kommunene i utvalget. Arendal som ligger lavt er den eneste kommunen som i tillegg har gått ned i måleperioden. 132

134 Dekningsgrad - Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning Larvik 60,6 % 65,1 % 69,3 % 74,7 % Tønsberg 59,7 % 108,5 % 73,5 % 71,4 % Sandefjord 37,2 % 33,6 % 36,8 % 36,7 % Porsgrunn 30,9 % 27,3 % 27,5 % 30,7 % Skien 106,5 % 116,0 % 112,3 % 100,0 % Arendal 67,6 % 67,5 % 63,6 % 53,0 % Landet uten Oslo 48,0 % 49,2 % 48,8 % 50,5 % Kostragruppe 13 48,8 % 48,9 % 49,8 % 50,6 % Indikatoren angir andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning i forhold til beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål totalt. Heldøgns bemanning innebærer at det er minst én ansatt tilstede i bygningen/bofellesskapet hele døgnet. Larvik kommune har en høyere andel av beboere i bolig med heldøgns omsorg enn utvalget. Det er kun Skien som har en høyere andel. Larvik har økt sin andel beboere i bolig med heldøgns bemanning gjennom hele måleperioden. 133

135 Dekningsgrad - Andel beboere i institusjoner 80 år og over Larvik 64,2 % 67,9 % 67,0 % 71,0 % Tønsberg 77,1 % 78,6 % 80,4 % 80,7 % Sandefjord 74,5 % 75,7 % 74,3 % 71,2 % Porsgrunn 67,1 % 68,3 % 67,1 % 65,5 % Skien 65,1 % 64,3 % 73,2 % 65,8 % Arendal 68,1 % 68,4 % 70,7 % 69,7 % Landet uten Oslo 72,0 % 71,6 % 71,2 % 70,5 % Kostragruppe 13 69,0 % 68,7 % 69,2 % 68,2 % Over 80 år: Larvik ligger nært opptil landet uten Oslo og Sandefjord i andel beboere på sykehjem over 80 år. Det betyr at det i dag er en større andel eldre på sykehjem i Larvik enn det var i Tønsberg er den eneste kommunen i utvalget som har en høyere andel beboere over 80 år. Det har vært en liten nedgang av eldre over 80 år i perioden. Under 67 år: Det har vært en nedgang i andel beboere i institusjon for brukere under 67 år. Det er kun Tønsberg av sammenlignings kommunene som har lavere andel institusjonsopphold for denne gruppen. Larvik 13,3 % 12,1 % 13,6 % 8,3 % Tønsberg 4,7 % 5,8 % 2,8 % 3,9 % Sandefjord 5,4 % 4,9 % 7,3 % 8,7 % Porsgrunn 17,3 % 14,1 % 15,5 % 16,4 % Skien 19,2 % 22,6 % 12,2 % 16,7 % Arendal 14,2 % 13,9 % 15,1 % 15,2 % Landet uten Oslo 10,6 % 10,6 % 10,7 % 11,0 % Kostragruppe 13 13,7 % 13,4 % 12,8 % 13,3 % 134

136 Dekningsgrad - Andel hjemmetj. mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Larvik 22,5 % 20,6 % 23,0 % 20,6 % Tønsberg 16,9 % 18,8 % 19,2 % 21,8 % Sandefjord 12,3 % 12,1 % 11,6 % 11,6 % Porsgrunn 17,3 % 18,9 % 22,0 % 21,9 % Skien 15,5 % 16,3 % 19,2 % 19,8 % Arendal 15,1 % 14,8 % 14,4 % 14,7 % Landet uten Oslo 19,0 % 19,1 % 19,5 % 19,8 % Kostragruppe 13 19,7 % 19,7 % 20,1 % 19,8 % 0-66 år: Larvik kommune har sammen med Porsgrunn og Tønsberg den høyeste andel hjemmetjeneste mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år. Larvik har noe høyere andel enn landet uten Oslo og KOSTRA gruppe 13. Larvik har hatt den største nedgangen i perioden Andel hjemmetj. mottakere med omfattende bistandsbehov, år Larvik 11,4 % 13,0 % 11,1 % 14,5 % Tønsberg 9,9 % 8,6 % 11,6 % 11,7 % Sandefjord 10,1 % 10,7 % 9,6 % 9,1 % Porsgrunn 11,2 % 9,4 % 9,9 % 13,6 % Skien 7,6 % 5,8 % 10,5 % 11,0 % Arendal 8,6 % 7,2 % 7,6 % 9,6 % Landet uten Oslo 12,1 % 12,8 % 13,2 % 13,7 % Kostragruppe 13 12,5 % 12,8 % 13,6 % 13,9 % år: Larvik kommune har den høyeste andel mottakere av hjemmetjenester med omfattende bistandsbehov i alderen år i utvalget. Larvik er av de kommunene som har hatt en stor stigning i perioden Av utvalget er det kun Skien kommune som har hatt en høyere stigning enn Larvik. 135

137 Andel hjemmetj. mottakere med omfattende bistandsbehov, over 80 år Larvik 9,1 % 8,8 % 10,3 % 10,1 % Tønsberg 13,4 % 11,8 % 10,9 % 11,8 % Sandefjord 10,0 % 10,8 % 9,2 % 11,3 % Porsgrunn 7,8 % 7,5 % 9,3 % 10,4 % Skien 7,8 % 7,6 % 9,6 % 11,7 % Arendal 11,4 % 8,7 % 6,3 % 7,4 % Landet uten Oslo 11,6 % 11,8 % 12,1 % 12,7 % Kostragruppe 13 12,8 % 12,8 % 13,0 % 13,2 % Over 80år: Larvik kommune ligger lavere enn de fleste kommunene i utvalget og landet forøvrig. Det er kun Arendal som har en lavere andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over. Larvik kommune har hatt en svak økning i perioden

138 Dekningsgrad - Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ Larvik 27,0 % 28,0 % 28,0 % 29,0 % Tønsberg 24,0 % 29,0 % 25,0 % 25,0 % Sandefjord 24,0 % 22,0 % 22,0 % 22,0 % Porsgrunn 23,0 % 24,0 % 25,0 % 26,0 % Skien 24,0 % 24,0 % 25,0 % 25,0 % Arendal 31,0 % 32,0 % 31,0 % 29,0 % Landet uten Oslo 28,0 % 29,0 % 29,0 % 29,0 % Kostragruppe 13 27,0 % 27,0 % 28,0 % 27,0 % Indikatoren viser tilbudet på heldøgns plasser på institusjon og i kommunalt disponert bolig i forhold til befolkningen 80 år og over. Innkludert DNAS. Andel plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig i prosent av befolkning 80+: Larvik kommune ligger over gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13. Arendal kommune og landet uten Oslo ligger likt med Larvik når en sammenlikner plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig i prosent av befolkningen over 80 år. De øvrige sammenlikningskommunene har en lavere andel enn Larvik. Sandefjord har den laveste andelen. 137

139 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over : Larvik kommune har en lavere andel institusjonsplasser i prosent av innbyggere over 80 år enn KOSTRA gruppe 13, Arendal, Porsgrunn, Tønsberg og landet forøvrig. Sandefjord og Skien har en lavere dekning. Kommunen har en økning i perioden fra Dette kan skyldes en liten nedgang i antall innbyggere over 80 år i perioden, samt omgjøring av bofellesskap til sykehjem fra Denne økningen vil fortsette til alle bofellesskap er omgjort til sykehjem. Denne indikatoren må sees i sammenheng med andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig 80+. Larvik 15,0 % 15,3 % 15,2 % 16,0 % Tønsberg 14,9 % 14,9 % 15,6 % 16,1 % Sandefjord 15,2 % 14,1 % 13,9 % 14,3 % Porsgrunn 17,2 % 17,6 % 18,4 % 19,1 % Skien 14,7 % 14,2 % 15,0 % 15,1 % Arendal 19,1 % 19,3 % 18,6 % 18,7 % Landet uten Oslo 18,3 % 18,5 % 18,4 % 18,4 % Kostragruppe 13 16,5 % 16,6 % 16,8 % 16,9 % Kvalitet - Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Larvik 99,7 % 98,9 % 99,7 % 99,7 % Tønsberg 71,9 % 100,0 % 99,1 % 99,1 % Sandefjord 40,8 % 37,9 % 39,0 % 39,2 % Porsgrunn 46,1 % 44,7 % 43,2 % 49,5 % Skien 60,6 % 43,6 % 44,7 % 63,7 % Arendal 76,9 % 74,2 % 76,5 % 76,4 % Landet uten Oslo 80,7 % 81,1 % 82,0 % 84,0 % Kostragruppe 13 81,1 % 80,1 % 81,5 % 83,4 % Larvik kommune har med ett unntak full dekning med brukertilpasset enerom med eget bad/wc i pleie og omsorgsinstitusjoner. Larvik har den høyeste dekningen. Larviks høye andel av plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc skyldes den store investeringen "2-1-sengs-satsingen" hvor alle institusjoner ble ombygd til moderne standard. 138

140 Larvik kommune har som eneste kommune i utvalget 100 % plasser i enerom i institusjonene. Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Larvik 100,0 % 99,2 % 100,0 % 100,0 % Tønsberg 99,3 % 100,0 % 99,4 % 99,1 % Sandefjord 84,7 % 84,7 % 88,4 % 88,7 % Porsgrunn 94,5 % 94,8 % 75,4 % 94,4 % Skien 100,0 % 100,0 % 98,4 % 98,4 % Arendal 100,0 % 98,9 % 100,0 % 98,3 % Landet uten Oslo 94,1 % 93,8 % 93,7 % 94,8 % Kostragruppe 13 93,9 % 93,2 % 93,0 % 94,5 % Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Larvik 73,0 % 79,0 % 81,0 % 81,0 % Tønsberg 65,0 % 67,0 % 67,0 % 67,0 % Sandefjord 72,0 % 72,0 % 73,0 % 72,0 % Porsgrunn 80,0 % 81,0 % 81,0 % 79,0 % Skien 72,0 % 71,0 % 73,0 % 75,0 % Arendal 84,0 % 78,0 % 81,0 % 82,0 % Landet uten Oslo 73,0 % 74,0 % 75,0 % 75,0 % Kostragruppe 13 72,0 % 74,0 % 74,0 % 75,0 % Andel årsverk med fagutdanning: Larvik kommune har sammen med Arendal høyest andel av årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning av utvalget. Larvik har hatt en sterk økning i andelen i perioden Kommunen har satset på fagutdanning/etterutdanning til helsefagarbeider med egen utdanning (MIKS og TOPP) over flere år. 139

141 Andel årsverk med høyskole/universitet: Larvik kommune har en større andel ansatte med fagutdanning fra høyskole/universitet enn landet forøvrig og KOSTRA gruppe 13. Det er bare Arendal av sammenlignings kommunene som har en større andel. Hovedtyngden av disse årsverkene er sykepleiere og vernepleiere. Larvik kommune har hatt den høyeste økningen av andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet av alle sammenlikningskommunene. Kommunen har hatt fokus på økt andel ansatte med utdanning fra høyskole/universitet. Dette i tråd med økte behov for kompetanse i forbindelse med samhandlingsreform og sykere pasienter. Larvik 33,0 % 37,0 % 37,0 % 38,0 % Tønsberg 29,0 % 30,0 % 31,0 % 32,0 % Sandefjord 30,0 % 30,0 % 30,0 % 30,0 % Porsgrunn 31,0 % 33,0 % 36,0 % 35,0 % Skien 30,0 % 30,0 % 31,0 % 32,0 % Arendal 37,0 % 35,0 % 36,0 % 39,0 % Landet uten Oslo 31,0 % 33,0 % 34,0 % 34,0 % Kostragruppe 13 33,0 % 34,0 % 35,0 % 36,0 % 140

142 Kvalitet - Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Larvik 0,49 0,47 0,96 0,63 Tønsberg 0,24 0,23 0,26 0,29 Sandefjord 0,68 0,53 0,70 0,74 Porsgrunn 0,31 0,31 0,31 0,34 Skien 0,09 0,11 0,11 0,51 Arendal 0,22 0,21 0,28 0,39 Landet uten Oslo 0,32 0,33 0,37 0,37 Kostragruppe 13 0,34 0,37 0,37 0,38 Larvik har i perioden ligget over nivået for sammenliknbare kommuner, KOSTRA gruppe 13 og landsgjennomsnittet. Det er kun Sandefjord som har en høyere andel. Fysioterapiressurser på Presteløkka rehabiliteringssenter inngår i rapporteringsgrunnlaget. 141

143 Kvalitet - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Larvik 0,30 0,34 0,64 0,58 Tønsberg 0,35 0,34 0,41 0,59 Sandefjord 0,37 0,48 0,49 0,63 Porsgrunn 0,37 0,38 0,37 0,32 Skien 0,32 0,40 0,77 0,75 Arendal 0,43 0,58 0,64 0,57 Landet uten Oslo 0,39 0,43 0,47 0,50 Kostragruppe 13 0,42 0,48 0,54 0,56 I 2014 har Larvik lik sykehjemslegedekning som snitt KOSTRA gruppe 13, og noe høyere enn landet som helhet. I forhold til utviklingen i perioden fikk Larvik kommune økt sykehjemlegedekningen ved inngang til 2013 som følge av oppfølging av samhandlingsreformen 142

144 Kvalitet - System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik kommune benytter brukerundersøkelser fra bedre kommune.no. Ny undersøkelse blir foretatt i Kvalitet - System for brukerundersøkelser i institusjon Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe

145 Økonomi - Brutto investeringsutg, helse og omsorg, i prosent av totale brutto inv.utg Larvik 2,3 % 4,3 % 1,3 % 1,6 % Tønsberg 31,4 % 6,8 % 4,4 % 2,2 % Sandefjord 21,4 % 1,3 % 4,5 % 11,1 % Porsgrunn 15,5 % 4,9 % 6,7 % 11,3 % Skien 10,6 % 18,5 % 30,2 % 15,6 % Arendal 1,2 % 2,5 % 5,4 % 3,1 % Landet uten Oslo 8,3 % 8,7 % 10,3 % 10,5 % Kostragruppe 13 7,4 % 8,0 % 10,1 % 10,1 % Larvik kommune ligger lavere enn landet for øvrig og KOSTRA gruppe 13 på andel investeringer til helse og omsorg. Det er bare Arendal av sammenligningskommunene som har lavere andel enn Larvik. Larvik kommune var tidlig ute med oppgradering av alle sykehjem og bygging av omsorgsboliger (før 2011). 144

146 Økonomi - Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale netto driftsutg Larvik 36,5 % 40,3 % 38,4 % 39,2 % Tønsberg 37,2 % 41,4 % 43,1 % 43,3 % Sandefjord 36,1 % 42,0 % 40,4 % 41,4 % Porsgrunn 37,5 % 40,7 % 40,2 % 42,2 % Skien 36,3 % 38,1 % 37,6 % 39,8 % Arendal 34,2 % 36,4 % 37,6 % 35,9 % Landet uten Oslo 35,5 % 38,0 % 37,0 % 38,0 % Kostragruppe 13 34,5 % 37,1 % 36,3 % 37,1 % Denne tabellen viser netto driftsutgifter, helse og omsorg, i % av totale netto driftsutgifter for Larvik kommune, uten å ta hensyn til kommunenes store andel av innbyggere over 67 år og over 80 år. Larvik ligger høyere enn KOSTRA gruppe 13 og landet uten Oslo, i utvalget av kommunene ligger kun Arendal lavere enn Larvik. Porsgrunn og Tønsberg kommune ligger langt høyere i netto driftsutgifter til helse og omsorg. Larvik kommunes andel målt i netto driftsutgifter brukt til helse og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter har økt med 2,7 % poeng i perioden 2011 til

147 Økonomi - Salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto dr.utg. innen området Larvik 8,2 % 7,3 % 7,2 % 7,1 % Tønsberg 7,7 % 7,2 % 7,0 % 6,8 % Sandefjord 8,2 % 7,4 % 7,6 % 7,3 % Porsgrunn 7,2 % 6,7 % 6,6 % 6,2 % Skien 5,6 % 5,2 % 4,9 % 5,0 % Arendal 8,2 % 7,7 % 7,3 % 7,7 % Landet uten Oslo 8,1 % 7,4 % 7,4 % 7,1 % Kostragruppe 13 8,0 % 7,2 % 7,1 % 7,0 % Larvik kommune ligger på snitt med landet forøvrig, og litt høyere enn KOSTRA gruppe 13 når det gjelder salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto drifts utgifter innen området. Det er kun Arendal og Sandefjord som har en høyere andel egenbetaling i forhold til brutto driftsutgifter. Sett i sammenheng med at Larvik bruker mindre enn landsgjennomsnittet til helse og omsorgsformål kan dette bety at Larvik har en lav egenbetaling. 146

148 Kommunehelse Larvik 2013 Larvik 2014 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Netto driftsutgifter i prosent av 4,5 % 4,5 % 3,9 % 4,0 % 3,4 % 3,9 % 3,6 % 4,5 % 4,2 % samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Produktivitet Årsverk av ergoterapeuter pr. 1,9 2,8 1,4 3,3 3,6 3,5 2,0 3,5 3, innbyggere (khelse+plo) Årsverk av psykiatriske 3,4 3,5 6,8 2,3 4,3 4,6 4,9 4,5 4,4 sykepleiere per innbyggere (khelse+plo) Dekningsgrad Fysioterapiårsverk per ,7 8,7 8,5 8,9 8,0 7,8 8,3 9,0 8,7 innbyggere, kommunehelsetjenesten Legeårsverk pr ,9 10,5 9,3 10,2 11,2 10,1 10,3 10,4 9,8 innbyggere, kommunehelsetjenesten Kvalitet Andel kvinnelige leger 41,0 % 39,0 % 23,0 % 39,0 % 47,0 % 36,0 % 29,0 % 40,0 % 40,0 % Antall åpne fastlegelister Gjennomsnittlig listelengde Reservekapasitet fastlege 112,0% 112,0 % 104,0 % 99,0 % 101,0 % 101,0 % 107,0 % 105,0 % 104,0 % KOSTRA analyse Larvik kommune, sammenfatning Larvik kommune ligger høyere når det gjelder netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering per innbygger enn de øvrige kommunene i utvalget, og har i perioden hatt en jevn vekst i utgiftene. Kommunen ligger høyere enn KOSTRA gruppe 13 og andre kommuner i utvalget i forhold til netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter. Dette kan mulig relateres til tilpasninger i forbindelse med samhandlingsreformen. Netto driftsutgifter for kommunehelsetjenesten per innbygger ligger over snittet for KOSTRA gruppe 13, men lavere enn landet for øvrig, sett bort i fra Oslo. Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helsestasjon og skolehelsetjeneste 0-20 år viser at Larvik kommune ligger under snittet for sammenlignbare kommuner i fylket, landsgjennomsnittet og KOSTRA gruppe 13, men ligger tilnærmet gjennomsnittet for KOSTRA gruppe 13 per innbygger 0-5 år, blant annet ved prioritering i form av tidlig intervensjon til de minste barna, og økning av helsesøsterstillinger. Forebyggende arbeid, helse, relatert til miljørettet helsevern og frisklivssentraler viser vesentlig høyere driftsutgifter per innbygger, enn øvrige kommuner i utvalget. 147

149 Larvik kommune har i perioden 2011 til 2014 gjennomgående hatt vesentlig lavere dekningsgrad av ergoterapeuter enn sammenlignbare kommuner, med unntak av Arendal og Tønsberg, som har hatt lavere dekning. Lavere dekningsgrad av psykiatriske sykepleiere har også vært gjeldende i samme periode, dog med unntak av Sandefjord kommune, som har hatt lavere dekningsgrad, som mulig kan relateres til annen stillingskode enn psykiatriske sykepleiere er benyttet i kommunen. Med hensyn til årsverk for fysioterapi, hvilket også inkluderer privatpraktiserende terapeuter, har Larvik kommune tilsvarende verdier sammenlignet med KOSTRA gruppe 13. Sandefjord kommune er eneste kommune som har hatt høyere dekningsgrad. Kommunen har for øvrig hatt en økning fra 2012 til 2013, hvilket kan relateres til opprettelse av eget Innsatsteam med 2,5 årsverks fysioterapi for rehabilitering på sykehjem og overgang til hjemmet. Legeårsverk per innbyggere ligger høyere enn utvalget av kommuner, KOSTRA gruppe 13 og landet uten Oslo, med unntak av Porsgrunn kommune. I perioden har Larvik kommune fått opprettet 2 nye fastlegehjemler og 2 kommunelegestillinger. For perioden har andelen vært økende. Andel kvinnelige leger er lavere enn KOSTRA gruppe 13, Porsgrunn og landet for øvrig, men høyere enn Tønsberg, Arendal og Skien. Antall fastlegelister som er åpne ligger høyere enn sammenlignbare byer og på samme nivå som Arendal, og har en høyere reservekapasitet i fastlegeordningen gjennom hele perioden sammenlignet med KOSTRA gruppe 13, landet utenom Oslo og sammenligningskommunene. 148

150 Prioritet - Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe I indikatoren inngår; Basistilskudd fastleger, legevakt, fengselshelsetjenester, turnusleger, fysioterapi/ergoterapi, formidling av hjelpemidler og tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning Larvik kommune ligger høyere når det gjelder netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger enn de øvrige kommunene i utvalget. Larvik har i perioden hatt en jevn vekst i utgiftene og ligger over snittet for KOSTRA gruppe 13, men lavere enn landet utenom Oslo. Dette kan skyldes oppfølgning av samhandlingsreformen, og nye oppgaver i kjølvannet av denne. 149

151 Prioritet - Netto driftsutg. til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb år Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helsestasjon og skolehelsetjeneste 0-20 år viser at Larvik Kommune ligger under snittet for sammenlignbare kommuner i fylket, landsgjennomsnittet og KOSTRA gruppe 13. Det er kun Porsgrunn og Skien i utvalget som ligger lavere. Den moderate veksten i perioden skyldes primært at tjenestene er tilført nye stillingsressurser i 2014, f.eks. psykologstilling. 150

152 Prioritet - Netto driftsutg. til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb. 0-5 år Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik kommune ligger tilnærmet gjennomsnittet for KOSTRA gruppe 13 når det gjelder netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenester pr. innbygger 0-5 år. Økningen i perioden skyldes regjeringens nasjonale satsing på forebyggende arbeid blant barn og unge. Larvik kommune har i perioden prioritert innsatsen mot tidlig intervensjon til de minste barna. Veksten fra 2011 frem til 2014 har primært sammenheng med økning av helsesøsterstillinger. 151

153 Prioritet - Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter Larvik 4,2 % 4,1 % 4,5 % 4,5 % Tønsberg 3,4 % 3,5 % 3,8 % 3,9 % Sandefjord 4,2 % 4,3 % 4,2 % 4,0 % Porsgrunn 3,8 % 3,7 % 3,6 % 3,4 % Skien 3,9 % 3,9 % 3,8 % 3,9 % Arendal 3,8 % 3,6 % 3,7 % 3,6 % Landet uten Oslo 4,3 % 4,3 % 4,3 % 4,5 % Kostragruppe 13 4,1 % 4,0 % 4,0 % 4,2 % Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter. Larvik kommune er den kommunen som bruker størst andel netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i prosent at samlede netto driftsutgifter. Larvik ligger høyere enn KOSTRA gruppe 13 og de andre kommunene i utvalget. Larvik har i perioden hatt den største økningen. Dette kan skyldes at kommunen har tilpasset tjenestene til samhandlingsreformen, bl.a. etablert Ø-hjelps avdeling. 152

154 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe I indikatoren inngår; All helsestasjonstjeneste, forebyggende arbeid som miljørettet helsevern, frisklivssentraler og utgifter til diagnose, behandling og rehabilitering. Larvik kommune ligger over snittet for KOSTRA gruppe 13, men lavere enn landet utenom Oslo, relatert til netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten. Larvik ligger høyest av alle sammenlikningskommunene. Larvik har i perioden hatt den største økningen. Dette kan skyldes at kommunen har tilpasset tjenestene til samhandlingsreformen, bl.a. etablert Øyeblikkelig hjelp avdeling. 153

155 Prioritet - Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe I indikatoren inngår utgifter til miljørettet helsevern og frisklivssentraler. I forhold til sammenlignbare kommuner, KOSTRA gruppe 13 og landet som helhet skiller Larvik seg ut og ligger vesentlig over i driftsutgifter pr. innbygger til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger. Fra 2011 til 2014 er det en nedgang i netto driftsutgifter. 154

156 Produktivitet - Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere (komm. helse+plo) Larvik 2,4 2,4 1,9 2,8 Tønsberg 1,5 1,8 1,6 1,4 Sandefjord 2,5 2,6 3,0 3,3 Porsgrunn 3,5 3,2 3,1 3,6 Skien 3,7 3,9 3,8 3,5 Arendal 1,4 1,8 1,7 2,0 Landet uten Oslo 3,0 3,1 3,3 3,5 Kostragruppe 13 3,0 3,1 3,4 3,6 Larvik kommune har i hele perioden 2011 til 2014 hatt en vesentlig lavere dekningsgrad av ergoterapeuter enn sammenlignbare kommuner, snitt KOSTRA gruppe 13 og landet utenom Oslo. Det er kun Arendal og Tønsberg som har en lavere dekning. Fra 2014 er tjenesten styrket. 155

157 Produktivitet - Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere (khelse+plo) Larvik 4,3 3,7 3,4 3,5 Tønsberg 6,1 6,6 6,1 6,8 Sandefjord 3,7 2,0 2,4 2,3 Porsgrunn 3,0 3,3 4,0 4,3 Skien 2,9 3,0 3,9 4,6 Arendal 5,2 5,4 4,8 4,9 Landet uten Oslo 4,2 4,4 4,5 4,5 Kostragruppe 13 4,2 4,4 4,6 4,4 Larvik kommune har en lavere dekningsgrad psykiatriske sykepleiere enn snitt KOSTRA gruppe 13 og landet utenom Oslo. Det er kun Sandefjord av sammenlikningskommunene som har en lavere dekning. Nedgangen i dekning kan skyldes at Larvik kommune fører psykiatriske sykepleiere på andre stillingskoder, dette vil bli rettet opp. 156

158 Dekningsgrad - Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Larvik 8,2 8,2 8,7 8,7 Tønsberg 7,7 8,3 8,5 8,5 Sandefjord 9,2 8,9 9,0 8,9 Porsgrunn 8,2 8,1 7,9 8,0 Skien 6,7 6,7 6,6 7,8 Arendal 7,6 9,0 8,5 8,3 Landet uten Oslo 8,6 8,8 8,9 9,0 Kostragruppe 13 8,5 8,6 8,6 8,7 Sammenlignet med KOSTRA gruppe 13 ligger Larvik tilnærmelsesvis på samme nivå, når det gjelder Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten. Det er kun Sandefjord som har en høyere dekning av sammenligningskommunene. Larvik kommune har i perioden 2011 til 2014 en vekst. Økningen fra 2012 til 2013 kan skyldes at Larvik opprettet Innsatsteam, med 2,5 årsverk fysioterapi for mer rehabilitering på sykehjem og i overgang til hjemmet. Indikatoren inneholder også tilskudd til privatpraktiserende fysioterapeuter. 157

159 Dekningsgrad - Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Larvik 9,8 9,9 9,9 10,5 Tønsberg 7,6 7,8 9,0 9,3 Sandefjord 8,3 9,6 9,7 10,2 Porsgrunn 10,7 10,8 10,9 11,2 Skien 8,3 9,3 10,2 10,1 Arendal 9,2 9,2 11,5 10,3 Landet uten Oslo 9,6 10,0 10,2 10,4 Kostragruppe 13 8,9 9,3 9,6 9,8 Larvik kommune ligger over utvalget av kommuner, KOSTRA gruppe 13 og landet utenom Oslo, når det gjelder Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten. Det er kun Porsgrunn av kommunene i utvalget som har en høyere dekning enn Larvik. I perioden har kommunen hatt en økning med 2 nye fastlegehjemler, samt 2 nye kommunelegestillinger. 158

160 Kvalitet - Andel kvinnelige leger Larvik 37,0 % 38,0 % 41,0 % 39,0 % Tønsberg 26,0 % 24,0 % 23,0 % 23,0 % Sandefjord 34,0 % 34,0 % 39,0 % 39,0 % Porsgrunn 32,0 % 34,0 % 34,0 % 47,0 % Skien 36,0 % 36,0 % 36,0 % 36,0 % Arendal 24,0 % 24,0 % 23,0 % 29,0 % Landet uten Oslo 36,0 % 38,0 % 39,0 % 40,0 % Kostragruppe 13 36,0 % 37,0 % 39,0 % 40,0 % Larvik kommune har i hele perioden hatt en økning i andel av kvinnelige leger. Larvik har en lavere andel enn KOSTRA gruppe 13, Porsgrunn og Landet forøvrig. Larvik kommune har en høyere andel kvinnelige leger enn Tønsberg, Arendal og Skien. 159

161 Kvalitet - Reservekapasitet fastlege Larvik 117,0 % 115,0 % 112,0 % 112,0 % Tønsberg 101,0 % 106,0 % 105,0 % 104,0 % Sandefjord 105,0 % 103,0 % 100,0 % 99,0 % Porsgrunn 100,0 % 102,0 % 101,0 % 101,0 % Skien 101,0 % 100,0 % 102,0 % 101,0 % Arendal 104,0 % 102,0 % 104,0 % 107,0 % Landet uten Oslo 105,0 % 105,0 % 105,0 % 105,0 % Kostragruppe ,0 % 104,0 % 104,0 % 104,0 % 160

162 Kvalitet - Antall åpne fastlegelister Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Kvalitet - Gjennomsnittlig listelengde Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Kommunen ligger høyere enn sammenlignbare byer, og på samme nivå som Arendal når det gjelder antall åpne fastlegelister i Tallene for Larvik har vært jevnt høye i perioden, noe som indikerer at tilgang til fastlegelistene er god. Tall for landet utenom Oslo og KOSTRA gruppe 13 er det vanskelig å sammenligne, da det er faktisk antall åpne fastlegelister som rapporteres. Gjennomsnittlig listelengde for fastlegene har variert lite i perioden. Det er opprettet 2 nye fastlegehjemler i perioden. Når det gjelder reservekapasitet fastlege indikerer tallene ledig kapasitet på fastlege listene. Larvik har en høyere reservekapasitet i fastlegeordningen gjennom hele perioden sammenlignet med snitt KOSTRA gruppe 13, landet utenom Oslo, og sammenligningskommunene. Det er ingen av kommunene i utvalget som har en høyere reservekapasitet Sammen med det høye antall fastlegelister som er åpne, gir dette befolkningen god tilgang til fastlege og åpning for skifte av fastlege. 161

163 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Prioritet Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger Netto driftsutgifter til fysisk planlegging i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Produktivitet Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Gjennomsnittlig saksbeh.tid for områdereg. vedtatt av kommunen. Kalenderdager Kommunale energikostnader, per innbygger Dekningsgrad Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar Friluftslivsområder m/kommunal råderett gjennom offentlig eie eller bruksavtale årsinnb. Kvalitet Alder for kommuneplanens arealdel Alder for kommuneplanens samfunnsdel Økonomi Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2 Larvik 2013 Larvik 2014 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostra gruppe ,1 % 1,2 % 0,7 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 0,8 % 1,2 % 1,1 % ,0 % 29,0 % 100,0 % 18,0 % 4,0 % 100,0 % 50,0 % 36,0 % 52,0 %

164 Prioritet - Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Byggesaksavdelingen har en dekningsgrad på 90 % gjennom gebyrregulativet. Fastsettelsen av størrelsen på gebyrene utregnes på grunnlag av selvkostprinsippet. Type saker som kommer inn og volum på saksmassen er styrende for virksomhetens gebyrinntekter. Byggesak har ikke klart sine inntektsmål. Satsene for seksjonering er bestemt i Lov om eierseksjonering. 163

165 Prioritet - Netto driftsutgt. til fysisk planlegging i % av kommunens samlede netto driftsutgt. Larvik 1,4 % 1,1 % 1,1 % 1,2 % Tønsberg 1,3 % 1,0 % 0,9 % 0,7 % Sandefjord 1,0 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % Porsgrunn 1,2 % 1,3 % 1,1 % 1,1 % Skien 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % Arendal 1,1 % 0,7 % 0,8 % 0,8 % Landet uten Oslo 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,2 % Kostragruppe 13 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % Larvik kommune har et jevnt fokus på fysisk planlegging og driftsutgiftene i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter er derfor stabil. Lavere driftsutgifter i forbindelse med fysisk planlegging kan være knyttet til geografisk sett er mindre kommuner enn Larvik, ulikt antall område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen og ulik vektlegging av arbeidsoppgaver knyttet til utvikling av kommunene. Larvik kommune vil opprettholde sitt fokus på fysisk planlegging. 164

166 Prioritet - Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Tallene viser i perioden 2011 til 2014 fallende utgift pr. innbygger for Larvik kommune. Faktorer/variabler som kan ha innvirkning på den fallende tendensen, kan være bedre effektivitet med ny teknologi (utstyr og programvare), stram kontroll med utgiftssiden, verdi på innkomne saker og antall saker, ansettelsesstopp og utvikling/forbedring av interne rutiner. Det er stor spredning i tallmaterialet mellom de i tabellen oppførte kommuner. Larvik kommune ligger omtrent i midten av de sammenlignende kommunene, men under både KOSTRA gruppe 13 og landsgjennomsnittet sist år. Det er med bakgrunn i de foreliggende tall ingen planer om å gjøre betydelige endringer i hvordan kart- og oppmålingsoppgavene blir utført på. Fokuset er stadig rettet mot forbedringer ved bruk av bl.a. Lean i saksprosessene, ny teknologi/utstyr og kompetanseoppfølging. 165

167 Prioritet - Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe En del av kostnadene er faste, mens de øvrige er variable ut i fra aktivitetsnivå. Statistikken viser at Larvik kommune ligger noe lavere enn de fleste kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med. Dette kan skyldes ulikt aktivitetsnivå, men også hva den enkelte kommune legger inn i rapporteringen. 166

168 Prioritet - Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Arealplan har fått tilført midler for å holde et høyt tempo i kommunens egen planlegging, områdeplan Indre havn og områdeplan Martineåsen. I begge disse prosjektene er det ansatt egen prosjektleder. Samtidig krever store planoppgaver knyttet til ny jernbanetrase gjennom Larvik og en langsiktig løsning for hovedvegnettet, økt plankapasitet. Arealplan fikk på plass tilstrekkelig bemanning første halvår Kommunens egne planleggingsoppgaver og store planoppgaver knyttet til nasjonale transportårer gjennom kommunen og Larvik by, krever stor kapasitet. 167

169 Prioritet - Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Forbruket til dette formålet er stabilt i hele sammenligningsperioden. Mengden av og størrelsen på leke- og rekreasjonsområder innenfor tettsteder er stabil i Larvik. Forholdet mellom de sammenlignede kommunene er også stabilt over tid. I forhold til størrelsen på arealene i kommunen er dette området prioritert i Sandefjord. Larvik kommune skal vurdere og avklare framtidig struktur på leke- og rekreasjonsområder innenfor tettsteder. 168

170 Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik kommune sin gjennomsnittlige saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist er tilfredsstillende i forhold til sammenlignbare kommuner. Innsatsen knyttet til disse byggesakene vil bli opprettholdt. 169

171 Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Tallene viser at kommunen har et forbedringspotensial. 170

172 Produktivitet - Kommunale energikostnader, per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Tallene fremkommer ved rapportering på energiforbruk til SSB. Disse innbefatter alle energibærerne innenfor de kommunale tjenesteområdene. Ett av Larvik kommune sine hovedmål er befolkningsvekst. Dette vil medføre økt tjenestebehov. Dette fører igjen til at det er viktig at Larvik kommune har stort fokus på energiledelse for å holde kostnadene lavest mulig. 171

173 Dekningsgrad - Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar Larvik 22,0 % 0,0 % 29,0 % 29,0 % Tønsberg 100,0 % 0,0 % 100,0 % 100,0 % Sandefjord 63,0 % 0,0 % 18,0 % 18,0 % Porsgrunn 5,0 % 0,0 % 4,0 % 4,0 % Skien 0,0 % 0,0 % 100,0 % 100,0 % Arendal 50,0 % 0,0 % 33,0 % 50,0 % Landet uten Oslo 25,0 % 90,0 % 44,0 % 36,0 % Kostragruppe 13 36,0 % 109,0 % 66,0 % 52,0 % Tallet for 2012 antas å være feil. Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar er stabilt over perioden. Leke- og rekreasjonsareal pr innbyggere er stabilt. 172

174 Dekningsgrad - Friluftslivsområder m/kommunal råderett gjennom offentlig eie eller bruksavtale årsinnb. Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Dette er arealer som forvaltes av kommunen til friluftslivsformål. Mengden areal varierer relativt mye mellom de opplistede kommunene. Dette kan blant annet ha sin bakgrunn i kommunenes størrelse og geografiske beliggenhet. I Tjølling har Larvik kommune mange statlig sikrede friluftsområder. Sett bort fra Skien ligger vi høyt i forhold til de øvrige kommunene. Friluftsområder med kommunal råderett er stabilt. Dette er en viktig faktor for måloppnåelse på befolkningsvekst. 173

175 Kvalitet - Alder for kommuneplanens arealdel Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Kommuneplanens arealdel, kommunedelplan for Stavern by og kommunedelplan for Larvik by var under rullering i Kommuneplanens arealdel og kommunedelplanene for Stavern by og Larvik by ble vedtatt høsten

176 Kvalitet - Alder for kommuneplanens samfunnsdel Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Kommuneplanens samfunnsdel rulleres hvert 4. år, det vil si i hver kommunestyre-periode. Kommuneplanens samfunnsdel vil bli rullert i inneværende fireårs periode. 175

177 Økonomi - Saksbeh. gebyr, privat reg. plan, boligformål. jf. PBL Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Saksbehandlingsgebyret for private reguleringsplaner, boligformål, varierer relativt mye mellom kommunene i henhold til tabellen. Larvik kommune ligger i nedre del av tabellen. Det bør vurderes om saksbehandlingsgebyret for private reguleringsplaner, boligformål, skal endres. Dette gjøres samtidig med at de øvrige gebyrene vedrørende virksomhet arealplan evalueres i årlig sak til kommunestyret. 176

178 Økonomi - Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Saksbehandlingsgebyret evalueres årlig på bakgrunn av selvkostprinsippet. Larvik kommune ligger på nivå med eller under sammenlignbare kommuner, og lavest sammenlignet med våre nabokommuner. Det skal vurderes om saksbehandlingsgebyret for oppføring av enebolig skal endres. Dette vil gjøres samtidig med at de øvrige gebyrene vedrørende virksomhet byggesak evalueres i årlig sak til kommunestyret. 177

179 Økonomi - Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2 Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Tallene ble slik med bakgrunn i tidligere års vedtatte gebyrregulativ, og med neste års prosentvise økning bestemt sentralt i Larvik kommune. Det må påpekes at gebyrregulativet for Larvik kommune har et første innslag i arealstørrelse på 2000 m2. Dette innebærer at sammenligning i oppsatte tabell (750 m2), kan gi svært ulike resultat avhengig av hvilken tomtestørrelse den enkelte kommune har valgt å starte med. Vi har gjort en sammenligning med 11 sammenlignbare kommuner i østlandsområdet, og med samme arealstørrelse (2000 m2). Denne sammenligningen viser at Larvik kommune har det tredje rimeligste gebyret av disse 11 i

180 Vann, avløp og renovasjon Produktivitet Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Vann - Driftsutgifter per tilknyttet innbygger (kr/tilkn.innb) Vann - Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Kvalitet Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Avløp - Slamtørrstoff produsert per kubikkmeter avløpsvann Renovasjon - Antall hentinger av avfall som inneholder matavfall, pr år Renovasjon - Dager pr år med utvidet åpningstid for mottak av avfall Renovasjon - Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Renovasjon - Levert til materialgjenvinning og biologisk behandling per innbygger (kommune) Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) Larvik 2013 Larvik 2014 Tønsberg Sandefjord Porsgr unn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostra gruppe ,0 4,6 3,6 0,0 6,5 5,6 6,8 4,9 0,0 179

181 Produktivitet - Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Det er årsgebyret for 2015 som er vist i 2014 rapporteringen (n+1). I 2015 er det relativt liten forskjell i gebyr for de kommunene som er sammenliknet. Larvik har det høyeste gebyret og Sandefjord det minste. Mellom disse skiller det 486 kr. i året. Larvik er betydelig større enn Sandefjord i areal og har derfor et lengre avløpsledningsnett enn Sandefjord. Larvik er med i en sammenlikning av kvalitet og kostnader for norske kommuner, som Norsk vann leder. Resultatene viser at tjenesten Larvik leverer er av svært god kvalitet. I økonomiplanen for årene er det lagt en investeringsplan for kommende periode. Denne vil bli fulgt opp og videreført. 180

182 Produktivitet - Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Det er årsgebyret for 2015 som er vist i 2014 rapporteringen (n+1). Larvik har det laveste gebyret av kommunene som er sammenliknet. Larvik er blant kommunene med lavest renovasjonsgebyr i landet. Kvaliteten på renovasjonstjenestene i Larvik oppfattes som god. Tjenesten er godt etablert og det forventes ikke store endringer i gebyrene de kommende årene. 181

183 Produktivitet - Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Det er årsgebyret for 2015 som er vist i 2014 rapporteringen (n+1). Larvik har det høyeste gebyret og er ca. 700 kr. dyrere enn de andre. Det er investert store beløp i vannforsyningen i Larvik de siste årene. Kvaliteten og leveringssikkerheten er god. Sandefjord har det laveste gebyret. Larvik er betydelig større enn Sandefjord i areal og har derfor et lengre avløpsledningsnett enn Sandefjord. Larvik er med i en sammenlikning av kvalitet og kostnader for norske kommuner, som Norsk vann leder. Resultatene viser at tjenesten Larvik leverer er av svært god kvalitet I økonomiplanen for årene er det lagt en investeringsplan for kommende periode. Denne vil bli fulgt opp og videreført. 182

184 Kvalitet - Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren utgjør et anslag for vektet gjennomsnittsalder på spillvannsnettet. Metoden for beregning er utarbeidet av Norsk Vann. Larvik har investert mye i rehabilitering i avløpsnettet de siste årene. Tallene viser at Larvik har det tredje yngste spillvannsnettet av de kommunene som er sammenliknet. I økonomiplanen for årene er det lagt en investeringsplan for kommende periode. Denne vil bli fulgt opp og videreført. 183

185 Kvalitet - Renovasjon - Dager pr år med utvidet åpningstid for mottak av avfall Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Riktig tall for Larvik er 104 (langdag mandag og åpent lørdag) retting er sendt SSB. Ingen planer om endring i åpningstider på gjenvinningsstasjonen. Gjenvinningsstasjonen administreres av VESAR (Vestfold Avfall og Ressurs AS). 184

186 Kvalitet - Renovasjon - Levert til materialgjenvinning og biologisk behandling per innbygger (kommune) Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Differansen synes å være såpass liten at det ikke gir grunnlag for å konkludere med årsak til variasjonene mellom kommunen. Ny gjenvinningsstasjon skal bygges på Grinda. Forventes ferdig i løpet av Når det gjelder materialgjenvinning av innsamlede mengder husholdningsavfall er ordningen lik i hele Vestfold. 185

187 Kvalitet - Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) Larvik 3,5 0,0 0,0 4,6 Tønsberg 7,4 5,1 4,7 3,6 Sandefjord 7,1 6,6 3,2 0,0 Porsgrunn 7,8 6,6 6,8 6,5 Skien 4,3 4,6 6,1 5,6 Arendal 7,1 6,7 6,7 6,8 Landet uten Oslo 5,0 4,9 5,1 4,9 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Larvik har mindre lekkasje enn de flest av sammenlikningskommunene. Larvik har 526 km. vannledningsnett. Langt ledningsnett øker risikoen for lekkasje i nettet. Det jobbes systematisk med rehabilitering av vannledningsnettet og det investeres forholdvis mye penger hvert år. Dette arbeidet vil fortsette fremover. Ledningsstrekk med hyppige lekkasjer prioriteres. 186

188 Brann og ulykkesvern Prioritet Antall boligbranner pr innbyggere Antall utrykninger: sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr innbyggere Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr. innbygger Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger Netto driftsutgifter, brann og ulykkesvern, i prosent av totale netto driftsutg Kvalitet Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) Økonomi Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) Larvik 2013 Larvik 2014 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostra gruppe 13 0,67 0,39 0,48 0,22 0,98 0,91 0,47 0,50 0,42 1,3 1,3 2,0 0,0 1,1 2,6 2,0 2,7 0, ,4 % 1,4 % 1,5 % 1,1 % 2,0 % 1,4 % 1,3 % 1,5 % 1,4 %

189 Prioritet - Antall boligbranner pr innbyggere Larvik 0,68 0,65 0,67 0,39 Tønsberg 0,71 0,73 0,67 0,48 Sandefjord 0,75 0,43 0,40 0,22 Porsgrunn 0,82 1,07 0,79 0,98 Skien 1,10 0,98 1,03 0,91 Arendal 0,89 0,76 0,62 0,47 Landet uten Oslo 0,69 0,57 0,57 0,50 Kostragruppe 13 0,62 0,53 0,49 0,42 Det er statistisk brann i bolig som representerer flest omkomne i brann. Både krav til bygning, tekniske installasjoner og menneskelig adferd påvirker risikoen for brann. Brannvesenet er både tilsynsmyndighet og ansvarlig for informasjon opp mot brannsikkerhet. Det statistiske materialet er avhengig av rapporteringsrutiner og her er det noen nyanser som kan gi ulike tall for den enkelte kommune. Likevel viser resultatet både samlet og kommunevis en nedadgående tendens over tid. Dette viser at fokus på brannsikkerhet i bolig, tilsyn og informasjon er viktig. Det er viktig å videreføre arbeidet med et mål om færrest mulig branner i bolig. En betydelig risikogruppe er personer som bor hjemme med redusert evne til å berge seg selv ved brann. Arbeid opp mot risikogrupper og aktører rundt denne gruppen er viktig. Både sannsynlighet for brann, og konsekvensreduserende tiltak er viktige fokusområder i brannvesenets forebyggende arbeid. 188

190 Prioritet - Antall utrykninger: sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr innbyggere Larvik 2,3 0,8 1,3 1,3 Tønsberg 2,3 2,1 2,1 2,0 Sandefjord 1,5 1,3 0,2 0,0 Porsgrunn 2,2 1,6 1,3 1,1 Skien 2,5 2,2 2,6 2,6 Arendal 2,3 1,8 2,3 2,0 Landet uten Oslo 2,8 2,3 2,6 2,7 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Denne sammenstillingen bærer preg av en dårlig rapporteringsordning. DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap) har på plass en ny rapportmodul (elektronisk) nå fra nyttår. I Larvik og i Vestfold for øvrig registreres med glede at antall bygningsbranner er redusert over tid og at ny 4-felts motorvei har hatt betydelig effekt på ulykkesstatistikken. Forebyggende arbeid er det viktigste vi kan drive med. 189

191 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Dette er kommunens netto driftsutgifter til brannvesenet pr. innbygger. Utgiftene har stabilisert seg i underkant av KOSTRA gruppe 13, og jevnt med sammenligningskommunene med unntak av Porsgrunn som ligger høyt. (Skyldes kostnadskrevende beredskapsordning med ugunstige rammefaktorer). Larvik hadde en omstilling fra 2002, før dette hadde Larvik relativt høyere kostnader. Et riktig dimensjonert brannvesen i Larvik har vært tema ved flere anledninger. Larvik brannvesen har egen Risiko og sårbarhetsanalyse med beskrevet organisering. Denne evalueres jevnlig. Brannvesenets organisering er et tema på nasjonalt nivå og berøres av både politireform og alarmsentralorganisering, og teknologiske endringer med Nødnett. (Internt utvarslings- og sambandsutstyr). Samvirke mellom nødetater endres og krever nye rutiner. På enkelte områder berører dette også økonomi. Etablering av nødnett og fusjonering av alarmsentraler er eksempler på dette. 190

192 Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr. innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Funksjon 338 er netto utgifter til brannvesenets forebyggende avdeling. Det er krav om antall forebyggende årsverk etter kommunens innbyggertall. Lønnsutgifter er den vesentlige kostnadsbæreren. Tallet gjenspeiler at Larvik har få stillinger i avdelingen fram til og med Larvik gjennomfører en del kurs det tas betalt for. Beredskapsavdelingen leverer forebyggende årsverk med diverse prosjekter som ikke kommer fram i regnskapet. Fra 2015 er ett årsverk flyttet fra administrasjon til forebyggende avdeling. Nettoutgiftene vil da stige noe, men vil sannsynligvis fortsatt ligge lavt sammenlignet med sammenlignbare kommuner. 191

193 Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Funksjon 339 er netto driftsutgifter til beredskapsarbeid. Dette er den største kostnadsbæreren og inkluderer også brannvesenets administrasjon som ikke er direkteplassert i forebyggende avdeling. Ingen stillinger er rapportert som administrasjon i KOSTRA. Også finansielle kostnader for bygg og avskrivinger ligger i denne funksjonen. Ulik plassering av kostnadsbærere i ulike KOSTRA funksjoner kommuner i mellom kan gi noe ulike tall for funksjon 339. Kommunens beredskapsordning dimensjoneres etter innsatstider, tettsteder/innbyggere og risiko og sårbarhet. Netto driftsutgifter pr. innbygger er derfor gjennomgående høyt for kommuner med spredt bebyggelse. Larvik har relativt spredt bebyggelse, men likevel mulighet for samarbeid med nabokommuner om beredskapsordninger. Larvik har netto utgifter i underkant av gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13. Dette er gjennomgående over flere år. Et kostnadseffektivt samarbeid med nabokommuner bidrar til dette. Porsgrunn ligger høyt fordi de har et stort distrikt og dessuten en bistasjon i Brevik. Arendal og Tønsberg er med i to større IKSbrannvesen, mens Larvik, Sandefjord, Porsgrunn og Skien er "kommunale" brannvesen. Kostnadseffekt av større IKS er vanskelig å lese av denne oppstillingen. 192

194 Prioritet - Netto driftsutgifter, brann og ulykkesvern, i prosent av totale netto driftsutg. Larvik 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,4 % Tønsberg 1,2 % 1,4 % 1,4 % 1,5 % Sandefjord 1,1 % 1,2 % 1,2 % 1,1 % Porsgrunn 1,7 % 1,8 % 1,7 % 2,0 % Skien 1,3 % 1,4 % 1,3 % 1,4 % Arendal 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % Landet uten Oslo 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,5 % Kostragruppe 13 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,4 % Dimensjoneringsgrunnlag for brannvesen er i stor grad avhengig av innsatstider og kommunens ROSanalyse. Netto driftsutgifter varierer i sammenstillingen fra 1,1 % (Sandefjord) til 2 % (Porsgrunn) Sandefjord dekker egen kommune samt at de selger beredskapstjenester til nabokommunene Andebu og Stokke pga korte innsatstider. Porsgrunn må ha større organisasjon og to brannstasjoner pga. lange innsatstider. Larvik ligger jevnt med KOSTRA gruppe 13. Ett kostnadseffektivt brann og ulykkesvern krever samhandling på tvers av kommunegrenser. Dette er lettere i tettbefolkede områder der brannstasjonen står relativt tett enn i områder med lange innsatstider. Noen rammevilkår er derfor vanskelig å gjøre noe med. Samarbeid vil være gunstig både kvalitetsmessig og kostnadsmessig. 193

195 Kvalitet - Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Det er årlig kostnad for boligtilsyn (tilsyn av fyringsanlegg mm) og en stipulert årlig kostnad for feiing/rengjøring for 2015 (n+1) som fremkommer for Larvik. Avgiften for boligtilsynet dekker to stillinger i brannvesenet med mål om tilsyn hvert 4.år. Med egne ansatte styrer vi kvaliteten, og med den kostnaden vi har i dag og den kvaliteten vi ønsker, medfører en rullering noe lenger tid enn hvert 4.år. Hyppigere tilsyn vil medføre noe høyere årlig kostnad. Feiingen gjennomføres i snitt hvert 2. år av privat firma (konkurranseutsatt), noen har lenger intervall, andre kortere der det fyres mye. Avgiftene skal dekke de faktiske kostnadene med tjenesten. Kostnaden er vesentlig lavere enn KOSTRA gruppe 13 og landet uten Oslo. Dette på tross av at Larvik er en kommune med relativt store avstander sammenlignet med kommunene i oversikten, med unntak av Skien. Skien har lav kostnad for 2015 grunnet et opparbeidet overskudd som det i noen år fremover "spises av" Sandefjord kommune har med over 90 % av innbyggerne i Sandefjord tettsted gode forutsetninger for en relativt rimelig tjeneste. Tallene sier lite om kvaliteten. For boligtilsynet vil en hyppigere kontroll medfører høyere avgift. Planen er å heller riskovurdere områder der boligtilsyn har størst effekt for å gjennomføre tilsyn her. Dette medfører noe sjeldnere tilsyn i områder med liten effekt. Den lave prisen for selve feiingen (konkurranseutsatt) gir større fokus på volum, enn på kvalitet. En rekke ulike fyringsanlegg og behov gjør enhetsprisingen utfordrende. Kvaliteten er under vurdering. På dette området vil det bli vurdert egen ordning for bedre styring, kontroll og kvalitet. I dette ligger også vurdering av et kommunesamarbeid med Sandefjord innen feiing. 194

196 Sosiale tjenester Prioritet Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb år Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år Produktivitet Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år Årsverk i sosialtjenesten pr innbygger Kvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Larvik 2013 Larvik 2014 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostra gruppe 13 3,5 % 3,7 % 5,4 % 4,5 % 4,2 % 5,1 % 5,6 % 3,7 % 4,2 % ,8 % 52,7 % 47,1 % 51,7 % 59,3 % 66,3 % 41,0 % 45,5 % 0,0 % 3,7 % 4,1 % 4,9 % 5,2 % 5,2 % 5,4 % 5,9 % 4,1 % 0,0 % 1,1 1,1 0,9 1,3 1,0 0,8 1,0 1,0 1,1 4,2 4,1 3,9 4,3 4,9 3,8 5,7 0,0 0,0 5,2 5,3 4,4 4,7 5,5 5,7 5,5 0,0 0, Analyseområdet for sosiale tjenester omfatter råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid (drift av NAVkontoret), tilbud til personer med rusproblemer og utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Tjenestene leveres derfor både av NAV Larvik og Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse. I en vurdering av tjenesteområdet, må resultatene sees i sammenheng med utgifter til kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet. NAV-kontoret leverer tjenester i et partnerskap med staten, slik at bildet blir komplett først når vi også ser på antall mottakere av ulike statlige ytelser. Dette er omfattende datamateriale som gjør at sammenlikning mellom kontorene må gjøres med en viss forsiktighet. 195

197 Prioritet - Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Larvik 4,1 % 3,6 % 3,5 % 3,7 % Tønsberg 5,1 % 4,8 % 5,0 % 5,4 % Sandefjord 4,6 % 4,4 % 4,3 % 4,5 % Porsgrunn 3,9 % 3,8 % 3,8 % 4,2 % Skien 4,7 % 4,8 % 5,0 % 5,1 % Arendal 5,0 % 5,0 % 5,5 % 5,6 % Landet uten Oslo 3,5 % 3,4 % 3,6 % 3,7 % Kostragruppe 13 4,0 % 4,0 % 4,2 % 4,2 % Larvik kommune har over flere år hatt vesentlig lavere netto driftsutgifter til sosialtjenester enn kommunene vi sammenlikner oss med. Sosialtjenester i denne sammenhengen er utgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid (drift av NAV-kontoret), tilbud til personer med rusproblemer og utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Larvik kommune ligger lavt på utgifter til økonomisk sosialhjelp og drift av NAVkontoret, men på rusområdet er bildet mer variert. 196

198 Prioritet - Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe NAV Larvik ligger høyt på netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker sett i forhold til de andre kommunene. Utgiftene i 2012 er særlig høye på grunn av lavt antall brukere. Utgiften pr bruker har gått ned de siste to årene, mens flere av de andre kontorene har økt. NAV Larvik har hatt en markert økning i antallet deltagere i kvalifiseringsprogrammet i 2014 og denne fortsetter inn i Resultatene i Larvik ligger over landsgjennomsnittet på overgang til arbeid og utdanning for de som avslutter programmet. 197

199 Prioritet - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Netto driftsutgifter til sosialtjenesten ligger også lavere enn sammenliknbare kommuner når vi vurderer det opp mot innbyggertall. Det har vært en svak økning de siste årene, men økningen er langt svakere enn i KOSTRA gruppe 13 fram til Larvik har over tid hatt et lavere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp sammenlignet med de andre kommunene og dette gir lavere totale utgifter. NAV Larvik har aktivt brukt det statlige og kommunale tjenestetilbudet samlet og dette kan ha gitt ett lavere behov for kommunale tjenester. 198

200 Prioritet - Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid ligger stabilt lavt over tid sett i forhold til sammenliknbare kommuner. Dette skyldes i stor grad økonomistyring, men kan også være en følge av fordeling av utgifter på kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet. 199

201 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik kommune ligger relativt stabilt på brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen. Driftsutgiftene er knyttet til introduksjonsstønad og introduksjonsprogram, men også kjøp av tolketjenester og tjenester fra andre kommunale enheter. Dette er et tall som er vanskelig å sammenlikne med andre kommuner uten og hensynta antall bosatte flyktninger og netto driftsutgifter. Dette er et område hvor det er store tilskuddsordninger og hvor disse varierer veldig fra år til år avhengig av når på året bosettingen skjer og hvor lenge brukeren har vært bosatt. Larvik kommune har høyere bosetting enn Sandefjord og Tønsberg, men lavere enn Skien og Porsgrunn. 200

202 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik kommune har hatt en reduksjon i brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr mottaker og er nå mer på linje med sammenlignbare kommuner. Lavere antall mottakere og større andel med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde gir noe høyere nivå enn hos kommunene som vi sammenlikner oss med. 201

203 Dekningsgrad - Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Larvik 47,9 % 52,4 % 52,8 % 52,7 % Tønsberg 52,9 % 53,5 % 54,2 % 47,1 % Sandefjord 37,1 % 40,3 % 43,9 % 51,7 % Porsgrunn 52,4 % 60,1 % 58,4 % 59,3 % Skien 63,2 % 66,8 % 64,8 % 66,3 % Arendal 36,1 % 39,2 % 37,4 % 41,0 % Landet uten Oslo 42,6 % 43,9 % 44,8 % 45,5 % Kostragruppe 13 46,9 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Andelen mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde har vært stabilt de siste tre årene, til tross for økning i totalt antall mottakere de to siste årene. Kommunen ligger her noe høyere enn KOSTRA gruppe 13, men det er store variasjoner blant de kommunen vi sammenlikner oss med. Som følge av at kommunen har et lavere antall mottakere enn sammenliknbare kommuner er det naturlig at en større andel av mottakere har økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde, på samme måte som stønadstiden også blir lengre. 202

204 Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år Larvik 3,6 % 3,3 % 3,7 % 4,1 % Tønsberg 4,7 % 4,5 % 4,8 % 4,9 % Sandefjord 4,7 % 4,5 % 5,0 % 5,2 % Porsgrunn 4,4 % 4,1 % 4,6 % 5,2 % Skien 4,7 % 4,6 % 5,3 % 5,4 % Arendal 5,6 % 5,4 % 5,3 % 5,9 % Landet uten Oslo 4,0 % 3,9 % 4,0 % 4,1 % Kostragruppe 13 4,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Larvik kommune hadde en reduksjon i antall sosialhjelpsmottakere fram til og med 2012, men antallet har økt etter dette. Dette sammenfaller med de nasjonale trendene. Andelen sosialhjelpsmottakere er markert lavere enn i sammenliknbare kommuner og har vært det over tid. Det kan skyldes aktiv oppfølging av unge og andre nye brukere, bruk av kvalifiseringsprogrammet og riktigere bruk av statlige tjenester. 203

205 Dekningsgrad - Årsverk i sosialtjenesten pr innbygger Larvik 1,2 1,2 1,1 1,1 Tønsberg 1,6 1,2 0,8 0,9 Sandefjord 1,1 1,1 1,3 1,3 Porsgrunn 0,8 1,3 1,1 1,0 Skien 0,7 0,8 0,8 0,8 Arendal 0,7 0,9 0,7 1,0 Landet uten Oslo 0,9 1,0 1,0 1,0 Kostragruppe 13 1,0 1,1 1,1 1,1 Larvik har et stabilt antall årsverk til sosialtjeneste pr innbygger. Det ligger på nivå med KOSTRA gruppe 13. Det har vært store forskjeller mellom kommunene, men dette ser ut til å utjevne seg. 204

206 Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Larvik 5,5 5,0 4,2 4,1 Tønsberg 4,2 3,8 4,2 3,9 Sandefjord 3,6 3,7 3,9 4,3 Porsgrunn 4,7 4,7 4,7 4,9 Skien 4,2 4,0 4,1 3,8 Arendal 5,6 5,1 5,2 5,7 Landet uten Oslo 0,0 0,0 0,0 0,0 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Larvik kommune har over tid ligget høyt på gjennomsnittlig stønadslengde. Dette har de siste årene gått vesentlig ned og for aldersgruppen er det nå på nivå med kommuner som vi sammenlikner oss med. Reduksjon i stønadstiden fra 2011 og delvis inn i 2013 skyldes riktigere føringer av stønadstyper, men den videre reduksjonen kan skyldes en særlig satsing på ungdom gjennom de siste årene. Satsingen gjøres i tett samarbeid med andre aktører og har fokus på arbeid og utdanning slik at ungdommene skal bli selvforsørget. 205

207 Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Larvik 6,4 6,1 5,2 5,3 Tønsberg 4,1 4,3 4,4 4,4 Sandefjord 4,4 4,6 4,5 4,7 Porsgrunn 5,3 5,6 5,3 5,5 Skien 5,1 5,6 5,5 5,7 Arendal 5,3 5,7 5,4 5,5 Landet uten Oslo 0,0 0,0 0,0 0,0 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Det har også vært en nedgang i stønadslengde for mottakere i aldersgruppen år. Larvik kommune ligger nå mer på nivå med sammenliknbare kommuner. Reduksjonen fra 2011 og delvis inn i 2013 skyldes riktigere føring av stønader. 206

208 Kvalitet - Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Det er store forskjeller i gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned blant de kommunene vi sammenlikner oss med og Larvik kommune ligger her på snittet. Det har vært en særlig økning på boutgifter de siste årene. Dette kan skyldes et presset boligmarked og høyere husleier. Larvik har videre en relativt høy andel mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og det vil være med på å dra opp utbetalingene per stønadsmåned. 207

209 Adm, styring og fellesutgifter Prioritet Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg Produktivitet Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 180 Diverse fellesutgifter, i kr. pr. innb Larvik 2013 Larvik 2014 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostra gruppe 13 5,6 % 5,7 % 7,1 % 6,6 % 5,9 % 6,9 % 6,2 % 8,2 % 7,2 %

210 Prioritet - Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg Larvik 5,6 % 5,7 % 5,6 % 5,7 % Tønsberg 7,3 % 7,0 % 7,4 % 7,1 % Sandefjord 6,5 % 6,5 % 6,4 % 6,6 % Porsgrunn 5,9 % 5,8 % 5,7 % 5,9 % Skien 6,2 % 6,8 % 6,6 % 6,9 % Arendal 7,0 % 6,6 % 6,7 % 6,2 % Landet uten Oslo 8,6 % 8,4 % 8,1 % 8,2 % Kostragruppe 13 7,5 % 7,3 % 7,1 % 7,2 % Informasjon: Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll. Utgifter og inntekter knyttet til premieavvik og fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren. Larvik kommune bruker en liten andel målt i netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter sammenlignet med de andre kommunene og gruppene i utvalget. Larvik har ligget prosentvis lavest gjennom hele måle perioden sammenlignet med de andre kommunene/gruppene i utvalget. 209

211 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Informasjon: Indikatoren viser de utgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll (funksjonene 100 Politisk styring og kontrollorganer, 110 Kontroll og revisjon, 120 Administrasjon, 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltning og 130 Administrasjonslokaler). Utgifter knyttet til premieavvik og fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren. Larvik ligger svært lavt på brutto driftsutgifter til administrasjon og styring sammenlignet med de andre i utvalget. Larvik har hele måleperioden ligget lavest. Dersom Larvik hadde brukt like mye til administrasjon og styring som KOSTRA gruppe 13 ville Larvik hatt brukt ca 35 mill kr mer enn det man gjorde i

212 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Informasjon: Indikatoren viser brutto driftsutgifter i kroner per innbygger for funksjon 100 Politisk styring. Larvik kommune ligger lavt målt i brutto driftsutgifter brukt til politisk styring, det er kun Tønsberg og Sandefjord som ligger lavere, og har gjort det gjennom hele måleperioden. Bakgrunnen for at det er utgiftene er høyere i 2011 og 2013 vs foregående år har sammenheng med gjennomføringen av hhv kommunevalg og stortingsvalg og er likt for alle kommunene. 211

213 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Informasjon: Indikatoren viser brutto driftsutgifter i kroner per innbygger for funksjon 120 Administrasjon. Larvik kommune ligger svært lavt på administrasjon målt i brutto driftsutgifter. Larvik har gjennom hele perioden ligget lavt sammenlignet med de andre kommunene i utvalget. Det er kun Porsgrunn som i 2014 ligger marginalt lavere enn Larvik. Dersom Larvik skulle brukt det samme til administrasjon som KOSTRA gruppe 13 så ville Larvik kommune brukt ( X = ) ca 36,5 mill kr mer til dette området. 212

214 Eiendomsforvaltning KOSTRA Analyse Larvik kommune Prioritet Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Produktivitet Brutto driftsutgifter til funksjon 121, Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. innb Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Larvik 2013 Larvik 2014 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe ,7 % 7,6 % 7,5 % 7,4 % 8,4 % 8,6 % 7,5 % 8,6 % 8,5 %

215 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til eiendomsforvaltning på eide bygg per kvadratmeter Utgifter til eiendomsforvaltning på leide bygg per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Dekningsgrad Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev Andre nøkkeltall Samlet energibruk i komm. skolelokaler, egne bygg, per m2, konsern Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern ,1 0,1 0,2 0,2 0,5 0,5 0,5 0,5 0,4 3,8 3,8 3,5 3,8 5,1 5,4 4,8 4,9 4,3 11,3 11,1 10,5 13,2 15,5 9,6 15,0 12,0 11, ,3 0,3 0,7 0,2 0,5 0,1 0,7 0,5 0,5 0,3 0,3 0,3 0,3 0,6 0,2 0,3 0,3 0,3 16,6 16,5 13,9 18,6 20,6 24,6 18,9 18,7 17,

216 Prioritet - Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i kroner per innbygger. Kommunen har hatt en kraftig økning i investeringsutgiftene fra 2012 til Dette skyldes for det meste byggingen av Mesterfjellet skole og Torstvedt skole med familiesenter, barnehage og idrettshall. Kommunen ligger dermed litt høyere enn Sandefjord og Porsgrunn, men fremdeles bak gjennomsnittet i kostragruppe 13. Slik det ser ut idag så vil det høye nivået holdes seg i allefall frem til

217 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i kroner pr. innbygger. I 2011 ligger forbruket høyere enn i tidligere år. Dette skyldes i hovedsak at merforbruk for kulturhuset Bølgen og idrettsbygget Arena IKS er utgiftsført på formålsbygg. Kommunen hadde både i 2010 og 2011 et merforbruk. Dette medførte nedskjæringer i Etter det har det økt noe. Larvik ligger lavt i forhold til andre kommuner. Selv om kommunen har flere «byer/sentra» (Hvarnes, Kvelde, Stavern, Helgeroa, Tjodalyng) som medfører at vi for eksempel har langt flere skoler og barnehager enn tilsvarende kommuner. 216

218 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Larvik 8,1 % 7,6 % 7,7 % 7,6 % Tønsberg 7,6 % 7,6 % 7,7 % 7,5 % Sandefjord 7,2 % 7,3 % 7,0 % 7,4 % Porsgrunn 8,0 % 7,6 % 8,0 % 8,4 % Skien 7,0 % 7,7 % 8,2 % 8,6 % Arendal 7,0 % 7,4 % 7,8 % 7,5 % Landet uten Oslo 8,8 % 8,6 % 8,5 % 8,6 % Kostragruppe 13 8,6 % 8,4 % 8,4 % 8,5 % Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. 217

219 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 121, Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. innb Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser brutto driftsutgifter i kroner per innbygger for funksjon 120 Administrasjon. Selv om kommuner som har organisert eiendomsforvaltningen i foretak normalt har noe høyere forvaltningsutgifter enn de som har den organisert den innen kommunen, så virker tallene unormalt høye. Det trengs en gjennomgang av regnskapet for å se om det er ført kostnader her som egentlig hører til i andre funksjoner. 218

220 Produktivitet - Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser energikostnadene for kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 130, 221, 222, 261, 381 og 386, i kroner per kvadratmeter. Larvik har tidligere ligget noe lavere enn snittet når det gjelder energikostnader. Dette kan skyldes at Larvik leier inn en del arealer hvor energikostnadene inngår i husleien. Beregninger gjort av ENOVA og erfaringer fra andre kommuner tilsier at kommunen kan ha stort innsparingspotensiale ved å satse på tiltak innen energiøkonomisering. Det vil i 3. tertial bli vurdert om EPC kontrakter er veien å gå for å få gjennomført slike tiltak. I forbindelse med innlegging av tegninger i Plania så pågår for tiden et arbeid med å kvalitetssikre arealtallene som ligger inne i rapporten. Foreløpig så viser det seg at det kan være tildels store avvik i tallene som ligger inne. Sikre tall vil vi ikke ha før til høsten Det er derfor lurt å avvente videre analyse som knytter seg til areal inntil sikre tall ligger inne. 219

221 Produktivitet - Herav utg. til renholdsaktiviteter i komm. eiendomsforvaltning per kvadratmeter Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser utgifter til renholdsutgifter i kommunal eiendomsforvalgning, som omfatter funksjonene 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i kroner per kvadratmeter (BTA). Fotnote: Art 075 Lønn renhold er ny fra og med Alle kommuner har ikke tatt denne arten i bruk. Det kan begrense sammenligningsmuligheten mellom kommuner. Denne indikatoren i KOSTRA ble innført første gang i Siden denne er ny og bokføringsmåten kan avvike stort fra kommune til kommune så trengs det flere år med erfaringstall før en med sikkerhet kan si hvordan Larvik ligger ann i forhold til andre. Larvik må i fremover satse på å få kvalitetssikret tallene som rapporteres inn til KOSTRA. Effektiviseringsarbeidet og kvalitetssikringen som har pågått i de siste årene må fortsette. I forbindelse med innlegging av tegninger i Plania så pågår for tiden et arbeide med å kvalitetssikre arealtallene som ligger inne i rapporten. Foreløpig så viser det seg at det kan være tildels store avvik i tallene som ligger inne. Sikre tall vil vi ikke ha før til høsten Det er derfor lurt å avvente videre analyse som knytter seg til areal inntil sikre tall ligger inne. Fotnote: Art 075 Lønn renhold er ny fra og med Alle kommuner har ikke tatt denne arten i bruk. Det kan begrense sammenligningsmuligheten mellom kommuner. 220

222 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg. til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386, i kroner per kvadratmeter. Antall kroner per kvadratmeter øker fra kr 856 til kr Dette kan komme av at mer midler er prioritert til eiendomsforvaltning, og/eller at rapportert areal er korrigert. Sammenlignet med kommunene ligger Larvik like over snittet. I forbindelse med innlegging av tegninger i Plania så pågår for tiden et arbeid med å kvalitetssikre arealtallene som ligger inne i rapporten. Foreløpig så viser det seg at det kan være tildels store avvik i tallene som ligger inne. Sikre tall vil vi ikke ha før til høsten Det er derfor lurt å avvente videre analyse som knytter seg til areal inntil sikre tall ligger inne. 221

223 Produktivitet - Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe I forbindelse med innlegging av tegninger i Plania så pågår for tiden et arbeid med å kvalitetssikre arealtallene som ligger inne i rapporten. Foreløpig så viser det seg at det kan være tildels store avvik i tallene som ligger inne. Sikre tall vil vi ikke ha før til høsten Det er derfor lurt å avvente videre analyse som knytter seg til areal inntil sikre tall ligger inne. 222

224 Produktivitet - Utgifter til eiendomsforvaltning på eide bygg per kvadratmeter Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe I forbindelse med innlegging av tegninger i Plania så pågår for tiden et arbeid med å kvalitetssikre arealtallene som ligger inne i rapporten. Foreløpig så viser det seg at det kan være tildels store avvik i tallene som ligger inne. Sikre tall vil vi ikke ha før til høsten Det er derfor lurt å avvente videre analyse som knytter seg til areal inntil sikre tall ligger inne. 223

225 Produktivitet - Utgifter til eiendomsforvaltning på leide bygg per kvadratmeter Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe I forbindelse med innlegging av tegninger i Plania så pågår for tiden et arbeide med å kvalitetssikre arealtallene som ligger inne i rapporten. Foreløpig så viser det seg at det kan være tildels store avvik i tallene som ligger inne. Sikre tall vil vi ikke ha før til høsten Det er derfor lurt å avvente videre analyse som knytter seg til areal inntil sikre tall ligger inne. 224

226 Produktivitet - Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, som omfatter funksjonene 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i kroner per kvadratmeter (BTA). I KOSTRA defineres vedlikehold ganske snevert: Det er kun «planlagt vedlikehold» som inngår i dette begrepet. Larviks svake kommuneøkonomi har medført lav prioritering av midler til eiendomsforvaltning gjennom tiår. Vedlikeholdsetterslepet er stort. Anbefalt normtall fra KS i 2013 for å opprettholde tilstanden på et godt nivå er ca kr 200 pr. kvadratmeter. Det kan se ut som at Larvik har brukt mer til vedlikeholdsaktiviteter i 2011 enn årene før og etter. Dette skyldes feilregistreringer i kommuneregnskapet. Det reelle tallet er kr 42,- pr kvadratmeter. Sett i forhold til sammenlignings-kommunene ligger Larvik lavt i perioden. Kommunen bruker lite penger på vedlikeholdsaktiviteter. I forhold til KS normtall brukte Larvik i % av det anbefalte nivå. I 2014 har eiendom ca. kr ,- disponibelt til vedlikehold. Midlene brukes til innkjøp av vedlikeholdstjenester, materialer og bruk av egne håndverkere innenfor de byggene denne rapporten omhandler. Larvik ligger betydelig lavere enn de fleste andre sammenlignbare kommuner. Dette medfører et stadig økende vedlikeholdsetterslep på bygningsmassen. Det bemerkes at noe av vedlikeholdsbehovet også blir dekket under oppgraderinger i investeringsbudsjett. Disse tiltakene fremkommer ikke i KOSTRA tallene her, men vil fremkomme i indikatorene som gjelder investeringer. 225

227 I forbindelse med innlegging av tegninger i Plania så pågår for tiden et arbeid med å kvalitetssikre arealtallene som ligger inne i rapporten. Foreløpig så viser det seg at det kan være tildels store avvik i tallene som ligger inne. Sikre tall vil vi ikke ha før til høsten Det er derfor lurt å avvente videre analyse som knytter seg til areal inntil sikre tall ligger inne. 226

228 Dekningsgrad - Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger Larvik 0,4 0,1 0,1 0,1 Tønsberg 0,3 0,1 0,2 0,2 Sandefjord 0,2 0,2 0,2 0,2 Porsgrunn 0,5 0,5 0,5 0,5 Skien 0,6 0,7 1,6 0,5 Arendal 0,4 0,3 0,3 0,5 Landet uten Oslo 0,5 0,5 0,5 0,5 Kostragruppe 13 0,4 0,4 0,4 0,4 I forbindelse med innlegging av tegninger i Plania så pågår for tiden et arbeid med å kvalitetssikre arealtallene som ligger inne i rapporten. Foreløpig så viser det seg at det kan være tildels store avvik i tallene som ligger inne. Sikre tall vil vi ikke ha før til høsten Det er derfor lurt å avvente videre analyse som knytter seg til areal inntil sikre tall ligger inne. 227

229 Dekningsgrad - Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Larvik 4,5 3,9 3,8 3,8 Tønsberg 3,6 3,5 3,5 3,5 Sandefjord 3,9 3,8 3,9 3,8 Porsgrunn 5,0 5,0 5,1 5,1 Skien 5,2 5,6 6,4 5,4 Arendal 4,5 4,4 4,3 4,8 Landet uten Oslo 4,9 4,9 4,9 4,9 Kostragruppe 13 4,3 4,3 4,4 4,3 Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Tabellen viser at antall kvadratmeter formålsbygg er redusert etter Dette stemmer ikke, men skyldes at kommunen frem til 2011 og 2012 rapporterte bygg som ikke lenger ble brukt i kommunal tjenesteyting, som formålsbygg. Larvik ligger etter dette under gjennomsnittet for landet og Kostragruppe 13. Men vi ligger nært de tallene som Sandefjord og Tønsberg har. I forbindelse med innlegging av tegninger i Plania så pågår for tiden et arbeid med å kvalitetssikre arealtallene som ligger inne i rapporten. Foreløpig så viser det seg at det kan være tildels store avvik i tallene som ligger inne. Sikre tall vil vi ikke ha før til høsten Det er derfor lurt å avvente videre analyse som knytter seg til areal inntil sikre tall ligger inne. 228

230 Dekningsgrad - Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage Larvik 12,1 11,0 11,3 11,1 Tønsberg 10,6 10,7 10,3 10,5 Sandefjord 13,0 13,1 12,9 13,2 Porsgrunn 15,1 14,8 14,6 15,5 Skien 10,0 9,7 9,7 9,6 Arendal 12,7 12,7 12,9 15,0 Landet uten Oslo 10,9 10,9 11,5 12,0 Kostragruppe 13 10,7 10,9 11,0 11,5 I forbindelse med innlegging av tegninger i Plania så pågår for tiden et arbeid med å kvalitetssikre arealtallene som ligger inne i rapporten. Foreløpig så viser det seg at det kan være tildels store avvik i tallene som ligger inne. Sikre tall vil vi ikke ha før til høsten Det er derfor lurt å avvente videre analyse som knytter seg til areal inntil sikre tall ligger inne. 229

231 Dekningsgrad - Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe I forbindelse med innlegging av tegninger i Plania så pågår for tiden et arbeid med å kvalitetssikre arealtallene som ligger inne i rapporten. Foreløpig så viser det seg at det kan være tildels store avvik i tallene som ligger inne. Sikre tall vil vi ikke ha før til høsten Det er derfor lurt å avvente videre analyse som knytter seg til areal inntil sikre tall ligger inne. 230

232 Dekningsgrad - Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger Larvik 0,3 0,3 0,3 0,3 Tønsberg 0,7 0,7 0,7 0,7 Sandefjord 0,2 0,2 0,2 0,2 Porsgrunn 0,5 0,5 0,5 0,5 Skien 0,1 0,1 0,1 0,1 Arendal 0,4 0,4 0,4 0,7 Landet uten Oslo 0,5 0,5 0,5 0,5 Kostragruppe 13 0,4 0,4 0,5 0,5 I forbindelse med innlegging av tegninger i Plania så pågår for tiden et arbeide med å kvalitetssikre arealtallene som ligger inne i rapporten. Foreløpig så viser det seg at det kan være tildels store avvik i tallene som ligger inne. Sikre tall vil vi ikke ha før til høsten Det er derfor lurt å avvente videre analyse som knytter seg til areal inntil sikre tall ligger inne. 231

233 Dekningsgrad - Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger Larvik 0,6 0,4 0,3 0,3 Tønsberg 0,2 0,3 0,3 0,3 Sandefjord 0,5 0,5 0,4 0,3 Porsgrunn 0,5 0,5 0,6 0,6 Skien 0,2 0,2 0,2 0,2 Arendal 0,4 0,4 0,4 0,3 Landet uten Oslo 0,3 0,3 0,3 0,3 Kostragruppe 13 0,3 0,3 0,3 0,3 I forbindelse med innlegging av tegninger i Plania så pågår for tiden et arbeid med å kvalitetssikre arealtallene som ligger inne i rapporten. Foreløpig så viser det seg at det kan være tildels store avvik i tallene som ligger inne. Sikre tall vil vi ikke ha før til høsten Det er derfor lurt å avvente videre analyse som knytter seg til areal inntil sikre tall ligger inne. 232

234 Dekningsgrad - Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev Larvik 16,6 16,4 16,6 16,5 Tønsberg 14,6 14,1 13,9 13,9 Sandefjord 17,3 17,6 18,3 18,6 Porsgrunn 20,3 20,9 20,8 20,6 Skien 23,9 25,7 25,8 24,6 Arendal 19,3 19,7 19,6 18,9 Landet uten Oslo 18,2 18,5 18,8 18,7 Kostragruppe 13 17,1 17,4 17,5 17,5 I forbindelse med innlegging av tegninger i Plania så pågår for tiden et arbeid med å kvalitetssikre arealtallene som ligger inne i rapporten. Foreløpig så viser det seg at det kan være tildels store avvik i tallene som ligger inne. Sikre tall vil vi ikke ha før til høsten Det er derfor lurt å avvente videre analyse som knytter seg til areal inntil sikre tall ligger inne. 233

235 Andre nøkkeltall - Samlet energibruk i komm. skolelokaler, egne bygg, per m2, konsern Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Samlet innmeldt energibruk delt på samlet innmeldt areal i kommunale skolelokaler, egne bygg. Larvik har tidligere år ligget på, eller noe over snittet i energibruk på skolelokaler. I 2014 ligger kommunen under både landsgjennomsnittet og snittet i KOSTRA-gruppe 13. Dette skyldes at ny skole med betydelig lavere energiforbruk er tatt i bruk. Det forventes at nivået vil ligge lavt i årene fremover ettersom nye Torstvedt skole tas i bruk og rehabilitering av enkelte andre skoler sluttføres. I forbindelse med innlegging av tegninger i Plania så pågår for tiden et arbeid med å kvalitetssikre arealtallene som ligger inne i rapporten. Foreløpig så viser det seg at det kan være tildels store avvik i tallene som ligger inne. Sikre tall vil vi ikke ha før til høsten Det er derfor lurt å avvente videre analyse som knytter seg til areal inntil sikre tall ligger inne. 234

236 Andre nøkkeltall - Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Samlet innmeldt energibruk delt på samlet areal i egne bygg. Larvik ligger over snittet når det gjelder energibruk, men sammenlignet med både landet, og kostragruppe 13, så viser Larvik en positiv utvikling. I forbindelse med innlegging av tegninger i Plania så pågår for tiden et arbeid med å kvalitetssikre arealtallene som ligger inne i rapporten. Foreløpig så viser det seg at det kan være tildels store avvik i tallene som ligger inne. Sikre tall vil vi ikke ha før til høsten Det er derfor lurt å avvente videre analyse som knytter seg til areal inntil sikre tall ligger inne. 235

237 Samferdsel Prioritet Andel nto. dr.utg. for samf. i alt av samlede nto. dr.utg Kostnader i kr til gatebelysn. pr. lyspunkt, kommunal vei og gate Nto. dr.utg. ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate Produktivitet Bto. dr.utg. ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Dekningsgrad Andel kommunale veier og gater med fartsgrense 40 km/t eller lavere Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innb Kvalitet Antall parkeringsplasser skiltet for forflytningshemmed e pr innb Antall utstedte parkeringstillatelser for forflytningshemmed e pr innb Larvik 2013 Larvik 2014 Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe 13 1,6 % 1,6 % 0,5 % 1,1 % 1,9 % 2,2 % 1,0 % 1,6 % 1,4 % ,2 % 66,2 % 90,3 % 100,0 % 82,0 % 42,0 % 57,3 % 38,4 % 60,0 %

238 Prioritet - Kostnader i kr til gatebelysn. pr. lyspunkt, kommunal vei og gate Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren gir opplysninger om kostnader til gatebelysning pr. lyspunkt langs kommunal vei og gate. Tallene viser at det investeres mindre enn tidligere i gatelys i Larvik. Driftsbudsjettene til gatelys er ikke endret siste 4 år. Investeringsbehovet er stort i enkelte områder. Gamle trestolper av varierende kvalitet medfører ofte driftsproblemer etter vindfulle dager. 237

239 Produktivitet - Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Begrepet viser kommunens totale driftsutgifter. Tallene i sammenlikningen viser at Larvik bruker forholdsvis lite penger på drift av veier. I budsjettet for 2015 er veivedlikeholdet styrket. Både vinter og sommervedlikeholdet har mer ressurser til rådighet enn tidligere. Investeringene til veiformål er økt og dette vil bremse forfallet på veiene. 238

240 e no e. 33 La ks 2 r v 02 w 1 i w 7 w 10 k 0,.la 0 rv 0 ik.k om m un L ko arv m ik Po m 32 stb un 55 o G LI SV AR AN R VE UT GI