INNKOMNE FORSLAG TIL SAKER STORBYKONFERANSEN FOR ELDRERÅD I FREDRIKSTAD

Transkript

1 Til Eldrerådene i kommune: Bergen, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim, Tromsø Sendt per mail INNKOMNE FORSLAG TIL SAKER STORBYKONFERANSEN FOR ELDRERÅD I FREDRIKSTAD Innkomne forslag til saker sendes herved til deltakerne i forkant av konferansen. Sakene blir behandlet under ledermøtet 5.6. og ledermøtets anbefaling blir fremlagt i plenum mandag Side 1 av 8

2 Bergen eldreråd Sak til behandling: sak om «brukerutvalg på alle institusjoner for eldre», Begrunnelse: Hva ønsker man å oppnå: sak om «Kultursentre/aktivitetssentre», Det må snarest utformes en plan for hvordan de hjemmeboende aldersdemente og deres pårørende skal få en helhetlig tjeneste med vekt på individuell tilpasning, fleksibilitet og tilfredsstillelse av denne gruppens særegne behov. Det må snarest innføres arbeidslag i denne omsorgtjenesten, bl.a. for å få redusert personellet til et fåtall som kommer på besøk i hjemmet Jfr. de dementes problemer med hukommelse, orientering, forvirring, m.v.» DRAMMEN har valgt å ikke levere forslag denne gangen. Fredrikstad kommune Sak til behandling: Begrunnelse: Hva ønsker man å oppnå: Demensplan Å bo hjemme lengst mulig I demensplan 2020 er det tatt utgangspunkt i 6 hovedutfordringer: 1. Lite oppmerksomhet på forebygging av risikofaktorer for å utvikle demens 2. Mangler kunnskap og kompetanse om demens i samfunnet, i tjenestene og blant pårørende og personer som selv har demens 3. Diagnosen settes sent i sykdomsforløpet og det er lite oppfølging etter at diagnosen er satt. 4. Manglende tilbud om aktivitet og for lite avlastning og støtte til pårørende 5. Tjenestetilbudet er for dårlig tilpasset personer med demens. Side 2 av 8 Demensutfordringene må settes på dagsorden. Demensplanen har en rekke forslag på hvordan kommunene kan tilrettelegge for en bedre demens omsorg. Det må følge med penger i forbindelse med de tiltakene som er skissert. Stortinget bør øremerke midler til tiltak for demente slik at de kan bo hjemme så lenge som mulig. Det bør være i større grad enn nå flere skal oppgaver i tjenestekjeden overfor demente. Øremerkede midler til forskning innenfor demensområdet Alternative boformer, for eksempel Demenslandsby.

3 Mestring av egen hverdag 6. Personer med demens og deres pårørende er for lite involvert i avgjørelser som angår dem. Befolkningsutviklingen i Norge viser en betydelig øking av antall eldre i årene framover. Helse- og omsorgstjenestene står overfor store oppgaver framover. Kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke samtidig som befolkningen eldes. Framfor å heve terskelen for å få hjelp må det i større grad utvikles tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Brukerne av tjenester må i større grad bli en ressurs i eget liv. I St.melding 29 ( ) Morgendagens omsorg legges det også vekt på betydningen av et lokalsamfunn som skal være ressurser for hverandre. Også for denne brukergruppen er det viktig å bo i eget hjem så lenge som mulig. For å få til dette må det være fokus på blant annet dette: Dagtilbud med aktivisering Tilrettelegge for hverdagsrehabilitering Rehabilitering etter gjennomgått sykdom for å få tilbake flest mulig ferdigheter Tilrettelagte boliger o Alternative boformer BPA ordninger også for de over 67 år. Lærings- og mestringssenter o Lavterskeltilbud o Helsestasjon for eldre Velferdsteknologi og opplæring i bruk av dette verktøyet Også i denne sammenheng bør det tilrettelegges for flere skal oppgaver. Det er viktig med god samhandling mellom helseforetak og kommunene. Rapport fra nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen, peker på en rekke forbedringspunkter for å nå målsettingen. Blant annet dette: Kunnskapsformidling begge veier Ressurser til kommunene Tettere samarbeid på individplan Utvikle helhetlige pasientforløp Det bør settes inn sterkere virkemidler for å nå målene med forebygging og rehabilitering Side 3 av 8

4 Kristiansand eldreråd Sak til behandling: De kommunale eldrerådene endrer navn til kommunale seniorråd. - Benevnelsen senior nyttes i flere og flere sammenhenger hvor eldre på forskjellige alderstrinn møtes f.eks seniorforum, statens seniorråd, seniorsaken og seniorsenter De eldre er «yngre» i dag og vi tror at flere ønsker å assosiere seg med benevnelsen senior. Begrunnelse: Hva ønsker man å oppnå: Morgendagens senior dagsenter. Det legges til rette for at eldre og syke eldre skal bo hjemme så lenge som mulig ved hjelp av velferdsteknologi. - Det blir derfor et stort behov for dagsenter, ettermiddagssenter og kveldssenter for denne gruppen. Møteplasser med innhold og ikke minst riktig ernæring. Det må legges til rette for tilbud/møteplasser og transportordninger for denne store gruppen framover. Bruk av fiberteknologi i overføringer av kulturarrangementer. I nye institusjoner som bygges må det legges til rette for overføringer fra kulturarrangementer lokale kulturhus eller konsertlokaler. - Alle institusjoner i Kristiansand vil i løpet av første halvår vært koplet opp mot Kilden teater- og konserthus. En unik mulighet for de som ikke kan oppsøke kulturen til å kunne delta på tross av sin funksjonshemming. Side 4 av 8

5 Oslo eldreråd Sak til behandling: Behov for ulike typer boliger for eldre med underpunktene reguleringsplaner, bomiljø og støtte- og tilskuddsordninger. Begrunnelsen er at bolig er helt sentralt for eldre og at en tilpasset bolig vil påvirke muligheten for å bo lengst mulig hjemme. Begrunnelse: Hva ønsker man å oppnå: Det man ønsker å oppnå er god livskvalitet for eldre. Aldersvennlig by med underpunktene møteplasser, transport og tilgjengelighet. Begrunnelsen for dette er at arbeid med en aldersvennlig by vil kunne motvirke isolasjon og fremme aktivitet for eldre. Oslo kommune ble medlem av WHOs nettverk for aldersvennlige byer i Det man ønsker å oppnå er god livskvalitet for eldre. Sandnes eldreråd Sak til behandling: Begrunnelse: Hva ønsker man å oppnå: Tannhelse offentlig tjenestetilbud. Egenandel kr. 300,- fra 67 år. Resten dekkes av folketrygden. Tenner er også helse. Lovbestemmelse Utfordringer for eldre ved digitalisering av samfunnet. Eldre, spesielt demente har problemer med kort, koder og nettbruk. Overgangsordning Side 5 av 8

6 Stavanger eldreråd Sak til behandling: Begrunnelse: Hva ønsker man å oppnå: Tann- og munnpleie for eldre Hvordan kan vi hjelpe mange av våre medmennesker som i høy alder mister evnen til å ta vare på tennene sine? Hvorfor er dette særdeles viktig, og hva kan vi som ikke er i samme situasjon bidra med og tilby? Det at den fysiske og ofte samtidig psykiske helsen svekkes med alderen er kjent, og det fører i regelen til at evnen til å gjøre nødvendige hygienetiltak, ikke minst i munnhulen, svekkes eller forsvinner helt. Konsekvensene av dette er forfall, gjerne med infeksjoner og i neste omgang med tap av tenner. Dersom evnen til å tygge maten slik at den får kvalitet til å bidra til et bedre og kanskje også et lengre liv, betyr det og at personen får en hyggeligere avslutning på livet. Manglende matlyst og avmagring blir dessverre ofte et motsatt resultat. Hvilke tiltak kan så - etter vår mening - føre til bedrede resultater? Det utdannes i dag tannpleiere som har bak seg et 3-årig universitetsstudium. Tannpleierens arbeid er nettopp rettet mot hygienetiltak som rensing og pussing av tennene sammen med og ikke minst pleie av - tannkjøttlommen som ligger rundt tannen. Denne behandlingen kan bidra til at pasienten vil kunne beholde tennene sine lenger, og dermed slippe mange ubehagelige opplevelser. Oppfølging av behandlingen må foretas minst to ganger i året. Dersom behandlingen foregår på et syke-/aldershjem, vil de ansatte etter vår mening kunne lære av å bistå tannpleieren, slik at de i noen grad kan gi nødvendig hjelp til pasienten når tannpleieren ikke er tilgjengelig. Daglig innsats er nødvendig for en god tannhelse. Storbykonferansen er kjent med at dette ikke praktiseres tilfredsstillende i alle kommuner og ber herved om at Staten og kommunene snarest må innskjerpe plikten til å overholde og til å sørge for god tannhygiene for pasienter i syke- og aldershjem, samt pasienter som etter loven har rett på fri tannpleie. Side 6 av 8

7 Trondheim seniorråd Sak til behandling: Begrunnelse: Hva ønsker man å oppnå: SAMHANDLINGSREFORMEN Samhandlingsreformen ble innført i 2012 og skal gi bedre helsetjenester for pasientene. Samtidig skal ressursene utnyttes bedre ved at kommunene tar ansvar for en større del av helsetjenestene. Riksrevisjonen kommer med kraftig kritikk av gjennomføringen av en av de største helsereformene de siste årene. Pasientene skrives ut for tidlig, og kommunene er ikke forberedt. Mange pasienter trenger egentlig ikke å legges inn på sykehus. En tilfeldig legevaktlege legger lettere inn pasienter. Det viser seg at der det er faste sykehjemsleger, er det færre innleggelser. Derfor er det viktig at det innføres krav om at alle sykehjem skal få sykehjemsleger. Storbykonferansen sender forslag til rette instans om at kommunene innfører en ordning med faste sykehjemsleger på sykehjemmene. EGET STATLIG NAV-OMBUD Seniorrådet i Trondheim kommune viser i årsrapporten fra Ombudet i Trondheim kommune, at ombudet har mottatt en rekke henvendelser som er utenfor mandatsområdet. I all hovedsak gjelder dette den statlige delen av NAV. Omfanget av NAVs virksomhet er stort og omfattende og for mange eldre, vanskelig å forholde seg til. I svært mange av slike saker vil det være en fordel at en kan ha et uavhengig, offentlig NAVombud å henvende seg til, for å få lagt fram sin sak. Dette er et landsomfattende problem for mange, og som ved å etablere et eget statlig NAV-ombud ville gi en betydelig fordel for mange. Storbykonferansen ber Departementet om å opprette et eget NAVombud på fylkesnivå. Side 7 av 8

8 Tromsø eldreråd Sak til behandling: Aldersdiskriminering må sette på den offentlige dagsorden Alderisme eller aldersdiskriminering som ofte brukes som betegnelse på fordommer og diskriminerende holdninger overfor eldre mennesker på grunn av deres alder, bygger på ideen om at vi blir en underlegen type mennesker i kraft av å ha levd et bestemt antall år, akkurat som rasisme er assosiert til hudfarge og kvinnediskriminering er koblet til kjønn. Inntil slutten av 1970-årene fantes det i Norge fortsatt formelle regler om at 70-åringer ikke kunne oppnevnes til offentlige råd og utvalg. Disse diskriminerende reglene ble fjernet etter påtrykk fra Statens eldreråd og Norsk pensjonistforbund, men har til dels levd videre uformelt, f. eks. er det fortsatt ikke anledning til å oppnevne personer over 70 år som legdommere. Tromsø eldreråd mener det at mange sitter fast i gammelt tankegods noe som hindrer en positiv utvikling av synet på eldre menneskers kompetanse og deltakelse i samfunnslivet. For å vinne ny praksis må vi derfor bli mange som setter aldersdiskriminering på dagsorden. Eldrerådene på Storbykonferansen i Fredrikstad støtter også synet til Statens seniorråd i denne saken, og forventer at vern mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet, tas inn i den nye Likestillings- og diskrimineringsloven. Boligpolitikk for eldre Til tross for forventet økning i antall eldre i årene som kommer, er boligplanleggingen for denne målgruppen fortsatt i stor grad på et skissestadium i mange kommuner (NOVArapport). Selv om vi i dag ser at stadig flere eldre beholder vitalitet og helse langt inn i pensjonsalderen, vil ofte plassbehovet for eldre i boliger være mindre, samtidig som de har spesielle og nye krav til miljø og standard. Når mange eldre i dag likevel disponerer og «sitter på» store eneboliger, er det ikke nødvendigvis fordi de ikke vil flytte. Problemet er heller at det ikke finnes mange nok av de type boliger eldre i dag vil ha. Det er med andre ord for få boliger som tilfredsstiller dagens seniorer. Framtidas boliger for eldre må derfor tilpasses eldres behov, både gjennom fysiske endringer og tilpasning og gjennom å legge til rette for bruk av velferdsteknologiske løsninger og et sosialt liv utenfor boligen. Her må storbyene gå foran ved å legge til rette for og stimulere til slik boligpolitikk for eldre i arealplaner, kommuneplaner og annet planverk, og eldrerådene bør bli involvert i kommunenes planleggingsprosesser ved utforming av fellesarealer og boliger. Målet for boligpolitikken må være at våre største byer også må bli byer å bli gamle i. Eldre har imidlertid ulike forutsetninger for å ta ansvar for tilpassing av bolig eller flytting. Det er derfor viktig at det offentlige etablerer boligveiledertjeneste som kan bistå eldre som trenger hjelp til å tilpasse boligen eller skaffe seg ny. Begrunnel se: Hva ønsker man å oppnå: Side 8 av 8