Musikkproduksjon. 2-årig påbygning til bachelor i musikkproduksjon (120 studiepoeng) ved Nordisk institutt for scene og studio (NISS) August 2012

Transkript

1 Musikkproduksjon 2-årig påbygning til bachelor i musikkproduksjon (120 studiepoeng) ved Nordisk institutt for scene og studio (NISS) August 2012

2 Institusjon: Studietilbud: Grad/Studiepoeng: Nordisk institutt for scene og studio (NISS) Musikkproduksjon 2-årig påbygning til bachelor i musikkproduksjon Dato for vedtak: 13. august 2012 Sakkyndige: Kreativ leder og lyddesigner Tormod Ringnes, Nordisk Film Shortcut Norge Professor Carl Haakon Waadeland, Institutt for musikk, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) Saksnummer: 11/203 Førstelektor Mark W. Drews, Universitetet i Stavanger, institutt for musikk og dans

3 Forord NOKUTs tilsyn med norsk høyere utdanning omfatter evaluering av institusjonenes interne system for kvalitetssikring av studier, akkreditering av nye, og tilsyn med etablerte studier. Universiteter og høyskoler har ulike fullmakter til å opprette studietilbud. Dersom en institusjon ønsker å opprette et studietilbud utenfor sitt fullmaktsområde, må den søke NOKUT om dette. Herved fremlegges rapport om akkreditering av 2-årig påbygning til bachelor i musikkproduksjon ved Nordisk institutt for scene og studio (NISS). en som er nedfelt i tilsynsrapporten, er igangsatt på bakgrunn av søknad fra Nordisk institutt for scene og studio (NISS). Denne rapporten viser den omfattende vurderingen som er gjort for å sikre utdanningskvaliteten i det planlagte studiet. 2-årig påbygning til bachelor i musikkproduksjon ved Nordisk institutt for scene og studio (NISS) tilfredsstiller NOKUTs krav til utdanningskvalitet og er akkreditert i vedtak av 13. august Vedtaket er ikke tidsbegrenset. NOKUT vil imidlertid følge opp studietilbudet gjennom et oppfølgende tilsyn etter 3 år. Oslo, 13. august 2012 Terje Mørland Direktør Alle NOKUTs vurderinger er offentlige og denne samt tilsvarende tilsynsrapporter vil være elektronisk tilgjengelige på nettsidene våre: i

4 Innhold 1 Informasjon om søkerinstitusjon Beskrivelse av saksgang Innledende vurdering Faglig vurdering Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Plan for studiet Fagmiljø tilknyttet studiet Støttefunksjoner og infrastruktur Sammendrag av de sakkyndiges vurdering og konklusjon Institusjonens kommentar Sakkyndig tilleggsvurdering Vedtak Dokumentasjon ii

5 1 Informasjon om søkerinstitusjon Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) har utdannet kunstnere og fagfolk til kulturlivet i 25 år. Mer enn 500 fulltidsstudenter og et stort antall kortkursdeltagere går hvert år på skolen. NISS ligger sentralt på Vaterland i Oslo, og tilbyr ni fulltidsutdanninger på fagskole- og høyskolenivå, i tillegg til en omfattende kursvirksomhet innenfor sine fagområder; Lydproduksjon, populærmusikk, film og TV, Visuell kunst, og skuespill. Som en ikke-akkreditert høgskole har ikke NISS selvakkrediteringsfullmakt for studier i første syklus. NISS har enda ikke fått godkjent sitt kvalitetssikringssystem av NOKUT. Siden opprettelsen av NOKUT har høyskolen fått følgende studier akkreditert: Populærmusikk, 120 studiepoeng, Årsstudium i Film og TV, 60 studiepoeng, Årsstudium i Lydproduksjon, 60 studiepoeng, Visuell kunst, 120 studiepoeng, NISS søkte til søknadsfristen 15. mars 2011 om akkreditering av 2-årig påbygning til bachelor i musikkproduksjon, 120 studiepoeng. 2 Beskrivelse av saksgang NOKUT gjør en innledende vurdering for å avklare om grunnleggende forutsetninger for akkreditering er tilfredsstillende imøtekommet slik disse gjengis i NOKUTs tilsynsforskrift 1. For søknader som går videre, oppnevner NOKUT sakkyndige til faglig vurdering av søknaden. De må erklære seg habile og utfører oppdraget i samsvar med mandat for sakkyndig vurdering vedtatt av NOKUTs styre, og krav til utdanningskvalitet slik disse er fastsatt i tilsynsforskriften. Etter sin faglige vurdering skal de sakkyndige konkludere med et tydelig ja eller nei på om utdanningskvaliteten samsvarer med kravene i tilsynsforskriften. De sakkyndige blir også bedt om å gi råd om videre utvikling av studiet. Alle kriteriene må være tilfredsstillende imøtekommet for at NOKUT skal vedta akkreditering. Dersom et eller flere av kriteriene underkjennes av de sakkyndige, sendes den faglige vurderingen til søkerinstitusjonen som får tre uker til å kommentere denne. NOKUT avgjør deretter om institusjonens kommentarer skal sendes de sakkyndige for tilleggsvurdering. De sakkyndige får to uker på å avgi tilleggsvurdering. Når spesielle forhold er til stede, kan søker få tilsagn om akkreditering, knyttet til oppfyllelse av bestemte krav nærmere beskrevet i den sakkyndige vurderingen. Det har vært tilfelle i 1 1

6 denne saken, hvor NISS fikk slik tilsagn o. Når tilsagnsbetingelsene er oppfylt, er grunnlaget for akkreditering til stede. NOKUTs direktør fatter deretter vedtak. Om denne rapporten Vi gjør oppmerksom på at NOKUTs tilsynsrapporter viser en kronologisk saksgang. Vår metode innebærer som beskrevet ovenfor en mulighet for at komiteen endrer sin konklusjon i løpet av vurderingsprosessen. Det er tilfelle i denne rapporten. Vedtaket finnes i kapittel 8. 3 Innledende vurdering Tilsynsforskriften 4-1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering 1. Følgende krav i lov om universiteter og høyskoler skal vurderes for akkreditering: a. Reglement og styringsordning b. Klagenemnd c. Læringsmiljøutvalg d. Utdanningsplan e. Vitnemål og Diploma Supplement f. Kvalitetssikringssystem NOKUTs vurdering: NISS tilbyr i dag akkrediterte lavere grads studier. Det forutsettes derfor at krav i lov om universiteter og høyskoler er tilfredsstillende ivaretatt. Diploma Supplement er vurdert som tilfredsstillende. Høgskolen har ikke godkjent kvalitetssikringssystem. System for kvalitetssikring av utdanningen vurderes for godkjenning først etter at dette har vært i bruk noe tid. Den innledende vurderingen som er foretatt i forbindelse med søknad om akkreditering medfører derfor ikke at NOKUT har godkjent systemet. Gjennom den innledende vurderingen er det kontrollert at institusjonen har lagt grunnlaget for et systematisk kvalitetsarbeid gjennom at det foreligger en systembeskrivelse eller en beskrivelse av framtidig systematisk kvalitetsarbeid. Sakkyndig vurdering inngår i den innledende evalueringen kun for å gi råd til institusjonen på bakgrunn av systembeskrivelsen eller en beskrivelse av framtidig systematisk kvalitetsarbeid. en fra sakkyndig er at systembeskrivelsen tilsier at systemet i funksjon kan bli tilfredsstillende, men det bør gjøres enkelte justeringer. Råd om justeringer og endringer er gitt til søker. Den sakkyndige komiteen som skal utføre framtidig evaluering av system for kvalitetssikring av utdanning gjøres kjent med rådene. 2

7 4 Faglig vurdering Den følgende teksten i dette kapittelet er de sakkyndiges vurdering. Der det forekommer Vi, er det et uttrykk for de sakkyndige. Nummereringen på hver overskrift henviser til tilsvarende bestemmelse i NOKUTs tilsynsforskrift. 4.1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Krav i lov om universiteter og høyskoler. Disse krav er vurdert av NOKUT i den innledende vurderingen Krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra Kunnskapsdepartementet skal være fylt Studiet er ikke regulert av offentlig rammeplan. Av søknaden fremgår videre at opptak forutsetter fullført 1-årig høyere utdanning ved NISS, og således ikke reguleres direkte av departementets opptaksforskrift. Ja, høgskolens redegjørelse er tilfredsstillende Det skal redegjøres for forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet. Det redegjøres for forventet studentrekruttering på bakgrunn av erfaringer fra dagens grunnutdanning, som i følge søkerstatistikk har hatt ca. 140 søkere hvert år. Ikke alle disse tilfredsstiller formelle krav for opptak til høyere utdanning på 1. syklus nivå. Et estimat på drøyt 100 søkere til Årsstudium i lydproduksjon (oppstart høsten 2011) virker slik sett realistisk. Årsstudium i lydproduksjon vil ha 48 studieplasser. Dette studiet danner, sammen med søkere med tilsvarende kompetanse, søkertilfanget til Musikkproduksjon (så vel som til det omsøkte studieprogrammet Lyddesign). På bakgrunn av tidligere erfaring forventes et studentfrafall på 25 %, hvilket tilsier at 36 studenter vil fullføre Årsstudium i lydproduksjon. Det antas videre at av disse 36 studentene vil halvparten, 18, søke på Musikkproduksjon (den andre halvparten på Lyddesign), og det sies at eventuelt frafall fra 18 vil kompenseres av eksterne søkere. Av disse 18 potensielle søkere ønskes det at 15 blir gitt studieplass på Musikkproduksjon. Hvorvidt denne kalkylen er realistisk, er litt vanskelig å si. Imidlertid kan et 3

8 studentopptak på 15 studenter synes litt høyt i forhold til et forventet søkertall på 18 studenter. En større konkurranse om studieplass ved Musikkproduksjon vil både kunne sikre et høyere faglig nivå på studentene som tas opp og bidra til godt motiverte studenter. Dermed legges det også godt til rette for stabilitet i studiet. Ja, høgskolens redegjørelse er tilfredsstillende Det skal redegjøres for forventet arbeidsomfang for studentene I søknaden heter det: NISS regner et fullt studieår som å ha en varighet omtrent lik et årsverk i det offentlige, det vil si rundt 1687,5 arbeidstimer samlet studiearbeid (se side 9 i søknaden). I søknaden settes det videre opp en tabell som viser studenttimer per arbeidsform på hvert av de to årene. Arbeidsformene det her refereres til, er: Innføringskurs - forelesninger og teorigjennomganger seminarer, evalueringer og plenum masterclasses og workshops labarbeid, servicebenk og demonstrasjoner instruksjon og veiledning, individuelt og i grupper teamarbeid og problemløsning i grupper individuelt oppgavearbeid og skriftlige arbeider prosjektarbeid og arbeid med produksjoner eksamener med eksamensforberedelse annet egenarbeid (forberedelse, etterarbeid med videre). Denne tabellen gir en bra oversikt over samlet arbeidsomfang, men det er vanskelig å se bak disse tallene hva som konkret forventes for de enkelte emnene. Det skal her også nevnes at det er en uoverensstemmelse i studiepoeng for emnet Romakustikk mellom søknad og studieplan (6 stp. i søknad, 5 stp. i studieplan). Ja, høgskolens redegjørelse er tilfredsstillende Der deler av studiet foregår utenfor den institusjonen som utsteder vitnemål, skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene Ekstern praksis inngår ikke i studiet. 4

9 4.1.6 Samlet konklusjon for 4-1, 2-5, Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Kvaliteten er i samsvar med forventet nivå i henhold til gjeldende krav i tilsynsforskriften. Råd for utvikling: Det anbefales at Musikkproduksjon tar opp 10 studenter pr år i stedet for 15, slik at det totale antall studieplasser over 2 år er 20 (ikke 30 som det søkes om) ( 4-1 2). Det bør redegjøres for hvordan forventet arbeidsomfang fordeles på de enkelte emnene ( 4-1 3). 4.2 Plan for studiet 1. Studiet skal ha et dekkende navn 2. Studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelse: a. Læringsutbyttet skal være beskrevet som det en kandidat skal ha oppnådd ved fullført utdanning i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. b. Studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig. c. Studiets innhold og oppbygging skal tilfredsstillende relateres til læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen. d. Studiets arbeids- og undervisningsformer skal være egnet til å oppnå læringsutbytte slik det er beskrevet i planen. e. Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal være egnet til å vurdere i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet. 3. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. 4. Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for studiets nivå, omfang og egenart Studiet skal ha et dekkende navn Sett på bakgrunn av studiets innhold, slik dette er presentert i studieplanen, anses Musikkproduksjon å være et dekkende navn for dette studiet. Undertittelen, 2-årig påbygging til bachelor, er også relevant, i den varighet og nivå på studiet angis. Imidlertid er komiteen av den oppfatning at et mer dekkende navn og en bedre løsning ville være å kalle dette studiet: Bachelor i lydproduksjon, med fordypning i musikkproduksjon. Dette ville på den 5

10 ene side tydeliggjøre at studiet er en bachelorpåbygging av Årsstudium i lydproduksjon, og på den andre side muliggjøre at man også kunne etablere Bachelor i lydproduksjon, med fordypning i audiovisuell produksjon (i stedet for det omsøkte studiet Lyddesign). Begge disse eventuelle bachelorprogrammene har så mange emner felles at det mest naturlige er å se det slik at de representerer muligheter innenfor én og samme bachelor, Bachelor i lydproduksjon, der det i større prosjektoppgaver fokuseres på forskjellige sider av lydproduksjon (Musikkproduksjon og Audiovisuell produksjon). Ja, studiets navn er dekkende Studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsen: a. Læringsutbyttet skal være beskrevet som det en kandidat skal ha oppnådd ved fullført utdanning i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Studiets læringsutbyttebeskrivelse Formålet er å utdanne lydteknikere og musikkprodusenter til underholdning og kulturlivet, nasjonalt og internasjonalt, med kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kvalifiserer til bredden av arbeidsoppgaver for fagfeltet. Etter endt studieprogram skal en kandidat med fullført kvalifikasjon være kjennetegnet av et læringsutbytte definert ved de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanser som vises nedenfor. Kunnskaper - kandidaten skal kunne K1 vise en bred kunnskap om produksjonsformer, prosesser, teknologier og produksjonsutstyr, samt kunnskap om prosjektering og installering av lydanlegg K2 vise kunstfaglig og musikkteoretisk kunnskap og kunne relatere dette til utvikling av og arbeid med musikkproduksjon K3 oppdatere og videreutvikle sin kunnskap om og kompetanse innen musikkproduksjon på basis av egen utforskning av teknologi så vel som av eget uttrykk K4 gi et overordnet innblikk i samtidens utvikling innen musikkproduksjon som uttrykk så vel som av den forskning og utvikling som finner sted innen lyd og lydrelatert teknologi Ferdigheter - kandidaten skal kunne 6

11 F1 beherske arbeid med forskjellige musikalske utrykk så vel som instrumenteringer, fra klassisk musikk til samtidens populærmusikk, samt kjenne til arbeid med tilstøtende sceneutrykk som teater, musikaler og lignende F2 anvende og beherske relevante musikk- og lydfaglige verktøy, digitale så vel som analoge, i arbeid med utgivelser og offentlige fremføringer F3 delta på en personlig og aktiv måte i forskjellige musikkproduksjoner og musikalske uttrykk, reflektere kritisk og selvstendig over eget og andres arbeid, og benytte dette til å justere og videreutvikle egen praksis F4 prosjektere, og i noen grad installere, lydanlegg selv eller utarbeide spesifikasjoner til andre F5 finne frem til relevant informasjon og fagstoff som for eksempel verktøy så vel som samtidige produksjoner/resultater av aktuelle kunstneriske utviklingsarbeider, og benytte dette til å belyse og ivareta eget arbeid Generell kompetanse - kandidaten skal kunne G1 vise innsikt i og etterleve gjeldende lover og regler med gode etiske holdninger hva angår både forretningsdrift og opphavsrett G2 delta i, planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i prosjekter og produksjoner på en selvstendig måte, i tråd med profesjonelle standarder og med god forståelse for hva det vil si å arbeide i team G3 kjenne til og finne frem til nytenkning og innovasjon både innen uttrykk og teknologi, og benytte dette til å videreutvikle eget uttrykk G4 kommunisere med faglig tydelighet, utveksle erfaringer, og formidle lydfaglige utfordringer og muligheter til andre i et team eller ved en produksjon og på denne måten bidra til utvikling av god praksis innen musikkproduksjon G5 etablere og drive eget selskap samt publisere kunstneriske verker Læringsutbytte som tydeliggjør de kvalifikasjoner en kandidat har oppnådd ved fullført utdanning i Musikkproduksjon i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, er godt presentert i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. I de overordnete målene for studiet er det benyttet de deskriptorene vi finner i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning, tilpasset det omsøkte studieprogrammet. Ja, læringsutbyttet er tilfredsstillende beskrevet. b. Studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig. 7

12 I søknaden, side 14, pekes det på at studiet åpner for arbeidsmuligheter innen musikkstudier og andre musikkprodusenter, konsert og eventproduksjonsfirmaer, teater og revyscener, kringkasting og offentlige kulturetater. Denne vurderingen anses som riktig og realistisk. Det pekes videre på noen forskjellige muligheter til å kombinere dette studiet med andre studier på 1. syklusnivå i musikk og medierelaterte arbeids- og fagområder. Imidlertid savnes en bedre redegjørelse for hvordan studiet kan videreføres til studier på masternivå (2. syklus) så vel nasjonalt som internasjonalt. Det nevnes at det er igangsatt innledende samtaler med universitet i England. Disse bør videreutredes. Det anbefales også at det undersøkes muligheter for å videreføre dette studiet til en master i musikkteknologi ved NTNU. At musikkteknologistudiet ved NTNU ikke er nevnt i denne sammenhengen anses som en svakhet. Ja, studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier er tydelig. c. Studiets innhold og oppbygging skal tilfredsstillende relateres til læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen Studiets innhold og oppbygging er presentert gjennom en samling emner knyttet til forskjellige emnegrupper: Utøvende musikkproduksjon (til sammen 68 sp), teknologi (23 sp), musikk (14 sp) og allmenne emner (15 sp). Alle emnene er obligatoriske. De enkelte emnene er på en bra måte knyttet til forskjellige aspekter av læringsutbytte for Musikkproduksjon slik disse er nedfelt i søknaden, side 13. Det synes å være en god faglig sammenheng mellom emnene, der emnegruppene utøvende musikkproduksjon og teknologi bidrar til å gi faglig dybde, mens emnegruppene musikk og allmenne emner bidrar til faglig bredde. Imidlertid er læringsutbyttet på emnenivå til dels svært mangelfullt beskrevet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. Dette er en alvorlig mangel som må rettes opp. Nei, studiets innhold og oppbygging er ikke tilfredsstillende relatert til læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen. Læringsutbytte på emnenivå må beskrives bedre og mer konkret i henhold til kvalifikasjonsrammeverket og det overordnede læringsutbytte for hele studiet. d. Studiets arbeids- og undervisningsformer skal være egnet til å oppnå læringsutbytte slik det er beskrevet i planen 8

13 Det er en bra generell utgreiing som viser kopling mellom arbeids- og undervisningsformer og læringsutbytte. Problemet er at denne utgreiingen er for generell til at man får noe sikkert inntrykk av om læringsutbyttet, slik det er beskrevet i planen, faktisk blir oppnådd. Det som her savnes, er en mer konkret, eksplisitt redegjørelse for innhold i de enkelte emner og type oppgaver/praksis. Den kunstneriske dimensjonen kunne også med fordel vært bedre synliggjort (jfr. søknad, side 18). Det anbefales videre at studentene får erfaring i arbeid sammen med profesjonelle musikere, lydteknikere og produsenter, og ikke bare andre studenter. Nei, studiets arbeids- og undervisningsformer er ikke egnet til å oppnå læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen. Det må gjøres bedre greie for arbeidsoppgaver og praksis knyttet til de enkelte emnene. e. Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal være egnet til å vurdere i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet. I søknaden på side 20 understrekes det at det vektlegges såkalte formative vurderinger, som innebærer tilbakemeldinger under den løpende læringsprosessen og summative vurderinger, som her ses som avsluttende, kontrollerende vurderinger av resultat og/eller opplevelser opp mot definerte mål eller standarder. De summative vurderingene benyttes til å måle læringsutbyttet studentene sitter igjen med etter endt arbeid. Sluttvurderinger/eksamensformer for de enkelte emnene er gjengitt i søknaden på sidene 20 og 21. Det skal her bemerkes at sluttvurdering for FLSKS Kunst og samfunn, slik denne er gjengitt i søknaden ikke er i samsvar med hvordan sluttvurderingen for dette emnet er presentert i studieplanen. Eksamens- og vurderingsformer synes å være bra tilpasset de enkelte emnene, men hvorvidt disse er egnet til å vurdere i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet, er avhengig av hvordan innholdet i de enkelte emnene er definert. (Jfr. kommentarer til c og d ovenfor.) Det skal videre bemerkes at tidsbruk for gjennomføring av de forskjellige eksamener burde vært angitt (4 timer, 6 timer, 1 uke, 4 uker?). Dessuten bør siste avsluttende eksamen, Musikkproduksjon II ha en ekstern sensor i tillegg til intern sensor. Nei, eksamensordninger og andre vurderingsformer er ikke egnet til å vurdere i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet. Innhold i emner og arbeids- undervisningsformer må beskrives tilfredsstillende (Jfr merknader til c og d ovenfor.). 9

14 4.2.3 Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. På side 22 i søknaden sies det at NISS per i dag ikke har akkrediterte studieprogram i operativ drift eller erfaring fra drift av akkrediterte utdanninger. Videre sies det: Ut fra dette, og det forhold at våre førstestillingskompetente lærere ikke har erfaring fra andre undervisningsinstitusjoner enn NISS etter at førstestillingskompetansen ble oppnådd, medfører at vi vanskelig kan peke på tidligere eller pågående strukturert FoU/KU-aktivitet. Dette sagt, pekes det på tidligere faglig utviklingsarbeid over tid, kunstnerisk arbeid tilgjengeliggjort gjennom ulike kanaler, og det presenteres tanker om hvordan fagmiljøet knyttet til Musikkproduksjon tenker rundt framtidig FoU/KU-arbeid. Det inntrykk dette gir, er at det er utført verdifullt arbeid knyttet til pedagogisk tilrettelegging av undervisning og det dokumenteres godt kunstfaglig håndverk tilpasset studiets nivå, omfang og egenart, selv om graden av kunstfaglig nybrottsarbeid så langt ikke i vesentlig grad er representert. Det bør også nevnes at komiteen legger merke til at dette studiet i overveiende grad sikter mot en tilpasning til et eksisterende arbeidsliv i stedet for å stille kritiske kunstfaglige spørsmål ved dette arbeidslivet. Ja, studiet har tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid tilpasset studiets egenart Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for studiets nivå, omfang og egenart. I søknaden, side 24, leser vi: Vi vil derfor ved dette kriteriet måtte sette fokus på hvordan vi mener at denne standarden vil kunne oppfylles gitt at det omsøkte studieprogrammet oppnår en akkreditering. Det vises til begynnende aktivitet knyttet til studentutveksling og internasjonalisering, og det nevnes ønske om å etablere samarbeid gjennom Nordplus- og Erasmusprogrammene. Dette anses som positivt. Imidlertid viser søknaden at fagmiljøet ved Musikkproduksjon er mangelfullt orientert om en del sentrale miljø for musikkteknologi og musikkproduksjon både nasjonalt og internasjonalt, f.eks. Musikkteknologi ved NTNU, Musikkproduksjon ved Universitetet i Stavanger, NoTAM i Oslo, Lydteknikk ved Luleå Teknisk Universitetet Piteå, Music and Sound ved Universitetet i Surrey, Tonmeisterstudiet ved Universitetet der Künste Berlin, og Tonmeisterstudiet ved Hochschule fuer Musik Detmold. 10

15 Ja, studiet har ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for studiets nivå, omfang og egenart Samlet konklusjon for 4-2, Plan for studiet Kvaliteten er ikke i samsvar med forventet nivå i henhold til gjeldende krav som gitt i tilsynsforskriften. Læringsutbytte på emnenivå må beskrives bedre og mer konkret i henhold til kvalifikasjonsrammeverket og det overordnede læringsutbytte for hele studiet. ( a) Det må gjøres bedre greie for arbeidsoppgaver og praksis knyttet til de enkelte emnene ( d). Innhold i emner og arbeids- undervisningsformer må beskrives tilfredsstillende ( e). Råd for videre utvikling: Det foreslås at studiet endrer navn til: Bachelor i lydproduksjon, med fordypning i musikkproduksjon. Dette bør også ses i sammenheng med rapport knyttet til søknad om bachelor i Lyddesign, punkt ( 4-2 1). Flere mulige videreføringer til masterstudier bør tydeliggjøres (bl.a. musikkteknologi, NTNU) ( 4-2 b). Det anbefales bedre orientering om relevante fagmiljø så vel nasjonalt som internasjonalt ( 4-2 4). 4.3 Fagmiljø tilknyttet studiet Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige og eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. Fagmiljøet knyttet til det omsøkte programmet er gjengitt på side 27 og 28 i søknaden. Her framgår det at inkludert fast ansatte, midlertidige/timelærere og to foreløpige udekte behov (NN NISS entreprenørskap og NN Klassisk musikk), utgjør undervisning og veiledning 3,27 årsverk, KU/FoU 11

16 0,5 årsverk og faglig/administrativt arbeid 0,75 årsverk. I søknaden framlegges realistiske planer for å få dekket de per i dag udekkete undervisningsbehov. Den samlete kompetanseprofil (inkludert to NN) er relevant vurdert i forhold til det faglige innhold i studieprogrammet. Studentårsverk per faglig ansatt vurderes som tilfredsstillende. (Her opererer NISS i søknaden med totalt 30 studenter, men komiteen foreslår et tak på 20 studenter (jfr. pkt. 3 foran).) Kollegiet framstår som noe udekket hva angår ressurser satt av til FoU/ KU (dette kommenteres også i søknaden, side 29). Imidlertid tas det her hensyn til at det omsøkte studieprogram er nytt og ikke eksisterer ved NISS i dag, og at det tidligst vil kunne starte høsten 2012 etter første gjennomkjøring av Årsstudium i lydproduksjon som akkreditert utdanning. Nei, fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlete kompetanse er ikke i tilstrekkelig grad tilpasset studiet slik det er beskrevet i planen og det faglige eller kunstneriske arbeidet som utføres. Undervisningsbehov som i dag er udekket må dekkes i samsvar med planene som beskrives i søknaden Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. For de ulike sykler gjelder i tillegg: a. For første syklus skal minst 20 prosent av det samlede fagmiljøet være ansatte med førstestillingskompetanse b. For andre syklus skal minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet være professorer eller dosenter og ytterligere 40 prosent være ansatte med førstestillingskompetanse. c. For tredje syklus, ph.d., skal minst 50 prosent av det samlede fagmiljøet være professorer, de øvrige skal ha førsteamanuensiskompetanse. d. For tredje syklus, kunstnerisk stipendprogram, skal minst 50 prosent av det samlete fagmiljøet være professorer/dosenter, de øvrige skal ha førstestillingskompetanse. Som vist i søknaden på sidene 27 30, er 2,44 av 4,52 beregnede årsverk fast tilsatte med sin hovedstilling ved NISS, noe som tilsvarer 54,1 %. Det dokumenteres videre at i alle tre emner knyttet til emnegruppen Utøvende musikkproduksjon har NISS per søknadstidspunkt tilsatt førstestillingskompetanse. Også i emnegruppen Teknologi har NISS førstestillingskompetanse innen de sentrale fagfelt. Ja, kriteriet anses som oppfylt. 12

17 4.3.3 Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. For de ulike sykler gjelder i tillegg: a. For første syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på et nivå som er tilfredsstillende for studiets innhold og nivå. b. For andre syklus skal fagmiljøet ha dokumentere resultater på høyt nivå. c. For tredje syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på høyt internasjonalt nivå og med tilstrekkelig faglig bredde. På side 22 i søknaden sies det at NISS per i dag ikke har akkrediterte studieprogram i operativ drift eller erfaring fra drift av akkrediterte utdanninger. Videre sies det: Ut fra dette, og det forhold at våre førstestillingskompetente lærere ikke har erfaring fra andre undervisningsinstitusjoner enn NISS etter at førstestillingskompetansen ble oppnådd, medfører at vi vanskelig kan peke på tidligere eller pågående strukturert FoU/KU-aktivitet. Dette sagt, pekes det på tidligere faglig utviklingsarbeid over tid, kunstnerisk arbeid tilgjengeliggjort gjennom ulike kanaler, og det presenteres tanker om hvordan fagmiljøet knyttet til Musikkproduksjon tenker rundt framtidig FoU/KU-arbeid. Det inntrykk dette gir, er at det er utført verdifullt arbeid knyttet til pedagogisk tilrettelegging av undervisning og det dokumenteres godt kunstfaglig håndverk tilpasset studiets nivå, omfang og egenart, selv om graden av kunstfaglig nybrottsarbeid så langt ikke i vesentlig grad er representert Ja, kriteriet anses som oppfylt Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk relevant for studiet. Det at NISS per i dag ikke tilbyr akkrediterte studieprogram, begrenser disse mulighetene noe. Dette er det tatt hensyn til i denne vurderingen. I søknaden, side nevnes bl.a. at NISS ved Avdeling for lydproduksjon er medlem i Audio Engineering Society (AES), det pekes på at en av faglærerne er medlem av European Broadcasting Unit (EBU) og det vises til begynnende samarbeid med noen læresteder utenfor Norge. NISS har AES medlemmer i fagmiljøet, men NISS står ikke som sustaining member (organization/institution) på 13

18 Ja, kriteriet anses som oppfylt For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet I søknaden, side 33 heter det: Det omsøkte programmet benytter ikke ekstern praksis, og de prosjekter som måtte skje delvis utenfor campus vil skje under kontinuerlig veiledning av NISS sine lærere. Ja, kriteriet anses som oppfylt Samlet konklusjon for 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet Kvaliteten er ikke i samsvar med forventet nivå i henhold til gjeldende krav som gitt i tilsynsforskriften. Undervisningsbehov som i dag er udekket må dekkes i samsvar med planene som beskrives i søknaden ( 4 3 1). Råd for utvikling Det anbefales at de ansatte i fagmiljøet har aktiv, profesjonell erfaring og utdanning fra andre akademiske institusjoner ( 4-3 2). NISS bør jobbe videre for å etablere nasjonale og internasjonale nettverk relevant for studiet ( 4-3 2). Det anbefales at Musikkproduksjon ved NISS etablerer avtaler med relevant ekstern praksis ( 4-3 5). 4.4 Støttefunksjoner og infrastruktur Institusjonen skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold for studentene som er tilpasset antall studenter og studiet slik det er beskrevet i plan for studiet. 14

19 På sidene i søknaden er støttefunksjoner og infrastruktur grundig beskrevet. Her redegjøres for tekniske og administrative tjenester, bibliotektjenestene, et læringssenter som er i en etableringsfase, IKT-ressurser og lokaler til undervisning og produksjon (bl.a. konsertscene, studio 1-12, portabelt lydutstyr, masteringstudio, datalab med 13 arbeidsstasjoner (hvorav 1 lærerstasjon), klasserom, elektrolab, studierom. Det nevnes også planer for videreutvikling og oppgradering av støttefunksjoner og infrastruktur. Alt dette anses som tilpasset antall studenter og studiet slik det er beskrevet i plan for studiet, men igjen vil vi bemerke at komiteen anbefaler maksimalt 20 studenter på dette studiet (10 pr år), ikke 30 som nevnes i søknaden. Kvaliteten er i samsvar med forventet nivå i henhold til gjeldende krav i tilsynsforskriften. 5 Sammendrag av de sakkyndiges vurdering og konklusjon De sakkyndige underkjenner søknaden med referanse til følgende punkt i tilsynsforskriften (se redaksjonell kommentar til slutt under dette punktet) a: De sakkyndiges krav til oppretting av kriteriet: Læringsutbytte på emnenivå må beskrives bedre og mer konkret i henhold til kvalifikasjonsrammeverket og det overordnede læringsutbytte for hele studiet d: De sakkyndiges krav til oppretting av kriteriet: Det må gjøres bedre greie for arbeidsoppgaver og praksis knyttet til de enkelte emnene e: De sakkyndiges krav til oppretting av kriteriet: Innhold i emner og arbeids- undervisningsformer må beskrives tilfredsstillende. På dette grunnlag kan Musikkproduksjon 2-årig påbygging til bachelor ved Nordisk institutt for scene og studio (NISS) ikke akkrediteres i sin nåværende form. 15

20 De sakkyndige har på enkelte områder funnet det riktig å komme med råd til videre utvikling av studiet, forutsatt at studiet senere i saksprosessen blir akkreditert. Disse rådene er sammenfattet under oppsummeringen av hver paragraf, og vi anbefaler at søkerinstitusjonen merker seg disse rådene dersom studiet etter ev. tilleggsvurdering skulle bli akkreditert. Redaksjonell kommentar: Ved en inkurie er underkjennelsen av slik den fremkommer i oppsummeringen etter 4-3 (se side 14) ikke kommet med i opplistingen under dette kapitelet. Underkjennelsen av er likevel kommentert i søkerinstitusjonens tilsvar, se kapitel 6 nedenfor) 6 Institusjonens kommentar Vi viser til vår søknad av med deres arkivsakid 11/203, samt til sakkyndig rapport oversendt per e-post fra saksbehandler med deres journaldato I det følgende går vi gjennom den sakkyndige rapporten, kommenterer denne, og redegjør for hvordan vi vil bedre de svakheter som påpekes. Gjennomgangen følger tilsynsforskriftens kriterier, og vi berører kun de kriterier der komitéen underkjenner søknadens beskrivelser. Vi håper at kommentarer vi har og justeringer vi gjør medfører at kvaliteten nå kan finnes tilfredsstillende. Samtidig vil vi takke komitéen for de råd og vurderinger som fremkommer i rapporten. Det er alltid nyttig å tenke gjennom egen praksis kommentert gjennom andres kritiske blikk, og vi vil ta med oss de råd som gis i vårt videre arbeid Studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelse c. Studiets innhold og oppbygging skal tilfredsstillende relateres til læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen. På dette punktet krever komitéen at læringsutbytte på emnenivå må beskrives bedre og mer konkret i henhold til kvalifikasjonsrammeverket og det overordnede læringsutbytte for hele studiet. Det omsøkte programmet er NISS sitt første forsøk med å gå fra bruk av enhetlige kompetansemål til den tredelte beskrivelsen av læringsutbytte. Vi diskuterte dette i forkant, og endte opp med en konklusjon som tilsa at vi skulle søke en tettest mulig formlikhet med kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning i de overordnede beskrivelsene, mens vi valgte en noe mindre omfattende form ved emnebeskrivelsene. Etter å ha mottatt komitéens rapport har vi gått gjennom og bearbeidet emnebeskrivelsene ut fra rapporten, et arbeid vi mener har fått frem emneplaner som gir både studenter og lærere et langt bedre redskap til å se hvor en skal, hvordan en skal komme dit og ikke minst hva en vil bli målt på ved emneslutt. Denne gjennomgangen har vært en nyttig prosess for NISS som et hele, og vi håper at de emneplanene vi vedlegger dette svaret er i tråd med rammeverk så vel som tilsynsforskrift. 16

21 d. Studiets arbeids- og undervisningsformer skal være egnet til å oppnå læringsutbytte slik det er beskrevet i planen. Her påpeker komitéen at søknad blir «for generell til at man får noe sikkert inntrykk av om læringsutbyttet, slik det er beskrevet i planen, faktisk blir oppnådd», og det stilles som krav at det «må gjøres bedre greie for arbeidsoppgaver og praksis knyttet til de enkelte emnene». I lys av punkt c ovenfor har vi ingen problemer med å se komitéens anmerkning. Vi har valgt å konkretisere dette ved beskrivelsen av det enkelte emne, og håper at vi gjennom de vedlagte emneplanene har fått frem en tilstrekkelig konkretisering opp mot beskrevet læringsutbytte. e. Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal være egnet til å vurdere i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet. Her krever komitéen at «innholdet i emner og arbeids- og undervisningsformer må beskrives tilfredsstillende» før kriteriet kan vurderes som tilfredsstilt. Samtidig henviser komitéen til de to foregående kriterier. Vi har søkt å ta hensyn til dette ved gjennomgangen av emneplanene hvor vi nå mener at de didaktiske sammenhengene mellom mål, innhold, form og vurdering fremkommer på en måte vi håper er tilstrekkelig til å tilfredsstille forskriftens krav, og viser til den vedlagte emneplanen Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres I sin vurdering av skriver komitéen at «den samlete kompetanseprofil (inkludert to NN) synes relevant vurdert i forhold til det faglige innhold i studieprogrammet». Videre vurderes studentårsverk per faglig tilsatt som tilfredsstillende. I sin konklusjon underkjennes imidlertid NISS med henvisning til at udekket kompetanse må dekkes i samsvar med planene som beskrives i søknaden. Her kan vi vanskelig se noe annet enn at det må foreligge en misforståelse. NISS har ved flere anledninger fått bekreftet fra NOKUT at det ikke skal stilles krav til at ansettelser må foretas før en akkreditering er gitt dersom det dreier seg om tilbud utenfor rammen av det som alt tilbys ved institusjonen ved søknadspunkt, også i de tilfeller der en eksisterende utdanning utvides fra 2 til 3 år, som er tilfellet ved Avdeling for lydproduksjon. En akkreditering vil da, slik vi utvetydig har forstått NOKUT, kunne gis under den forutsetning at godkjente planer for nytilsetting følges opp. Vi registrerer også at komitéens underkjenning av dette punktet ikke er tatt med under punkt Sammendrag av de sakkyndiges vurdering og konklusjon, noe vi håper indikerer at det vi skriver i dette avsnittet er i tråd med NOKUTs syn. Vi ber om en bekreftelse på at NOKUT ikke har endret syn i dette spørsmålet, og ber om at 4-3 revurderes i lys av at en eventuell akkreditering først vil kunne anvendes etter at bemanningen er i tråd med de planer som presenteres i søknad. 17

22 7 Sakkyndig tilleggsvurdering I vår hovedrapport etter vurderingen av søknaden fra NISS, avgitt , konkluderte vi med at flere av kriteriene ikke var tilfredsstillende fylt. Disse kriteriene er behandlet i kommentardokumentet fra NISS. Vi har nedenfor vurdert NISS kommentarer til hvert av de underkjente kriteriene, for å avgjøre om kommentarene gir grunnlag for endret konklusjon fra vår side: Studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelse c. Studiets innhold og oppbygging skal tilfredsstillende relateres til læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen. Vår opprinnelige vurdering Studiets innhold og oppbygging er presentert gjennom en samling emner knyttet til forskjellige emnegrupper: Utøvende musikkproduksjon (til sammen 68 sp), teknologi (23 sp), musikk (14 sp) og allmenne emner (15 sp.). Alle emnene er obligatoriske. De enkelte emnene er på en bra måte knyttet til forskjellige aspekter av læringsutbytte for Musikkproduksjon slik disse er nedfelt i søknaden, side 13. Det synes å være en god faglig sammenheng mellom emnene, der emnegruppene utøvende musikkproduksjon og teknologi bidrar til å gi faglig dybde, mens emnegruppene musikk og allmenne emner bidrar til faglig bredde. Imidlertid er læringsutbyttet på emnenivå til dels svært mangelfullt beskrevet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. Dette er en alvorlig mangel som må rettes opp. Vår opprinnelige konklusjon Nei, studiets innhold og oppbygging er ikke tilfredsstillende relatert til læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen. Læringsutbytte på emnenivå må beskrives bedre og mer konkret i henhold til kvalifikasjonsrammeverket og det overordnede læringsutbytte for hele studiet. Vår vurdering etter å ha lest kommentarene fra NISS 18

23 NISS har bearbeidet emnebeskrivelsene som svar på vår opprinnelige konklusjon, og en ny versjon av Emneplaner for MusProd studieår 1 og 2 er vedlagt kommentarene fra NISS. Her ser vi at læringsutbytte på emnenivå nå jamt over er beskrevet på en god måte i henhold til kvalifikasjonsrammeverket og det overordnede læringsutbytte for hele studiet. Dette bidrar til at det er tydeligere og mer konkret angitt hva studenten sitter igjen med av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse etter at de enkelte emnene er gjennomført og bestått. Vår konklusjon nå: Ja, kravet er tilfredsstillende oppfylt. d. Studiets innhold og oppbygging skal tilfredsstillende relateres til læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen. Vår opprinnelige vurdering Det er en bra generell utgreiing som viser kopling mellom arbeids- og undervisningsformer og læringsutbytte. Problemet er at denne utgreiingen er for generell til at man får noe sikkert inntrykk av om læringsutbyttet, slik det er beskrevet i planen, faktisk blir oppnådd. Det som her savnes, er en mer konkret, eksplisitt redegjørelse for innhold i de enkelte emner og type oppgaver/praksis. Den kunstneriske dimensjonen kunne også med fordel vært bedre synliggjort (jfr. søknad, side 18). Det anbefales videre at studentene får erfaring i arbeid sammen med profesjonelle musikere, lydteknikere og produsenter, og ikke bare andre studenter. Vår opprinnelige konklusjon Nei, studiets arbeids- og undervisningsformer er ikke egnet til å oppnå læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen. Det må gjøres bedre greie for arbeidsoppgaver og praksis knyttet til de enkelte emnene. Vår vurdering etter å ha lest kommentarene fra NISS I den nye versjonen av Emneplaner for MusProd er undervisnings- og arbeidsformer for de enkelte emnene noe bedre beskrevet enn i den opprinnelige versjonen. Kombinert med en god beskrivelse av læringsutbytte på emnenivå (jfr c, ovenfor) gir beskrivelsene av undervisnings- og arbeidsformer tilstrekkelig mening til at det er riktig å si at studiets arbeidsog undervisningsformer er egnet til å oppnå læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen. Spesielt vil vi her anmerke at undervisnings- og arbeidsformer for de to sentrale emnene: Musikkproduksjon 1 og Musikkproduksjon 2, nå er beskrevet på en god måte. Det må også påpekes en trykkfeil på side 15 i Emneplaner (under Lydpersepsjon) der det står: Deler av undervisningen gjennomføres sammen med studieprogram lyddesign. Det skal vel være...sammen med studenter på alle studieprogram innen lydproduksjon, som det står for tilsvarende emner andre steder. 19

24 Vår konklusjon nå: Ja, kravet er tilfredsstillende oppfylt. e. Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal være egnet til å vurdere i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet. Vår opprinnelige vurdering I søknaden på side 20 understrekes det at det vektlegges såkalte formative vurderinger, som innebærer tilbakemeldinger under den løpende læringsprosessen og summative vurderinger, som her ses som avsluttende, kontrollerende vurderinger av resultat og/eller opplevelser opp mot definerte mål eller standarder. De summative vurderingene benyttes til å måle læringsutbyttet studentene sitter igjen med etter endt arbeid. Sluttvurderinger/eksamensformer for de enkelte emnene er gjengitt i søknaden på sidene 20 og 21. Det skal her bemerkes at sluttvurdering for FLSKS Kunst og samfunn, slik denne er gjengitt i søknaden ikke er i samsvar med hvordan sluttvurderingen for dette emnet er presentert i studieplanen. Eksamens- og vurderingsformer synes å være bra tilpasset de enkelte emnene, men hvorvidt disse er egnet til å vurdere i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet, er avhengig av hvordan innholdet i de enkelte emnene er definert. (Jfr. kommentarer til c og d ovenfor.) Det skal videre bemerkes at tidsbruk for gjennomføring av de forskjellige eksamener burde vært angitt (4 timer, 6 timer, 1 uke, 4 uker?). Dessuten bør siste avsluttende eksamen, Musikkproduksjon II ha en ekstern sensor i tillegg til intern sensor. Vår opprinnelige konklusjon Nei, eksamensordninger og andre vurderingsformer er ikke egnet til å vurdere i hvilken grad tudentene har oppnådd læringsutbyttet. Innhold i emner og arbeids- undervisningsformer må beskrives tilfredsstillende (Jf. merknader til c og d ovenfor.) Vår vurdering etter å ha lest kommentarene fra NISS I den nye versjonen av Emneplaner for MusProd er eksamens- og vurderingsformer for de enkelte emnene stort sett godt beskrevet, der også tidsbruk for gjennomføring av de forskjellige eksamener er angitt. Kombinert med en god beskrivelse av læringsutbytte på emnenivå (jfr c, ovenfor), er det nå riktig å si at studiets eksamens- og vurderingsformer 20

25 er egnet til å vurdere i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet. Spesielt vil vi her anmerke at eksamens- og vurderingsformer for de to sentrale emnene: Musikkproduksjon 1 og Musikkproduksjon 2, nå er beskrevet på en god måte, og at det er bra at det skal benyttes en ekstern sensor i tillegg til intern sensor ved Musikkproduksjon 2. Det må dog bemerkes at det er noen uklarheter knyttet til vurdering av Lydpersepsjon (tidsbruk:... en halv dag og oppover per oppgave ), s.16, Entreprenørskap ( Avsluttende oppgave... (hvilken?)), s.18, og Klassisk musikk og norsk folkemusikk, der innhold i er skrevet to ganger på litt forskjellig måte, s.19. Vår konklusjon nå: Ja, kravet er tilfredsstillende oppfylt. Til 4-3 1: Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres Vår opprinnelige vurdering Fagmiljøet knyttet til det omsøkte programmet er gjengitt på side 27 og 28 i søknaden. Her framgår det at inkludert fast ansatte, midlertidige/timelærere og to foreløpige udekte behov (NN NISS entreprenørskap og NN Klassisk musikk), utgjør undervisning og veiledning 3,27 årsverk, KU/FoU 0,5 årsverk og faglig/administrativt arbeid 0,75 årsverk. I søknaden framlegges realistiske planer for å få dekket de per i dag udekkete undervisningsbehov. Den samlete kompetanseprofil (inkludert to NN) er relevant vurdert i forhold til det faglige innhold i studieprogrammet. Studentårsverk per faglig ansatt vurderes som tilfredsstillende. (Her opererer NISS i søknaden med totalt 30 studenter, men komiteen foreslår et tak på 20 studenter (jfr. pkt. 3 foran).) Kollegiet framstår som noe udekket hva angår ressurser satt av til FoU/ KU (dette kommenteres også i søknaden, side 29). Imidlertid tas det her hensyn til at det omsøkte studieprogram er nytt og ikke eksisterer ved NISS i dag, og at det tidligst vil kunne starte høsten 2012 etter første gjennomkjøring av Årsstudium i lydproduksjon som akkreditert utdanning. Vår opprinnelige konklusjon Nei, fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlete kompetanse er ikke i tilstrekkelig grad tilpasset studiet slik det er beskrevet i planen og det faglige eller kunstneriske arbeidet som utføres. Undervisningsbehov som i dag er udekket må dekkes i samsvar med planene som beskrives i søknaden. Vår vurdering etter å ha lest kommentarene fra NISS 21

26 I den opprinnelige søknaden fra NISS framlegges realistiske planer for å få dekket de per i dag udekkete undervisningsbehov (jfr. Vår opprinnelige vurdering ovenfor (første avsnitt, siste setning). På bakgrunn av kommentarer fra NISS, og etter oppklarende samtaler med saksbehandler, Trond Hanssen, fra NOKUT, ser vi det nå som riktig at inklusive planlagte nytilsetting av fagpersoner (to NN), vurderes fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlete kompetanse i tilstrekkelig grad tilpasset studiet slik det er beskrevet i planen og det faglige eller kunstneriske arbeidet som utføres. Vår konklusjon nå: Nei, kravet er ikke tilfredsstillende oppfylt nå. Når to nye fagpersoner beskrevet i søknaden er tilsatt, vil kriteriet være oppfylt. Oppsummering Vi anbefaler at det omsøkte studiet gis tilsagn om akkreditering forutsatt at planer for tilsetting av nødvendige fagpersoner følges opp på en faglig tilfredsstillende måte. Vi vil her også minne om at vi i vår opprinnelige rapport under pkt anbefalte at studiet endret navn til Bachelor i lydproduksjon, med fordypning i musikkproduksjon. Dette vil vi gjerne også her opprettholde som en sterk anbefaling. Vårt foreslåtte navn peker på at dette studiet bygger på Årsstudium i lydproduksjon, og åpner også på en naturlig måte for andre studier i forlengelsen av Årsstudium i lydproduksjon, der fordypningen går i andre retninger. 22

27 8 Vedtak Vedtak om akkreditering av 2-årig påbygning til bachelor i musikkproduksjon (120 studiepoeng) ved NISS Høyskole AS NISS høyskole AS søkte til søknadsfristen NOKUT om akkreditering av 2-årig påbygning til bachelor i musikkproduksjon (120 studiepoeng). De sakkyndige avga sin vurdering med tilleggsvurdering På bakgrunn av tilleggsvurderingen fikk NISS tilsagn om akkreditering, knyttet til krav om tilsetting av 2 nye fagpersoner. NISS Høyskole har i brev av 5.juli 2012 bekreftet tilsetting av 2 fagpersoner i samsvar med kravet i den sakkyndige tilleggsvurderingen. NOKUT vurderer at vilkårene i NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av nå er fylt, og 2-årig påbygning til bachelor i musikkproduksjon (120 studiepoeng) akkrediteres. Akkrediteringen er gyldig fra vedtaksdato. NOKUT forutsetter at NISS Høyskole fyller de til enhver tid gjeldende krav for akkreditering. I tillegg forventes at høyskolen vurderer de sakkyndiges merknader og anbefalinger i det videre arbeidet med utvikling av studiet. NISS Høyskole AS må selv søke Kunnskapsdepartementet om rett til å tildele bachelorgrad, jf. universitets- og høyskoleloven 3-2 (1). 23