Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Gunnvald Lindset la fram følgende interpellasjon i kommunestyret :

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Asle Gammelli Tlf: Arkiv: 601 Arkivsaksnr.: 15/ INTERPELLASJON INNKJØP 1. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret tar redegjørelsen tilknyttet representanten Gunvald Lindseths interpellasjon i kommunestyrets møte til orienterng. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? NEI: x BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Gunnvald Lindset la fram følgende interpellasjon i kommunestyret : Kommunestyret vedtok 9. november 2005 nye retningslinjer for innkjøp og entrepriser hvor kommunen er anbyder. ILO-konvensjon 94, som inneholder anbefalinger angående ordnede lønns- og arbeidsvilkår og HMSarbeid, ble en del av de nye retningslinjene, samtidig som det ble lagt vekt på miljøsertifisering og lærlingordning. Dette var et viktig, framtidsrettet vedtak! Mye vann har rent i havet siden den gang, og til tross for ILO-konvensjon 94 og flere tiltakspakker fra den forrige regjeringa er forholdene i deler av norsk arbeidsliv preget avsosial dumping, kriminalitet og mafiatilstander. Dette er ikke min påstand. Det er Økokrim, Arbeidstilsynet og skattemyndighetene som sier dette. Det seriøse arbeidslivet, med ordnede lønns- og avtaleforhold, faste ansettelser, lærlinger, fagopplæring og der norsk er språket, er under sterkt press. Rødt mener at EØS-avtalen er hovedårsaken til dette. Dette truer ikke bare med å sette arbeidsfolk sine livsvilkår tilbake, men det forrykker konkurransevilkårene mellom seriøse bedrifter og de som ser seg tjent med å utnytte systemet maksimalt eller bryte norsk lov. For offentlig sektor har det vært en viss mulighet til å legge vilkår inn i anbud knytta til lov og forskrift om offentlig innkjøp. Men også her har EØS-avtalen satt begrensninger. Etter sterkt press fra europeisk fagbevegelse og andre er dette nå endret. EU-parlamentet vedtok i januar i år bestemmelser som sier at det er greit å ta inn sosiale hensyn, miljø og innovasjon i offentlige anbud. Dermed er det slutt på tyranniet om laveste pris - dersom kommunene bare vil. Men da må kommunene vedta at miljø og sosiale hensyn skal veie tyngst allerede i utlysningen av anbud. I flere sammenhenger har både lokalt næringsliv, fagbevegelsen og det offentlige gått sammen om å stoppe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Et eksempel på dette er den såkalte «Skiensmodellen». I januar i fjor arrangerte NHO og Fellesforbundet i Telemark, sammen med Entreprenørbedriftene - Bygg og Anlegg, KS og

2 LO, en dialogkonferanse for å se om man kunne finne løsninger på problemene i byggebransjen. Dette resulterte i at både Skien kommune og Telemark fylkeskommune fulgte opp med konkrete tiltak. Direktør for næringspolitikk i NHO, Petter Haas Brubakk, sa at NHO var blitt inspirert av EUs nye forslag til direktiv for offentlige anskaffelser når det gjaldt lærlingeordningen. I dette direktivet åpnes det for å kreve vilkår om bruk av lærlinger på den konkrete anskaffelsen. Dette gir større insentiv til bedrifter til å ta inn lærlinger, noe som er viktig for framtida til ungdommen og bedriftene. Som jeg har påpekt har Vefsn kommune gode retningslinjer for innkjøp og entrepriser som skal demme opp for useriøse bedrifter og sosial dumping. Rødt er mot EØS-avtalen, samtidig mener vi at Vefsn kommune og andre kommuner må utnytte maksimalt den muligheten som har åpnet seg gjennom vedtaket i EU-parlamentet. Det betyr blant annet at de mest klima- og miljøvennlige produksjons- og transportmåtene kan bli viktige kriterier for å anta anbud. Dette vil også i mange tilfeller kunne favorisere lokal produksjon og gi nye muligheter for næringslivet i regionen. Rødt vil også minne om at kommunestyret har vedtatt en strategisk overordnet Klima- og energiplan som både på generelle og på spesifikke områder har forpliktet kommunen til konkrete mål, både i forhold til miljø, klimaregnskap og CO2 utslipp. På bakgrunn av dette vil jeg stille ordføreren følgende spørsmål: 1. Vil ordføreren ta initiativ til at anbuds- og innkjøpsreglementet gjennomgås og endres i tråd med mulighetene som de nye EU-bestemmelsene gir angående miljø og sosiale hensyn, og at miljøhensyn ses i forhold til konkrete mål i Klima- og energiplanen? 2. Vil ordføreren anbefale at rådmannen ser på om det er konkrete tiltak fra «Skiensmodellen» som kan tas inn i retningslinjene for innkjøp og entrepriser? Tilknyttet punkt 1 i spørsmålet. Innkjøpstrategien som kommunestyret vedtok i sak 98/13 i møte 4/ innebygd momenter tilknyttet miljø, etikk og samfunnsansvar. Nedenfor fremkommer en del relevante punkter fra strategien: 3.1 Overordnet målsetting Alle anskaffelser i Vefsn kommune skal utføres profesjonelt og effektivt slik at kommunens ressurser blir utnyttet best mulig, sikret sporbarhet slik at det legges grunnlag for tilstrekkelig intern kontroll og offentlig innsyn. Hovedmålsettingen er at alle enheter skal gjøre sine anskaffelser så effektivt og korrekt som mulig, i tråd med lov og forskrift for offentlige anskaffelser. Målsettingen skal i utgangspunktet oppnås gjennom kompetente innkjøpere, gode rutiner og effektive system. For å oppnå denne målsettingen skal det utarbeides en egen handlingsplan. 5.3 Generelle tiltak Den overordnede målsettingen i strategien oppnås ved god lederforankring og gjennom å: påse at lover og regler følges 5.6 Ønsket utvikling - samfunnsansvar Vefsn kommune skal være ledende innen offentlig sektor i forhold til samfunnsansvarsrollen. I henhold til regelverket for offentlige anskaffelser bør det være økt fokus på generelle miljøkrav og sosiale krav i all planlegging og utforming anskaffelser. Kommunen bør stille miljøkrav som er relevante i hht den aktuelle anskaffelsen. Miljøkrav kan uansett stilles som et krav i kvalifikasjonskriteriene. Eks. at en bedrift er miljøsertifisert. I tillegg bør en bruke de miljøkrav som er relevant å stille til produktet eller tjenesten i hht utarbeidede veiledere for det offentlige. Når miljøkrav

3 skal benyttes som tildelingskriterie bør de vektes med minst 20 %, ellers vil det ha liten innvirkning på utfallet av tildeling av kontrakt. Vefsn kommune har gjennom samfunnsansvarsrollen også plikt til å sørge for å ivareta produktets/ byggets levetid. Forholdet rundet livssykluskostnader skal ivaretas i alle anskaffelser. Kommunen må fortsatt ha fokus på samfunnsansvaret ved anskaffelser. Tiltakene knyttet til samfunnsansvarsrollen som skal framgå av handlingsplanen. Eksempler på generelle miljøkrav: Medlemskap i Grønt Punkt eller tilsvarende returordninger Miljøsertifisering/Miljøstyringssystem Livsløpskostnader Eksempler på generelle sosiale krav som omhandler grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsvilkår som skal ivaretas i produksjon og leveransen av varer og tjenester: Leverandøren det inngås avtale med skal ha et system som kan bidra til å avdekke og forbedre forhold hos sine underleverandører som ikke er forenelige med ILOs 8 kjernekonvensjoner og FNs barnekonvensjon. o Tvangsarbeid i strid med ILOs kjernekonvensjon nr. 29 og 105 o Barnearbeid i strid med nasjonal og internasjonal lovgivning ILOs kjernekonvensjon nr 138 og 182 o Diskriminering ILOs kjernekonvensjon nr 100 og 111 o Manglende respekt for fagorganisering og kollektive forhandlinger i ILOs kjernekonvensjon nr 87 og 98. For spesielt utsatte områder kan det legges ved egenerklæringsskjemaer i anbudet som skal fylle ut av tilbyder. Deretter skal valgt leverandør levere nytt skjema en gang i året i avtaleperioden. Skjemaet bør være av en slik karakter at leverandøren skal fylle ut hvilke tiltak som er iverksatt og hvilke tiltak som er planlagt iverksatt. Dette kan så følges opp ved gjennomgang i årlige statusmøter. I noen anbud kan det også være aktuelt å benytte miljø- og sosialt ansvar til leverandører som kvalifikasjonskriterier for å kunne delta i konkurransen. Ideelle organisasjoner og reserverte kontrakter Det bør vurderes konkurranse mellom ideelle organisasjoner/skjermede virksomheter når aktuelle behov oppstår. Lovverket gir mulighet til å avholde konkurranser mellom ideelle organisasjoner og vernede bedrifter. Det er derfor mulighet til å etablere avtaler med ideelle organisasjoner/reserverte kontrakter der det er relevant og innen for regelverket. Aktuelle områder kan være omsorgstjenester, attføringstjenester, håndverkstjenester, catering, utvendig vedlikehold, jobbfrukt, bakervarer etc. Lærlinger Her bør det være en ønsket utvikling å stimulere leverandører til å bli opplæringsbedrifter Målsettingen kan være å stille kontraktskrav om lærlingebedrift i nasjonale kunngjøringer. En slik betingelse kan likevel kun settes dersom det er et klart definert behov for lærlingplasser i den aktuelle bransje. Ved gjennomføring av kommunens innkjøp skal denne strategien følges og etter mine vurderinger inneholder den momenter som ivaretar de problemstillinger som reises i spørsmål en. Denne strategien er vedtatt å gjelde for perioden og skal rulleres ved at man i 2016 fremmer en revidert utgave for perioden Det vil da bli bla lagt vekt på å følge opp de endringer som har skjedd i forhold til sentrale føringer tilknyttet etikk, miljø og samfunnsansvar. Kommunens innkjøpsreglement (som er en del av økonomireglementet) inneholder ikke spesielle bestemmelser eller merknader til denne problematikken, da dette reglementet først og fremst regulerer fullmaktsforhold, prosedyrebestemmelser og rapporteringsbestemmelser. Arbeidet med kommunens innkjøp skal forholde seg til lovens bestemmelser og innkjøpsstrategien og jeg ser at det kunne vært lagt inn en setning også i dette reglementet som hadde gitt en tydelig link til strategien. Kommunens økonomireglement skal også opp til revidering i 2016 og da vil man legge inn en tydelig link til innkjøpsstrategien. Videre så har også Fornyings og administrasjonsdepartementets veileder for offentlige anskaffelser i kapittel 5.2 Samfunnsmessige hensyn i kapitlene Miljø og Etiske

4 krav til produksjon av varer og tjenester. Denne veilederen legges også til grunn i kommunens innkjøpsarbeid. Tilknyttet punkt 2 i spørsmålet. Skiensmodellen er beskrevet nedenfor ved en gjengivelse av bystyrets vedtak: Skiensmodellen som ble vedtatt av bystyret i Skien enstemmig den 4. sept 2014 gjengis nedenfor: Dagens generelle krav til tilbydere, slik som nevnt i saken, opprettholdes. I tillegg skal følgende antikontraktørklausul inntas som spesielle kontraktsbestemmelser i forbindelse med utlysning av offentlig anbud innenfor bygg og anleggskontrakter, og kontrakter innenfor kjøp av varer og tjenester så langt de passer. 1. Arbeidet skal utføres av tilbyderen og dennes ansatte i tjenesteforhold,eventuelt ved underentreprenør og deres ansatte. Tilbyder skal til enhver tid kunne framlegge dokumentasjon på ansettelsesforholdet. Tilbyder skal dokumentere at majoriteten av de ansatte har fagbrev innfor sitt fagområde. 2. Avtale om underentreprise med enmannsforetak eller anvendelse av innleid arbeidskraft krever skriftlig begrunnelse fra entreprenøren. 3. Tilbyder plikter å sørge for at likelydende bestemmelser om bruk av egne ansatte, enmannsforetak, innleid arbeidskraft og krav om dokumentasjon av fagbrev inntas i kontrakter med underentreprenører. Arbeidskraften skal være innleid i samsvar med arbeidsmiljøloven 14-12a og Norsk er hovedspråk på kommunens byggeplasser, både skriftlig og muntlig. Det kreves at minst en person på hvert arbeidslag forstår og behersker å gjøre seg godt forstått på norsk. 5. Byggherren tillater ikke mer enn et ledd i kontraktskjeden. Oppdragsgiver kan godkjenne to ledd når det foreligger en god begrunnelse. Det skal aldri være mer enn to ledd i kontraktskjeden. 6. Tilbyder og underentreprenører som skal engasjeres i prosjektet skal være godkjente og aktive lærlingebedrifter. Når størrelsen på prosjektet tilsier det kan oppdragsgiver kreve at det skal være lærlinger i prosjektet(gjelder norske bedrifter). 7. Etter ligningsloven 5-6, med tilhørende forskrifter, plikter næringsdrivende som har gitt noen oppdrag på byggeplass å gi melding til SFU om enhver utenlandsk oppdragstaker eller utenlandsk arbeidstaker som utfører oppdrag på byggeplassen. 8. Tilbyder er ansvarlig for å rapportere fortløpende om bruk av utenlandsk arbeidskraft i alle ledd i kontraktskjeden, herunder framskaffe og framlegge for byggherren kopi av innsendt melding for den enkelte utenlandske oppdragstaker eller utenlandske arbeidstaker. 9. Lønn og annen godtgjørelse for samtlige arbeidstakere skal utbetales til konto i en norsk bank. 10. Tilbyder skal dokumentere at han har gyldig yrkesskadeforsikring for alle ansatte, og gir oppdragsgiver rett til å kontrollere opplysningene. 11. Byggherren kan kreve dagmulkt av tilbyderen dersom han selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke kontraktsmessig arbeidskraft og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre en promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kr ,- pr. hverdag. 12. Tilbyder skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos eventuelle underentreprenører ikke har dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som følger av landsomfattende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jfr 5 i forskrift om lønns og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Tilbyder skal på oppfordring legge fram dokumentasjon om lønns og arbeidsvilkårene til de ansatte. Alle avtaler tilbyder inngår og som innebærer utføring av arbeid under denne kontrakten, skal inneholde tilsvarende dokumentasjon. Dersom tilbyder ikke etterlever disse pliktene og forholdet ikke er rette innen en fastsatt frist har oppdragsgiver rett til å kreve dagmulkt.

5 Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør og størrelsen fastsettes samme måte som i punkt Det skal bekreftes på vedlagte egenerklæring at ILO-konvensjon nr. 94 blir fulgt. 14. Ved konstatert brudd på ovennevnte bestemmelser, og entreprenøren ikke har rettet feilen innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten med 2 års karantene. Hovedutvalg for teknisk sektor anmoder selskapene våre (AS og KF) om at dette blir fulgt opp og at det tas inn i eierskapsmeldingen. Skiensmodellen inneholder en rekke punkter som skal sikre arbeidstakers rettigheter blir oppfylt og at man ikke skal kunne organisere bort slikt ansvar. Vi ser helt klart verdien av at offentlige innkjøp i størst mulig grad tar inn krav til leverandørene som sikrer arbeidstakernes rettigheter og ser samtidig at utviklingen innenfor lovverket tar opp i seg en utvidelse av mulighetene for å stille flere krav til leverandørene som skal delta i konkuransene. Blant annet kommer det plikt til å fastsette krav om lærlinger og det kommer hjemmel i loven til å sette skranker for antall ledd i leverandørkjeden. Pr i dag vil jeg ikke uten videre anbefale at kommunen implementerer Skiensmodellen. Pr i dag (jfr redegjørelsen tilknyttet første spm) følger vi den til enhver tids gjeldende rett på området knyttet til krav som kan og skal stilles for å sikre arbeidstakeres rettigheter og vil følge opp rettsutviklingen innenfor lov, forskrift og veiledninger løpende slik det er beskrevet i innkjøpsstrategiens p 5.6. Innfører en Skiensmodellen vil en få et lokalt basert regelverk som en må følge opp både i konkrete innkjøp, men også rettslig slik at lokalt regelverk ikke kommer i strid med gjeldende rett. Magne Pettersen rådmann Asle Gammelli økonomisjef