Opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen

Transkript

1 Opplæringsloven kapittel 9a Kjersti Botnan Larsen

2 PLAN Barnekonvensjonen og overordnet om kap. 9a Systematisk og kontinuerlig arbeid ( 9a-4) Hva er krenkelser, mobbing m.v.? Elevens individuelle rett ( 9a-1) Handlingsplikten ( 9a-3 (2)) Avdekking og observasjon Intervensjon aktuelle tiltak Digital mobbing Vedtaksplikten ( 9a-3(3)) Mobberettssakene- hva kan vi lære?

3 BARNEKONVENSJONEN Barnekonvensjonen Flere artikler som har betydning for arbeidet med elevenes skolemiljø, krenkelser, mobbing, trakassering m.v. Artikkel 2 retten til ikke-diskriminering Artikkel 3 barnets beste Skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som vedrører barnet Artikkel 12 barns rett til å bli hørt Skal legge vekt på barnets synspunkt i samsvar med modenhet - på individ og systemnivå Krenkelser, mobbing etc. er regnet som spørsmål av viktighet for barnet Hensynsfull måte, barnesensitiv og få frem barnets synspunkter. Kan skje ved representant for barnet. Artikkel 6 Retten til liv og utvikling

4 FORTS. Artikkel 28 og 29 retten til utdanning og utdanningens formål En skole med mobbing oppfyller ikke kravene i barnekonvensjonen. Krenkelser, mobbing, trakassering er brudd på barns grunnleggende menneskerettigheter. Artikkel 16 rett til privatliv Artikkel 19 - plikt til å forebygge fysisk og psykisk vold Dette omfatter mobbing. Art. 23 og 24 barn med nedsatt funksjonsevne og retten til nødvendig helsehjelp

5 BARNETS BESTE - HVA BØR INNGÅ I VURDERINGEN? Konkret vurdering Momenter Barnets egne meninger Barnets identitet (egenskaper i vid forstand) Familiemiljø og nære relasjoner Beskyttelse, omsorg, sikkerhet Sårbarhet Helse Retten til utdanning Informasjon om hva som er barnets beste Fra barnet selv! Foreldre, andre nærstående, eks. verge Fagfolk med barnefaglig kompetanse.

6 OM KAPITTEL 9A Formålet med kapittel 9a 9a-1 er den overordnende normen Øvrige bestemmelser må ses i lys av 9a-1 Elevens rett innebærer plikter for skoleeier/skolen korresponderer Skolens arbeid skal fremme et godt skolemiljø, forebygge krenkelser og være individuelt handlende Skolen/skoleeier kan IKKE dispensere fra kravene i kap. 9a. Å oppfylle kravene i kapittel 9a krever i tillegg til juridisk kompetanse også mye faglig kompetanse Et av områdene hvor det juridiske og pedagogiske virkelig møtes Når gjelder kapittel 9a?

7 OVERSIKT OVER KAPITTEL 9A Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. 9a-1 Skolen har en handlingsplikt når en/flere elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, jf. 9a-3 (2) Skolen har en vedtaksplikt når foreldre/elever ber om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. 9a-3 (3). Skolen plikter å jobbe systematisk med skolemiljøet. Krav til internkontroll, jf. 9a-4. Lovpålagt brukermedvirkning i skolemiljøsaker, jf. 9a-5 og 9a- 6 Skoleeier plikter å ha et forsvarlig system, jf (2)

8 KRAV TIL SYSTEMATISK OG KONTINUERLIG ARBEID

9 9A-4 SYSTEMATISK ARBEID FOR Å FREMJE HELSA, MILJØET OG TRYGGLEIKEN TIL ELEVANE (INTERNKONTROLL) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.

10 SYSTEMATISK ARBEID (INTERNKONTROLL) 9a-4 pålegger skolen å jobbe systematisk og kontinuerlig for å fremme elevens helse, miljø og sikkerhet En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen har konkretisert kravene i kap. 9a. Må ha omsatt kravene i kap. 9a til konkrete mål og handlinger for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problemer. Kartlegge utfordringer. Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det herunder Rrutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene blir fulgt. Skoleledelsen er ansvarlig for den daglige oppfølgingen 9a-4 inneholder et krav til internkontroll. Skolen selv må føre kontroll med om kravene i kap. 9a er oppfylt. I Er en mobbeplan tilstrekkelig?

11 KRAV TIL DOKUMENTASJON Må kunne dokumentere at de har et systematisk skolemiljøarbeid /internkontroll Avgjørende: er skolemiljøarbeidet egnet til å nå sitt mål, dvs. å sikre elevens rett etter 9a-1 Det viktigste er at den viser: hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre de, når det skal gjøres hva som faktisk blir gjort.

12 HVA ER KRENKELSER OG MOBBING?

13 KRENKELSER Krenkelser, også kalt krenkende ord og handlinger, som et samlebegrep for ord eller handlinger der en persons verdighet eller integritet blir krenket. Omfatter alt fra enkeltstående ytringer eller handlinger til gjentatte episoder. Dekker enkeltepisoder som finner sted ved både mobbing, trakassering og diskriminering. Kan være enkeltepisoder uten den systematikken som kreves for at det skal være mobbing. Begrepet krenkelse omfatter derfor også mobbing, vold, rasisme, trakassering og diskriminering, siden alle disse inneholder enkeltkrenkelser. Krenkelser kan være fysiske, verbale, relasjonelle.

14 MOBBING «Mobbing er gjentatte negative handlinger mot en eller flere som ikke kan forsvare seg.» Roland (2015:24) Gjentatt Asymmetri en som ikke kan forsvare seg Negativ handling Drivkraften bak mobbing er aggresjon. Men hva betyr dette? Proaktiv og reaktiv aggresjon Ulike former for proaktiv aggresjon (Roland og Idsøe 2001) Forhold ved individ, gruppe og sosiale forhold samspill Beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer for at mobbing skal skje Betydningen av tilskuere heller ikke tilskuere er en homogengruppe Skifte i posisjoner kun en liten andel av elevene utsettes for langvarig mobbing men disse er desto hardere rammet

15 FORHOLDET MELLOM K. OG M. «Mobbing er ritualiserte, asymmetriske krenkelser». Roland (2015:24) Mobbing kan også def. som gjentatte krenkelser mot en som ikke kan forsvare seg. Både krenkelser og mobbing kan være: fysiske, verbale og relasjonelle, samt direkte og direkte. Forholdet til det intensjonelle krenkelser avhenger ikke av intensjonalitet. Opplevelsen til den som er utsatt. For at ansvaret etter kapittel 9a skal inntre er det ikke nødvendig å slå fast at vilkårene for mobbing er oppfylt. Krenkelser/psykososialt miljø. Bagatellisering er et problem. Rektorer som ikke ser/anerkjenner at mobbing skjer på hans/hennes skole. Ahlstrøm har sett på betydningen av rektors holdninger for å forebygge og håndtere mobbing.

16 DISKRIMINERING OG TRAKASSERING Diskriminering: usaklig forskjellsbehandling som kan knyttes til et eller flere diskrimineringsgrunnlag. Trakassering: handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har som formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Knyttet til diskrimineringsgrunnlagene. Det er også her snakk om krenkelser, men innholdet i krenkelsene er knyttet til de lovfestede diskrimineringsgrunnlagene Etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, kjønn. Gjelder også for urfolk og nasjonale minoriteter Forklaringene er ofte knyttet til normer bryte fellesskapets forestillinger om normalitet og ikke. Majoritet minoritet. Skolekulturen. I internasjonal mobbeforskning forskes det nå på identitetsbasert mobbing. Dette likner på trakassering. Handler om gruppebaserte fordommer.

17 Elevens individuelle rett

18 ELEVENS INDIVIDUELLE RETT - 9A-1 Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

19 INNHOLDET I BESTEMMELSEN Psykososialt miljø defineres i Udir som de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen. Forholdet mellom skolemiljø og læringsmiljø Kapittel 9a omfatter mer enn mobbing Individuell rett basert på subjektiv opplevelse Vurderingstemaet: hvordan opplever den enkelte eleven det psykososiale miljøet? Ikke koblet mot en gjennomsnittlig elev eller observasjoner/målinger Forholdet til Elevundersøkelsen To elever i en klasse kan ha ulik oppfatning Bagatellisering Forholdet mellom det subjektive og det objektive

20 GRÅSONER Dekker ikke kvaliteten på opplæringen og lærerens pedagogiske opplegg Men hva når: læreren i undervisningen kommer med rasistiske utsagn, nedsettende kommentarer, diskriminerer elever? læremidlene som brukes i opplæringen oppleves som krenkende? bråk og uro på grunn av manglende klasseledelse?

21 FREMMER HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Det psykososiale miljøet er knyttet til virkningen det har på elevens helse, trivsel og læring Helse: ikke gir elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag, men positivt bidrar til å styrke elevenes fysiske og psykiske helse Trivsel: elevene trives og skolen oppleves som et meningsfullt sted å være Læring: gode læringsbetingelser Suppleres med 9a-3 (1): sosial tilhørighet og trygghet Skolemiljøet skal forebygge krenkelser mv. Men dette er ikke nok: retten går lenger: fremje Det psykososiale miljøet skal ha en positiv virkning på elevens helse, trivsel og læring Universelle tiltak som er skolemiljøfremmende og tiltak som forebygger krenkelser, herunder mobbing og trakassering og intervenerende tiltak. Faktorer for et godt skolemiljø Retten skal oppfylles uavhengig av økonomi

22 HELHETLIG ARBEID Håndtering av krenkelser m.v. Forebygging av krenkelser m.v. Skolemiljøfremmende arbeid (5 faktorer)

23 VIRKEMIDLER Arbeidet med elevens psykososiale miljø må ses i sammenheng med skolens øvrige arbeid Det er ingen motsetningen mellom å jobbe med «faglig» læring og et godt læringsmiljø. Sammenheng mellom frafall og mobbing Vurdering i orden og oppførsel 3-2 og 3-5 : sosialisering, skape et godt psykososialt miljø og gi informasjon om elevens (orden og) oppførsel Ordensreglementet I forarbeidende til kap. 9a er det understreket av OR er et av de viktigste redskapene for å oppfylle elevens rett OR må være klart, tydelig og elevene må vite hva som er akseptabel atferd og ikke, samt konsekvensene av reglementsbrudd Sosialpedagogisk rådgivning

24 NÅR ER RETTEN ETTER 9A-1 IKKE OPPFYLT? Har eleven et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring ja nei? Dette temaet skal trekkes inn i vurderingen også i 9a-3 og 9a-4. Forholdsmessighet mellom lovbrudd og tiltak

25 Skolens handlingsplikt

26 INDIVIDRETTEDE PLIKTER I KAP. 9A Skolen har en handlingsplikt når en/flere elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, jf. 9a-3 (2) Ikke krav til enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men krav om at skolen griper inn slik at elevens rett oppfylles. Foreldre og elever har rett til å be om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. 9a-3 (3). Skolen har en vedtaksplikt. Skal treffe enkeltvedtak i samsvar med forvaltningsloven hensikt: oppfylle elevens rett

27 9A-3 (2) Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.

28 NÅR INNTRER PLIKTEN? Krenkende ord og handlinger Kunnskap om Den ansatte vet faktisk at eleven er utsatt for krenkende ord og handlinger Kunnskap oppnås på mange måter Mistanke om Den ansatte får en følelse/antagelse om at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger Observasjons- og avdekkingskompetanse er en nødvendig forutsetning Hvordan? Ytre tegn etc Dersom man er i tvil SKAL det undersøkes. Må avgjøre hvordan undersøkelsen kan gjøres finnes bl.a. flere verktøy

29 NÆRMERE OM HANDLINGSPLIKTEN Innholdet i handlingsplikten Undersøke Varsle Gripe inn Grensen mellom det lovlige og det mulige må vurderes Eks bruk av tvang nødverge/nødrett Hvem omfattes? Alle ansatte - Undervisningspersonale, rektor, assistenter, kontorpersonale, miljøarbeider, spesialpedagoger etc. Kontaktlærers særlige ansvar sosialpedagogiske gjøremål Hva med PP-tjenesten?

30 Mulig handlingsløype

31 METODER FOR Å AVDEKKE MOBBING Mobbeundersøkelse (ikke-anonym) Samtaler med elever/kartleggingssamtaler/oppfølgingssamtaler Observasjon Sosiogram (Hvem er du samme med på skolen?) Godt inspeksjonssystem Samtaler med foreldre (evt. informere foreldre om at man har startet et arbeid for å avdekke mobbing og hvilke metoder man vil bruke ved avdekkingen) Samtale med andre lærere Samarbeid og kollektivt ansvar i kollegiet Finne identiteten til mobbere på nett (ved digital mobbing)

32 SKOLENS SAKSBEHANDLING OM KRENKENDE ATFERD OPPDAGES Etter at den ansatte har undersøkt saken, varslet og evt grepet direkte inn hva da? Skolens plikt er ikke oppfylt selv om annet ledd ikke regulerer det videre arbeidet. 9a-1 vil ofte være behov for å iverksette ytterligere tiltak for å oppfylle elevens rett Må vurderes konkret og skjønnsmessig hva som er egnede tiltak og hvem disse skal innrettes mot Å løse saken på lavest mulig nivå Etter 9a-3 (2) kan skolen sette i verk tiltak uten at det nødvendigvis fattes enkeltvedtak Pedagogiske og organisatoriske tiltak Men: tiltaket kan være så inngripende at de krever vedtak hjemmel? Unnlatelse av å gripe inn - 9a-7 - straffesanksjonert

33 Digital mobbing

34 DIGITAL MOBBING Norske barn og unge er blant de som bruke sosiale medier mest i Europa. 77 % av barn og unge oppgir at de bruker internett daglig. (Medietilsynet 2014) Sosiale medier er både en informasjonskanal og en relasjonskanal. Forskjell i mediebruken mellom gutter og jenter og hvor de krenkes mest. Forholdet mellom digital mobbing og tradisjonell mobbing Forskning viser at det er stort overlapp de som mobbes digitalt mobbes ofte også ansikt- til- ansikt. Ca 90 % Digital mobbing ofte er et symptom på noe mer konsekvenser for skolens arbeid? En utfordring at den teknologiske utviklingen skjer svært fort dagens utfordringer for oss voksne er gammelt nytt for barn og unge Høy teknologisk kompetanse vs. digital dømmekraft? Digitale spøkelser barna som blir oversett og utestengt i sosiale medier. Ikke får «likes», «tags» eller involveres i livet på sosiale medier (Staksrud 2013, 2014)

35 HVA ER DET? Hva er digital mobbing? Av noen også kalt digital krenkelser. Mobbing eller krenkelser ved hjelp av digitale verktøy, f.eks. sosiale medier De tradisjonelle vilkårene for mobbing passer ikke helt det er derfor i ferd med å utvikle seg en ny forståelse. Menesini mfl. (2012) Gjentatt? Ett bilde kan spres slik at det vises uendelig mange ganger Asymmetri ikke alltid like tydelig til stede, noe gang den som blir utsatt for mobbing ansikt-til-ansikt som gjengjelder dette digitalt Negativ handling

36 FORTS. Noen særtrekk Den uendelige offentligheten - Potensielt svært mange mottakere Vanskelig å slippe unna - Får aldri fri fra digital mobbing den kan følge deg hjem på rommet ditt etter at du har lukket døra. Fra det sterkt spektakulære til det subtile. Anonymitet setter mottakeren i en avmaktsposisjon. I noen tilfeller mulig å skjule avsenderen skaper stor usikkerhet Mottakeren blir usynlig for den som utsettes ser ikke reaksjonen. Fraværet av direkte tilbakemeldinger gir færre muligheter for følelsesmessig justering (Slonje og Smith 2008). Men samtidig store muligheter for å dokumentere, Digital mobbing kan føre til angstlidelser tradisjonell til depresjoner (Sjursjø mfl. 2014)

37 SKOLENS ANSVAR Skolens/skoleeiers ansvar: hvor langt strekker det seg? Gråsoner «i samband med skolens virksomhet» Flytende overgang mellom skole og fritid Hva når det er utenfor skolens ansvar? Informere foreldrene Kan være en straffbar handling politianmeldelse

38 Mulig handlingsløype

39 HÅNDTERING Mistanke: Handlingsplikten gjelder evt. vedtaksplikten Skolen har ingen hjemmel til å overvåke elevenes aktivitet via sosiale medier etc. Samtykke eks. lukkede FB-grupper Lærere som følger med på Jodel, FB etc.? Undersøke/avdekke: Anonymitet hvem finner ut av dette? Skjer på arenaer hvor de voksne ikke har tilgang. Elevens rett til privatliv skal respekteres, jf. BK art. 16 også personopplysningsloven Går en grense mot å etterforske politiet kan kobles inn. Om bevis ol. - Det teknisk mulige er ikke alltid lovlig. Det som er åpent for alle vs det som bare er åpent for noen Når bør/må samtykke innhentes? Snevert handlingsrom dersom elevene ikke samtykker eller samarbeider om å avdekke hva som har skjedd.

40 FORTS. Intervenere sette inn tiltak Handlingsplikten og vedtaksplikten gjelder Samarbeid med foreldrene bør alltid være en del av tiltakene Hvilke tiltak fungerer på kort og lang sikt? Muligheter for å inndra telefoner hvor lenge? Mobilforbud? Forbud mot SoMe i skoletiden? Følge opp Alltid evaluere og vurdere om det er behov for flere tiltak

41 TIPS TIL SKOLENS ARBEID CROSS Å engasjere elevene som katalysator for endring på skole- og elevnivå. Innsats for å forebygge digital mobbing må involvere elevene. Arbeidet for å forebygge digital mobbing inngår i en skoleomfattende innsats som fremmer et trygt psykososialt skolemiljø og inkluderer strategier for å forebygge og håndtere mobbing og krenkelser. Innsatser som utelukkende er rettet mot enkelt faktorer, som opplæring av elevene, er ikke tilstrekkelig for å forebygge digital mobbing. Disse vil heller ikke være bærekraftige. Arbeidet må være en del av skolens samlede arbeid for å fremme helse og trivsel.

42 FORTS. Sørge for at lærere, andre på skolen og foreldrene har kompetanse om mobbing og digital mobbing. De ansatte på skolen og foreldre bør ha teknisk kunnskap for å forstå den dynamiske bruken av teknologi. De må ha kunnskap om effektive måter å håndtere digital mobbing på for å øke sannsynligheten for at elevene vil søke hjelp. Viktig at de voksne har kunnskap og forståelse om hvordan en kan ha en positiv interaksjon med andre ved bruk av digitale verktøy, og at de er i stand til å gi emosjonell støtte og teknisk hjelp.

43 FORTS. De ansatte må konsentrere læringsaktivitetene omkring de fem C ene på et nivå som er utviklingsmessig tilpasset elevene. Formålet med tiltakene er å forbedre elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse. The online context (hvilke sider på nettet elevene bruker f. eks Facebook, chatterom etc), content (hvilket innhold disse sidene har) contacts (hvilke kontakter elevene etablerer) confidentiality (hvordan elevene ivaretar sitt privatliv) conduct (hvordan elevene oppfører seg på nettet). Elevene bør læres opp i å være proaktive slik at de kan reagere effektivt i de tilfeller de selv blir utsatt for digital mobbing eller hvor de er tilskuere til at noen blir dårlig behandlet på nettet. I stand til å gi mental førstehjelp for å ta vare på seg selv eller andre som har blitt utsatt for digital mobbing til de kan kontakte en voksen de stoler på.

44 Elevens/foreldrenes henstillingsrett (Skolens vedtaksplikt)

45 9A-3 (3) Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

46 Det er elevens subjektive opplevelse av om retten etter 9a-1 oppfylles som utløser henstilingsretten etter 9a-3 (3)

47 FASER Fase 1:Henstilling om tiltak Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak Fase 3: Eventuell klage Fase 4: Fylkesmannen behandler klagen Fase 5: Gjennomføring og evaluering

48 Mulig handlingsløype

49 FASE 1: HENSTILLING OM TILTAK Hvem kan henstille (be)? Tiltak knyttet til enkeltelever: eleven selv og foreldrene Tiltak knyttet til grupper: Foreldre/elever i vid forstand også medelever og råd/utvalg Krav til henstillingen? Ingen formkrav i 9a-3 (3) Tilstrekkelig å be om muntlig Men: skolen bør veilede slik at henstillingen gir skolen mest mulig informasjon Dersom dette ikke gjøres vil dette være en del av skolens utredning av saken, jf. fvl. 17 Dersom skolen er i tvil om noe er en henstilling: må dette avklares Terskelen for at noe er en henstilling er lav

50 HVEM RETTES HENSTILLINGEN TIL? Skal normalt rettes til skolen ved rektor, men ikke noe krav. Kan også rettes til faglærer eller kontaktlærer etc Viktig med rutiner som er innarbeidet Dersom henstillingen rettes til noen andre enn rektor må den viderebringes Hvorfor? Vedtaksmyndighet Rektor er ansvarlig

51 HVA KAN HENSTILLINGEN GJELDE? Kan gjelde alle sider av det psykososiale miljøet. Ikke bare mobbesaker eller krenkende ord og atferd Både generelle og mer konkrete forhold Kan gjelder: Skolens systemrettede arbeid Gruppers psykososiale miljø Enkeltelevers psykososiale miljø Ikke: Kvaliteten på opplæring, det pedagogiske opplegget Men hvor trekkes grensen?

52 FASE 2: SKOLEN PLIKTER Å GJØRE ENKELTVEDTAK Ved henstilling etter 9a-3 tredje ledd SKAL skolen treffe enkeltvedtak Uavhengig av hvor lite alvorlig skolen oppfatter det som har skjedd. Konsekvens: løsning uten vedtak ved henstilling vil være i strid med 9a-3 (3) Om møtereferat/kontrakter Dersom skolen er i tvil? Utredningsplikten Handlingsplikten Hvem: rektor eller rektors stedfortreder I samsvar med kravene i 9a-3 (3) og forvaltningsloven

53 KRAV TIL SKOLENS SAKSBEHANDLING Saksbehandlingstid snarast mogleg ( 9a-3 (3)) Skjønnsmessig, hvor alvorlighetsgraden trekkes inn Men: mindre alvorlige tilfeller kan ikke treneres. OBS - foreløpig melding, jf. fvl. 11a I samsvar med forvaltningsloven: Se til at saken er så godt opplyst som mulig - fvl. 17 Om utredning som trekker uuuuuuut. Særlig om PPT involvering Varslingsplikt og uttalerett til parter - fvl. 16 Innsynsrett i dokumenter - fvl 18-21

54 FORTS. Krav til skriftlighet - fvl. 23 Begrunnelse av vedtaket - fvl. 24 og 25 Er retten oppfylt? Hvilke tiltak? Faktum/bakgrunn, rettsregler og hovedhensyn i vurderingen Underrette om vedtaket som er fattet - fvl 27 Klagerett - fvl. 28 flg. Enkeltvedtaket skal være individualisert. I samsvar med barnekonvensjonen art. 12 og 3 Dette er også saksbehandlingsregler

55 SKOLEN SKAL I VEDTAKET VURDERE: 1. Er elevens rett oppfylt? 2. Hvis nei: hvilke tiltak skal fastsettes for at å bedre elevens psykososiale miljø?

56 EGNEDE, TILSTREKKELIGE OG LOVLIGE TILTAK Dette krever både pedagogisk og juridiske vurderinger Nødvendig med kompetanse i hvordan avdekke hva slags «sak» det er og hvilke tiltak som trolig virker. Hvis retten ikke er oppfylt; hvilke tiltak skal iverksettes? Innenfor rammene til opplæringsloven og annet regelverk (obs! legalitetsprinsippet) Tvang Må være egnede og tilstrekkelige Tiltakene må være tilpasset den konkrete saken Forholdsmessighet Barnets beste, jf. BK. art. 3 nr. 1 Barnets rett til å bli hørt, jf. BK art. 12 Innholdet i vedtaket må ikke gå på tvers av andre elevers rettigheter Er det særskilte formkrav knyttet til tiltaket? Må vurdere tiltak foreslått av eleven/foreldrene

57 FORTS. OM VEDTAKET Foreldrene ber om tiltak som skolen ikke er enig i Hvor fritt står skolen? Forholdet mellom det subjektive og det objektive Økonomiske forhold Begrunnes Hvem er tiltakene rettet mot? Særlig om tiltak rettet mot «mobber» Er dette egentlig et 9a-3 tredje ledd når det treffes eget vedtak? Obs! Krav til forhåndsvarsling og uttale seg i saken, jf. fvl. 16 Antall vedtak? Må vurdere om det skal fattes ett eller flere vedtak Tommelfingerregel: ett vedtak per elev i saker knyttet til enkeltelever

58 HVORDAN SKAL VEDTAKET SE UT? Kall det et enkeltvedtak om. Vis til elevens/foreldrenes henstilling Selve vedtaket: hva er konklusjonen (kan plasseres først eller til slutt)) Si kort noe om reglene på området (kapittel 9a) Si noe om sakens bakgrunn/faktum, gjør rede for de undersøkelser som er gjort Vurder om retten etter 9a-1 er oppfylt Begrunn konklusjonen Hvis ikke retten er oppfylt; hvilke tiltak? Synliggjør hovedvurderingene som er gjort og begrunn valget av tiltak Faglig begrunnelse. Momenter: egnethet, barnets beste, forholdsmessighet etc. Ta stilling til foreldrenes krav/tiltak dersom de ikke velges - begrunn Informer om klagerett til fylkesmannen

59 FASE 3: EVENTUELL KLAGE Hva kan det klages på? Vedtakets innhold Avslag Ikke tilfreds med tiltakene Skolen fatter ikke vedtaket innen rimelig tid Tar ikke henstillingen på alvor Lang saksbehandlingstid Skolens manglende oppfyllelse av vedtaket Andre saksbehandlingsfeil Klagen skal sendes til instansen som har gjort vedtaket. Krav til skolens behandling av klager Skolen gir medhold til klager fullt ut? Skolen gir delvis medhold i klagen eller stadfester sitt vedtak? Det er ikke en to-instans behandling i kommunen!

60 3 VIKTIGE POENG MED 9A-3 (3) 1. Gir rett til enkeltvedtak for tiltak/handlinger som normalt ikke ville være enkeltvedtak 2. Rett til godt skolemiljø og rett til at det gjøres vedtak, men ikke rett til bestemte tiltak i vedtaket før evt vedtaket gir en slik rett Skolen kan velge et annet tiltak så lenge det er egnet til å gi eleven et godt psykososialt miljø. 3. Manglende vedtak likestilles med negativt vedtak (avslag) Kan påklages til fylkesmannen

61 HVORDAN BEHANDLE SAKEN? Handlingsplikten og vedtaksplikten må ses i sammenheng I begge tilfeller må skolen gjøre noe, er et spørsmål om form. Hvilke krav som gjelder for behandlingen av en 9a-sak avhenger av hvordan skolen blir kjent med den. Tommelfingerregel må se på hvem som oppdager /melder fra: skolen foreldrene eleven Informer foreldrene/eleven om regelverket og avklar hvordan saken skal løses handlingsplikten eller vedtaksplikten?

62 HVORDAN OPPFYLLE ELEVENES RETT TIL ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ? De ansatte i skolen må se, lytte og handle! Dialog hjem skole: spør foreldrene/eleven hva de ønsker Ikke la formelle krav bli en skranke for de gode handlinger Ikke legg terskelen for høyt for hva som utløser vedtaksplikten. Skolen må ha rutiner for både det individrettede og systemrettede arbeidet med psykososialt miljø, jf. 9a-4 Rutinene må være implementert hos alle ansatte

63 Hva kan vi lære av mobbedommene?

64 HØYESTERETTSDOMMEN I 2012 VAR ET VENDEPUNKT Kr. sand kommune ble idømt til betale erstatning + saksomkostninger for skader som følge av mobbing i barneskolen i årene (Rt side 146) Etterfølgende tingrettsdommer: Søgne-dommen (2012) Vestby-dommen (2013) Malvik-dommen (2015) Tingrettsdommene bygger på Høyesterettsdommen. Erstatningen tilkjennes flere år etter avsluttet skolegang. Kommunens arbeidsgiveransvar

65 ARBEIDSGIVERANSVARET SKADESERSTATNINGSLOVEN 2-1 «Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt.» Vilkårene for erstatning er: 1. Økonomisk tap 2. Årsakssammenheng mellom mobbingen og skaden 3. Saken må ikke være foreldet 4. Foreligger et ansvarsgrunnlag

66 HOVEDSPØRSMÅLET I DOMMEN Hva kunne eleven og foreldrene med rimelighet forvente at kommunen ved sine ansatte gjorde for stoppe mobbingen?

67 1. LOVENS KRAV TIL SKOLEEIER/SKOLEN Høyesterett ser på hvilket ansvar hadde skoleeier etter grunnskoleloven (gsl.). Høyesterett finner at gsl. hadde krav til et godt arbeidsmiljø, omfattet også det psykiske arbeidsmiljøet. «Skolen skulle når den ble klar over dårlig arbeidsmiljø, undersøke saken, vurdere hva den kunne gjøre for å endre forholdene og om det var nødvendig å sette inn tiltak.» Opplæringsplikten har betydning for hvor strengt skolens ansvar forstås. HR kommer til at det ikke var tvil om at mobbingen mot gutten var i strid mot kravene i gsl.

68 2. HVA KUNNE ELEVEN MED RIMELIGHET FORVENTE? Høyesterett spør om skolens håndtering av saken, først og fremst ved at, mobbingen fikk fortsette så lenge uten at det ble grepet inn med adekvate tiltak, lå utenfor det han med rimelighet kunne forvente av kommunen. Det avgjørende er om kommunens ansatte lærere, rektorer og PP-tjeneste - kunne bebreides for at omsorgsplikten ikke ble tilfredsstillende ivaretatt. Ansvar for kumulative feil - Summen av feil hos de ansatte. Mobbingen var kjent for de ansatte og tema på gjentatte møter.

69 FORTS. HVA KUNNE ELEVEN MED RIMELIGHET FORVENTE? HR går gjennom skolens håndtering av saken og datidens kunnskap om mobbing. Var strategien som ble praktisert i guttens tilfelle forsvarlig ut fra datidens retningslinjer og kunnskap? Streng tolkning av hva skolen burde vist og gjort Stort sett tiltak rettet mot gutten. Problemet var det som ikke ble gjort. Skolen burde på et tidligere tidspunkt sørget for en avklaring av situasjonen. De som mobbet burde blitt identifisert og irettesatt. Skolen skulle ha satt inn tiltak helt til gutten ikke lenger ble mobbet. Gutten var særskilt sårbar nødvendig med særskilt oppmerksomhet. For mye av oppfølgingen ble overlatt til klassestyrer.

70 GJENNOMGÅENDE I SAKENE Bagatellisering Foreldrene tar kontakt med skolen gjentatte ganger og ber om tiltak- svært anstrengt forhold. Kommunen trekker inn at eleven er særskilt sårbar og at de har gjort det som kunne forventes. «skolen må ta ansvar for barna som de er og sørge for at også de med særskilte omsorgs- og beskyttelsesbehov blir ivaretatt». (Vestby) Avdekkingen har ikke vært god nok. Prøver å sette inn tiltak, men tiltakene løser ikke problemet. Skoleledelsens manglende oppfølging av saken.

71 6 VIKTIGE POENG FRA MOBBEDOMMENE 1. Elevenes opplevelser skal tas på alvor 2. Skolen skal sette inn tiltak til eleven har det bra 3. Ikke bare tiltak mot den som blir mobbet 4. Det er mye tilgjengelig kunnskap om mobbing 5. Sårbare elever krever spesiell oppmerksomhet 6. Ansvaret kan ikke legges på enkelt lærer samlet vurdering

72 DRØFT Hvilke konsekvenser får Høyesterettsdommen for skoleeiers/ skolenes arbeid? Hvordan ville saken blitt vurdert i dag? Hva ville Høyesterett krevd av skoleeier? Hva vet vi om mobbing m.v. i dag? Hvilke tiltak/strategier burde i dag blitt satt inn for å oppfylle elevens rett til et godt psykososialt miljø?

73 NOEN KONSEKVENSER FOR SKOLEEIERS/SKOLERS ARBEID Alle må ha god kjennskap til rettigheter og plikter i oppl. kap. 9a og barnekonvensjonen. Alle ansatte må vite hva de gjør når en elev blir krenket eller mobbet. Rutiner må være implementert En sak er ikke løst før eleven har et godt psykososialt miljø. Nødvendig å evaluere og følge opp. Elevene og foreldrene opplevelse av saken skal tas på alvor Elevenes subjektiv opplevelse. Barnekonvensjonen art. 12 barn skal høres. Kapittel 9a handler om psykososialt miljø og krenkende ord og handlinger.

74 FORTS. NOEN KONSEKVENSER Må ha et ekstra blikk for spesielt sårbare elever de kan være risikoutsatte. Må ha regelverkskompetanse og høy fagkompetanse bl.a.: Oppdatert kunnskap om hva krenkelser, mobbing etc. er. Avdekkingskompetanse: hva ser vi etter? Håndteringskompetanse: hvilke tiltak som virker? Forebygging og tiltak for å fremme gode psykososiale miljø Skolen må jobbe systematisk og kontinuerlig med skolemiljøet. Skoleleder har et særskilt ansvar for arbeidet.

75 VEIEN VIDERE?

76 PROP. 1 S ( ) Regjeringens arbeid er bygget opp rundt følgjande mål og visjonar: Det skal ikkje skje Det skal nytte å seie ifrå Regelverket skal vere til nytte Kompetansen skal nå heilt ut Barnehage- og skoleeigaren er avgjerande Barn og unge skal stå i sentrum

77 MER OM PSYKOSOSIALT MILJØ, KRENKELSER, MOBBING Se rundskriv: Udir og Udir Nettsider: Annen ressurs: