Røyken kommune STRATEGIPLAN FOR BARNEHAGER Vedtatt av kommunestyret

Transkript

1 Røyken kommune STRATEGIPLAN FOR BARNEHAGER Vedtatt av kommunestyret 1. oktober 2015

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Sammendrag Statlige føringer Barnehageforliket Innhold i barnehagen Kommunens ansvar Lokale føringer Barnehagedekning og behov for nye barnehageplasser Status Utvikling i barnetall i kommunen Barn i barnehage i andre kommuner Antall plasser pr barnehage Strategimål for utbygging av barnehageplasser Forslag til utbygging basert på kjente tall pr Kvalitet i barnehagen Hva vet vi fra forskning? Læringsmål i barnehagene Strategimål for kvalitet i barnehagen Tilbud til barn med behov for særskilt tilrettelegging Oppfølging av planen Referanser

3 1 Innledning Barnehagesektoren har i løpet av få år gått fra å være en liten sektor i det norske velferdssamfunnet, til å bli en stor og viktig sektor. De fleste barn som nå starter på skolen har gått i barnehage. Gode barnehager er derfor en viktig arena for forebygging og sosial utjevning og skal bidra positivt til barns videre utdanningsløp Barnehager skal være til barns beste og er en viktig del av barndommen. Barn skal oppleve glede og mestring i barnehagen der de skal få leke, lære og utvikle seg. Gode barnehager skal formidle verdier og holdninger og gi barn grunnleggende ferdigheter og kunnskaper. Videre skal barnehagen gi barnet trening i å delta aktivt i et sosialt og kulturelt fellesskap med andre barn og med voksne utenfor familien. Barnehagen skal være en god støttespiller for foreldrene i omsorgen for barna. Røyken er en kommune i sterk vekst, og det er en avgjørende faktor for 3

4 småbarnsfamiliens hverdag at barnehagene holder høy kvalitet og at det er tilstrekkelig antall plasser til enhver tid. Strategiplan for barnehager skal sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser i tråd med forventet befolkningsvekst samt sikre barnehager med god kvalitet. En strategiplan som strekker seg fram mot 2025 vil på samme måte som andre langtidsplaner måtte forholde seg til kommunens gjeldende økonomi og handlingsplaner. Barnehagedrift er regulert av Lov om barnehager med forskrifter. 2 Sammendrag Kapittel 3 beskriver kort de gjeldende statlige føringer og barnehagens samfunnsmandat. Kapittel 4 beskriver føringer i gjeldende Kommuneplan. Kapittel 5 viser en vurdering av framtidig behov for plasser samt strategimål for videre utbygging. Kapittel 6 beskriver hva vi mener med kvalitet i barnehagen samt strategimål for kvalitet. Kapittel 7 vurderer tilbud til barn med behov for særskilt tilrettelegging Kapittel 8 beskriver kort hvordan planen skal følges opp. 4

5 3 Statlige føringer 3.1 Barnehageforliket Barnehageforliket i 2004 var den største reformen i barnehagesektoren noensinne. Det var samtidig en stor kommunereform da kommunene fikk ansvar for å legge til rette for barnehageplass til alle som ønsket det. Barnehagene skulle ha god kvalitet og en lav pris for foreldre. Målet om økonomisk likeverdighet var en sentral del av barnehageforliket, og kommunen skulle dekke alle kostnader til ordinær drift som ikke ble dekket gjennom foreldrebetaling eller andre offentlige tilskudd. Kommunen fikk tildelt skjønnsmidler og øremerkede midler til drift. I 2011 ble midlene en del av kommunens rammetilskudd, og dermed fikk kommunestyrene råderett over barnehagesektorens andel av kommunens totale ramme, men innenfor regelverket om likeverdighet mellom kommunale og private barnehager. 3.2 Rett til plass Rett til barnehageplass er hjemlet i Lov om barnehager. Alle barn som er født innen utgangen av august det året det søkes om plass, har rett til plass i kommunen de er bosatt i. Alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Det er et hovedopptak pr år, utover det løpende opptak gjennom året der det er ledige plasser. Kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt. 3.3 Innhold i barnehagen Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, beskriver barnehagens samfunnsmandat, dens formål, verdigrunnlag og oppgaver. Rammeplanen er en forskrift til loven, og gjelder for alle barnehager. Danning gjennom omsorg, lek og læring står sentralt. 5

6 Videre inneholder Rammeplanen syv fagområder. Den enkelte barnehage og kommune kan tilpasse innholdet til det enkelte barns og barnegruppens behov og interesser, samt til lokale forhold. 3.4 Kommunens ansvar Kommunen som barnehagemyndighet har ansvar for godkjenning, veiledning og for å påse at barnehagene drives i tråd med gjeldende regelverk. Kommunen skal føre tilsyn etter Lov om barnehager. Plikten til å føre tilsyn skal bidra til å sikre at barnehagelovens bestemmelser etterleves slik at barna har det trygt i barnehagen og at det pedagogiske innholdet er i tråd med Rammeplan og lovverk. 4 Lokale føringer Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt Viktige føringer for fremtiden er moderat vekst, ca. 2 %, og ønske om vekst i alle kommunens 6

7 tettsteder. Kommunestyret ga også uttrykk for at de ønsker å tone ned bybegrepet, og at Røyken fortsatt skal være "grønn, nær og levende". Vedtatte strategier Større kommunale barnehager, men fremdeles med hovedvekt på privat tilbud. Kommunen skal ha løpende opptak til barnehager. Helhet og sammenheng i tjenestene, for å sikre barn og unge gode og trygge oppvekstsvilkår. Det sikres at barn utredes tidlig så eventuelle tiltak settes inn etter prinsippet om tidlig innsats. Barnehagetilbudet utbygges løpende. Utbyggingen søkes i fremtiden lagt nære knutepunkter som skoler, sentrum eller kollektivknutepunkter. Andelen offentlige plasser økes fra dagens 17 % til mellom 25 % og 30 %. Dette gjøres ved å fortsette strategien med etablering av oppvekstsentre. 7

8 5 Barnehagedekning og behov for nye barnehageplasser 5.1 Status En befolkningsframskriving etter samfunnsmodellen fra SSB viser at det er totalt 1618 barn mellom 0-5 år i Røyken kommune i Av disse er det 1204 barn som går i de 26 barnehagene som er i kommunen (per siste telling). 5.2 Utvikling i barnetall i kommunen Tabellen nedenfor viser utviklingen i barnetall per 1.1 i Røyken kommune fra 2010 og frem til Befolkningsframskrivingen er hentet fra KOMPAS (Kommunenes Plan- og Analyse System), og veksten er lagt på 2,0 %. Tallene fra 2010 til 2014 er virkelige tall. 8

9 Den årlige framskrivningen av barn i barnehagealder er en del lavere enn andre aldersgrupper. Prognosene er noe usikre grunnet stor innflytting og utbygging av boliger. Markedet avgjør i stor grad hvilken aldersgruppe som flytter til kommunen. Sum antall barn 0-2 år i kommunen ventes å gå noe ned i perioden , fra 783 til 735. Innen 2025 er det beregnet å være totalt 852 i denne aldergruppen, som vil si en netto økning på 69 gjennom hele perioden. Utviklingen kan ses med den blå kurven over. Sum antall barn 3-5 år i kommunen ventes å stige fra 835 i 2015 til 893 i 2018 for så å falle noe før den snur igjen i 2021 og øker til 940 i 2025 (rød kurve). Netto økning vil være 105 fra 2015 til Samlet økning i aldersgruppen 0-5 år vil således være 175 barn, og må sies være forholdsvis beskjeden, tatt i betraktning den utvikling som ventes i andre aldergrupper. Økningen i antall fødsler i kommunen har bremset opp en del i løpet av de siste årene. Fra var det en økning i antall fødsler på 15,9 %, økning på 11,4 % fra og økning på 3,0 % fra Fødselstall frem til aug 2015 er 155, det er noe lavere enn i 2014 (163). I følge BASIL systemet var det per 15. desember barn i gruppen 0-2 år som går i barnehage i Røyken. Dette er en andel på 57,7 % av alle i denne aldersgruppen. Langt høyere andel av barn i gruppen 3-5 år går i barnehage i kommunen. Totalt 774 barn i denne gruppen pr samme telling gir en andel på 91,7 %. Sum antall barn som går i barnehage i kommunen er 1204 barn. Dette gir en dekningsgrad på 75,8 % for hele gruppen 0-5 år. Tabellen under viser dekningsgrad ( andel barn som går i barnehage av det totale antall barn) i hele landet i de ulike aldersgrupper pr : 9

10 1-5 år 90,2 1-2 år 80,1 3-5 år 96,7 Det forventes en økning av behovet etter at de nasjonale endringene om maksprisordning og gratis kjernetid for 4 og 5 åringer trådde i kraft henholdsvis i mai og august Røyken ligger lavere i dekningsgrad på de minste barna sammenlignet med landet. Dersom det benyttes antall barn fra befolkningsframskriveren, og regner med at andel barn i barnehage vil utvikle seg i tråd med gjennomsnittsandelen de siste 5 årene, venter vi en økning på 85 barn i aldersgruppen 0-2 år og 97 barn i alderen 3-5 år, til sammen 182 barnehagebarn i perioden En vurdering av ledig kapasitet/bedre utnyttelse av eksisterende barnehager i dag, viser en ledighet på ca. 60 plasser. Dette betyr et behov for ca. 130 nye plasser fram mot 2025, basert på tall fra befolkningsframskriveren. 10

11 5.3 Barn i barnehage i andre kommuner Foreldre kan velge å søke plass i barnehager i andre kommuner dersom kriterier for opptak tillater dette. En årsak er praktiske forhold vedr reisevei til arbeid. Bostedskommunen til barnet er ansvarlig for utbetaling av driftstilskudd til kommunen barnet har barnehageplass. Antallet plasser i andre kommuner har steget jevnt de siste årene. I 2015 er det totalt 69 barn i barnehager utenfor kommunegrensen. Røyken er med dette antallet forholdsvis sårbar om forskriften endres slik at andre kommuner ikke får dekning av kostnader fra hjemkommunen. Røyken kjøper plasser utenfor kommunen mer enn det som selges. Kommunen kjøper 69 plasser, og selger 25 plasser, netto kjøp 44 plasser. Noen barnehager har mer kapasitet i forhold til utnyttelse av godkjent lekeareal. Enkelte barnehager er allerede sprengt, da antall barn overstiger kapasiteten. 11

12 Området Frydenlund (Åros og Båtstø), Slemmestad og Spikkestad har mest kapasitet. 5.4 Antall plasser pr barnehage En kapasitetsoversikt over barnehagene viser følgende: ( antall barn i barnehage er pr 15. desember 2014, vurdering av kapasitet er pr august 2015) Noen barnehager har mer kapasitet i forhold til utnyttelse av godkjent lekeareal. Enkelte barnehager er allerede sprengt, da antall barn overstiger kapasiteten. Området Frydenlund (Åros og Båtstø), Slemmestad og Spikkestad har mest kapasitet. 12

13 5.5 Strategimål for utbygging av barnehageplasser Utbyggingen skal følge strategier vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel. Nye barnehager skal ligge i tilknytning til offentlig transport med trafikksikker adkomst. Ny utbygging og utvidelser av eksisterende barnehager skal følge vedtatte planer for boligutbygging. Dette for å ivareta søkeres behov om barnehageplass i nærmiljøet. Planer for utbygging evalueres/rulleres årlig i forbindelse med budsjett og handlingsplan. Utbygging av nye plasser skal styres i forhold til behovet. Dette for å hindre overetablering og sikre langsiktighet og forutsigbarhet for drivere. 5.6 Forslag til utbygging basert på kjente tall pr Utvidelse av Røyken kommunale barnehage. Røyken barnehage ligger strategisk godt plassert midt i kommunen, samt i umiddelbar nærhet til et trafikknutepunkt, Røyken stasjon. Det er vedtatte utbyggingsplaner for boliger i området. Det må nedsettes en arbeidsgruppe som skal planlegge størrelse på utbygging, arealbehov, tidsplan og kostnad. 13

14 Kostnadsoverslag for utbygging av en barnehage med 80 barn pr 2015: under 3 år over 3 år sum Antall barn (vekst) Kvm inn per barn 5,33 4 Kvm lovfestet (vekst) Kvm adm/personal/toalett mm Prosjektkostnad per kvm Prosjektkostnad eks mva Husleie år 1 - alt I 5,25 % Husleie år 1 - alt II 6,00 % Driftsutgifter tekn/renh/energi mm Netto lønn/personal - foreldrebetaling Sum v/husleie alt I Sum v/husleie alt II Tallene er et kostnadsoverslag for en ny barnehage tilsvarende 4-5 avdelinger, med ca 80 barn i 2015 kroner. Merk: Overslaget er eks kostnader til kjøp av tomt og andre uteareal til lek, parkering etc. En eventuell ombygging/rehabilitering eller utvidelse av et eksisterende bygg, vil kunne gi andre kostnader til husleie. Dette må evt beregnes særskilt. 14

15 2. Vurdere utvidelser av eksisterende barnehager evt utnytte ledig kapasitet for å imøtekomme midlertidig vekst i enkelte områder. 3. Spikkestad og Slemmestad må vurderes jevnlig i takt med utbygging av boliger. Det legges opp til sterk vekst i disse sentra. 6 Kvalitet i barnehagen 6.1 Hva vet vi fra forskning? Da den storstilte barnehageutbyggingen startet rundt 2003, var det lite forskning om hvilke faktorer i barnehagens innhold som hadde betydning for barnets utvikling. Videre var det lite forskning på sammenhengen mellom bygg og pedagogikk. De senere årene har det imidlertid kommet mer forskning på barnehagefeltet, og det er viktig å se på hva som er framkommet gjennom forskning når en skal planlegge for framtidig barnehageutbygging. Kvaliteten på det som foregår til daglig i barnehagen prosesskvaliteten er i følge forskningen avgjørende for hvordan barnehagen påvirker barnets trivsel og utvikling. 15

16 Særlig viktig er kvaliteten på relasjonene og samhandlingen mellom voksne og barn og barna i mellom. Rammene rundt strukturkvaliteten bidrar til å legge til rette for eller begrense prosesskvaliteten. God strukturkvalitet er imidlertid ingen garanti for at barn trives og utvikler seg. Et strukturtiltak som det å ha små grupper, vil i teorien gjøre det lettere for personalet å støtte og stimulere hvert enkelt barn. Hvorvidt dette skjer i praksis, avhenger av personalets holdninger og kunnskap. En kunnskapsgjennomgang fra OECD konkluderer med at personalets kompetanse og voksentettheten er de strukturfaktorene som har størst betydning for barnas trivsel og utvikling. Forskningen viser også at gruppestørrelsen i barnehagen har betydning for kvaliteten i barnehagen, det vil si det som skjer mellom barna og mellom barn og voksne. Forskningsresultatene er imidlertid ikke entydige knyttet til virkningen av barnegruppens størrelse på barns utvikling. Personalets kompetanse er den viktigste faktoren. Høyt kvalifisert personale har bedre relasjoner til barna, og det er bedre kvalitet på deres samhandling med barna sammenlignet med personale med lavere kvalifikasjoner. Høyt kvalifiserte ansatte bidrar også til å heve kvaliteten på det øvrige personalet. Også forholdstallet mellom barn og voksen påvirker prosesskvaliteten: Flere voksne gir mulighet for bedre kvalitet på relasjoner og samhandling. Høy gjennomtrekk av ansatte hindrer etablering av gode, stabile relasjoner. (Meld. St. 24 ( ): Framtidens barnehage.) 16

17 Det forskes stadig mer på barnehagens betydning for barns utvikling både nasjonalt og internasjonalt, særlig innenfor språk og språkutvikling. En synteserapport om skandinavisk forskning på barns språk og språkmiljø i barnehagen i tidsrommet av Sandvik, Garmann og Tkachenko sier bl.a. at det er bra for barns språkutvikling å gå i barnehage. De barnehagene som kunne vise til de beste resultatene hadde en tydelig og klar ledelse og personale med høy kompetanse. (Utdanningsdirektoratet, barnehage: Statistikk og forskning) Ut fra nevnte forskning og erfaringer vurderes følgende faktorer som viktige for å sikre god kvalitet: 1. Hensiktsmessige bygg som gir mulighet for å etablere gode fysiske læringsmiljøer. 2. Personalets kompetanse. 3. Tilstrekkelig antall voksne pr barn. 4. Barnehagemyndighet på kommunenivå som ivaretar lovens krav til godkjenning, tilsyn og veiledning. 5. Gode systemer og kompetanse som ivaretar barn og familier som har behov for ekstra støtte og tilrettelegging. 6.2 Læringsmål i barnehagene Kommunestyret vedtok at det skal utarbeides læringsmål for barnehagene i Røyken. Oppvekstutvalget inviterte til temamøte den 15. april 2015 hvor det ble utarbeidet forslag til læringsmål. Følgende forslag ble utarbeidet: 17

18 Med utgangspunkt i sosiokulturell læringsteori som vektlegger at barn lærer gjennom svært varierte opplevelser og erfaringer i sosiale sammenhenger, utarbeides prosessmål som forteller hvordan det innenfor de tre fagområdene skal skapes gode leke- og læringsmiljøer for barn i barnehagene: 1. Språkutvikling. 2. Antall, rom og form. 3. Sosialt miljø. Gjeldende politisk vedtatt «Språkplan for barnehagene i Røyken» av , skal videreføres og følges opp. Språkplan er utvidet med «Ressurshefte for flerspråklig og flerkulturelt arbeid i barnehagene i Røyken» (2014). Tiltakspakkene vedr tidlig innsats fra Dysleksi Norge implementeres for å styrke språkstimuleringen ytterligere. Forslag til metode/verktøy for utvikling av sosiale ferdigheter: «Steg for steg» og «Det er mitt valg» 18

19 6.3 Strategimål for kvalitet i barnehagen Den politiske vedtatte «Kvalitetsplattform for barnehagene i Røyken» ( januar 2012), følges opp. Det skal legges vekt på danning, omsorg, lek og læring. Læringsmål legges inn i den årlige politiske vedtatte handlingsplanen for Røyken kommune. Barnehagesektoren skal knyttes opp mot forskningsinstitusjoner/miljøer Felles kompetanseplan for alle barnehagene videreutvikles i tråd med satsingsområder. Alle barnehager arbeider i tråd med Røykenmodellen 19

20 Tilsynsrutiner skal sikre vedtatte mål i kommunens handlingsplan og sentrale føringer. Tilstrekkelig grunnbemanning og kvalifisert personale i alle stillinger skal sikres. Pedagogtettheten skal økes fra 2015 nivå. Stipendordning for utdanning av barnehagelærer videreføres. Samarbeidsavtale mellom Røyken kommune og private barnehageeiere skal utarbeides. Vedtatte overgangsrutiner mellom barnehage og skole følges opp. 7 Tilbud til barn med behov for særskilt tilrettelegging Barnehagen skal inkludere alle barn, uavhengig av sosial bakgrunn og funksjonsnivå. Barnehagen skal bidra til at alle barn utvikler sine egenskaper ut fra sine forutsetninger. Hvert barn må forstås og møtes ut fra sin bakgrunn, sitt behov og sine interesser, og alle barn skal tilhøre et inkluderende fellesskap som preges av deltakelse, medvirkning, samhandling, mestring og læring. FNs barnekonvensjon skal ligge til grunn for alt arbeid. For å kunne imøtekomme de mest sårbare barnas behov, bør det vurderes om det skal etableres en skjermet avdeling for barn med omfattende hjelpebehov. 20

21 Dette for å sikre gode og hensiktsmessige fysiske forhold samt personale med nødvendig spisskompetanse. Dette bør vurderes og utredes nærmere i forbindelse med en utvidelse av Røyken kommunale barnehage. 8 Oppfølging av planen Strategimålene for utbygging og kvalitet, innarbeides i det årlige budsjett- og handlingsplanarbeidet. Konkrete utbyggingsbehov evalueres og vurderes jevnlig i takt med befolkningsvekst og boligutbygging. 21

22 9 Referanser Lov om barnehager, nr 64 Forskrift om Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, nr 266 Brandtzæg,I., Torsteinson,S., Øiestad,G. ( 2013) Se barnet innenfra. Oslo. Kommuneforlaget 22

23 Stortingsmelding nr 41. Kvalitet i barnehagen. ( ) Oslo. Det kongelige Kunnskapsdepartement. Stortingsmelding nr 24. Framtidas barnehage. ( ) Oslo. Det kongelige Kunnskapsdepartement. 23