taliban Krigen mot Krigen i Afghanistan har satt sikkerheten i Pakistan på spill. Nå trappes konflikten opp. land Nord-Korea mer enn raketter

Transkript

1 Et utenriksmagasin fra Flyktninghjelpen 02/2009 kr. 79,- Krigen mot taliban Krigen i Afghanistan har satt sikkerheten i Pakistan på spill. Nå trappes konflikten opp. ISSN land Nord-Korea mer enn raketter Profilen Thorvald Stoltenberg fredskrigeren fotoreportasje Hellas et tøft møte med Europa

2 LOS&CO / GETTY IMAGES Innhold 0209 PERSPEKTIV ET utenriksmagasin FRA flyktninghjelpen 06 KRONIKK John Holmes, som leder og koordinerer FNs nødhjelpsoperasjoner, fordømmer blokaden av Gaza og advarer mot at nødhjelp bli et forhandlingskort i en konflikt. 26 DE GLEMTE KONFLIKTENE Mange konflikter i verden kommer aldri i medienes og det internasjonale samfunnets søkelys. Her er listen over de ti mest neglisjerte konfliktene. 28 FREDSBARNA I Liberia har mange unge kvinner fått barn med FN-soldater. PERSPEKTIV har truffet noen av barna, som går en ukjent framtid i møte. 38 PROFILEN: THORVALD STOLTENBERG Den tidligere diplomaten, politikeren og fredsmegleren har invitert PERSPEK- TIV på frokost. Han serverer spennende og for noen av oss ukjente historier. 46 nord-korea Nord-Korea rasler med atomvåpen og hisser på seg verdenssamfunnet, men Nord- Korea er mer enn raketter? 54 intervju: BILJANA PLAVSIC Hun er dømt til elleve års fengsel for krigsforbrytelser under krigen på Balkan i 90-årene, men innrømmer ikke at hun har gjort noe feil. 10 KAMPEN MOT TALIBAN Kampen mot Taliban har drevet millioner på flukt i Pakistan, skriver -redaktør Roald Høvring. Nå trappes kampen opp for å stoppe Taliban, som har vunnet stadig større terreng de siste årene både i Pakistan og Afghanistan. Foto: UNHCR/H. Caux NR

3 Leder Regnskapet n I Pakistan opplever vi den største strømmen av mennesker på flukt fra krig og konflikt siden 2. verdenskrig med over 2,5 millioner på flukt. På Filippinene ble mer enn mennesker fordrevet som følge av kamphandlingene i fjor, og i Afghanistan er over tre millioner fremdeles flyktninger eller internt fordrevne. Slike tall er en forutsetning for å forstå omfanget av vår tids konflikter. n Hvert år gjør FN og Flyktninghjelpen opp status på verdens flyktningsituasjon og i Norge publiseres rapporten Flyktningregnskapet. I år som i fjor et dette nedslående lesning. Ved inngangen av dette året ser vi at det totale antallet mennesker på flukt i verden ikke er nevneverdig mindre enn året før: Mer enn 41 millioner mennesker er på flukt fra krig og konflikt de aller fleste, 26 millioner, på flukt i eget land. Mange befinner seg i en ekstremt vanskelig situasjon. Bare i Somalia trenger nesten halvparten av befolkningen nødhjelp. Graden av overgrep og villigheten til å begå dem er et slående trekk ved flere konflikter. Vi ser også at overgrep mot sivile er en stadig vanligere del av krigsstrategien. Denne situasjonen er både et politisk og moralsk nederlag for nasjonale myndigheter og det internasjonale samfunnet. n Vi ser også at hjelpeorganisasjonenes tilgang til ofre for krig og konflikt blir vanskeligere. I 2008 var tallet på drepte og skadede hjelpearbeidere nesten fire ganger høyere enn for ti år siden. I mange tilfeller erklærer de stridende partene offentlig at de ser på hjelpeorganisasjoner som legitime militære mål. Dette har redusert det humanitære rom FN og organisasjonene opererer i. På Sri Lanka og i Gaza er hjelpeorganisasjoner bevisst holdt utenfor krigssonene og borte fra den trengende sivilbefolkningen. Ressursene, utstyret og kapasiteten er der, men tilgang er blokkert. n I sin kronikk på side 6 fordømmer John Holmes, FNs nødhjelpskoordinator, blokaden av Gaza. Han viser til at livsviktig hjelp og grunnleggende gjenoppbyggingsbehov må skilles fra sikkerhetsmessige og politiske agendaer, og at nødhjelp aldri må bli et forhandlingskort i en konflikt. Humanitære aktører kan ikke akseptere at politiske og militære mål overskygger og styrer de humanitære. Det er et internasjonalt akseptert prinsipp at humanitær hjelp skal være nøytral, uavhengig og upartisk. Nødhjelpen skal utelukkende være styrt av de behov og rettigheter som sivile i krig har. Skal sivilbefolkningens lidelser i konfliktområder reduseres, må FNs rolle styrkes. Det er FNs mandat å fremme fred, utvikling og sikkerhet på verdenssamfunnets vegne. Derfor er det avgjørende at reformarbeidet skyter fart og løftes for å sikre et relevant og handlekraftig FN. Humanitære aktører kan ikke akseptere at politiske og militære mål overskygger og styrer de humanitære. er et utenriksmagasin fra Flykninghjelpen. Flyktninghjelpen ble stiftet i 1946 og er i dag Norges største humanitære organisasjon med 2600 ansatte i over 20 land. Utgiver Flyktninghjelpen Postboks 6758 St. Olavs Plass 0130 Oslo Ansvarlig redaktør Erik Giercksky Redaktør Roald Høvring roald.hovring@nrc.no Redaksjonssjef Erik Tresse Redaksjon Eirik Christophersen Richard Skretteberg Siri Elverland Truls Brekke Patrik Ekløf Rolf A. Vestvik Terese Aalborg Distribusjonsansvarlig: Naweed Ahmed naweed.ahmed@nrc.no Annonsesalg Solfrid Granaas Tlf.nr Mob: Design Teft Design as Trykk Gamlebyen Grafiske Opplag Forsidebilde Scanpix For spørsmål om Flyktninghjelpens arbeid, kontakt kommunikasjonssjef Rolf A. Vestvik rolf.vestvik@nrc.no Vi vil gjøre en forskjell Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med medarbeidere i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur. Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot hva samfunnet trenger. På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial både på kort og lang sikt. Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre ansatte verden over i Norge har et sterkt fellesskap bygget på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se 4 NR NR

4 Kronikk John Holmes, leder av OCHA, FNs kontor for koordinering av humanitær nødhjelp Et halvt år etter at bombingen av Gaza stanset, blir det mer tydelig for hver dag at innbyggernes enorme behov ikke blir møtt, og gjenoppbyggingen står på stedet hvil. Hjelp uten betingelser Mange donorer, blant annet EU som var den største giveren til det okkuperte palestinske området i 2008 og til gjenoppbyggingen av Gaza, har lovet penger til humanitær hjelp. Men på bakken er vareflyten helt utilstrekkelig i forhold til behovene, og gjenoppbygging er i praksis umulig. Rundt 75 prosent av de 1,5 millioner innbyggerne i Gaza trenger en eller annen form for hjelp. Men selv import av livsviktige varer blir strengt begrenset av de israelske myndighetene. Kun mat og noen få andre varer er lov å ta inn til Gaza. Byggematerialer og viktige reservedeler av alle mulige slag er forbudt. Et totalt eksportforbud, bortsett fra på noen få lastebiler med blomster, har også forverret situasjonen og knust næringslivets muligheter i Gaza. Kollektiv straff Jeg ble selv øyenvitne til sivilbefolkningens lidelser i Gaza i februar 2008, og igjen da jeg besøkte området noen få dager etter at militæroperasjonen tok slutt i januar Det kan virke som om Israel ser på ødeleggelsen av livet og livsgrunnlaget for hundre tusener som den kollektive prisen Gazas sivilbefolkning må betale for handlinger utført av noen svært få av dem. Mens Israel har det primære ansvaret for denne forferdelige krisen i Gaza, må Hamas også ta sin del av skylden på grunn av de meningsløse rakettangrepene de gjennomførte, og tillot, fra Gaza over så lang tid. Hamas var fullstendig klar over de mulige konsekvensene, både av disse handlingene og av den tre år lange stillheten om skjebnen til den israelske soldaten Gilad Shalit. Men de fortsatte uansett. Dermed ble deres påstand om kun å handle i interesse av det palestinske folk svekket. Ofre til evig tid Virkeligheten på bakken er at Gazas innbyggere, som sårbare folk ellers i verden, mye heller vil kjøpe det de trenger enn å være avhengige av veldedighet. Men ettersom jobbtilbudet er spinkelt, har mange familier ingen inntekt. Dette varsler om et sammenbrudd hvor nesten et helt samfunn ender opp med å bli avhengig av bistand. I dag har antall mennesker som har behov for matvarehjelp steget til et rekordhøyt nivå, til tross for at mat er tilgjengelig på markedene. På grunn av ødeleggelsene på vann- og sanitæranlegg, der mye ikke kan bli reparert under nåværende forhold, har både tilgang til og kvaliteten på vannet blitt forverret. Dette resulterer igjen i en økning av vannbårne sykdommer og behov for flere vanntanker. For at den humanitære situasjonen på Gaza skal bli bedre, må livsviktig hjelp og grunnleggende gjenoppbyggingsbehov skilles fra sikkerhetsmessige og politiske agendaer. Hvis den israelsk-palestinske freden man har etterspurt i mer enn 60 år, og mer nylig den inter-palestinske forsoningen, fortsetter å være forutsetninger for å forbedre levestandarden, risikerer Gaza-stripen å være avhengig av hjelp i årevis med alt det medfører for palestinerne i Gaza og deres fremtidshåp. Grensene må åpnes Et godt utgangspunkt vil være å gjenåpne grenseovergangene for alle essensielle humanitære varer og byggematerialer. Dette bør skje, ikke fordi Hamas ønsker det eller kan dra fordel av det eller fordi enkelte politiske mål er nådd, men helt enkelt fordi Gazas befolkning desperat trenger det. Hjelpearbeidere som nå søker om tillatelse for å arbeide i Gaza må også bli anerkjent og respektert av Hamas og Israel som selvstendige og uavhengige aktører. Humanitær hjelp er nøytral og upartisk, og Gazas givere bør forsterke dette budskapet ved enhver anledning. Dette vil være forberedende steg som vil bringe dagliglivet i Gaza til et minstemål av verdighet, uten verken å fremskynde eller forhindre de politiske målene til noen av sidene i konflikten. I dag har menneskeligheten i Gaza kommet helt i bakgrunnen av politikken. En miserabel liten vareforsyning er alt verden makter å gi en sivilbefolkning som har blitt fanget i en politisk stillstand de selv ikke har makt over. Arbeidet med å gjenoppbygge den ødelagte infrastrukturen, etter invasjonen og nesten to år med isolasjon, i tillegg til å sørge for Gazas mest sårbare barn og eldre må løftes opp fra ettertanke til å bli høyeste prioritet. Beskyttelse, mat, vann, tilgang til helsetjenester og husly er grunnleggende menneskelige behov, ikke forhandlingskort. Det er på høy tid at disse kjensgjerningene blir anerkjent av alle partene som er ansvarlige for den menneskelige lidelsen i Gaza i dag. n Oversatt av: Terese Aalborg og Erik Tresse 6 7 NR NR

5 Brennpunkt Filippinene: Muslimsk opprør Iran: Valgopptøyer Peru: Indianernes krav Jemen: Separatister : 2006: land har væpnede konflikter. Etter et bunnivå i 2003 har antallet land med væpnede konflikter økt sakte men sikkert viser tall fra Universitetet i Uppsala og Institutt for fredsforskning (PRIO). 2004: 2005: 2007: 2008: ØKER fra 29 til 36 på 5 år filippinene Harde kamper på Mindanao PERU Kjemper for regnskogen Foto: Scanpix Rundt mennesker har måttet flykte på grunn av harde kamper mellom militæret og muslimske opprørere. Landets største muslimske opprørsgruppe, Moro Islamic Liberation Front (MILF), blir beskyldt for angrep mot flere katolskdominerte byer på øya Mindanao. Filippinske soldater tok nylig kontroll over en opprørbase, og skal ha drept over 30 opprørere. MILF har slåss for eget landområde i flere tiår. I fjor ble det skissert en avtale som kunne ha sikret en muslimsk region på øya. Men parlamentet blokkerte avtalen, da den kristne majoriteten ikke var godt nok konsultert. Flere hundre har blitt drept og mange har måttet flykte etter at fredssamtaler mislyktes i august i fjor. IRAN Masseopptøyer etter valget Situasjonen i Iran er eksplosiv etter at president Mahmoud Ahmadinejad vant valget 12. juni. Teherans gater var i dagene etter preget av kraftige opptøyer hvor motkandidaten Mir Hossein Mousavis tilhengere protesterte mot det de kaller valgfusk. Demonstrantene satte fyr på bildekk og busser for å uttrykke sinne over at Ahmadinejad skal styre landet i ytterligere fire år. Iranske sikkerhetsstyrker ble mobilisert og skal ha skutt flere demonstranter. Mousavi krever at valget blir annullert. Foto: Scanpix jemen Separatister demonstrerer Demonstranter deltar i begravelsen til to mennesker som ble drept i sammenstøt med sikkerhetsstyrker i Sør-Jemen 8. juni. Demonstrantene ønsker å løsrive seg fra Nord-Jemen. Økonomisk krise og høye matvarepriser har ført til økt støtte til separatistene, som også får støtte fra al-qaida sympatisører i Saudi-Arabia. Jemen importerer 90 prosent av maten fra utlandet. Landets 21 millioner innbyggere er blant de fattigste i verden. Sør- og Nord-Jemen ble slått sammen til ett land i Indianere har den siste tiden demonstrert mot regjeringens planer om å slippe til olje- og gasselskaper i regnskogen i Amazonas. Over hele landet har det vært flere sammenstøt mellom indianere og politi. I tillegg har myndighetene åpnet opp for tømmerdrift, som av indianerne blir sett på som et angrep på deres rettigheter som urfolk. Menneskerettighetsforkjempere og fagforeninger har i mange byer slått seg sammen i støttedemonstrasjoner for indianernes krav. Et titalls politimenn og indianere er blitt drept i sammenstøtene. Foto: Scanpix Foto: Scanpix 8 NR NR

6 tema Kampen mot Taliban Pakistan millioner PÅ FLUKT: Den pakistanske regjeringshærens offensiv i Swat-dalen har så langt drevet 2,5 millioner mennesker på flukt. Om lag har endt opp i leirer hvor de er avhengig av hjelp for å overleve. Foto: Reuters/Adrees Latif/AlertNet Felles front mot Taliban USA, NATO og Pakistan setter nå inn alt de har av styrker for å knuse Taliban, som har vunnet stadig større terreng på begge sider av grensen mellom Afghanistan og Pakistan. Pakistans offensiv har så langt drevet om lag 2,5 millioner mennesker på flukt. Tekst: Roald Høvring 26. april satte den pakistanske hæren i gang omfattende militæroperasjoner mot Taliban-styrkene i Swat-dalen i grenseområdene nordvest i Pakistan. Så langt ser det ut som om regjeringshæren, som er en av verdens største, i stor grad har lykkes. Prisen betaler nå mer enn 2,5 millioner sivile som har flyktet fra kamphandlingene. Pakistanske myndigheter har så langt ikke kommet med tall på hvor mange sivile som er drept eller såret. Regjeringen ga lillefingeren I forkant av den militære offensiven hadde landets svake regjering, som ledes av president Asif Ali Zardari, gitt etter for Taliban, som hadde vunnet stadig større terreng. Taliban-milits hadde i lengre tid brukt sine friområder på pakistansk side til å rette angrep mot de NATO-ledede styrkene i Afghanistan og deres våpenlagre og transporter i Pakistan. Da regjeringen ble tvunget til å inngå en våpenhvile med Taliban i februar, og tillot at de talibanstyrte områdene innførte sharialover, var dette dråpen som fikk begeret til å flyte over for Washington, som ikke lenger kunne sitte stille og se på at USAs hovedfiende nummer én tok seg til rette på denne måten. President Obama nærmest krevde at regjeringen i Islamabad ryddet opp i eget hus. Dette var helt i tråd med strategien som Obama lanserte i mars: Al-Qaida og Taliban kan ikke knuses uten at en styrket pakistansk regjering stiller seg hundre prosent bak og stopper Talibans ekspansjon, PAKISTAN FOLKETALL: 167 mill. FORVENTET LEVEALDER: 64,6 ÅR AREAL: km 2 FLYKTNINGER FRA PAKISTAN: INTERNT FORDREVNE: Nærmere 3 millioner FLYKTNINGER I PAKISTAN FRA ANDRE LAND: NR NR

7 tema Kampen mot Taliban Pakistan samtidig som NATOs innsats i Afghanistan trappes opp, sier forsker Laila Bokhari ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). En vaklende stat og atomvåpen er heller ingen god kombinasjon. Tanken om at Pakistans atomvåpen skulle komme i hendene på islamistiske terrorister skremte de aller fleste. «Kamp for landets eksistens» Etter press fra USA opphevet regjeringen til slutt våpenhvilen da Taliban hadde gått inn med væpnede grupper i Bunerområdet, bare knappe hundre kilometer fra hovedstaden Islamabad. Regjeringen gikk så til et massivt motangrep. Regjeringen i Islamabad har lagt vekt på å framstille de militære operasjoner som «vår krig» for å vise at offensiven ikke er igangsatt av USA, som tradisjonelt har svært liten tillit i den pakistanske befolkningen. En fersk meningsmåling viser imidlertid at over 60 prosent av pakistanerne nå ønsker å samarbeide med USA for å bekjempe terrorisme. President Asif Ali Zardari har kalt offensiven mot Taliban en kamp for Pakistans eksistens. «Kommende generasjoner vil aldri tilgi oss om vi mislykkes. Vi har ikke råd til å tape. Nederlag er ikke et alternativ for oss», uttalte han til Financial Times 5. juni i år. Store deler av opinionen og mediene vender nå ryggen til Taliban, som hadde opparbeidet seg en viss sympati. En rekke selvmordsaksjoner, som i stor grad har rammet uskyldige pakistanere og andre grusomheter fra Talibans side, har snudd sympatien til harme. Folk ble også skremt da Taliban hevdet at Pakisitans grunnlov, lovgivning, sivilsamfunn, demokrati, valgsystem og personlige- og institusjonelle frihet er anti-islamsk, og måtte fjernes. Majoriteten av befolkningen i det sekulære Pakistan vil ikke lenger sitte stille og se på at staten forvitrer og splittes. får tøffere motstand: Verken USA eller den pakistanske regjeringen vil lenger sitte stille og se på at Taliban vinner stadig større oppslutning og terreng i Pakistan. Foto: Scanpix n n Da de sovjetiske okkupasjonsstyrkene trakk seg ut av Afghanistan i 1989 sloss mange afghanske fraksjoner seg imellom for å sikre seg kontrollen over landet. Taliban vokste fram i dette maktvakumet og styrket seg også på pakistansk side av grensen. Laila Bokhari, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) rer. Om lag sivile har allerede flyktet fra Sør-Waziristan. Mange regner med at dette vil bli en langt vanskeligere oppgave, som det vil ta lang tid å løse. Sør-Waziristans om lag innbyggere lever fremdeles etter gamle tradisjoner og lover, der blodhevn fremdeles praktiseres. Dette er stammer med stolte krigstradisjoner som aldri vil godta at en fremmed makt trenger seg inn. De ulike stammene har nå lagt bak seg gamle stridigheter og utgjør en felles front. Regjeringshæren vil møte langt kraftigere motstand her. Vi snakker nå om hovedsetet til Taliban-lederne. Hæren har prøvd gjentatte ganger å få kontroll over dette området, men uten hell, understreker Bokhari. 2,5 millioner på flukt Dette kan i så fall utløse enda større flyktningstrømmer. Til nå er om lag 2,5 millioner på flukt etter den siste militære offensiven. Den humanitære krisen krever Langvarig kamp Regjeringshæren har nå i stor grad nedkjempet Taliban i Swat-dalen og tatt kontroll over byen Mingora, som var Talibans hovedbase. Men regjeringen vil ikke erklære operasjonene for avsluttet før de sentrale Taliban-lederne er drept. En regjeringshær på offensiven med USA i ryggen vil trolig utvide operasjonene til andre deler av grenseområdene mot Afghanistan og Sør-Waziristan, der både al-qaida og Taliban fremdeles regjeen stor innsats fra regjeringen og hæren, men internflyktningene utgjør også en politisk risiko. De aller fleste pakistanere er glad for at regjeringen fjerner Talibanstyret i Swat-dalen og andre steder, men stemningen kan lett snu seg til Talibans fordel igjen om regjeringen ikke klarer å ta vare på de sivile og gi de som har flyktet muligheten til å vende hjem før vinteren. Mange har også anklaget myndighetene, fordi planen om å sette i verk militæroperasjoner burde ha inneholdt detaljerte planer om hvordan man skulle ta seg av flyktningene. De aller fleste er tatt imot og bor hos familie eller gjestfrie landsmenn. Noen har også penger til å leie seg et rom mens andre er innlosjert på skoler og offentlige bygninger. Om lag ti prosent, eller , er likevel henvist til leirer. Våre om lag 50 ansatte jobber på spreng med å skaffe folk tak over hodet og nødhjelpsartikler. Det største problemet for de som bor i telt er heten. Temperaturen TALIBAN i pakistan på dagtid stiger over 40 grader, forteller seksjonsleder Mads Almaas i Flyktninghjelpen, som besøkte området i mai. Taliban-støtte Spørsmålet mange stiller seg er hvordan Taliban har klart å styrke seg militært og politisk. Skal man forstå det som nå skjer i Pakistan, må vi gjøre oss kjent med både historien og de menneskene som befolker dette området på begge sider av grensen mellom Afghanistan og Pakistan, forklarer Bokhari. De siste årene har hun studert hvordan Taliban-bevegelsen vokste fram fra å være en religiøs studentbevegelse i Pakistan på begynnelsen av 1990-tallet, til å utgjøre en politisk og militær enhet som kontrollerte 90 prosent av Afghanistan fra 1996 til Etter at Taliban-regimet ble styrtet i oktober 2001, har Taliban, i samarbeid med al-qaida og andre militante islamistgrupper, ført geriljakrig mot De fleste pakistanske talibansoldatene er etniske pashtunere fra de nordvestre regionene mot grensen til Afghanistan. De støtter afghanske Taliban, som også er pashtuner og som flyktet i tusentall etter den USA-ledede invasjonen i Tretten ulike fraksjoner med tilhold nordvest i Pakistan har gått sammen i en løs allianse kalt Tehrik-e-Taliban Pakistan (TTP) eller Paksitans talibanbevegelse. Bevegelsens leder heter Mehsud og har sitt tilhold i Sør-Waziristan nær den afganske grensen. Mehsud anklages for å være i allianse med al-qaida og for å skjule ettersøkte al-qaida-ledere. USA har lovet en dusør på fem millioner dollar for den som kan gi opplysninger som fører til at Mehsud blir arrestert eller drept. Mehsud har blitt anklaget for å stå bak en rekke selvmordsangrep i tillegg til mordet på tidligere statsminister Benasir Bhutto. Nå er det enkemannen hennes og nåværende president, Asif Ali Zardari, som leder an i jakten på Mehsud. Taliban i Swat, som ledes av en kommandant kalt Fazlullah og som har sloss med regjeringsstyrkene de siste månedene, er en del av TTP. Fazlullah er svigersønn til en kjent militsleder som etter 2001 ledet tusenvis av pakistanske talibankrigere til Afghanistan for å sloss mot de USA-ledede styrkene. En stor del av de pakistanske talibansoldatene har erfaring fra Afghanistan. De har klart å rekruttere nye tilhengere ved å utnytte den misnøyen som råder på grunn av fattigdom, sinne mot lokale ledere og antiamerikanske følelser. De blir også anklaget for å presse familier til å sende sine sønner i krigen. TTP sverger troskap til Mullah Omar, som leder Taliban i Afghanistan, og sender soldater over grensen for å sloss sammen med sine afghanske brødre. Afghanske Taliban kjemper mot det de kaller vestlige okkupasjonsstyrker. Pakistanske Taliban støtter denne kampen, men ønsker i tillegg å innføre et islamistisk styre i Pakistan. Det har vært ulikt syn på hvorvidt man skulle konsentrere kampen om motstanden i Afghanistan, men ledere som Meshud og Fazlullah har argumentert med at det er legitimt å kjempe mot pakistanske regjeringsstyrker, så lenge Pakistan støtter USAs kampanje mot al- Qaida og afghansk Taliban. Flere hevder at Taliban har lykkes med å forene flere islamistiske militante grupper i Pakistan, som ikke kun er begrenset til områdene nordvest i landet. En av disse er Lashkar-e- Jhangvi, en sunnimuslimsk militant gruppe som regnes for å være en av al-qaida sterkeste allierte i Pakistan. Kilde: Reuters/AlertNet de NATO-ledede styrkene i Afghanistan. Mange av disse gruppene har sitt tilhold på den pakistanske siden av grensen. Maktvakum Det finnes mange årsaker til at Taliban ble, og fremdeles utgjør, en så viktig maktfaktor i denne regionen. Da de sovjetiske okkupasjonsstyrkene trakk seg ut av Afghanistan i 1989 sloss mange afghanske fraksjoner seg imellom for å sikre seg kontrollen over landet. Taliban vokste fram i dette maktvakumet og styrket seg også på pakistansk side av grensen. I disse grenseområdene har sentralmyndighetene i hovedstaden Islamabad aldri hatt full kontroll, forteller Bokhari. Hun viser også til at general Muhammad Zia-ul-Haq, som kom til makten etter et kupp i 1977, var med på å legge grunnlaget for framveksten av Taliban og andre militante grupper i Pakistan gjennom sin islamiseringspolitikk og innføring av religiøse lover. 12 NR NR

8 tema Kampen mot Taliban Afghanistan Pakistan er «arkitekten» Pakistan kan sees på som arkitekten av Talibanbevegelsen. Mange av de afghanerne som sluttet seg til Taliban ble utdannet på de religiøse skolene, madrasaene, i Pakistan. Pakistan var også ett av kun tre land, sammen med Saudi Arabia og De forente arabiske emirater, som anerkjente Taliban-regimet i Afghanistan. Pakistan var også det siste landet som brøt de diplomatiske forbindelsene med Taliban, etter kraftig press fra USA. Et Pakistan-vennlig regime i Kabul har alltid vært viktig for det pakistanske lederskapet, understreker Bokhari. Vi må huske på at Taliban i all hovedsak er pashthunere. I Afghanistan utgjør denne folkegruppen flertallet av befolkningen og pashtunerne utgjør også flertallet av innbyggerne i grenseområdene på pakistansk side, forklarer hun. Tradisjonelt er det klare og sterke bånd mellom Taliban på afghansk og pakistansk side, men de siste årene har det utviklet seg et skille. Det afghanske Taliban utkjemper først og fremst en motstandskamp mot NATOstyrkene og regjeringen i Kabul. På pakistansk side har Taliban flere og andre kampsaker. Her er Taliban en paraplyorganisasjon over en rekke ulike lokale og til dels rivaliserende grupper som kan ha ulike mål. I tillegg driver Taliban en motstandskamp mot pakistanske styresmakter, sier Bokhari. Parallelle samfunn En annen årsak er at den pakistanske identiteten er svært uklar. Den vingler mellom det moderate og det sterkt religiøse. Vi må huske på at Pakistan alltid har levd med parallelle samfunn. En svak statsmakt med manglende evne og vilje til å prioritere velstand og økonomisk vekst i de utsatte områdene har også bidratt til å styrke religiøse autoriteter og grupper. Hele den pakistanske staten er basert på et fiendebilde der naboen India utgjør enhver trussel. Verken militære eller andre er lært opp til at trusselen også kan komme innenfra, poengter hun. Bokhari minner også om at talibanerne er pakistanere. Det er lett å forstå at det er vanskelig å sloss mot sine egne brødre og søstre. Og dette har vært et stort dilemma for myndighetene og de pakistanske styrkene. n Snart åtte år etter at USA og NATO bombet Taliban-regimet ut av regjeringslokalene i Kabul har Taliban reorganisert seg og truer med å påføre USA et nytt Vietnam. Et nytt Vietnam? Tekst: Roald Høvring AFGHANISTAN FOLKETALL: 28,2 mill. FORVENTET LEVEAL- DER: 42,9 år AREAL: km2 FLYKTNINGER FRA AFGHANISTAN: INTERNT FORDREVNE: Minst ETNISKE GRUPPER: Pashtunere (42 %), tadsjiker (27 %), hazarer (9 %), usbekere (9 %) og mindre etniske grupper (13 %). RELIGION: Sunnimuslimer (80 %), shiamuslimer (19 %) og andre (1 %). SPRÅK: Dari (50 %), pashtu (35 %), tyrkiske språk (11 %) pluss om lag 30 forskjellige minoritetsspråk (4 %). Da Obama overtok som USAs nye president i vår var noe av det første han gjorde å love flere amerikanske soldater og økt støtte til kampen mot al-qaida og Taliban i Afghanistan. Taliban truet umiddelbart med å påføre USA et nytt Vietnam. Hittil i år skal 125 utenlandske soldater være drept og om lag 2000 siden invasjonen i Om lag halvparten av disse er amerikanere. Så langt er fire norske soldater drept i tjeneste. De sivile tapene er større. Regjeringsstyrkene til president Hamid Karzai kontrollerer i dag mindre enn en tredel av Afghanistan, som er om lag dobbelt så stort som Norge, og Taliban er operative så å si over hele landet. Nytt Vietnam? Påtroppende direktør Kristian Berg Harpviken ved fredsforskningsinstituttet PRIO, tror at det er langt fram til at Afghanistan skal bli et nytt Vietnam. For det første er dette en krig de fleste amerikanere støtter. I den grad det finnes en hjemmelig opposisjon, er den svært liten. Holdningen er at USA må kjempe for sin sikkerhet, sier Berg Harpviken For det andre kan man ikke sammenligne konsekvensene av krigen. Kostnadene ved Vietnamkrigen var formidable, både med hensyn til bruk av penger og tap av egne soldater. Berg Harpviken tror imidlertid at krigen mot al-qaida og Taliban på afghansk jord vil bli langvarig. NATOs lederskap har snakket om både ti og 30 år. Vi vil nok se en viss nedtrapping om tiårs tid eller før det. Alt avhenger må kjenne forholdene: Norske soldater forsøker å kombinere en væpnet kamp mot Taliban, samtidig som de skal ivareta et godt og vennskaplig forhold til sivilbefolkningen. Foto: Arild Nilsen HISTORIKK 1973: Republikansk kupp, kongedømmet avskaffes. 1978: Kommunistene til makten. 1979: Sovjetisk invasjon. 1989: Sovjetisk tilbaketog 1992: Kommunistregimet faller. 1993: Geriljafraksjoner i innbyrdes maktkamp. 1996: Taliban-militsen tar makten. Strenge sharialover 2001: USA fjerner Taliban fra makten og innsetter en midlertidig regjering med Hamid Karzai som regjeringssjef. 2002: ISAF etablerer seg 2004: Første demokratiske valg og Hamid Karzai innsettes som president. Får ny grunnlov. 2005: Første lovgivende regjering siden 1973 blir valgt. 14 NR NR

9 tema Kampen mot Taliban Afghanistan MILITÆRE OPERASJONER ISAF (International Security Assistance Force) ble opprettet 6. desember 2001 etter et vedtak i FNs sikkerhetsråd og er i dag under NATO-kommando. ISAF er i Afghanistan etter anmodning fra afghanske myndigheter. Til sammen deltar 41 nasjoner med i overkant av soldater. Norge har 600 soldater i Afghanistan. De norske soldatenes hovedoppgave er å bidra til å stabilisere området. Dette skal oppnås ved å bekjempe narkotika, lære opp afghanske hær- og politistyrker og avvæpne uønskede grupper. OEF (Operation Enduring Freedom) er det offisielle navnet på USAs krig i Afghanistan og har blant annet som mål å ødelegge Al Qaida og Taliban. Norge støttet operasjonen frem til Da den nåværende Stoltenberg-regjeringen overtok, trakk man soldatene ut. OEF er blitt kritisert for å ha forsårsaket store sivile tap. I oktober 2006 tok NATO offisielt over kontrollen av OEF. jobber på grasrota: ISAF og de norske soldatene skal vinne «hearts and minds». Da må de også ut av forlegningen og forsøke og holde en lav profil. Foto: Arild Nilsen brutalt: De internasjonale styrkene og især OEF blir beskyldt for å ta for lite hensyn til sivile liv, mens de tar i bruk det som er av høyteknologisk materiell for å unngå tap av egne soldater. Foto: Aril Nilsen av hva som skjer på bakken og hvordan den pakistanske staten lykkes med å bekjempe de samme kreftene på sitt territorium, poengterer han. En annen viktig faktor er hvorvidt NATO klarer å opptre samlet eller om alliansen vil slå sprekker. Jeg blir ikke overrasket om enkelte medlemsland velger å trekke ut sine soldater, mens Storbritannia og USA vil utgjøre ryggraden i en fremtidig styrke, sier Berg Harpviken. Han har ingen tro på at FN vil kunne ivareta sikkerheten med militær makt i uoverskuelig framtid. Dystre utsikter Sikkerhetssituasjonen blir verre og verre. Vi har sett en midlertidig bedring i helt begrensede områder, men ingen tror den vil vare. Det er ingen tvil om at Taliban har forberedt seg godt på den amerikanske opptrappingen, sier han. Berg Harpviken var selv i Afghanistan i vår, der han konstaterte at Talibanopprøret har spredt seg til områder som tidligere var relativt trygge. Han tror at NATO-styrkene, inkludert de norske, vil møte hardere motstand. Det er svært sannsynlig at også de norske soldatene vil få det langt tøffere framover. Generelt er Taliban i større grad i stand til å gjennomføre militære angrep. I tillegg er de norske styrkenes operasjonsområde utvidet til også å gjelde Ghwormach-distriktet. Her er det et betydelig nærvær av Taliban-styrker. Området grenser opp til Faryab-provinsen, som så langt har vært kjerneområdet til de norske styrkene. ISAF møter motstand Til tross for en betydelig sivil innsats, som bygging av skoler og brønner, er ISAF i større grad sett på som en okkupasjonsmakt, og situasjonen har forverret seg betraktelig etter Motstandskraften fra Taliban har økt og angrepene på ISAF har skutt i været, sier en norsk ISAF-veteran til. Han ønsket ikke å oppgi navnet sitt. Han forteller også at Taliban forsøker å ramme ISAFs sivile innsats. Vi prøver å skape og opprettholde et positivt forhold til sivilbefolkningen, men dette forsøker Taliban å sabotere. I ett tilfelle hadde vi nettopp bygget en ny skole for både gutter og jenter. Like etter åpningen ble skolen brent ned. Farlige områder Situasjonen er også blitt farligere for hjelpeorganisasjonene. Ifølge FN ble 2100 sivile drept i Afghanistan i 2008, en økning på 40 prosent fra I tilegg ble 1100 afghanske politifolk og 530 afghanske soldater drept. Også det humanitære miljøet ble hardt angrepet i 2008; 33 hjelpearbeidere ble drept i fjor. I tillegg er tilgang til dem som trenger beskyttelse og nødhjelp svært vanskelig. Nesten halve landet er utilgjengelig for hjelpearbeid. Folk er lei av at det ikke blir noen bedring i Afghanistan, som er blant de fattigste landene i verden. Over halve landet lider under en humanitær krise, i tillegg er det omfattende behov for utviklingshjelp. Karzai vinner valget 20. august er det valg i Afghanistan. Det knytter seg stor spenning til selve gjennomføringen, men resultatet er så godt som gitt på forhånd: Hamid Karzai blir etter all sannsynlighet sittende som president. Taliban har advart velgerne mot å delta i valget og at de vil bli sett på som Quislinger og drept. Sikkerheten er skjerpet, men Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), som skal overvåke valget, vil ha permanent tilstedeværelse i hovedstaden Kabul. En fersk OSSE-rapport fastslår at sikkerheten er betydelig forverret siden valgene i Det er liten tvil om at Karzai vil gå av med seieren. Gjennom utstrakt hestehandel og splitt og hersk har han i stor grad lykkes med å passivisere sine motstandere. I dag finnes det ingen reell utfordrer til presidentembedet, fastslår Berg Harpviken. Berg Harpviken tviler på at valget vil gi en ny regjering som er i stand til å bringe landet nærmere fred, demokrati og utvikling. Den nye regjeringen vil trolig inneholde flere av de gamle krigsherrene enn det som er tilfelle i dag. Dette er klart negativt, fastslår han. Han viser også til Obama, som i mars sa at man måtte nedjustere ambisjonene og slutte å tro at man kan bygge et demokratisk paradis i Afghanistan. Den viktigste målsettingen var ifølge ham å hindre at landet blir utgangspunkt for nye terrorangrep mot USA og dets allierte. Korrupsjon FNs spesialutsending, nordmannen Kai Eide, har ingen lett oppgave foran seg. Han mener imidlertid at både amerikanerne og europeerne selv må ta på seg mye av skylden for elendigheten. Han har også advart mot en for sterk amerikanisering av innsatsen i det krigsherjede landet. Han viser til at USA kanaliserer halvparten av sin bistand gjennom de fem største amerikanske kontraktørene. FN-sjefen i Afghanistan retter også kraftig kritikk mot det internasjonale samfunnet for å se mellom fingrene med korrupsjon. I et intervju med Dagsavisen 26. mai gikk han langt i å antyde at det internasjonale samfunnet ikke bare unnlater å ta et oppgjør med korrupsjonen, men også er en del av den. Laila Bokhari stiller spørsmål ved om Vesten har urealistiske forventninger. Antallet internasjonale militærstyrker har økt fra år til år. FN har vokst, bistandsbudsjettene har økt. Men spørsmålene og frustrasjonen har også økt i takt med innsatsen. Tapstallene likeså. Mange spørsmål stilles, deriblant: Er det sentraliserte og institusjonelt moderne styresettet man har forsøkt å opprette i Afghanistan overhodet realistisk, spør Bokhari. Å drive Taliban fra makten var et middel for å bekjempe al-qaida. I dag er det lett å være etterpåklok, men Vesten synes å ha malt seg opp i et hjørne. Styrter man ett regime, har man også ansvar for stabilitet og gjenopprettelsen av et alternativt og akseptabelt styresett. Dette ansvaret har vi i vesten gradvis akseptert, sier Bokhari. n 16 NR NR

10 fotodokumentar Venterom Løper for livet Tusenvis av unge menn fra alle verdenshjørner bruker Hellas som en inngangsport til Europa. Men i tråd med Dublin II-avtalen blir de sendt tilbake til Hellas når de søker asyl i andre europeiske land. For mange ender drømmen om et bedre liv i den provisoriske flyktningleiren i Patra. Håpløse forsøk Deres eneste håp om å slippe ut av Hellas er å reise som blindpassasjerer på trailere som skal med fergen til Italia. De løper etter bilene, åpner bagasjedøren og gjemmer seg der de kan. De fleste blir tatt av politiet før de kommer om bord i fergen. For mange venter juling, fengsel eller deportasjon. Patra, Hellas, januar NR NR

11 fotodokumentar Venterom Den norske fotografen Linda Bournane Engelberth har dokumentert livet til noen av disse unge mennene. Bildene er også å finne på Nobel Fredssenter i Oslo. Med utstillingen «Venterom» ønsker fotografen, Nobels Fredssenter og Den norske Helsingforskomité å skape større bevissthet om forholdene for asylsøkere i Norge og Europa. 12 år og alene Gutten i leiren er ett av mange barn som er på flukt uten voksent reisefølge. Den yngste som var på reise i Europa på egen hånd, var åtte år. Før Leger uten grenser kom, fantes ingen mulighet for legehjelp i denne leiren. Patra, Hellas, januar 2009 DUBLIN II Dublin II-forordningen er en del av EUs prosess for å etablere et felles europeisk asylsystem. Forordningen har som hensikt å få på plass en praktisk og rettferdig metode for å fordele ansvaret for asylsaksbehandlingen mellom de ulike landene. Dersom en person søker beskyttelse i flere europeiske land, vil det landet som asylsøkeren først kom til være ansvarlig for behandlingen av søknaden. I tillegg til alle EU-land, har Norge Island og Sveits sluttet seg til regulativet som kalles Dublin II, og som har som hensikt å forbedre viktige punkter i Dublin avtalen fra I begynnelsen av 2008 stanset Norge tilbakesending av asylsøkere til Hellas. Grunnen var at det forelå ulike rapporter om mangelfulle asylprosedyrer, i tillegg til informasjon om at greske myndigheter sendte søkere ut av landet uten å forsikre seg om at livene deres ikke var i fare. Norge har i år gjenopptatt retur til Hellas. For noen grupper, som enslige mindreårige asylsøker og familier, opprettsholdes stansen, først og fremst på grunn av utilfredsstillende forhold på mottakene i landet. 20 NR NR

12 fotodokumentar Venterom verden i dag NY AMNESTY RAPPORT å verdensbasis sto G20-landene for 78 prosent av alle registrerte henrettelser i Verdens ledere er i dag opptatt av å revitalisere verdensøkonomien, men neglisjerer blodige konflikter som forårsaker massive menneskerettighetsbrudd. Dette er et av hovedbudskapene i den ferske årsrapporten fra Amnesty. Disse landene bidrar med flest styrker til FNs fredsbevarende operasjoner Pakistan Bangladesh India Nigeria Nepal SRI LANKA bor fortsatt i leirer Skjebnen er fortsatt usikker for de mange tusen sivil som fortsatt befinner seg i regjeringskontrollerte leirer i Sri Lanka. Resignert Etter mange forsøk gjennom flere måneder gir de fleste opp å komme seg til andre europeiske land. Deres eneste mulighet er å bli i leiren. De kan prøve å søke om asyl, men nesten ingen får innvilget asyl i Hellas. Noen av dem som returneres fra andre europeiske land, blant annet Norge, havner her. Patra, Hellas, januar mai kunne regjeringen i Colombo, etter 25 års borgerkrig, erklære seier over den tamilske frigjøringshæren LTTE. I den siste fasen av krigen ble tusenvis av sivile internert i leirer kontrollert av regjeringssoldater. I følge FN befinner det seg fortsatt om lag i 40 ulike leirer nord i landet. Menneskerettighetsorganisasjonen Human Right Watch hevder at mange av beboerne holdes i leirene mot sin vilje og krever at regjeringen gir de sivile tamilene den samme friheten som landets øvrige befolkning, slik at de som ønsker det kan forlate leirene. Etter internasjonalt press har myndighetene lovet å gjenbosette 80 prosent av de fordrevne innen utganget av året. Human Right Watch stoler ikke på myndighetenes lovnader og frykter at mange vil bli boende i leirene i årevis. PAKISTAN EU tilbyr hjelp EU har tilbudt Pakistan hjelp til å ta hånd om de over to millioner flyktninger fra krigshandlingene nordvest i landet. EU avviser imidlertid å gi Pakistan mer fordelaktige handelsavtaler slik regjeringen i Islamabad har bedt om. EU-parlamentet vedtok 16. juni å bevilge 20 millioner internert: Sivile tamiler bak piggtråden som omgir flyktningleiren Manik Farm i utkanten av byen Vavuniya nord på øya. Foto: Reuters/ David Gray/AlertNet Euro i første omgang. I tillegg ber EU-parlamentet om at EUlandene gir ytterligere 45 millioner Euro fra EUs reservefond. De 27 EU-landene og USA ønsker å styrke båndene til atommakten Pakistan, som er blitt ytterligere destabilisert av sosial og politisk uro, kampen mot Taliban og store flyktningstrømmer. FN-soldater Vil øke kvinneandelen Det er i dag fredsbevarende FN-soldater i 18 FN-operasjoner på fire kontinenter. Dette inkluderer også militære og politifolk. Kvinner utgjør imidlertid kun 8 prosent av politistyrken og 2 prosent av soldatene. Andelen kvinner i den sivile deltagelsen i fredsbevarende operasjoner er høyere, 30 prosent. FNs generalsekretær Ban Ki-moon ønsker å øke kvinneandelen. 29. mai oppfordret han medlemslandene til å rekruttere flere kvinner i FNs fredsbevarende styrker. I fjor ble totalt 132 personer drept mens de tjenestegjorde i FNs fredsbevarende operasjoner, av disse var 10 kvinner. 22 NR NR

13 verden i dag n n Jeg er kommet hit fordi jeg ønsker en ny start mellom USA og muslimer i hele verden, basert på gjensidig respekt. USAs president Barack Obama i sin tale 4. juni på universitetet i Kairo. Han hilste de frammøtte, de fleste muslimer med ordene «SALAAM ALAYKUM» Gud velsigne deg på arabisk. FOTO: Scanpix Antall mennesker på flukt i verden i Det rekordhøye antallet holder seg noenlunde konstant viser Flyktninghjelpens årlige rapport. NED fra 2007 VERSTINGlisten sudan palestina irak afghanistan ZIMBABWE Norge gjenopptar bistand Norge besluttet å øke bistanden til det kriserammete landet 42 millioner kroner til totalt 200 millioner kroner i år. SOMALIA Akutt krise I begynnelsen av mai blusset Somalias langvarige konflikt opp på ny. Harde kamper mellom islamistiske opprørere og regjeringsstyrker, har drevet ytterligere mennesker på flukt. Bærer vann: En gutt har nettopp hentet matrasjonen sin i Chirumanzi, 250 km sør-vest for hovedstaden Harare. Om lag hver fjerde innbygger er avhengig av matvarehjelp. Foto: Reuters/AlertNet Men så lenge gjennomgripende sosiale og økonomiske reformer fra den nye samlingsregjeringen uteblir, vil den norske støtten ikke gå via den zimbabwiske statens finanssystemer. Isteden vil midlene bli kanalisert gjennom frivillige organisasjoner, FN-systemet og Verdensbanken. - Når de som har risikert livet for demokrati i Zimbabwe ber om hjelp, har vi en forpliktelse til å gi det. Hvis vi ikke støtter de som kjemper for endring nå, kan Zimbabwe blir et nytt Somalia. Den sjansen kan verken Zimbabwe eller resten av verden ta. Hvis den nye regjeringen klarer å fungere, kan Zimbabwe bli et eksempel på ett unngått statssammenbrudd, sa Erik Solheim da den økte norske støtten ble annonsert i mai. Brorparten av de nye midlene skal gå til to nøkkelfunksjoner innenfor sosial sektor - utdanning og helse. Det er stor utrygghet og frykt blant befolkningen, og den humanitære situasjonen har forverret seg betraktelig etter at partene igjen har rustet seg til krig, forteller Hassan A. Khaire, Flyktninghjelpens landdirektør for Somalia og Kenya. Vi regner med at antallet internt fordrevne vil øke med enda titusener i løpet av kort tid. Vi ser også en økning i antall flyktninger som kommer over grensen til leiren i Dadaab i Kenya, fortsetter han. Etter 20 år med krig og ødeleggelser er situasjonen i Somalia akutt. 3,2 millioner mennesker over 40 prosent av befolkningen trenger nødhjelp, og rundt 1,3 millioner er på flukt internt. Rundt somaliere har flyktet til andre land. Vi har lenge arbeidet med å dele ut nødhjelpsutstyr i Mogadishu og områdene rundt, forteller Khaire. Flyktninghjelpen har som mål å utvide hjelpen til én million mennesker i Somalia og Kenya. VAKTHOLD: Somaliske opprørere vokter en buss med sivile i hovedstaden Mogadishu. Foto: Reuters/AlertNet KLIMA 400 naturkatastrofer i 2008 afrika Finanskrisen rammer ENERGI U-landene bruker mest who FNs matvareprogram Over 20 millioner mennesker ble drevet på flukt av klimarelaterte naturkatastrofer i Det viser en studie fra Flyktninghjelpens Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) og FNs koordinator for humanitære saker (OCHA). For eksempel ble opp mot mennesker hjemløse da syklonen Nargis rammet Myanmar. Mange av dem kan fortsatt ikke vende hjem. De siste 20 årene er antallet registrerte naturkatastrofer fordoblet, til over 400 per år. Millioner av mennesker som drives på flukt av langvarig tørke, stadige oversvømmelser og ekstremvær er spesielt sårbare og trenger hjelp. Finanskrisen har stanset den økonomiske veksten i afrikanske land. Den afrikanske handelsorganisasjonen COMESAs medlemsland har derfor besluttet å ha de samme tollsatsene på varer utenfra. Det skal bidra til å øke antall investeringer og styrke de økonomiske båndene mellom ulike afrikanske land. COMESAs leder, Swazilands konge Mswati, uttalte nylig at dersom landene ikke samarbeider kan det komme til å knuse Afrika. Afrikanske land regner med færre direkte investeringer fra utenlandske selskaper framover, samtidig som kontinentet rammes hardt av synkende råvarepriser. For første gang i historien bruker utviklingslandene mer energi enn industrilandene. De industrialiserte landene i OECD, som i dag består i av 30 land som kjennetegnes ved velutviklet markedsøkonomi og demokrati samt et relativt høyt inntektsnivå, ble i fjor forbigått av land utenfor OECD i forbruk av primærenergi, inkludert olje, naturgass, kull, atom- og vannkraft. Samtidig er energiforbruket per innbygger fortsatt langt lavere i utviklingslandene enn i industrilandene. Verdens totale energiforbruk økte med 1,4 prosent i fjor. Det viser en fersk rapport fra oljeselskapet BP. FNs matvareprogram (FAO) sier at mennesker i utviklingsland nå er mindre sårbare for svingninger i matvareprisene. Våren 2008 opplevde man enorme prisøkninger på basisvarer som førte til matmangel og opptøyer. FAO mener at matvarehandelen nå har stabilisert seg og at kun uforutsette katastrofer vil rokke ved dette i nærmeste fremtid. Dagens priser er likevel høye nok for mange fattige land. Fjorårets rekordpriser ble begrunnet med blant annet uforutsett etterspørsel fra biodiesel-industrien, spekulasjon i markedet og eksportbegrensninger fra enkelte produsentland. 24 NR NR

14 FLYKTNNINGREGNSKAPET 2009 De glemte konfliktene Mange konflikter i verden når aldri frem i medienes og det internasjonale samfunnets søkelys. Her er listen over de 10 mest neglisjerte konfliktene i Relativt få av verdens internt fordrevne og flyktninger kommer fra godt kjente konfliktområder der verdenssamfunnet setter inn store ressurser på å løse de humanitære utfordringene. De fleste er jaget på flukt uten at de får den oppmerksomheten de har krav på. Og uten oppmerksomhet får de sjelden den beskyttelsen eller assistansen de er avhengig av FLYKTNING REGNSKAPET ALT om mennesker På FLuKT over hele verden DE 10 «GLEMTE» Det finnes flere kriterier som definerer neglisjering av mennesker på flukt. Noen av disse er manglende tilgang til informasjon, manglende registrering og finansielle ressurser, politisk sensitive situasjoner, samt situasjoner der folk har måttet flykte på nytt. Flyktninghjelpens oppgave er å sette søkelyset på de hvite flekkene på kartet. Flyktningregnskapet 2009: Temaartikler 81 landprofiler Analyse av globale og regionale trender Statistikk over verdens flyktningsituasjon Oversikt over begreper, konvensjoner og regelverk For bestilling ring eller les rapporten på FILIPPINENE Filippinene er det landet som hadde det største antallet nye internflyktninger i mennesker ble drevet på flukt i fjor. Bakgrunnen er konflikten mellom regjeringsstyrkene og muslimske opprørere sør på øya Mindanao, som har pågått i over 40 år. Siden 2000 har over to millioner filippinere blitt drevet på flukt. 2 INDIA India er godt kjent som «verdens største demokrati», men få vet at landet huser mange hundre tusen internt fordrevne. Det er minst mennesker på flukt. Internt fordrevne muslimer i Gujrat har svært dårlige levekår, kristne i Orissa blir tvunget til å konvertere til hinduismen om de returnerer hjem, fordrevne kvinner i Assam og Manipur må ofte ty til prostitusjon for å få penger til mat og klær til familiene sine. 3 ZIMBABWE Zimbabwe har nå mellom og én million internt fordrevne. I tillegg er hundretusener på flukt utenfor landets grenser. Den største gruppen av internt fordrevne flyktet i forbindelse med en regjeringskampanje i 2005, da hus og hytter i slumstrøkene i de større byene ble jevnet med jorden. Over av de fattigste ble hjemløse. En landreform i 2000 og politisk vold, har også drevet mange på flukt. 4 ETIOPIA I Etiopia er på flukt i eget land på grunn av mangeårige konflikter. I de senere årene er det grensestriden med Eritrea, stridigheter mellom utlike etniske grupper og konflikter knyttet til den nomadiske befolkningen som har drevet mennesker på flukt. I 2008 ble det rapportert om fordrivelser i Somali- og Oromiyaregionene sørøst i landet, på grensen mot Somalia og Kenya. 5 IRAK Ved utgangen av 2008 hadde Irak over 2,8 millioner internflyktninger. Dette er nesten ti prosent av landets befolkning og den tredje største gruppen internt fordrevne i verden. I tillegg har rundt 1,9 millioner mennesker flyktet ut av landet. Ulike minoritetsgrupper er utsatt for trusler og overgrep. Barn og kvinner utsettes for rekruttering til væpnede grupper, kjønnsbaserte overgrep og utnyttelse av deres arbeidskraft. 6 JEMEN Flyktningene i Jemen er hovedsakelig somaliere som har tatt seg over Adenbukta. Men antallet internt fordrevne på grunn av konflikter og naturkatastrofer er enda høyere. I 2008 ble mellom og drevet på flukt på grunn av den væpnede konflikten i nordområdene. Omtrent halvparten har trolig søkt tilflukt i hovedstaden Sana a, men bare et mindretall har fått noen form for assistanse eller beskyttelse. 7 SOMALIA Somalia er ett av landene som hadde den største veksten i antall internflyktninger i forhold til befolkningstall i Over 1,3 millioner mennesker - 13 prosent av befolkningen - er på flukt i eget land. I tillegg har over en halv million flyktet ut av landet. Hovedårsaken er den meget vanskelige sikkerhetssituasjonen der væpnede grupper holder landet i en jernhånd. Mogadishu er i dag verdens farligste by. 8 SØR-SUDAN Sudan er det landet i verden med flest internt fordrevene, totalt 4,9 millioner. Darfur får mye oppmerksomhet, fordi over halvparten av landets internflyktninger befinner seg i denne regionen. Situasjonen for internt fordrevne i Sør- og Øst-Sudan, samt for de rundt 1,2 millionene som har søkt tilflukt i Khartoum, får mindre oppmerksomhet. I Sør-Sudan ble drevet på flukt i 2008 på grunn av konflikter mellom ulike grupper. 9 COLOMBIA Tallet på internt fordrevne i Colombia har nå steget til over 4,3 millioner mennesker. Det at antallet internt fordrevne igjen stiger viser at overgrepene mot sivilbefolkningen fortsetter, og at myndighetenes militære strategi - som var ment å forebygge - i stedet fører til økt fordrivelse. Brudd på menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett begås av de paramilitære gruppene, geriljabevegelsene og den colombianske hæren. 10 SAR Den sentralafrikanske republikk Situasjonen for mennesker på flukt i SAR har vært neglisjert siden konflikten startet i Etter flere år med politisk uro, statskupp og kamper mellom regjeringsstyrker og opprørere er det nå over internt fordrevne, og omtrent like mange har flyktet ut av landet. Levekårene er blant de dårligste i verden. 67 prosent lever på mindre enn én amerikansk dollar om dagen. 26 NR NR

15 tett på FN-barna Hun heter Peace, fordi hun er barn av en FN-soldat. I Liberia finnes det et ukjent antall fredsbarn som går en usikker framtid i møte. Fredsbarnet Tekst: Hanne Eide Andersen Foto: Ken Opprann Liberia, mars 2004: Den unge enken og tobarnsmoren Nana selger appelsiner ved en av FNs militærbaser, nær grenseområdene til Sierra Leone. En dag står han plutselig foran henne. Tomas. FN-soldaten fra Namibia. Han flørter åpenlyst. Snart spør han: Kan jeg komme hjem til deg i morgen? Nana sier nei. I august året før, etter 14 år med nesten sammenhengende borgerkrig, ble det endelig fred i Liberia. En skjør fred, som Tomas og flere tusen andre utenlandske FNsoldater har kommet for å bevare. Nana og ungene har nylig kommet tilbake til landsbyen, etter å ha tilbrakt krigens siste år i en flyktningleir i nabolandet Sierra Leone. De unnslapp krigshandlingene. Men Haji, Nanas ektemann og pappaen til lille Isaac og Musu, tapte kampen mot malariaen. Han døde i flyktningleiren, bare 38 år gammel. Tapet er ennå ferskt, og Nana vil ikke involvere seg med en mann som vil forlate henne når tjenestetiden er over. Men Tomas kommer tilbake. Hver dag den neste uken står han ved Nanas appelsinbod. Kameratene hans stikker også innom og legger inn et godt ord for ham. Og Nana liker ham bedre og bedre. Etter to uker inviterer hun ham hjem. To måneder senere blir Nana gravid. Tomas sier han er glad for barnet, og vil støtte dem økonomisk. Nana er tre måneder på vei da tjenestetiden til Tomas er over, og han må dra tilbake til Namibia. I februar 2005 føder Nana en liten jente. Tomas står ved løftet sitt. Men verken utviklingslandet Namibia eller krigsherjede Liberia har banksystemer som kan overføre penger mellom privatpersoner. Så Tomas sender penger med søsteren sin og noen kamerater som drar til Liberia som FN-soldater like etter ham. For pengene kjøper de 25 kilo matvarer til Nana og barna. De gir henne også litt penger. I mange vestafrikanske samfunn er det tradisjon at faren navngir barnet. I Tomas fravær gir søsteren og kameratene hans den lille jenta et navn. De vil at navnet skal minne om hvorfor faren hennes kom til Liberia. Tomas datter skal hete Peace Maker. Fredsskaper. PAPPA HAR REIST HJEM: Nana fikk datteren Peace med en namibisk FN-soldat i Liberia. Det siste året har FN innrømmet sitt ansvar for de såkalte «FN-barna». 28 NR NR

16 tett på FN-barna SIERRA LEONE LIBERIA Namibia Liberia FOLKETALL: 3,9 mill. FORVENTET LEVEALDER: 44,7 år AREAL: km 2 FLYKTNINGER FRA LIBERIA I 2O08: INTERNT FORDREVNE: Ukjent FLYKTNINGER I LIBERIA FRA ANDRE LAND: Om lag De nye soldatbarna Vi kaller henne bare Peace. Nana (32) nikker mot datteren som sitter i en kurvstol i den lille stuen. Peace er blitt to år og ni måneder gammel når vi møter henne. En liten trekk fra vinduet svaler rommet i varmen. Ute leker storebror Isaac (8) og storesøster Musu (9) med søskenbarn og nabounger. Vi møttes alltid her, sier Nana. Jeg kunne ikke besøke ham på militærbasen. Sånn er reglene. Historien er gammel: Utenlandske soldater innleder forhold til lokale kvinner, og forlater både kvinnene og eventuelle barn etter at tjenestetiden i landet er over. Jeg er helt åpen om hvem faren hennes er. Det er ingen skam å ha barn med en FN-soldat hos oss, sier Nana. For pappaen til Peace var velkommen i KVINNEFAMILIE: Nana og Peace bor sammen med Nanas mor, søstre, og deres barn. De er én av mange rene kvinne familier i Liberia. Bestem oren mater spedbarnet Musu, som har fått navnet etter moren som døde under fødselen. Liberia. Tomas representerte FN. Fredsbevareren. Men hele verdens gode hjelper har også skapt en helt ny generasjon farløse barn, FN-babyer, født som resultat av flyktige forhold mellom lokale kvinner og utenlandsk FN-personell i internasjonale, fredsbevarende operasjoner. UNMIL FNs fredsbevarende operasjon i Liberia (UNMIL), er blant de største i FNs historie, og består i april 2009 av uniformert personell, hvorav rundt 9890 er militære tropper, 1212 politi og 140 militære observatører. I tillegg kommer 1200 sivile personell. Blant UNMILs personell i dag, er også en politistyrke på ni norske politifolk, som blant annet jobber med å lage egne mottakssentre for kvinner og barn. Flyktninghjelpen jobber med å sikre beskyttelsen til kvinner i det krigsherjede landet, og ble tidlig klar over problemet med de etterlatte soldatbarna. I november 2007 rapporterte Flyktninghjelpens Liberia-kontor fire FN-baby-saker til UNMIL, via Unit for Child Protection. I disse sakene oppgav kvinnene fullt navn på de påståtte fedrene. Tilsammen har Flyktninghjelpen utredet 20 barnesaker. Antall barn er sannsynligvis mye høyere, sier Monika Olsen, som ledet Flyktninghjelpens beskyttelsesprogram i den aktuelle perioden. Alle de påståtte fedrene, skal ha tjenestegjort i kontingenter fra de namibiske UNMIL-styrkene i perioden 2003 til Vi vet ikke hva som har skjedd med sakene vi rapporterte. Helt fra begynnelsen har det vært vanskelig å få informasjon fra UNMIL om barnetematikken. Etter det jeg vet, har ikke UNMIL etterforsket noen av de fire konkrete sakene, sier Monika Olsen, og UNMILs manglende respons svekker tilliten til FN i lokalbefolkningen. Ved UNMILs hovedkvarter i Monrovia, er Roselyn Odera leder for avdeling for adferd og disiplin (CDU). Odera vet ikke nøyaktig hvor mange farskapssaker som er rapportert det siste året. Kanskje tre eller fire, sier Odera. Og etter gjentatte henvendelser med spørsmål om nøyaktig antall, svarer UN- MILs pressetalsmann Ben Malor i mail: I 2007 mottak UNMIL ingen formelle rapporter eller anklager om barn som skal ha bli født som et resultat av forhold mellom lokale kvinner og UNMILs fredsbevarende personell. Flyktninghjelpen har skriftlig dokumentasjon på sin henvendelse til Child Protection Unit. Jeg har ikke hørt fra ham på over ett år nå, sier Nana. Nanas yngre søster, Musu (29), døde av komplikasjoner da hun fødte en liten jente for to uker siden. Nå tar Nana seg av søsterens fire barn, i tillegg til sine egne tre. Den nyfødte gråter og gråter. Vi har ikke penger til morsmelkerstatning. Hun har bare fått vann siden fødselen. Ved den lokale helsestasjonen sa de at hun må på sykehus. Men jeg kan ikke bare dra fra alle barna, sier Nana. Uklare grenser FNs reglement innebærer totaltforbud mot å tilby gaver og tjenester mot sex, og å ha sex med mindreårige etter FNs definisjon på 18 år, og med prostituerte. Seksuel- FN-barna Ingen vet hvor mange de er, hvordan de lever og hva de selv tenker om opphavet sitt. Snart er den første generasjonen FN-barn, født på 80- og 90-tallet, voksne. FN leder og støtter i dag 18 fredsbevarende operasjoner, med totalt militære og sivile personell. Problemene rundt såkalte «FNbarn» og SEA-tematikk har vært omtalte i FN og offentligheten siden midten av 1990-tallet. Først de siste årene har FN satt problemene på dagsorden i organisasjonen. Det skjer etter en rekke rapporter om omfattende utnytting og overgrep mot kvinner og barn begått av FN-personell i land som; Den demokratiske republikken Kongo, Liberia, Sierra Leone og Haiti. Disse sakene har vært en stor belastning på FNs omdømme og integritet, sier PRIO-forsker Torunn Tryggestad. På nyåret 2008 offentliggjorde FN en ny strategi for støtte og assistanse til SEA-ofre og FN-barn, som innebærer: Det skal ikke skilles mellom barn født etter voldtekt og utnytting, og barn født i såkalte gjensidige forhold. Alle barn av innbyggere i et FN-operasjonsland og FN-personell får nå samme status. FN forplikter seg til å utarbeide retningslinjer og avsette ressurser for å assistere mødre og barn som vil oppspore en påstått far. FN kan avkreve DNA-test fra personell mens de er i tjeneste. Dersom personellet har forlatt landet da farskapssaken rapporteres, skal FN aktivt bidra til at myndighetene i vedkommendes hjemland behandler saken etter landets gjeldende lovverk og rutiner. Tryggestad er kritisk til det hun mener er FNs begrensning av sin egen rolle: FN påtar seg her en rolle som formidler, tilrettelegger og koordinator, men vil ikke innføre noen form for økonomisk bistand eller kompensasjon. Dette ansvaret overlates til den enkelte ansatt og hans hjemlands myndigheter, sier hun, og etterlyser også tiltak for å kartlegge omfanget av barn av FNpersonell og deres levekår. 30 NR NR

17 tett på FN-barna n n Han sa han het Ousman. Jeg vet ikke mer. Kula (18) le forhold til lokale voksne er ikke forbudt, men frarådes på det sterkeste. Norsk politi i Liberia har, som norske militære i utenrikstjeneste, også forbud mot å inngå personlige forhold med lokale voksne. Norge arbeider for at det samme skal gjelde FN-personell og vil fortsette å støtte arbeidet i FN også sentralt i New York, sier Solheim, men understreker: Det er en vesentlig forskjell på seksuelt overgrep og et frivillig forhold. Vi kan vanskelig kriminalisere sistnevnte. Monika Olsen påpeker at det i en postkonfliktsituasjon, er vanskelig å trekke klare grenser mellom utnytting og et likeverdig, frivillig forhold når det oppstår seksuelle relasjoner mellom fattige, traumatiserte kvinner og militært eller sivilt hjelpepersonell. Det er utelukkende den ressurssterke parten, i dette tilfellet FN-soldater, som har ansvaret for å unngå at slike forhold innledes, sier Olsen. Barnefond nedstemt I 2004 nedsatte daværende generalsekretær Kofi Annan, et utvalg ledet av prins Zeid av Jordan. Året etter la utvalget frem en omfattende rapport om problemer knyttet til seksuelle overgrep og utnytting (SEA) i FNs rekker. Flere av Zeid-rapportens forslag ble vedtatt i FNs generalforsamling, som nulltoleranse for kjøp av sex og sex med mindreårige under 18 år. Men forslaget om et fond for «FN-barna» ble nedstemt. Innvendingene går på praktiske utfordringer rundt administrering og organisering. Støtteordninger kan også føre til at flere fattige kvinner vil prøve å bli gravide med FN-personell, eller flere falske anklager om overgrep, sier leder for UNMILs avdeling for adferd og disiplin (CDU), Roselyn Odera. Moralsk ansvar PRIO-forsker Torunn Lise Tryggestad mener at motstanden også styres av andre faktorer: Det blir fort en kostbar affære om barna skal følges opp til de blir voksne, sier hun. De landene som bidrar med mest personell til FNs fredsoperasjoner, er fattige nasjoner der deltakelse i FN-operasjoner er en viktig inntektskilde både for militære myndigheter og for den enkelte soldat og offiser. Disse landene er også de som har størst problemer med SEA og barnetematikken. Dersom de selv ikke evner å betale, vil de rike landene bli presentert for regningen, og velstående og innflytelsesrike medlemsland som USA hevder at de allerede betaler mer enn nok av FNs utgifter, sier Tryggestad. Diskusjonene rundt ordninger for barna, bunnet i en erkjennelse av at man hadde et visst moralsk ansvar for skjebnen deres. Men jeg er redd hensynet til eget omdømme og integritet var mer utløsende, enn bekymringen for disse kvinnene og barnas rettigheter og skjebner, sier PRIO-forskeren. Fikk penger hver måned Våren 2004: Musu er på vei til markedet, da FN-soldaten tar kontakt. Han forteller at han heter Kamantee, og nylig har ankommet Liberia. Han følger henne til boden og kjøper flere av varene hennes. Så spør han om de kan møtes igjen. Musu syns han er kjekk og sjarmerende, og inviterer ham hjem til huset hun bor i sammen med faren sin. Vi møttes alltid i huset vårt, for kvinner får ikke gå til militærbasen, sier Musu (34). Etter to måneder ble hun gravid. Det virket som om han ble glad. Jeg fikk et telefonnummer å kontakte ham på i Namibia. Siste gangen jeg så ham, kom han til huset vårt mens jeg stod i bakgården og dusjet. Jeg bad ham komme tilbake senere. Etter det har jeg ikke sett ham. Jeg fikk aldri svar på det telefonnummeret han gav meg. Musu kjenner ikke soldatens etternavn. Men sønnen har fått farens fornavn. Ga han deg noen gang penger? Han gav meg litt penger hver måned da han fikk lønn. Nå har jeg ingen penger og ingen jobb. Vi bor hos søsteren min. Jeg elsker sønnen min, og tenker bare på å ta meg av ham. Men alt er vanskelig. Huset Musu og sønnen bor i, har bare ett rom og taket lekker. Det ligger rett bak kiosken som søsteren hennes driver. Hun pleier å passe Kamantee når jeg er ved elven og vasker klær. Hun forsørger oss begge, sier Musu. Varsomt klemmer hun den lille, trette sønnen som klamrer seg til hoften hennes. Han er tett i brystet og hoster stygt. Musus tre andre barn på 5, 10 og 12 år bor hos faren sin i Monrovia. Kamantee har konstant diaré. Han er veldig svak, jeg aldri har kjøtt og grønnsaker å gi ham. Bare ris. Kvinnene driver utpressing Ifølge CDU-leder Roselyn Odera, er de fleste SEA-anklagene mot UNMIL-personell gjensidige forhold som avbrytes da den UNMIL-ansatte skal til å forlate landet. Vi er mennesker, og noen gifter seg mens de er i FN-operasjoner. Men når et forhold til en lokal kvinne tar slutt, eller det nærmer seg avreisetid for FN-personellet, kan kvinnen hevde at det var utnytting. Da har du gjort deg selv sårbar for utpressing. Men er det ikke vanskelig å definere dette skillet mellom forhold og utnytting under disse omstendighetene? Jo, og derfor er det bedre å unngå det. Mindreårig og mor Han fortalte meg ikke at han skulle dra. Plutselig var han bare borte, sier 18 år gamle Kula. Ved brystet hennes ligger den tre måneder gamle datteren, Vivian. Høsten 2006 er Kula på besøk hos sin eldre søster, som bor med mann og barn i grenseområdene mot Sierra Leone. Hun går langs veien da han kommer bort til henne. Jeg vil gjerne komme hjem til deg, sier han. KJENNER IKKE FAR: Musu og sønnen Kamantee bor hos Musus søster. De lever på søsterens inntekter fra en kiosk. Musu vet bare fornavnet på Kamantees far. Kula har aldri hatt kjæreste før. Hun nøler. Men den sjarmerende FN-soldaten gir seg ikke, og den unge jenta går til slutt med på å ta imot ham hjemme hos søsteren hennes. I mars 2007 er Kula tre måneder på vei da han drar. Han sa han het Ousman. Jeg vet ikke mer, sier Kula. Kula og Vivian bor sammen med Kulas søsken, bestemor og flere andre slektninger i et stort langhus like utenfor hovedstaden Monrovia. Vi møttes alltid i huset til søsteren min. Noen ganger overnattet han. Han ville aldri gå ut sammen med meg. Jeg ville egentlig ikke ha dette forholdet. Jeg gikk inn i det på grunn av måten han snakket på, hva han sa, og hvordan han oppførte seg. Han var veldig kjekk. Kula var mindreårig da forholdet fant sted. Da er det i henhold til FNs definisjoner et overgrep og klart brudd på FNs atferdsreglement. Og i liberiansk lovgivning er sex med mindreårige nå definertsom voldtekt, så fremt det ikke skjer i ekteskap. Men så langt er heller ikke Kulas sak etterforsket av UNMIL. Måtte slutte på skolen Kulas bestemor, Yatta (59), slår seg på låret og utbryter: Jeg ble så sint da hun ble gravid! Hun måtte jo slutte på skolen, og jeg hadde allerede betalt skolepenger for henne, sier hun bestemt, men legger mildere til: Jeg liker ikke det som har skjedd med Kula. Men når barnet er født, må jeg bare akseptere det. Jeg vil tilbake til skolen for å bli i stand til å ta vare på Vivian, sier Kula. Drømmen er å bli lege eller sykepleier. Jeg er glad for datteren min. Jeg vil ikke ha flere forhold nå. Jeg vil bare ta meg av Vivian. Hun er frisk og utvikler seg normalt foreløpig. Kula smiler stolt. Men jeg har nesten ikke melk til henne selv, og må snart kjøpe morsmelkerstatning. Som majoriteten av befolkningen, lever de fremdeles på et eksistensminimum. Kula tjener mellom 70 og 140 kroner i måneden på å selge mat til skolebarn i nabolaget. Yatta selger kull, og kan tjene kroner i måneden. Sammen med flere slektninger, leier de fire rom i dette brakkelignende huset. Til sammen 32 NR NR

18 tett på FN-barna NY KUNNSKAP: Flyktningehjelpens medarbeider i monitoreringsprogrammet, Austin (t.h.) har samlet informasjon om flere mulige FN-barnesaker. n n Det virket som om han ble glad. Jeg fikk aldri svar på det telefonnummeret han gav meg. Musu (34) OVERGREP: Kula var mindreårig da hun skal ha blitt gravid og fikk datteren Vivian med en FN-soldat. Da er det brudd på FNs adferdsreglement, men UNMIL har så langt ikke etterforsket saken. Til høyre bestemor Yatta, som mater et annet barnebarn. betaler de 400 kroner i månedsleie. Taket lekker, veggene er fulle av kulehull. Ga Vivians far deg penger? Av og til, men ikke regelmessig. Kula har ikke noe bilde av Ousman. Men jeg kunne ha identifisert ham om jeg fikk se et bilde av ham, sier hun bestemt. Har du tenkt på at de få opplysningene gjør det vanskelig å bevise at du snakker sant? Jeg finner ikke på dette. Jeg hadde aldri vært sammen med noen før jeg møtte Ousman. Kristen oppdragelse På trammen utenfor Nanas mintgrønne hus sitter Nanas mor omringet av barnebarn, inkludert Peace. Inne i huset fikler Nana med dåpsregisteringsskjemaet. Tomas er kristen, og ville at Peace skulle døpes, forklarer hun. Hver søndag kler Nana datteren i en pen kjole, og tar henne med til den lokale kirken. Der overlater hun Peace til menigheten under gudstjenesten. Selv venter hun utenfor. Som muslim kan jeg ikke delta i en kristen gudstjeneste. Men Peace skal få lære om sin fars tro. n 34 NR NR

19 NORGE I VERDEN n n Norge er per definisjon i krig med Taliban. Da er det skremmende at så mange får opphold her i landet. FrPs innvandringspolitiske talsmann, Per Willy Amundsen til Aftenposten 11. juni, etter at det ble avslørt at 33 tidligere Taliban-aktivister hadde fått opphold i Norge. 4,2 NÆRMERE milliarder I fjor solgte Norge våpen for 4,2 milliarder kroner. Det er nesten dobbelt så mye som for fire år siden. Kilde: Eksportmeldingen 100% økning på 4 år 2008: 4,2 mrd kr 2007: 3,6 mrd kr 2006: 3,5 mrd kr 2005: 2,9 mrd kr 2004: 2,3 mrd kr NY STORTINGSMELDING: Vil styrke Norges humanitære innsats I slutten av mai la regjeringen frem en ny stortingsmelding om norsk humanitær politikk, der det slås fast at Norge skal være en ledende og finansiell partner for å sikre at humanitær bistand når fram til de nødlidende. I flere konflikter den siste tiden, som i Gaza og på Sri Lanka, har hjelpearbeidere blitt nektet adgang til sivile. De sivile betaler den høyeste prisen i væpnede konflikter når humanitærretten settes til side. Vi ønsker å styrke beskyttelsen av sivile og respekten for humanitærretten, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. Det er viktig at Norge i internasjonale sammenhenger fremholder at humanitære hjelpearbeidere får adgang, at de sikres beskyttelse og deres rett til ikke å bli angrepet blir respektert. Dette er viktige prinsipper vi vil fortsette å hevde, sier Gahr Støre. Regjeringen ønsker også å ta ansvar i forebyggingen av humanitære kriser. Norge skal være en pådriver internasjonalt for å styrke rammede land og humanitære aktører i å møte fremtidens utfordringer. Meldingen skal behandles i Stortinget til høsten. Tekst: Terese Aalborg forbruk: I juni 2008 demonstrerte Changemaker utenfor Regjeringskvartalet i Oslo for økt kontroll av norsk våpeneksport. Foto: Scanpix våpeneksport: Norsk våpeneksport doblet I fjor solgte Norge våpen for 4,2 milliarder kroner. Det er nesten dobbelt så mye som for fire år siden. Tallene som viser at norsk våpeneksport har mer enn fordoblet seg i løpet av de fire siste årene. Det er i hovedsak medlemsland i forsvarsalliansen Nato, de nordiske landene og andre samarbeidsland Norge selger til, viser Stortingsmeldingen om eksport av forsvarsmateriell som ble offentliggjort 6. juni. USA er den største kunden, men også Egypt, Luxembourg, Malaysia og Saudi-Arabia handlet mer våpen fra Norge i 2008 enn året før. En stor del av eksporten - hele 72 prosent - er deler og del-systemer. 15 prosent er elektronisk utstyr og sju prosent er ammunisjon og sprengstoff. Missilsystem, bomber og raketter utgjør en liten del av den samlede eksporten. Bare 25 håndvåpen ble eksportert i fjor. Norske bedrifter produserer ikke militære håndvåpen. Det er derfor konkurransevåpen, jaktvåpen og historiske våpen som eksporteres. Bedrifter som vil selge våpen og utstyr må ha lisens. Utenriksdepartementet tildelte 1602 lisenser fjor, men ti bedrifter fikk avslag på søknad om eksportlisens. Avslagene gjaldt salg til Algerie, Colombia, Georgia, Guinea Ecuatorial, Indonesia, Israel, Libya, Kasakhstan og Syria. Disse landene ville kjøpe elektroniske sensorer, styringssystemer for våpen, kommunikasjonssystemer og skuddsikre plater. libanon: Tilhengerene til Saad Hariri feirer valgseieren. Hariri selv ønsket å dempeseiersrusen. Han ønsker ikke å provosere Hizbollah og han vet at det gjenstår harde forhandlinger om hvem som skal styre de neste årene. Foto: Scanpix FNs MENNESKERETTIGHETSRÅD: Norge blir nytt medlem Den 12. mai ble Norge valgt inn som medlem i FNs menneskerettighetsråd. I Menneskerettighetsrådet er det i alt 47 plasser, og denne gang sto 18 av dem på valg i FNs hovedforsamling i New York. Av de 18 plassene var tre avsatt til vestlige land, og Belgia og USA kapret de to andre plassene. Andre medlemsland i rådet er blant annet Saudi-Arabia, Kina, Russland og Cuba. Medlemmene velges av FNs hovedforsamling for tre år av gangen, fordelt på geografiske regioner etter en bestemt fordelingsnøkkel, og kan bare sitte i rådet i to perioder på rad. Menneskerettighetsrådet har som oppgave å vurdere menneskerettighetssituasjonen i FNs medlemsland, og har sete i Genève. - Vi vil bruke vår stemme i rådet til å påtale grove brudd på menneskerettighetene i undertrykkende regimer som ikke viser vilje til samarbeid eller forbedring, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre like etter at det var klart at Norge var tatt opp som medlem. LIBANON: Hizbollah tapte valget NRK TV-aksjonen: Flyktninghjelpen får NRK TV-aksjonen 2010 Flyktninghjelpen er tildelt NRKs TV-aksjon i Inntektene vil gå til nødhjelpsarbeid i områder med humanitære kriser. Dette er en enorm anerkjennelse av det arbeidet Flyktninghjelpen gjør for mennesker på flukt fra krig og konflikt over hele verden, sier Elisabeth Rasmusson, generalsekretær i Flyktninghjelpen. De innsamlede midlene vil gå til nødhjelp til mennesker Den vestligorienterte koalisjonen vant den 7. juni valget mot Hizbollah og deres allierte. Den anti-syriske koalisjonen vant et klart flertall av de 128 plassene i nasjonalforsamlingen. Koalisjonen, som ledes av Saad Hariri, har fått 71 plasser. Hizbollah og deres allierte har fått til sammen 57 plasser. Hizbollah ble stiftet i 1982 for å bekjempe Israel i Libanon. Den sjiamuslimske gruppen, med en politisk og en militær gren, sier de respekterer valget, men advarer mot de som vil avvæpne dem. Midt i seiersrusen ba valgvinner Saad Hariri tilhengerne om å feire med måte. Veien fram til en styringsdyktig regjering i Libanon er fortsatt lang. Nå venter tøffe forhandlinger både vinnerne og taperne. Libanon var herjet av en femten år lang borgerkrig som brøt ut i I mai i fjor var det regulære gatekamper i Beirut. I dag hersker en skjør våpenhvileavtale. på flukt i områder hvor det er akutt krise. Gjennom TV-aksjonen gjør det norske folk hvert år en unik innsats for medmennesker verden over. I 2010 blir det dugnad for mennesker på flukt i noen av verdens verste kriseområder. Vi er takknemlige for muligheten til å vise frem Flyktninghjelpens arbeid, sier Rasmusson. Flyktninghjelpen har hatt TVaksjonen fire ganger tidligere, i 1974, 1979, 1988 og NR NR

20 Profilen Thorvald Stoltenberg Først blir han rød i nakken. Så i ansiktet. Så blir han stille, før håndflaten smeller i bordet. Joda, også fredsmannen Thorvald Stoltenberg kan bli forbannet. Skikkelig forbannet. Thorvald Fredskrigeren Tekst: Marianne Alfsen Foto: Fredrik Naumann Du har ikke smakt på julekaken, nøder Thorvald Stoltenberg og gestikulerer mot fatet på bordet. Jeg har funnet verdens beste. Kaffekrusene står i kontrast til det sirlige serviset og det varme interiøret i stuen på Frogner forøvrig: De er av kontortypen. Med Røde Kors-logo på. Det er syv måneder siden Stoltenberg gikk av som president i organisasjonen som hans hjerte har banket for helt siden Røde Kors ga guttungen Thorvald en livlinje til faren i tysk fangenskap. Men tro ikke det er vemod og nostalgi som har brakt krusene ut. Om jeg savner Røde Kors? Nei. Jeg går ikke rundt og savner ting. Men det var en fantastisk tid. Det gikk ikke en dag uten at jeg var med på noe som var viktig for mennesker, sier Thorvald. Jeg sa nei til gjenvalg. Noen ganger tenker jeg at jeg burde sagt ja, for jeg trivdes jo så voldsomt. Men jeg har en ambisjon om å slutte mens noen mennesker er lei for at jeg slutter, og ikke vente til at alle blir glade for det, fortsetter han. Pensjonisten Skjønt «slutter» er et relativt begrep. Kanskje er han for første gang uten formell tittel siden han var russepresident i 1950 men siden 78-åringen forlot Røde Kors i oktober, har han på oppdrag fra de fem nordiske regjeringene skrevet rapport om mulighetene for tettere nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk så kort og konsis at «ingen har noen unnskyldning for ikke å lese den». I mars ble han oppnevnt som leder av et utvalg som skal utrede tiltak for rusmisbrukerne. Og i september kommer dokumentarbiografien Fredskrigeren ført i pennen av NRK-journalist Kjell Erik Møgster Moen. Så ble han også noe ironisk omtalt som pensjonist i gåseøyne i mediene da han gikk av i Røde Kors. Riktig nok er han i ferd med å redusere sitt engasjement i internasjonale styrer og råd. Han har rett og slett ikke tid. Jeg håper ikke det, svarer han spontant på spørsmålet om han noen gang blir pensjonist uten gåseøyne. Jeg har lyst til å bli gammel, jeg, men jeg håper jeg alltid kan ha noe å pusle med. Det er en opplevelse å se en mann på snart 80 år, trampe rundt på stuegulvet, med påtatt lut rygg i en gjengivelse av hvordan eldre mennesker med Bekhterev ser ut for å forklare journalisten hvorfor han er så glad for at sønnen Jens, statsministeren vår, denne maidagen er på sykkeltur i marka. Du visste kanskje ikke at han hadde Bekhterevs? Han må holde seg i form. Det har han skjønt, sier Thorvald, før han dumper den lange, ranke kroppen ned i den sennepsgule lenestolen, og slenger beinet over armlenet på hengslete tenåringsvis. Men noe mer enn det vil han ikke snakke om Jens. Ingen gode råd fra gubbestolen. Nei, jeg holder kjeft. Jeg husker selv da jeg var midt oppi regjeringsarbeid og gamlinger ringte meg med gode råd, som var godt ment, men litt på siden. Når man står midt oppi noe, er det mange sider av saken de på utsiden ikke er klar over. Motvillig megler Han har drag på mennesker, skrev en journalist for noen år siden om Thorvald Stoltenberg. I møtet med ham er det lett å skjønne hvorfor. Han samtaler på likeverdig nivå. Med alle. MENNESKEKJENNEREN: Jeg har i grunn ikke følt meg som en spesielt talentfull megler. Men jeg er glad i mennesker. Det gjør at jeg blir kjent med folk fort, og det er en viktig egenskap, sier Thorvald Stoltenberg. 38 NR NR