Planprogram reguleringsplan Brynsåsen steinbrudd REGULERINGSPLAN BRYNSÅSEN STEINBRUDD PLANPROGRAM. arkitektbua as februar 2008 side 1 av 10

Transkript

1 REGULERINGSPLAN BRYNSÅSEN STEINBRUDD PLANPROGRAM arkitektbua as februar 2008 side 1 av 10

2 1.0 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Hamar Pukk og Grus AS som tiltakshaver og driver av Brynsåsen Steinbrudd, har kun igjen et begrenset uttaksvolum (2-3års drift) ihht gjeldende godkjente avtaler. For å kunne fortsette driften av steinbruddet vil det være behov for en nærmere utredning av utvidelsesmuligheter inkl konsekvensutredning og en endelig stadfesting i form av en godkjent reguleringsplan og driftsplan. Steinbrudd er et stort landskapsinngrep som for ettertiden vil prege området. Samfunnet trenger steinmasser og det må derfor bli en prioritering av hvor denne type inngrep gjør minst skade. I stedet for å stadig åpne nye brudd kan det være et poeng å fortsette aktiviteten der en allerede har gjort vesentlige inngrep i naturen, så framt dette ikke kommer i konflikt med vesentlige samfunnsinteresser. Dette må utredes nærmere som del av konsekvensanalysen. Steinbruddet har vært i drift siden 1959 og er i dag regulert gjennom kommuneplanens arealdel. Regulert areal i kommuneplanen dekker snaut dagens uttaksområde. Grunneier for dagens steinbrudd (gnr 244/ bnr 1) er Tore Nordbryhn. 1.2 Historikk Steinbruddet i Brynsåsen ble påbegynt i 1959 da Furnes og Vang kommuner i følge avtale fikk rett til å ta ut fjellmasser til forbygningsarbeider ved Flagstadelva. Siden 1980 har det vært drevet uttak og knusing av fjellmasser i privat regi. I 1985 inngikk grunneier Tore Nordbryhn avtale med Brynsåsen Steinindustri AS med ønsker om uttak av betydelige mengder fjellmasser. Konsesjon for denne drifta ble gitt av Fylkeslandbruksstyret for et areal på 110 daa. I 1992 overtok firma Gunnar Holth Grusforretning A/S driftsrettighetene for steinbruddet. Hamar Pukk og Grus AS ble dannet år 2000 ved en sammenslåing av Brynsåsen Steinindustri og Vang Grustak på Hamar (tidligere eid av Kolo Veidekke). Gunnar Holt Grusforretning AS og Kolo Veidekke AS eier i dag 50 % hver av Hamar Pukk og Grus AS. 1.3 Mål for planarbeidet - Gi tiltakhaver hjemmel til videre drift av steinbruddet - Ivareta hensynet til miljø og samfunn. - Konkretisere vilkår for etablering og oppfølging. 1.4 Planprogrammet Planprogrammet angir viktige forutsetninger for reguleringsplanen inkl. behov for konsekvensutredning. Programmet er et verktøy for kvalitetssikring av planarbeidets arkitektbua as februar 2008 side 2 av 10

3 organisering og planprosess. Videre skal det avklare viktige forutsetninger for planarbeidet (kommune / grunneiers forventninger, lovverk, forskrifter, retningslinjer, veiledere, planer, forutsetninger, grunnlagsdata, fagutredninger) og ev. behov for supplering av registreringer. 1.5 Behov for knuste steinmasser Brynsåsen vil for HPG være hovedmassetaket for knust fjell for områder i Stange, Løten og Hamar. Aktiviteten i området er stor og vil være stor i overskuelig fremtid. Det bygges stadig ut områder med infrastruktur som vei, vann og kloakk til boligbygging og industriområder. Dette er ønsket og uttalt både av kommunale og regionale myndigheter. Kommunalt vann og kloakk etableres også i bestående spredt bebyggelse. Vedlikehold av veinettet har vært mangelfullt i lengre tid og dette etterslepet ser det ut til at myndighetene ønsker å gjøre noe med og med det brukes det store mengder knust fjell til veioppbygning og dekkelegging. Av spesielt store prosjekt er fortsettelsen av Rv 3 / Rv 25 det største og nærmeste. Ved utbedring av E6 forbi Hamar kan det og være ønskelig med bruk av masser fra Brynsåsen. Alternative uttak til Brynsåsen er ikke tilgjengelig i dag. Sørli har med sin beliggenhet transportavstand til områder i Stange, Løten og Hamar som gjør uttaket uaktuell som leverandør. HPG mener det vil være rasjonelt og en miljøgevinst i å bygge ut bestående massetak i stedet for å åpne nytt. Markedet etterspør uttak i områdene og aktiviteten i Brynsåsen viser uttakets viktighet. Pr. i dag tas det ut ca tonn fjellmasse pr. år (tilsvarer ca m3 fast fjell). Dette representerer en forventet etterspørsel i kommende år. Bruddet ligger strategisk til mht leveranser til Hamar, Stange og Løten kommune. Disse kommunene har med Brynsåsen meget god mulighet til å legge til rette for utvikling av den infrastruktur som private og næring etterspør i et moderne industrialisert samfunn. Forbruket av fjell og stein er i Norge ca 10 til 12 tonn per innbygger per år. HPG kombinerer uttak av fjell i Brynsåsen og grus i Bjørgedalen, Vang på faglig best mulig måte. Kvaliteten på fjellet i Brynsåsen er godt egnet til betongtilslag og veiformål. HPG har via leveranser fra Brynsåsen bygd opp sitt marked og Brynsåsen er eneste muligheten bedriften har til å levere masser av denne mengde og kvalitet med rimelig transportlengde. For å kunne opprettholde leveransene er det viktig for HPG å kunne utvikle Brynsåsen i mange år fremover. Markedet/kundene er avhengig av forutsigbare leverandører for å kunne etablere virksomhet og utvikling i regionen. Det er således viktig at offentlig forvaltning legger til rette for at de resurser som finnes blir tilgjengelig. 1.6 Planforutsetninger LOVER - Plan- og bygningsloven (plbl) av nr.77 - Forurensningsloven (forurl) av nr 6 - Kulturminneloven av nr 50, arkitektbua as februar 2008 side 3 av 10

4 FORSKRIFTER / RETNINGSLINJER / VEILEDERE - Forskrift om konsekvensutredninger (MD ) - Reguleringsplan bebyggelsesplan, veileder T-1381 PLANER / FORUTSETNINGER - Kommuneplan for Stange kommune PRIVATE AVTALER - Avtale med grunneier Tore Nordbryhn 2.0 EKSISTERENDE AREALBRUK 2.1 Steinbrudd Steinbruddet med buffersone (voll mot Rv 3, vegetasjonsskjerm mot vest ), veger, målestasjon og godkjent utvidelsesreserve legger i dag beslag på ca 134 daa. Netto bruddområde utgjør ca 60 daa. Brynsåsen består av grunnfjell. Bergarten som det drives på er en grov til middels grovkornet granitt til gneisgranitt. Bergarten har en grov benket og blokkaktig oppsprekning. Fjelloverflaten er dekket av et usammenhengende løsmasselag av begrenset mektighet. Løsmassene er morene, en del stedegen stor blokk og noe torv. Den sørøstlige delen av området er mest grunnlendt (0,5-1,0 m). Deler av området i sørvest har en løsmassemektighet på 1-2 m. Foto: Dagens brudd sett fra sørvest mot nordøst Det aller meste av uttaksområdet er i bruk som lagerplass for ulike grusfraksjoner. Brakkerigg med kontorer, personalrom og vekt ligger ved innkjøringen i nord. arkitektbua as februar 2008 side 4 av 10

5 Ut fra ajourført kartverk iht. nyeste flyfoto, har vi stipulert at det gjenstår et uttak i størrelsesorden m3 innenfor område som er godkjent av grunneier og nabo i sør. Dette vil med dagens aktivitet være tilstrekkelig i ca 2-3 år. 2.2 Jord- og skogbruk Steinbruddet omkranses av skogbruksareal. Området vest og sør for dagens brudd har mest løsmasser (morene) og tilhørende høyere bonitet (blandingsskog gran/ furu). Område øst for Rv 3 er delvis grunnlendt med mye fjell i dagen med tilsvarende lav bonitet (furu). Foto: Morene over fjell mot sør og vest Foto: Fjell i dagen øst for Rv Riksveg 3 m/ rasteplass Rv 3 m/ rasteplass ligger som nærmeste nabo mot øst. Dagens brudd ligger godt skjermet mot innsyn fra vegen delvis gjennom en naturlig kolle i sør-øst og en opplagt voll mot øst og nord-øst. Rasteplassen mangler fasiliteter i form av toalett og nærområdet preges delvis av dette. De mange stiene med utgangspunkt i rasteplassen tilsier at den blir brukt som utgangspunkt for noe turgåing ( toalettgåing ). Foto: Sett fra Rv3 fra sør mot rasteplass. Fin kantsone arkitektbua as februar 2008 side 5 av 10

6 2.4 Kraftlinje Det krysser ei kraftlinje over den nordøstre delen av dagens uttaksområde (eier Statnett). 2.5 Friluftsliv / lysløype Område øst for Rv 3 ligger et større sammenhengende skogsområde med variert topografi og vegetasjon. Vegetasjonen domineres av en åpen lavbonitet furuskog med mye reinsmose og fjell i dagen. Ca 300 m øst for Rv 3 går lysløypa fra Klevfoss. I tillegg til lysløypa er det i dette området (mellom lysløype og Rv 3) registrert en markert, tydeligvis en del brukt, sti (nord-sør-retning) samt flere mindre stier med utgangspunkt i rasteplassen. Foto: Markert sti Foto: Fra lysløype 3.0 ALTERNATIVER VIDERE UTTAK 3.1 Planområde /volum En reguleringsplan har normalt en horisont på ca 10 år, men i dette tilfellet synes det riktig å tenke enda noe mer langsiktig. Dette med bakgrunn i både forretningsmessige og miljømessige vurderinger. Følgende hovedalternativer kan tenkes mht videre drift: 1) Utvidelse videre sørover i retning gården Skjærlykkja. 2) Via tunnel, et område rett øst for Rv 3. 3) Gå ned ca 15-20m innenfor eksisterende steinbrudd Planområdet (inkl nødvendige skjermingssoner) berører eiendommene gnr/ bnr 244/1, 244/2, 245/5, er totalt på 284 daa og gjelder eksisterende steinbrudd vest for Rv 3 (ca 181 daa) samt en mulig utvidelse øst for Rv 3 (ca 103 daa). Et uttak (bunnkote 170) ihht illustrasjon i kartvedlegg (delvis utenfor det areal som er godkjent pr. i dag) vil til sammen (liten utvidelse sørover i eksisterende område og en utvidelse øst for Rv3) utgjøre 1,5 mill m3 fast fjell. arkitektbua as februar 2008 side 6 av 10

7 Et tilsvarende volum (ca 1,4 mill m3 fast fjell) vil en oppnå ved å gå ned 20m i eksisterende bruddområde inkl. alt Utvidelse mot sør Det er følsomt å gå særlig nærmere gården Skjærlykkja (gnr 245/ bnr3). HPG, grunneier og nabo har blitt enige om ei grense i terrenget (innmålt og lagt inn på kart). Dette gir et uttaksvolum med dagens uttaksnivå på kote +169 på ca m3. Foreslått område ligger fortsatt inne på eiendommen gnr 244/ bnr Utvidelse via tunnel øst for Rv 3 Som en første øvelse mht å vurdere en utvidelse av steinbruddet øst for Rv 3 har vi gjort en analyse av egnethet ut fra følgende momenter: - Forekomst av egnede fjellformasjoner i dagen med tilstrekkelig mektighet (bør være minimum 2 pallehøyder á 10-15m). - Uttaksområde med minimal innsikt fra Rv 3 og boliger i området rundt. - Uttaksområde tilpasset naturlige formasjoner i landskapet. - Et uttaksvolum tilnærmet 15 års drift evt. med muligheter for senere utvidelser. Et forslag som oppfyller disse punktene er illustrert på kartvedlegg. Illustrert uttak ned til kote +170 gir et uttaksvolum i størrelsesorden m3 fast fjell (inkl masser fra tunnel). Dette representerer ca 15 års drift med dagens aktivitet. Dersom en fortsatt skal ha et steinbrudd i dette området utover en 4 årsperiode (forutsatt at en ikke vil gå dypere i eksisterende område) vil en uansett måtte ta i bruk arealer på østsiden av riksvegen. Er svaret ja, bør en kanskje ikke belaste naboskapet til Skjærlykkja ytterligere, men heller konsentrere seg om en fornuftig landskapelig avslutning mot sør. Et spørsmål som må avklares er hvordan en løser tunnel / 1. driftsetappe på østsiden av Rv 3? Foreslått område berører eiendommene gnr244/bnr2 (eier Johan Thorud), gnr245/ bnr5 (eier Kristoffer Lund), gnr244/ bnr1 (eier Tore Nordbryhn) samt gnr453/ bnr5 (Statens vegvesen) i forbindelse med tunnel under Rv Gå ned ca m innenfor eksisterende steinbrudd 20 m uttaksdybde innenfor et areal på 70 daa (eksisterende uttaksområde inkl. alt 1) gir grovt regnet et uttaksvolum på 1,4 mill m3 faste fjellmasser. Dette tilsvarer ca 15 års drift med dagens aktivitet. arkitektbua as februar 2008 side 7 av 10

8 4.0 KONSEKVENSER / VIKTIGE PLANSPØRSMÅL 4.1 Jord- skogbruk Ferdig uttatte områder bør tilbakeføres til skogbruksområde. Bunnen i uttaksområdet vil framstå som vannspeil (se pkt 4.5) dersom en ikke fyller opp med returmasser. Ved utvidelse kan en kreve et uttaksnivå som ligger høyere enn grunnvannstand, men dette vil igjen kreve større arealer for å kunne ta ut tilsvarene masser. 4.2 Friluftsliv Hvordan blir Brynsåsen (spesielt område øst for Rv 3) brukt og vurdert som friluftsområde i dag? Hvor nær lysløypa kan en gå? Friluftsinteressene er først og fremst knyttet til boligområdene Klevfoss / Ådalsbruk i Løten kommune. 4.3 Kulturminner Det er krav om kulturminneregistrering for alt 2 (område øst for Rv 3). 4.4 Synlighet / landskapstilpassing / landskapspleie Med dagens utaksnivå vil en få fjellskjæringer med høyde inntil ca 30 m flere steder. Dette betinger avtrapping og bevisst forming / landskapspleie både i vertikal og horisontal planet for å få et resultat som best mulig sklir inn i omkringliggende landskap. Innsynsproblematikk kan løses ved bevisst plassering av uttaksområde, ta vare på naturlig vegetasjonsskjerm og tiltak i form av voll/ beplantning. Det må ses på løsninger med istandsetting av arealer som er ferdig uttatt og ikke i aktiv produksjon lenger. 4.5 Overflatevann / Grunnvann Dagens uttaksnivå ligger på kote169 moh. Grunnvannet ligger noe høyere og området holdes tørt ved hjelp av pumper. Ut fra topografi og vannspeil i området rundt vurderer vi at grunnvannet i eksisterende uttaksområde ligger mellom +170 og Dette vil bety at steinbruddet i sin helhet i ettertiden vil framstå som en sjø (ikke produktivt areal mht landbruk). Det kan være aktuelt å engasjere hydrolog/ geolog for å vurdere konsekvenser mht grunnvann. Dersom en får en grunnvannsenkning med resultat at brønner går tomme, vil dette utløse erstatningsansvar. Å gå ned m i uttaksnivå vil bety en dypere sjø. Dersom en ønsker å lage en mest mulig myk avslutning av inngrepet med delvis grunne partier langs land og kanskje kunstige øyer bør dette planlegges ved at en trapper ned sideterreng og evt. benytter returmasser til å forme sideterreng og evt. grunne partier / øyer. Dersom en går inn for en løsning med mottagelse av returmasser vil en kunne benytte disse bevisst til å unngå vannspeil samt helt eller delvis skjule fjellskrenter. Det er ikke registrert bekker eller større tilsig fra områdene rundt verken forbindelse med eksisterende bruddområde eller skisserte utvidelsesområder. arkitektbua as februar 2008 side 8 av 10

9 4.6 Natur- / kulturlandskap Brynsåsen framstår som et større skogkledd høydedrag omkranset av et sammenhengende jordbruksareal. Dagens uttaksområde er veldig lite synlig fra bebyggelsen rundt. Foto illustrerer hva en ser av bebyggelse fra det høyeste punktet i sørøst. Aktivitet både i eksisterende og foreslåtte områder for utvidelse (med litt omtanke) vil være lite synlig sett fra bakkeplan. Foto: Utsikt fra høyeste punkt i sørøst i dagens uttaksområde, sett mot nord 4.8 Plante- og dyreliv Finnes det dokumentasjon? Sjekke med naturdatabase i Stange kommune. 4.9 Transport Med foreslått utvidelse øst for Rv 3 i form av tunnel, vil ikke utkjøring / transport situasjon endre seg Støv Det vil kunne oppstå sjenerende støv til omgivelsene både i forbindelse med knusing og transport. Tiltak for å bøte på dette er vanning og salting av veger. Viktig å få dokumentert hvordan støvproblemene oppleves i dag. Det finnes dokumentasjon på støvbelastning. Det tas i dag støvoppsamlingprøver. arkitektbua as februar 2008 side 9 av 10

10 4.11 Støy Det er foretatt støyberegning av dagens drift. For nye områder øst for Rv 3 bør det gjøres en teoretisk støyberegning (Kanskje også ta med eksisterende bruddområde). Fra skisserte uttaksområde her er det ca 500 m til nærmeste bebyggelse på Klevfoss Bruk. Multiconsult er engasjert for å utrede støyproblematikk Rystelser Multiconsult er engasjert for å utrede mulige konsekvenser av rystelser. Dette gjelder spesielt i forhold til alternativ 2 og konsekvenser for Klevfoss Industrimuseum Sikkerhet / beredskap Farlige skrenter må sikres ved inngjerding. Håndtering av sprengstoff skal følge sikkerhets forskrifter og alt arbeid innenfor området forutsettes å skje etter selskapets HMS-plan. 5.0 PLANPROSESS / FRAMDRIFT Alle naboer og høringsinstanser bør varsles direkte og det bør avholdes minst ett åpent møte i forbindelse med høringsperiode (offentlig ettersyn) reguleringsplan. PLANER / AKTIVITETER KOMMENTAR Innledende arbeid - Planprogram - Annonsering planarbeid - Bearbeiding planprogram - Planprogram vedtak i KS Forslag arealplan /KU - Konsekvensutredning - Registrering kulturminner - Utkast reguleringsplan - Bearbeiding planforslag Politisk behandling - 1. gangs behandling - Offentlig ettersyn - Åpent orienteringsmøte - 2. gangs behandling - Kommunestyrebehandling Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Trysil P.A.R. VEDLEGG: - Oversiktskart, mål 1: Alternativer videre uttak med foreslått avgrensning av planområde, mål 1: Ortofoto 1: arkitektbua as februar 2008 side 10 av 10