Hvem tar regningen stat eller næringsliv? Isfit-presidenten som er litt flink til det meste. Veien tilbake til samfunnet går gjennom baristafaget.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvem tar regningen stat eller næringsliv? Isfit-presidenten som er litt flink til det meste. Veien tilbake til samfunnet går gjennom baristafaget."

Transkript

1 STUDENTAVISA I I TRONDHEIM 1914 NR ÅRGANG NR ÅRGANG februar JANUAR februar JANUAR næringslivet trekker i trådene 12 / sensormangel 36 / kaffe gjør stolt 46 / lite rom for kunstnere

2 2 innhold fredspris Studentenes fredspris til aktivist i Vest-Sahara. 28 forskningsfinansiering Hvem tar regningen stat eller næringsliv? 46 kulturlokaler Den nye Verkstedhallen fylles, mens kunstnere er på stadig husjakt. 8 studentboliger Studenter skal dele gigantkjøkken i Elgeseter gate. 32 trygve thorson Isfit-presidenten som er litt flink til det meste. 50 journalistisk krisetid Studenter håper på bedring før de skal ut i arbeidsmarkedet. 16 Krisepakken Ingen midler til Dragvoll fra Regjeringen, tross prioritering fra NTNU. 36 Stolt kaffe Veien tilbake til samfunnet går gjennom baristafaget. 58 anmeldelser Vår anmelder lot seg ikke imponere av Cute Crash Combo på Blæst. Happy New Chance. Elgesetergate 1, 7030 Trondheim Tlf: Fax: E-post: Annonse: Kontortid: 9-16, Studentersamfundet Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Christian Eriksen, tlf: DAGLIG LEDER Hege Lind, tlf: NYHETSREDAKTØR Stian Mathisen, tlf: REPORTASJEREDAKTØR David Bach, tlf: KULTURREDAKTØR Marit Eline Christensen, tlf: NETTREDAKTØR Karoline Rossgård Salhus, tlf: FOTOREDAKTØR Marius Nyheim Kristoffersen, tlf: LAYOUTSJEF Ingrid Elise Kirknes, tlf: MARKEDSANSVARLIG Simen Paulsen, tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Kristin Møller Gabrielsen, tlf: ØKONOMIANSVARLIG Harald Sigurdson, tlf: MASKINIST Marvin Bredal Lillehaug, tlf: JOURNALISTER Anne Skalleberg Gjerde, Anne Marit H. Grimsbo, Anniken Volden, Bjørn Grimsmo, Eline Eidvin, Ella Wold, Hanne Brønmo, Hanne Strypet, Inger Sodeland, Jarl Irgens, Jo Anders Sollien, Karoline Aursland, Krista Indrehus, Kristin Møller Gabrielsen, Pia Farstad Eriksen, Ragnhild Nabben, Sara Myhren Kornberg, Sindre Leganger, Siri Lillevoll, Stine Aas Paxal, Sveinung Waalengen, Tharald Giæver, Torbjørn Håland og Torgeir Aanes FOTOGRAFER Eivind Sponga, Line Skjærvik, Sarah Afeef, Severin Sadjina, Simen Maske, Susann Jamtøy, Svein Halvor Halvorsen og Toril Strøm NETT Alexander Stenerud, Isabel Byrkjeflot Nærø, Mads Outzen, Maria Kråkmo, Karina Nilsen og Thomas Solberg ILLUSTRATØRER Asbjørn Hammervik Flø, Bente Aasetre, Kristine Hovemoen Solli, Lisa Solem Sæter, Marie Myrvang Norum og Øyvind Kvarme GRAFISKE MEDARBEIDERE Thea Gunnes (nyhet), Stine Krogh Hagen (reportasje), Brita Sandal (kultur), Katrine Elise Pedersen, Kristin Malvik og Gjermund Gustavsen ANNONSE OG MARKEDSFØRING Anette Moseng, David Sneeggen, Leni Larsen Marøen og Therese Rensel DATA Espen Auran Rathne, Håvard Aambø Fosstveit, Johnny Liabø, Vidar Tonaas Fauske og Vytautas Zaleckas KORREKTUR Bjørn Grimsmo, Bjørn Romestrand, Christian Skare Stendal, Johan Ketil Skodje, Magnus Brattset Drabløs, Morten Skipenes Smedsrud og Sivert Frøseth Rossing OMSLAG Asbjørn Hammervik Flø GRAFISK UTFORMING Ingrid Elise Kirknes TRYKK Grytting

3 3 Gi plass til grunnlaget Fire år har gått siden daværende utdanningsminister Kristin Clemet la frem stortingsmeldingen «Vilje til forskning». Clemet lanserte som mål å vie tre prosent av Norges brutto nasjonalprodukt til forskning og utvikling. Dette målet virker å være lengre og lengre unna for hvert år som går. Prosenten sank fra 1,75 i 2005 til 1,65 i 2007, og ingenting tyder på at trenden snur. Viljen til satsing på forskning er ikke stor nok til at Norge skal nå målet som de europeiske landene har satt seg. Minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, har varslet en ny stortingsmelding for utdanning i løpet av 2009, og sier samtidig at hun ønsker å tilsidesette treprosentmålet. Hun ønsker å «formulere mer konkrete og realistiske mål», og gir dermed opp et alternativ som hennes eget parti mente var for lite ambisiøst da det ble lagt fram. Om treprosentmålet er til hinder mer enn til inspirasjon, kan diskuteres. Det som er viktig for universiteter og forskningsinstitusjoner landet rundt, nå som nye mål skal settes, er at forskerne blir hørt. Vi er i dag økonomisk avhengige av Statoilhydro, forteller instituttleder Jon Kleppe ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk ved NTNU i dette nummeret av Under Dusken. Det er ingen hemmelighet at industrien involverer seg tungt i norsk forskning. Og det er heller ikke noe i veien med det. For at landet skal bevege seg fremover, må landets bedrifter dra sin del av lasset. Forskning er en naturlig og viktig bidragsyter til bedriftenes vekst og verdiskapning. Først når grunnforskningen ved institusjonen fortrenges til fordel for oppdragsfinansiert forskning, blir det trøbbel. Som stortingsmeldingen til Clemet sier: «En svekkelse av universitetenes evne til å levere solid og grunnleggende forskning vil på sikt kunne innebære en svekkelse av den kunnskapsallmenningen som næringslivet også er avhengig av.» (St.meld. 20, 2005) Vi vil i det lange løp tape på en kortsiktig tilnærming til forskning. Norge som kunnskapsnasjon er avhengig av den langsiktige og ikke umiddelbart anvendbare forskningen. Grunnforskning ga oss det tjuende århundrets kanskje største oppfinnelse, transistoren, og vil være basisen for store nyvinninger også i framtiden. leder ** Samfundets nye leder skal velges av Storsalen 18. februar. Still opp til debatt og utspørring av kandidatene til å overta ledelsen for trondheimsstudentenes viktigste kulturinstitusjon. Illustrasjon: Janne Hellenes Mangelfull eksamensvurdering NTNU bør kreve at alle universitetets fakulteter benytter seg av flere enn én sensor ved vurdering av eksamensbesvarelser. KOMMENTAR kommentar ELLA GETZ WOLD Nyhetsjournalist Kvalitetsreformen brakte i 2002 med seg en endring i universitets- og høyskoleloven som gjør at det ikke lenger er påbudt med bruk av ekstern sensor ved retting av eksamen på bachelor-nivå. Konsekvensen av dette er at universiteter og høyskoler i praksis selv må vurdere hvor mye de er villig til å betale for en ekstern kvalitetssikring. Den enkle løsningen, som NTNU har valgt å benytte seg av, er å overlate vurderingen til fakultetene. Resultatet av det er at ordningen varierer fra institutt til institutt. Noen studenter vil få oppgaven sin nøye gjennomgått av både intern og ekstern sensor, mens andre risikerer at karakteren avhenger helt og holdent av faglærers oppfatning. I en så viktig sak bør NTNU kunne samkjøre sine retningslinjer. To sensorer på hver eksamensbesvarelse bør være et minstekrav, hvorav én, optimalt sett, bør være ekstern. Eksterne vurderinger gir ikke bare en sikkerhet om at karaktersettingen er godt begrunnet, de sørger også for å jevne ut forskjeller mellom ulike fagmiljøer og utdanningsinstitusjoner rundt om i landet. En B ved statsvitenskap i Trondheim skal tilfredsstille de samme kravene som en B ved statsvitenskap i Oslo. Stikkprøvene som i dag skal sørge for at kravene holder samme standard landet rundt, bør fungere som supplement til bruken av ekstern sensor ved den enkelte oppgave, ikke som alternativ. Insentivet til å klage på karakteren vil også være sterkere så lenge vurderingen er foretatt av faglærer alene. Kvalitetssikringen som bruken av to sensorer gir, vil føre til at færre studenter har grunn til å klage, og som følge av det bør antall klager gå ned. Innen en slik ordning er vedtatt, vil imidlertid klageordningen være eneste mulighet for studentene til å sikre seg det universitetsloven egentlig pålegger, nemlig at «studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte» ( 3-9). Bruken av ekstern sensor koster, som alt annet her i verden, penger. Det tar opp tid og ressurser, og i tillegg kan det være vanskelig å skaffe eksterne sensorer, da arbeidet er relativt dårlig betalt. Det er urealistisk å tro at alle institutter vil prioritere bruken av ekstern sensor over andre gode formål. Det er derfor opp til NTNU å vedta en felles praksis der bruken av intern og ekstern sensor ved universitetet er et krav. Når studiedirektør Anne Rossvoll sier at de venter på signal fra Kunnskapsdepartementet om en eventuell lovendring, er det for svakt. NTNU bør velge en offensiv linje for å komme den eventuelle lovendingen fra departementet i forkjøpet. Ordningen med kun faglærer som sensor kan dessverre forsvares juridisk, men den kan ikke forsvares med hensyn til kvalitetssikring og studentrettigheter.

4 4 NYHET 5 Siden sist ud for Dette har hendt: NTNU-rektor valgt Styret ved NTNU vedtok 26. januar å tilsette sittende rektor Torbjørn Digernes som rektor for en ny åremålsperiode. Den starter formelt 1. august 2009, varer i fire år og blir Digernes andre periode. Opprinnelig var det tre søkere til stillingen, men en av søkerne, som var anonym, valgte å trekke sin søknad. Den tredje søkeren var kjemiprofessor Leiv K. Sydnes ved Universitetet i Bergen. Ny studentorganisasjon på trappene Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL) har kommet til enighet om et dokument for dannelsen av en ny studentorganisasjon. Saken skal behandles i april, og dersom begge organisasjonene er positive, vil NSU og StL slå seg sammen sommeren NSU og StL er landets to nasjonale studentorganisasjoner. NSU har tradisjonelt vært universiteter og vitenskapelige høyskolers medlemsorganisasjon, mens landets høyskoler tilhører StL. Statusløft for læreryrket Regjeringen har kommet med en stortingsmelding der de legger til rette for et statusløft for læreryrket. Gjennom mer spesialisering, et nytt og utvidet pedagogikkfag og bedre veiledning og oppfølging av nye lærere skal Regjeringen gjøre lærerstudentene bedre rustet til å møte arbeidshverdagen. Vi ønsker å gjøre lærerutdanningen mer attraktiv for studentene gjennom studentaviser: økt kvalitet og bedre oppfølging av den enkelte. Det er vårt mål at en ny og mer spesialisert utdanning vil øke interessen for og rekrutteringen til læreryrket, sier statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, i en pressemelding. NTNU tar færre juksere Mens 30 studenter ble tatt for juks ved Universitetet i Oslo, og 18 ble tatt ved Universitetet i Bergen, ble kun seks tatt ved NTNU i fjor. Eksamensansvarlig Knut Veium ved Studieavdelingen ved NTNU forteller til Universitetsavisa at den store forskjellen mellom universitetene skyldes at NTNU ikke benytter tekstgjenkjenningsprogrammet Ephorus. Juridisk rådgiver Anne Marie Snekvik ved Studieavdelingen ved NTNU opplyser til Universitetsavisa at det har vært diskutert anskaffelse av et IT-system for å fange opp fuskere, men at ingenting er bestemt ennå. Student kan bli rektor Studenter kan nå stille som rektorkandidater ved Universitetet i Oslo (UiO). Det eneste man trenger for å søke stillingen er støtteunderskrift fra 20 stemmeberettigede. Tidligere rektor Kaare Norum ved UiO tror ikke en student ville vært egnet for vervet som rektor, men ser for seg studenter i andre viktige roller. Jeg vil nok ikke si at en student kan bli rektor det vil være litt for radikalt. Men jeg har hatt veldig god erfaring med de studentene som satt i kollegiet da jeg var studvest/bergen Ulovlig utdelt Hver semesterstart blir studentpakker delt i Bergen. Ifølge Studvest har disse en samlet vekt på rundt fire tonn. Det kreves tillatelse til å dele ut både flygeblader og vareprøver på kommunalt område, sier Svein Arne Langeland ved samferdselsetaten i Bergen kommune til Studvest. Kommunen har ikke mottatt noen søknad fra reklamebyrået som står bak utdelingen. Langeland kan ikke si noe om hvorvidt reklamebyrået ville fått tillatelse om de hadde søkt. Universitetet i Bergen (UiB) vil hindre utdelingen. Det følger store mengder søppel med studentpakkene, og mesteparten havner rundt universitetet, sier Jostein Nyseth fra eiendomsavdelingen ved UiB til Studvest. I 2007 forbød UiB utdeling av studentpakker på universitetetsområdet. ALTERNATIV TENKNING: Det blir viktig framover å ha økonomer og samfunnsvitere som tenker alternativt, mener samferdselsminster Liv Signe Navarsete. dekan, og de som satt i Universitetsstyret da jeg var rektor. Studentorganisasjonene framelsker mange gode ledere, som ser fornuftig på saker og ting. En moden student som har markert seg i tillitsvervene tidligere kunne klart seg bra som prorektor. Det er en morsom tanke, sier Norum til studentavisa Universitas i Oslo. Dragvolls tid kommer Fredag 30. januar var samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) på Dragvoll for å snakke om Regjeringens krisepakke. SMIS/stavanger Selv om NTNU ikke fikk noen midler til å utvide campus på Dragvoll i krisepakken, var samferdselsministeren optimistisk på Dragvolls vegne. Utdannings- og forskingsdepartementet har prioritert å satse på de naturteknologiske områdene denne gang, blant annet med tanke på miljøet. Men Dragvolls tid kommer nok også, og det blir viktig framover å ha økonomer og samfunnsvitere som tenker alternativt. Det vil også komme teknologien til gode, uttalte Navarsete. Ingen støtte til Stavanger Studentsamskipnaden i Stavanger fikk ikke tilskudd til nye studentboliger i regjeringens krisepakke, ulikt 13 andre studentsamskipnader i Norge. Rektor Aslaug Mikkelsen ved Universitetet i Stavanger (UiS) er skuffet. Dette var skikkelig dårlige nyheter. Det betyr at sentrale myndigheter ikke forstår at vi fortsatt er en press-situasjon. Vi har ennå press i boligmarkedet, sier Mikkelsen til Studentmediene i Stavanger. Det er ikke første gang Mikkelsen blir skuffet av regjeringen. Dette føyer seg inn i rekken av tilfeller hvor politikerne ikke bruker virkemidlene de har for å vise at det vi holder på med er viktig, sier UiS-rektoren til Studentmediene i Stavanger. Hun poengterer også at dette gjør den pålagte satsningen på internasjonale studenter vanskelig. Kvinnene på lønnstoppen ved NTNU NTNU betaler kvinnelige professorer mer enn mannlige. Målet er at annenhver professor skal være kvinne. Likestilling Tekst: FOTO: Stine Paxal Eivind Sponga Lønnstall fra 2008 viser at kvinnelige professorer ved NTNU ofdte ligger ett lønnstrinn høyere enn sine mannlige kollegaer. Dette er en gledelig overraskelse, sier likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir ved NTNU. Benediktsdottir mener universitetene trenger flere kvinner i vitenskapelige toppstillinger for at forskningen skal bli tilpasset samfunnet. Alt som blir produsert i samfunnet er ment for to kjønn, og det ville vært ulogisk om ikke begge kjønnene skulle være med i utviklingen av teknologien bak produktene, sier hun. Kjønnsbaserte startpakker NTNUs likestillingsplan tar sikte på å utjevne kjønnsforskjellene i vitenskapelige toppstillinger. Denne planen inneholder tiltak som startpakker til kvinner på opptil kroner. NTNU har en lønnspolitikk som favoriserer det underrepresenterte kjønn i de lokale lønnsforhandlingene, informerer personalsjef Arne Kristian Hestnes ved NTNU. Han forteller at målene er å rekruttere flere kvinner til vitenskapelige universitas/oslo ØNSKER KVINNER: Likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir ved NTNU håper høyere lønn vil trekke flere kvinnelige professorer til universitetet. toppstillinger. Dette er både NTNU-politikk og nasjonal politikk, og NTNU har vært flinke til å sette politikken ut i live, sier han. Får lese studentenes e-post Fornyings- og administrasjonsdepartementet har lagt fram den reviderte personopplysningsforskriften. Forskriften gir adgang til å «gjennomsøke, åpne eller lese e-post i arbeidstakers e-postkasse» blant annet når det er «berettigede interesser ved virksomheten». I forskriften står også at «reglene gjelder så langt de passer for universiteters og høyskolers innsyn i studenters e-postkasse». Advokat Mette Borchgrevink er spesialist på arbeidsrett, og forklarer at formålet med forskriften var å rydde opp i et villnis av uklarheter. Flest kvinner ved SVT Kun 15,5 prosent av de ansatte i professorstillinger ved NTNU er kvinner. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) er fakultetet med høyest kvinneandel. Her er 34,4 prosent av professorene kvinner, mens ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) er kun 2,4 prosent av professorene kvinner. Likestillingskomiteen ved NTNU har lenge jobbet for å ansette flere kvinnelige professorer, og vant i januar 2007 Kunnskapsdepartementets likestillingspris. Likestillingsrådgiverens mål er at hver andre person som får ansettelse som professor ved NTNU, skal være kvinne. Vi er på riktig vei, men vi må ha tålmodighet. Det er vanskelig å rekruttere kvinner til teknologifag, sier Benediktsdottir. Hun har ikke fått noen negative tilbakemeldinger på likestillingsplanen. Det har selvsagt vært noen småkommentarer, men vi trodde det skulle bli mer styr rundt denne saken enn det har vært til nå, sier hun. Hun tror fraværet av negativ tilbakemelding skyldes at menn i dag er mer opptatt av likestilling enn før.ud På visse vilkår kan rektor, eller kanskje mer sannsynlig IT-ansvarlige, gå inn på hjemmeområder eller e-postkasser. Det må enten være på grunn av berettigede interesser ved virksomheten, eller mistanke om straffbare forhold som for eksempel fildeling eller videresending av forskning som skal være hemmelig, sier Borchgrevink til Universitas. Fordi forskriften er så uklar, tror Professor Dag Wiese Schartum ved avdeling for forvaltningsinformatikk ved UiO den kan føre til forskjeller i personvernspraksisen. 75 år siden Det var trist å lese lederen i nr. 2; det var noe oppgivende, håpløst over den. Den ga inntrykk av at U.D. står overfor et økonomisk sammenbrudd, at det er like før den kanskje for alvor skal slutte å komme ut. Jeg vil håpe det ikke er så galt fatt. Under Dusken må fortsette, ikke fordi den snart er 20 år gammel, men fordi den virkelig fyller sin plass ialfall synes den nu å skulle gjøre det. Altså friskt mot, hr. redaktør. Jeg tror der drives for lite agitasjon for å samle abonnementer, dessuten koster det litt besvær å kjøpe Dusken i løssalg. 25 år siden De er her igjen! Plommene. I alle butikker ligger de der, røde og saftige, men hvor bittert må de ikke smake, som tegn på Norges fortsatte samarbeid med Sør- Afrika. Olje til dem, frukt til oss. Det tales så «pent» om det fryktelige apartheidregimet. Likevel setter de tennene i de røde fruktene. Ord er bare ord. Hvis du skal boikotte alle butikker som fører Sør- Afrikanske varer måtte du kanskje sulte, men ikke alle forretninger reklamerer med det. Som Kjeldsbergs kjempekart på vinduet. Kjøp ikke plommene i Cape-kassene. La dem ligge der og råtne! 10 år siden Kollegierepresentant Trond Andresen vil ha el-bilpark ved NTNU. Han mener dette vil være med på å gjøre NTNU til et miljøbevisst universitet. I løpet av våren vil Trond Andresen legge fram en plan for elektriske kjøretøy ved NTNU. Han vil bytte ut en del av de bensindrevne NTNU-bilene med el-biler. Det foregår mye transport internt mellom universitetsinstitusjonene. Siden avstandene er små, vil el-bilen fungere utmerket som en miljøvennlig erstatning til dagens forurensende bilflåte, sier Andresen.

5 7 VINNEREN: Elkouria «Rabab» Amidane ble tildelt Studentenes fredspris 2009 for sin kamp mot marokkansk undertrykkelse (foto: Maria Fonfara). Kjemper for Vest- Sahara Studentenes fredspris 2009 setter fokus på Marokkos okkupering av Vest-Sahara. Prisen går til en student som risikerer livet for frigjøringskampen. ISfit Tekst: Siri Lillevoll Elkouria «Rabab» Amidane er vinneren av Studentenes fredspris Hun kjemper for studenters rettigheter og menneskerettigheter i Vest-Sahara, og for en fredelig løsning på konflikten der. Som talskvinne og ansikt for undertrykkelsen setter hun både seg selv og sin familie i fare, sier leder Thor Richard Isaksen ved Studentenes Fredspris. Fredsprisen blir utdelt annet hvert år i forbindelse med den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) og er den eneste fredsprisen i verden som går fra studenter til studenter. Kjemper via nettet Jeg er så utrolig glad og takknemlig for denne prisen og den vil absolutt bidra veldig til vårt videre arbeid, sier Elkouria «Rabab» Amidane. Som student og frihetsaktivist lever ikke 23 år gamle Amidane et trygt liv. Fordi hun tilhører en minioritet, og aktivt bidrar til saharawi-folkets frigjøringskamp, har hun flere ganger blitt utvist fra universitetet hun studerer ved i Marokko. I forbindelse med studentdemonstrasjoner har hun blitt anholdt og torturert av marokkansk politi. For 30 år siden vedtok menneskerettsdomstolen i Haag at det sarahawiske folket selv skulle få stemme over sin egen selvstendighet. Dette har de marokkanske myndighetene nektet å godta, og sarahawi-folket er fremdelses en minioritet innen staten Marokko. Mye av Amidanes arbeid består av å dokumentere forholdene i Vest-Sahara med fotografering og rapportskriving for den sarahawiske menneskerettighetsorganisasjonen CODESA. Hun legger også ut en rekke filmsnutter på internett. Disse viser overgrep mot studenter. Marokkansk undertrykkelse Jeg og familien min lever i frykt. Det er nesten umulig for unge sarahawier å leve et normalt liv, og studenter lever i en hverdag som er fylt med politiovervåkning og kontroll, sier hun. Amidane kan fortelle at huset hennes har blitt stormet et tyvetalls ganger. Dette skjer mot familien min og meg, utelukkende fordi jeg våger å kjempe mot den marokkanske undertrykkelsen. Jeg har valgt å kjempe for folket mitt, for våre rettigheter og for demokrati, sier hun. Amidane kommer til Trondheim under ISFiT for å motta fredsprisen 27. februar. Støttes av studentpolitikere Studentlederne Ingvild Reymert (NSU), Øistein Svelle (StL) og Sigrun Espe (SAIH) stiller seg også bak tildelingen og mener dette vil kunne sette Vest-Sahara på dagsorden. Elkouria «Rabab» Amidane er både en viktig og riktig vinner, skriver de i en felles pressemelding.ud

6 8 NYHET 9 Hundre rom og kjø kken SiT har fått krisepakkemidler til å bygge nye studentboliger i Elgeseter gate, hvor 120 studenter skal dele et enormt kjøkken. Noen vil sikkert synes det er helt pyton. Knut Solberg, administrerede direktør i SiT Tre på gata Kunne du tenke deg å bo i det nye hybelbygget? studentboliger Tekst: FOTO: Tharald Giæver Harald Sigurdsson Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) ble tildelt midler i regjeringens krisepakke til å sette opp nye studentboliger i Elgeseter gate. Hybelbygget, som skal romme omtrent 120 studenter, inneholder mange små boenheter, men kun ett kjøkken som alle beboerne skal dele. Satser på dugnadsånd Direktør Knut Solberg i SiT forteller at de satser på at beboerne vil utvikle et eierskapsforhold til bygget og fellesarealene, og dermed skape en dugnadsånd. Det vil også løse problemene med fellesvask av det omfattende kjøkkenet. Vi satser på enten å lage en fast kjøkkengruppe som vasker og rydder, eller å la det rotere, sier Solberg. I de foreløpige planene er det tegnet inn et treningsrom i første etasje, samt uteleieareal for studentrelatert virksomhet. Det er også tegnet inn et hjemmekinohjørne i det store kjøkkenet. Solberg sier at de innvendige delene av bygget ikke er ferdig planlagt, men at de har mange ideer. Vi har også diskutert å lage klatrevegg i treningsrommet, men det er ikke sikkert det blir noe av. Vi synes prosjektet er veldig spennende, og vil prøve å realisere så mange av idéene som mulig, sier Solberg. Ikke for alle SiT-direktøren innrømmer at enkelte neppe vil føle seg hjemme i konseptet. Noen vil sikkert synes det er helt pyton, men vi tror dette er såpass spennende og annerledes at det vil trekke mange som kanskje ikke liker vanlige studentboliger like godt, mener Solberg. Har dere hatt en brukerundersøkelse for å finne ut om studenter vil bo i slike hybler? Nei, det har vi ikke foreløpig. Men vi ser ikke bort fra at vi setter sammen en prosjektgruppe senere i prosessen, sier Solberg. Siden regjeringens tiltakspakke skal stimulere byggenæringen så fort som mulig, satser SiT på å starte byggingen allerede i høst. Planene er sannsynligvis ferdigbehandlet i bystyret i overgangen mellom april og mai, og da kan prosjektet legges ut på anbud og de tekniske detaljene bestemmes. Vi fastsetter de innvendige detaljene med firmaet som vinner budrunden. Så satser vi på at bygget er klart til innflytting i 2011, forteller Solberg. Spansk design Bygget er et resultat av den internasjonale arkitektkonkurransen Europan, der unge arkitekter fra Europa konkurrerer om å lage løsninger for utvalgte byer og prosjekter. Planene for bygget ble ferdige i 2008, og SiT plukket ut et spansk arkitektkontor som vinner. I de opprinnelige planene skulle bygget lages av et halvgjennomsiktig, farge- rikt materiale så man fra utsiden kunne skimte bevegelsene til beboerne. I tillegg var det planlagt at hyblene ikke skulle ha vanlige dører, men garasjeporter som skulle åpne hyblene opp mot resten av bygget. I tillegg hadde de lagt opp til et omfattende kjøleanlegg i bygget, men det har vi ikke spesielt bruk for her i Trondheim. Nå har vi fått tilpasset planene norske klimatiske og estetiske forhold, selv om det innvendige fortsatt er uferdig, sier Solberg.UD Inger Elvevold, 20 år Studerer energi og miljø Jeg har nok med å holde orden på mitt eget kjøkken, så jeg tror ikke det hadde passet for meg. Spennende, men vanskelig Studentboligekspert er skeptisk til løsningene i boligkomplekset. Annerledes bolig: Bildet viser en modell av komplekset som skal bygges i Elgesetergate, hvor 120 studenter skal dele ett kjøkken. Judith Thomsen skrev doktoravhandling om studentboliger ved Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning ved NTNU. Hun mener at bygget er spennende, men at planene har visse problemer. Spesielt for studentene som bor i samme etasje som kjøkkenet kan støy og mangel på privatliv bli veldige negative faktorer, sier Thomsen. Uklar privatsone Hun forteller at studier viser at hvis det ikke er en overgang mellom private soner og fellesareal, kan det oppfattes som forstyrrende på privatlivet. Dette vil påvirke dem som kommer rett ut av hyblene sine og inn i det store felleskjøkkenet. Thomsen mener også at selv om hjemmekino på kjøkkenet kan være morsomt for dem som bruker det, er det ikke fullt så morsomt for dem som sover ved siden av. Lydisoleringen mellom kjøkkenet og hyblene må være spesielt god, ellers vil aldri studentene få fred. Jeg er kritisk til å legge hybler og dette store oppholdsrommet i samme etasje, og jeg synes man burde vurdert å la kjøkkenet få en etasje for seg selv, sier Thomsen. Problematisk fellesskap Hun er også usikker på hvor godt studentene vil fungere sammen i en såpass stor gruppe. Tilhørlighet og hjemmefølelse er viktig for å trives der man bor, og det oppstår lettere i en liten gruppe. I et så stort prosjekt kan man lett bli anonym og føle seg utenfor om man ikke er av de mest sosiale og deltar aktivt i det sosiale fellesskapet, mener Thomsen. Hun lurer også på hvordan man kan sørge for at kjøkkenet holdes rent og ryddig. Vasking og rydding selv i små kollektiver kan lett bli et problem, og jeg tror det blir enda verre i et så stort og uoversiktlig sosialt fellesskap. De kommer til å trenge enten svært strikte regler eller profesjonelt renhold, mener hun. Positiv til nytenkning Selv om Thomsen er skeptisk til mange av løsningene, er hun likevel positiv til at man forsøker å bygge studentboliger på nye måter. For å finne ut om dette konseptet kommer til å fungere, må det først bygges og prøves. Så kan man evaluere beboernes erfaringer i ettertid og trekke konklusjoner for framtidige prosjekter. Det er dessverre noe som ikke gjøres mye i arkitektbransjen, og i mange tilfeller finner man aldri ut om huset fungerer eller ikke, sier hun.ud Jostein Runnestø, 22 år Studerer kybernetikk Hvis SiT vasker kjøkkenet og studentene slipper å organisere selv, så kunne jeg tenkt meg det. Vigleik Heien, 23 år Studerer produktutvikling og produksjon Det høres litt spennende ut, men det ville kommet an på prisen. Om det blir billigere enn alternativene hvorfor ikke? Men jeg tror oppvask kan bli et stort problem.

7 10 NYHET min studietid Thomas Hylland Eriksen Bremsespor på bro utløste alarm. Dykkere og helikoptere søker ved elv i Hobøl lorem ipsum dolor, sit amet dolor lorem. Forfatter og professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo Studerte sosialantropologi og filosofi ved Universitetet i Oslo Miljømilliard til NTNU og SINTEF Ja, så må dere huske at det skal være ramme rundt annonsene da. 0,5 tjukk. Hvorfor valgte du akkurat disse studiene? stikktittel Tja. Tidlig på 1980-tallet var jeg overbevist om Tekst: at disse fagene Fornavn ga Etternavn de nøklene som gjorde det mulig å låse opp modernitetens lønnkamre. Sosialantropologien hadde FOTO: Navn Dolor Amet dessuten en tilleggsverdi, i og med at den tok utgangspunkt i at alle liv var like interessante. Hvordan var du som student? Rastløs og manisk. Jeg drev med mye annet ved siden av studiene, først og fremst Gateavisa, hvor jeg var med i redaksjonen praktisk talt hele 1980-tallet. Derfor måtte jeg gi full gass når jeg først satte meg ned med pensum eller i en kollokviegruppe. Det kunne nok bli litt slitsomt for noen av de andre, er jeg redd. Hva likte du best med studietiden? Friheten. I likhet med mange studenter hadde jeg nettopp flyttet hjemmefra, og opplevde det som fantastisk å kunne styre mitt eget liv. Den akademiske friheten var også vidunderlig, muligheten til å kunne bruke tiden på å prøve å forstå verden. Har du en morsom historie å fortelle fra studietiden? Et dramatisk høydepunkt var da vi på sosialantropologi flyttet opp til steinørkenen på øvre Blindern. Dette skjedde ved juletider, og årets julefest var preget av stundens alvor, med innslag som flamencomusikk, som er ekstremt sørgelig, og den rituelle knusingen av en pepperkakebrakke noen studenter hadde bygget. Det var først da vi skulle gå i prosesjon rundt brakka med ypperstepresten, vår gamle lærer Harald Eidheim, at vi oppdaget at noen hadde helt et par liter hjemmebrent i satsen. Har du noen råd til dagens studenter? Nyt friheten, eller rettere sagt: Bruk friheten. Av Torgeir Jorem SATSNING: NTNU vil få mulighet til å starte en langsiktig satsning på miljøvennlig energi (arkivfoto: Sveinung Sundfør Sivertsen). NTNU og Sintef får opptil 80 millioner kroner årlig til miljøforskning. Satsningen bringer Norge i takt med USA og EU, mener Forskerforbundet. Forskning Tekst: Thomas Solberg NTNU og Sintef har blitt tildelt fire av åtte Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Hvert av sentrene vil bli tildelt opptil 20 millioner kroner årlig. Sintef skal administrere tre av sentrene, mens NTNU har ansvaret for ett. Regjeringens mål er at hvert av sentrene skal være ledende innen sitt fagfelt. Sentrene skal forske på miljøvennlig energi som sol-, vind- og bioenergi, samt enøk og CO2-håndtering. Sentrene vil få økonomisk støtte i en femårsperiode, med mulighet for forlengelse i tre år til. Sentrene vil ha mulighet for årlige utgifter på inntil 40 millioner kroner. Gjennom Norges forskningsråd skal staten bidra med halvparten av disse utgiftene. I tillegg skal industri og næringsliv bidra med en fjerdedel av investeringene, mens forskningsinstitusjonene selv må bidra med den siste fjerdedelen slik at hvert senter vil kunne få nærmere 40 millioner kroner i året til ny forskning, melder Adresseavisen. Med fire sentre lagt til Trondheim vil dette i praksis bety opptil én milliard kroner til miljøforskning i byen. Langsiktig satsing Vi er stolte over at vi på denne måten bidrar til å gjøre energirevolusjonen mulig, sier rektor Torbjørn Digernes ved NTNU og konsernsjef Unni Steinsmo ved Sintef i en felles pressemelding. Forsker Atle Harby i Sintef er leder for ett av sentrene. Han er glad for tildelingen som han mener sender ut riktige signaler. Dette betyr i praksis veldig mye penger, og viktigst av alt en langsiktig satsning på miljøvennlig energi. Dette er bra fordi vi nå har helt klare rammer, og da er det lettere å få til store ting. Det gir også en anerkjennelse som er bra å ta med seg videre, noe som igjen kan gjøre forskningsmiljøet mer attraktivt for studenter og internasjonale gjesteforskere, sier han. Bringer Norge i takt Administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet mener FME-prosjektet vil heve Norges forskningsstatus internasjonalt. Denne satsningen bringer Norge i takt med en bred internasjonal trend hvor USA og EU er i spissen, med offensiv satsing på miljøvennlige energiløsninger. Gjennom vår egen satsing på energiforskning kan Norge både gi viktige bidrag i klimapolitikken, og i tillegg sørge for næringsutvikling og energisikkerhet, sier Hallén i en pressemelding.ud

8 12 NYHET 13 forskningsfunn NTNU benytter faglærer som sensor Flere institutter ved NTNU har kun faglærer som sensor ved eksamen. Ansatte frykter inhabil vurdering av studentene. EKSAMEN Tekst: FOTO: Hanne Brønmo Eivind Sponga Universitetsloven av 2002 tillater at faglærer er eneste sensor ved eksamen. Seniorkonsulent Kjersti Faldet Listhaug ved Institutt for moderne fremmedspråk ved NTNU sier at de ansatte er klare over dilemmaet ved dagens ordning. Det kan bli et dilemma fordi instituttene får midler utdelt basert på hvor mange kandidater som består eksamen, og det kan dermed være fristende å la kandidater som egentlig burde strykes, passere, sier Listhaug. Seniorkonsulenten understreker at hun stoler på de ansattes integritet, og at instituttet tar karaktersettingen på alvor. Utrygg vurdering Listhaug kjenner til at kolleger ønsker seg flere til å bistå vurderingen, en praksis universitetet benyttet seg av før den nye loven trådte i kraft i Det er flere som ønsker å være to det gir en trygghet med tanke på vurderingen, særlig hvis man er i tvil. Det blir også forsterket når studentene klager, og det ikke har vært flere som har satt karakter, tror hun. Listhaug sier ressursvurderingen er avgjørende, og at utgiftene en ekstern sensor medfører gir kutt i andre deler av tilbudet. Det er ganske dyrt å leie inn flere sensorer, både interne og eksterne. Midlene må tas fra en annen del av studietilbudet, og det er ikke mulig i dag, mener hun. En utfordring Leder Bjørnar Kvernevik ved Studenttinget NTNU (STi) mener ordningen er problematisk. kostbare SENSORER: Kjersti Listhaug ved Institutt for moderne fremmedspråk forteller at de ikke har mulighet til å ansette flere sensorer med dagens budsjett. Å ha kun én sensor til å vurdere studentenes arbeid kan være en utfordring for det faglige miljøet. Særlig i de små fagene kan man stå i fare for ikke å få en objektiv vurdering, tror Kvernevik. Han utelukker ikke at inhabilitet kan bli en konsekvens hvis man ikke får en ekstra vurdering av studentenes eksamensbesvarelser. Man kan spørre seg om man klarer å ivareta den faglige kvalitetssikringen. I tillegg går man glipp av den faglige utvekslingen som en ekstern sensor kan bidra med, sier Kvernevik. Han mener at mangel på ressurser ikke er et tilstrekkelig argument. Det er alltid pengene som er problemet. Hvis NTNU ønsker å være best, må de ta seg råd til det, også når det gjelder sensurordningen, sier Kvernevik. STi skal ta opp saken denne måneden.ud Det kan bli et dilemma fordi instituttene får midler utdelt basert på hvor mange kandidater som består eksamen. Kjersti Fladet Listhaug, seniorkonsulent ved Institutt for moderne fremmedspråk Venter på signal NTNU vil ikke revurdere ordningen før regjeringen gjør det. Studiedirektør Anne Rossvoll ved NTNU har ikke full oversikt over hvor mange institutter som praktiserer ordningen med kun én sensor. Årsaken til at vi har denne ordningen er åpningen i universitetsloven fra I tillegg finnes det jo også en økonomisk side ved saken, sier hun. Rossvoll forteller at de venter på signal fra Kunnskapsdepartementet med hensyn til om de skal revurdere ordningen. I så tilfelle skal vi vurdere å se på ordningen slik den fungerer i dag, sier studiedirektøren.ud Okkuperte bloggere Palestinske kvinner benytter blogging som en form for selvhjelp, viser forskningsresultater fra NTNU-students masteroppgave. TEKST: stian mathisen illustrasjon: Kristine hovemoen solli Som student ved Senter for kjønnsforskning ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU har Hege Bae Nyholt skrevet masteroppgaven «Palestinske stemmer. En studie av kvinner som blogger.» Studien tar for seg bloggene til fem palestinske kvinner, to av dem i USA, tre av dem i Gaza. Bae Nyholt ville finne ut hvordan de benyttet seg av bloggene, og hva de kommuniserte gjennom dem. De er svært opptatt av å opprettholde rollene som okkupert og palestiner. Dette er en identitet som farger andre identiteter, for eksempel omtaler de seg som palestinske mødre, ikke bare mødre, sier hun. Hun mener de palestinske kvinnene benytter bloggene som et verktøy for å komme seg gjennom hverdagen. De beskriver situasjoner der de oppfatter seg selv som passive, for eksempel i møte med israelske soldater. Men bloggene fungerer som et redskap for å innta en handlende og aktiv posisjon. Bloggen framstår noen ganger som det eneste tilgjengelige redskapet for å gå fra en underlegen posisjon til en deltagende posisjon, mener Bae Nyholt. Hun fulgte bloggene daglig i tre måneder. Det ga et massivt datamateriale. Jeg valgte å ikke intervjue kvinnene, men kun lese det alle andre også hadde tilgang til, blant annet for ikke å påvirke innholdet i bloggene, sier Bae Nyholt. To av bloggene beskriver hun som «linklogs», blogger som linker til artikler og lignende, mens de tre andre er «lifelogs», dagbøker med historier fra kvinnenes hverdag. Okkupasjon, sanksjoner og problemer knyttet til å være palestiner ser ut til å være viktige faktorer for å forme identiteten som presenteres på blogg, sier Bae Nyholt. Fordi blogg også benyttes som en alternativ kanal til å formidle nyheter, blir hverdagen vesentlig. Når det bombes i Gaza, er det det som blir tema, men samtidig beskrives ofte parallelt hvordan bloggerne jobber for å opprettholde et normalt liv for seg selv og familien i prekære situasjoner. Jeg skriver i oppgaven at bloggerne ofte forteller to historier, sin personlige beretning og en overordnet historie om Palestina, forteller Bae Nyholt.UD

9 14 NYHET Få vil drive med studentpolitikk Trondheims tre største studentpolitiske organisasjoner sliter med rekrutteringen. Vi kunne gjort mer for å øke engasjementet, innrømmer velferdstingslederen. studentpolitikk Tekst: Alexander Stenerud og Stian Mathisen Verken Studenttinget NTNU, Velferdstinget eller Studentparlamentet ved HiST har hatt kandidater til alle sine verv ved årets valg. Det at vi må bruke tid på å finne kandidater til å fylle de ledige vervene, skader studentdemokratiet fordi vi får mindre tid til politiske saker, sier leder Bjørnar Kvernevik ved Studenttinget NTNU (STi). Han mener mye av problemet skyldes dårlig kommunikasjon mellom studentpolitikerne og studentene. Vi må bli flinkere til å kommunisere med studentene, og få dem til å forstå den reelle makten STi faktisk har. Jeg tror ikke alle studentene er klare over hvor mange viktige saker vi får gjennom, sier Kvernevik. Ifølge Kvernevik er den største utfordringen å gjøre STi til et attraktivt valg for studenter i framtiden. Det er hard konkurranse om studentenes engasjement fra ulike organisasjoner. Vi skal ha en «Studentdemokratidag», hvor vi skal gjøre NTNU-studentene kjent med STi, og mitt ønske for framtiden er at alle studenter ved NTNU skal ha et forhold til STi, sier Kvernevik. Velferdstinget tar selvkritikk 29. januar avholdt Velferdstinget valg, og også de ble sittende igjen med ledige verv. Leder Marit Flinder Johannessen savner mer studentengasjement, men mener i likhet med Kvernevik at de selv må ta mye av skylden. Jeg er skuffet over at ikke alle vervene ble fylt opp, men vi jobber med å markedsføre oss og bli mer synlige blant studenter. Vi kunne gjort mer for å øke engasjementet ved dette valget, sier Flinder Johannessen. Skylder på spredt campus Ved HiST melder leder Pia Helen Bjørsvik ved Studentparlamentet om ledige verv til både faste stillinger og varastillinger etter valget til årets Studentparlament. Det er nok mange grunner til at det er dårlige søkertall. Blant annet består HiST av seks forskjellige campuser. Dette gjør det vanskelig å nå ut til alle i like stor grad som vi hadde kunnet dersom dette ikke var tilfelle, sier Bjørsvik. Hun har forståelse for at ikke alle studenter vil engasjere seg i studentpolitikk. Det er selvfølgelig synd at det ikke er flere som engasjerer seg i Studentparlamentet, men jeg har forståelse for at mange vil engasjere seg andre plasser i stedet, sier Bjørsvik.UD skuffet: Marit Flinder Johannessen i Velferdstinget er skuffet over dårlig oppslutning blant studentene ved forrige velferdstingsvalg (arkivfoto: Line Skjærvik). Ruster opp bussen I løpet av 2009 skal det bli lettere å bruke kollektivtrafikk i Trondheim. k o l l e k t i v t r a f i k k Tekst: Jo Anders Sollien Trondheim kommune har bestemt at det skal innføres sanntidsinformasjon på bussholdeplassene i Trondheim. Dette systemet består av lystavler som viser når neste buss kommer, og et lys- og lydsystem inne i bussene som forteller navnet på neste holdeplass. Prosjektet er på anbud de to neste ukene, forteller kollektivtransportkoordinator Steinar Simonsen ved Statens vegvesen. Deretter vil utredning og bygging komme i gang. Det har vært en prosess fordelt på fylkeskommunen, Statens vegvesen og busselskapene. En faktor som spiller inn er hensynet til at alle skal ha nytte av tilbudet. Derfor vil det bli lagt til rette for svaksynte, som vil kunne motta informasjon om hvilken buss de skal ta gjennom mobiltelefon og trådløst nett, sier Simonsen. Radiokommunikasjon Ifølge Rådgivende ingeniørers forening fungerer sanntidsinformasjonssystemet ved at bussene via radiokommunikasjon kan sende ut signaler som oppfattes av en sentral, som videresender informasjonen til holdeplassene rundt om i byen. Systemet er mer nøyaktig jo nærmere holdeplassene bussen befinner seg. Faste meldepunkter gjør at lyskryssene kan tilpasse seg bussene, og gi dem grønt lys raskere. Positiv respons Markedssjef Eirik Rambech-Knoff ved Team Trafikk ønsker systemet velkommen. Dette er en kjempegod løsning som gjør det lettere å planlegge reisen. Teknologien har vært i sirkulasjon lenge, og det er et godt utprøvd system, sier Rambech-Knoff.UD

10 16 NYHET 17 Førsteprioritet ble ned prioritert Fakta Utdrag av NTNUs brev til KD angående Dragvolls situasjon: SØKER SOMMER- VIKARER SØKNADSFRIST 20. FEBRUAR Les mer og søk på Økt antall studenter og ansatte har ført til prekær arealmangel. Fellesarealer og møterom er omdannet til kontorer for å sikre arbeidsplasser til nye ansatte. En utvidelse på kvadratmeter vil være nødvendig for å skape et tilfredsstillende studie- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte. underdusken.no - STUDENTNYHETER OGSÅ PÅ NETT Ytterligere 6000 kvadratmeter vil være nødvendig ved en vekst i studentmassen på 11 prosent. PLASSMANGEL: Flere studenter har klaget over plassmangel på Dragvoll til fakultetstillitsrepresentantene Benedicte Beccer Brandvold og Amund Aarvelta ved SVT og HF-fakultetet. NTNUs ønske om midler til nybygg på Dragvoll måtte vike for renovering av kjemiblokker i regjeringens krisepakke. Bedre sjanse senere krisepakken Tekst & FOTO: Inger Sodeland I et brev til Kunnskapsdepartementet (KD) datert 22. desember 2008 ber NTNU om økte midler til campusutvikling ved Dragvoll på grunn av det de selv definerer som «prekær arealmangel» (se faktaboks). Da krisepakken ble offentliggjort fikk NTNU 120 millioner kroner til vedlikehold av kjemiblokk fire og fem på Gløshaugen, men ingen midler til campusutvikling ved Dragvoll. Det var NTNUs holdning at Dragvoll var førsteprioritet, sier økonomidirektør Frank Arntsen ved NTNU. Renovering pågår Dragvoll har i lang tid slitt med plassmangel, da spesielt i form av mangel på lesesaler, auditorier og kontorer for ansatte. Vi er glade for pengene vi fikk til å vedlikeholde kjemiblokkene, men det ligger i kortene at når Dragvoll var førsteprioritet, så ville vi ha gjennomslag for det. Forventet kostnad for forbedring og utbygging av hele Dragvoll er 575 millioner kroner. Det er mye penger for NTNU, sier Arntsen. Fasaderenoveringen av bygg én til seks ved Dragvoll er allerede i gang, men plassmangelen vedvarer, da NTNU ikke har midler til å utvide arealene ved Dragvoll med et nybygg. Vi har behov for at departementet stiller opp for Dragvoll. Jobb nummer én for oss er å få regjeringen med på dette, sier Arntsen. Skuffet over regjeringen Det er et nybygg vi har mest behov for. Det er en skrikende plassmangel på campus nå, sier fakultetstillitsrepresentant Amund Aarvelta ved Historisk-filosofisk fakultet. Fakultetstillitsrepresentant Benedicte Beccer Brandvold ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse er enig med Aarvelta om at avgjørelsen fra departementet er skuffende. Men de er glade for at rektoratet ved NTNU ser behovet for større arealer ved Dragvoll. I denne saken er vi skuffet, men vi tror ikke at ledelsen har gitt opp Dragvoll bare fordi vi ikke fikk penger denne gangen, sier Brandvold.UD Dragvoll ble utelatt på grunn av krisepakkens miljøprofil. Kyrre Lekve, politisk rådgiver for Tora Aasland, forklarer at grunnen til at renoveringen av kjemiblokkene ved Gløshaugen ble prioritert framfor behovene ved Dragvoll skyldes krisepakkens miljørettede profil. Krisepakken bar preg av å ha en grønn profil, og det var derfor kjemiblokkene ble prioritert, siden de er med i ECCSEL, et stort europeisk prosjekt for CO2-rensing og behandling, sier Lekve. Prioriteringen er ikke på akkord med regjeringens oppfordring ved årsskiftet, da Tora Aasland uttrykte ønske om at flere skulle ta høyere utdanning. Hvordan skal NTNU klare å immatrikulere flere studenter på Dragvoll når de allerede nå har plassmangel? Det som er positivt med denne renoveringen er at Dragvoll har en konkurrent mindre ved NTNU, slik at campusen har bedre sjanse til å nå fram neste gang midler fordeles, sier Lekve.UD

11 18 TRANSIT / FOKUS PÅ UTDANNING UTENFOR NORGE 19 N o t e r t Studentpolitisk ka mp i Burma Studenter som demonstrerer mot militærregimet straffes med livstid i fengsel. transit Tekst: Anne Marit Haugland Grimsbo I januar ble den burmanske studenten Bo Min Yu Ko dømt til 104 års fengsel på grunn av politisk aktivisme. Han er medlem av samme studentunion som Min Ko Naing, som mottok Studentenes Fredspris under ISFiT i Min Ko Naing soner i dag en dom på 65 år på grunn av rollen han spilte under demonstrasjonene i 2007, forteller rådgiver Camilla Buzzi i Kirkens Nødhjelp. Naing er én av rundt 280 politiske aktivister som er blitt idømt lange fengselsstraffer den siste tiden for rollen de spilte under demonstrasjonene i 2007 eller under hjelpearbeidet etter syklon Nargis i mai Burma er et land med svært liten grad av ytringsfrihet. Etter demonstrasjonene høsten 2007 har forholdene blitt ytterligere innstrammet, sier Buzzi. Hun forteller at i løpet av 2008 ble burma innbyggere. Hovedstad: Naypyidaw. Offisielt språk: burmansk. Har siden 1988 vært et militærregime. I mai 1989 bestemte den styrende militærjuntaen SLORC at landets navn skulle endres fra Burma til Myanmar. Navneendringen erkjennes av FN, men ikke USA, Storbritannia, Canada og Australia. Kilder: Store Norske Leksikon, Globalis, Thestar.com minst ti journalister fengslet. For første gang ble også en blogger fengslet. Han ble dømt til 20 år i fengsel. Tvilsom avstemning Burma styres i dag diktatorisk av et militært råd sammensatt av tolv generaler i Det statlige råd for fred og utvikling, som tok makten ved et militærkupp i I mai 2008 ble det foretatt en folkeavstemning om en ny grunnlov, bare én uke etter at landet var blitt rammet av syklonen Nargis. 92,4 prosent stemte ja til forslaget, men fra områdene hvor naturkatastrofen hadde rammet hardest ble det meldt at befolkningen ble tilbudt nødhjelp kun hvis de stemte ja. Folkeavstemningen var på ingen måte fri og rettferdig, både på grunn av omstendighetene rundt syklonen, og fordi det skjedde altfor mange brudd på de helt grunnleggende politiske spillereglene, sier Buzzi. Studentenes viktige rolle Min Lwind Oo er opprinnelig fra Burma. 51-åringen flyktet fra hjemlandet til Thailand i 1989 og videre til Norge i Nå bor han i Stjørdal og jobber for Asian Human Rights Comission i Hong Kong over internett og telefon. Etter de nasjonale protestene i 2007 har han blant annet jobbet med å dokumentere illegale arrester, forvaringer og Det er avgjørende for en bedre framtid at studentene i Burma klarer å organisere seg. Min Lwind Oo straffeforfølgelser. Konflikten har pågått i lang tid, og landet vårt bærer preg av det. Forholdene kan bli bedre, men da trengs først og fremst demokrati og en valgt regjering, sier han. Han forteller at den vanskelige situasjonen i landet har ført til store flyktningstrømmer, men mange studenter velger heller å bli i Burma for å kjempe mot militærregimet. Noen forlater landet, men mange kommer tilbake for å fortsette kampen etter å ha studert i utlandet. Min Lwind Oo påpeker at staten bestemmer alt, og for studentene betyr det blant annet at du bør ha en god forbindelse med autoritetene for å få jobb etter endt utdannelse. Studenter som demonstrerer mot dagens forhold i utdanningssystemet og prøver å etablere en studentunion, blir fengslet. De risikerer opptil 25 år i fengsel, sier han. Han fremhever viktigheten av arbeidet studentpolitikerne gjør. Det er avgjørende for en bedre framtid at studentene i Burma klarer å organisere seg, mener burmeseren. Militært utdanningssystem Burmas studenter har en sterk tradisjon for politisk engasjement, og militæret er derfor spesielt oppmerksomme på studentene. De studentene som uttaler seg kritisk om forholdene rundt utdanning og landet for øvrig, er spesielt utsatt for politisk forfølgelse, sier Camilla Buzzi. MILITÆRJUNTA: I 1988 tok en militærjunta akte n i Burma. Her fra en demonstrasjon i den tidligere hovedstaden Yangons gater i august 1988 (foto: AFP / Scanpix). Hun forteller at militæret har et skoleog utdanningssystem for sine egne, som er langt bedre enn det offentlige systemet resten av befolkningen har tilgang til. I tillegg kan de som har råd til det søke seg til utlandet for å studere der. Det går et reelt skille mellom velstående studenter med forbindelser til militæret og de som ikke har denne forbindelsen. Det er mangel på utstyr i skolene. I tillegg er det få utdannings muligheter for lærere, og pensum bærer preg av at Burma er et militær- diktatur, sier Buzzi. Hun mener militæret sensurerer hva studentene skal lære, og at pensumet derfor er politisk styrt for å tjene militærets interesser. Undervisningsmetodene er gammeldagse, med vekt på at elever og studenter skal lære ting utenat framfor å tenke kritisk og selvstendig, sier Buzzi. Støttes av Norge Da folkeavstemningen i 2008 fant sted, fordømte Norge og en rekke europeiske land den. Norge støtter dessuten FNs arbeid med å få i stand samtaler mellom juntaen, demokratibevegelsen og ledere for etniske grupper. FNs arbeid har så langt ikke lyktes i å overtale juntaen til å komme til forhandlingsbordet, og langt mindre til å gjenåpne forhandlinger om grunnloven. Uten politiske endringer i landet ser situasjonen svært bekymringsfull ut på lengre sikt, sier Buzzi. Hun påpeker at det er et stort behov for et politisk system som er mer inkluderende, og som gir alle sentrale parter i det burmanske samfunnet en mulighet til å bli hørt,og til å delta i diskusjoner om grunnleggende spørsmål rundt landets framtid. Studenter er veldig viktige i denne prosessen fordi de representerer landets framtid. De har et stort behov for at burmanske myndigheter snart innser at det må satses på utdanning, og ikke minst at de blir sett på som ressurser for landets framtid, ikke en trussel mot dem som styrer, sier Buzzi.UD STRANDET I MALAYSIA 49 indonesiske studenter har blitt funnet i Malaysia etter å ha blitt svindlet av et indonesisk utdanningsbyrå, melder University World News. Etter å ha betalt 2200 dollar for å komme inn på det prestisjetunge Al-Azharuniversitetet i Egypt ble studentene etterlatt til seg selv i Indonesias naboland Malaysia. Det finnes mange private institusjoner i Indonesia som garanterer at man, mot en avgift, kommer inn ved et prestisjeuniversitet. Departementet for høyere religionsutdanning sier de kjenner til problemet, og planlegger å gjøre noe med det. JUKSEØKING I KINA Antallet kinesere som tar høyere utdanning har økt voldsomt, og kampen om jobbene i offentlig sektor er hard, melder The Guardian personer tok inntakseksamen for å få jobb i staten i 2008, men kun jobber var tilgjengelige. Dette har ført til rekordmange tilfeller av eksamensfusk, og bare i november ble 1000 tilfeller av juks avslørt. Straffen for å selge riktige eksamensbesvarelser på svartebørsen er tre til syv år i fengsel, mens eksamenskandidater som blir tatt i å fuske risikerer å bli utestengt fra statlige jobber i fem år. STRAFFES FOR KONGEKRITIKK Giles Ji Ungpakorn, professor i statsvitenskap ved Chulalongkorn University i Thailand, risikerer fengselsstraff etter å ha kritisert monarkiet i landet, melder University World News. I boken A Coup for the Rich retter professoren kritikk mot militærkuppet som fant sted i september 2006, og mener monarkiet ble utnyttet for å gjennomføre kuppet. Siden den nye regjeringen i Thailand ble innsatt, har internettovervåking for å forhindre fornærmelser mot kongen hatt høy prioritet, og 2300 internettsider har blitt blokkert, mens 400 er under granskning. Over 17 rettsaker med basis i monarkikritikk er for øyeblikket til behandling i Thailand. PROFESSORMISHANDLING I PAKISTAN En professor i byen Multan i Pakistan har blitt torturert av politiet for å ha demonstrert mot æresdrap, melder The News International i Pakistan. En annen universitetsansatt i den samme byen, Dr. Shireen Moeen, har fått sparken fra Bahauddin Zakariyauniversitetet etter å ha oppfordret studenter til å diskutere æresdrap i forelesningene. Det pakistanske lovverket forbyr æresdrap, men mange smutthull fører til at drapsmenn ofte går fri.

12 20 DAGSORDEN / fakta og meninger om et aktuelt tema 21 intervju med SARA BRINCH FØRSTEAMANUENSIS I MEDIE- VITENSKAP VED NTNU Kampen om først esiden Hvis et skudd faller i krigen uten at det er et kamera til stede, lager det da lyd? DAGSORDEN Tekst: ILL:: Kristin Møller Gabrielsen Øyvind Kvarme Hvor stor betydning har mediene for hva folk tenker på og er opptatte av? Mediene har veldig mye å si når det gjelder å sette dagsorden. Men man pleier å si at de har størst betydning for hvilke saker folk tenker på, og ikke i like stor grad hva de tenker om dem. Kan man si at mediene former virkeligheten til folk? Hadde man levd i en verden uten medier, ville det snevret inn virkelighetsbildet veldig. Så mediene er definitivt viktige i folks virkelighet, men virkeligheten er ikke utelukkende det mediene tilbyr folk. Det er vel mer riktig å si at mediene bidrar til å forme et virkelighetsbilde. Hva avgjør hvilke konflikter mediene skriver om? Logikken som styrer jakten på en nyhet er om det foregår en opptrapping eller tilspissing av en konflikt. Hvis det derimot er en jevn og langvarig konflikt uten noen nærliggende løsning eller dynamikk, får den heller ikke medieoppmerksomhet. Men det er hvis man ser media under ett. Jeg mener det et viktig skille mellom løssalgsaviser, abonnementsaviser og mer spesialiserte a v i s e r, slik som Morgenbladet, med tanke på hvilke konflikter de trekker fram og gir oppmerksomhet. Men det finnes en type nyhetsdekning også utenfor de harde journalistiske kretsene, for eksempel utført av bloggere. Blant dem ser vi en mulighet til å trenge gjennom med konflikter som ikke er på førstesidene, og de kan også tilføre alternative eller uavhengige vinklinger. Etter nyttår har mediene fokusert mye på konflikten i Gaza. Hvor mye har dette fjernet fokus fra andre saker? Personlig synes jeg at den massive dekningen av det amerikanske presidentvalget i større grad har tatt oppmerksomheten vekk fra mange andre viktige politiske saker. Det globale fokuset som har vært rundt dette presidentvalget har vært uten sidestykke i historien. Det er for eksempel påfallende hvor mange norske journalister som dekket valgkampen og selve valget. Oppmerksomheten rundt Gazakonflikten kan man si igjen har vekket bevisstheten om at det pågår konflikter i verden. Er det slik at vi som er mottakere kun greier å ta inn én konflikt av gangen? Det er nok sånn at ethvert massivt fokus på én konflikt gjør at man mister fokus på en annen. Man er jo bevisst på at det er mange konflikter, men ikke alle kan få oppmerksomhet. Det avisene presenterer er ofte det vi tenker på og snakker om oss imellom. Må den enkelte medieaktør dekke det samme som de andre medieaktørene? Grunnen til at alle dekket Gaza var at man måtte få fram det som skjedde der og da. Det var ingen vestlige journalister som fikk tilgang, og de to legene, Mads Gilbert og Erik Fosse, synes å ha vært de eneste kildene for vestlige medier. Det er klart at mediedekningen blir ganske lik når man har så få kilder å benytte seg av og liten tilgang til konfliktområdet. De store avisene har jo utenrikskorrespondenter, og sender journalister ut etter behov, men de store nyhetsbyråene bidrar kanskje også til en ensretting når det gjelder nyheter generelt. Det er jo alltid et spørsmål om ressurser og økonomi. Hvor lenge kan et tema eller en konflikt være i media før det er oppbrukt? Når en nyhet først har slått gjennom, kan man stadig følge den opp, som en slags føljetong: «Skjer det nye angrep? Blir det våpenhvile?» Men er det lite dramatikk, blir den fort uttømt som nyhetssak. Må en konflikt være i media før det «internasjonale samfunn» bestemmer seg for å hjelpe? Organer som FN, som på en måte utgjør det internasjonale samfunnet, skal gripe inn og gjør det også uavhengig av «uke til uke»-saker. Men det vil være med å gi en effekt dersom man greier å få medienes søkelys. Dette har jo historien vist, hvis vi ser på Live Aid som ble organisert av Bob Geldof. Det var første gang en krise fikk et så stort mediefokus ved hjelp av én person, som var kjent fra en annen arena, men som fikk satt fokus gjennom sitt engasjement. Og det internasjonale samfunnet, i betydning alle oss, begynte på vår måte å engasjere oss i den håpløse situasjonen i Etiopia. Hvor viktig er det at det er vestlige interesser i en konflikt for at det skal havne i vestlige mediers søkelys? Det ser ut til at det er viktig at vi kan relatere til en sak eller hendelse. Ta tsunamikatastrofen, for eksempel. Det var ikke bare fordi det var en naturkatastrofe som utraderte landsbyer og tok livet av mange lokale at den fikk slik massiv oppmerksomhet. Det var også mange vestlige personer som døde, og Norge og Sverige var spesielt hardt rammet. Et lignende prinsipp gjelder for andre hendelser med hensyn til hvilke som slipper gjennom medias nåløye og havner på førstesiden. Har man som nasjon et engasjement eller interesse i saken, eller synes det å være globale eller storpolitiske interesser involvert, blir det en nyhet. Kan man si at medienes dekning er en kilde til kunnskap? Nyhetssaker er sjelden kilde til den store kunnskapen, det er dramatikken som er den bærende delen. Kunnskap og bakgrunnsinfo blir satt til siden, både på grunn av plassbegrensninger og tiden man har til research. Media er mer en kilde til informasjon. Nyhetsjaget styres mye av økonomiske interesser. Det å gi kunnskap krever nettopp den ekstra tiden og ressursene man ikke har når det stormer som verst. Jeg ser det mer som at nyhetsmediene kan trigge seerne til å søke mer kunnskap selv. Hvor mye har mediene selv ansvar for det virkelighetsbildet de formidler? Det blir rettet mye kritikk mot mediene sett under ett. Det er mange saker og temaer som skulle hatt mer oppmerksomhet, det mener nok ikke minst journalistene selv. Samtidig opererer mediene innenfor økonomiske rammer, og salgs-, lytter- eller seertall blir fort veldig viktige. Men det er klart, da Mads Gilbert kom tilbake fra Gaza og skulle være gjest på Redaksjon Én på NRK, men ble ofret til fordel for Ari Behn, var det etter min mening et eksempel på at en del av kritikken er berettiget.ud

13 22 23 Meninger Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Hvis du ikke kan overbevise dem, gjør dem forvirret. Harry S. Truman ( ) UNDERDUSKEN.NO Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Kristin Møller Gabrielsen på: Fungerer FN etter hensikten? INTERNASJONALT SAMARBEID Karan Kathuria Leder for FN-studentene Trøndelag De siste ukene har man kunnet lese om FN-skoler på Gazastripen som er blitt utsatt for bombeangrep. Spørsmålet mange trolig stiller seg er hvorfor FN ikke tar hardere grep når deres egne bygninger og ansatte angripes, i tillegg til at hundrevis av sivile liv går tapt. Vetoretten misbrukes Den delen av FN som har ansvaret for sikkerhetspolitikk kalles Sikkerhetsrådet. Det består av 15 land med hver sin representant, hvorav fem land er faste og har vetorett. Disse landene er Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA. I teorien kan Sikkerhetsrådet pålegge alle medlemsland å delta i «økonomiske, kommunikasjonsmessige og militære sanksjoner mot en stat som representerer en trussel mot fred». Men Tanken bak et så rigid system er å forhindre at enkelte får for stor makt. selv om mange land skulle ønske å iverksette slike sanksjoner, vil det ikke være aktuelt uten støtte fra samtlige vetoland i Sikkerhetsrådet. Tanken bak et så rigid system er å forhindre at enkelte får for stor makt. Spørsmålet er om det ikke virker mot sin hensikt, når de landene som sitter på vetoretten har så mye makt, og dermed gjør FN handlingslammet. Det er også viktig å huske på at de fem vetolandene i utgangspunktet er seier- herrene fra andre verdenskrig. At nettopp disse fem landene ble valgt for å sikre maktbalansen i verden kunne virke naturlig da Sikkerhetsrådet ble opprettet, men mye har skjedd siden den gang. Slik vetoretten fungerer i dag, er det ikke lenger for å sikre maktbalansen og skape trygghet, men for å opprettholde skjevhetene i verden. Egne økonomiske og strategiske interesser er vel så store insentiver til å bruke vetoretten som det å sikre verdensfreden, slik FN-visjonen har sitt utgangspunkt i. FN er møteplass for dialog Likevel, selv om FN gjennom Sikkerhetsrådet ikke ønsker å pålegge alle medlemsland å innføre sanksjoner mot enkeltstater, ligger det mye makt i holdnings- og opplysningsarbeidet som FN gjør. FN er mye mer enn bare Sikkerhetsrådet, og jeg vil påstå at den viktigste Møteplass: I FNs hovedkvarter i New York møtes mennesker fra hele verden til dialog. (Illustrasjonsfoto: Zane Edwards / Flickr.com) Frist: onsdag 18.februar oppgaven til FN er å være en møteplass for alle verdens nasjoner. Makten ligger ikke kun i hva Sikkerhetsrådet velger å gjøre, men hva FN oppnår ved å føre sammen mennesker fra hele verden for å diskutere og reflektere over hva som er rett og galt. For at konflikter skal kunne løses, må partene møtes til dialog, slik Trygve Thorson var inne på i årets første utgave av Under Dusken. Først når alle parter blir hørt og oppnår forståelse for hverandre, kan man komme fram til en fredelig løsning som alle er tjent med. Medio april arrangerer FN-sambandet «National Model UN». Her får 64 heldige studenter fra hele Norge mulighet til å innta rollen som FN-diplomater for en dag. Målet er å gi studenter innsikt i hvordan FN vedtar avgjørelser, og særlig hvordan Sikkerhetsrådet i FN fungerer. For mer informasjon, besøk mun. Ikke la bolighaiene bestemme leia STUDENTBOLIGER Thomas Bakken Leder i NTNU Sosialistisk Ungdom (SU) I disse finanskrisetider er det lett å overse andre kriser i samfunnet som påvirker oss. Én slik krise er den mange studenter og unge møter i leiemarkedet. På Under Duskens nettside kunne man lese at kroner er gjennomsnittsprisen man må betale for en ettroms leilighet på landsbasis, noe som betyr en økning på 9,6 prosent fra 2007 fram til i dag. For alle utleieboliger samlet sett steg leien med 5,7 prosent i samme periode. Dette er noe som får store konsekvenser for studenter, som allerede er blant de svakest stilte Studentene i Trondheim trenger deg STYREVALG Martin Gustavsen Styreleder i SiT For noen år siden ble styrelederen i Studentsamskipnaden i Oslo kåret til Norges mektigste student, og vi som er styremedlemmer i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) ligger ikke langt bak. Tirsdag 17. februar skal Velferdstinget velge to nye studenter til konsernstyret i SiT og styret for SiT Kafe og SiT Tapir. Studentene i Trondheim trenger to personer som engasjerer seg i studentenes hverdag, har lyst til å ta ansvar, har en idé om hva SiT gruppene i Norge økonomisk sett. Hovedforklaringen på de økte prisene er meget enkel. Det er flere som ønsker å leie enn det finnes utleieboliger. Konsekvensen er at leietakerne må overby hverandre for å skaffe seg et sted å bo. Dette Løsningen er å bygge ikke-kommersielle studentboliger for å tilby studenter et billig sted å bo. er det vi kaller selgers marked. I et boligmarked som halter har meglerfirmaene funnet andre måter å tjene penger, nemlig ved å starte utleiebyråer. Selskaper som Utleiemeburde være og som tør å stå for sine meninger, samtidig som man er åpen for at andre kan ha rett. Makten du får som styremedlem i SiT er ikke det som skal motivere deg til å stille til valg, men det sier litt om hvor viktige posisjonene og jobben som skal gjøres er. I løpet av de to årene jeg har vært styremedlem, har jeg hver eneste måned fått æren av å være med på å påvirke studiehverdagen til Trondheims studenter. Jeg har vært med på utviklingen av SiTs studentboligstrategi, utforming av Aktivitetshus på Moholt, utarbeidelse av nye personalavtaler, jobbing med studentenes tannhelse, gleren, som profilerer seg som leietakernes venn, er i virkeligheten et fordyrende mellomledd hvor studenter og andre leietakere må betale regningen når alt kommer til alt. På toppen av dette har man bolighaiene, som eier store boligkomplekser, og som har makt til å bestemme prisen i markedet. Løsningen er å bygge ikkek o m m e r s i e l l e studentboliger for å tilby studenter et billig sted å bo. At det har blitt bevilget midler til bygging av 1300 nye studentboliger fra regjeringen gjennom statsbudsjett og krisepakke, er en seier for alle studenter. Men denne seieren kom ikke av seg utvikling av ny IT-strategi, planlegging av nytt bygg på fengselstomta, fastsettelse av ny kapitalforvaltningsstrategi, utviklet ideer for utvidet idrettstilbud, påvirket studentenes velferdstilbud gjennom helse, barnehage og rådgivning, utforming av relevante scenarier for SiTs framtidige drift og ikke minst jobbet for å få flere studentboliger til Trondheim. Oppgavene man jobber med spenner over mange felt, og det er ikke forventet at man skal kunne alt før man begynner i jobben. Jeg sier heller: hvis du søker en stilling der du vet du mestrer alle oppgavene, så sikter du for lavt. Som styremedlem får du selv. Her har studenter og politiske grupper kjempet for å vinne fram, og lyktes. For at disse bevilgningene ikke bare skal bli en engangsgreie, må kampen fortsette. Derfor håper jeg at studenter i Trondheim og resten av landet vil være med på Sosialistisk Ungdoms krav om å øke studentskipnadens markedsandel og bygge nye studentboliger i regi av studentskipnadene. Som en indirekte effekt vil dette resultere i lavere priser på det private boligmarkedet, fordi man har et stort antall billige studentboliger til å holde prisen nede. Det er bare politiske grep som kan snu den negative trenden, markedet har nemlig vist at det ikke fungerer. mange muligheter til å påvirke studentenes hverdag, men med innflytelse og påvirkningskraft følger også et ansvar. Som styremedlem i en av Sør-Trøndelags største bedrifter får du ansvaret for et budsjett på i overkant av 450 millioner og en kapital på nesten halvannen milliard. For å utføre oppgavene du er med på å avgjøre er det nesten 400 ansatte som du har ansvaret for at trives i jobbsituasjonen sin. Er du interessert? Ta kontakt med Velferdstinget velferdstinget.no). Velferdstinget trenger deg den 17. februar klokka 18.00, studentene i Trondheim trenger deg de neste to årene. Du kan gjøre en forskjell! I artikkelen «Studentpolitikken sliter» på underdusken.no kommer det fram at både Studenttinget NTNU, Studentparlamentet HiST og Velferdstinget sliter med rekrutteringen. Det at vi må bruke tid på å finne kandidater til å fylle de ledige vervene, skader studentdemokratiet siden vi får mindre tid til politiske saker, sier leder Bjørnar Kvernevik Studenttinget (STi). Her er utdrag fra diskusjonen på forumet til underdusken.no. «Min mening er at studentdemokratiet på NTNU er for stort. Strukturen og «linjen» for saker er også merkelig oppbygd. Ingen trenger å stå til ansvar for noen, siden de er valgt av Studenttinget. Det er alt for mange verv. Med færre verv ville det blitt høyere kvalitet på de tillitsvalgte og mer fokus på de viktigste sakene, altså mindre pjatt. Mitt forslag er en struktur der fakultetstillitsrepresentantene velges av, og svarer til studentrådene, og at disse også representerer sitt fakultet i Studenttinget. Styrerepresentantene bør igjen velges av, og svare til, Studenttinget. Mer demokratisk struktur.» (Innlegget har blitt forkortet. Red.) Chris Klemmetvold «Med tanke på at universitet- og høgskoleloven sier at øverste studentdemokrati ved institusjonene skal være urnevalgt, så er nok forslaget ditt et lite stykke unna realiteten.» Eldre pamp «Det er vel hevet over enhver tvil at STi må endres og bli mindre. STi-møtene i dag har en tendens til å bestå av endeløse diskusjoner mellom politikerspirer som ønsker å høre mest mulig av stemmen sin. STi er rett og slett altfor lite handlekraftig, og det oppleves av mange som et supperåd.» Yngre pamp Er det noen som vil endre på dagens ordning med Studenttinget? Send inn forslag så vil de bli lagt frem for Studenttinget! Jeg er samtidig sikker på at STi-ledelsen er åpne for alle forslag for å bedre rekrutteringen kontordøra deres på Stripa på Gløshaugen er så godt som alltid åpen!» (Innlegget har blitt forkortet. Red.) Axel Sandaas Les mer på underdusken.no!

14 24 meninger / kronikk EN MASTER FRA Sprikende budskap om studiebyen Trondheim At fenomener som Samfundet, UKA, ISFiT og NTNUI ikke forklares godt nok i studiekataloger, er dårlig markedsføring. KRONIKK Torgeir Bryge Ødegården Sjef for UKA 09 HANDELSHØYSKOLEN BI GIR DEG DEN FAGLIGE Ja, så må dere huske at det skal være ramme rundt annonsene da. 0,5 tjukk. TYNGDEN DU TRENGER Trondheim er med sitt rike studentliv Norges beste studieby. Det er det ingen i Trondheim som er uenige i. Det hersker heller liten tvil om hvilke kvaliteter som er gjeldende, i hvert fall hvis vi skal tro på det vi daglig sier til hverandre. Hvorfor er da markedsføringen av studiebyen vår så tilfeldig og sprikende? Nordre intet SoHo Her om dagen bladde jeg gjennom den nye studiekatalogen til NTNU, som er mange studenters første møte med Trondheim. Med en av landets viktigste utdanningsinstitusjoner som utgiver, er det ikke urimelig å anta at nettopp denne katalogen har stor påvirkningskraft på uskrevne akademikerblad. I delen som angår studieliv står det dessverre fint lite om Samfundet, UKA, ISFiT og NTNUI som fenomener, det vil si samlesteder for engasjement, læring og trivsel. Men det står derimot ganske mye om hva som kan forventes av en helt vanlig dag som student. Blant annet blir det foreslått et besøk både på Ringve museum og Pirbadet, du kan «boltre deg i motebutikkene på Nordre», og på Samfundet kan du etter en festlig aften i glamorøse omgivelser på Selsskapssiden bevege deg «stilsikkert» ned i Bodegaen. Er det bare meg, eller fremstår dette som noe virkelighetsfjernt? De færreste studenter bruker gjennnomsnittsdagen sin på museer et slikt antall museer finnes det faktisk ikke i byen og Pirbadet pleier i hvert fall ikke jeg å ta meg råd til utenom skuddår. Shopping er heller ikke min greie, men skulle du være en av dem som liker det, kan vi vel i det minste enes om at det er et stykke igjen til Midtbyen blir Trondheims svar på SoHo. Og når det gjelder Bodegaen, lar jeg det være opp til den enkelte å bedømme hvorvidt de var særlig «stilsikre» da de beveget seg ned dit sist. Ikke her: Det er ikke her studentene er, selv om NTNU frister med Trondheims museer i sin nye studiekatalog, mener kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto: Silje K. Frantzen) Gir feil budskap Poenget mitt er slettes ikke å gjøre narr av NTNU sin markedsføring, de prioriterer naturlig nok den faglige delen av katalogen sin. Det jeg imidlertid ser på som alvorlig, er hvordan dette konkrete eksempelet gjennom at utgiverne utelater essensiell informasjon, samt til en viss grad demonstrerer manglende kontakt med virkeligheten bidrar til en klart svakere markedsføring av studiebyen Trondheim. Når studentorganisasjonene så prøver å rette opp inntrykket i sine egne publikasjoner, blir budskapet i tillegg sprikende. Med andre ord kommuniserer vi i forvirringen noe annet enn det vi egentlig ønsker. Andre eksempler på sprikende budskap kan være at UKA inntil nylig fortsatt ble omtalt som «StudenterUKA» på kommunens nettsider med andre ord en betegnelse fra mange år med merkevarebygging tilbake i tid og at utdanningsinstitusjonene prioriterer rockeband på immatrikuleringsseremoniene sine framfor å la de frivillige studentorganisasjonene få slippe til. Det blir fort til at immatrikuleringsdagene handler mer om diskusjoner frem og tilbake om hvem som skal få steke vafler hvor, når fokuset åpenbart burde vært på målet om å gi de nye studen- tene et best mulig bilde av den fantastiske tiden de har foran seg. Med fare for å utvise manglende forståelse for min egen generasjon, tror jeg for å være ærlig at de færreste førsteårsstudentene egentlig forventer at «immen» skal være så utrolig kul. Situasjonen er faktisk ikke så ulik den for tretten år siden, da du første skoledag sto og sparket sjenert ned i grusen. Nytt sted, nye folk. Hvilke beskjeder er viktige å gi i denne situasjonen, og hvem har mest utbytte av å gi dem? Det går fint an å kommunisere med de nyankomne uten å gjemme seg bak Surferosa eller John Doe, og at Samfundet, UKA, ISFiT og NTNUI finnes i byen bør ikke være en hemmelighet gjemt bort i nærmeste bod. Jeg vet jeg snakker for flere når jeg sier at disse organisasjonene så langt som mulig ønsker å være førstehåndskilde til informasjon om sitt eget virke. Trenger felles database Sist, men ikke minst, synes jeg det er synd at Samfundet med sine tilknyttede gjenger ofte utelukkende blir knyttet til fest og moro i studiebrosjyrene, når faktum er at mange studenter i praksis tar en del av utdannelsen sin der både gjennom erfaring med organisasjonsarbeid og yrkeshåndverk. Samme dag som jeg leste den nye studiekatalogen, ble jeg tilfeldigvis kontaktet av Studenttinget NTNU (STi), som ønsker å lage en brosjyre til nye studenter der fokuset ligger på nettopp læringsutbyttet knyttet til frivillig engasjement. Forslaget er inspirert av lignende tiltak ved prestisjetunge universiteter i utlandet, og STi foretar nå en høringsrunde om interessen. UKA hilser tiltaket velkommen, og håper det lar seg gjennomføre. I tillegg skulle vi ønske at en sentral instans blant studentorganisasjonene i Trondheim tok ansvar for en felles database med informasjon om de ulike organisasjonene. Slik ville den enkelte markedsføringsgruppe slippe å måtte lete opp oppdatert informasjon hvert år, og vi kunne sikret et samlet budskap. Hva dreier Samfundet, UKA, ISFiT, NTNUI og så videre seg egentlig om, og hva vil det faktisk bety for deg som student å bli med? Markedsføring handler nemlig om å være litt stilsikker. Send inn kronikkforslag til Master i økonomi og ledelse - Siviløkonom «Jeg ønsket meg mer faglig tyngde for å få drømmejobben. Det er et krevende, men motiverende studium» Birgitte Hovdan Molden, Master i Økonomi og ledelse 2. år. Master i regnskap og revisjon «Gir deg mulighet til å bli statsautorisert revisor. Masteren gir deg spisskompetanse innefor revisjon og regnskap, noe som åpner for større utfordringer i jobben» Christian Ronæss, Master i regnskap og revisjon 2. år. Master i finansiell økonomi «Studiet er faglig tungt, samtidig som det blir virkelighetsrelevant gjennom case og oppgaver» Nathalie Berner Master i Finansiell Økonomi 2. år. Master i politikk og økonomi «Masteren i politikk og økonomi gjør meg klar for frem-tiden! Jeg håper de praktiske og analytiske verktøyene vi lærer gir meg muligheten til å jobbe med direkte utenlandske investeringer og CR foretak» Nadja-Azra Uzunovic - Bosnia, Master i Politikk og økonomi 2. år. Master i ledelse og organisasjonspsykologi «Gir en faglig fordypning som gjør deg rustet til fremtidige utfordringer. Helt knall faglig, samtidig som miljøet er praktisk. Masteren er på mange måter første skritt inn i næringslivet» Agni Lemona, Master i Ledelse og organisasjonspsykologi 2. år. Master i markedsføring «God kombinasjon mellom teori og praksis innefor markedsføring, og muligheter for å spesialisere seg» Maria Thorvik, Master i Markedsføring 2. år. Master i internasjonal markedsføring «Jeg får både studere et år i utlandet, og vitnemål fra BI» Christian Pettersen, Master i Internasjonal Markedsføring 2. år. Master i innovasjon og entreprenørskap «Helt siden jeg var 14 år har jeg vært hekta på kreative prosesser og utvikling. Etter fire år i England hadde jeg lyst til å dra tilbake til Norge. Jeg ville studere videre. Jeg ville lære hele prosessen fra IDÉ til BUTIKK» Sebastian Adams, Master i Innovasjon og Entreprenørskap 2. år. Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på eller ring TYNGDEN DU TRENGER

15 27 32 hvis du ikke sier noe, er det ingen som vet hva du mener MASTER STUDENTER HAR TRENING I PROBLEMLØSNING PÅ HØYT NIVÅ, NOE SOM ER VIKTIG FOR OSS Kjetil Erikstad Personal- og organisasjonssjef Orkla I sitt rette element ISFiT-president Trygve Thorson har en liten drøm om å bli utenriksminister. Men først står fredsbygging på plakaten. Foto: Marius Nyheim Kristoffersen Meninger 28 Statlig struktur, privat i praksis Taper grunnforskningen terreng under fokuset på næringsrelevans? hos oss har du muligheten til å få ditt synspunkt lest av studenter, politikere, næringsliv og privatpersoner både på papir og nett. skriv til Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på Reportasje 36 Om litt er kaffen klar Etter en tid med låste dører tilbyr kafé Stolt nok en gang en vei tilbake til samfunnet for de som virkelig vil. TYNGDEN DU TRENGER 38 Dunkle Gløshaugen Noen tar i et tak til de rareste tider

16 28 reportasje 29 På private premisser gaveforsterkning Universitetssektoren ønsker næringslivets bidrag til forskning. Men privat dominans fører til at det offentlige mister midler, mener samfunnsøkonom. TEKST: ELLA GETZ WOLD OG TORBJØRN HÅLAND ILLUSTRASJON: ASBJØRN HAMMERVIK FLØ I fjor høst kunngjorde den rødgrønne regjeringen at det i 2009 skal legges fram en ny forskningsmelding med mål om å «øke den norske forskningsevnen». Meldingen vil blant annet fokusere på kvalitetssikring og bedre anvendelse av offentlige forskningsmidler. Statsråd for forsknings- og høyere utdanning Tora Aasland har på Kunnskapsdepartementets hjemmesider invitert alle interesserte til å komme med innspill til forskningsmeldingen, og universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim er blant de som har benyttet anledningen. FINANSIERING. I dag får Norges sju universiteter bevilgninger basert på en delvis resultatorientert modell. Det vil si at litt over femti prosent av pengene kommer i basisbevilgninger, mens resten fordeles på undervisningsbevilgninger og forskningsbevilgninger. Systemet er slik at når antall produserte studiepoeng ved et universitet øker, vil også universitetets pengesekk vokse. For forskningsresultatene er situasjonen en litt annen. Budsjettrammen her står fast, slik at et universitet eller en høyskole ikke vil kunne øke sin andel uten at det går utover en annen institusjons tilskudd. Forskningsresultater må ikke bare øke for at pengesekken skal vokse, de må øke mer enn ved andre universiteter og høyskoler. Men universitetene får også midler fra det private, og på visse områder er disse midlene betydelige. Professor Jon Kleppe ved Institutt for petroleumsteknikk og anvendt geofysikk i Trondheim kan fortelle at de mottar mer penger fra industrien enn de gjør fra NTNU. Når næringslivet får en så omfattende rolle innen finansiering av forskning og utvikling på universitetsnivå, er det viktig å se på konsekvensene av dette både for privat og offentlig sektor. TRE PROSENT-MÅLET. Regjeringen har hatt som mål at tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal gå til forskning og utvikling, men målet ligger i dag fortsatt utenfor rekkevidde (se faktaboks). I forbindelse med den ventede forskningsmeldingen har flere tatt til orde for at det trengs et nytt, og kanskje mindre kvantitativt forskningsmål. NTNU har imidlertid anbefalt å opprettholde målet om tre prosent som en langsiktig visjon. Det er nødvendig å ha et ambisiøst mål for finansiering av forskning som bygger på innsats fra det offentlige, så vel som fra privat sektor, skriver universitetet i sitt innspill. VIRTUELL VIRKELIGHET. På søndre ytterkant av Gløshaugen campus ligger Petroleumsteknisk senter. Der er bidraget fra næringslivet lett å få øye på. Instituttet holder på å bygge to nye, toppmoderne «virtual reality»-laboratorier som studentene vil få full tilgang til, til den nette sum av ni millioner kroner. Regningen er det gamle Hydro (nå Statoilhydro) som tar. Næringslivet bidrar til finansieringen av alt fra feltekskursjoner til doktorgradstipender, samtidig som de sørger for gode akademiske forhold, sier leder Jon Kleppe. Kleppe tror Norge mangler den kulturen for næringslivsfinansiering som utlandet har, men mener de store bedriftene hans institutt samarbeider med, som Statoilhydro og Veritas, i stor grad er preget av en internasjonal kultur. Det er fordelen med å befinne seg i en bransje med store tunge aktører. Kleppe mener alle har noe å vinne på et godt samarbeid mellom universitet og industri. Studentene får et relevant fagtilbud som gjør dem svært ettertraktede på jobbmarkedet, og næringslivet får sikret grunnlaget for videre rekruttering. Professoren forteller at de alltid sier ja når bedrifter ønsker å holde bedriftspresentasjoner på campus, og ser ikke noe problematisk ved samarbeidet. Fordi støtten kommer med så få betingelser og krav, står vi veldig fritt i disponeringen. Jeg vil si vi faktisk står friere overfor næringslivet enn overfor Forskningsrådet. Mange og forskjellige bedrifter sikrer oss et bredt samarbeidsspekter, der ingen bedrifter får noen ekstra fordeler, selv om Statoilhydro kanskje står i en særstilling. SAMFUNNSANSVAR. Statoilhydro brukte i fjor omtrent 2,2 milliarder kroner på forskning og utvikling, hvorav 115 millioner ble brukt på selskapets akademia-program, som fokuserer på forskningsarbeid ved universiteter og høyskoler. Ifølge Heidi Bente Hoel ved Statoilhydros forskningssenter på Rotvoll har selskapet et utstrakt samarbeid med universiteter og forskningsinstitusjoner i Norge. Et slikt samarbeid er helt avgjørende for å lykkes med de betydelige teknologiutfordringene vi ser framover, sier hun. Hoel erkjenner at mye av dette er forskning rettet mot forretningsmessige utfordringer, men sier at Ved private donasjoner til forskning har staten forpliktet seg til å bidra med 25 prosent av beløpet i tillegg. Gavebeløpet må være på mer tre millioner kroner. Giveren kan være enten bedrift, privatperson, stiftelse eller frivillig organisasjon. Mottaker av gaven må være Det norske vitenskapsakademi, Norges Forskningsråd eller et universitet eller en høyskole med rett til å tildele doktorgrader. (Kilde: Norges Forskningsråd) forskningsmålet Den rødgrønne regjeringen har lagt fram et forskningsmål som innebærer at tre prosent av BNP skal gå til forskning og utvikling. I 2007 utgjorde forsknings- og utviklingstilskuddene 1,65 prosent av landets BNP. 0,73 prosent var finansiert av det offentlige, mens næringslivet og andre aktører stod bak de resterende 0,92 prosentene. (Kilde: Kunnskapsdepartementet)

17 30 reportasje 31 OFFENTLIG ANSVAR: Prorektor Astrid Lægreid mener det offentlige må være den dominerende bidragsyteren til forskning. Forskningslaben er sponset av Statoilhydro. (Foto: Magnus B. Willumsen/Eivind Sponga) omtrent fem prosent er dedikert til stimulering av langsiktig og strategisk forskning ved utdanningsinstitusjonene. Hun mener private og offentlige aktører har et samlet samfunnsansvar når det gjelder forskning. Det blir først problematisk dersom det totale forskningsbehovet fra både privat og offentlig sektor ikke blir dekket enten ved at det offentlige ikke stiller tilstrekkelige midler til disposisjon, eller ved at det er for liten samlet forsknings- og utviklingskapasitet til å dekke det totale behovet, sier hun. FINANSIELL AVHENGIGHET. Kleppe forteller at instituttet hans hvert år får mellom 18 og 20 millioner kroner i bidrag av Statoilhydro, som er den klart største arbeidsgiveren for deres uteksaminerte studenter. I tillegg bidrar selskapet med rundt ti professor II-stillinger. På kontoret ved siden av meg sitter en som hadde fem år igjen til pensjon da Statoilhydro «kjøpte ham fri». Det vil si at han får fritak fra undervisning og kan bruke all sin tid på å forske, mens vi får frigjort midler til å ansette en erstatter, forteller Kleppe. Instituttlederen mener petroleumsteknologi er et fagfelt såpass tilknyttet geografiske områder at det å sitte alene i Trondheim ikke er noe alternativ. Samarbeidet med næringslivet blir derfor en forutsetning for å sikre et relevant fagtilbud og kompetente studenter. Og så lenge bidragene strømmer inn og betingelsene forblir beskjedne, kan studentene fortsette å høste fruktene. Men hva skjer dersom Statoilhydro bestemmer seg for å stille flere betingelser? Da måtte vi vurdert å legge om på ting. Sånn som situasjonen er nå, er vi økonomisk avhengige av dem. PRIVAT BESLAGLEGGING. Samfunnsøkonom Eirik Romstad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås er kritisk til det han mener er det privates beslaglegging av offentlige midler. Det er en relativ mangel på forskningsmidler her i landet. Programkomiteene som skal fordele de statlige midlene har svært mange prosjekter å velge mellom. Nå satses det knallhardt på å få næringslivsfolk inn i disse komiteene, noe som følgelig vil støtte opp om private interesser når programutkastene formes, sier økonomen. At programutkastene påvirkes av næringslivets interessefelt fører da til at statlige midler fordeles i større eller mindre grad på det privates premisser. Eller som Romstad sier: Offentlige institusjoner blir sittende igjen med deler av regningen det private burde betalt. Konsekvensen av det er at næringsrelevant forskning fortrenger grunnforskningen, som skal legge grunnlaget for fremtidige nyskapninger. Romstad etterlyser en klarere forståelse av hva som er statens og næringens rolle i finansieringsområder. Som eksempel kan vi betrakte en risikofylt og usikker forskningsinvestering der det er vanskelig å si noe om utfallet. Et prosjekt er forbundet med risiko, og en eventuell gevinst ligger langt fram i tid. En slik investering ville ikke en privat investor tørre å ta i med ildtang engang, selv om det er her muligheten for virkelig å skyte gullfuglen ligger. Da havner ansvaret hos staten. Så kan de private investorene heller konsentrere seg om prosjekter med kortere tidshorisont og høyere forventet avkastning. OFFENTLIG DOMINANS. Prorektor for forskning og nyskaping Astrid Lægreid ved NTNU tar gjerne imot større bidrag fra næringslivet, men understreker at det offentlige må være den dominerende bidragsyteren. Offentlige myndigheter har et ansvar for å ta på seg rollen som den viktigste kilden til finansiering, og dette er en betingelse for at universitetene skal kunne være selvstendige kunnskapsaktører. Nå er selvfølgelig næringslivet også viktig, da de er en stor bruker av vår kunnskap, og deres engasjement og finansieringsbidrag er viktig for universitetssektoren. Lægreid mener samarbeidet mellom universitet og det private gagner begge sektorer. Et relevant fagtilbud sikrer kompetente studenter med gode jobbutsikter, samtidig som næringslivet får bygget opp under videre rekruttering av kompetent arbeidskraft. Vårt samarbeid med næringslivet gjør at vi kan innrette vår kunnskapsproduksjon, og gjøre den så relevant som mulig. På den måten kommer kunnskapen vår samfunnet til nytte, sier hun. VIL STYRKE GRUNNFORSKNINGEN. Prorektoren mener kunnskapen og kompetansen fra hele NTNU, og ikke bare visse fagretninger, er etterspurt. Hun er likevel klar over at ikke alle felter tiltrekker seg et like stort volum av eksterne midler, men påpeker at NTNU ønsker å hjelpe alle fagområdene med å skaffe seg mer midler eksternt. Vårt mål er at alle fagområder ved NTNU skal oppleve etterspørsel etter sine likeverdige bidrag til forskning og utvikling. Bare slik vil universitetet utnytte alle sine muligheter på en optimal måte. Finnes det en risiko for at fokuset på å inkludere det private fører til at næringsrelevant kortsiktig forskning fortrenger den mer langsiktige grunnforskningen? Ja, det eksisterer nok en risiko for det. Både forskningsrådet og NTNU har et ansvar for å sikre at ikke grunnforskningen taper terreng for mer kortsiktig orienterte forskningsprosjekter. Økt fokus på nettopp langsiktig grunnforskning har vært et av innspillene fra NTNU til årets forskningsmelding. Rektor Torbjørn Digernes og prorektor Astrid Lægreid skriver i meldingen at «den langsiktige grunnforskningen er bærebjelken i en nasjons dannelse, og er grunnlaget for dens kunnskapsberedskap». Prorektoren tror på en styrking av grunnforskningens vilkår. Vi vet at Tora Aasland og Kunnskapsdepartementet er klare over problemstillingen, og jeg forventer en styrking av fokuset på grunnforskning, både i forskningsmeldingen og i fremtidig forskningsfinansiering, avslutter Lægreid. BALANSEGANG. De fleste ser ut til å kunne enes om at næringslivets bidrag til finansiering av forskning og utvikling i offentlig sektor i utgangspunktet er positivt for alle parter. Problemet oppstår der næringsrelevant forskning fører til dårligere vilkår for den mer langsiktige grunnforskningen - enten ved å fokusere utelukkende på visse fagfelt eller ved å benytte seg av offentlige Sånn som midler i egne prosjekter. Utfordringen situasjonen er blir da å finne den rette balansegangen. Sånn situasjonen er i dag mener blant andre Romstad at det private næringslivet fungerer som gratispassasjer på offentlige forskningssatser, og i for stor grad får definere hva som skal ligge i begrepet samfunnsrelevans. Det er bred enighet om at statlige budsjettbevilgninger til forskning må økes, og hvis tre prosent-målet skal bli mer enn drømmetenkning, må også næringslivet øke sine utgifter betraktelig. Fokuset på næringsrelevans må imidlertid ikke få overskygge andre hensyn. Som NTNU skriver i sitt innspill til Tora Aasland: «Vi vil advare mot å legge for kortsiktige økonomiske lønnsomhetsbetraktninger på forskning, og mener arbeidet med den nye forskningsmeldingen er en god anledning til å se på virkemidler som kan bidra til langsiktighet.» Så gjenstår det å se hva ministeren og kunnskapsdepartementet kommer frem til når den nye forskningsmeldingen legges frem i løpet av UD nå så er vi økonomisk avhengige av StatoilHydro Professor Jon Kleppe FORSKNING TIL PRIVAT BRUK: ntnu jobber tett opp mot industrien. (Foto: Sveinung Sundfør Sivertsen) ANVENDER FORSKNINGEN: Forskningssentret på Rotvoll benytter seg av NTNU-forskernes resultater. (Foto: Marius Nyheim Kristoffersen)

18 32 reportasje/ portrettet: trygve thorson 33 Dagen jeg så Trygve Thorson naken Noen ganger må man ta av seg mer enn klærne for å framstå avkledd. Det vet visst mannen til venstre. TEKST: david bach FOTO: Marius nyheim kristoffersen Det er egentlig litt «far fetched» at vi gjør intervjuet i Pirbadet, i og med at jeg er fra innerste innland i Hemsedal. Bading har liksom ikke så mye med meg å gjøre, sa Trygve på telefon da avtalen skulle inngås. Det samme meningsinnholdet gjentar han både i kafeen før vi entrer badet, og i garderoben, mens vi skifter. Baktanken for joda, det fantes en var å plassere Trygve i et annet element enn sitt eget. Men denne gutten har tilsynelatende flere elementer som sine egne enn det egentlig finnes elementer. HAN KAN NEMLIG VIRKE ganske så perfekt, denne Trygve Thorson. Det starter allerede i det ytre: Mørkt, fyldig, bølget hår; to kritthvite fortenner; et par store, runde, brune øyne omringet av lange øyevipper. Som tatt ut av patentboka til Disney. Alltid et lite smil på lur, rak i ryggen og slank, men atletisk. Han er også etter sigende flink til alt. Han er oppvokst fem minutter unna et skianlegg, og har følgelig stått en del på brett. Han har spilt fotball siden han var fem år, og kompislaget hans vant senest i 2007 innefotballcupen Trondheim Indoor. Han spiller bass i et band kalt The Snakes, som har opptrådt på Samfundet. Han har vært aktiv i Children s International Summer Villages (CISV) i flere år og konferansier for Ungdommens kulturmønstring mange ganger. Ja, og så er han president i verdens største studentfestival med tematisk fokus, ISFiT. Det stemmer jo det. JEG ER UENIG i at jeg er flink til alt da, sier Trygve Thorson etter å ha blitt konfrontert med sitt eget glansbilde. Jeg liker bare å være i aktivitet. Det er ikke for «the fame and glory» jeg driver med alt dette. Det er kanskje sånn at det baller på seg, man får lyst å gjøre mer. Du kan heller kalle meg en «allrounder», betegner Trygve med nok et engelsk uttrykk. Han forteller om én kompis som spiller fotball i det nyopprykkede tippeligalaget Sandefjord, en annen var på Norges Toppidrettsgymnas med snøbrettet sitt, og en tredje kom inn på konservatoriet for sine evner med trommestikkene. Selv henger han litt etter på alt, forteller han. Jeg er litt flink til en del ting, men ikke superflink i noe av det. Jeg skulle gjerne vært flinkere til å ta vare på lillesøster og FOR Å NÅ MÅLET, å finne et sted man kan ta sats og vippe mamma Trygve Thorson av pinnen tar vi ham med opp i stupetårnet. Ti meter opp. Men hemsedølingen fra innerste Hemsedal en bygd med verken naturlig eller unaturlig sjø har visst likevel ikke vannskrekk. Det er mye lettere å ta fart først, forteller han, før han likevel følger fotografens instruksjoner og tar et stille skritt ut i fritt fall. Hoppet står til omtrent sju i stil. Litt veiving med armene og en del sprut. Helt i samsvar med hans påstand om å være bare ganske flink til det meste. Han svømmer mot meg mens han blunker anstrengt med venstre øye. Kontaktlinsen falt ut i møtet med vannflaten. Jeg ser egentlig utrolig dårlig, skjønner du. Men du innser at du kan framstå for noen som perfekt? Jeg kan vel se det. Og jeg synes det er litt kjipt. Man kan si at jeg er lite kontroversiell, og litt rund i kantene. Kompisene mobber meg litt for det, sier han. TRYGVE PRØVER SEG likevel, og sier han har noen dårlige sider. Jeg synes jeg er dårlig til å gi ros og tilbakemeldinger, sier han, og trekker inn ISFiT, selv om vi har avtalt ikke å snakke så mye om akkurat det. Han tar en liten pause. Leter etter andre ting han ikke er litt flink til engang. Jeg er ganske ustrukturert. Jeg har tatt noen tester på sånt, og jeg scorer alltid høyest på «fleksibel», som i bunn og grunn er det de strukturerte kaller ustrukturert. Jeg leverer alltid oppgaver i siste liten, beiner fra bibliotek til studentservice for å levere, illustrerer han, og innser kanskje at dette er noe veldig mange studenter er velkjente med. Han leter videre. JEG SKULLE GJERNE vært flinkere til å ta vare på lillesøster og mamma, sier Trygve etter hvert. Jeg tar det ikke opp med en gang, men noe manglet i den setningen. Så til slutt blir jeg nødt til å spørre, der vi står på toppen av en bred, kort sklie med overraskende bra unnarenn. Det er ikke noe jeg har problemer med å snakke om, men det er fremdeles ikke noe jeg liker å blåse opp. Det er min sorg, og det er noe jeg går med selv.

19 34 reportasje/ portrettet: trygve thorson Det jeg ikke vil, er at noen bruker det til å si «på tross av»... Fotografen signaliserer at han vil ha Trygve på vei ned skila, og presidenten tar sats. Overivrig med å fortelle om dette var han ikke. Da Trygve var tolv år tok faren sitt eget liv, etter en tid med depresjoner. Trygve vil ikke at det skal være en sak som beskriver ham, kun en del av historien. Det er klart det er en stor del av hvordan jeg har blitt, og det har jo selvfølgelig gjort meg mer knyttet til lillesøster og mamma. Jeg tenker ikke på det daglig, men sånne ting som åpningstalen til ISFiT, det er jo noe av det største jeg har gjort. Da er det litt trist... Og sånne foreldremiddager, når folk kommer tre og tre. HAN ER PRESIDENT. Leder for over fire hundre frivillige mennesker som sammen jobber for de ti dagene i slutten av februar. Trygve kan ganske mange av navnene. Først sine tredve mellomledere og de andre åtte i styret. Og så en hel del til, de aller fleste. ISFiT er en arena hvor funksjonærene kan realisere sine egne visjoner, begynner Trygve. Han forteller om et innfall som ble til en ISFiT-bok som gikk i trykken dagen før. Og igjen snakker han om ISFiT. Det er noe han gjør bra, han er jo også godt forberedt. Jeg har blant annet vært på tre eller fire medietreningsøkter. Der øver vi på å levere budskap, og å opptre foran kamera. Cluet er å bygge en bro fra spørsmålet til det du egentlig vil snakke om, avslører han. JEG INNSER AT mye av det vi så langt har snakket om, også ting jeg ikke tar med i denne teksten, på en eller annen måte har dreid seg om ISFiT. Men mediestrategien består ikke utelukkende av hva Trygve sier. Hvordan han ser ut spiller også en rolle. Og han avslører at det, i tillegg til det åpenbart upraktiske ved å bade med briller, er en annen grunn til at det var en kontaktlinse som måtte svømme alene i dag. De har faktisk bedt meg om ikke å ha på briller når jeg skal opptre i media. Det knytter sammen ansiktet, sier de. Og så blir det noen ganger et sånn gjenskinn i glassene som ikke tar seg så bra ut. Jeg blir liksom litt for streng. Så hvis det avdekkes økonomirot i ISFiT og du holder pressekonferanse om det? Da kan det hende brillene er på, ja, ler han, og svinger seg rundt en søyle under stupetårnet. DET ER SELVFØLGELIG ikke bare positivt at Trygve kan svare rett til enhver tid. Jeg spør om hvilke ulemper han ser ved det, og fremdeles snakker vi om ISFiT. Jeg vil jo ikke at ISFiT skal framstå profesjonalisert. Det er engasjerte mennesker som er med i dette, frivillig. Når jeg som talsperson skal være engasjert så er jeg jo nødt til å bruke egne ord, sier han med ganske så riktig engasjerte øyne. Men sier han det med egne ord, eller er dette noe han har trent på? Kan man være sikker på at han ikke nettopp har bygd en bro fra det man spurte om til det han selv kunne tenkt seg å fortelle litt om? ISFiT for eksempel? Jeg blir nødt til å spørre om akkurat det, selv om det er en slags «Catch 22». JEG HÅPER JO ikke folk tror at jeg har denne teknikken inne privat, for jeg bruker det ikke utenom intervjuer om ISFiT. Det er jo veldig synd om jeg skulle bli oppfattet som manipulerende blant dem jeg kjenner, svarer han en smule ettertenksomt. Man kan jo veldig fort framstå som «politiker». trygve thorson Født 24. april 1984 President for ISFiT 2009 Oppvokst i Hemsedal i Buskerud Går bachelor i sosialantropologi med tofaglig fordypning. Planlagt ferdig til jul. Konsertsjef for ISFiT 2007 Ikke at politiker nødvendigvis er negativt, men du skjønner... Retorisk sett. Det er en balanseøvelse det der, å svare godt og samtidig si det du vil, sier han. Apropos politiker. Kunne du tenkt deg en politisk karriere? På en måte, ja. Men jeg vet egentlig alt for lite om hva de holder på med når de ikke står foran kamera og forteller om det, sier Trygve. HØRES UT SOM en jobb for noen som kan å bygge broer mellom spørsmål og svar. Har ikke president Trygve en større drøm? Helst kunne jeg vel tenkt meg å holde på med utenrikspolitikken, innrømmer han. Eller kanskje på et lavere nivå, der jeg kan forandre og forbedre folks hverdag. Men hvis du hadde vært statsminster og ringt meg og spurt om jeg ville være utenriksminister... Han ler på utpustet og ser ut gjennom de mange vinduene mot Trondheimsfjorden. Jeg hadde nok klint til. Trygve har sansen for Jens Stoltenberg og særlig Jonas Gahr Støre fordi de er idealister samtidig som de er pragmatiske. Litt sånn som Trygve, kan man jo kanskje påstå. Jeg håper Obama har effekt i Norge også, sånn at de norske politikerene tør å drømme om forandring. De som gjester Isfit har jo den samme appellen, sånn som Tutu. Han er lite realpolitisk, men han har jo veldig viktige budskap, sier Trygve. ISFiT igjen... - Jeg har jo hatt ISFiT i hodet i flere år, så det er kanskje ikke så rart at det blir mye snakk om det, forklarer han. Vi sitter i dampbadet og hiver etter oksygen. Om ikke lenge går vi ut og tar en kald dukk, før kjæresten Ingrid kommer. Hun har gitt ham en spa-time i julegave, så sånn sett var det ikke så dumt å ta med Trygve i Pirbadet. Men dette med elementer er jo ikke bare svart og hvitt. Trygve Thorsons rette element kan noen ganger sies å være overfor media. Og i så måte var det en umulig oppgave å ta ham med utenfor sitt eget, til og med det korte øyeblikket han stod fullstendig avkledd i garderoben.ud TRONDHEIMS STØRSTE DATABUTIKK! PC problemer? Har PC-en falt i gulvet? Cola i tastaturet? Eller kanskje ville den bare ikke starte da du skulle bruke den. Uansett er sjansen stor for at vi kan hjelpe deg! Vårt verksted utfører det meste av reparasjoner og datagjenoppretting. Creative Zen X-Fi Finnes også i 16GB og 32GB 2,5 LCD skjerm SD-kort slot FM-radio Vil du jobbe der det skjer? Acer Aspire 2930Z Intel Pentium Mobile T3400 3GB minne 250GB harddisk Blåtann og kortleser 6 995,- 8GB Mamoz Nardo Nardoveien 16b (10-16) 12,1 Til avansert hjemmebruk Canon Powershot E1 Finnes også i hvit og rosa 10,0 megapiksler 4x optisk zoom 2,5 LCD-skjerm Mamoz Mercur Mercursenteret (10-18) Tilbudene gjelder t.o.m eller så langt lageret rekker. Med forbehold om trykkfeil. Acer Aspire 5735Z Pentium Dual-Core T6400 4GB minne 500GB harddisk Draft-N WIFI 15, ,- WD TV HD Media spiller Full-HD avspilling opptil 1080p For USB lagringsenheter 2 USB tilkoblinger HDMI tilkobling 1 250, , ,- Ekte eksperter! Finansdepartementet er en travel og spennende arbeidsplass hvor du raskt får faglig tunge oppgaver. Hos oss arbeider du i et ungt og sosialt fellesskap med "kort vei" til den politiske ledelse, og gode utviklingsmuligheter. Hva gjør vi? Planlegger og iverksetter den økonomiske politikken Samordner arbeidet med statsbudsjettet Sørger for at statens inntekter fastsettes, innkreves og sikres på en effektiv måte Overvåker og utarbeider regler for finansmarkedene Hva kan vi tilby deg? Dagsaktuelle og utfordrende arbeidsoppgaver Faglig utvikling En arbeidsplass midt i sentrum Fleksible arbeidsordninger Ønsker du å jobbe med evaluerings- utrednings- og analyseoppgaver i sektorer knyttet til utdanning og arbeidsliv? Det utdanningsvitenskapelig fakultet tilbyr toårig master i utdanningsvitenskapelig metodologi. Søknadsfrist: 1. juni 2009 Oppstart: august 2009 Informasjon om studietilbudet finner du på vår hjemmeside: Du kan også henvende seg til UV studentinformasjon på telefon eller e-post:

20 36 reportasje 37 Jeg hater å stå opp om morgenen, nå er det det verste jeg gjør i løpet av dagen. Stemmen til tidligere rusmisbruker «Jesper» lyder munter. Da er det godt å ta seg en kaffe når dagen gryr, og jeg har kommet på jobb, smiler han. Favoritten er espresso, men en rykende velpresset cortado er heller ikke å forakte. PÅ KAFÉ STOLT PÅ ILA jobber folk som tidligere har slitt med rusmisbruk og psykiske lidelser, og har vært i kriminelle miljøer. De har som felles mål å vende tilbake til skole og arbeidsliv. Dette gjør de blant annet gjennom sin treningstid på kafeen. Da spiller den økonomiske siden ved kafédriften en liten rolle. Vi går alltid i underskudd. Målet er å gå i null det er ikke for å tjene penger at vi driver kafé Stolt, forteller ansatt ved kafeen og sosionom May Anita Sveine. På de hvitmalte treveggene henger en bildeserie Kaffe hjelper For noen er det å lage god kaffe en kunst. For andre er det bare et steg på vei videre. TEKST: karoline aursland FOTO: sarah afeef fra Lima, hovedstaden i Peru. De svart-hvite bildene forteller en sterk historie, som for å minne om at ikke alle har det like bra. Her ser du en dame som akkurat har satt dagens heroinsprøyte i låret, forklarer May Anita. Bildet viser en middelaldrende dame, halvt sittende, halvt liggende inntil et tre. Ved siden av henne sitter et barn. Inntil videre er den lille gutten etterlatt til seg selv. FOR VI LEVER I EN VERDEN der ikke alt er rosenrødt. Alle har opplevd ting som har vært vanskelig, men få ønsket å være i «Jespers» sko for noen år tilbake. Han ser utover kafeen, som enda ikke har mottatt dagens første gjest. Det er tidlig morgen. Snart slår uret ni. Det var et jævla slit. Men man må prøve å se framover. Når man kommer seg vekk fra rusen, får man andre ting å snakke om. Vanlige ting, som alle snakker om. Selv begynte han på kafé Stolt i Hans treningstid på kafeen er over, og han har nylig flyttet for seg selv. Likevel jobber han noen dager i uka for å hjelpe til når det trengs. Foran ham på bordet står en stor, lysegul kaffekopp. Han tar en stor slurk. I dag er det lite ved «Jesper» som minner om et liv på kjøret. Den rolige gutten, som er i midten av tyveårene, har beige bukser med ruter i tynne striper, og det røde håret ligger akkurat som det skal. Han har mange planer for framtiden. Men da han var 15 år, var ting annerledes. Jeg husker vi synes det var sykt tøft å gå i baggy bukser og se gansterfilmer. Kompisene mine og jeg tenkte at det måtte være gøy å røyke hasj, forteller han og setter koppen ned igjen. KONSEKVENSEN AV å røyke hasj var ikke så gøy. Det er ingen tvil om at den unge mannen liker seg bedre bak den dampende kaffemaskinen. Der kan han mikse og trikse med oppskrifter etter kundenes ønsker. Men før det klinger i døra og sultne mager er klare til å bestille dagens lunsj, er det ting som må gjøres. Focacciaene skal smøres, brus fylles i kjøleskapet og kaffemaskinen startes. Det er et presist arbeid for å få til den perfekte espressoen, forteller «Jesper». Kaffen skal kvernes riktig og trykkes med riktig vekt, før tamperen med kaffe til slutt settes i maskinen og glovarm espresso faller i koppen. Den skal helst være klar til servering på 25 sekunder. «Jesper» har for lengst blitt varm i trøya. SOSIONOM MAY ANITA forteller at mestringsfølelse og det å føle at man trengs, er en viktig målsetting for kafeen. Noen av de som kommer hit har kanskje ikke vært i jobb på 20 år. Da er det nødvendig med rutiner. Det er mye som skal læres, og jeg tror nok kaffemaskinen er en «gulrot» for mange, sier hun med glimt i øyet. Fordi kafeen virker som en utdanningsinstitusjon, går de ansatte opp til baristaeksamen. Samtidig har hver ansatt ukentlige samtaler med en faglig konsulent for å vurdere sin egen situasjon. FOR SOSIONOMEN SPILLER det ingen rolle hva den vanskeligstilte har slitt med i fortiden. Hun setter uansett pris på å bli møtt av et smil på jobb. Gjennom arbeidet med rusmisbrukere og prostituerte på Plata og i Skippergata, opplevde hun daglig livets skyggeside. Der satt en god latter og et lurt smil langt inne. May Anita rynker øyebrynene. Mange av de jeg møtte hadde ikke engang et tidsperspektiv. Man kunne møte folk som sa «deg har jeg ikke sett på ei uke», mens det i virkeligheten var tre år siden sist. Kaféen startet opp i 2004 på initiativ fra daglig leder på Dromedar kaffebar, Preben Oosterhof, men har holdt stengt siden sommeren Mangel på faglig ansatte gjorde det vanskelig å drive stedet, men i januar i år begynte hjulene å rulle igjen. FOR TIDEN RENNER DET ikke akkurat inn folk som trenger arbeid, men tidligere var det mange som ønsket plass, forteller May Anita. Hun er ikke i tvil om at behovet vil melde seg. Baristafaget er en trendy og kul utdanning, samtidig som den passer godt for de som ikke ønsker en typisk A4-jobb. FOR «JESPER» SKULLE FRAMTIDEN se annerledes ut enn for de triste skjebnene i Oslo. Noen vil kanskje fnyse over ordet «solskinnshistorie», og hevde det lyder som en klisjé. Men dette er faktisk en slik historie, dersom man tar i betraktning at det i 1999 var 9000 sprøytenarkomane på landsbasis. Av disse døde 220 samme år, ifølge tidsskriftet Minerva, og tendensen er økende. Med andre ord er menneskene som jobber på Café Stolt alt annet enn typiske. Til høsten begynner jeg på Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST) hvor jeg skal studere til vernepleien, forteller han ivrig og er kjapp med å legge til: Mange år av livet mitt har gått med til å få hjelp og støtte fra andre. Nå har jeg lyst til å gi noe tilbake. Drømmen er å dra til Sør-Amerika for å jobbe som hjelpearbeider, sier han, og tar en ny slurk av den rykende kaffekoppen. PÅ ET LITE BORD mellom de andre bordene står fire telys og brenner, litt som et slags alter. Vi har alle noe å bære på som kanskje ikke er like lett å forholde seg til. Da er det fint å kunne tenne et lys etter å ha tatt seg en kaffe. Det er en mulighet å legge ting fra seg. Iallefall for en liten stund, smiler May Anita.UD

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Komité for integreringstiltak kvinner i forskning

Komité for integreringstiltak kvinner i forskning Komité for integreringstiltak kvinner i forskning Presentasjon for Representantskapsmøte i Universitets- og høgskolerådet 27.-28.mai 2008 i Harstad v/gerd Bjørhovde, leder Kif-komitéen og seniorrådgiver

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten PLATTFORM Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013 Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten ved Universitetet i Bergen. Det vil være det viktigste for meg hvis jeg blir valgt til universitetsstyret.

Detaljer

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK)

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Narcotics Anonymous Anonyme Narkomane Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Tilstede Trond N: Eddie:

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151 MØTEINNKALLING Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 14/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 22.04.15 * Ref-sak 15/15 Saker

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L fra møte i Styret 14.05.2009, kl. 10.00 13.45 Møtested: Møterom

Detaljer

Helsing frå valkomiteen

Helsing frå valkomiteen Det Akademiske Kvarter VALBLEKKE VÅREN 2015 Helsing frå valkomiteen «Kva for ein geometrisk figur er du, og kvifor?» Dette var eit av spørsmåla me stilte kandidatane som du finn i denne valblekka. Det

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Et personlig blikk Basert på 4 år som instituttleder Store omleggingsprosesser

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 UNIVERSITETET I AGDER Fakultet for humaniora og pedagogikk HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 Innledning Universitetsstyret vedtok 18.04.12 Handlingsplan for likestilling og integrering

Detaljer

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe.

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe. Navn: Jakob Loe Telefonnummer: 97695259 Kryss av om det er greit at vi offentliggjør telefonnummer: X Studie: Ergoterapi Alder: 22 Høgskolestyret Jeg ønsker å stille til valg til Høgskolestyret fordi jeg

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

ABC ved mistanke om fusk. En veiledning for ansatte ved UiB

ABC ved mistanke om fusk. En veiledning for ansatte ved UiB ABC ved mistanke om fusk En veiledning for ansatte ved UiB ABC ved mistanke om fusk En veiledning for ansatte ved UiB Januar 2015 Etikk og redelighet er et viktig satsingsområde ved UiB. Denne brosjyren

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak.

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak. Om oss selv og arbeidet med Klassens grunnlov: Vi som med dette leverer forslag til Klasens grunnlov er 23 elever i gruppe 1 på 9.trinn ved Frosta Skole i Nord-Trøndelag. Som en del av fagene samfunnsfag

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Handlingsplan 2003-2004 Aktiviteter Yrke og utdanningsmesser Forskningstorget 2003 Studentbussen 2003

Handlingsplan 2003-2004 Aktiviteter Yrke og utdanningsmesser Forskningstorget 2003 Studentbussen 2003 Handlingsplan 2003-2004 Styret har godkjent revidert Handlingsplan for perioden 2003 2004. Planen er sendt til medlemsbedriftene. Målsettingen med planen er å øke tilgangen og kvaliteten på nye studenter

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Forskningsjournalistikk i Adresseavisen

Forskningsjournalistikk i Adresseavisen Forskningsjournalistikk i Adresseavisen Mediehuset Adresseavisen Adresseavisen Leserdekning på nett, print og dobbeldekning (Tall i tusen) Leser kun papir Dobbeldekning, leser begge medier Leser kun nett

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 Godkjenning av referat og innkalling Orienteringssaker: Sak 15/13: Sak 16/13: Faste

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

MØTE I STUDENTPARLAMENTETS ARBEIDSUTVALG ONSDAG 07. APRIL 2010

MØTE I STUDENTPARLAMENTETS ARBEIDSUTVALG ONSDAG 07. APRIL 2010 Universitetet i Oslo Norsk Studentunion REFERAT 12/10 MØTE I STUDENTPARLAMENTETS ARBEIDSUTVALG ONSDAG 07. APRIL 2010 Tid: kl. 08.10 08.40 Sted: Møterom i 2.etg. på Villa Eika Fraværende: Møteleder: Referent:

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet.

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Bakgrunn: Gjengsekretariat ved Studentersamfundet har utarbeidet et forslag til nye instrukser for gjengene. I den sammenheng omfattes også Under Dusken, Studenradio

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Stillingsinnstrukser Studenttinget

Stillingsinnstrukser Studenttinget Møtedato: 05.11.2015 Saksbehandler: Jone Trovåg Stillingsinnstrukser Studenttinget Vedtatt på Studenttingsmøte den 22. november 2012 Sist endret 05.11.2015 Studenttinget NTNU (STi) består av representanter

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Administrasjonen NTNU Studentparlament ved universiteter og vitenskapelige høyskoler Studenter i utvalg og tillitsverv Studentmedia

Administrasjonen NTNU Studentparlament ved universiteter og vitenskapelige høyskoler Studenter i utvalg og tillitsverv Studentmedia MØTEINNKALLING TIL KONSTITUERENDE MØTE Studenttingsmøte 01/2013 Dato: 27.11.12 Møtetid: 17.15 Utsendt: 13.11.12 Møtested: Rådssalen, Hovedbygget på Gløshaugen Til: Arbeidsutvalget Studenttingsrepresentanter

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

6. Fortell om det generelle kostnadsnivået (Var støtten fra lånekassen tilstrekkelig, andre tips og råd i forhold til kostnadsnivået)

6. Fortell om det generelle kostnadsnivået (Var støtten fra lånekassen tilstrekkelig, andre tips og råd i forhold til kostnadsnivået) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University Of Haifa BY: Haifa LAND: Israel UTVEKSLINGSPERIODE: Våren 2015 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Påsken DITT STUDIEPROGRAM VED UIS: Bachelor

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte. Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Må finne ut hvor mye av utdelingen av studentorgansmidlene som kan referatføres. Dermed utsettes godkjenning av referat til neste møte.

Må finne ut hvor mye av utdelingen av studentorgansmidlene som kan referatføres. Dermed utsettes godkjenning av referat til neste møte. TIL: Studentparlamentets Arbeidsutvalg 2012/2013 OSLO, 10.09.2012 REFERAT MØTE 29/12 I STUDENTPARLAMENTETS ARBEIDSUTVALG Tid: Tirsdag 25.09.2012, kl. 09:00 Sted: Møterommet, 2. etasje på Villa Eika 231/12

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Stillingsinstrukser for Studenttinget NTNU

Stillingsinstrukser for Studenttinget NTNU Stillingsinstrukser for Studenttinget NTNU Vedtatt på Studenttingsmøte den 22. november 2012 Sist endret 20.11.2014 Studenttinget NTNU (STi) består av representanter fra alle fakultetene ved NTNU og er

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer