Årsrapport 2009 C h r i s t i a n m i C h e l s e n r e s e a r C h 8 0 å r

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2009 C h r i s t i a n m i C h e l s e n r e s e a r C h 8 0 å r 1 9 3 0-2 0 1 0"

Transkript

1 Årsr apport 2009 C h r i s t i a n m i c h e l s e n r e s e a r c h 8 0 å r

2 forord på historisk grunn. Gamlehaugen i Bergen, hvor Norges første statsminister, Christian Michelsen, forfattet testamentet som forskningen ved dagens Christian Michelsen Research er fundert på. Arven etter Christian Michelsen CMR feirer i 2010 at vi har virket 80 år i vitenskapens navn. Det gjør vi i visshet om at CMR som merkevare er forsterket gjennom de siste årene, både nasjonalt og internasjonalt. tekst Arvid Nøttvedt, adm.dir, CMR Foto/montasje cmr 2009 var et viktig år for Christian Michelsen Research (CMR). Vi har vært vitne til en sterk omlegging av norsk energiforskning, mot miljøvennlig og fornybar energi. Med bakgrunn i strategimeldingen Energi21 og Klimaforliket i Stortinget er mange hundre millioner kroner stilt til rådighet til forskning på dette feltet. Jeg er stolt av at vi i CMR har evnet å dreie virksomheten vår slik at vi i dag har en sterk posisjon innen miljøvennlig og fornybar energiforskning. I samspill med mange andre forskningsmiljøer i inn- og utland, fikk CMR i 2009 tildelt vertskapsrollen for tre nye forskningssentre, innenfor temaene CO2 lagring, havvindkraft og geotermisk energi. Dette er sentre som skal bidra til å finne løsninger for å få ned klimagassutslipp og sikre en fremtidig bærekraftig energiproduksjon. CMR er i jubileumsåret 2010 inne i en god utvikling. Vi forvalter arven etter Christian Michelsen etter beste evne, og prøver gjennom handling og i samhandling med andre forskningsmiljøer og industri å fremskaffe ny kunnskap og innovative løsninger til beste for samfunnet. 2 C M R Å r s r a p p o r t C M R A n n u a l R e p o r t

3 Høydepunkter i 2009 innhold Høydepunkter i januar 2. februar 12. mars Den seilende værmelderen. I tre år har CMR jobbet med å utvikle en målebøye for innsamling av vær- og klimadata. Den to meter lange prototypen har bestått alle testene. Nå er den klar for kommersialisering. Side 12» Først i verden med 4D-bilder av oljefelt. Ny metodikk og programvare utviklet av CMR-forsker Daniel Patel lar geologene raskt skissere tredimensjonale illustrasjoner og modeller av geologiske strukturer. I tillegg kommer tid som en fjerde dimensjon: Geologene skal lage bildeserier og animasjoner for å illustrere sine teorier om hvordan olje og gassreservoar er blitt dannet og har utviklet seg over tid. Nytt senter for geotermisk energi. Geothermal Energy Research (CGER) planlegger og koordinerer forskning og utvikling innen geotermisk energi i Norge. Ved å bygge på sterk nasjonal ekspertise, blant annet knyttet til petroleumsindustrien, vil senteret legge til rette for utvikling av kunnskap og teknologi som kan danne et grunnlag for kommersiell utnyttelse av geotermisk energi på verdensbasis. zeg power på «Schrødingers Katt». CMR har løst det som regjeringen sliter med på Mongstad å fange CO2 ut av et gasskraftverk. NRKs forskningsprogram Schrødingers Katt besøkte CMR og IFE sitt CO2-frie gasskraftverk i Risavika i Stavanger, hvor CMR-forsker Ivar Wærnhus tegnet og forklarte. ZEG Power gir høy energieffektivitet, billig hydrogenproduksjon, elektrisitet og CO2-fangst. «Gaia» skal observere Melkeveien for å beregne den eksakte posisjonen til over en milliard stjerner. Prosjektleder Bjarte G. B. Solheim, Prototech Side 22» 8. juni ny AIS-satellitt overvåker skipstrafikken. Norsk Romsenter og Forsvarets forskningsinstitutt har utviklet en AIS-satellitt som skal holde Kystverket løpende oppdatert om skipstrafikken i nordområdene. CMR har utviklet en webbasert dataapplikasjon som skal gjøre informasjonen fra satelitten lesbar og brukervennlig. Satelitten ble skutt opp fra India høsten september 27. oktober «årets desidert tøffeste årsrapport». CMRs åpning av senter for offshore vindkraft. Vindkraftsenteret NORCOWE ble åpnet av Bergensordfører årsrapport for 2008 tok bronse i kategorien «Idé og design» under utdelingen av Farmandprisen. Juryen sa: «Kan hende Gunnar Bakke. I februar 2009 tildelte olje- og energiminister noen vil hevde at dette er for populistisk, men hva så, er det Terje Riis-Johansen forskerne i Bergen med CMR i spiss, ikke ofte sånn at de bakenforliggende driverne i forskning vertskapsrollen for senteret. NORCOWE blir en viktig nettopp er ganske populistiske? Dette innholdet er så bra at brikke i arbeidet med å gjøre vindkraft til en større del av det glatt kunne glidd inn i BBCs Focus Magazine.» energiforsyningen i Norge og internasjonalt. Christian Michelsen Research AS P.O. Box 6031 NO-5892 Bergen Norway Visiting address: Fantoftvegen 38 Bergen Norway ansvarlige redaktører Arvid Nøttvedt Gunn Janne Myrseth redaksjonen Gunn Janne Myrseth Per-Gunnar Lunde journalister Gunn Janne Myrseth foto Asmund Hanslien David Peddie Dag-Magne Ulvang Hermann A. M. Solheim Fred Jonny Gunn Janne Myrseth ESA NASA Norsk Romsenter CMR Prototech GexCon Mareano IMR annonser Per-Gunnar Lunde layout & design Reaktor Magma trykk Kampen Grafisk Innhold / Contents Forord / Preface 2-3 Høydepunkter / Highlights 4 80 år i vitenskapens navn / 80 years in the name of Science 6-9 Den seilende værmelderen / The sailing weather reporter Big bang på Sotra / Big bang at Sotra Melkeveiens speider / Scout of the Milky Way Havdypets mysterier / Mysteries of the Deep Styrets beretning / Annual report Regnskap / Accounts 38 4 C M R Å r s r a p p o r t C M R A n n u a l R e p o r t

4 Tatia 80 år i se vitenskapens con navn 8 0 år i vitenskapens navn 7000 hender hadde løpt ilden frem. 300 fakler og 800 mil var tilbakelagt da kronprins Haakon sprang opp trappen med fakkelen og tente ilden. tekst Gunn Janne Myrseth Foto Asmund Hanslien, Cmr C M R A n n u a l R e p o r t

5 80 år i vitenskapens navn Etter krigen sprang han plutselig ut i en teknologisk totalt forandret internasjonal verden, og var som fisken i vannet. professor Håkon Mosby om Odd Dahl der de gode hodene kunne jobbe sammen, utfordre kjente sannheter og bringe verden fremover. Ved instituttet fikk man også en helt egen ånd og instituttet tiltrakk seg en egen type mennesker. En viktig mann for utviklingen av Chr. Michelsens Institutt (CMI)s naturvitenskapelige forskning var Odd Dahl ( ). Kongelig åpning. Både Kong Haakon og Kronprins Olav var til stede da atomreaktoren på Kjeller ble åpnet 28. november Fremst ser vi Odd Dahl fra CMI forklare for Kongen hvordan reaktoren virker. Bakerst er det professor i fysikk og direktør for Bergen Museum, Bjørn Trumpy, som går ved siden av Kronprinsen. Første oppskytning. Andøyas første rakett ble skutt opp 18. august Av totalt 900 raketter har 122 blitt laget ved CMI og senere Prototech. Det er Stampesletta 12. februar Siden november året før hadde nordmenn i alle aldre og fra hele landet løpt med ilden. 300 fakler var produsert og gjort teknisk trygge. Det få vet var at innmaten og teknologien for gassbrenningen var sikret av Lasse Breivik og hans kollegaer ved Christian Michelsen Research (CMR) i Bergen. Jo forresten, kanskje husker noen av barna som bor på Fantoft den mannen som løp rundt i området med fakler i nevene høsten 1993? For en ting var brennbarheten, men fakkelen skulle også tåle å bli fløyet ned hoppbakken og fortsatt brenne ved landing! Jeg må innrømme at jeg var nokså nervøs på åpningsdagen, forteller Breivik. Skihopper Stein Gruben gjorde derimot ikke Breiviks arbeid til skamme. Han klarte både å stå ned bakken og å bringe flammen levende frem. Og fakkelflammen fra Lillehammer er ikke det eneste vi ved CMR har frembragt. Landets eldste polytekniske institutt med adresse Fantoft og Bergen, tok 15. mars 2010 skrittet over i nye åtti år. I vårt jubileumsår har vi 170 høyt kompetente medarbeidere. De jobber med utvikling av ny teknologi og forskning på mange naturvitenskapelige felt. Fra 30-tallets spede oppstart med måleutstyr og medisinske apparater til dagens omfattende internasjonale oppdrag innen petroleum, romfart og forskning på ny energiteknologi. Vi setter fortsatt spor etter oss. CMR har som institutt lang tradisjon for nasjonale oppgaver. Der vi på 40- og 50-tallet ledet an i byggingen av atomreaktoren på Kjeller og bidro til utvikling av partikkelakselerator i CERN, er vi i dag vertskap for tre nasjonale sentre med fokus på klimautfordringer og energimangel: et senter ser på utvikling av offshore havvind (NORCOWE), det andre på lagring av CO2 (SUCCESS) og det tredje forsker på utnytting av termisk jordvarme (CGER). Alle disse tre sentrene er viktige brikker i en global innsats for å utvikle ny, miljøvennlig energi og for å løse klimautfordringene. I tillegg har CMR, sammen med Institutt for Energiteknikk på Kjeller (IFE), utviklet en helt egen teknologi for energiproduksjon og målet er å kommersialisere denne gjennom selskapet ZEG Power. Den første prototypen er i realiteten landets første CO2-frie gasskraftverk og står klar i Risavika i Stavanger. I anlegget omgjøres naturgass direkte til elektrisk energi og hydrogen ved hjelp av en høytemperatur brenselcelle og en reformer. CO2 fanges direkte i prosessen, og energieffektiviteten er nesten dobbelt så stor sammenlignet med hva f.eks. det nye varmekraftanlegget på Mongstad kan produsere. Vi tror dette er en veldig interessant teknologi og arbeider nå for å bringe inn investorer som kan være med på neste fase, en industriell oppskalering. I Christian Michelsens ønsker for forvaltningen av sine fondsmidler lå det en oppriktig drøm om at Norge og Bergen skulle ha sitt eget frie institutt Eventyreren og praktikeren Dahl var på tjuetallet deltager på Amundsens turer med polarskuta «Maud» og ble en uunnværlig person for ekspedisjonen. Dahl filmet og fløy, men ikke minst løste han store utfordringer knyttet til hvordan man skulle måle de ulike værfenomener man slåss mot på polar ekspedisjonen. Han var praktikeren og matematikeren i en og samme person, og et unikum til å finne løsninger ingen andre kunne se. Bare hør hva professor Håkon Mosby ( ) sier om Odd Dahl i «Festskrift til Odd Dahl 1968»: «Under små forhold, f.eks. i en landsby i det forrige århundre, ville Odd Dahl vært stedets tusenkunstner. Det var han ombord i «Maud» da han trengte et kontaktur og laget det av et vekkerur. I Washington tror jeg han må ha vært det samme på et helt annet nivå, ellers er det uforståelig for meg hvordan han kunne bli medarbeider i et så fremragende fysiker team. Etter krigen sprang han plutselig ut i en teknologisk totalt forandret internasjonal verden, og var som fisken i vannet. Et femkroners vekkerur eller fem millioner på bordet, det kan bli omtrent det samme hvis oppgaven er interessant. Jeg glemmer ikke da han etter en utredning om Halden-reaktoren 80 years in the name of science en skål i champagne. Oppstart av JEEP 30. juli Odd Dahl nr. 3 f. h. Christian Michelsen Research (CMR) was originally part of the science division of the Chr. Michelsen Institute (CMI), which was founded on 15 March Norway's first prime minister, Christian Michelsen, donated his legacy to free research, which is why Bergen is home to Norway's oldest polytechnic institute. CMR was split off from CMI in 1992 as a separate limited liability company, and in 2010 is owned by the University of Bergen, Statoil, Uni Research, Sparebanken Vest and CGGVeritas. CMR contributes research and competence in the intersection between basic research and industry. Researchers and our research have left their mark for 80 years; from instruments for environmental monitoring to the high-volt facility for cancer treatment that was designed already during World War II. Odd Dahl is a name that cannot be avoided. We were brought into the most spectacular projects thanks to his scientific skills, good knowledge, and impressive national and ble spurt om hva et sånt anlegg kunne produsere. Jeg skulle tro det måtte kunne levere litt damp, sa Dahl. Ingen løfter om gull og grønne skoger.» Eventyreren Odd Dahl kom til CMI i 1936, rett fra Carnegie-instituttet i Washington. Dahl og kollegaene konstruerte og bygget verdens første store høyvoltanlegg for kreftbehandling i Bergen, samt atomreaktoren på Kjeller og mye annet. Dahl var selv ute i verden og samlet kunnskap og materialer som måtte inngå i nyvinningene. Han stod og stablet 12 tonn grafitt som inngikk i Kjeller-reaktoren og måtte kjøpslå med franskmennene for å fremskaffe radon til høyvoltanlegget. Han ga kunnskap fra seg mot at de ga ham 5 gram radon. Likeledes var det kontaktnettet fra USA-oppholdet som gjorde det mulig for ham i krigens kalde dager å hente ut kunnskap om atomkraft i slikt monn at vi fikk bygget Kjeller-reaktoren. CMI-forskningen var også medvirkende til utvikling av mange nye apparater og ikke minst til etablering av et teknologisk miljø i Bergen og i Norge. Både dagens NERA og Aanderaa Data Instruments bygger på teknologi som kom fra CMI. Vi tenner nå i vårt åttiende år, ilden fra vår egen OL-fakkel. Det er vi stolte av. Vi kan love at vi også i de neste 80 år vil bidra til å gjøre det umulige mulig. international network. Dahl's ability to see opportunities where others only saw problems was also important to the institute. The planning and execution of the Kjeller nuclear reactor, where Dahl was an important player in the building of the reactor, must be remarked on. Not only did they make sure that they obtained sensitive and advanced knowledge about nuclear power. Dahl himself stacked the 12 tonnes of graphite needed by the facility. The practical man and the mathematician were one and the same. This is part of what we at today's CMR are attempting to live up to. Translating knowledge and competence into practical constructions and solutions that are not only on the drawing board, but which actually work and can be built. More recent times have seen the torch from the Lillehammer Winter Olympic Games in The organizers came to us to find a solution for letting the torch burn safely and beautifully also under extreme conditions. 8 C M R Å r s r a p p o r t C M R A n n u a l R e p o r t

6 småstoff økte muligheter med Flerfaserigg Siden tidlig på 90-tallet har CMR Instrumentation hatt en egen flerfase strømningsrigg for testing av måleinstrumenter til olje- og gassindustrien. Denne legger grunnlag for innovasjon og verdiskapning både hos CMR og våre kunder. I 2009 åpnet vi en helt ny og større flerfase strømningsrigg, med støtte fra blant annet Norges Forskningsråd. Den nye riggen betyr et vesentlig løft når det gjelder nasjonalt tilgjengelig infrastruktur av denne typen og er også internasjonalt sett relativt unik og attraktiv som verktøy for forskning, utvikling, test og kvalifisering av nye instrumenter og teknologier. CO2-pilot ombord i brønnbåt CO2-opptak i havet er en av jokerne i det globale klimaregnestykket. Ny teknologi utviklet ved CMR kan gjøre målingene enklere i fremtiden. Fasiliteten brukes i CMRs forsknings- og utviklingsprosjekter og er også tilgjengelig for eksterne kunder. Med en kapasitet på opp til 250 m3/t væske, 1100 Sm3/t gass og et operasjonstrykk rundt 6 bar i testseksjonen, gir denne riggen mulighet for testing inn i operasjonsområdet til de fleste flerfasemålere som i dag brukes i oljeog gassindustrien. Det haster nemlig med nye måleteknikker for karbonopptak i havet, mener klimaforskerne. Et prosjekt koordinert fra Michelsensenteret for Industriell Målevitenskap og Teknologi (MIMT) utvikler nå nye sensorer som kan måle CO2- nivåer i vann enklere enn med dagens teknologi. De nye løsningene er basert på at det ikke er noen bevegelig deler. Det skal være enkelt og pålitelig, og basert på optisk teknologi, sier Erling Kolltveit ved Michelsen IMT. I første omgang er det oppdrettsnæringens behov for dokumentasjon av CO2-nivå i oppdrettsmærer og brønnbåter som står i sentrum. Brønnbåter brukes blant annet til å frakte laksen levende til slakteriet. stipend til CMR Instrumentation CMR Instrumentation er ett av sju selskap som fikk tildelt stipend fra Næringslivets Internasjonaliseringsstiftelse. Stipendet skal brukes til internasjonalisering av MMC Fish Flow Meter. Alle vinnerne er høyteknologiske og kunnskapsbaserte prosjekter. De fleste av dem har utgangspunkt i universitets- og forskningsmiljøer. Stipendene ble delt ut på NHOarrangementet Småtinget. Ranveig Nygaard Bjørk har tatt doktorgrad i digital signalbehandling. Vi tar vare på ressursene I CMR Instrumentation er vi mer enn 30 forskere med fokus på forskningsbasert innovasjon. Vi samarbeider tett med industri og akademia for å utvikle praktiske teknologiløsninger. Vårt fokus er høy kvalitet og industriell verdiskapning. Vi jobber med et bredt spekter av sensorteknologier, spesielt akustikk, elektromagnetisme, optikk og nukleære måleteknologier. Vi utvikler alt fra sensorer, elektronikk og signalbehandlingsalgoritmer til industrielle prototyper. De viktigste markedene våre er i dag olje- og gassvirksomhet, miljømålinger og geofysikk, vindkraft og fiskeri og havbruk. Fish Flow Meter er en måler for total mengde fisk som pumpes i vann, enten ombord i båten ved fangst, eller ved overføring av fangster som blir ført i land. 10 C M R Å r s r a p p o r t

7 d en seilende værmelderen D en seilende værmelderen I tre år har CMR jobbet med å utvikle en målebøye for innsamling av vær- og klimadata. Bøyen er formet som en liten seilbåt og styres via en nettside. tekst Gunn Janne Myrseth Foto CMR, David Peddie Den seilende bøyen samler inn viktige data om klima, som sendes fortløpende hjem via satellitt og rapporteres på en internettside hos CMR. Så vidt vi vet har ingen andre utviklet en kommersiell målebøye som kan seile dit den får beskjed om eller holde seg på samme sted uten bunnfast forankring, sier avdelingsleder David Peddie ved CMR Instrumentation. Vi har lange tradisjoner innen marin instrumentering og bøyeteknologi. Teknologisk forskning ved gamle CMI var utgangspunktet for etablering av Aanderaa Data Instruments, i dag en bedrift i verdensklasse på sitt felt. Det er bare fantasien som kan sette begrensning for bruksområder. Utgangspunktet til CMR var å erstatte faste eller mobile «engangsbøyer». Slike bøyer har CMR-forskere vært med å utvikle gjennom en mannsalder. Disse samler inn meteorologiske data om blant annet temperatur i vann og luft, trykk og vind og vannkvalitet. Fordelen med den seilende bøyen er at vi kan dekke et større område og komme tilbake til samme sted flere ganger. Når batteriet skal skiftes, kan vi seile den inn til en base, sier Peddie. Men her skjer nye ting hver dag. Allerede før bøyen er ferdig utviklet, har Peddie fått flere innspill til nye bruksområder. Oljeindustrien med sine installasjoner på havbunnen er noen av aktørene som har meldt sin interesse for seilbøyen fra Bergen. Peddie har 30 års erfaring som seiler. Det kommer godt med når han nå utvikler seilbøyen. Skipskonstruktører har ikke vært inne i bildet, men sjøegenskapene og seilerevnen til den to meter lange prototypen er testet og er svært gode. Videre skal farkosten kunne seile rundt i ett år før den må hjem for å skifte batteri, men videre tekniske spesifikasjoner er Peddie forsiktig med å avsløre. Tester med prototypen viser at bøyen med det stive, glassfiberarmerte vingeformede seilet, kan krysse i vind opp mot sekundmeter. Høye bølger tåler den også. Det er bare å sende nye GPS koordinater, så finner seilbøyen ut hvordan den best kan seile seg frem. Størrelse, bæreevne og en del andre tekniske spesifikasjoner kan endres. Skipsbøyen vi har testet kan ta med inntil ti kilo last. Satellittkommunikasjon gjør at data kan lastes ned etter behov til vår server. Vi sender disse videre til kunden eller oppdragsgiver. De bruker og behandler sine data hos seg, sier Peddie. Utviklingen er finansiert av Forskningsrådet og CMR. Modell for kommersialisering av bøyen er ikke bestemt. Vi har utviklet kjøretøyet, nå kan andre finne ut hvordan de vil bruke den og til hva, sier Peddie. besto testene. Den to meter lange prototypen av CMRs målebøye har bestått testene. Nå er den klar for kommersialisering. The Sailing weather reporter For three years, Christian Michelsen Research (CMR) has worked on a monitoring buoy, shaped like a little sailboat. Data collected is sent home regularly by satellite, and is reported on a Web site at CMR, where the sailing buoy can also be controlled and be sent orders. As far as we know, nobody else has developed a commercial buoy that can sail where it is instructed to go or remain at the same place without a solid anchor, says department manager David Peddie at CMR Instrumentation. Only the imagination can set limits on areas of use. CMR's starting-point was establishing permanent or mobile single-use buoys. Researchers from here have been involved with developing such buoys for a very long time. They collect data on, among others, sea and air temperature, pressure and wind; i.e. meteorological data or about e.g. water quality. The advantage of the sailing buoy is that we can cover a large area and return to the same place several times. When we need to replace the battery, we can sail it into a base, says Peddie. The project is funded by the Norwegian Research Council and CMR. 12 C M R Å r s r a p p o r t C M R A n n u a l R e p o r t

8 småstoff MF VÅGEN Fra diesel til hydrogen Den lille passasjerbåten MF Vågen som går mellom Bryggen og Akvariet i Bergen, skal bli et fyrtårn innen brenselcelleteknologi. Brenselceller i skip er fremtidsrettet, miljøvennlig energiteknologi og gir en reduksjon i drivstoffforbruket på over 30 prosent. Brenselceller er mer miljøvennlige enn forbrenningsmotorer, med 100 prosent reduksjon av NOx og partikler, prosent CO2-reduksjon og redusert støy- og vibrasjon. Brenselcellesystemer har høyere virkningsgrad enn forbrenningsmotorer. Prosjektet med MF Vågen gjennomføres i to faser. Første fase er ombygging til batteridrift og andre fase er installasjon av hydrogendrevet brenselcelle. Nye sentre ved CMR energi i flere former CMR fikk i 2009 vertsansvaret for to statlige sentre for fornybar energi. Sentrene SUCCESS og NORCOWE skal henholdsvis forske på CO2-lagring og offshore vindkraft. I 2009 ble også Norwegian Center for Geothermal Energy Research (CGER) etablert. Geotermiske ressurser har et stort potensial som en nærmest utslippsfri energikilde. CGER planlegger og koordinerer forskning og utvikling innen geotermisk energi i Norge, og mange nasjonale og internasjonale partnere er på lag. Energi finnes både i elementer som beveger seg og i elementer som en gang kan komme til å gjøre det. Vi deler energi inn i to kategorier, kinetisk og potensiell energi. Kinetisk energi er enhver form for partikkel- eller bølgebevegelse. Eksempler på kinetisk energi er vindenergi (luft i bevegelse), elektrisk strøm (elektroner i bevegelse), varmeenergi (molekyler i bevegelse), lysenergi (bølger eller fotoner i bevegelse) og lydenergi (trykkbølge som følge av molekyler i bevegelse). Vi sikrer miljø og verdier I GexCon er vi over 40 høyt kvalifiserte medarbeidere med spesialkompetanse innenfor gasspredning, brann- og eksplosjonssikkerhet. Blant våre ansatte finner vi både seniorer med 30 års erfaring og relativt nyutdannede ingeniører. Til sammen har våre ansatte mer enn 300 års erfaring innenfor fagområdet. Dette gjør oss til en etterspurt leverandør av tjenester og produkter til industri verden over. Kontorene våre i USA, England og Sverige, i tillegg til Norge, sørger for kundenærhet og effektiv service. Ved å bygge på sterk nasjonal ekspertise, blant annet knyttet til petroleumsindustrien, vil senteret legge til rette for utvikling av kunnskap og teknologi som kan danne et grunnlag for kommersiell utnyttelse av geotermisk energi på verdensbasis. Også dette senteret drives sammen med partnere fra universiteter, høyskoler, forskningsinstitusjoner og industri. Potensiell energi er lagret energi som venter på å bli utløst. Fjærenergi er potensiell energi i en sammenpresset eller utstrakt stålfjær. I vannet i et vannmagasin ligger potensiell tyngdeenergi. Kjemisk energi er forbrenning av bensin, olje og batterier og kjerneenergi er fisjon og fusjon av kjerner. Simuleringsverktøyet FLACS er utviklet til bruk i olje- og gassindustrien, for å beregne gasspredning og effekt av gass- og støveksplosjoner. Torunn Stranden Davidsen jobber med simuleringer av gasseksplosjoner i FLACS. GexCons hovedprodukt er simuleringsverktøyet FLACS. FLACS er blitt plattformuavhengig og kan nå kjøres på Windows. I tillegg har FLACS fått et nytt og moderne brukergrensesnitt. Det er også lagt ned et betydelig arbeid for å implementere ny funksjonalitet i koden. Dette gjelder både i forhold til å modellere hydrogeneksplosjoner og gass-spredning, samt modeller for pøl- og jettbrann. 14 C M R Å r s r a p p o r t

9 Big bang på sotra Big bang på sotra Fra Asnæsværket ved Kalundborg fjord i Danmark mottok GexCon i 2009 en 50 tonn utrangert kullmølle. Målet for oppdragsgiver Energi E2 var å få bedre forståelse for hvordan en støveksplosjon vil kunne utvikle seg i et tradisjonelt kull- eller biomassefyrt kraftverk. tekst Gunn Janne Myrseth Foto ge xc on 16 C M R Å r s r a p p o r t C M R A n n u a l R e p o r t

10 Big bang på sotra Brenselet som knuses i møllene vil påføre kraftverket og møllen betydelige skader dersom det antennes. Geir H. Pedersen, GexCon Forbrenning av biomasse er en energikilde som blir stadig viktigere. Dette gjelder spesielt for trepellets. En rekke kraftselskaper har derfor valgt å benytte dette brenselet til erstatning for kull, forteller Geir H. Pedersen fra GexCon, et selskap i forskningskonsernet CMR. GexCon besitter et stort område på Sotra der en utfører eksplosjonstester, samt et dataverktøy som hjelper til å beregne hva som skjer. Det ble gjort testing i den utrangerte kullmøllen fra det danske kraftverket Asnæsværket. Møllen, som er cirka syv meter høy og har en vekt på rundt 50 tonn, har en kapasitet på 36 tonn kull pr. time. Møllens indre volum er omtrent 20 kvadratmeter. Møllen ble demontert og fraktet til Sotra for deretter å monteres opp igjen for å testes. I et tradisjonelt kullkraftverk ombygget til biobrensel, knuses trepellets til fint trestøv i store valse- eller kulemøller. Det fine trestøvet transporteres ved hjelp av trykkluft fra møllene til brennerne i kjelen, hvor det genereres høytrykk damp som i neste omgang benyttes til å drive dampturbiner. Brenselet som knuses i møllene er biomasse eller kull, som vil kunne danne eksplosive blandinger og påføre kraftverket og møllen betydelige skader dersom det antennes. For å beskrive eksplosjonsforløpet og for å få bedre forståelse for hvordan en støveksplosjon vil kunne utvikle seg i et kull- eller biomassefyrt kraftverk, og for å undersøke hvordan kull- og trestøveksplosjoner utvikler seg under mest mulig realistiske betingelser, ble det gjennomført eksperimentelle undersøkelser på møllen som nå stod på Sotra, forteller Pedersen. Ved hjelp av den egenutviklete programkoden DESC ble strømningsbetingelsene i en mølle under normal drift simulert og de eksperimentelle betingelser valgt slik at det ble best mulig overensstemmelse mellom eksperimenter og normal drift av møllen. Støvskyene som ble benyttet under eksperimentene, ble generert fra et eget støvdispergeringssystem. Det ble gjennomført omkring 25 tester med en rekke variable parametre, som støvtype (trestøv og kullstøv), støvmengde, støvkonsentrasjon og trykkavlastning gjennom møllens ulike åpninger og rørforbindelser. FAKTA: Energi E2 Energi E2 eier og driver syv store og ti mindre kraft- og varmekraftverk i Øst-Danmark. Energiproduksjonen på land suppleres med verdens største vindmøllepark i havet sør for Lolland samt blant annet vindmøller på Sjælland. Big bang at SotRA GexCon received a 50 tonne scrapped coal mill from Asnæsværket by Kalundborg fjord in Denmark in The goal of client Energi E2 was to achieve a better understanding of how a dust explosion may develop in a traditional coal or biomatter-fueled power plant. GexCon, a company in the Christian Michelsen Research group, owns a large area in Sotra to perform explosion tests, and a computer tool to calculate what happens. The tests were performed on the discarded coal mill from the Danish Asnæsværket power plant. The mill, which is some 7 metres tall, and has a weight of some 50 tonnes, has a capacity of 36 tonnes of coal per hour. The interior volume of the mill is some 20 m3. The mill was dismantled and transported to Sotra for reassembly and testing. Kullmølle fra danmark. Denne 50 tonns kullmøllen ble demontert og sendt fra Danmark til Sotra. Her ble den bygget opp igjen for å kunne gjennomgå eksperimentelle tester. 18 C M R Å r s r a p p o r t C M R A n n u a l R e p o r t

11 småstoff Dynawrist Håndleddsfiksatør DYNAWRIST Dynamic Wrist Fixator er utviklet av Prototech sammen med dr.med. Per Helland og dr.med. Leiv Magne Hove på Ortopedisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus. Den kan erstatte gipsen når håndleddet er brukket. Fordelen med denne fremfor gips, er at du sikrer bevegelighet under rekonvalesens. Det gir større sjanse for at bruddet gror riktig. Dynawrist ble introdusert i 2002 og brukes nå ved 20 sykehus. Fiksatøren distribueres av Medinor ASA. Ny energiteknologi med CO2-fangst CMR og Institutt for Energiteknikk (IFE) på Kjeller har siden 2001 hatt et betydelig samarbeid for å utvikle fremtidsrettet energiteknologi, spesielt rettet mot CO2-fri produksjon av elektrisitet og hydrogen. Dette samarbeidet har vært meget vellykket, og har resultert i den patenterte ZEG-teknologien. Den muliggjør konvertering av fossilt brensel til elektrisitet og hydrogen med svært høy virkningsgrad, lav kostnad og med integrert CO2-fangst. Denne teknologien kan i fremtiden legge til rette for hydrogendrevne kjøretøy som ikke slipper ut forurensende avgasser, og kan dermed få mye å si for CO2- problem-atikken forbundet med bil- og kollektivtrafikk i dag. Over 80 naturgassbusser i Bergen kjører i dag på en blanding av naturgass og hydrogen, som bidrar til mindre CO2-utslipp. kosmiske Blomsterpotter fra Prototech «Romblomsterpotter» utviklet av Prototech sørger for at det vokser og gror på den internasjonale romstasjonen. Blomsterpottene medvirket til gode resultater for det norske eksperimentet Multigen-1, som ble ledet av Plantebiosenteret og Institutt for Fysikk ved NTNU i Trondheim. Utgangspunktet var frø av vårskrinneblom, som ble dyrket frem til planter og «høstet» av astronautene ombord på den inter nasjonale romstasjonen etter om lag 43 dager, når de var omtrent 10 cm lange. De ble deretter konservert og brakt ned til jorden. Her ble de undersøkt ved laboratorier i Tyskland, Norge og Japan, for å lære hvordan vektløshet påvirker molekylstrukturen hos plantene. CMRforskerne har slik vært med på å fremskaffe svaret på et 120 år gammelt spørsmål. Forsøkene viser at planter, uavhengig av tyngdekraft, er genetisk kodet til å slynge seg oppover. Når vi skrur på tyngdekraften forsterkes slyngebevegelsen. Selskapet ZEG Power er etablert og piloten står i Risavika i Stavanger. Nå arbeides det med å få laget en oppskalert versjon. Bjarte G. B. Solheim har tatt doktorgrad på hvordan planter vokser i rommet. Vi skaper en bedre fremtid! I Prototech gir 40 kreative ansatte sitt bidrag til å skape en bedre fremtid. Vi er med på å utvikle miljøvennlige fremdriftssystemer for skipsfarten og vi utvikler våre egne brenselceller som gir oss strøm og varme mer effektivt og miljøvennlig enn dagens konvensjonelle systemer. I tillegg er vi med på spennende prosjekter for å kartlegge hvordan planter vokser i rommet, noe som kan være viktig for å utvikle morgendagens nye medisiner og for å kunne dyrke mat til lange romferder. Prototyp teknologi og produktutvikling er stikkord som beskriver vår hverdag. I fellesskap er vi stadig på jakt etter nye utfordringer og jobber på tvers av ulike fagområder for å finne de beste løsningene. Ingenting er umulig! 20 C M R Å r s r a p p o r t

12 m elkeveiens speider M elkeveiens speider Norsk romfartsteknologi ble vinteren 2010 fraktet fra Bergen til Toulouse i Frankrike. De mekaniske strukturene danner basisen for et oppdagelseseventyr i Melkeveien. tekst Gunn Janne Myrseth Foto E S A, NA S A, P r o t o t ec h, C M R overvåker galaksen. 1,5 millioner kilometer fra jorda skal satellitten Gaia sveve og samle bilder fra vår egen galakse.

13 m elkeveiens speider tung modul. Prototech-forsker Robert Schistad med «Payload module dummy» på over 700 kilo. Foto: NASA mot Merkur To romsonder skal i 2014 sendes til Merkur, solens nærmeste nabo. 1,5 millioner kilometer fra jorden skal satellitten Gaia sveve og samle bilder fra vår egen galakse. Gaia skal observere Melkeveien for å beregne den eksakte, romlige posisjonen til over en milliard stjerner. Detaljnivået er av en slik art at man regner også med å finne alle planeter på størrelse med vår egen Jupiter innen 150 lysår fra jorden, sier prosjektleder Bjarte G. B. Solheim fra Prototech. Kontrakten med EADS Astrium har vi fått til takket være godt samarbeid med Norsk Romsenter og European Space Agency (ESA). Vi har utviklet 37 av Gaias deler som nå brukes til uttesting på bakken. 1,5 tonn mekaniske strukturer og testenheter ble fraktet fra Bergen på trailer og kjørt til Toulouse. Uken etter kom ingeniørene og forskerne fra Bergen til Frankrike. Leveransen var ikke ferdig før uttesting hos oppdragsgiver EADS Astrium var gjort. Prototech lager simuleringsenhetene, eller det som kalles «dummies» på engelsk. Disse testenhetene Man regner også med å finne alle planeter på størrelse med Jupiter innen 150 lysår fra jorden. Prosjektleder Bjarte G. B. Solheim, Prototech trenger ikke å se ut som en kopi av det som faktisk skal opp i rommet, men de må ha mange av de samme egenskapene. Simuleringsenhetene skal ligne de ulike instrumenter som Gaia skal bestå av. Det inkluderer alt fra batteripakker til solpanel og annet elektronisk utstyr. De fleste av simuleringsenhetene er ifølge prosjektleder Solheim relativt enkle og skal testes for egenskaper som blant annet tyngdepunkt og egenfrekvens. Men tre enheter er mye større og kompliserte. Spesielt komplisert er modulen hvor teleskopet er integrert, forteller Solheim. Denne veier 700 kilo, er tre meter i diameter og langt mer kompleks. Enheten skal gjengi fire egenfrekvenser til originalen, i tillegg til en rekke andre egenskaper. Utfordringen ligger i å ikke endre oppnådde egenskaper når man legger til nye. Ingeniører og mekanikere på Prototech har bygget «enheter» med noen av de samme egenskaper som romsondens ulike enheter vil ha. Det betyr at slike ting som masse, resonansfrekvenser og tyngdepunkt er viktig. Alt skal testes for ulike påvirkninger, som vibrasjon, temperatur og lydbølger. Dette blir viktige indikatorer for dem som nå planlegger byggingen av den ferdige romsonden. Prosjektet denne gang var mest en ingeniør- og mekanikkjobb, men innbakt i prosjektet er også en pakke med forskning der vi finner en ny måte å overflatebehandle deler på, sier Solheim. I 2012 skal Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA skyte ut Gaia. Gaia er en europeisk satellitt som bygges av det franske konsortiet EADS Astrium. Den ser ut som en overdimensjonert solhatt, men med hjelp av solsystemets mest imponerende digitale kamera, skal Gaia lage det største og mest presise tredimensjonale kartet av Melkeveien. En milliard stjerner skal kartlegges. Innlasting og opplasting. Det er en utfordring å flytte 1,5 tonn ut av verkstedet og over på truck. Det tok to timer, høy hjertefrekvens, millimetermåling og justering. Ett års arbeid var over. FAKTA: Prototechs leveranse i Gaia Payload module dummy (PLMD) Vekt 702 kg, en simuleringsenhet som skal representere den vitenskaplige nyttelasten til romsonden Gaia. Den er blant annet representativ i vekt, treghetsmoment, effektive masser og fire ulike egenfrekvenser. Phased array antenna panel (PAAP) Vekt cirka 44 kilo. Denne simulerer en antenne på romsonden, er representativ i vekt og en egenfrekvens, i tillegg til at den skal ha en form som gjør den akustisk representativ. Scout of the milky way In the winter of 2010, Norwegian space technology was taken from Bergen, Norway to Toulouse, France. The mechanical structures provide the basis for a voyage of discovery in the Milky Way. The Gaia satellite will float 1.5 million kilometres from Earth, collecting photos from our galaxy. Gaia will observe the Milky Way to calculate the exact spatial position of over one billion stars. There is such a level of detail that we expect to find every planet the size of our Jupiter within 150 lightyears from Earth, says project manager Bjarte G. B. Solheim of Prototech. We won the EADS Astrium contract thanks to a good collaboration with the Norwegian Space Centre and European Space Agency (ESA). Ikke før er GAIA i boks før vi måtte kaste oss over neste romprosjekt, BepiColombo, som ligner GAIA-prosjektet. BepiColombo-prosjektet er oppkalt etter vitenskapsmannen Guiseppe «Bepi» Colombo ( ). BepiColombo er et utrolig utfordrende og spennende prosjekt med store krav til funksjonalitet, design og materialer, sier teknisk ansvarlig Geir Omdal i Prototech. Design, produksjon og uttesting av simuleringsenhetene skjer i Vi skal levere 87 enheter til Thales Alenia Space. Disse enhetene skal brukes i testfasen av de to sondene som i 2014 skal legge ut på den seks år lange ferden mot Merkur, sier Omdal. De to sondene skal gå i hver sin bane rundt planeten og samle inn informasjon om den hittil nokså ukjente planeten i solsystemet nærmest solen. Strålingen her er ti ganger mer intens enn på jorda og temperaturen kan komme opp i 350 grader celcius. Merkur ble første gang utforsket i NASAromsonden MESSENGER er på vei mot planeten og skal gå i bane rundt planeten fra og med mars BepiColombo-romsondene skal ankomme i Bak BepiColombo-prosjektet står det europeiske romfartssamarbeidet ESA og den japanske romfarts organisasjonen JAXA. Romsondene skal kartlegge magnetfeltet rundt planeten, planetens overflate og sammensetning. I tillegg skal Einsteins generelle relativitetsteori testes. 24 C M R Å r s r a p p o r t C M R A n n u a l R e p o r t

14 småstoff Hvor bør oppdrettsanlegget plasseres? Mange hensyn skal tas når man starter opp et oppdrettsanlegg. Optimale produksjonsforhold er selvsagt viktig, men også faktorer med betydning for forurensing av fjorden skal tas i betrakting. CMR har utviklet AkvaVis, et nettbasert dataverktøy som gir råd om hvor anleggene kan plasseres. En demonstrator er utviklet for Hardangerfjorden og gir en oversikt over bl.a. topografi, hydrografi og strøm i fjorden, i tillegg til eventuelle utslipp og kolliderende næringsinteresser. På sikt skal den bygges ut ved at demonstratoren tar høyde for miljøkravene til ulike arter. AkvaVis kan sikre rasjonell og miljøriktig bruk av tilgjengelig areal. Systemet skal bidra til å realisere målene gitt i Fiskeri- og kystdepartementets strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Utviklingen av AkvaVis skjer i samarbeid med Havforskningsinstituttet og fylkeskommunene på Vestlandet. effektiv havnetrafikk med SynchroPort Seks til syv prosent av skipsflåten i verden ligger til enhver tid bunkret i påvente av å komme til havn. Verdens skipsfart er nemlig preget av at båter klar for lossing og lasting ligger og venter i dager og uker i påvente av at det blir ledig kaiplass. Dette skyldes i hovedsak tradisjon og kontrakter som sier at man skal komme så fort som mulig til havnen. At det ikke er plass ved havnen for å laste eller losse, tas det ikke hensyn til. Det betyr at det man eventuelt har spart inn i form av tidlig ankomst, kan bli unødig ressurssløsing og ekstra miljøforurensning. Dess større fart, dess mer drivstoff brukes. Økt samhandling og kommunikasjon mellom havn, skip, agenter og befraktere kan gi store miljøgevinster og økonomiske besparelser for alle. Grieg Gruppen har, sammen med Det Norske Veritas (DNV) og CMR, jobbet med SynchroPortprosjektet i tre år. CMR jobber med utvikling av en demonstrator. Vi lager avansert visualisering Teknologene omformer sykehusene Utviklingen innen blant annet medisinsk bildeteknologi er driveren i omformingen av norsk helsevesen. Det sier professor dr. med. Erik Fosse ved Intervensjonssenteret på Rikshospitalet. Testhavn for SynchroPort har vært Mosjøen industriterminal, og nå ønsker gruppen å kjøre prosjektet videre med utgangspunkt i større havner, som for eksempel Bergen havn. Ola Kristoffer Øye jobber med visualisering av medisinske data I CMR Computing er våre aktiviteter rettet mot forskning og utvikling innen informasjonsteknologi, med vekt på avansert visualisering og analyse av data. Vårt mål er å utvikle nye programmoduler og programsystemer som bidrar til økt verdiskaping for kundene innenfor fire løsningsområder: visuell kommunikasjon, dataanalyse, simulering og beslutningsstøtte. Vår spisskompetanse inkluderer visualisering av dynamiske prosesser, volumvisualisering, vitenskapelig visualisering, 3D interaksjon, virtual reality, sanntidsgrafikk, kartløsninger på nett og samarbeid over datanett. Fosse hevder det nye Helse-Norge og driften av sykehusene står foran store endringer. Via nye visuelle diagnoseverktøy, fusjonering av ulike metoder og bruk av sanntidsbildesystemer, kan helsepersonell sette diagnoser og behandle flere pasienter uten store operative inngrep. 26 C M R Å r s r a p p o r t

15 H avdypets mysterier Havdypets mysterier I dag skjer det ingen kontinuerlig overvåking i dyphavet utenfor Norge. Kunnskapen får vi fra øyeblikksbilder og stikkprøver tatt med ulike mellomrom og med ulike formål. I realiteten er vi mindre kjent med havbunnen enn med månens overflate. tekst Gunn Janne Myrseth Foto ist o c k p ho t o.c om, m a r e a no, I M R 28 C M R Å r s r a p p o r t C M R A n n u a l R e p o r t

16 H avdypets mysterier Vi er avhengige av den kompetansen subsea-bedrifter innehar for å utvikle fremtidsrettede teknologiske løsninger. prosjektleder og oseanograf Anne Ansnes Hageberg, CMR Etablering av et kabelbasert havlaboratorium kan gi svar vi sårt trenger, sier prosjektleder og oseanograf Anne Ansnes Hageberg i CMR. Sammen med seks andre ledende norske forskningsinstitusjoner; Universitetet i Tromsø, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Uni Research, Havforskningsinstituttet og SINTEF, samt industripartnerne Statoil, NCE Subsea og NCE Instrumentation, var CMR med å etablere «Norwegian Ocean Observation Network» (NOON) i Visjonen til NOON er at Norge skal bli internasjonalt ledende i etablering av infrastruktur som muliggjør innsamling av miljøovervåkingsdata i sanntid over lang tid (> 20 år). Partnerne har en tverrfaglig tilnærming og visjonen er i overensstemmelse med det europeiske veikartet for store forskningsinfrastrukturer (ESFRI) og European Multidisciplinary Seafloor Observation (EMSO). Gruppen er overbevist om at norsk deltakelse i et europeisk nettverk av kabelbaserte havobservatorier vil gi bedre forståelse av havmiljøet innen en rekke fagfelt, så som klimaforskning, oseanografi, maringeologi, marinbiologi, geomikrobiologi, undervannskommunikasjon og marin instrumentering, og slik ha stor betydning for forskning. Eksempel på anvendelse av infrastrukturen til et kabelbasert havlaboratorium kan være: Kontinuerlige målinger av havstrømmer og biologiske ressurser i havet, som gir mulighet til forforbedret klima- og ressursovervåkning. Eksperimenter på havbunnen for å forstå biologisk respons på miljøforstyrrelser, inkludert forsuring på grunn av økte CO2-nivåer i havet. Utforske de genetiske ressursene som bl.a. ekstreme miljøtilstander med høyt trykk og temperatur gir opphav til. Målestasjoner for seismisk aktivitet i havdypet for å forstå og varsle jordskjelv. I kombinasjon med trykksensorer vil dette også muliggjøre deteksjon og varsling av tsunamier. Det er gode grunner til å ha industrien med på lag. For eksempel er petroleumsindustrien på norsk sokkel langt fremme i forhold til undervannsinstallasjoner og fjernstyrte operasjoner. Men, det kreves også ny teknologiutvikling innen undervannsinstrumentering, fjernstyrte farkoster, havinstallasjoner og kommunikasjon for å realisere havbunnsobservatoriene. Vi er avhengige av den kompetansen subseabedrifter innehar for å utvikle fremtidsrettede teknologiske løsninger. Vi ser at det allerede finnes velutviklet teknologi som kan inngå i infrastrukturen og komponenter som trenger videreutvikling for å tilpasses en slik infrastruktur. Det er viktig at norsk undervannsindustri blir involvert i en tidlig fase av arbeidet, også med tanke på leveranser til det fremtidige kabelnettverket. En tett kobling mellom forskning og industri på dette feltet har vært av avgjørende betydning for planlegging og utbygging av andre kabelbaserte havobservatorium, som kanadiske NEPTUNE. Der har kanadisk og internasjonal industri, med Alcatel-Lucent Submarine Networks som hovedkontraktør, vært involvert både i utforming av kabelnettverket og i å utvikle og levere løsninger, forteller CMRforsker Geir Pedersen som også deltar i prosjektet. Og argumentene til forskerne førte frem. Høsten 2009 ble NOON tildelt to millioner kroner av Norges Forskningsråd (NFR). Pengene går til et forprosjekt for å utrede et fullskala kabelbasert havobservatorium, for dernest igjen å søke ny planlagt utlysning på «Store infrastrukturer ( MNOK)» høsten 2010 på NFR-programmet INFRASTRUKTUR. I forprosjektet legges det også til rette for pilotinstallasjoner av kabelbaserte havobservatorier i Hardangerfjorden og på kontinentalsokkelen nordvest for Vesterålen. Planen videre er utvidelse av havobservatoriet i Vesterålen med etablering av et observatorium vest for Svalbard, samt midler til drift og eventuell utvidelse av fjordobservatoriet. Til slutt ser man for seg bygging av observatorium på et dyp på over 2000 meter i tilknytning til observatoriene utenfor Vesterålen og Svalbard. Videre et nytt havobservatorium i nærheten av Snøhvitfeltet, der industrien utvinner gass. Fjordobservatoriet er viktig for opplæring av personell og teknologitesting, så vel som relevante, selvstendig forskningsstasjoner. Lignende infrastruktur er i ferd med å installeres i Nord-Amerika, der våre forskningspartnere spiller en aktiv rolle, opplyser Hageberg. Statoils overordnede mål er null skade på miljøet, sier Ingunn Nilssen i Statoils forskningsdivisjon. For å kunne dokumentere om målet er nådd trenger vi å forstå det miljøet vi opererer i. Miljøovervåkingen må være fleksibel og tilpasset våre aktiviteter. Vi ønsker også å koble miljøovervåkingen mer opp mot våre daglige operasjoner. I den ne sa m men hengen v il etableri ng av havobservatorier være viktig av flere årsaker: Langtidsmåling av naturlige variasjoner vil gi kunnskap om en endring er relatert til vår aktivitet eller om det er omstendigheter som ligger utenfor vår innflytelse. Frem til nå har tilnærmingen vært litt «hver mann sin sensor» og dette må vi bort fra. Vår hensikt er å stille målinger av miljødata fra infrastruktur på havbunnen til rådighet for vitenskaplige formål. Statoil kan også bidra gjennom å tilby infrastruktur for testing og utvikling av ny teknologi. Investeringene er estimert til 250 mill.kr pr. observatorium og 30 millioner i året til drift, basert på erfaringer fra Neptune Canada og USA. Med kabelbasert havlaboratorium kan vi følge uerens svømmetokt inne i oktokorallene gjennom hele døgnet og hele livsløpet. Glasskorallene utenfor Norge er like spektakulære som de korallene du finner på dykkertokt i Egypt. mysteries of the deep The seabed is less known than the surface of the Moon! At present there is no constant monitoring of the deep sea off the coast of Norway. We receive knowledge from snapshots and random tests taken at various intervals and with different purposes. Establishing a cable-based ocean laboratory can give us answers we sorely need, says project manager and oceanographer Anne Ansnes Hageberg from CMR. CMR established the Norwegian Ocean Observation Network (NOON) in 2007, together with six other leading Norwegian research institutions: the University of Tromsø, the University of Bergen, the University of Oslo, Uni Research, the Institute of Marine Research and SINTEF, and industrial partners Statoil, NCE Subsea and NCE Subsea Instrumentation. The consortium is applying for NOK 250 million for a cable-based ocean laboratory. 30 C M R Å r s r a p p o r t C M R A n n u a l R e p o r t

17 fra historien 80 år i vitenskapens navn Christian Michelsen Research var opprinnelig den naturvitenskaplige delen av Christian Michelsens Institutt (CMI), som ble stiftet 15. mars Norges første statsminister, Christian Michelsen, donerte sin arv til fri forskning og slik har det seg at Bergen har Norges eldste polytekniske institutt. CMR ble i 1992 utskilt fra CMI som et eget aksjeselskap og har nå i 2010 Universitetet i Bergen som majoritetseier. CMR bidrar med forskning og kompetanse i grense landet mellom grunnforskning og industri. Forskere herfra var sentrale i gjennomføring, konstruksjon og bygging av kjernereaktoren på Kjeller som ble åpnet i 1951, og i utvikling av ESAs Arianeraketter fra 60-tallet. Viktige satsingsområder i dag er måleteknologi og instrumentering, data analyse og visualisering, simulering av gasseksplosjoner og -spredning, engineering og design, og småskala mekanisk produksjon. Vi utfører forskningsoppdrag og bygger prototyper for olje- og gassbransjen, romfartsindustrien, landbasert industri og marine næringer. Fremover satser vi i tillegg sterkt mot miljøvennlig og fornybar energi. These Centres are distinctive: combination of researchers combination of research institutions combination of organisations combination of industry combination of private enterprises The Bergen region has a strong and important R&D community. Bergen is therefore hosting two of Norway s Centres for Environment-friendly Energy Research (CEERs): 1942: Van de Graaffakseleratoren på Haukeland Oppblomstring av brystkreft i Bergens regionen og ny internasjonal kunnskap om at radioaktiv stråling kan drepe kreftceller var kjent for forskerne tilnyttet instituttet. Anført av Odd Dahl og Bjørn Trumpy, og i samarbeid med Røde Kors og lokale aktører, skaffet man seg kunnskap og penger til byggingen av det som ble verdens største tekniske medisinske apparat. Det ga 1,5 MeV. En byttehandel med franske forskere om kunnskapsoverføring fra bygging av høyvoltanlegget ga de to forskerne adgang til 5 gram radon. Radon var nemlig essensielt for at anlegget skulle kunne fungere. Byggingen startet før krigen, og anlegget stod klart i På tross av krig og kamp mot lokale Gestapo, klarte altså Dahl og forskerne ved instituttet å gjennomføre byggingen. Akseleratoren er basert på mekanisk separasjon av elektriske ladninger. I spenningsfeltet som dannes akselereres ladete partikler. Trolig et underkjent mesterstykke av betydning for mange familier og mennesker i hele landet. Anlegget var i drift helt til Odd Dahl og Sigvald Neteland stablet tolv tonn grafitt i JEEP, Kjeller. 1946: Atomreaktoren på kjeller Atomreaktoren på Kjeller ble bygget og utviklet med hjelp av forskere fra CMI. Sin opprinnelse har den i et «spionraid» utført av Odd Dahl og Gunnar Randers. Dahl og Randers hadde nemlig ikke helt klart for seg alle detaljene og trengte input fra amerikanske forskere. De dro til USA, leide seg en Studebaker og kjøpte seg et lommekamera. Så startet kjøreturen som innebar å besøke gamle venner fra tiden da de selv jobbet i USA. Og her fikk de tilgang til mye informasjon. En informasjonsinnhenting som skjedde i siste liten, for bare en måned etter de to kom tilbake til Norge, stengte USA for utveksling av denne type kunnskap. Dette var nemlig i 1946 og den kalde krigen hadde startet. Hadde de vært litt senere ute, ville ikke vi hatt noen atomreaktor eller kunnskap på dette feltet i Norge i dag. Kilde: Tormod Riste, forsker og senere forskningssjef ved Institutt for energiteknikk på Kjeller, i «Fra fysikkens verden» nr. 12, NORCOWE, Norwegian Centre for Offshore Wind Energy SUCCESS, Subsurface CO2 storage Critical Elements and Superior Strategy 32 C M R Å r s r a p p o r t

18 styrets BERETNING styrets beretning Vellykket teknologi utvikling har høyere prioritet enn å maksimere overskuddet. Christian Michelsen Research AS er et teknologisk forskningsinstitutt med fokus på næringsrettet forskning og innovasjon. Selskapet har Universitetet i Bergen (UiB) som største eier og har et spesielt ansvar for teknologisk forskning og innovasjon i universitetets randsone. Styret ser dette som en god plattform for videre vekst. Christian Michelsen Research AS er organisert som et konsern (CMR) og har som visjon å drive «Forskning for industriell utvikling». Selskapet har et samfunnsnyttig formål og utfører oppdrag for privat og offentlig virksomhet. Gjennom sin evne til å bringe idéer og forskningsresultater frem til kommersielle produkter og industrielle løsninger, skaper selskapet verdier for norske og internasjonale kunder, og for samfunnet. I sitt attende driftsår hadde Christian Michelsen Research AS og CMR-konsernet en omsetning på henholdsvis 93,4 millioner og 171,2 mill.kr. Årsresultat etter skatt ble henholdsvis 7,5 millioner og 9,1 mill.kr. Bred virksomhet CMR har hoveddelen av sin oppdrags virksomhet innen sektorene olje og gass, fornybar energi, energiteknologi, romfart, fiskeri, miljø, sikkerhet og beredskap. Konsernet har virksomhet globalt, men størsteparten av omsetningen kommer fra salg av tjenester og produkter i Norge og Europa. Hovedvirksomheten er lokalisert til Bergen. Morselskapet Christian Michelsen Research AS har to forskningsenheter rettet mot industriell instrumentering og datateknologi/visualisering, CMR Instrumentation og CMR Computing. Fra er det opprettet en tredje forskningsenhet, CMR Energy, rettet mot fornybar og miljøvennlig energi. Gjennom datterselskapene GexCon AS og Prototech AS, er konsernet engasjert i eksplosjonssimulering, risikoanalyser, utvikling av nye energisystemer, mekanisk konstruksjon og design, produktutvikling og produksjon. Den underliggende drift skal være sunn og gi et positivt resultat, men vellykket teknologi utvikling har høyere prioritet enn å maksimere overskuddet. Kvalitet og godt arbeidsmiljø CMR har som mål å være et attraktivt og anerkjent forskningskonsern, med høy kvalitet, mangfold og likestilling. CMRs forskningsprofil vises blant annet i vitenskapelig publisering i internasjonale tidsskrifter. I 2009 hadde ansatte i konsernet 37 publikasjoner i internasjonale tidsskrifter og 54 presentasjoner på ulike faglige konferanser. Gjennom kvalitetssystemet SolWay søker CMR å ha fokus på kvalitet i alle ledd. Det arbeides kontinuerlig med å utvikle og bygge gode relasjoner til oppdragsgiverne, og tilbakemeldinger tilsier at de er gjennomgående fornøyde. Det var 147 ansatte i CMR i er kvinner og 13 av de ansatte kommer fra land utenfor Norge. I 2009 var det 3 kvinner i ledelsen. Det er 31 medarbeidere (21 %) med doktorgrad i konsernet. Tre ansatte sluttet i løpet av året (2 % turnover). Arbeidsmiljøet i konsernet er generelt godt. CMR har som mål å bli mer synlig, både lokalt og nasjonalt, og konsernet hadde i 2009 god pressedekning i ulike media. Om virksomheten Det ble i 2009 utført god og interessant forskning og produktutvikling innenfor alle virksomhetsområdene i CMR. Oppdragene fra industrien utgjorde 68 % av volumet, mot 63 % i 2008, og var rettet mot produkt- og prosessindustrien, med hovedvekt på olje og gass. Det utenlandske oppdrags volumet i 2009 var 25%, mot 18% i Den globale økonomiske konjunkturnedgangen hadde noe effekt på driften ved CMR i 2009, ved at ordretilgangen har vært noe mer variabel enn for foregående år. Strategisk samarbeid med universitet og høgskoler er vesentlig for CMRs videre utvikling og faglig kvalitet. Universitetet i Bergen (UiB) er den viktigste samarbeidspartneren i UoHsektoren. Til sammen fem masterstudenter, seks dr.gradstudenter og fire vitenskapelige rådgivere var tilknyttet samarbeidet. Samarbeidet mellom UiB, UNI Research og CMR ble ytterligere styrket i 2009, blant annet med tildelinger gjennom den nye statlige ordningen med Forskningssentre for Miljøvennlig Energi (FME). CMR ble 4. februar 2009 tildelt vertskap for to FME-sentre, for hav vind (NORCOWE) og CO2- lagring (SUCCESS). NORCOWE fikk en årlig ramme fra NFR på 15 mill.kr og er et samarbeid mellom CMR, UNI Research, Universitetene i Bergen, Stavanger, Agder og Århus. SUCCESS fikk en årlig ramme fra NFR på 10 mill.kr. Dette senteret er et samarbeid mellom CMR, IFE, NGI, NIVA, UNI Research, UNIS, UiB og UiO. CMR har i tillegg fått vertskapsrollen i Centre for Geothermal Energy Research (CGER), et samarbeid mellom en rekke ulike institusjoner og bedrifter i Norge, deriblant UiB og UNI Research. Vertskapsrollen er i første omgang for 3 år. Sammen med FME tildelingene gir det et grunnlag for en utvidet satsing mot fornybar og miljøvennlig energi ved CMR. I 2009 var én vitenskapelig rådgiver knyttet til samarbeidet med Høgskolen i Bergen. CMR samarbeider også med andre regionale og nasjonale kompetansemiljøer, som Ekspertsenter i Undervannsteknologi (NCE Subsea). Christian Michelsen Research AS Morselskapet Christian Michelsen Research AS mottok i ,75 mill.kr i grunnbevilgning og 3,6 mill.kr i strategiske midler (SIP) fra NFR. Grunnbevilgning og strategiske midler er viktig for gjennomføring av langsiktige og strategiske kompetansebyggende teknologiprosjekter og nett verksaktiviteter i instituttet. Styret mener det er nødvendig å løfte norske bevilgninger til et nivå nærmere andre europeiske institutter. Fra 2009 ble det innført et nytt resultatbasert system for tildeling av basisbevilgninger (grunnbevilgning og SIP), blant annet med premiering av vitenskapelig publisering, internasjonal aktivitet og oppdragsinntekter. Christian Michelsen Research AS har fokus på disse parametrene i sin disponering av basisbevilgningen. Christian Michelsen Research AS hadde en omsetning i 2009 på 93,4 mill.kr med et driftsresultat på -4,2 mill.kr. Prototech AS Datterselskapet Prototech AS har hovedkompetanse innen energiteknologi, mekanisk design, produktutvikling og produksjon. Selskapet har i 2009 arbeidet med flere pilotleveranser, bl.a. utviklet nytt miljøvennlig fremdriftssystem for MF Vågen, en ferge som går på Bergen havn. Prototech AS hadde en omsetning på 50,5 mill.kr med et drifts resultat på 0,1 mill.kr. GexCon AS Datterselskapet GexCon AS, som har kompetanse og programvare innen eksplosjonssimulering og risikoanalyse, hadde i 2009 et driftsår som forventet. GexCon AS hadde en omsetning i 2009 på 43,5 mill.kr med et driftsresultat på 2,8 mill.kr. HMS Det er rapportert om 4 hendelser og 3 tilløp til hendelser i CMR i Ingen av hendelsene har medført sykefravær. Ett av tilfellene resulterte i lett medisinsk behandling. Konsernets virksomhet har ikke hatt uhell som har ført til skade på det ytre miljø. Virksomheten er ikke underlagt konsesjonsvilkår eller krav om utslippstillatelse, men konsernet har bestemmelser og etablert praksis for å unngå skader på ytre miljø. Sykefraværet i 2009 var 3,15 %. Det er under gjennomsnittet i industrien. Konsernet vil arbeide aktivt for å holde sykefraværet lavt også fremover årene 1940-årene 1950-årene 1960-årene Akustiske målemetoder Radiosonde Kystnavigasjon Høyvoltsanlegg for behandling av kreft Nera AS Solobservatoriet på Harestua «Atomknuseren» til CERN Atomreaktor på Kjeller Andøya rakettskytefelt Aanderaa Instruments AS Modelleringsoppdrag 34 C M R Å r s r a p p o r t C M R A n n u a l R e p o r t

19 styrets BERETNING De bransjemessige utsiktene for CMR fremover er relativt gode, og det legges opp til en videre økning i kapasitet i Likestilling CMR arbeider aktivt, målrettet og planmessig for likestilling innenfor virksomheten. Ved rekruttering, både internt og eksternt, prioriteres faglige kvalifikasjoner fremfor kjønn; det underrepresenterte kjønn vil i større grad bli oppfordret til å søke. På denne måten vil selskapet forsøke å øke kvinneandelen i de stillingskategorier hvor denne er særskilt lav. Tiltak for å hindre diskriminering mv. Konsernet arbeider også aktivt og planmessig for å fremme diskrimineringslovens formål innenfor vår virksomhet. Lovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av funksjons evne, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Eierforhold og organisasjon Christian Michelsen Research AS hadde pr følgende aksjonærer: Universitetet i Bergen 50 %, UNI Research AS (tidligere Unifob AS) 35 %, Statoil New Energy AS 5%, Sparebanken Vest 5 % og CGG Veritas 5 %. I henhold til aksjonæravtale og vedtekter kan CMR ikke dele ut utbytte. Styre leder Jørgen C. Arentz Rostrup og styremedlem Kari Tove Elvbakken gikk ut av styret i Torunn Stranden Davidsen gikk fra å være styremedlem til å være varamedlem. Styret takker dem for deres engasjement og innsats i CMR-styret. Hans Olav Lindal og Asbjørn Strand kom inn som nye styre medlemmer i Ingolf Søreide ble valgt som ny styreleder, mens Anne Marit Blokhus fortsetter som nestleder. Utviklingen fremover CMR hadde en samlet personellvekst og kapasitetsøkning gjennom Det gir grunnlag for en budsjettvekst og utvidelse av virksomheten i konsernet også i De bransjemessige utsiktene for CMR fremover er relativt gode, og det legges opp til en videre økning i kapasitet i I forhold til våre eiere, oppdragsgivere og omkringliggende industri er det behov for mer og bredere kompetanse innenfor alle konsernets kjerneområder. Med tildelingen av de to FME-sentrene og samarbeidet i konsortiene er det også nødvendig å styrke kompetanse og organisasjon innenfor miljøvennlig energi og energiteknologi. CMR arbeider aktivt sammen med andre relevante kompetansemiljøer i Bergen for å øke samhandlingen, gjennom å tilrettelegge for forskningsklynger på utvalgte fagfelt. Det er avgjørende å fornye den nasjonale infrastrukturen for forskningslaboratorier. CMR og UiB arbeider med skisse og planer for et nytt felles teknologibygg i Bergen. Sunn økonomisk stilling I sitt 18. driftsår hadde CMR en omsetning på 171,2 mill.kr, en økning på 5,8 % fra året før. Driftsresultatet var -2,6 mill.kr, og årsresultatet etter skatt 9,1 mill.kr. Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i konsernet var på 44,2 mill.kr. Omløpsmidler utgjorde 212,9 mill.kr pr , hvorav 129,9 mill.kr var i kontanter og verdi papirer. Konsernets likviditet vurderes som god. Egenkapitalen i CMR utgjør 126,0 mill.kr, som tilsvarer en egenkapitalgrad på 56,1 %. Christian Michelsen Research AS mottok i 2009 et varsel om mulig skatteplikt. Selskapet anfører at vi ikke har erverv til formål, og dermed er en skattefri institusjon. Viser til ytterligere omtale i note nr. 14. Christian Michelsen Research AS opprettet i 2009 to nye datterselskaper. Tecom AS ble opprettet med formål å håndtere kommersialiseringer og ivareta IPR i konsernet. CellPower AS har som formål å kommersialisere SOFC-teknologien (høytemperatur brenselceller) som er utviklet i Prototech gjennom flere år. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av CMR. Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede, og at denne er lagt til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Finansiell risiko Kredittrisiko knyttet til kunders økonomiske evne til å oppfylle sine forpliktelser har historisk sett vært lav og ved utgangen av 2009 vurderes den fortsatt som lav. CMR er eksponert for valutasvingninger. Det er ikke inngått terminkontrakter eller andre avtaler for å redusere denne risikoen. CMR har ved utgangen av 2009 plassert 99,9 mill. kr i verdipapirfond. Forvaltningsstrategien legger opp til en lav risikoprofil, med hoveddelen plassert i kort siktige rentepapirer med lav risiko og en mindre andel i aksjefond. Årsresultat og disponering Styret foreslår at årets overskudd legges til annen egenkapital. Bergen, 15. april 2010 Ingolf Søreide Anne Marit Blokhus stian Anfinsen Leder / Chair Nestleder / Deputy Chair Cato Bolstad gro Hatleskog hans Olav Lindal Asbjørn Strand ole Jacob Taraldset Arvid Nøttvedt Adm.dir / President and CEO 1970-årene 1980-årene 1990-årene 2000-årene Meterologisk instrumentering og posisjoneringssystem Regneanlegg Norsk Hydro Temperatursystem for Hansa Forbedret pacemakeren Prosessikkerhet Datateknologi Flerfase strømningsmåling Sensorer for oljeindustrien Fluenta AS etablert Prototech AS etablert Brenselceller for Mjøllner Romforskning Fakkel til OL '94 på Lillehammer GexCon AS etablert Romblomsterpotter Clyve putter FME og SFI senter Zeg Power etablert CellPower etablert 36 C M R Å r s r a p p o r t C M R A n n u a l R e p o r t

20 regnskap Regnskap / Accounts Konsernregnskapet inkluderer datterselskapene GexCon AS (100%), Prototech AS (100%) og Tecom AS (100%). Beløp i kroner. The consolidated (group) accounts include shareholdings in GexCon AS (100%) Prototech AS (100%) and Tecom AS (100%). Currency in knok. Resultatregnskap/Income statement Konsern/Group Konsern/Group CMR CMR Driftsinntekter/Operating income Driftskostnader/Operating expenses Driftsresultat/Operating result Netto finansposter/financial income and expenses Ordinært resultat før skatt/operating result before tax Skattekostnad/Tax expenses Årets resultat/annual Results Balanse/Balance Konsern/Group Konsern/Group CMR CMR Immaterielle eiendeler/intangible fixed assets Varige driftsmidler/tangible fixed assets Finansielle eiendeler/financial fixed assets Sum anleggsmidler/total fixed assets Varer/Inventories Fordringer/Debtors Andeler i verdipapirfond/unquoted security funds Bankinnskudd, kontanter o.l./cash and bank deposit Sum omløpsmidler/total current assets Sum eiendeler/total assets Innskutt egenkapital/paid-in capital Opptjent egenkapitalretained earnings Sum egenkapital/total equity Avsetninger for forpliktelser/provisions Annen langsiktig gjeld/other long-term liabilities Kortsiktig gjeld/current liabilities Sum gjeld/total liabilities Sum egenkapital og gjeld/ Total equity and liabilities C M R Å r s r a p p o r t

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig

Detaljer

Fremtidens energiteknologi

Fremtidens energiteknologi Fremtidens energiteknologi Prototech: et firma i CMR-konsernet CMR-konsernet består av CMR (Industriell R&D), Gexcon AS (Prosess & sikkerhet) og Prototech AS CMR-konsernet har levert innovative tekniske

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Årsrapport for Christian Michelsen Research (CMR) AS for 2012

Årsrapport for Christian Michelsen Research (CMR) AS for 2012 Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: 42b/13 Sak nr Møte: 20.6.2013 Årsrapport for Christian Michelsen Research (CMR) AS for 2012 Bakgrunn Christian Michelsen Research AS er et

Detaljer

Teknologisk forskning for regional utvikling i Hordaland

Teknologisk forskning for regional utvikling i Hordaland Teknologisk forskning for regional utvikling 1 Teknologisk forskning for regional utvikling i Hordaland Innspill til samråd om regionalt forskningsfond, 3. juni 2009 Dr. Christopher Giertsen Direktør Christian

Detaljer

Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsliv, forskningsinstitutter og offentlige virksomheter skaper innovasjon og lokalsamfunnsattraktivitet

Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsliv, forskningsinstitutter og offentlige virksomheter skaper innovasjon og lokalsamfunnsattraktivitet Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsli, forskningsinstitutter og offentlige irksomheter skaper innoasjon og lokalsamfunnsattraktiitet Kunnskapsbyen Lillestrøm Kunnskapsbyen Lillestrøm Medlemsorganisasjon (non-profit)

Detaljer

Erfaringer fra innovasjonsprosjekt fra olje og flerfasemåling til fiskemåling

Erfaringer fra innovasjonsprosjekt fra olje og flerfasemåling til fiskemåling Erfaringer fra innovasjonsprosjekt - 23.6.2009 1 Erfaringer fra innovasjonsprosjekt fra olje og flerfasemåling til fiskemåling Audun Pedersen, Gardermoen, 23. juni 2009 Erfaringer fra innovasjonsprosjekt

Detaljer

Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd

Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd BTO The Technology Transfer Office in Bergen Established 2004 and owned by: University of Bergen (40%) Helse Bergen (40%) Institute

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Regionens innovasjonsevne i forbindelse med klimautfordringene? Hvordan kan bedrifter og regionen tiltrekke seg investorer?

Regionens innovasjonsevne i forbindelse med klimautfordringene? Hvordan kan bedrifter og regionen tiltrekke seg investorer? Regionens innovasjonsevne i forbindelse med klimautfordringene? Hvordan kan bedrifter og regionen tiltrekke seg investorer? Henning Fredriksen Investeringsdirektør Dette er Argentum Stiftet 2001, eid av

Detaljer

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG

Detaljer

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft

Detaljer

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk (IFE) www.ife.no Bredt energiteknologisk FoU-miljø Olje,

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Bakgrunn og innretting Forskningsrådets

Detaljer

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Generell oppfatning Additiv produksjon av komplekse geometrier i plast har kommet langt. «Brukes

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Klimasatsing som skaper verdier

Klimasatsing som skaper verdier Klimasatsing som skaper verdier ENERGIKONFERANSEN SØR 2012 26.09.12 Trond S. Kristiansen rådgiver VAF BAKGRUNN Verdiskapende Agder 1. KLIMA: HØYE MÅL LAVE UTSLIPP I 2020 har Agder posisjonen som en internasjonalt

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Muliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing

Muliggjørende teknologier Teknologibad Manufacturing Muliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing Geir Ringen, Forskningssjef SINTEF Raufoss Manufacturing Technology for a better society 1 Megatrender Demografiske endringer (økende verdenspopulasjon,

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip

Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip Gasskonferansen, Bergen, 26. april 2007 Tomas Tronstad, DNV Research & Innovation Utfordringen Mer enn 2/3 av verdens lastetransport gjøres

Detaljer

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst

ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst Unik teknologi for høyeffektiv og miljøvennlig energiproduksjon Bjørg Andresen Daglig leder, ZEG Power as ZEG-teknologien (ZEG ) Samtidig produksjon

Detaljer

Nano og bærekraftig energiteknologi muligheter og utfordringer

Nano og bærekraftig energiteknologi muligheter og utfordringer Nano og bærekraftig energiteknologi muligheter og utfordringer Ingeborg Kaus SINTEF Materialer og Kjemi Nanokonferansen, Klif, 18. mars 2013 Hva skal jeg snakke om? Hva er nano? Noen eksempler på nano

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy 1 Norwegian Centre for Offshore Wind Energy Partners R&D partners: Christian Michelsen Research Uni Research University of Agder University of Bergen University of Stavanger Aalborg University (DK) Industry

Detaljer

CIRiS Centre for Interdisciplinary Research in Space. - en partner i FOR. Trine Marie Stene FOR-fagseminar Røros 30. 31.

CIRiS Centre for Interdisciplinary Research in Space. - en partner i FOR. Trine Marie Stene FOR-fagseminar Røros 30. 31. CIRiS Centre for Interdisciplinary Research in Space - en partner i FOR Trine Marie Stene FOR-fagseminar Røros 30. 31. januar 2014 Hva jeg vil snakke om 1. En partner i FOR - Samarbeidsavtale 2. CIRiS

Detaljer

Forskning for økt utnyttelse av geotermisk energi - kompetanse i norske miljøer

Forskning for økt utnyttelse av geotermisk energi - kompetanse i norske miljøer Forskning for økt utnyttelse av geotermisk energi - kompetanse i norske miljøer Inga Berre, Kirsti Midttømme, Jiri Müller, Volker Oye Norwegian Center for Geothermal Energy Research Møte med Energi- og

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

TEKNOLOGI PÅ TESTBENKEN

TEKNOLOGI PÅ TESTBENKEN TEKNOLOGI PÅ TESTBENKEN Gasskonferansen i Bergen, 26 april 2007 Gro Cederløf, Risavika Gas Centre Disposisjon Utgangspunkt / Etablering / Visjon Hva kan vi tilby? Etablering av Faglig Samarbeid Prosjekter

Detaljer

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes?

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Consulting in Biomedicine, Partnering and Training Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Norsk Biotekforum 2. desember 2014 Olav Flaten, MD, PhD 1 Thanks for the opportunity to,

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Alle flyr helikopter hva kan gjøres for å redusere støyen på kort og noe lengre sikt? (også noe om risiko)

Alle flyr helikopter hva kan gjøres for å redusere støyen på kort og noe lengre sikt? (også noe om risiko) Alle flyr helikopter hva kan gjøres for å redusere støyen på kort og noe lengre sikt? (også noe om risiko) Erik Hamremoen Manager Flight Safety - Statoil Aktivitetsomfang innen olje- og gass sektoren Globalt

Detaljer

«Purse Seine Catch Control»

«Purse Seine Catch Control» «Purse Seine Catch Control» Innovative løsninger for forbedret bærekraft og effektivitet i dagens notfiske Oslo, 4. November, 2014 Agenda Problemene Løsningene Kommersielt potensial Aktivitetene og fremdriftsplan

Detaljer

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, OIL & GAS A NEW REALITY DNV GL Industry Outlook for 2016 Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, 1 2013 SAFER, SMARTER, GREENER 3 februar 2016

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010:

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Informatikkforskning grunnleggende for moderne samfunnsutvikling De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, pc og tilgang til internett.

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Produksjon og lagring av solkraft

Produksjon og lagring av solkraft Produksjon og lagring av solkraft Erik Stensrud Marstein Halden 7/5 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim Plan Tre

Detaljer

The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober

The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til The Thor Heyerdahl International Day 2010 27. oktober i trondheim kl. 12.30 16.00 Tema: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet NTNU satser på grønn

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Neste generasjons klyngeprogram - Plan 2014 og fremover. Bjørn Arne Skogstad, NCE Smart Energy Markets Strømstad, 30. mai 2013

Neste generasjons klyngeprogram - Plan 2014 og fremover. Bjørn Arne Skogstad, NCE Smart Energy Markets Strømstad, 30. mai 2013 Neste generasjons klyngeprogram - Plan 2014 og fremover Bjørn Arne Skogstad, NCE Smart Energy Markets Strømstad, 30. mai 2013 NCE-supported clusters NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE

Detaljer

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR I trondheim KL. 12.30 16.00 TEMA: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet ntnu satser på grønn

Detaljer

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner?

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Forum for offshore miljøovervåkning 30.-31. oktober 2012 Classification: Internal 2012-10-17 Hvorfor integrert miljøovervåking? Operere uten skade

Detaljer

Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover. Terje Wahl 07.09.2010. Norsk Romsenter www.romsenter.no

Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover. Terje Wahl 07.09.2010. Norsk Romsenter www.romsenter.no Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover Terje Wahl Innhold - Kort om Norsk Romsenter - Romalderens begynnelse - Høydepunktet (Månen) - Nedturen (Romfergen) - Nye trender - Offentlig -

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling Seminardag TFoU 5 mars 2013 Sigmund Kvernes Direktør regional utvikling SINTEF og styremedlem TFoU Et kunnskapsbasert Norge regional fokus

Detaljer

CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik

CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik Per Brevik Direktør alternativt brensel, HeidelbergCement Northern Europe Bodø, 18. september 2014 Norcem en del av HeidelbergCement Nr 3 innen Sement Nr 1

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn

Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien Hva vil studentene møte? Torfinn Kildal Siv.øk / 1 / Min bakgrunn Siv.øk NHH 25 år operativ ledererfaring i norskbaserte internasjonale teknologi

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014

En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014 En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014 Software Innovation is committed to helping organizations manage, share and use information - turning

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Institutt for Energiteknikk Uavhengig stiftelse, oppstart 1948 600 ansatte Omsetning: MNOK 750 Energiforskningslaboratorium Nukleær Petroleum

Detaljer

Myter og fakta om «alternative» energikilder

Myter og fakta om «alternative» energikilder Myter og fakta om «alternative» energikilder Erik Stensrud Marstein CO 2 konferansen 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

HOG - 16/12/2009 1. Hvilke muligheter har Bergen til å bli landets ledende region innen miljøvennlig energi?

HOG - 16/12/2009 1. Hvilke muligheter har Bergen til å bli landets ledende region innen miljøvennlig energi? HOG - 16/12/2009 1 Hvilke muligheter har Bergen til å bli landets ledende region innen miljøvennlig energi? HOG representantskapsmøte, 16.12.2009 HOG - 16/12/2009 2 CMR - Forskning på mange felt Olje og

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Farstad, Torstein Otterlei Ingeniørfaglig innføring SKSK 10. juni 2015 Innhold Innledning... 1 Forståelse... 2 Bruksområder... 3 Operasjoner i Norge... 3

Detaljer

Design av sol-systemet. Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og...

Design av sol-systemet. Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og... Design av sol-systemet Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og... Design av sol-systemet Kometen Shoemaker-Levi 1000 ganger mer komet-nedslag uten Saturn og Jupiter Jupiter Jorda

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

CREATIV. Forskningsbasert innovasjon for energieffektivisering. Enova Industrikonferanse 2009

CREATIV. Forskningsbasert innovasjon for energieffektivisering. Enova Industrikonferanse 2009 CREATIV Forskningsbasert innovasjon for energieffektivisering Enova Industrikonferanse 2009 Seniorforsker Grethe Tangen, SINTEF Energiforskning CREATIV prosjektleder Bakgrunn Energy efficiency offers the

Detaljer

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014 Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS Velkommen Tyholt, 9. oktober 2014 Agenda 09.30 Velkommen/presentasjonsrunde Oddvar Eide, Adm.dir. MARINTEK 09.45 MARINTEK og erobringen av havrommet Jo Stein Moen,

Detaljer

Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A.

Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A. Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A. Meyer, IBM Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor Nova kurs- og konferansesenter

Detaljer

Commercial Marine. Yrjar Garshol Vice President Marketing. Trusted to deliver excellence

Commercial Marine. Yrjar Garshol Vice President Marketing. Trusted to deliver excellence Commercial Marine Yrjar Garshol Vice President Marketing 2014 Rolls-Royce plc The information in this document is the property of Rolls-Royce plc and may not be copied or communicated to a third party,

Detaljer

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Tone Røkenes, tone.rokenes@ncesubsea.no 1 The Future of Solutions Norwegian Centres of Expertise Spissatsing med begrenset antall sentre for å forsterke

Detaljer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no 1 Den norske romfamilien

Detaljer

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Haakon Thaulow-Forskningsleder

Detaljer

Intelligente sensorsystemer for intelligente tjenester ARENA-søknad levert Innovasjon Norge 24. april 2015

Intelligente sensorsystemer for intelligente tjenester ARENA-søknad levert Innovasjon Norge 24. april 2015 ARENA Intelligente sensorsystemer ISS Intelligente sensorsystemer for intelligente tjenester ARENA-søknad levert Innovasjon Norge 24. april 2015 IoT / Sensor samling 21.mai 0900-1200 (Knowit Colours) Senior

Detaljer

AT THE CORE OF PERFORMANCE

AT THE CORE OF PERFORMANCE which I am afraid may create a lot of uncertainty in the IS community. AT THE CORE OF PERFORMANCE Fremtidige muligheter og utfordringer for industrien i det globale energi / energirelaterte markedet Anne-Lise

Detaljer

Kvalitet og pålitelighet. En presentasjon av Parat Halvorsen AS

Kvalitet og pålitelighet. En presentasjon av Parat Halvorsen AS Kvalitet og pålitelighet En presentasjon av Parat Halvorsen AS Parat Halvorsen er Norges største leverandør av damp- og varmeanlegg. Vi leverer komplette systemer til industri, skip og offshore. I alle

Detaljer

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU Bellona CCS Forum, Oslo 15. november 2011 CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU Aage Stangeland, Norges Forskningsråd E- post: ast@rcn.no 1 CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 - håndtering

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Kongsberg Maritime. Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern

Kongsberg Maritime. Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern Kongsberg Maritime Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern Kongsberg have close to 1000 employees in Horten ~400 employees at Bekkajordet 320 related to Kongsberg Maritime - 250 related to Merchant

Detaljer

Seminar om gass- og støveksplosjoner

Seminar om gass- og støveksplosjoner Seminar om gass- og støveksplosjoner Fantoftvegen 38 (CMR), Bergen, 9. 11. februar 2010 Teori Forebygging Beskyttelse Regelverk Arrangert av: GexCon AS Postboks 6015 Postterminalen, N-5892 Bergen, Norge

Detaljer

NORWAY. powering solutions. Drift og vedlikehold - Spisset satsing i UK og Tyskland

NORWAY. powering solutions. Drift og vedlikehold - Spisset satsing i UK og Tyskland Drift og vedlikehold - Spisset satsing i UK og Tyskland Vegard Saur, Windcluster Norway Industry meets Science, Trondheim 20. oktober 2015 Agenda Bedriftsnettverk Offshore Wind Offshore Wind Windcluster

Detaljer

AT THE CORE OF PERFORMANCE

AT THE CORE OF PERFORMANCE Teknologiske kvalifikasjoner Tanker fra Næringslivet om fremtidens behov Anne-Lise Aukner Administrerende direktør Nexans Norway A worldwide leading expert in the cable industry 2011 Sales by geographic

Detaljer

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Husøy 22. august 2014 Christina Abildgaard, Dr. scient, avdelingsdirektør Glipper det for forsknings- og virkemiddelaktørene

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Fornybar Energi og Ny Energiteknologi En kort presentasjon av Innovasjon Norges sektorsatsning www.innovasjonnorge.no/renew

Fornybar Energi og Ny Energiteknologi En kort presentasjon av Innovasjon Norges sektorsatsning www.innovasjonnorge.no/renew Fornybar Energi og Ny Energiteknologi En kort presentasjon av Innovasjon Norges sektorsatsning www.innovasjonnorge.no/renew Håvar Risnes Seniorkonsulent / Sektorkoordinator ReNEW Innovation Norway, Bennigsenplatz

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer