1. Innledning Sammendrag Datainnsamling Referansegrupper Spørreskjema. 10

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Innledning. 3. 2. Sammendrag. 4. 3. Datainnsamling 10 3.1 Referansegrupper... 10 3.2 Spørreskjema. 10"

Transkript

1

2 Innhold Side 1. Innledning Sammendrag Datainnsamling Referansegrupper Spørreskjema studieår Opptak av nye studenter til studieåret 2004/ Motiv for å søke jusstudiet Vurdering av egen ferdighet i bruk av skriftlig norsk Forventninger Forventninger til utvikling av visse ferdigheter Oppfatninger av arbeid i grupper Fullføring, stryk og karakterer Endring av undervisningsomfang fra studieåret 2003/2004 til 2004/ De enkelte kursene i 1.studieår Forprøvene Exphil Exfac Fra referansegruppemøte knyttet til Exfac Forvaltningsrett I Fra referansegruppemøter knyttet til Forvaltningsrett I Arve- og familierett Fra referansegruppemøter knyttet til Arve- og familierett Kontraktsrett I Fra referansegruppemøter knyttet til Kontraktsrett I Juridisk metode Fra referansegruppemøter knyttet til Juridisk metode /2005-kullets oppfatninger sammenlignet med 2003/2004-kullet Studieadministrative forhold studieår Fullføring, stryk og karakterer De enkelte kursene JUS121 Nasjonale og internasjonale rettslige institusjoner JUS122 Erstatningsrett JUS124 Tingsrett JUS123 Forvaltningsrett II studieår

3 6.1 Fullføring, stryk og karakterer De enkelte kurs JUS131 Kontraktsrett II JUS133 Rettskilde- og metodelære JUS132 Pengekravsrett JUS135 Rettsstat og menneskerettigheter JUS134 Sammenlignende rett og rettshistorie studieår Fullføring, stryk og karakterer Cand.jur-studiet Fullføring, stryk og karakterer Klager Gjentak av eksamen Kort beskrivelse av studieplanen for mastergraden i rettsvitenskap Referanser Vedlegg Strukturen for referansegruppemøtene Studieplan med modulinndelingen Timeplaner 1.studieår 2004/ a) Exphil b) Exfac c) Forvaltningsrett I d) Juridisk metode e) Arve- og familierett f) Kontraktsrett I 4. Timeplaner 2.studieår 2004/2005 a) Nasjonale og internasjonale rettslige institusjoner b) Erstatningsrett c) Tingsrett d) Forvaltningsrett II 5. Timeplaner 3.studieår 2004/2005 a) Kontraktsrett II b) Rettskilde- og metodelære c) Pengekravsrett d) Rettsstat og menneskerettigheter e) Sammenlignende rett og rettshistorie

4 1. Innledning Denne evalueringsrapporten er et ledd i Det juridiske fakultets arbeid med å kvalitetssikre og forbedre studieopplegget i det nye mastergradsstudiet i rettsvitenskap som startet høsten Rapporten omfatter de tre første årene av masterstudiet i studieåret 2004/2005. En tilsvarende rapport er laget for studieåret 2003/2004. Det er innen rammen av de enkelte kurs at hovedtyngden av kvalitetsforbedringer kan foregå. Hensikten med evalueringen er å stimulere de kursansvarlige til, i dialog med storguppeledere, gruppeledere og studenter, å videreutvikle de undervisnings- og læringsmessige oppleggene. For fakultetets ledelse er hensikten med evalueringen å få dokumentert sterke og svake sider ved studieopplegget. En dokumentasjon som kan brukes for å få de rammebetingelser som fortsatt trenges for å underbygge og realisere det pedagogiske opplegget, og de mål fakultetet har for det rettsvitenskapelige studium. Dokumentasjonen brukes også som grunnlag for fakultetets årlige utdanningsrapport til universitetet. Evalueringen omfatter kun de tre første årene i den nye studieplanen, og da med fokus på studentenes opplevelse av undervisning og egen læring. Evalueringen omfatter ikke direkte de ressursmessige sidene ved studieplanen. Evalueringsrapporten er basert på to former for datainnsamling; spørreskjema og referansegruppemøter. Studentene i studiets første år, har som studentene i studieåret 2003/2004 svart på fem spørreskjema. Dette har gitt mulighet for sammenligning av to forskjellige studiekulls oppfatninger av noen de samme kursene. I tillegg ble det brukt referansegruppemøter (se 3.1). For studenter på 2. og 3.år er det kun brukt referansegruppemøter. På grunn av ulike overgangsordninger mellom gammel og ny studieplan, har kursene på 2.året hatt så mange studenter at det har vært nødvendig med fjernsynsoverføring av forelesninger fra det største auditoriet til et annet tilstøtende auditorium. I rapporten for studieåret 2003/2004 er det pekt på en rekke forhold knyttet til implementeringen av ny studieplan, overgangsordninger mellom gammel og ny studieplan, samtidig som cand.jur-planen avvikles. Dette er forhold som også er relevante i studieåret 2004/2005. Det første kullet opptatt etter ny plan var i studieåret 2004/2005 i sitt andre år av masterstudiet. Omtalen av de enkelte kurs er ordnet i samme rekkefølge som de har hatt undervisningsmessig innen det enkelte studieår. Bergen 20.november 2005 Lars Skjold Wilhelmsen

5 2. Sammendrag Til opptaket høsten 2004 ble det gitt tilbud til 508 søkere, hvorav 400 svarte ja til studieplass. Av disse var det 25 studenter som ikke møtte til studiestart og 18 søkte om permisjon pga militærtjeneste. Av ulike årsaker sluttet i tillegg 35 studenter i begynnelsen eller i løpet av høstsemesteret. 322 studenter møtte til eksamen i Forvaltningsrett I (januar 2005).Av 2004/2005-kullets 375 studenter har vi 301 studenter igjen ved oppstart av deres andre studieår høsten Dette innebærer et frafall i løpet av 1.studieår på 19.7 %. En årsak til frafall kan ligge i at studiefaget ikke har en utløper som skolefag i videregående for de fleste av søkerne til jusstudiet. For de få opptatte studentene som har hatt jus som skolefag, eller som innslag i et skolefag, har det vært mer som et beskrivende fag, og dermed forskjellig fra studiefagets argumentative situasjonsforankring. For fakultetet er utfordringen å gi en beskrivelse av det juridiske studium som gjør at potensielle søkere har en rimelig forståelse av studiets egenart, og hva det krever av den enkelte student. En sammenligning av motivene for å søke jusstudiet med en tilsvarende undersøkelse i 1988, viser en forbausende høy grad av likhet, til tross for ulikhet i inntakssituasjon og avstand i år. Den enkelte student sine forventninger til et nytt studium er fremtidsrettet, utgjør en viktig motivasjonsfaktor og kan være styrende for students studiemessige atferd. To forhold viser seg klart å være innfridd allerede ved avslutningen av kurset Forvaltningsrett I, og det er å utvikle evne til å løse problemer etter gitte regler og at skriving vil øke din læring. Tatt i betraktning at resultatmålingen er foretatt etter ca 6 måneder studium, kan man ikke forvente at alle forventninger skulle være innfridd. Resultatene på forventningsdelen viser den samme tendensen som 2003/2004-kullet ga uttrykk for. Studentene på 1.studieår hadde ulike erfaringer med gruppearbeid da de startet studiet, og viste at 23% hadde liten og 1% ingen erfaring med det fra tidligere utdanning (N = 308). Studentene hadde stor tro på faglig utbytte av gruppearbeid, og at læringsutbytte også er avhengig av deres egen innsats i gruppa. Men samtidig er det svært mange som mener at hvorvidt gruppa gjør det godt eller dårlig er like mye avhengig av hvem som er med i gruppa og deres innsats. Helhetsinntrykket av forprøvene sine undervisningsopplegg er noe bedre for Exfac enn for Exphil. Overføringsverdien av det lærte i forprøvene til læringen i det etterfølgende kurs i Forvaltningsrett I, er av flertallet av studentene vurdert å ha lav verdi. Dette var også 2003/2004-kullets inntrykk. Nå skjer det en omlegging av opplegget i Exfac-kurset som vil være fullt gjennomført fra høsten Fakultetet har tidligere tatt opp gjennom det sentrale Utdanningsutvalget forholdet mellom de ulike kurs i studiets første semester, hvor i utgangspunktet tidsmessig fordeling mellom Exphil, Exfac og Forvaltningsrett I skal være like. Imidlertid er det fire ukers overlapping mellom Exphil og starten på Forvaltningsrett I. Studentene gir klare signaler om at dette tar oppmerksomheten bort fra Forvaltningsrett I til fordel for det eksamensforberedende arbeidet i Exphil. Med den tilleggsrolle Forvaltningsrett I er gitt på vegne av alle etterfølgende kurs, er dette en uønsket situasjon, og ikke i overensstemmelse med de retningslinjer som er gitt av det sentrale Utdanningsutvalget. En sammenligning av 2004/2005-kullet med 2003/2004-kullets oppfatninger av undervisnings- og læringsoppleggene i Forvaltningsrett I, Arve- og familierett og Juridisk metode, med de reservasjoner som er beskrevet i 4.9, viser at helhetsinntrykket av undervisningsoppleggene i Forvaltningsrett I er på samme gode nivå, mens det er en

6 signifikant forskjell når det gjelder Arve- og familieretten.både for Forvaltningsrett I og Arve- og familieretten er 2004/2005-kullet signifikant mer fornøyd med gruppeledernes betydning for deres læring enn 2003/2004-kullet ga uttrykk for.. Utbytte av storgruppesamlingene viser en positiv utvikling fra 2003/2004 til 2004/2005. Et tilbakevendende tema i referansegruppemøtene har vært spørsmålet om beskrivelsen av læringsmål og skilnaden mellom kjennskap til og grundig kjennskap til. Kjennskap går på de materielle delene av kursene, og forteller ikke studentene hva det forventes at de skal kunne gjøre med denne kunnskapen. Mestringsaspektet kommer ikke klart frem for studentene. Bruken av kjennskap tar heller ikke takhøyde for alle de intensjonene som inngår i den overordnete målbeskrivelsen: Målet med studiet er at studentene skal lære å analysere, drøfte og ta standpunkt til rettsspørsmål på grunnlag av anerkjent juridisk metode. Studentene skal tilegne seg kunnskap i sentrale deler av faget og lære å skaffe seg ny juridisk kunnskap. Gjennom studiet skal studentene utvikle evnen til samhandling med andre, til rettspolitisk tenkning og til formidling av faglig innsikt. NOKUT har nå i høst sendt ut på høring justering av forskrift om standard og kriterier for akkreditering. Under krav til mastergrad står det bl.a.: Studietilbudets mål må være klart formulert. Av målene må det framgå hvilke kunnskaper, Ferdigheter og holdninger studentene skal ha ved sluttført studium, samt hva slags kompetanse studietilbudet gir i forhold til videre studier/og eller yrkesutøvelse( 2-2(2)) Da NOKUT våren 2006 skal granske de juridiske studieoppleggene, må fakultetet og de enkelte kursansvarlige starte arbeidet med å omskrive læringsmål til kompetansebeskrivelser. Det vil si en beskrivelse som angir hva en student er forventet å kunne og å være i stand til å demonstrere etter avsluttet kurs og rettsstudiet som helhet. Dette betinger en vurdering av det enkelte kurs bidrag for at man samlet skal kunne nå de kompetanser som er satt for rettsstudiet som helhet. I dette vil inngå vurdering av medlæringseffekter, utvikling og bruk av juridisk metode og ulike teksttyper (jf figur på neste side)

7 Studiets overordnete kompetanse Kurs 3.studieår Innhold Kurs 2.studieår Innhold Kurs 1.studieår Innhold Kompetansebeskrivelser Utvikling og bruk av juridisk metode Teksttyper Medlæringseffekter Gruppeoppgavene er det sentrale element i den problembaserte læreprosessen. Dette gjelder både oppgaver til arbeidsgruppesamlingene og til storgruppesamlingene. Evalueringene viser en positiv utvikling, spesielt med bruk av variasjonsoppgaver i storgruppene. I de kurs hvor kursansvarlig i innledningen på oppgaven har gitt en hensiktsbeskrivelse med oppgaven i forhold til læreprosessen, er dette blitt positivt mottatt av studentene. Bruk av spørsmål for å veilede studentene i løsningen har ikke blitt like godt mottatt. Dette fordi mange henger seg opp i spørsmålene og dermed mister noe av den helhetlige tilnærmingen i løsningen. I arbeidsgruppene er samarbeid om læringen en kjerneutfordring. På 1. og 2.studieår spiller gruppelederne en sentral rolle for å engasjere alle, men tross dette kan det ikke trekkes en entydig konklusjon om at samarbeidet om læringen er helhjertet akseptert av alle studentene. Utsagn som Hvorfor skal jeg samarbeide med noen om 40% av karakteren min? ( forbindelse med hjemmeeksamen), viser at utfordringen er stor i det å overbevise studenter om utbytte for alle ved å samarbeide om læringen. På 3.studieår kommer dette også til uttrykk gjennom de som mener at deres selvstyrte arbeidsgruppe ikke fungerer tilfredsstillende, og at diskusjon og enighet om forbedring ikke har gitt resultater. Det sterke fokus på karakterer som råder i studentmiljøet, er fortsatt et hinder for i læresituasjonen å få studentene til virkelig å dele læringen med hverandre utenom de private kollokviegruppene. I tillegg til gruppeoppgavene og samarbeidet om løsning av disse, står skriving og kommentering sentralt i læreprosessen. I skrivingen inngår også dette med teksttyper. I løpet av høstsemesteret 1.studieår møter studentene tre typer tekster gjennom Exphil, Exfac og Forvaltningsrett I. En refleksjon er hvordan disse typene bidrar utviklende på studentenes skriving. I Oppgavebok i Forvaltningsrett I er det et eget kapittel om juridisk metode og oppgaveteknikk. Denne innføringen, og forsterkning gjennom de oppgavene studentene arbeider med i Forvaltningsrett I, legger mange premisser for de etterfølgende kurs

8 Når studenter på 3.studieår i forbindelse med Kontraktsrett II uttrykker problemer med å skrive notat og presentere en løsning som et vedtak i FTU, fordi vi hittil kun har skrevet praktikumoppgaver, bør det diskutere hvilke teksttyper studentene skal kunne bruke etter tre studieår, og i hvilket kurs det er best egnet å gi den første innføringen i bruk av en ny teksttype. Hjemmeeksamen/obligatorisk oppgave har en tidsramme på fem til syv dager. Men bør denne tidsrammen revurderes og være forskjellig avhengig av kursets studiepoeng eller i hvilket studieår kurset er plassert? Et tilbakevendende spørsmål i referansegruppene er dette med ordgrensen og sanksjoner hvis ordgrensen overskrides. Eksempler på ordgrenser i dag er tegn uten mellomrom, eller 1800 ord. Det kan stilles spørsmål ved hvor rimelig dagens tidsramme og ordgrense er i forhold til den faglige intensjon med hjemmeeksamen/ obligatorisk prøve. De skriftlige besvarelsene på gruppeoppgavene er forventet å ligge innen en ramme på 700 ord. Selv om studentene skriver opp til 30 slike besvarelser i løpet av ett studieår, og at det sammen med obligatorisk prøve/hjemmeeksamen, blir et stort volum, er overgangen til skrivingen av masteroppgaven stor målt i volum. En vurdering er å se på antall oppgaver som skrives på 3.studieår, og om størrelsen på disse kan økes for å gjøre overgangen i volum skriving til masteroppgaven litt mindre. Kommenteringen av skriftlige besvarelser innebærer flere varianter. På 1. og 2.studieår gir medstudenter kommentarer i tillegg til gruppelederne. Evalueringene viser at flere studenter uttrykker større læring gjennom det å skrive kommentarer, enn det å få kommentarer fra medstudenter. Videre at de aller fleste er inne i det virtuelle grupperommet og leser hvilke kommentarer medstudentene har fått fra gruppeleder. På 3.studieår er fortsatt omfanget av kommentering fra storgruppelederne i langt mindre omfang enn det studentene får på 1. og 2.studieår. Dette påklages fra 3.års studentene. I tillegg til dette får alle studentene tilbakemelding på den obligatoriske oppgaven. I mange tilfeller er det i referansegruppene kommet frem at de gitte tilbakemeldingene fortsatt varierer i kvalitet i betydningen av å bidra til studentens læreprosess. I forbindelse med oppgaveskrivingene i Forvaltningsrett I, har det vært reist spørsmål om de første besvarelsene burde være kollektive, og at de gitte tilbakemeldingene kunne vært brukt aktivt i innledningen på den etterfølgende gruppesamlingen. Videre om man i tillegg til skriftlig individuell tilbakemelding kunne fått en samtale med gruppeleder om besvarelsen knyttet både til struktur, innhold, metode og språk. Studentenes erfaringer med storgruppesamlingene viser, tross de positive signaler fra enkelte kurs, at en ytterligere forbedring må til, og at dette er mer knyttet til hvordan enkelte storgruppeledernes ivaretar sin pedagogiske rolle, enn til strukturelle forhold så som oppgaver og rom. Fra studenter er det kommet positive merknader til den måten enkelte kurs har presentert en oversikt over de enkelte forelesninger med henvisning til hvilke temaer som tas opp, og hvor tilfanget av lærestoff finnes i litteraturen. I tillegg har de fått alle arbeidsgruppeoppgavene helt i begynnelsen av kurset, og hvor oppgavene er innledet med en hensiktsbeskrivelse. Det positive i studentenes argument for dette er at det da gir dem langt bedre ramme for å planlegge sin egen tidsbruk innen kursets ramme. Nå er det ikke alle forelesninger som lar seg henvise til enkle rammer fordi enkelte forelesninger gir er en sammensetning og strukturering av fagstoff som kanskje ikke så lett lar seg henvise til enkelte kapitler og lignende. Men selv med en slik situasjon, bør det vurderes hva som kan gjøres innledningsvis til hjelp for studentenes planlegging av egen læreprosess gjennom kurset

9 I forbindelse med at moduler som avløser hverandre i studieplanen (se vedlegg 2), har det vært en diskusjon om opplevelsen av arbeidsmengde. Tallene knyttet til første studieår er Forvaltningsrett I Familie- /arverett Kontraktsrett I Svært stor 1% 7% Stor 26% 61% Middels 68% 32% Liten 5% - Svært liten - 0.5% N= For kontraktsrett I ble det benyttet et utsagn; Arbeidsmengden på dette kurset er for stort. Her var 2% helt enig, 15% enig, 25% usikker, 45% uenig og 12% helt uenig. I utdanningsplanens generelle del uttrykker UiB en forventning om at studentene skal bruke 40t/uke til studiene. Dette gir følgende for det juridiske studium: Kurs Ramme studieinnsats Uker x 40t pr uke Gr/storgr (obl.) Exfac (10 stp) 8x40 = 320t 32t 14x2t = 28t Forvaltningsrett I 12x40 = 480t 23t 11x2t = (10 stp) 22t Familie-/arverett 9x40 = 360t 20t 9x2t = (12 stp) 18t Juridisk metode 12t 6x2t = (8 stp) 12t Kontraktsrett I (10 8x40 = 320t 14t 7x2t = stp) 14t NIRI (20stp) 12x40 = 480t 28t 15x2t = 30t Erstatningsrett (10 7x40 = 280t 14t 8x2t = stp) 16t Tingsrett (10 stp) 8x40 = 320t 18t 8x2t = 16t Forvaltningsrett II 14x40 = 560t 28t 11x2t = (20 stp) 22t Kontraktsrett II (15 11x40 = 440t 20t 12x2t = stp) 24t Rettskilde & 7x40 = 280t 16t 7x2t = metodelære (10 stp) 14t Rettsstat & 8x40 = 320t 26t 8x2t = menneskerettigh. 16t (15 ) Skriving (obl.) 1x10 = 70t 7x10 = 70t 5x10 = 50t 3x10 =30t 4x10 = 40t 9x10 = 90t 5x10 = 50t 5x10 = 50t 7x10 = 70t 7x10 = 70t 4x10 = 40t 5x10 = 50t Forelesninger Hjemmeeksamen/ obl. kursoppgave 2) Rest til selvstudium 250 timer 40t 307 timer 1) 40t 214 timer 1) 40t 194 timer 1) 40t 40t 40t 40t 40t 40t 40t 1) 292 timer 160 timer 196 timer 400 timer 286 timer 170 timer 188 timer Pengekravsrett ( 10 7x40 = 280t 20t 6x2t = 4x10 = 40t 168 timer stp) 12t 40t Sammenl. Rett & 7x40 = 280t 16t 6x2t = 4x10 = 40t 172 timer r.historie (10 stp) 12t 40t Sum 70 stp 287t 256t 700t 480t 2997t

10 1) De obligatoriske delene av kurset i Juridisk metode (54 t) er trukket fra med 18t i selvstudietiden i disse kursene 2) Ut fra spørreundersøkelsene er gjennomsnittstid for skriving av oppgaver i Arve- og familierett var 3,9 timer og i Kontraktsrett I 4,7 timer, men med spredning. Når 10 timer brukes her, burde det også dekke tid til forberedelse til gruppe-/storgruppesamlingene I snitt for 1. 3.studieår: Forelesninger: 287t: 170 stp = 1,7 time/studiepoeng Obligatorisk: 1436t:170stp = 8,4timer/studiepoeng (inkl gr/stgr, skriving og hjemmeeksamen, ekskl. forelesninger) Selvstudietid: 2997t: 170stp = 17,6timer pr studiepoeng Klager og frivillig gjentak av bestått eksamen gir ikke økonomisk uttelling for fakultetet i form av produserte studiepoeng. Som vist i kap. 9 og 10 koster klager og gjentak av eksamener avlagt i 2004/2005 fakultetet ca kr ,-. Det er da ikke regnet med administrative kostnader, og heller ikke leie av eksamenslokaler med vakter

11 3. Datainnsamling Datainnsamlingen har vært basert på bruk av spørreskjema i 1.studieår og referansegrupper for 1. 3.studieår. 3.1 Referansegrupper Undervisnings- og evalueringsutvalget vedtok i møte 28.oktober 2003 å prøve ut en ordning med bruk av referansegrupper for 1. 3.studieår som et ledd i evalueringen av det nye studieopplegget. Motiveringen for vedtaket var å prøve et opplegg som gjør at studentene trekkes mer direkte inn i evalueringen mens kursene foregår. Man oppnår dermed en kombinasjon av formativ og summativ evaluering. Referansegruppene sammensettes med en representant fra hver arbeidsgruppe. Vedkommende skal representere denne arbeidsgruppa gjennom hele studieåret. Referansegruppene skal møte med kursansvarlig to ganger i løpet av kurset. Første gang i begynnelsen av kurset, men dog slik at studentene har fått erfaringer med både forelesninger, gruppe- og storgruppesamlinger i kurset. Andre møte arrangeres mot slutten av kurset, og etter at obligatorisk prøve/hjemmeeksamen har vært avholdt. Hensikten med referansegruppene er å skape et forum for dialog mellom kursansvarlig og studentene, hvor både faglige intensjoner/opplegg og studentenes rolle/ansvar kan drøftes med mål om eventuelle kvalitetsforbedringer. Temaene for møtene vil omfatte hele undervisnings-/læringsopplegget med kursets struktur, læringsmål, forelesninger, gruppeoppgaver, arbeidsgruppe- og storgruppe-samlinger, litteratur og prøver (se vedlegg 1). I disse møtene deltar også den administrativt ansvarlige for det enkelte studieår og fakultetets pedagogiske rådgiver som leder møtene. Et sentralt spørsmål med bruken av referansegruppe som ledd i evalueringen vil være spørsmålet om validitet. Hvor representative er gruppenes representanter i forhold til sine grupper? På hvilket grunnlag har den enkelte gruppa valgt sin representant? Svarene vet vi ikke. Erfaringen er at gruppenes representanter ofte tar opp spørsmål under henvisning til at dette har de diskutert i gruppa, uten at dette nødvendigvis er riktig. 3.2 Spørreskjema Studentene som ble opptatt til 1.studieår 2004/2005 ble gjenstand også for en følgeevaluering gjennom hele studieåret basert på spørreskjema. Forprøvene fikk mindre oppmerksomhet enn kursene i Forvaltningsrett I, Arve- og Familierett, Kontraktsrett I og Juridisk metode. For kursene i Forvaltningsrett I, Arve- og familierett og Juridisk metode er det stort sett benyttet de samme spørsmålene både for 1.års studentene i 2004/2005-kullet og i 2003/2004- kullet. Dette har gitt grunnlag for noen statistiske sammenligninger. For Kontraktsrett I ble det benyttet et nytt spørreskjema hvor det også inngikk en test at studentenes tilnærmingsmåte i læringen (approach to learning). Dette var i samarbeid med førsteamanuensis Åge Diseth, Det psykologiske fakultet. Hensikten var å se om det er sammenheng mellom tilnærmingsmåte i læringen og oppfatning av undervisnings- og læringsopplegg. Analysen av dette materialet er ikke avsluttet. I denne rapporten inngår derfor bare studentenes oppfatning av undervisnings- og læringsopplegget

12 Utfylling av spørreskjemaene skjedde i de fleste tilfellene i forbindelse med første forelesning i det etterfølgende kurset. Unntaket var for det første spørreskjemaet som ble utfylt i forbindelse med mottaksdagen for de nye studentene på fakultetet, og for Kontraktsrett I hvor utfyllingen foregikk i forbindelse med en forelesing nest siste uka av kurset. Denne formen for utfylling ble valgt i stedet for postsendte spørreskjemaer med purring. Svarprosenten er beregnet ut fra det antall studenter som hadde meldt seg opp til eksamen i de enkelte kurs i det enkelte semester. I dette ligger det en usikkerhet fordi vi vet at en del studenter sluttet i løpet av høstsemesteret 2004, men nøyaktig oversikt har ikke fakultetet (se punkt 4.1) Tidspunkt for utfylling av de enkelte spørreskjema og svarprosent Tidspunkt for utfylling av Antall møtt/ Antall svar Svarprosent spørreskjemaene oppmeldt Første dag Etter forprøvene Etter Forvalningsrett I Etter Familie- og arverett Siste uka av Kjøpsrett I Juridisk metode etter Familieog arverett Tross usikkerheten om tallet på oppmeldte studenter og riktig antall studenter på tidspunktene for utfylling av spørreskjemaene, er svarprosentene tilfredsstillende

13 4. 1.studieår 4.1 Opptak nye studenter til studieåret 2004/2005 Til opptaket høsten 2004 ble det gitt tilbud til 508 søkere, hvorav 400 svarte ja til studieplass. Av disse var det 25 studenter som ikke møtte til studiestart og 18 søkte om permisjon pga militærtjeneste. Av ulike årsaker sluttet i tillegg 35 studenter i begynnelsen eller i løpet av høstsemesteret. 322 studenter møtte til eksamen i Forvaltningsrett I (januar 2005). De som søker permisjon pga militærtjeneste kommer inn i SO for neste års opptak (2005/2006). Av de resterende 375 søkere som svarte ja til studieplass for 1.studieår , var det 53 studenter som ikke møtte eller sluttet i løpet av høsten Dette utgjør et frafall på 14% i tidsperioden fra svart ja til tilbud om studieplass og første kurseksamen i mastergradsstudiet (Exfac holdt utenfor fordi mange av studentene hadde fullført kurset tidligere). Av de 322 studentene som møtte til eksamen i Forvaltningsrett I, er 291 av dem registrert som studenter på 2.studieår høst I tillegg er det 10 studenter fra 2004-kullet som har søkt permisjon fra 2.studieår i Av 2004-kullets 375 studenter har vi 301 studenter igjen. Et frafall i løpet av 1.studieår på 19.7%. 4.2 Motiv for å søke jusstudiet Kullet 2004/2005 ble bedt i det første spørreskjemaet om å angi sitt formål med å studere jus. Svarene fordeler seg slik på de ulike spørsmålene: Studerer for å få et interessant yrke Stor betydning En viss betydning Ingen betydning Vet ikke N = 80% 18% 0.6% 0.6% 307 Studerer av interesse for faget 55% 42% 1% 0.6% 306 Studerer for å kunne gjøre en samfunnsinnsats Studerer for å utnytte gode karakterer Studerer for å få muligheter til gode inntekter Studerer for å få mulighet til å arbeide i internasjonale organisasjoner/selskaper 18% 59% 17% 5% % 38% 50% 2% % 62% 13% 1% % 39% 18% 7% 306 De fem første motivene var også med i UNIBUT-prosjektets datainnsamling, og i

14 spørrerunden i 1988 svarte jusstudenter i sitt 2.studieår følgende 1) : Studerer for å få et interessant yrke Stor betydning En viss betydning Ingen betydning N = 91% 8% 0.9% 107 Studerer av interesse for faget 58% 42% 105 Studerer for å kunne gjøre en samfunnsinnsats Studerer for å utnytte gode karakterer Studerer for å få muligheter til gode inntekter 12% 56% 32% 103 3% 25% 72% % 64% 8% ) I tallene fra 1988 inngår ikke Vet ikke svarene i prosentberegningene. Det er kanskje forbausende å registrere at tross 16 års avstand i tid er tendensen tilsynelatende den samme. Mens studiet i 1988 var åpent søkte 2004/2005-kullet om opptak. Av de som søkte var det som hadde jusstudiet i Bergen som det primære ønsket. Opptakskravet var 51.6 poeng som tilsvarer ca 5 i karaktersnitt fra videregående skole. For de med tilleggspoeng var kravet Vurdering av egen ferdighet i bruk av skriftlig norsk Svært godt: 28% Godt: 55% Middels: 16% Dårlig: 1% Svært dårlig: - N = Forventninger Forventninger til utvikling av visse ferdigheter Masterstudiets mål stiller forventninger til hva studentene skal kunne, ha av ferdigheter og holdninger når studiet er avsluttet, hvordan de skal kunne formidle denne kunnskapen, og hvilket ansvar de har for egen læreprosess (jf kapittel 10). Den pedagogiske oppbyggingen av studieopplegget i form av de læringsaktiviteter som er lagt inn i de ulike kurs, forutsetter også en del medlæringsaktiviteter. For eksempel utvikling av en egnet studieatferd, evne til å planlegge egen tid og samarbeide med andre studenter om læringen. Den enkelte student sine forventninger til et nytt studium er fremtidsrettet. Forventninger utgjør en viktig motivasjonsfaktor og kan være styrende for en students atferd. Studentens forventninger kan være urealistiske i forhold til det som er studiets intensjoner. Men det kan være at forventningene er realistiske, men at summen av studieopplegg, egen læringsakstivitet og innsats, samlet ikke bidrar til en oppfyllelse av forventninger i løpet av det første studieåret. Eventuelle sammenhenger og forklaringer vil bli prøvd belyst i en senere rapport

15 De etterfølgende tabellene viser at på noen områder er det en rimelig sammenheng mellom forventninger ved studiet start og opplevd oppfyllelse etter Forvaltningsrett I. 1. Å utvikle en egnet studierytme gjennom 1.studieår I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Ved studiets start 46% 48% 6% Etter Forvaltningsrett I 24% 60% 16% 2. Å utvikle din evne til å løse gitte problem etter gitte regler I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Ved studiets start 48% 41% 1% Etter Forvaltningsrett I 50% 49% 1% 3. At diskusjoner med dine medstudenter i arbeidsgruppa, ut fra de gitte oppgavene, skal øke din læring i de ulike kurs I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Ved studiets start 67% 31% 2% Etter Forvaltningsrett I 42% 46% 13% 4. Å utvikle din evne til å skrive juridiske oppgaver I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Ved studiets start 70% 28% 2% Etter Forvaltningsrett I 51% 45% 4% 5. At din skriving vil øke din læring I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Ved studiets start 73 % 26 % 1 % Etter Forvaltningsrett I 81 % 19 %

16 6. At din kommentering til de andre gruppemedlemmenes skriving vil øke din læring I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Ved studiets start 35 % 57 % 8 % Etter Forvaltningsrett I 10 % 51 % 38 % 7. Å utvikle evne til å evaluere hvor effektivt dere samarbeider i arbeidsgruppa I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Ved studiets start 28 % 64 % 8 % Etter Forvaltningsrett I 9 % 61 % 32 % Forventninger må også ses i forhold til studentens tidligere erfaringer og selvoppfatning. Da gruppearbeid er en sentral faktor i de læringsaktiviteter som er bygget inn i den nye studieplanen, ble studentene i det første spørreskjemaet spurt om egne erfaringer med gruppearbeid, og hva de mente påvirket utbytte av denne læringsformen. Som oppsummeringen på neste side viser er det ¼ av studentene som er klar over at deres egen innsats i gruppearbeidet har betydning for hvor godt eller dårlig gruppa gjør det. Samtidig er det en høy andel som mener at de andre gruppemedlemmenes innsats og hvem de er, har større betydning for hvor godt eller dårlig gruppa gjør det. 4.5 Oppfatninger av arbeid i grupper Av de 308 som besvarte spørsmålet om erfaring med gruppearbeid var det 15% som oppga mye erfaring, 60% en del, 23% liten og 1% ingen erfaring. Dette tilsvarer det erfaringsbildet 2003/2004-kullet viste (13%, 59%, 26%, 2%). Kullets oppfatning av ulike aspekter ved gruppearbeid er følgende: Sterkt enig Enig Uenig Sterkt uenig N = Gruppearbeid krever mye ekstra tid og krefter 9 % 47 % 41 % 3 % 345 Hvorvidt gruppa gjør det bra eller dårlig er 26 % 64 % 9 % 1 % 345 avhengig av min innsats Hvorvidt gruppa gjør det bra eller dårlig er avhengig av mine 8 % 53 % 38 % 1 % 345 personlige kunnskaper Hvorvidt gruppa gjør det bra eller dårlig er avhengig av oppgavens 13 % 51 % 31 % 5 % 343 vanskelighetsgrad Hvorvidt gruppa gjør det bra eller dårlig er avhengig av hvem som 37 % 52 % 9 % 2 %

17 er med i gruppa Hvorvidt gruppa gjør det bra eller dårlig er avhengig av innsatsen til de andre i gruppa Jeg ser frem til å arbeide i gruppe sammen med Sterkt enig Enig Uenig Sterkt uenig N = 45 % 51 % 4 % 1 % % 54 % 9 % andre medstudenter Jeg tror jeg vil lære mye av å arbeide i ei gruppe 43 % 49 % 8 % Jeg er redd for at det vil bli meget tidkrevende å arbeide sammen med andre i ei gruppe 8 % 33 % 49 % 10 % 345 Troen på læring av arbeid i gruppe er meget stor i kullet, og de ser frem til samarbeidet med medstudenter. Mens 90% av studentene er sterkt enig/enig i at deres innsats i gruppa er avgjørende for hvordan gruppa gjør det, er det 95% av dem som også er sterkt enig/enig i at det samme resultatet er avhengig av de andre studentene sin innsats, og avhengighet av hvem som er med i gruppa. Tolkningsmessig kan man si at de er klar over betydningen av egen innsats samtidig som de vil gjemme seg bak gruppens sammensetning og de andres innsats. I dette ligger en utfordring, spesielt gjennom gruppelederne, å få synliggjort at samarbeid om læringen gjennom gruppearbeid, stiller krav til alle deltakerne om lojalitet til de krav gruppearbeidet legger, og villighet til å dele kunnskap med hverandre. 4.6 Fullføring, stryk og karakterer Statistikken omfatter ikke kontinuasjonseksamen Meldt Møtt Frafall Frafall% Stryk Stryk% A% B% C% D% E% EXFAC ,6 4 1,4 JUS ,5 2 0, JUS ,6 9 2, JUS ,6 2 0, JUS ,0 5 1,6 Fullføringen av de enkelte kurs: Exfac: 85 % 1) JUS111 Forvaltningsrett I: 91 % 2) JUS112 Arve- og familierett: 83 % JUS113 Kontraktsrett I: 89 % JUS114 Juridisk metode: 92 %

18 1) Bak tallet for Exfac kan det ligge at enkelte studenter som har godkjent Exfac fra et annet fakultet, velger å melde seg opp til eksamen og følge undervisningen pga Lånekassens låneregler, men går ikke opp til eksamen. 2) Her vises til orienteringen i pkt Endring av undervisningsomfang fra studieåret 2003/2004 til 2004/2005 Studieår Kurs Forelesninger timer Gruppesamlinger antall Storgruppesamlinger antall 2003/2004 Forvaltningsrett I / /2004 Arve og familierett / /2004 Kontraktsrett I / De enkelte kursene i 1.studieår I første studieår inngår kursene Exphil, Exfac, Forvaltningsrett I, Familie- og arverett, Kontraktsrett I og Juridisk metode. Juridisk metode er vektet til 8 studiepoeng, Familie- og arverett til 12 studiepoeng, og de andre kursene hver til 10 studiepoeng. Strukturen for Exfac-kurset avviker fra de etterfølgende jus-kursene. Man har seminargrupper med 20 studenter, med en vitenskapelig tilsatt eller ferdig utdannet jurist, som leder. I tillegg kommer forelesningene Forprøvene I spørreskjema 3 ble studentene spurt om sin vurdering av nytteverdien av forprøvene for læringen i Forvalningsrett I. I svært høy grad: 3 % I høy grad: 14 % I noen grad: 42 % I liten grad: 31 % I svært liten grad/ ikke i det hele tatt: 10 % N = 241 På dette spørsmålet er det ingen signifikant forskjell på oppfatningen til 2004/2005-kullet sammenlignet med 2003/2005-kullet Exphil Av de 297 studentene av 2005-kullet som besvarte spørreskjema 2, var det 78 som hadde Exphil fra før. Av de resterende var det 162 som oppga at de i Exphil hadde fulgt seminarmodellen, mens 2 hadde benyttet seg av eksamensmodellen

19 Av de 177 som har gitt sin vurdering av det studieopplegget de fulgte, var oppfatningen: Svært godt: 7 % Godt: 54 % Middels: 34 % Dårlig: 4 % Svært dårlig: 1 % N = 177 Sammenlignet med oppfatningen i 2003/2004-kullet, er andelen svært godt i 2004/2005- kullet lavere (16% i 2003). Av de 231 som var oppmeldt til eksamen i Exphil møtte 219. Karaktermessig resultat var: A B C D E F % 57 % 20 % 3.2 % 0.4 % 0.4 % Fullføringen av Exphil er 99.5 %. Sammenligner man karakterfordelingen på Exphil med de juridiske kursene i første studieår, ser man klare forskjeller. Kanskje dette medfører at studentene påbegynner Forvaltningsrett I med karaktermessige forventninger som ikke blir innfridd Exfac Resultatet for Exfac eksamen er vist i tabellen på side Z. Fullføringen av kurset var 91%. Opplegget for kurset var denne gangen innholdsmessig noe endret i forhold til kurset høsten 2004 ved at vitenskapsfilosofidelen var tont noe ned til fordel for grunnlaget for juridisk metode. Studentenes vurdering av opplegget var følgende: Svært godt: 25 % Godt: 54 % Middels: 21 % Dårlig: 1 % Svært dårlig: 0 N = 215 Sammenlignet med 2003/2004-kullet er andelen svært godt i 2004/2005-kullet høyere (15% i 2003) Fra referansegruppemøte knyttet til Exfac Det ble gjennomført ett referansegruppemøte. Kursets struktur: Ingen merknader til denne Forelesningene: Positiv opplevelse, men det ble hoppet i stoffet. Mange hadde følelsen av at foreleseren forutsatte at studentene var på et høyere faglig nivå enn de er. Derfor tidvis problem med å forstå på grunn av dette og tungt språk, samt bruk av fremmedord. Begreper ble dels brukt

20 uten at de ble definert. I boka endres enkelte av definisjonene seg jo lengre ut man kommer i sidetall. Studentene leser pensum selv om forelesningene i form av power point presentasjon er lagt ut på forhånd i Studentportalen. Positivt å kunne notere inn i utskriften de gode eksemplene som ble brukt i forelesningene. Oppgavene: Litt problematisk å finne ut av de enkelte oppgavene som delvis overlapper hverandre. Det å lære om juridisk metode uten å ha materiell del gikk fint. Fikk inn begrepene. Prosedyre var spennende. Seminargruppesamlingene: Positivt når det fungerte. En gruppe fungerte meget dårlig. Seminarleder må ha et overordnet perspektiv, og kunne gripe aktivt inn og styre diskusjonene i konstruktiv retning. En gruppe samlet på eget initiativ alle til en pizza-kveld, noe som skapte et godt sosialt miljø, noe som er viktig for læringen. Mange møtte uforberedt til samlingene, spesielt på slutten. Når de to som hadde fremlegg av disposisjon ble det mer i dialog med seminarleder uten stort engasjement fra de andre. Forslaget er at disposisjonen legges ut på grupperom i Classfronter og at seminarleder der gir sine kommentarer før seminaret. Under seminaret kan de to som har hatt fremlegg av disposisjonen, så presentere det faglige innholdet og stimulere, sammen med seminarleder, til diskusjon. Summegrupper kan med fordel benyttes som del av seminaret. En seminargruppe opprettet egen hjemmeside hvor oppgavebesvarelsene ble lagt ut. Kommentering: Jevnt over gode kommentarer på oppgavene fra seminarlederne Noen etterlyste tips om hvordan besvarelsene kunne vært gjort bedre, samt eksempel på svært god besvarelse. Litteraturen: Boka er vanskelig tilgjengelig og oppleves ikke som en innføringsbok. Eksamen kunnskapstesten: Litt ulike oppgaver i forhold til det som har vært gitt tidligere. Oppgavene var gode, men den siste var stor (drøftingsoppgave). Alle de andre oppgavene var faktarelaterte (hva-oppgaver)

Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet

Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP Evaluering basert på første året med ny studieplan. Bergen oktober 2004 Design by TEG Innhold side 1. Innledning... 3 2. Sammendrag...

Detaljer

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Største utfordring å få sammenheng mellom Læringsutbytte UL-metoder tester /eksamen Høstsemester 19 uker uke 33-51 Vårsemester

Detaljer

Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010

Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010 Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010 Denne evalueringen er basert på skjema som ble delt ut på siste samling i seminargruppene på Aorg101 i uke 16. Alt i alt er det 28 studenter av til sammen

Detaljer

AVSLUTNING: PROSJEKT I PROGRAM FOR EVALUERING OG KVALITETSUTVIKLING 2010: Økt trivsel gjennom faglig tilbakemelding, Det juridiske fakultet

AVSLUTNING: PROSJEKT I PROGRAM FOR EVALUERING OG KVALITETSUTVIKLING 2010: Økt trivsel gjennom faglig tilbakemelding, Det juridiske fakultet AVSLUTNING: PROSJEKT I PROGRAM FOR EVALUERING OG KVALITETSUTVIKLING 2010: Økt trivsel gjennom faglig tilbakemelding, Det juridiske fakultet Bakgrunn Det juridisk fakultets studieordning er basert på gruppeundervisning

Detaljer

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?»

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Av Synnøve Fluge, studiekonsulent SVT Innledning: Denne rapporten tar sikte på å dokumentere og formidle hvordan

Detaljer

JUROFF 1500 Periodisk emnerapport vår 2016

JUROFF 1500 Periodisk emnerapport vår 2016 JUROFF 1500 Periodisk emnerapport vår 2016 1. Sammenfattende evaluering av gjennomføringen av emnet i perioden 2. 1.1. Beskrivelse av og kommentarer til eventuelle avvik fra emneplan Emnet JUROFF1500 (strafferett

Detaljer

EVALUERING AV NOSP103-F (FJERNORD) «SPRÅKHISTORIE OG TALEMÅL» VÅREN 2016

EVALUERING AV NOSP103-F (FJERNORD) «SPRÅKHISTORIE OG TALEMÅL» VÅREN 2016 Ivar Utne, 23.9.2016 EVALUERING AV NOSP103-F (FJERNORD) «SPRÅKHISTORIE OG TALEMÅL» VÅREN 2016 Kort oppsummert Studentene var godt fornøyde med det faglige, administrative, helgesamlingene og at det er

Detaljer

Evaluering av arbeidsgrupper på 1. og 2. studieår

Evaluering av arbeidsgrupper på 1. og 2. studieår Evaluering av arbeidsgrupper på 1. og 2. studieår I uke 9 og 10 2014 ble alle studenter på 1. og 2. studieår oppfordret til å svare på en spørreundersøkelse om arbeidsgrupper. Hovedmålet med undersøkelsen

Detaljer

KURSRAPPORT JUS122, Høst 2015

KURSRAPPORT JUS122, Høst 2015 KURSRAPPORT JUS122, Høst 2015 KURSANSVARLIG: Jan-Ove Færstad Kursrapporten er utarbeidet den 17. desember 2015 av Jan-Ove Færstad Sak 86/15 1 1. FAGLÆRERS GENERELLE VURDERING a) Kursets struktur og generelle

Detaljer

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen SOS201 Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering av Hanne Widnes Gravermoen Sosiologisk institutt våren 2012 Innledning... 3 Beskrivelse av emnet... 3 Beskrivelse av studentmassen...

Detaljer

Rettsvitenskap - bachelorstudium

Rettsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-RETVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Rettsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

OLE Organisering, læring og. endring. Vår Evalueringsrapport

OLE Organisering, læring og. endring. Vår Evalueringsrapport OLE Organisering, læring og endring Vår 2015 Evalueringsrapport Innledning Her følger en evaluering av prosess og resultater for kullet som gjennomførte emnet «OLE Organisering, læring og endring» (AORG602)

Detaljer

Rapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012

Rapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012 Rapport fra evaluering av «PSYK Innføring i psykologi» Høsten 12 Emneansvarlige: Svein Larsen og Eirunn Thun Emnet «PSYK Innføring i psykologi» ble i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem evaluert i etterkant

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Rapport fra «Evaluering av SPED4200 Fordypning i logopedi (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Rapport fra «Evaluering av SPED4200 Fordypning i logopedi (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet? Rapport fra «Evaluering av SPED4200 Fordypning i lopedi (vår 2013)» Av 34 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 14 svar i perioden 12-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema via e-post,

Detaljer

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Utskriftsdato: 10.01.2009 Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Antall kandidater 6 5 4 3 2 Sensor Kandidat 1 0 A B C D E F Karakter Du finner mer om resultat fra opplegget

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet og undervisningsopplegget SAMPOL106 Politiske institusjoner i etablerte demokrati ble holdt for første gang

Detaljer

STUDIEPLAN FOR GRADEN BACHELOR I RETTSVITENSKAP VED FOLKEUNIVERSITETET MIDT-NORGE

STUDIEPLAN FOR GRADEN BACHELOR I RETTSVITENSKAP VED FOLKEUNIVERSITETET MIDT-NORGE 2014/2015 STUDIEPLAN FOR GRADEN BACHELOR I RETTSVITENSKAP VED FOLKEUNIVERSITETET MIDT-NORGE Studieplan og fagplanene er vedtatt ved Høgskolen i Molde i tråd med gjeldende samarbeidsavtale mellom Høgskolen

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

- Vi blir flinkere til å oppfordre våre forelesere til å legge ut Power-point og notater i forkant av forelesningene.

- Vi blir flinkere til å oppfordre våre forelesere til å legge ut Power-point og notater i forkant av forelesningene. Bachelor i spesialpedagogikk, 3. år SPED3000 Oppsummering av midtveisevaluering høst 2012 Av 113 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 40 svar i perioden 10-17. januar 2013. Studentene fikk invitasjon

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Emnerapport 2014 høst KJEM230

Emnerapport 2014 høst KJEM230 Emnerapport 2014 høst KJEM230 Faglærers vurdering av gjennomføring Praktisk gjennomføring Kurset er grovt delt inn i en spektroskopi-del og en kromatografi-del. De to delene ble undervist av forskjellige

Detaljer

EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL105 «Stat -og Nasjonsbygging» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 Stat -og nasjonsbygging sammen

Detaljer

Vår SAMPOL 307 Komparative metoder. Evaluering

Vår SAMPOL 307 Komparative metoder. Evaluering UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for Sammenliknende Politikk Vår 2013 SAMPOL 307 Komparative metoder Evaluering Terje Mikal Espedal Førstekonsulent/Studiekonsulent & Raghild Louise Muriaas Postdoktor/emneansvarlig

Detaljer

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Februar 2014 Alle programstudenter var invitert. Antall svar: 34 Besvarelser fordelt på kull Høsten 2008 1 Høsten 2009 2 Høsten 2010 1 Høsten

Detaljer

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 Rapporten er basert på 19 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot svarprosenten på 43. Besvarelsene er anonymisert og

Detaljer

Periodisk emneevaluering av SGO Bacheloroppgave (våren 2016)

Periodisk emneevaluering av SGO Bacheloroppgave (våren 2016) Periodisk emneevaluering av SGO 3090 - Bacheloroppgave (våren 0) Kristian Stokke 3. september 0 SGO 3090 er en obligatorisk del av bachelorgraden i samfunnsgeografi. Emnet gir studentene anledning til

Detaljer

NOTAT. Forslag til obligatorisk element på JUS2111: Prosedyrekonkurranse i Folkerett

NOTAT. Forslag til obligatorisk element på JUS2111: Prosedyrekonkurranse i Folkerett NOTAT Forslag til obligatorisk element på JUS2111: Prosedyrekonkurranse i Folkerett Det foreslås at det fom høsten 2017 innføres prosedyrekonkurranse som et obligatorisk element på JUS2111. Alle studentene

Detaljer

ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014)

ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) Målsetting med underveisevaluering Den enkelte lærer skal gjennomføre underveisevaluering av sin undervisning hver gang denne holdes. Formålet

Detaljer

Studentevaluering av UTVIT1100 Høsten 2008

Studentevaluering av UTVIT1100 Høsten 2008 Studentevaluering av UTVIT1100 Høsten 2008 Oversiktstabell A. Bakgrunnsvariabler... 2 Oversiktstabell B. Forventinger og realiteter... 3 Oversiktstabell C. Forventinger og realiteter... 4 Oversiktstabell

Detaljer

Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115.

Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115. Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115. Thorolf Magnesen, Senter for miljø og ressursstudier, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet E-post:

Detaljer

EVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL107 «Politisk mobilisering» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 «Stat -og nasjonsbygging» sammen

Detaljer

Periodisk emneevaluering av SGO1900 Metode (våren 2012)

Periodisk emneevaluering av SGO1900 Metode (våren 2012) Periodisk emneevaluering av SGO1900 Metode (våren 2012) OM KURSET Emnet gir en innføring i samfunnsvitenskapelig kvantitativ metode. Undervisningen består av forelesninger og av seminarer hvor studentene

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Spørreskjema Bokmål

Spørreskjema Bokmål Spørreskjema 2015 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten.

Detaljer

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige BIO1000 2009 Sluttevaluering av kursansvarlige Generelt Kurset ble i det store og hele gjennomført uten problemer i år. Totalt har vi hatt ca. 240 studenter som har fulgt kurset, og auditorium 3 har stort

Detaljer

Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng?

Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng? INF143 Hvor fornøyd er du med kurset? Hvor mye har du lært på kurset? Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng? Har du savnet forkunnskap? Hvis ja, hva har du savnet forkunnskaper

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Det er 30 av 35 studenter som har svart. Svarprosenten er 86%. Evalueringsskjema ble delt ut på siste forelesning og var besvart

Detaljer

Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet

Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet Bedre individuell oppfølging er en forutsetning for å gjøre det enda bedre (student 2. studieår) Lars Skjold Wilhelmsen Prosjekt Økt trivsel gjennom faglig

Detaljer

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert Studieplan Erfaringsbasert mastergradsprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration) Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora,

Detaljer

PROPSY309 Sosialpsykologi Emnerapport 2016 Høst

PROPSY309 Sosialpsykologi Emnerapport 2016 Høst PROPSY309 Sosialpsykologi Emnerapport 2016 Høst Emneansvarlig: Ådne Thomassen, Institutt for Samfunnspsykologi Bakgrunn Emnet ble undervist første gang våren 2014 og består av fire hoveddeler: 1) Teori

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST.

Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST. Kjære HiST-student! Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST. Nedenfor er det listet opp en del utsagn

Detaljer

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrammets mål PhD-programmet/forskerutdanningen har som overordnede mål - Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

:53 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-1002 Psykologisk metodologi I

:53 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-1002 Psykologisk metodologi I Evaluering av PSY-1002 Psykologisk metodologi I Publisert fra 11.05.2011 til 18.05.2011 39 respondenter (39 unike) 1. Alder 1 19-29 87,2 % 34 2 30-39 5,1 % 2 3 30-49 7,7 % 3 4 49-59 0,0 % 0 Total 39 1

Detaljer

OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009

OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009 OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009 25 av 42 studenter deltok i evalueringen (dvs. 60 %) Forelesningene Forelesningene har vært bra. Fint at man kan følge med i kompendiet samtidig som

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

GEOV364. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD

GEOV364. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD GEOV364 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper du har

Detaljer

Overskriftene i ny mal for studieplan (studieprogramelementene) Ny mal

Overskriftene i ny mal for studieplan (studieprogramelementene) Ny mal Overskriftene i ny mal for studieplan (studieprogramelementene) Ny mal Overskrift Innhold Navn på studieprogrammet Navn på grad Mål og innhold Beskrivelse av mål for studiet og omfang av studiet (antall

Detaljer

Kjønn? Alder? Hvor lenge har du studert før inneværende semester?

Kjønn? Alder? Hvor lenge har du studert før inneværende semester? Kjønn? Mann % Kvinne % Alder? % % Under 9 år - år 9% - år 9% - år % - år 9% 8-9 år Over år % % Hvor lenge har du studert før inneværende semester? Dette er mitt første semester % semester 9% - semester

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

EVALUERING SAMPOL324 POLITISK ENGASJEMENT: ENDRINGER OG UTFORDRINGER VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL324 POLITISK ENGASJEMENT: ENDRINGER OG UTFORDRINGER VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL324 POLITISK ENGASJEMENT: ENDRINGER OG UTFORDRINGER VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL324 Politisk engasjement: Endringer og utfordringer ble holdt for første gang våren 2015. Våren 2015

Detaljer

GEOV104 V16. Studentevaluering GEOV104 VÅR 2016 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn?

GEOV104 V16. Studentevaluering GEOV104 VÅR 2016 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? GEOV104 V16 GEOV104 evaluering vår 2016 (tilbakemelding fra emneansvarlig) Kurset er delt i forelesninger, øvelser og feltdager, der øvelsene og feltdagene er obligatoriske. På forelesningene deltok omtrent

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes

Detaljer

Studentevaluering av UTVIT1100 Høsten 2009

Studentevaluering av UTVIT1100 Høsten 2009 1 Studentevaluering av UTVIT1100 Høsten 2009 Studentevaluering av UTVIT1100 Høsten 2009... 1 Oversiktstabell A. Bakgrunnsvariabler... 2 Oversiktstabell B. Om forventinger og realiteter... 3 Oversiktstabell

Detaljer

Periodisk emneevaluering Vår 2015

Periodisk emneevaluering Vår 2015 Periodisk emneevaluering Vår 2015 Innhold Kort oppsummering... 3 ARB1402 Økonomiforståelse, forretningsmodeller og bransjekunnskap... 4 MEVIT2600 Mediepåvirkning holdninger, atferd og opinionsdanning...

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013 EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013 Rapporten er basert på 14 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot svarprosenten på 28. Besvarelsene er anonymisert og

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes

Detaljer

Interaksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett

Interaksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett Interaksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett Utfordringer Få studentene til å ta i bruk læringsplattformen og studere fra første dag av studiene Få studentene

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp, er et videreutdanningstilbud for lærere som er

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi Til: Programrådet i samfunnsgeografi Fra: Stipendiat Marielle Stigum Gleiss og stipendiat Annika Wetlesen Sakstype: Diskusjonssak Møtedato: 27. januar 2010 Notatdato: 7. desember 2009 Saksbehandler: Målfrid

Detaljer

Praktisk anvendbar kompetanse? Evaluering av Desentralisert fagskoleutdanning innen rus

Praktisk anvendbar kompetanse? Evaluering av Desentralisert fagskoleutdanning innen rus Praktisk anvendbar kompetanse? Evaluering av Desentralisert fagskoleutdanning innen rus Bakgrunn År 2000 prøveprosjekt videreutdanning Fra 2004 Tverrfaglig miljøarbeid innen rus Fra 2007 desentralisert

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Våren SAMPOL 110: Stats- og nasjonsbygging: Institusjoner og aktører. Fagevaluering

Våren SAMPOL 110: Stats- og nasjonsbygging: Institusjoner og aktører. Fagevaluering UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for Sammenliknende Politikk Våren 2012 SAMPOL 110: Stats- og nasjonsbygging: Institusjoner og aktører Fagevaluering Kjetil Evjen 1 Om emnet SAMPOL 110 Stats- og nasjonsbygging.

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Innkalling til møte i Studieutvalget ved Det juridiske fakultet

Innkalling til møte i Studieutvalget ved Det juridiske fakultet Innkalling til møte i Studieutvalget ved Det juridiske fakultet Tirsdag 24. mai 2011 kl.09:15-12. Møterom 546 Innkalles: Prodekan Knut Martin Tande (leder) Hilde Hauge (a) Erik Monsen (a) Erlend Baldersheim

Detaljer

Arbeidsoppgaver i JUS135

Arbeidsoppgaver i JUS135 Arbeidsoppgaver i JUS135 Kurset JUS135 Rettsstat og menneskerettigheter har normalt hatt seks oppgaver på 1750 ord. Høsten 2013 ble oppgave nr. 5 og 6 slått sammen til én stor oppgave og ordgrensen ble

Detaljer

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL SKU. C. Thrane 1

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL SKU. C. Thrane 1 Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2005 - SKU C. Thrane 1 Hvem har svart på SKU? Noen forbehold Denne rapporten presenterer de første resultatene fra SKU-05. Analysene/presentasjonen er utført/skrevet

Detaljer

PROSJEKT «HELTIDSSTUDENTEN» - HiB-AL, TILTAK

PROSJEKT «HELTIDSSTUDENTEN» - HiB-AL, TILTAK PROSJEKT «HELTIDSSTUDENTEN» - HiB-AL, TILTAK 2015-2016 Prosjekt «Heltidsstudenten AL» starter høsten 2015-2016 og evalueres våren 2016 med tanke på eventuell justering og videreføring. Målet for dette

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

GEOV260. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor

GEOV260. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor GEOV260 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av

Detaljer

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag 1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene

Detaljer

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Notat ved Sverre Friis-Petersen Tjenesteavdelingen Arbeids- og Velferdsdirektoratet Oktober 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning...

Detaljer

Evaluering av SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid (høst 2014-vår 2015)

Evaluering av SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid (høst 2014-vår 2015) Evaluering av SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid (høst 2014-vår 2015) Rapport fra «Evaluering av SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid (høst 2014-vår 2015)» Leverte svar: 51 av 52 INFORMASJON

Detaljer

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger NO EN Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger Barn og unge med særskilte behov møter vi daglig i barnehage og skole. Ønsker du å perfeksjonere deg for å arbeide med denne gruppa, er dette studiet midt i

Detaljer

Fagevaluering FYS1000 - Fysikk-basisfag for naturvitenskap og medisin

Fagevaluering FYS1000 - Fysikk-basisfag for naturvitenskap og medisin Fagevaluering FYS1000 - Fysikk-basisfag for naturvitenskap og medisin Vår 2008) Fysisk Fagutvalg 29. april 2008 I april 2008 gjennomførte Fysisk Fagutvalg evaluering av kurset FYS-1000. Resultatene av

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Møtedato: 13.06.2016 Møtenr: 2/2016 Sak i møtet: 4b skriftlig orientering Dato: 02.06.2015 J.nr.: 2016/ ORIENTERINGSSAK STUDENTSTATISTIKKER

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Bakgrunnsspørsmål. Språk. Samlet status. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn?

Bakgrunnsspørsmål. Språk. Samlet status. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Språk Samlet status Bakgrunnsspørsmål Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? 1 Er du...? Er du...? - Annet Emnebeskrivelse Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper

Detaljer