1. Innledning Sammendrag Datainnsamling Referansegrupper Spørreskjema. 10

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Innledning. 3. 2. Sammendrag. 4. 3. Datainnsamling 10 3.1 Referansegrupper... 10 3.2 Spørreskjema. 10"

Transkript

1

2 Innhold Side 1. Innledning Sammendrag Datainnsamling Referansegrupper Spørreskjema studieår Opptak av nye studenter til studieåret 2004/ Motiv for å søke jusstudiet Vurdering av egen ferdighet i bruk av skriftlig norsk Forventninger Forventninger til utvikling av visse ferdigheter Oppfatninger av arbeid i grupper Fullføring, stryk og karakterer Endring av undervisningsomfang fra studieåret 2003/2004 til 2004/ De enkelte kursene i 1.studieår Forprøvene Exphil Exfac Fra referansegruppemøte knyttet til Exfac Forvaltningsrett I Fra referansegruppemøter knyttet til Forvaltningsrett I Arve- og familierett Fra referansegruppemøter knyttet til Arve- og familierett Kontraktsrett I Fra referansegruppemøter knyttet til Kontraktsrett I Juridisk metode Fra referansegruppemøter knyttet til Juridisk metode /2005-kullets oppfatninger sammenlignet med 2003/2004-kullet Studieadministrative forhold studieår Fullføring, stryk og karakterer De enkelte kursene JUS121 Nasjonale og internasjonale rettslige institusjoner JUS122 Erstatningsrett JUS124 Tingsrett JUS123 Forvaltningsrett II studieår

3 6.1 Fullføring, stryk og karakterer De enkelte kurs JUS131 Kontraktsrett II JUS133 Rettskilde- og metodelære JUS132 Pengekravsrett JUS135 Rettsstat og menneskerettigheter JUS134 Sammenlignende rett og rettshistorie studieår Fullføring, stryk og karakterer Cand.jur-studiet Fullføring, stryk og karakterer Klager Gjentak av eksamen Kort beskrivelse av studieplanen for mastergraden i rettsvitenskap Referanser Vedlegg Strukturen for referansegruppemøtene Studieplan med modulinndelingen Timeplaner 1.studieår 2004/ a) Exphil b) Exfac c) Forvaltningsrett I d) Juridisk metode e) Arve- og familierett f) Kontraktsrett I 4. Timeplaner 2.studieår 2004/2005 a) Nasjonale og internasjonale rettslige institusjoner b) Erstatningsrett c) Tingsrett d) Forvaltningsrett II 5. Timeplaner 3.studieår 2004/2005 a) Kontraktsrett II b) Rettskilde- og metodelære c) Pengekravsrett d) Rettsstat og menneskerettigheter e) Sammenlignende rett og rettshistorie

4 1. Innledning Denne evalueringsrapporten er et ledd i Det juridiske fakultets arbeid med å kvalitetssikre og forbedre studieopplegget i det nye mastergradsstudiet i rettsvitenskap som startet høsten Rapporten omfatter de tre første årene av masterstudiet i studieåret 2004/2005. En tilsvarende rapport er laget for studieåret 2003/2004. Det er innen rammen av de enkelte kurs at hovedtyngden av kvalitetsforbedringer kan foregå. Hensikten med evalueringen er å stimulere de kursansvarlige til, i dialog med storguppeledere, gruppeledere og studenter, å videreutvikle de undervisnings- og læringsmessige oppleggene. For fakultetets ledelse er hensikten med evalueringen å få dokumentert sterke og svake sider ved studieopplegget. En dokumentasjon som kan brukes for å få de rammebetingelser som fortsatt trenges for å underbygge og realisere det pedagogiske opplegget, og de mål fakultetet har for det rettsvitenskapelige studium. Dokumentasjonen brukes også som grunnlag for fakultetets årlige utdanningsrapport til universitetet. Evalueringen omfatter kun de tre første årene i den nye studieplanen, og da med fokus på studentenes opplevelse av undervisning og egen læring. Evalueringen omfatter ikke direkte de ressursmessige sidene ved studieplanen. Evalueringsrapporten er basert på to former for datainnsamling; spørreskjema og referansegruppemøter. Studentene i studiets første år, har som studentene i studieåret 2003/2004 svart på fem spørreskjema. Dette har gitt mulighet for sammenligning av to forskjellige studiekulls oppfatninger av noen de samme kursene. I tillegg ble det brukt referansegruppemøter (se 3.1). For studenter på 2. og 3.år er det kun brukt referansegruppemøter. På grunn av ulike overgangsordninger mellom gammel og ny studieplan, har kursene på 2.året hatt så mange studenter at det har vært nødvendig med fjernsynsoverføring av forelesninger fra det største auditoriet til et annet tilstøtende auditorium. I rapporten for studieåret 2003/2004 er det pekt på en rekke forhold knyttet til implementeringen av ny studieplan, overgangsordninger mellom gammel og ny studieplan, samtidig som cand.jur-planen avvikles. Dette er forhold som også er relevante i studieåret 2004/2005. Det første kullet opptatt etter ny plan var i studieåret 2004/2005 i sitt andre år av masterstudiet. Omtalen av de enkelte kurs er ordnet i samme rekkefølge som de har hatt undervisningsmessig innen det enkelte studieår. Bergen 20.november 2005 Lars Skjold Wilhelmsen

5 2. Sammendrag Til opptaket høsten 2004 ble det gitt tilbud til 508 søkere, hvorav 400 svarte ja til studieplass. Av disse var det 25 studenter som ikke møtte til studiestart og 18 søkte om permisjon pga militærtjeneste. Av ulike årsaker sluttet i tillegg 35 studenter i begynnelsen eller i løpet av høstsemesteret. 322 studenter møtte til eksamen i Forvaltningsrett I (januar 2005).Av 2004/2005-kullets 375 studenter har vi 301 studenter igjen ved oppstart av deres andre studieår høsten Dette innebærer et frafall i løpet av 1.studieår på 19.7 %. En årsak til frafall kan ligge i at studiefaget ikke har en utløper som skolefag i videregående for de fleste av søkerne til jusstudiet. For de få opptatte studentene som har hatt jus som skolefag, eller som innslag i et skolefag, har det vært mer som et beskrivende fag, og dermed forskjellig fra studiefagets argumentative situasjonsforankring. For fakultetet er utfordringen å gi en beskrivelse av det juridiske studium som gjør at potensielle søkere har en rimelig forståelse av studiets egenart, og hva det krever av den enkelte student. En sammenligning av motivene for å søke jusstudiet med en tilsvarende undersøkelse i 1988, viser en forbausende høy grad av likhet, til tross for ulikhet i inntakssituasjon og avstand i år. Den enkelte student sine forventninger til et nytt studium er fremtidsrettet, utgjør en viktig motivasjonsfaktor og kan være styrende for students studiemessige atferd. To forhold viser seg klart å være innfridd allerede ved avslutningen av kurset Forvaltningsrett I, og det er å utvikle evne til å løse problemer etter gitte regler og at skriving vil øke din læring. Tatt i betraktning at resultatmålingen er foretatt etter ca 6 måneder studium, kan man ikke forvente at alle forventninger skulle være innfridd. Resultatene på forventningsdelen viser den samme tendensen som 2003/2004-kullet ga uttrykk for. Studentene på 1.studieår hadde ulike erfaringer med gruppearbeid da de startet studiet, og viste at 23% hadde liten og 1% ingen erfaring med det fra tidligere utdanning (N = 308). Studentene hadde stor tro på faglig utbytte av gruppearbeid, og at læringsutbytte også er avhengig av deres egen innsats i gruppa. Men samtidig er det svært mange som mener at hvorvidt gruppa gjør det godt eller dårlig er like mye avhengig av hvem som er med i gruppa og deres innsats. Helhetsinntrykket av forprøvene sine undervisningsopplegg er noe bedre for Exfac enn for Exphil. Overføringsverdien av det lærte i forprøvene til læringen i det etterfølgende kurs i Forvaltningsrett I, er av flertallet av studentene vurdert å ha lav verdi. Dette var også 2003/2004-kullets inntrykk. Nå skjer det en omlegging av opplegget i Exfac-kurset som vil være fullt gjennomført fra høsten Fakultetet har tidligere tatt opp gjennom det sentrale Utdanningsutvalget forholdet mellom de ulike kurs i studiets første semester, hvor i utgangspunktet tidsmessig fordeling mellom Exphil, Exfac og Forvaltningsrett I skal være like. Imidlertid er det fire ukers overlapping mellom Exphil og starten på Forvaltningsrett I. Studentene gir klare signaler om at dette tar oppmerksomheten bort fra Forvaltningsrett I til fordel for det eksamensforberedende arbeidet i Exphil. Med den tilleggsrolle Forvaltningsrett I er gitt på vegne av alle etterfølgende kurs, er dette en uønsket situasjon, og ikke i overensstemmelse med de retningslinjer som er gitt av det sentrale Utdanningsutvalget. En sammenligning av 2004/2005-kullet med 2003/2004-kullets oppfatninger av undervisnings- og læringsoppleggene i Forvaltningsrett I, Arve- og familierett og Juridisk metode, med de reservasjoner som er beskrevet i 4.9, viser at helhetsinntrykket av undervisningsoppleggene i Forvaltningsrett I er på samme gode nivå, mens det er en

6 signifikant forskjell når det gjelder Arve- og familieretten.både for Forvaltningsrett I og Arve- og familieretten er 2004/2005-kullet signifikant mer fornøyd med gruppeledernes betydning for deres læring enn 2003/2004-kullet ga uttrykk for.. Utbytte av storgruppesamlingene viser en positiv utvikling fra 2003/2004 til 2004/2005. Et tilbakevendende tema i referansegruppemøtene har vært spørsmålet om beskrivelsen av læringsmål og skilnaden mellom kjennskap til og grundig kjennskap til. Kjennskap går på de materielle delene av kursene, og forteller ikke studentene hva det forventes at de skal kunne gjøre med denne kunnskapen. Mestringsaspektet kommer ikke klart frem for studentene. Bruken av kjennskap tar heller ikke takhøyde for alle de intensjonene som inngår i den overordnete målbeskrivelsen: Målet med studiet er at studentene skal lære å analysere, drøfte og ta standpunkt til rettsspørsmål på grunnlag av anerkjent juridisk metode. Studentene skal tilegne seg kunnskap i sentrale deler av faget og lære å skaffe seg ny juridisk kunnskap. Gjennom studiet skal studentene utvikle evnen til samhandling med andre, til rettspolitisk tenkning og til formidling av faglig innsikt. NOKUT har nå i høst sendt ut på høring justering av forskrift om standard og kriterier for akkreditering. Under krav til mastergrad står det bl.a.: Studietilbudets mål må være klart formulert. Av målene må det framgå hvilke kunnskaper, Ferdigheter og holdninger studentene skal ha ved sluttført studium, samt hva slags kompetanse studietilbudet gir i forhold til videre studier/og eller yrkesutøvelse( 2-2(2)) Da NOKUT våren 2006 skal granske de juridiske studieoppleggene, må fakultetet og de enkelte kursansvarlige starte arbeidet med å omskrive læringsmål til kompetansebeskrivelser. Det vil si en beskrivelse som angir hva en student er forventet å kunne og å være i stand til å demonstrere etter avsluttet kurs og rettsstudiet som helhet. Dette betinger en vurdering av det enkelte kurs bidrag for at man samlet skal kunne nå de kompetanser som er satt for rettsstudiet som helhet. I dette vil inngå vurdering av medlæringseffekter, utvikling og bruk av juridisk metode og ulike teksttyper (jf figur på neste side)

7 Studiets overordnete kompetanse Kurs 3.studieår Innhold Kurs 2.studieår Innhold Kurs 1.studieår Innhold Kompetansebeskrivelser Utvikling og bruk av juridisk metode Teksttyper Medlæringseffekter Gruppeoppgavene er det sentrale element i den problembaserte læreprosessen. Dette gjelder både oppgaver til arbeidsgruppesamlingene og til storgruppesamlingene. Evalueringene viser en positiv utvikling, spesielt med bruk av variasjonsoppgaver i storgruppene. I de kurs hvor kursansvarlig i innledningen på oppgaven har gitt en hensiktsbeskrivelse med oppgaven i forhold til læreprosessen, er dette blitt positivt mottatt av studentene. Bruk av spørsmål for å veilede studentene i løsningen har ikke blitt like godt mottatt. Dette fordi mange henger seg opp i spørsmålene og dermed mister noe av den helhetlige tilnærmingen i løsningen. I arbeidsgruppene er samarbeid om læringen en kjerneutfordring. På 1. og 2.studieår spiller gruppelederne en sentral rolle for å engasjere alle, men tross dette kan det ikke trekkes en entydig konklusjon om at samarbeidet om læringen er helhjertet akseptert av alle studentene. Utsagn som Hvorfor skal jeg samarbeide med noen om 40% av karakteren min? ( forbindelse med hjemmeeksamen), viser at utfordringen er stor i det å overbevise studenter om utbytte for alle ved å samarbeide om læringen. På 3.studieår kommer dette også til uttrykk gjennom de som mener at deres selvstyrte arbeidsgruppe ikke fungerer tilfredsstillende, og at diskusjon og enighet om forbedring ikke har gitt resultater. Det sterke fokus på karakterer som råder i studentmiljøet, er fortsatt et hinder for i læresituasjonen å få studentene til virkelig å dele læringen med hverandre utenom de private kollokviegruppene. I tillegg til gruppeoppgavene og samarbeidet om løsning av disse, står skriving og kommentering sentralt i læreprosessen. I skrivingen inngår også dette med teksttyper. I løpet av høstsemesteret 1.studieår møter studentene tre typer tekster gjennom Exphil, Exfac og Forvaltningsrett I. En refleksjon er hvordan disse typene bidrar utviklende på studentenes skriving. I Oppgavebok i Forvaltningsrett I er det et eget kapittel om juridisk metode og oppgaveteknikk. Denne innføringen, og forsterkning gjennom de oppgavene studentene arbeider med i Forvaltningsrett I, legger mange premisser for de etterfølgende kurs

8 Når studenter på 3.studieår i forbindelse med Kontraktsrett II uttrykker problemer med å skrive notat og presentere en løsning som et vedtak i FTU, fordi vi hittil kun har skrevet praktikumoppgaver, bør det diskutere hvilke teksttyper studentene skal kunne bruke etter tre studieår, og i hvilket kurs det er best egnet å gi den første innføringen i bruk av en ny teksttype. Hjemmeeksamen/obligatorisk oppgave har en tidsramme på fem til syv dager. Men bør denne tidsrammen revurderes og være forskjellig avhengig av kursets studiepoeng eller i hvilket studieår kurset er plassert? Et tilbakevendende spørsmål i referansegruppene er dette med ordgrensen og sanksjoner hvis ordgrensen overskrides. Eksempler på ordgrenser i dag er tegn uten mellomrom, eller 1800 ord. Det kan stilles spørsmål ved hvor rimelig dagens tidsramme og ordgrense er i forhold til den faglige intensjon med hjemmeeksamen/ obligatorisk prøve. De skriftlige besvarelsene på gruppeoppgavene er forventet å ligge innen en ramme på 700 ord. Selv om studentene skriver opp til 30 slike besvarelser i løpet av ett studieår, og at det sammen med obligatorisk prøve/hjemmeeksamen, blir et stort volum, er overgangen til skrivingen av masteroppgaven stor målt i volum. En vurdering er å se på antall oppgaver som skrives på 3.studieår, og om størrelsen på disse kan økes for å gjøre overgangen i volum skriving til masteroppgaven litt mindre. Kommenteringen av skriftlige besvarelser innebærer flere varianter. På 1. og 2.studieår gir medstudenter kommentarer i tillegg til gruppelederne. Evalueringene viser at flere studenter uttrykker større læring gjennom det å skrive kommentarer, enn det å få kommentarer fra medstudenter. Videre at de aller fleste er inne i det virtuelle grupperommet og leser hvilke kommentarer medstudentene har fått fra gruppeleder. På 3.studieår er fortsatt omfanget av kommentering fra storgruppelederne i langt mindre omfang enn det studentene får på 1. og 2.studieår. Dette påklages fra 3.års studentene. I tillegg til dette får alle studentene tilbakemelding på den obligatoriske oppgaven. I mange tilfeller er det i referansegruppene kommet frem at de gitte tilbakemeldingene fortsatt varierer i kvalitet i betydningen av å bidra til studentens læreprosess. I forbindelse med oppgaveskrivingene i Forvaltningsrett I, har det vært reist spørsmål om de første besvarelsene burde være kollektive, og at de gitte tilbakemeldingene kunne vært brukt aktivt i innledningen på den etterfølgende gruppesamlingen. Videre om man i tillegg til skriftlig individuell tilbakemelding kunne fått en samtale med gruppeleder om besvarelsen knyttet både til struktur, innhold, metode og språk. Studentenes erfaringer med storgruppesamlingene viser, tross de positive signaler fra enkelte kurs, at en ytterligere forbedring må til, og at dette er mer knyttet til hvordan enkelte storgruppeledernes ivaretar sin pedagogiske rolle, enn til strukturelle forhold så som oppgaver og rom. Fra studenter er det kommet positive merknader til den måten enkelte kurs har presentert en oversikt over de enkelte forelesninger med henvisning til hvilke temaer som tas opp, og hvor tilfanget av lærestoff finnes i litteraturen. I tillegg har de fått alle arbeidsgruppeoppgavene helt i begynnelsen av kurset, og hvor oppgavene er innledet med en hensiktsbeskrivelse. Det positive i studentenes argument for dette er at det da gir dem langt bedre ramme for å planlegge sin egen tidsbruk innen kursets ramme. Nå er det ikke alle forelesninger som lar seg henvise til enkle rammer fordi enkelte forelesninger gir er en sammensetning og strukturering av fagstoff som kanskje ikke så lett lar seg henvise til enkelte kapitler og lignende. Men selv med en slik situasjon, bør det vurderes hva som kan gjøres innledningsvis til hjelp for studentenes planlegging av egen læreprosess gjennom kurset

9 I forbindelse med at moduler som avløser hverandre i studieplanen (se vedlegg 2), har det vært en diskusjon om opplevelsen av arbeidsmengde. Tallene knyttet til første studieår er Forvaltningsrett I Familie- /arverett Kontraktsrett I Svært stor 1% 7% Stor 26% 61% Middels 68% 32% Liten 5% - Svært liten - 0.5% N= For kontraktsrett I ble det benyttet et utsagn; Arbeidsmengden på dette kurset er for stort. Her var 2% helt enig, 15% enig, 25% usikker, 45% uenig og 12% helt uenig. I utdanningsplanens generelle del uttrykker UiB en forventning om at studentene skal bruke 40t/uke til studiene. Dette gir følgende for det juridiske studium: Kurs Ramme studieinnsats Uker x 40t pr uke Gr/storgr (obl.) Exfac (10 stp) 8x40 = 320t 32t 14x2t = 28t Forvaltningsrett I 12x40 = 480t 23t 11x2t = (10 stp) 22t Familie-/arverett 9x40 = 360t 20t 9x2t = (12 stp) 18t Juridisk metode 12t 6x2t = (8 stp) 12t Kontraktsrett I (10 8x40 = 320t 14t 7x2t = stp) 14t NIRI (20stp) 12x40 = 480t 28t 15x2t = 30t Erstatningsrett (10 7x40 = 280t 14t 8x2t = stp) 16t Tingsrett (10 stp) 8x40 = 320t 18t 8x2t = 16t Forvaltningsrett II 14x40 = 560t 28t 11x2t = (20 stp) 22t Kontraktsrett II (15 11x40 = 440t 20t 12x2t = stp) 24t Rettskilde & 7x40 = 280t 16t 7x2t = metodelære (10 stp) 14t Rettsstat & 8x40 = 320t 26t 8x2t = menneskerettigh. 16t (15 ) Skriving (obl.) 1x10 = 70t 7x10 = 70t 5x10 = 50t 3x10 =30t 4x10 = 40t 9x10 = 90t 5x10 = 50t 5x10 = 50t 7x10 = 70t 7x10 = 70t 4x10 = 40t 5x10 = 50t Forelesninger Hjemmeeksamen/ obl. kursoppgave 2) Rest til selvstudium 250 timer 40t 307 timer 1) 40t 214 timer 1) 40t 194 timer 1) 40t 40t 40t 40t 40t 40t 40t 1) 292 timer 160 timer 196 timer 400 timer 286 timer 170 timer 188 timer Pengekravsrett ( 10 7x40 = 280t 20t 6x2t = 4x10 = 40t 168 timer stp) 12t 40t Sammenl. Rett & 7x40 = 280t 16t 6x2t = 4x10 = 40t 172 timer r.historie (10 stp) 12t 40t Sum 70 stp 287t 256t 700t 480t 2997t

10 1) De obligatoriske delene av kurset i Juridisk metode (54 t) er trukket fra med 18t i selvstudietiden i disse kursene 2) Ut fra spørreundersøkelsene er gjennomsnittstid for skriving av oppgaver i Arve- og familierett var 3,9 timer og i Kontraktsrett I 4,7 timer, men med spredning. Når 10 timer brukes her, burde det også dekke tid til forberedelse til gruppe-/storgruppesamlingene I snitt for 1. 3.studieår: Forelesninger: 287t: 170 stp = 1,7 time/studiepoeng Obligatorisk: 1436t:170stp = 8,4timer/studiepoeng (inkl gr/stgr, skriving og hjemmeeksamen, ekskl. forelesninger) Selvstudietid: 2997t: 170stp = 17,6timer pr studiepoeng Klager og frivillig gjentak av bestått eksamen gir ikke økonomisk uttelling for fakultetet i form av produserte studiepoeng. Som vist i kap. 9 og 10 koster klager og gjentak av eksamener avlagt i 2004/2005 fakultetet ca kr ,-. Det er da ikke regnet med administrative kostnader, og heller ikke leie av eksamenslokaler med vakter

11 3. Datainnsamling Datainnsamlingen har vært basert på bruk av spørreskjema i 1.studieår og referansegrupper for 1. 3.studieår. 3.1 Referansegrupper Undervisnings- og evalueringsutvalget vedtok i møte 28.oktober 2003 å prøve ut en ordning med bruk av referansegrupper for 1. 3.studieår som et ledd i evalueringen av det nye studieopplegget. Motiveringen for vedtaket var å prøve et opplegg som gjør at studentene trekkes mer direkte inn i evalueringen mens kursene foregår. Man oppnår dermed en kombinasjon av formativ og summativ evaluering. Referansegruppene sammensettes med en representant fra hver arbeidsgruppe. Vedkommende skal representere denne arbeidsgruppa gjennom hele studieåret. Referansegruppene skal møte med kursansvarlig to ganger i løpet av kurset. Første gang i begynnelsen av kurset, men dog slik at studentene har fått erfaringer med både forelesninger, gruppe- og storgruppesamlinger i kurset. Andre møte arrangeres mot slutten av kurset, og etter at obligatorisk prøve/hjemmeeksamen har vært avholdt. Hensikten med referansegruppene er å skape et forum for dialog mellom kursansvarlig og studentene, hvor både faglige intensjoner/opplegg og studentenes rolle/ansvar kan drøftes med mål om eventuelle kvalitetsforbedringer. Temaene for møtene vil omfatte hele undervisnings-/læringsopplegget med kursets struktur, læringsmål, forelesninger, gruppeoppgaver, arbeidsgruppe- og storgruppe-samlinger, litteratur og prøver (se vedlegg 1). I disse møtene deltar også den administrativt ansvarlige for det enkelte studieår og fakultetets pedagogiske rådgiver som leder møtene. Et sentralt spørsmål med bruken av referansegruppe som ledd i evalueringen vil være spørsmålet om validitet. Hvor representative er gruppenes representanter i forhold til sine grupper? På hvilket grunnlag har den enkelte gruppa valgt sin representant? Svarene vet vi ikke. Erfaringen er at gruppenes representanter ofte tar opp spørsmål under henvisning til at dette har de diskutert i gruppa, uten at dette nødvendigvis er riktig. 3.2 Spørreskjema Studentene som ble opptatt til 1.studieår 2004/2005 ble gjenstand også for en følgeevaluering gjennom hele studieåret basert på spørreskjema. Forprøvene fikk mindre oppmerksomhet enn kursene i Forvaltningsrett I, Arve- og Familierett, Kontraktsrett I og Juridisk metode. For kursene i Forvaltningsrett I, Arve- og familierett og Juridisk metode er det stort sett benyttet de samme spørsmålene både for 1.års studentene i 2004/2005-kullet og i 2003/2004- kullet. Dette har gitt grunnlag for noen statistiske sammenligninger. For Kontraktsrett I ble det benyttet et nytt spørreskjema hvor det også inngikk en test at studentenes tilnærmingsmåte i læringen (approach to learning). Dette var i samarbeid med førsteamanuensis Åge Diseth, Det psykologiske fakultet. Hensikten var å se om det er sammenheng mellom tilnærmingsmåte i læringen og oppfatning av undervisnings- og læringsopplegg. Analysen av dette materialet er ikke avsluttet. I denne rapporten inngår derfor bare studentenes oppfatning av undervisnings- og læringsopplegget

12 Utfylling av spørreskjemaene skjedde i de fleste tilfellene i forbindelse med første forelesning i det etterfølgende kurset. Unntaket var for det første spørreskjemaet som ble utfylt i forbindelse med mottaksdagen for de nye studentene på fakultetet, og for Kontraktsrett I hvor utfyllingen foregikk i forbindelse med en forelesing nest siste uka av kurset. Denne formen for utfylling ble valgt i stedet for postsendte spørreskjemaer med purring. Svarprosenten er beregnet ut fra det antall studenter som hadde meldt seg opp til eksamen i de enkelte kurs i det enkelte semester. I dette ligger det en usikkerhet fordi vi vet at en del studenter sluttet i løpet av høstsemesteret 2004, men nøyaktig oversikt har ikke fakultetet (se punkt 4.1) Tidspunkt for utfylling av de enkelte spørreskjema og svarprosent Tidspunkt for utfylling av Antall møtt/ Antall svar Svarprosent spørreskjemaene oppmeldt Første dag Etter forprøvene Etter Forvalningsrett I Etter Familie- og arverett Siste uka av Kjøpsrett I Juridisk metode etter Familieog arverett Tross usikkerheten om tallet på oppmeldte studenter og riktig antall studenter på tidspunktene for utfylling av spørreskjemaene, er svarprosentene tilfredsstillende

13 4. 1.studieår 4.1 Opptak nye studenter til studieåret 2004/2005 Til opptaket høsten 2004 ble det gitt tilbud til 508 søkere, hvorav 400 svarte ja til studieplass. Av disse var det 25 studenter som ikke møtte til studiestart og 18 søkte om permisjon pga militærtjeneste. Av ulike årsaker sluttet i tillegg 35 studenter i begynnelsen eller i løpet av høstsemesteret. 322 studenter møtte til eksamen i Forvaltningsrett I (januar 2005). De som søker permisjon pga militærtjeneste kommer inn i SO for neste års opptak (2005/2006). Av de resterende 375 søkere som svarte ja til studieplass for 1.studieår , var det 53 studenter som ikke møtte eller sluttet i løpet av høsten Dette utgjør et frafall på 14% i tidsperioden fra svart ja til tilbud om studieplass og første kurseksamen i mastergradsstudiet (Exfac holdt utenfor fordi mange av studentene hadde fullført kurset tidligere). Av de 322 studentene som møtte til eksamen i Forvaltningsrett I, er 291 av dem registrert som studenter på 2.studieår høst I tillegg er det 10 studenter fra 2004-kullet som har søkt permisjon fra 2.studieår i Av 2004-kullets 375 studenter har vi 301 studenter igjen. Et frafall i løpet av 1.studieår på 19.7%. 4.2 Motiv for å søke jusstudiet Kullet 2004/2005 ble bedt i det første spørreskjemaet om å angi sitt formål med å studere jus. Svarene fordeler seg slik på de ulike spørsmålene: Studerer for å få et interessant yrke Stor betydning En viss betydning Ingen betydning Vet ikke N = 80% 18% 0.6% 0.6% 307 Studerer av interesse for faget 55% 42% 1% 0.6% 306 Studerer for å kunne gjøre en samfunnsinnsats Studerer for å utnytte gode karakterer Studerer for å få muligheter til gode inntekter Studerer for å få mulighet til å arbeide i internasjonale organisasjoner/selskaper 18% 59% 17% 5% % 38% 50% 2% % 62% 13% 1% % 39% 18% 7% 306 De fem første motivene var også med i UNIBUT-prosjektets datainnsamling, og i

14 spørrerunden i 1988 svarte jusstudenter i sitt 2.studieår følgende 1) : Studerer for å få et interessant yrke Stor betydning En viss betydning Ingen betydning N = 91% 8% 0.9% 107 Studerer av interesse for faget 58% 42% 105 Studerer for å kunne gjøre en samfunnsinnsats Studerer for å utnytte gode karakterer Studerer for å få muligheter til gode inntekter 12% 56% 32% 103 3% 25% 72% % 64% 8% ) I tallene fra 1988 inngår ikke Vet ikke svarene i prosentberegningene. Det er kanskje forbausende å registrere at tross 16 års avstand i tid er tendensen tilsynelatende den samme. Mens studiet i 1988 var åpent søkte 2004/2005-kullet om opptak. Av de som søkte var det som hadde jusstudiet i Bergen som det primære ønsket. Opptakskravet var 51.6 poeng som tilsvarer ca 5 i karaktersnitt fra videregående skole. For de med tilleggspoeng var kravet Vurdering av egen ferdighet i bruk av skriftlig norsk Svært godt: 28% Godt: 55% Middels: 16% Dårlig: 1% Svært dårlig: - N = Forventninger Forventninger til utvikling av visse ferdigheter Masterstudiets mål stiller forventninger til hva studentene skal kunne, ha av ferdigheter og holdninger når studiet er avsluttet, hvordan de skal kunne formidle denne kunnskapen, og hvilket ansvar de har for egen læreprosess (jf kapittel 10). Den pedagogiske oppbyggingen av studieopplegget i form av de læringsaktiviteter som er lagt inn i de ulike kurs, forutsetter også en del medlæringsaktiviteter. For eksempel utvikling av en egnet studieatferd, evne til å planlegge egen tid og samarbeide med andre studenter om læringen. Den enkelte student sine forventninger til et nytt studium er fremtidsrettet. Forventninger utgjør en viktig motivasjonsfaktor og kan være styrende for en students atferd. Studentens forventninger kan være urealistiske i forhold til det som er studiets intensjoner. Men det kan være at forventningene er realistiske, men at summen av studieopplegg, egen læringsakstivitet og innsats, samlet ikke bidrar til en oppfyllelse av forventninger i løpet av det første studieåret. Eventuelle sammenhenger og forklaringer vil bli prøvd belyst i en senere rapport

15 De etterfølgende tabellene viser at på noen områder er det en rimelig sammenheng mellom forventninger ved studiet start og opplevd oppfyllelse etter Forvaltningsrett I. 1. Å utvikle en egnet studierytme gjennom 1.studieår I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Ved studiets start 46% 48% 6% Etter Forvaltningsrett I 24% 60% 16% 2. Å utvikle din evne til å løse gitte problem etter gitte regler I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Ved studiets start 48% 41% 1% Etter Forvaltningsrett I 50% 49% 1% 3. At diskusjoner med dine medstudenter i arbeidsgruppa, ut fra de gitte oppgavene, skal øke din læring i de ulike kurs I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Ved studiets start 67% 31% 2% Etter Forvaltningsrett I 42% 46% 13% 4. Å utvikle din evne til å skrive juridiske oppgaver I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Ved studiets start 70% 28% 2% Etter Forvaltningsrett I 51% 45% 4% 5. At din skriving vil øke din læring I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Ved studiets start 73 % 26 % 1 % Etter Forvaltningsrett I 81 % 19 %

16 6. At din kommentering til de andre gruppemedlemmenes skriving vil øke din læring I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Ved studiets start 35 % 57 % 8 % Etter Forvaltningsrett I 10 % 51 % 38 % 7. Å utvikle evne til å evaluere hvor effektivt dere samarbeider i arbeidsgruppa I høy grad I noen grad I liten grad/ikke i det hele tatt Ved studiets start 28 % 64 % 8 % Etter Forvaltningsrett I 9 % 61 % 32 % Forventninger må også ses i forhold til studentens tidligere erfaringer og selvoppfatning. Da gruppearbeid er en sentral faktor i de læringsaktiviteter som er bygget inn i den nye studieplanen, ble studentene i det første spørreskjemaet spurt om egne erfaringer med gruppearbeid, og hva de mente påvirket utbytte av denne læringsformen. Som oppsummeringen på neste side viser er det ¼ av studentene som er klar over at deres egen innsats i gruppearbeidet har betydning for hvor godt eller dårlig gruppa gjør det. Samtidig er det en høy andel som mener at de andre gruppemedlemmenes innsats og hvem de er, har større betydning for hvor godt eller dårlig gruppa gjør det. 4.5 Oppfatninger av arbeid i grupper Av de 308 som besvarte spørsmålet om erfaring med gruppearbeid var det 15% som oppga mye erfaring, 60% en del, 23% liten og 1% ingen erfaring. Dette tilsvarer det erfaringsbildet 2003/2004-kullet viste (13%, 59%, 26%, 2%). Kullets oppfatning av ulike aspekter ved gruppearbeid er følgende: Sterkt enig Enig Uenig Sterkt uenig N = Gruppearbeid krever mye ekstra tid og krefter 9 % 47 % 41 % 3 % 345 Hvorvidt gruppa gjør det bra eller dårlig er 26 % 64 % 9 % 1 % 345 avhengig av min innsats Hvorvidt gruppa gjør det bra eller dårlig er avhengig av mine 8 % 53 % 38 % 1 % 345 personlige kunnskaper Hvorvidt gruppa gjør det bra eller dårlig er avhengig av oppgavens 13 % 51 % 31 % 5 % 343 vanskelighetsgrad Hvorvidt gruppa gjør det bra eller dårlig er avhengig av hvem som 37 % 52 % 9 % 2 %

17 er med i gruppa Hvorvidt gruppa gjør det bra eller dårlig er avhengig av innsatsen til de andre i gruppa Jeg ser frem til å arbeide i gruppe sammen med Sterkt enig Enig Uenig Sterkt uenig N = 45 % 51 % 4 % 1 % % 54 % 9 % andre medstudenter Jeg tror jeg vil lære mye av å arbeide i ei gruppe 43 % 49 % 8 % Jeg er redd for at det vil bli meget tidkrevende å arbeide sammen med andre i ei gruppe 8 % 33 % 49 % 10 % 345 Troen på læring av arbeid i gruppe er meget stor i kullet, og de ser frem til samarbeidet med medstudenter. Mens 90% av studentene er sterkt enig/enig i at deres innsats i gruppa er avgjørende for hvordan gruppa gjør det, er det 95% av dem som også er sterkt enig/enig i at det samme resultatet er avhengig av de andre studentene sin innsats, og avhengighet av hvem som er med i gruppa. Tolkningsmessig kan man si at de er klar over betydningen av egen innsats samtidig som de vil gjemme seg bak gruppens sammensetning og de andres innsats. I dette ligger en utfordring, spesielt gjennom gruppelederne, å få synliggjort at samarbeid om læringen gjennom gruppearbeid, stiller krav til alle deltakerne om lojalitet til de krav gruppearbeidet legger, og villighet til å dele kunnskap med hverandre. 4.6 Fullføring, stryk og karakterer Statistikken omfatter ikke kontinuasjonseksamen Meldt Møtt Frafall Frafall% Stryk Stryk% A% B% C% D% E% EXFAC ,6 4 1,4 JUS ,5 2 0, JUS ,6 9 2, JUS ,6 2 0, JUS ,0 5 1,6 Fullføringen av de enkelte kurs: Exfac: 85 % 1) JUS111 Forvaltningsrett I: 91 % 2) JUS112 Arve- og familierett: 83 % JUS113 Kontraktsrett I: 89 % JUS114 Juridisk metode: 92 %

18 1) Bak tallet for Exfac kan det ligge at enkelte studenter som har godkjent Exfac fra et annet fakultet, velger å melde seg opp til eksamen og følge undervisningen pga Lånekassens låneregler, men går ikke opp til eksamen. 2) Her vises til orienteringen i pkt Endring av undervisningsomfang fra studieåret 2003/2004 til 2004/2005 Studieår Kurs Forelesninger timer Gruppesamlinger antall Storgruppesamlinger antall 2003/2004 Forvaltningsrett I / /2004 Arve og familierett / /2004 Kontraktsrett I / De enkelte kursene i 1.studieår I første studieår inngår kursene Exphil, Exfac, Forvaltningsrett I, Familie- og arverett, Kontraktsrett I og Juridisk metode. Juridisk metode er vektet til 8 studiepoeng, Familie- og arverett til 12 studiepoeng, og de andre kursene hver til 10 studiepoeng. Strukturen for Exfac-kurset avviker fra de etterfølgende jus-kursene. Man har seminargrupper med 20 studenter, med en vitenskapelig tilsatt eller ferdig utdannet jurist, som leder. I tillegg kommer forelesningene Forprøvene I spørreskjema 3 ble studentene spurt om sin vurdering av nytteverdien av forprøvene for læringen i Forvalningsrett I. I svært høy grad: 3 % I høy grad: 14 % I noen grad: 42 % I liten grad: 31 % I svært liten grad/ ikke i det hele tatt: 10 % N = 241 På dette spørsmålet er det ingen signifikant forskjell på oppfatningen til 2004/2005-kullet sammenlignet med 2003/2005-kullet Exphil Av de 297 studentene av 2005-kullet som besvarte spørreskjema 2, var det 78 som hadde Exphil fra før. Av de resterende var det 162 som oppga at de i Exphil hadde fulgt seminarmodellen, mens 2 hadde benyttet seg av eksamensmodellen

19 Av de 177 som har gitt sin vurdering av det studieopplegget de fulgte, var oppfatningen: Svært godt: 7 % Godt: 54 % Middels: 34 % Dårlig: 4 % Svært dårlig: 1 % N = 177 Sammenlignet med oppfatningen i 2003/2004-kullet, er andelen svært godt i 2004/2005- kullet lavere (16% i 2003). Av de 231 som var oppmeldt til eksamen i Exphil møtte 219. Karaktermessig resultat var: A B C D E F % 57 % 20 % 3.2 % 0.4 % 0.4 % Fullføringen av Exphil er 99.5 %. Sammenligner man karakterfordelingen på Exphil med de juridiske kursene i første studieår, ser man klare forskjeller. Kanskje dette medfører at studentene påbegynner Forvaltningsrett I med karaktermessige forventninger som ikke blir innfridd Exfac Resultatet for Exfac eksamen er vist i tabellen på side Z. Fullføringen av kurset var 91%. Opplegget for kurset var denne gangen innholdsmessig noe endret i forhold til kurset høsten 2004 ved at vitenskapsfilosofidelen var tont noe ned til fordel for grunnlaget for juridisk metode. Studentenes vurdering av opplegget var følgende: Svært godt: 25 % Godt: 54 % Middels: 21 % Dårlig: 1 % Svært dårlig: 0 N = 215 Sammenlignet med 2003/2004-kullet er andelen svært godt i 2004/2005-kullet høyere (15% i 2003) Fra referansegruppemøte knyttet til Exfac Det ble gjennomført ett referansegruppemøte. Kursets struktur: Ingen merknader til denne Forelesningene: Positiv opplevelse, men det ble hoppet i stoffet. Mange hadde følelsen av at foreleseren forutsatte at studentene var på et høyere faglig nivå enn de er. Derfor tidvis problem med å forstå på grunn av dette og tungt språk, samt bruk av fremmedord. Begreper ble dels brukt

20 uten at de ble definert. I boka endres enkelte av definisjonene seg jo lengre ut man kommer i sidetall. Studentene leser pensum selv om forelesningene i form av power point presentasjon er lagt ut på forhånd i Studentportalen. Positivt å kunne notere inn i utskriften de gode eksemplene som ble brukt i forelesningene. Oppgavene: Litt problematisk å finne ut av de enkelte oppgavene som delvis overlapper hverandre. Det å lære om juridisk metode uten å ha materiell del gikk fint. Fikk inn begrepene. Prosedyre var spennende. Seminargruppesamlingene: Positivt når det fungerte. En gruppe fungerte meget dårlig. Seminarleder må ha et overordnet perspektiv, og kunne gripe aktivt inn og styre diskusjonene i konstruktiv retning. En gruppe samlet på eget initiativ alle til en pizza-kveld, noe som skapte et godt sosialt miljø, noe som er viktig for læringen. Mange møtte uforberedt til samlingene, spesielt på slutten. Når de to som hadde fremlegg av disposisjon ble det mer i dialog med seminarleder uten stort engasjement fra de andre. Forslaget er at disposisjonen legges ut på grupperom i Classfronter og at seminarleder der gir sine kommentarer før seminaret. Under seminaret kan de to som har hatt fremlegg av disposisjonen, så presentere det faglige innholdet og stimulere, sammen med seminarleder, til diskusjon. Summegrupper kan med fordel benyttes som del av seminaret. En seminargruppe opprettet egen hjemmeside hvor oppgavebesvarelsene ble lagt ut. Kommentering: Jevnt over gode kommentarer på oppgavene fra seminarlederne Noen etterlyste tips om hvordan besvarelsene kunne vært gjort bedre, samt eksempel på svært god besvarelse. Litteraturen: Boka er vanskelig tilgjengelig og oppleves ikke som en innføringsbok. Eksamen kunnskapstesten: Litt ulike oppgaver i forhold til det som har vært gitt tidligere. Oppgavene var gode, men den siste var stor (drøftingsoppgave). Alle de andre oppgavene var faktarelaterte (hva-oppgaver)

Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet

Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP Evaluering basert på første året med ny studieplan. Bergen oktober 2004 Design by TEG Innhold side 1. Innledning... 3 2. Sammendrag...

Detaljer

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Største utfordring å få sammenheng mellom Læringsutbytte UL-metoder tester /eksamen Høstsemester 19 uker uke 33-51 Vårsemester

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Rettsvitenskap - bachelorstudium

Rettsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-RETVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Rettsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

STUDIEPLAN FOR GRADEN BACHELOR I RETTSVITENSKAP VED FOLKEUNIVERSITETET MIDT-NORGE

STUDIEPLAN FOR GRADEN BACHELOR I RETTSVITENSKAP VED FOLKEUNIVERSITETET MIDT-NORGE 2014/2015 STUDIEPLAN FOR GRADEN BACHELOR I RETTSVITENSKAP VED FOLKEUNIVERSITETET MIDT-NORGE Studieplan og fagplanene er vedtatt ved Høgskolen i Molde i tråd med gjeldende samarbeidsavtale mellom Høgskolen

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Utskriftsdato: 10.01.2009 Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Antall kandidater 6 5 4 3 2 Sensor Kandidat 1 0 A B C D E F Karakter Du finner mer om resultat fra opplegget

Detaljer

Periodisk emneevaluering av SGO1900 Metode (våren 2012)

Periodisk emneevaluering av SGO1900 Metode (våren 2012) Periodisk emneevaluering av SGO1900 Metode (våren 2012) OM KURSET Emnet gir en innføring i samfunnsvitenskapelig kvantitativ metode. Undervisningen består av forelesninger og av seminarer hvor studentene

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige BIO1000 2009 Sluttevaluering av kursansvarlige Generelt Kurset ble i det store og hele gjennomført uten problemer i år. Totalt har vi hatt ca. 240 studenter som har fulgt kurset, og auditorium 3 har stort

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009

OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009 OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009 25 av 42 studenter deltok i evalueringen (dvs. 60 %) Forelesningene Forelesningene har vært bra. Fint at man kan følge med i kompendiet samtidig som

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrammets mål PhD-programmet/forskerutdanningen har som overordnede mål - Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Notat ved Sverre Friis-Petersen Tjenesteavdelingen Arbeids- og Velferdsdirektoratet Oktober 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning...

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi Til: Programrådet i samfunnsgeografi Fra: Stipendiat Marielle Stigum Gleiss og stipendiat Annika Wetlesen Sakstype: Diskusjonssak Møtedato: 27. januar 2010 Notatdato: 7. desember 2009 Saksbehandler: Målfrid

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

MARITIMT UTDANNINGSFORUM KIELKONFERANSEN 24/26 NOVEMBER 2003

MARITIMT UTDANNINGSFORUM KIELKONFERANSEN 24/26 NOVEMBER 2003 MARITIMT UTDANNINGSFORUM KIELKONFERANSEN 24/26 NOVEMBER 2003 V/ AVDELINGSLEDER KNUT BIE HAUGSUND MARITIME TEKNISKE V.G. SKOLE 1. ET SAMMENDRAG OVER KARAKTERER I DE SENTRALGITTE EKSAMENSFAG FOR 3 MARITIME

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2014

Studieprogramundersøkelsen 2014 1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å

Detaljer

Hvordan har forelesningene fungert? Hva kunne ha vært annerledes for å stimulere arbeidet med pensum og emneoppgaver? *

Hvordan har forelesningene fungert? Hva kunne ha vært annerledes for å stimulere arbeidet med pensum og emneoppgaver? * Hvordan har forelesningene fungert? Hva kunne ha vært annerledes for å stimulere arbeidet med pensum og emneoppgaver? * Flere forelesninger med Kalleberg. Forelesningene var svært hjelpsomme mht skriving

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Fagevaluering FYS1000 - Fysikk-basisfag for naturvitenskap og medisin

Fagevaluering FYS1000 - Fysikk-basisfag for naturvitenskap og medisin Fagevaluering FYS1000 - Fysikk-basisfag for naturvitenskap og medisin Vår 2008) Fysisk Fagutvalg 29. april 2008 I april 2008 gjennomførte Fysisk Fagutvalg evaluering av kurset FYS-1000. Resultatene av

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Interaksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett

Interaksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett Interaksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett Utfordringer Få studentene til å ta i bruk læringsplattformen og studere fra første dag av studiene Få studentene

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER Høsten 2014 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon INFORMASJONSKANALER http://www.hioa.no

Detaljer

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 1 Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. HiL har gjennomført denne type undersøkelse

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Studieplan. 20 studiepoeng

Studieplan. 20 studiepoeng Studieplan Nordnorsk landskap og kulturhistorie i et lokalt perspektiv 20 studiepoeng Et videreutdanningstilbud utviklet av Institutt for arkeologi (IAR) og Institutt for geologi (IG) og Institutt for

Detaljer

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING.

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. 1. Innledning Denne fagplanen bygger på rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i pedagogikk (rammeplan for pedagogikk) og rammeplan

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud A. Forskjellige perspektiver på internasjonalisering

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

31.08.2011 13:04 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap

31.08.2011 13:04 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 21 respondenter (21 unike) 1. Alder 1 19-29 95,2 % 20 2 30-39 4,8 % 1 3 30-49 0,0 % 0 4 49-59 0,0 % 0 1

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til skoleansvarlig i fylkeskommunen Som nevnt så omhandler denne spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn STUDIEPLAN Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT Akkreditert av NOKUT mai 2009 Sist revidert februar 2014 Kull 14-15

Detaljer

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU. C. Thrane 1

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU. C. Thrane 1 Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU C. Thrane 1 Hvem har svart på SKU? Noen forbehold Denne rapporten presenterer de første resultatene fra SKU-06. Analysene/presentasjonen er utført/skrevet

Detaljer

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner Utfyllende reglement for eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet Fastsatt av studiesjef 08.08.2014 ved Det teologiske Menighetsfakultet med hjemmel i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Årsrapport 2013 Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1. Det viktigste studiekvalitetstiltaket for programmet i 2013. Beskrivelse:

Detaljer

Studieplan for Fagforfatterstudiet

Studieplan for Fagforfatterstudiet Studieplan for Fagforfatterstudiet Studieplan for Fagforfatterstudiet...1 Presentasjon av modulene...2 Innføringsmodulen i fagforfatterstudiet (15 studiepoeng)...2 Reportasjetekster (15 studiepoeng)...3

Detaljer

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet? Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving innovasjon (vår 2013)» Av 59 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 19 svar i perioden 7-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema vi e-post,

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet FORFATTERSTUDIUM 2 Navn Forfatterstudium 2 Forfattarstudium 2 Study in Creative Writing 2 Omfang 60 studiepoeng Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Våren 2015. Revisjonsledelse av styringssystemer for kvalitet og miljø. Tverrfaglig deltidsstudium 10 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Våren 2015. Revisjonsledelse av styringssystemer for kvalitet og miljø. Tverrfaglig deltidsstudium 10 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 av styringssystemer for kvalitet og miljø Tverrfaglig deltidsstudium 10 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs

Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs Lars Egil Haugen, IPM Mike Moulton, SEVU Universitet for miljø- og biovitenskap Eksempel:

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Om forskningsdesignet Hvem er fremtidens leger? Hvorfor studere i Tromsø? Disposisjon Sentrale funn: Om ulike aspekter ved

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer