Sak Vedlegg 1

Transkript

1 Sak Vedlegg 1

2 Helse Fonna HF Regnskap 2005 Regnskap 2006 Budsjett 2006

3 Helse Fonna HF

4 Pasientservice

5 ) Medisinsk klinikk

6 Kirurgisk klinikk

7 ) KK-barn

8 Psykiatrisk klinikk

9 DTK

10 Akuttklinikk

11 Internservice

12 Adm.dir

13 Økonomi &IKT

14 HR

15 Gjestepasientoppgjør

16 Investeringer pr Mai Mai Regnsk akk Mål akk Brukt Årsbudsjett Bygg % MTU % IKT-Fonna % Kun telefoni HVIKTAS % Annet % SUM % Investeringer i Helse Fonna pr Mai Regnsk akk Mål akk Bygg MTU IKT-Fonna HVIKTAS Annet

17 Overtid Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Timer 2006 Timer 2005 Kostnad 2006 Budsjett 2006 Kostnad 2005

18 Stillinger/årsverk Totalt Hittil (B) Adm dir 10,8 11,8 11,2 Økonomi 25,4 25,8 27,1 HR 17,5 17,5 18,7 Pasientservice 35,2 36,4 35,8 Med.klinikk 338,9 347,0 353,2 Kir.klinikk 393,0 394,0 389,1 Psyk.klinikk 602,7 626,1 661,7 KK/Barn klinikk 202,5 190,0 189,1 Akuttklinikk 289,5 298,4 299,0 DTK 164,1 172,2 180,3 Inte rnse rvice 250,0 241,5 234,9 Tota lt 2 329, , ,0

19 Totale lønnskostnader pr Mai Regnskap I fjor

20 ISF-inntekter pr Mai Ifjor

21 Sum Poliklinikkinntekter pr Mai Pol.inntekter 2006 Pol.inntekter 2005 Pol.inntekter Budsjett Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Poliklinikk spesifkasjon Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Somatisk poliklinikk Somatisk poliklinikk Somatisk poliklinikk bud Psykiarisk poliklinikk Psykiarisk poliklinikk Psykiarisk poliklinikk bud Lab/røntgen Lab/røntgen Lab/røntgen bud

22 Produksjon Rekneskap hittil Budsjett til no Avvik Budsjett 2006 Prognose 2006 Rekneskap 2005 Somatikk Sjukehusopphald Dagkirurgi/dagbeh DRG-poeng Pol.kons Psykiatri Liggjedøgn Opphaldsdagar, dagpas Pol.kons

23 Produksjon somatikk Antall sykehusopphold Antal DRG-poeng Antall Jan Feb Mar Apr Mai Sykehusopphold 2005 Sykehusopphold 2006 Sykehusopphold budsj Antal Jan Feb Mar Apr Mai Månad DRG-poeng 2005 DRG-poeng 2006 DRG-budsj-06 Polikliniske konsultasjoner Dagbehandling Antal Jan Feb Mar Apr Mai Måned Pol kons 2005 Pol kons 2006 Pol kons budsj 2006 Antall Jan Feb Mar Apr Mai Dag beh 2005 Dag beh 2006 Dag beh budsj

24 Produksjon psykiatri Psykiatri Fonna Antal Rekneskap Budsjett Til no Liggjedøgn Opphaldsdagar, dagpas. Pol.kons Produksjonstypar

25 Økonomi tal og tiltak Saksnr. 35/06 Resultater pr mai 2006 Møtedato: 16. juni 2006 Møtestad Valen Saksbehandlar: Marit Sandve Myrland Dato. framstilling: 13. juni 2006 Ikkje offentlig jf. Vedlegg: Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg Arkiv Tidlegare handsaming i styremøtet Tal pr klinikkar Økonomi tal og tiltak pr mai 2006 Resultat Resultatet etter mai månad har vi oppnådd eit resultat på -59,2 mill mot eit budsjett på 46,9 mill. Det vil sei eit negativt avvik på 10,3 mill. Avviket består av 4,1 mill på inntektene, 4,2 mill på driftskostnadane og 2,0 mill på finans. Resultatet er i mai forverra med 1,1 mill. Når vi tek omsyn til meirinntektene på ramme, ser vi at årsaka til resultatavviket er både mindre inntekter og større bruk av kostnadar enn planlagt. Side 1 av 6

26 Inntekter Inntektene i mai månad er negative med 1 mill i forhold til budsjett. Poliklinisk behandling og ISF (innsatsstyrt finansiering) er begge negative med totalt 3,6 mill, mens rammeinntekta og andre inntekter er positiv med 2,7 mill. Hittil i år er poliklinikk og ISF negative med 14,2 mill og andre inntekter og ramme er positiv med 10 mill. Den polikliniske verksemda varierar noko frå månad til månad og har hittil i år ikkje vore på mål. Det er sett fokus på dette og vi har analysert og funne fylgjande: Avvik i forhold til planlagt volum er stk Kroner hittil i rekneskapen viser avvik på 6,7 mill Dette skuldast: 1,2 mill volumbasert 1,7 mill takstreduksjon fertilitet og oralkirurgi 1,0 mill lab/røntgen 1,3 mill psykiatri takstreduksjon 1,5 mill anna (Førebels ikkje spesifisert ) Totalt 6,7 mill. Ulike endringar i takstane er utført i Blant anna er takstane på fertilitet nedsett. Dette åleine fører til ei reduksjon på poliklinikk-inntektane med ein årsverknad på ca 2,5 mill og er ei endring med omsyn til budsjettforutsetninga. Vi har hittil ikkje funne nokon tiltak som kan kompensera for denne verknad. Andre takstendringar er likeeins vanskeleg å finna tiltak for. Det vi kan sjå særleg på er taksbruk og registrering og samstundes sikre ekstra at ny versjon av pasientsystemet gir korrekte berekningar. ISF-inntektene er negative både på volum og kroner. Det gjeld både for dag og døgnbehandling. Det er orientert i tidlegare styremøter om endringane av DRG-vektene i 2006, med konsekvenser ein prisreduksjon. Dette kan totalt for året gi ei negativ verknad på ca 9 mill. For å kompensera for denne endringa, må vi betre kodinga og også auka volumet. Det er gjort ulike tiltak for å auke volumet for ISF i tråd med vedtaka frå forrige månad. Kirurgi har lagt detaljerte planar for ei produksjonsauke og er på dette tidspunkt optimistiske. Det er innført ei arbeidsdeling med pendling av legar mellom Stord og Haugesund sjukehus, for slik å utnytta kompetanse og kapasitet betre. Det har blitt ført aktiv dialog med primærhelsetenesta for å få fleire pasientar til sjukehuset på Stord. Vi byrjar nå å ane ei positiv verknad av dette arbeidet. KK-barn har likeeins utfordring på Stord. Hittil har det vore for lite pasientar til å utnytta kapasiteten på gynekologi. Etter aktiv markedsføring, har Klinikken nå merka ei auke i pasientar, men er på noverande tidspunkt usikker på effekten. Rammeinntekta viser eit positivt avvik hittil på 7,3 mill. Dette skuldast inntekter knyta til opptrappingsplanen for psykiatri, som blei overførte frå i fjor. Posten har tilsvarande kostnader og gjeld i si heilheit sluttføring av ombygging på Valen. Side 2 av 6

27 Rus og Tuestad har førebels ikkje budsjett-tal. Rekneskapen er likevel ført med både inntekter og kostnader slik at det ikkje gir noko resultateffekt. Budsjett-talet vil bli oppdatert ved revidert budsjett. Andre inntekter er positive i forhold til budsjett. Årsaken er primært endring i rekneskapsføringa samt noko pessimistisk budsjettert. Produksjon Nedanståande tabell viser produksjon i volum for somatikk og psykiatri. Dette viser at vi pr mai har negative tal på alle område innan somatikk. Polikliniske konsultasjoner viser her eit positivt avvik mens vi kronemessig har negativt. Dette er forklårt ovanfor. Aktive tiltak og detaljerte planar er iverksett for å auka volumet på sjukehusopphald og dagbehandling. Særleg gjeld det produksjonsauke og utnytting av kapasitet på Stord og Odda. Planane for Odda er førebels ikkje detaljisert, men auken er planlagt med effekt i 2. halvår. Drifta i dei somatiske klinikkane ber preg av ulik tilgong av pasientar på dei ulike sjukehusa. Haugesund har svært stor tilgong i forhold til kapasitet mens dei små sjukehusa har for lite. Retten til fritt sjukehusval gjer at ein ikkje automatisk kan fordela produksjonen i henhold til optimal kapasitetsutnytting. Likevel er klinikkane innan somatikk positive og optimistiske med hensyn på den planlagte produksjonsauken. For psykiatri er det positiv utvikling på volum på polikliniske konsultasjonar. Det er negativt for dagbehandling og døgnopphald. Sistnevnde er i tråd med styring og fokus. Aktiviteten innan psykiatri styres meir mot dag og poliklinisk behandling og mindre produksjon på døgn-einingane, noko som er i tråd med opptrappingsplanen. Fonna Rekneskap hittil Budsjett til no Avvik Budsjett 2006 Somatikk Sjukehusopphald Dagkirurgi/dagbeh DRG-poeng Pol.kons Psykiatri Liggjedøgn Opphaldsdagar, dagpas Pol.kons Drifta på spykiatri ber preg av omstilling. Klinikken er likevel optimistisk med omsyn på oppnåing av planlagt produksjon. Alle nye DPS ar er no i drift, noko som er venta å gi ei positiv effekt. Likevel er driftsendringane tilknyta opptrappingsplanen krevande å setja i verk. Side 3 av 6

28 Kostnadar Varekostnader Etter mai månad har varekostnadane eit negativt avvik på 1,5 mill. Av dette er 0,8 mill relatert til mai månad. Det er i hovedsak medisinske forbruksvarer og kjøp av tenester som meirforbruket er relatert til. Vi har også i år eit stramt budsjett for varekostnadene, men meiner likevel at det er sett realistisk både ut frå planlagt drift og dei tiltaka og endringane som vil bli gjort i Løn Løn har denne månad eit negativt avvik på 1,5 mill og hittil i år eit negativt avvik på 1,8 mill. Avviket har vore aukande dei 3 siste månader. Lønsauken som har funne stad, er i dei kliniske einingane. Etter april månad, blei det utført ei grundig analyse av total løn. Funna viste at fast løn, overtid og innleige hadde auka meir enn planlagt. Analysen viste samstundes at mai månad mest sannsynleg ville forverra situasjonen. Rekneskapen pr mai viser at desse funna og anslaga har funne stad. Det er difor sett i verk korrigerande tiltak for å snu den negative utviklinga. Stort fokus er retta mot planane for ferieavvikling, slik at det ikkje blir brukt meir ekstra- og ferie innleige enn heilt naudsynt. Vidare har vi fokus på oppfylgjing av lønsbruken og har blant anna vekerapportering på all variabel løn og utviding på fast løn.. Lønsauken i 2006 er budsjettert stramt og vi har meldt tidligare om risikoen på dette området. Derimot har vi skissert tiltak som skal sikre at dette ikkje vil gi ytterlegare negative konsekvensar. Vi ser på auken i lønsbruken med bekymring. Når konsekvensane hittil ikkje er større enn rekneskapen viser, har det årsak i at det er underbruk av andre lønskostnader. Det gjeld særleg kurs og kompetanse. Likevel meinar vi at det er mogleg å innfri kravet i budsjettet på denne posten. Forutsetninga er at tiltaka som er og blir iverksett gir dei positive effektane som er berekna. Andre driftskostnader Andre driftskostnadar har hittil i år eit negativt avvik på 1,7 mill. Avviket må lesast som ei ekstra kostnad på 6,5 mill og eit mindre forbruk på 4 mill. Avviket må også sjåast saman med det positive inntektsavviket som er forklart ovanfor. Reellt resultatavvik på denne posten er dermed positivt med 3 mill. Bruk og avvik på denne art blir nøye fylgd og vil bli tilpassa budsjett i komande månadar. Vi reknar med å bruka alt det som er budsjettert på ADK. Finanskostnadane har hittil eit negativt avvik på 2 mill. Som tidlegare meld, vil dette avviket auka til ca 4 mill. Vår intensjon er at avviket skal dekkjast av tilsvarande positivt avvik på avskrivingane. Dersom nye og endra forutsetningar gjer at dette ikkje vert muleg, vil konsekvensen bli eit tilsvarande avvik. Avskrivingane Vi har eit positivt avvik på avskrivingane hittil på 0,9 mill. Dekomponeringa av alle anlegg er nå sluttført og vi ser den fulle konsekvensen av endringa. Det er enno nokre usikre element i denne posten, noko som styret vil få ytterlegare munnleg informasjon om. Vi reknar med at vi har fått klårheit i alle moment på dette området innan sommaren er avslutta.. Oppsummering Driftsresultatet pr mai er negativt i forhold til budsjett og har blitt forverra i denne månad. Avviket skuldas mindre inntekter på 4 mill og for høge kostnadar på ca 4 mill. Side 4 av 6

29 Av kostnadsbruken er det særleg løn som er bekymringsfull. Inntektene blir prega av endra forutsetningar på DRG-vekter og takstar på poliklinikk. Investeringar Totale investeringar er i tråd med framdrift.byggeprosjekta går etter plan mens utgiftene ligg føre. Dette vil det ikkje føra til totalt større bruk enn plan, men eit brudd i periodiseringa. Alle dei store byggjeprosjekta tilknyta opptrappingsplanen for psykiatri er no sluttførte. Karmøy DPS, som det siste bygget, blei formellt opna 12 juni. (se tabell ) Dei mindre byggjeprosjekta som er prioriterte og planlagte i 2006 går etter planen. Vi reknar med å bruka dei planlagte bygge-investeringane. MTU og IKT ligg noko på etterskot i forhold til budsjett. På noverande tidspunkt reknar vi likevel med at dette vil bli intensivert i 2. halvår. Vi reknar med å bruka alle tildelte midlar for investeringane. Mai Regnsk akk Mål akk Brukt Årsbudsjett Bygg % MTU % IKT-Fonna % Kun telefoni HVIKTAS % Annet % SUM % Likviditet Behaldninga i kontantar var pr utgongen av mai negativ med 74,8 mill. Vi brukar driftskreditt for å betala for våre plikter. Dette er i tråd med budsjett og berekninger. Vi vil ha behov for driftskreditt og byggjelån heile året. Risiko og tiltak Vår risiko i budsjettet er etter denne månad knyta til både inntekter og kostnadar. Risikoen på inntektene er relatert til ISF og gjeld særleg for endringa av DRG-vektinga. For polikliniske inntekter gjeld risikoen endring av takstar både på somatikk og psykiatri og oppnåing av produksjonstala. Risikoen på kostnadane er i komande månadar i særleg grad relatert til løn. Korrigerande tiltak er sett i verk og ekstraordinære tiltak er under planleggjing. Framlegg til vedtak: Styret tar saka til orientering. Styret ber administrasjonen fortsatt sikre at kostnadsbruk er i tråd med totale inntekter og at volum for pasientbehandlinga er i tråd med budsjett. Side 5 av 6

30 Vedlegg 1 : Resultat pr eining Haugesund 14 juni 2006 Johannes Kolnes Adm.dir Side 6 av 6

31 Administrerande direktør si orientering Saksnr. 36/06 Administrerande direktør si orientering Møtedato: Møtestad Valen Saksbehandlar: Adm. direktør Dato. framstilling: Ikkje offentlig jf. Vedlegg: Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg Arkiv Tidlegare handsaming i styremøtet 1. Helse 2020 Orientering om saka i møte v/styremedlem Bjørg Sandal 2. Lønnsoppgjeret 2006 Munnleg orientering i styremøte 3. Lokalsjukehusprosjekt Saka blei utsett i sist styremøte. Presentasjon av gjennomføringsprosjekt i møtet. Framlegg til vedtak: Styret tar meldingane til orientering Side 1 av 1

32 Sak til styremøtet Saksnr. 37/06 Inntektsmodellen 2007 Møtedato: 16. juni 2006 Møtestad Valen Saksbehandlar: Dato. framstilling: 7. juni 2006 Ikkje offentlig jf. Vedlegg: Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg Arkiv Tidlegare handsaming i styremøtet Vedlegg 1 Rapport Inntektssystem for Helseføretaka i Helse Vest Vedlegg 2 Svar på høyring frå Helse Fonna HF Saksframstilling Bakgrunn for saka: Ny inntektsmodell i Helse Vest blei utarbeida og blei gjeldande frå rekneskapsåret Utarbeidinga blei utført av representantar frå alle foretaka, frå Helse Vest samt professor Terje Hagen, UIO og forsker Oddvar Kaarbø, UIB. Foretaka var representert med sine økonomidirektørar mens Helse Vest var representert både frå økonomi og fagavdeling. I anbefalinga frå arbeidsgruppa blei det presisert, at nokre element i modellen var det naudsynt å sjå nærare på. I henhold til vedtak i styret for Helse Vest blei det tatt til fylgje og fase 2 i inntektsmodellen blei difor starta og er nå fullført. Problemstilling Element som det ikkje var einighet omikring og som fekk eit vidare mandat i fase 2 var: Høgspesialiserte tenester Strukturtilskot Pasienttransport Side 1 av 2

33 Endring av ISF-grad Same prosjektgruppe har vore i arbeid i år som i 2005 og arbeidet med rapporten blei sluttført 15 mai. Rapporten er send på høyring til føretaka med frist for å gi innspill til 31. mai. Helse Fonna HF sende sine innspel 31.mai og desse er vedlagt i vedlegg 2. Konsekvensar Som rapporten skriver, vil Helse Fonna få negative konsekvensar på sine inntekter med endringane som er utført i fase 2 i inntektsmodellen. Gitt same fordelingsramme og same pasientstraum, vil det utgjere 13,6 mill. Prosjektgruppa anbefalte at det er viktig at ein bruker modellen i sitt fulle monn, når inntektsrammer skal tildelast. Det vil gi mest forklaringskraft og troverdighet til modellen. Imidlertid er det Helse Vest RHF som må fastsetje resultatkravet til det einskilde føretak. Resultatkravet kan då ta omsyn til om det einskilde føretak skal styre mot overskudd/underskudd, mens berekninga i modellen står ved lag. Fase 2 arbeidet av inntektsmodellen, skal vedtas i styret for Helse Vest RHF i juni. Dersom framdriftsplanen held, er det Helse Vest RHF sin intensjon å ha inntektsrammene klare i god tid før budsjettprosessen startar. Framlegg til vedtak Styret støttar kommentarane som administrasjonen har gitt til Helse Vest RHF. Styret støttar at inntektsmodellen blir brukt til inntektsfordeling i Helse Vest RHF. Signatur / dato Haugesund 7 juni 2006 Johannes Kolnes Adm.dir Side 2 av 2

34 Inntektssystem for helseforetakene i Helse Vest Prosjektfase 2 Dokumentasjon av modeller og analyser Rapport fra prosjektgruppe 15. mai

35 Sammendrag Administrerende direktør i Helse Vest har igangsatt et prosjekt med det siktemål å videreutvikle inntektsmodellen fra Denne rapporten dokumenterer prosjektgruppens forslag. Prosjektgruppen har gjennomført nye analyser av kostnader knyttet til høyspesialiserte tjenester og struktur med data fra 2003/04. Det foreslås at kostnadskomponenten oppdateres med nye vekter basert på disse nye analysene. Strukturkomponenten foreslås prisjustert. Det foreslås videre at nærsykehusdelen i Florø finansieres med et eget pilottilskudd, i stedet for dagens løsning, der Florø inngår som sykehus med akuttfunksjon i kostnadskomponenten. Prosjektgruppen har diskutert hvordan ulik organisering av HF-ene påvirker produksjonen av DRG-poeng og dermed ISF-inntekter. For å motvirke at helseforetakene opprettholder dagens struktur av frykt for å tape inntekter foreslås det at framtidige organisatoriske endringer nøytraliseres i inntektsmodellen. Videre foreslås det at Helse Stavanger og Helse Bergen påføres kostnadsansvar for organisatoriske endringer som har medført reduksjon i Hese Vests basisbevilgning. Finansieringsmodellen bygger på et prinsipp om at helseforetakene kompenseres for kjennetegn ved befolkningen i sitt opptaksområde. Helseforetakene påføres videre kostnadsansvaret for behandling dets befolkning utløser, uavhengig av om behandling skjer i eget helseforetak eller hos andre produsenter av helsetjenester. For å gjøre modellen mer konsistent med disse prinsippene foreslår utvalget at kostnadsansvaret for private kommersielle virksomheter og kjøp av behandling for rusmiddelmissbrukere overføres fra Helse Vest til helseforetakene. De totale omfordelingsvirkningene av prosjektgruppens forslag presenteres i tabell 12 på side 22. Omfordelingsvirkningene er beregnet ved å ta utgangspunkt i de beløpene som ble fordelt til de ulike delkomponentene i 2006 og refordele disse beløpene til helseforetakene på bakgrunn av de nye vektene som prosjektgruppen foreslår. 2

36 3

37 Forord Administrerende direktør i Helse Vest RHF nedsatte våren 2005 en prosjektgruppe som hadde som målsetning å utvikle og implementere et internt finansieringssystem i Helse Vest. Prosjektgruppen la fram sitt forslag til finansieringsmodell i rapport av 18. oktober i Styret i Helse Vest RHF behandlet modellen i sak 104/05. Styret gjorde følgende vedtak: 1. Styret vedtek ny inntektsfordelingsmodell i tråd med utgreiinga frå prosjektgruppa med dei endringane som er lagt inn i punkt 2 i vedtaket. 2. Følgjande endringar blir gjort i forhold til prosjektgruppa sitt forslag til modell: a) Kostnadskomponenten innan psykiatri blir auka til kr 28,6 mill. (fullfinansiering av regional sikkerhetsavdeling). b) For å unngå fordelingsverknader av endra ISF prosent vil ein del av basisramma (tilsvarande 20 % av full DRG-refusjon) bli tildelt helseføretaka i forhold til produksjonsnivået i prognose c) Midlar til ambulansetenesta blir fordelt etter rekneskapsprognose for 2005 d) Fordeling av midlar til pasienttransport blir oppdatert i høve til endelege rekneskapstal for Eventuelle skjønnselement vil bli handtert gjennom differensiering av resultatkrav mellom HFa i budsjett Det blir sett i gang eit arbeid for å følgje opp konklusjonane som er tatt rundt kostnadskomponenten og strukturkomponenten med tanke på å kome nærare ei forklaring på a) finansieringsbehovet for høgspesialiserte tenester og b) strukturelle kostnader som føretaka ikkje sjølve kan påverke. Arbeidet må vere avslutta i god tid før fordelinga av inntekter skjer på hausten I rapporten fra prosjektgruppen blir det nevnt områder hvor arbeidsgruppen mente det var behov for mer grundige analyser. Dette gjaldt først og fremst hensynet til høyspesialiserte funksjoner og strukturelle merkostnader. Dette har blitt forsterket i høringsrunden som ble gjennomført i forkant av styrebehandlingen i Helse Vest styret. 4

38 Administrerende direktør i Helse Vest har derfor igangsatt et prosjekt med det siktemål å videreutvikle inntektsmodellen fra 2006 med sikte på å gjøre mer robuste analyser rundt kostnader knyttet til høyspesialisert medisin og strukturkostnader. Systemet skal være transparent, oppleves som rettferdig, belønne god kvalitet, effektiv drift og omstillingsevne. Prosjektgruppen skal vurdere om det er forhold rundt finansieringen av høyspesialiserte funksjoner som ikke blir fanget av modellen som gjelder for 2006 og i den grad det finnes nye forhold som ikke er hensyntatt utvikle indikatorer som kan fange dette i modellen. På samme måte må en gjøre en ny vurdering av strukturkomponenten og vurdere om det er strukturelle kostnader som ikke kan påvirkes av helseforetakene som ikke fanges i modellen. I den grad det finnes forhold som ikke er hensyntatt må det utvikles indikatorer som kan fange dette i modellen. Prosjektgruppen skal vurdere løsninger for å korrigere for innslag av private kommersielle virksomheter i det enkelte HF sitt nedslagsområde og skissere mulige konsekvenser av å gjøre en slik korreksjon. Det bør vurderes om det er mulig å utvikle egne fordelingsnøkler for fordeling av midler til pasienttransport basert på objektive kriterier. Prosjektgruppen skal vurdere om det kan legges inn mekanismer i modellen som avdemper effekten av endringer i ISF-grad og at dette kan erstatte dagens løsning med å fordele en del av basistilskuddet i forhold til produksjon. Det må sikres en fortsatt god forankring av arbeidet med finansieringsordningen i helseforetakene. Det bør inviteres til innspill underveis fra helseforetakene i prosessen før endelig forslag foreligger. Prosjektgruppen er sammensatt med bred representasjon fra samtlige HF, tillitsvalgte samt representant for det regionale brukerutvalget. I tillegg er det hentet inn ekstern bistand i arbeidet fra helseøkonomifag miljøet ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Prosjektgruppen har det operative ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. Prosjektgruppen, som har hatt tre møter, har bestått av 5

39 Per Karlsen, økonomi- og finansdirektør Helse Vest RHF prosjektleder Alf Håkon Haugland, økonomisjef Helse Stavanger HF Marit Myrland, økonomidirektør Helse Fonna HF Ole Bjørn Gjerde, økonomidirektør Helse Bergen HF Ørjan Sandvik, økonomidirektør Helse Førde HF Gjertrud Jacobsen, rådgiver fagavdelingen Helse Vest RHF Anne May S. Sønstabø, rådgiver økonomi- og finansavdelingen Helse Vest RHF Terje P. Hagen, professor UiO Oddvar M. Kaarbøe, forsker UiB Eirik Vikane, tillitsvalgt Anne June Iversen Huus, tillitsvalgt John Even Torbjørnsen, regionalt brukerutvalg 6

40 1. Innledning Denne rapporten dokumenterer prosjektgruppens innstilling overfor administrerende direktør i Helse Vest RHF. Rapporten er bygd opp rundt de utfordringer som er beskrevet i prosjektmandatet. Finansieringsmodellen som beskrives er en videreutvikling av modellen som er vedtatt av styret i Helse Vest RHF for inntektsåret Denne modellen er beskrevet i rapport av 18. oktober Prosjektgruppen henviser til denne rapporten for en mer detaljert beskrivelse av hovedprinsippene i modellen, samt en grundig beskrivelse av de ulike elementene i finansieringsmodellen. 1 Rapporten er bygd opp på følgende måte: i kapittel 2 diskuteres høyspesialiserte tjenester og struktur. I kapittel 3 diskuteres løsninger for å korrigere for innslag av private kommersielle virksomheter. Kapittel 4 diskuterer fordeling av midler til kjøp av rusmiddelbehandling. Pasienttransport diskuteres i kapittel 5 og stabiliseringsmekanismer i henhold til endringer i ISF-grad diskuteres i kapittel 6. Kapittel 7 diskuterer bruken av resultatkrav. De totale omfordelingsvirkningene av prosjektgruppens forslag er beskrevet i kapittel Høyspesialiserte tjenester og struktur Et viktig element i finansieringsmodell 2006 er kompensasjon for kostnader knyttet til høyspesialiserte tjenester og struktur. Formålet med komponenten er å kompensere for kostnader i sykehus utover kostnader knyttet til ulik pasientmiks slik den er beskrevet i DRG-systemet. I finansieringsmodell 2006 er det lagt inn kompensatoriske ordninger på omlag 877 mill. kr for kostnader knyttet til pasienter med lange liggetider samt forsknings- og undervisningsbelastning. I tillegg er helseforetak med en desentralisert sykehusstruktur kompensert økonomisk med 85,6 mill. kr. I høringsuttalelsene fra helseforetakene var det særlig disse elementene det ble knyttet kommentarer til. Det har blant annet blitt påpekt 7

41 datagrunnlaget er for gammelt ( /03), at langliggerfinansiering ikke fanger opp relative kostnader mellom helseforetakene knyttet til høyspesialiserte tjenester, at små og store sykehus teller like mye i analysene, at strukturkostnader ikke er justert for avstand mellom sykehus, og at struktur- og kostnadskomponenten ikke er analysert sammen. Prosjektgruppen har gjennomført nye analyser av kostnader knyttet til høyspesialiserte tjenester og struktur. I disse analysene brukes data fra , men fokus er på 2004-data. I tillegg er struktur- og kostnadskomponentene analysert sammen, og det er gjennomført analyser hvor store og små sykehus gis ulik vekt. Prosjektgruppen har ikke kunnet framskaffe data som på en god måte kan analysere hvordan avstand mellom sykehus påvirker beredskapskostnader (strukturkostnader). 2.1 Kostnadskomponenten I tillegg til de variabler som inngikk i kostnadsanalysene som ligger til grunn i finansieringsmodell 2006 er sykehusstruktur inkludert i analysene. Denne variabelen er definert som antall sykehus med akuttberedskap per 1000 produserte DRG-poeng per HF. Tabell 1 gir en samlet oversikt over forklaringsvariablene i analysen. Variablene er standardisert ved DRG-poeng. Variabler Gjennomsnitt (2004) Poliklinikkaktivitet (Poliklinikkinntekter/DRGpoeng)* ,91 Langtidsliggedager (Antall liggedager over 312,41 trimpunktet/drg-poeng)*1000 Forskning (Forskningspoeng/DRG-poeng)*1000 0,83 Undervisning (Turnuslege- + assistentleger/drgpoeng)*1000 Struktur (antall sykehus per HF/DRG-poeng per HF)*1000 2,60 0,81 1 Rapporten kan lastes ned fra 8

42 Tabell 1. Definisjon av forklaringsvariabler Analysene ble først gjennomført med alle variablene i tabell 1, samt sykehustype, som forklaringsvariabler. Poliklinikkaktivitet gav da ikke-signifikante estimater nært 0 i en analyse som omfattet data fra både 2003 og Analyser gjennomført for de to årene separat, gav svakt positive estimater for 2003 og svakt negative estimater for 2004, men fortsatt uten tilfredsstillende signifikans. Vår fortolkning av funnene er at poliklinikkaktiviteten ikke signifikant påvirker kostnadsnivået for DRG-produksjonen, dvs. at det ikke skjer kryss-subsidiering av poliklinikkaktiviteten som det gir grunnlag for å kompensere for. Vi finner imidlertid resultater som kan tolkes i retning av at poliklinikkaktiviteten i 2003 svakt tilførte inntekter til øvrige aktiviteter i sykehuset, mens poliklinikkaktiviteten i 2004 svakt trekker ressurser fra andre aktiviteter. Siden poliklinikkaktiviteten ikke signifikant påvirker kostnadsnivået for DRG-aktiviteten, ekskluderes poliklinikkaktivitet som forklaringsvariabel i de videre analysene. Tabell 2 presenterer tre modeller som alle er basert på lineær regresjonsanalyse. I modell 1 brukes data fra 2003 og 2004, og det benyttes dummies for år. Modell 2 benytter kun data fra I modell 3 vektes sykehusstørrelse målt ved nivå på produksjonen (antall DRGpoeng). Data er fra I alle modellene benyttes dummies for sykehustype 9

43 Modell 1 Modell 2 Modell 3 Konstantledd 20318*** 15731*** 16490*** Langtidsliggedager 5,25** 10,49*** 7,63** Forskning 1016,81*** 1222,91*** 1458,77*** Undervisning 2135,05*** 2673,66*** 2405,73*** Struktur 2708,07*** 3104,31*** 2743,64*** Dummies for år Ja - - Dummies for sykehustype Ja Ja Ja Vektet Nei Nei Ja AdjR2 0,67 0,66 0,73 *=p<=0,1 **=p<=0,05 ***=p<=0,01 Tabell 2. Resultater fra kostnadsanalysen Analysene gir relativt stabile resultater, idet alle våre forklaringsvariabler viser signifikante sammenhenger med bruttodriftsutgifter per DRG-poeng i begge modellene. Kostnadene per DRG-poeng øker med økning i langtidsliggedager, med økning i forskningsaktiviteten, med økning i undervisningsaktiviteten og med økende antall sykehus med akuttberedskap innen det enkelte HF. Ingen av dummiene for sykehustype gir signifikante utslag (ikke vist i tabellen). Dette indikerer at kostnadsvariasjonene mellom sykehustyper er fanget opp av modellen. Basert på de nye analysene er de relative vektene gitt i Tabell 3. 2 Analysene viser at når det kontrolleres for langliggere, forsknings- og undervisningsbelastning er det ingen signifikante kostnadsforskjeller mellom sykehustyper. Analysene viser også at dimensjoneringen av kostnadskomponenten i 2006 samsvarer med hva de nye analysene viser. 2 Prosjektgruppen er forelagt detaljerte analyseresultater. Andre interesserte kan få oversendt analyseresultatene ved å henvende seg til Helse Vest eller Terje P. Hagen direkte. 10