103/14 INNLEDNING OG REFERATSAKER I KOMMUNESTYRET

Transkript

1 103/14 INNLEDNING OG REFERATSAKER I KOMMUNESTYRET Kommunestyret behandlet i møte Kommunestyret vedtak: Behandlet Setteordfører Både ordfører og varaordfører møter på SHMIL`s representantskap i Østersund nov Rune Krutå fungerer som ordføreren i dette tidsrommet. Kommunestyret behandling Innkallingen godkjent uten merknader. Spontanspørretime: Randi Kampestuen stilte følgende spørsmål: Kan rådmannen få orientere om mobbing i skolen spesielt med bakgrunn i selvmord grunnet mobbing i Norge og undersøkelsen hvor Granmoen skole er omfattet. Rådmannen v/ Mette Meidell besvarte spørsmålet. Carola Karl Urvik stilte følgende spørsmål: Det har vært mye oppmerksomhet rundt plasseringen av voldsutsatte barn den siste tiden. Antall barn som må akuttplasseres i foster- og beredskapshjem fordi de blir mishandlet hjemme, har økt kraftig de siste årene, men norske kommuner er ikke godt nok rustet til at det nå avdekkes langt flere tilfeller av vold mot barn enn tidligere. Flere hundre barn venter akkurat nå på å få et trygt sted å bo. Det er så stor mangel på foster- og beredskapshjem at barn i verste fall må fortsette å være hjemme der de blir utsatt for vold.

2 Hvordan står det til i Vefsn kommune? Har man nok beredskapshjem og fosterhjem i de tilfeller barn må taes ut av sin familie og omplasseres? Rådmannen v/ Heggen besvarte spørsmålet slik: Det er staten v/ bufetat som har ansvar for å rekruttere fosterhjem og beredskapshjem. Det er stor mangel på dette. Det kan medføre store forsinkelser i plassering av barn utenfor hjemmet. Det finnes ikke beredskapshjem i Vefsn og kommunen har de siste årene fått tildelt fosterhjem fra Alta i nord, Arendal i sør og Halden i øst. Det gjør tilsyn med fosterhjem svært ressurskrevende. Kommunens praksis i slike saker er å vurdere om det foreligger fare for barnets liv og helse. Dersom slik risiko foreligger forsøker vi sjøl å finne beredskapshjem eller å få barnet plassert i institusjon. Men denne praksisen har også uheldige sider fordi barnet ofte blir boende lengre enn ønskelig i beredskapshjem / institusjon og har startet tilknytning når det må gjennomgå ny flytting / plassering. Så utfordringen består ofte i å kunne gjøre kvalifiserte helhetsvurderinger. (Det verste eksemplet vi har hatt i Vefsn er at et barn måtte bo i beredskapshjem i to år.) Dette er en svært uheldig utvikling og viser først og fremst at det statlige barnevernet står overfor store utfordringer. Jann Langvatn stilte følgende spørsmål: Er det mulig å få bussen fra Vestersida til å stoppe på Sjøsiden både på tur til og fra? Vil kommunen gjøre noe for å få dette ordnet? Rådmannen v/ Kaggerud besvarte spørsmålet May Anne Brand stilte følgende spørsmål: Er det mulig for Vefsn kommune å vurdere regionale eldreråd? Ordføreren besvarte spørsmålet. Bjørn Larsen stilte følgende spørsmål: Hva gjøres fra kommunens side i forhold til at Skogsvegen dimensjoneres som A1 i forhold til biler som er for store? Får kommunestyret sak på dette? Rådmannen v/ Kaggerud besvarte spørsmålet det kommer en sak. Gunnvald Lindset stilte følgende spørsmål: FV 252 over Brattbakken, hva gjør kommunen for å få det annerledes? Ordføreren og rådmannen v/ Kaggerud besvarte spørsmålet. De når ikke fram i forhold til vegvesenet.

3 May Anne Brand stilte følgende spørsmål: Barn i fosterheim i andre deler av landet, hva skjer med disse barna? Hvordan blir disse ivaretatt? Rådmannen v/ Heggen besvarte spørsmålet Saklisten godkjent uten merknader. Ingen har meldt habilitet i forkant. Interpellasjoner Odd Langvatn har søkt permisjon, ble permittert og forlot møtet nå. Gunnvald Lindset la fram følgende interpellasjon: Kommunestyret vedtok 9. november 2005 nye retningslinjer for innkjøp og entrepriser hvor kommunen er anbyder. ILO-konvensjon 94, som inneholder anbefalinger angående ordnede lønns- og arbeidsvilkår og HMS-arbeid, ble en del av de nye retningslinjene, samtidig som det ble lagt vekt på miljøsertifisering og lærlingordning. Dette var et viktig, framtidsrettet vedtak! Mye vann har rent i havet siden den gang, og til tross for ILO-konvensjon 94 og flere tiltakspakker fra den forrige regjeringa er forholdene i deler av norsk arbeidsliv preget av sosial dumping, kriminalitet og mafiatilstander. Dette er ikke min påstand. Det er Økokrim, Arbeidstilsynet og skattemyndighetene som sier dette. Det seriøse arbeidslivet, med ordnede lønns- og avtaleforhold, faste ansettelser, lærlinger, fagopplæring og der norsk er språket, er under sterkt press. Rødt mener at EØS-avtalen er hovedårsaken til dette. Dette truer ikke bare med å sette arbeidsfolk sine livsvilkår tilbake, men det forrykker konkurransevilkårene mellom seriøse bedrifter og de som ser seg tjent med å utnytte systemet maksimalt eller bryte norsk lov. For offentlig sektor har det vært en viss mulighet til å legge vilkår inn i anbud knytta til lov og forskrift om offentlig innkjøp. Men også her har EØS-avtalen satt begrensninger. Etter sterkt press fra europeisk fagbevegelse og andre er dette nå endret. EU-parlamentet vedtok i januar i år bestemmelser som sier at det er greit å ta inn sosiale hensyn, miljø og innovasjon i offentlige anbud. Dermed er det slutt på tyranniet om laveste pris - dersom kommunene bare vil. Men da må kommunene vedta at miljø og sosiale hensyn skal veie tyngst allerede i utlysningen av anbud. I flere sammenhenger har både lokalt næringsliv, fagbevegelsen og det offentlige gått sammen om å stoppe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Et eksempel på dette er den såkalte «Skiensmodellen». I januar i fjor arrangerte NHO og Fellesforbundet i Telemark, sammen med Entreprenørbedriftene - Bygg og Anlegg, KS og LO, en dialogkonferanse for å se om man

4 kunne finne løsninger på problemene i byggebransjen. Dette resulterte i at både Skien kommune og Telemark fylkeskommune fulgte opp med konkrete tiltak. Direktør for næringspolitikk i NHO, Petter Haas Brubakk, sa at NHO var blitt inspirert av EUs nye forslag til direktiv for offentlige anskaffelser når det gjaldt lærlingeordningen. I dette direktivet åpnes det for å kreve vilkår om bruk av lærlinger på den konkrete anskaffelsen. Dette gir større insentiv til bedrifter til å ta inn lærlinger, noe som er viktig for framtida til ungdommen og bedriftene. Som jeg har påpekt har Vefsn kommune gode retningslinjer for innkjøp og entrepriser som skal demme opp for useriøse bedrifter og sosial dumping. Rødt er mot EØS-avtalen, samtidig mener vi at Vefsn kommune og andre kommuner må utnytte maksimalt den muligheten som har åpnet seg gjennom vedtaket i EU-parlamentet. Det betyr blant annet at de mest klima- og miljøvennlige produksjons- og transportmåtene kan bli viktige kriterier for å anta anbud. Dette vil også i mange tilfeller kunne favorisere lokal produksjon og gi nye muligheter for næringslivet i regionen. Rødt vil også minne om at kommunestyret har vedtatt en strategisk overordnet Klima- og energiplan som både på generelle og på spesifikke områder har forpliktet kommunen til konkrete mål, både i forhold til miljø, klimaregnskap og CO2 utslipp. På bakgrunn av dette vil jeg stille ordføreren følgende spørsmål: 1. Vil ordføreren ta initiativ til at anbuds- og innkjøpsreglementet gjennomgås og endres i tråd med mulighetene som de nye EU-bestemmelsene gir angående miljø og sosiale hensyn, og at miljøhensyn ses i forhold til konkrete mål i Klima- og energiplanen? 2. Vil ordføreren anbefale at rådmannen ser på om det er konkrete tiltak fra «Skiensmodellen» som kan tas inn i retningslinjene for innkjøp og entrepriser? Rådmannen redegjorde for dagens ordning. Ordføreren besvarte interpellasjon og det ble åpnet for debatt. Carola Karl Urvik la fram følgende Interpellasjon: Sammenlignet med andre land i verden har vi et forholdsvis lite fattigdomsproblem, men det finnes faktisk langt flere fattige mennesker i Norge enn det mange tror. Hvis vi legger den mest vanlige definisjonen av fattigdom til grunn, det vil si en gjennomsnittlig inntekt under 60 prosent av medianinntekten over flere år, lever det rundt fattige i Norge av disse er barn.

5 Fattige barn er utsatt for sosial ekskludering og utenforskap. Fattigdommen er skam- og tabubelagt, og barn går ofte langt for å skjule den. Gjerne på bekostning av egen livsutfoldelse og inkludering. Å vokse opp i fattigdom handler om alt fra mangel til grunnleggende ting som sunn mat, klær og skikkelige boforhold, til manglende muligheter til å delta på ulike fritidsaktiviteter eller kulturopplevelser. Noen har kanskje ikke en gang råd til å feire egen bursdag, eller kunne gå på kino sammen med venner. Derfor er den følelsen barn får når de ikke er en del av fellesskapet minst like alvorlig. Det å oppleve at man ikke er likeverdige gjør vondt. Hovedutfordringen i Norge er at fattigdommen går i arv. Mens pensjonister var en del av lavinntektsgruppene tidligere, er det i dag ungdom, unge voksne og særlig barnefamilier med innvandrerbakgrunn som utgjør en større andel. Av de fattige barn i Norge som vokser opp i en lavinntektsfamilie, har nærmere halvparten av dem innvandrerbakgrunn. Årsakene til fattigdom er sammensatte. Arbeid er en viktig vei ut av langvarig fattigdom, men utdanning og god helse er imidlertid en viktig forutsetning for arbeid, på linje med en stabil boligsituasjon og opplevelsen av å være inkludert i samfunnet. Vi vet også at en stor andel av de som utsettes for vold eller seksuelle overgrep, og de som rammes av psykiske lidelser eller rusproblemer har stor risiko for å bli fattige. De negative konsekvensene av et liv i fattigdom er store. Jeg ønsker ikke at barn i min kommune går til skolen med alt for mange bekymringer, eller at det finnes mennesker som blir isolert fra fellesskapet på grunn av dårlig økonomi. Omfanget av norsk fattigdom er ikke så stor at vi ikke kan gjøre noe med det, men først må vi vite hvem de fattige er. Ordfører, da riksrevisjonen kom med sin rapport om barnefattigdom i 2013 var det klar tale. Svært mange norske kommuner gjør for lite for at fattige barn skal kunne delta sosialt, og behovene til barna blir ikke godt nok kartlagt når foreldrene søker om sosialhjelp. Da Helsetilsynet hadde et landsomfattende tilsyn med NAV i 2012 viste det seg at det var store avvik når det gjelder kartlegging og vurdering av barns behov. Helsetilsynet fant brudd i 59 av 67 kommune. Det vil si at i 90% av sakene har NAV ikke sikret en forsvarlig kartlegging av søkerens situasjon som forsørger. Ordfører, jeg håper ikke det står så dårlig til med oversikten over marginaliserte grupper i vår kommune. Helsetilsynets konklusjon er alvorlig. Derfor ønsker jeg å sette fattigdomsbekjempelse på den politiske agendaen i dag. Vi har en stor jobb å gjøre, men aller først må vi vite hvem de fattige menneskene i vår kommune er. Så må vi ta i bruk alle de virkemidlene vi har for å løfte flest mulig ut av den negative spiralen fattige havner i. Vi er nødt til å innse at fattigdommen går i arv, også i vår kommune, og at det er vårt ansvar som politikere å sørge for like muligheter for alle.

6 På denne bakgrunn har jeg følgende spørsmål til ordføreren: 1. På hvilke måter arbeider kommunen med å kartlegge fattigdom? 2. Hvilke fattigdomstiltak har kommunen i dag? 3. Vil kommunen utarbeide en lokal handlingsplan med mål om å løfte barn ut av fattigdom? Ordføreren besvarte interpellasjon og åpnet for debatt. Espen Reines Olsen fikk permisjon og forlot møtet nå. Setteordfører Både ordfører og varaordfører møter på SHMIL`s representantskap i Østersund nov Rune Krutå fungerer som ordføreren i dette tidsrommet.