Resultatrapport FAMI: Senter for studier av fattigdom, minstesikring og sosial integrasjon

Transkript

1 Resultatrapport FAMI: Senter for studier av fattigdom, minstesikring og sosial integrasjon Som svar på utlysningen gikk Fafo og NOVA sammen om en søknad om støtte til etablering av Senter for forskning om fattigdom, minstesikring og sosial integrasjon (FAMI). De to instituttene valgte å samarbeide om en felles søknad for å utnytte komplementariteten mellom NOVAs tyngdepunkt i trygde- og livsløpsforskning og Fafos kompetanse på arbeidsmarkedsforskning og levekårsforskning med spesiell fokus på etniske minoriteter. Det ble i søknaden understreket at senteret ikke ville være en selvstendig administrativ enhet, men at senteret ville få en felles faglig ledelse med likestilt deltakelse fra de to vertsinstituttene og at senteret skulle utgjøre et integrert faglig miljø på tvers av de to instituttene. Det ble videre slått fast at senteret skulle finansiere to doktorgradsstipendier i bevilgningsperioden. I søknaden signaliserte NOVA at instituttet av egne midler ville opprette et Strategisk instituttprogram på feltet med henblikk på å støtte opp under aktivitetene i FAMI. Vi mener at Fami har nådd sine strategiske mål om å bygge et sterkt miljø med en internasjonalt konkurransedyktig kompetanse på senterets hovedtema. Famis kjernestab har bestått av fem forskere i programperioden. I tillegg har en svært stor andel av Fafo og NOVAs stab har vært involvert i Fami-finansierte og/eller Fami-relaterte projekter (dvs prosjekter som er utviklet og forhandlet inn av Fami, eller prosjekter som er utviklet/forhandlet inn av Fafo eller NOVA og som omhandler Famis temaområder). Totalt har om lag 50 forskere jobbet med fattigdomsrelaterte spørsmål i programperioden. Den ene av våre to doktorgradsstipendiater disputerte så tidlig som i 2006 mens den andre leverte avhandlingen i desember Denne avhandling består av artikler som allerede har blitt eller er under publisering i anerkjente referee- tidsskrifter. I FAMI-søknaden er den tematiske hovedvekten lagt på fattigdom og fattigdomsbekjempelse og sosialhjelpen sees primært i lyset av dens rolle i bekjempelsen av fattigdom og sosial marginalisering. Det sies i innledningen til søknaden at det sees som en hovedoppgave å undersøke hvordan sosialhjelpen - i samspill med andre sentrale institusjoner i velferdsstat og arbeidsmarked kan bidra til å motvirke økonomiske og sosiale marginaliseringsprosesser. Navnet på senteret avspeilte denne tematiske profilen med bruken av termene fattigdom, minstesikring og sosial integrasjon. Når det gjelder tematisk fordypningen ble det i FAMI-søknaden pekt på en målsetning om å utvikle livsløpsperspektiver i studiet av fattigdom og sosialhjelpsbruk og på innhenting og analyser av relevante longitudinelle data. Innenfor dette overordnete tematiske og teoretiske rammeverket ble det slått fast at senterets forskningsaktiviteter ville bli konsentrert om fem områder: 1. Begrepsutvikling og normative perspektiver 2. Marginaliseringsprosesser og kritiske livsfaser 3. Fattigdom og eksklusjon i et multietnisk perspektiv 4. Økonomisk minstesikring og tiltak mot sosial eksklusjon 5. Løpende rapportering og oppbygging av kunnskapsbank 1

2 Innen for hver av disse fem tematiske områdene ble det skissert konkrete delprosjekter hvorav noen var planlagt fullfinansiert av miljøstøtten mens andre var planlagt helt eller delvis finansiert fra andre kilder. Ad 1: Begrepsutvikling og normative perspektiver Et gjennomgående tema i forskning på fattigdom og sosial eksklusjon er diskusjoner om hvordan disse sosiale fenomenene kan begrepsfestes og måles. Fami mener denne typen diskusjoner er svært relevant i norsk sammenheng og har gitt høy prioritet til utvikling av begreper, teorier og metoder og til diskusjoner av de normative perspektiver disse bygger på. I en kort oppsummering fra denne delen av Famis forskning vil vi trekke fram følgende momenter. a) Gjennom flere studier har Fami påvist at det kun er en svak sammenheng mellom fattigdom målt ved konvensjonelle fattigdomsmål og andre levekårsproblemer. Det er også relativt svak sammenheng mellom inntektsfattigdom og sosialhjelpsmottak. Endelig er det svak sammenheng mellom subjektive og objektive indikatorer på fattigdom. Parallelt med Famis forskning på dette temaet, har også internasjonal forskning konkludert i samme retning. Fami har drøftet disse funnene i flere vitenskapelige publikasjoner, så vel som i populærvitenskapelige framstillinger, og et av våre hovedbudskap har vært å synliggjøre at valg av fattigdomsdefinisjon og fattigdomsmål ikke kan frikobles fra normative forestillinger. Hva slags fattigdomsdefinisjon man velger vil både henge sammen med hvordan politikere/allmennhet oppfatter fattigdomsproblemet, og hva fattigdomsdefinisjonen skal brukes til. Forskningens oppgave er å klargjøre de prinsipielle valgene og å vise hvilke konsekvenser ulike mål får for bildet av fattigdommens omfang og sammensetning (Pedersen 2002, Fløtten 2006, Fløtten og Pedersen 2008). b) I 2007 gjennomførte Fami i samarbeid med GIV en større spørreundersøkelse der Famis del blant annet hadde til hensikt å undersøke folks oppfatning av hva som er nødvendige levekårsgoder. Denne delen av undersøkelsen er basert på en metode som opprinnelig ble utviklet av britiske samfunnsforskere og som siden har vært brukt i ulike varianter i en rekke land utenom Norge. I den første publiseringen fra denne undersøkelsen (Fløtten og Pedersen 2008) finner vi for det første at den norske befolkningens syn på hva som er nødvendig for å ha akseptable levekår i Norge stemmer godt overens med funn fra tilsvarende undersøkelser i Finland, Sverige og Storbritannia. For det andre finner vi at det er en ikke ubetydelig andel av befolkningen som oppgir at de ikke har råd til å skaffe seg en eller flere av de levekårsgodene som anses som nødvendige. Hvor stor denne andelen er, avhenger av hvordan man setter grensen for hva som er uakseptabelt dårlige levekår, men ved å benytte samme metode som i internasjonale studier, finner vi at om lag 14 prosent av befolkningen kan karakteriseres som fattige på grunnlag av en opinionsbasert deprivasjonsindeks. For det tredje finner vi relativt svakt overlapp mellom inntektsfattigdom og fattigdom basert på deprivasjonsindeksen, men ser man på inntekten til de som mangler et visst antall levekårsgoder 2

3 er det tydelig at det er langt mer vanlig at de som er inntektsfattige ikke har råd til et knippe av de forbruksgodene som regnes som nødvendige. Høsten 2009 utarbeidet vi en analyse av barnefattigdom i lys av folks oppfatninger av hva som er nødvendig levekårsgoder (Fløtten og Pedersen 2009). Denne artikkelen vakte stor offentlig interesse, og det har vært flere oppslag om den i TV, radio og aviser. Arbeidet med å utvikle denne undersøkelsen og analysene av materialet har gitt oss anledning til å utvikle kompetanse på bruken av denne og beslektede metoder både i en nasjonal og etterhvert i en komparativ kontekst. Vi regner derfor med å kunne produsere flere vitenskapelige arbeider på dette og beslektede temaer. c) Forholdet mellom fattigdom og generell økonomisk ulikhet er et annet viktig begrepsmessig og metodisk spørsmål, som vi har jobbet med og hvor vi har utviklet relevant kompetanse. Ved målingen av fattigdom står man som kjent overfor et dilemma i valget mellom absolutte og relative tilnærminger. Hvis man velger et relativt mål må man i sin tur ta stilling til hva som er den relevante sosiale referanserammen: lokalsamfunnet, regionen, nasjonalstaten eller eventuelt et fellesskap som strekker seg utover nasjonalstaten f.eks. EU. I et bidrag til metodelitteraturen om ulikhetsmåling argumenterer Axel West Pedersen for at et tilsvarende dilemma oppstår i forbindelse med målingen av inntektsulikhet. Han viser at den såkalte Gini-indeksen har tilsvarende egenskaper som relative fattigdomsmål: at målingen av ulikhet avhenger av hvilke forutsetninger som gjøres om individenes sosiale referanseramme (Pedersen 2004). d) Fami har hatt flere prosjekter og publikasjoner som har behandlet spørsmålet om legitimiteten til ulike typer av fattigdomsbekjempende tiltak. I en artikkel fra 2006 undersøkte vi holdningene i den norske opinionen til innføringen av en ordning med borgerlønn. Holdningsmønstrene ble i Norge ble sammenlignet med resultatene fra tilsvarende undersøkelser i Sverige og Finland og vi fant at den norske opinionen i likhet med den finske og i noe mindre grad den svenske var overraskende positivt innstilt til den abstrakte ideen om innføring av borgerlønn som et fattigdomsbekjempende tiltak. Funnet kan blant annet forklares med det faktum - som også bekreftes i andre komparative studier - at opinionen i de nordiske land er tilbøyelig til å forklare fattigdom med samfunnsmessige forhold og mindre tilbøyelige til å skylde på de fattige selv. Vår studie viste imidlertid samtidig at den positive holdningen til borgerlønn er følsom for mobilisering av innvandringsskeptiske holdninger. Oppslutningen om borgerlønnslignende ordninger svekkes kraftig når folk blir gjort oppmerksomme på at også ikke-statsborgere (les: innvandrere) vil nyte godt av en slik ordning og det argumenteres i artikkelen for at dette funnet kan være et varsel om vanskeligheter med å opprettholde,den folkelige oppslutningen om universelle inntektsoverføringer mer generelt. (Bay og Pedersen 2006). Dette er et eksmpel på et generelt poeng som ble fremhevet i Famis søknad: at innvandring og økende kulturell heterogenitet kan gjøre det vanskeligere å finne legitime tiltak for å bekjempe fattigdom og økonomisk ulikhet mer generelt. Ad 2: Marginaliseringsprosesser og kritiske livsfaser Fami har studert økonomiske og sosiale marginaliseringsprosesser i et livsløps- og et generasjonsperspektiv. Vi har viet spesiell oppmerksomhet til barndom og ungdom, fordi de negative konsekvensene av barnefattigdom må antas å være spesielt store og fordi det er her man må søke etter mekanismene som bidrar til overførsel av fattigdom og av sosial eksklusjon fra en generasjon til den neste. 3

4 a) I flere studier har vi sett på forholdet mellom inntektsfattigdom, levekår og sosial eksklusjon blant barn og unge. Et første og heller overraskende hovedinntrykk fra disse studiene er at de materielle levekårene til barn i lavinntektsfamilier i mange tilfeller ikke ser ut til å skille seg dramatisk fra levekårene til de som vokser opp i andre familier (dog med forbehold om at detaljene om de materielle levekårene er noe begrenset). Likevel har vi kunnet påvise at barn og unge i familier med lav inntekt har en klart forhøyet risiko for visse typer av helseproblemer og for ulike typer av sosial eksklusjon. Når det gjelder helseutfall finner vi blant annet at barn/unge i familier med lav inntekt har lavere kroppshøyde enn andre barn og en større risiko for overvekt. Videre finner vi at de har høyere risiko for helsemessig problematferd og for kontakt med hjelpetjenester. Vi finner også at barn/unge som vokser opp i fattige familier har en klart større risiko for å være sosialt ekskludert enn barn i familier med normale/gode inntekter. (Sosial eksklusjon har for eksempel vært målt ved følelse av å være del av et jevnalderfellesskap, og faktisk deltakelse i ulike typer jevnalderaktiviteter.) Ellers det et gjennomgående funn fra denne forskningen er at selv om inntekt har betydning for å forklare risiko for sosial eksklusjon, trer etnisk bakgrunn fram som en vel så viktig forklaringsfaktor. b) Et sentralt spørsmål i fattigdomsforskningen er om fattigdom går i arv. Norge er kjennetegnet ved lite fattigdom og forholdsvis høy inntektsmobilitet, men er det først og fremst barna av de fattige som blir fattige selv som voksne? I en studie av hvordan det går med barn av sosialhjelpsmottakere har forskere fra Fami vist at sosialhjelp går i arv. Risikoen for å være sosialhjelpsmottaker som voksen er langt større for de som vokste opp i en familie hvor en av foreldrene mottok sosialhjelp en eller flere ganger i løpet av oppveksten enn for andre. I disse analysene kontrollerte man for andre kjente særtrekk ved familiene, men selv når man tok hensyn til faktorer som foreldrenes utdanningsnivå og lønn var forskjellen tydelig. For øvrig viste dette prosjektet at barn som tok høyere utdanning hadde langt mindre sannsynlighet for å selv bli sosialhjelpsmottakere enn barn med lav utdanning, selv om de vokste opp i familier som hadde mottatt sosialhjelp. Prosjektet understreket at selv om funnene er tydelige og robuste, er det behov for mer informasjon om oppvekstfamiliene for å kunne forstå de mekanismene som leder til sosialhjelpsmottak og/eller fattigdom. c) På bakgrunn av den kunnskapen Fami besitter om fattigdom og sosial eksklusjon blant barn og unge har forskere fra Fami fungert som eksperter/rådgivere for kommuner som får offentlige midler for å bekjempe barnefattigdom. Dette arbeidet har vært finansiert av BLD og SHdir, og det legges nå opp til at effekten av de offentlige tiltaksmidlene skal evalueres. Denne evalueringen starter imidlertid ikke opp før høsten 2008, så det kan ikke trekkes noen konklusjoner med hensyn til om denne typen tiltaksmidler kan bidra til å motvirke marginaliseringsprosesser blant barn/unge. d) Gjennom forskningen på barn/unge og fattigdom har Fami utviklet en metodisk kompetanse på bruk av longitudinelle register- og surveydata for å studere langsiktige konsekvenser av dårlige økonomiske levekår i barndommen. 4

5 e) Høsten 2009 publiserte en rekke Fami-forskere artikler i en norsk bok om barnefattigdom (Fløtten (red.) 2009). Boka dekker et bredt spekter av spørsmål knyttet til fattige barns situasjon, som definisjoner av barnefattigdom, barnefattigdommens omfang og utvikling, barnefattigdom i Norden, sosial reproduksjon, fattige barn og sosial deltakelse, og tiltak mot barnefattigdom. Ad 3: Fattigdom og eksklusjon i et multietnisk perspektiv Personer med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn er overrepresentert blant inntektsfattige og sosialhjelpsmottaker, blant de som sliter med økonomiske problemer, og blant de som på ulike måter er sosialt ekskludert (oftere arbeidsledige, oftere ensomme, sjeldnere fortrolige venner, mindre sosial kontakt, større problemer med å få hjelp og støtte i vanskelige situasjoner, osv). Fami har i flere prosjekter belyst situasjonen til personer med minoritetsbakgrunn og som nevnt i forrige avsnitt, har vi funnet at forskjellene i sosial integrasjon er synlige allerede i barneårene. a) Som nevnt over har Fami studert sosial deltakelse blant barn/unge med ulik etnisk bakgrunn. Analysene har vist at selv om det riktignok er ulikheter i sosial deltakelse blant barn fra familier med ulik økonomisk situasjon, er betydningen av etnisk bakgrunn langt sterkere. Når vi sammenlikner den sosiale aktiviteten til barn fra Somalia/Pakistan med aktiviteten til den generelle barne/ungdomsbefolkningen er det nesten tre ganger så mange av innvandrerbarna som ikke deltar i organiserte aktiviteter. Både foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn og foreldrenes egne sosiale deltakelse er med på å forklare manglende deltakelse (Fløtten og Kavli 2009). b) Studier av arbeidsmarkedsintegrerende tiltak for minoritetsbefolkningen har vist at de tiltakene som virker for majoritetsbefolkningen også virker for minoritetsbefolkningen. Og jo mer arbeidsmarkedsnære tiltak, jo bedre effekt har de. Det er imidlertid vanskelig å gjøre analyser som er presise nok til å avgjøre om det er egenskaper ved tiltakene, eller egenskaper ved individene som har størst betydning for suksess. Flyktninger og innvandrere er for øvrig mindre representert på arbeidsnære tiltak enn majoritetsbefolkningen. Unntaket her er introduksjonsprogrammet, et omfattende kvalifiseringstilbud som foreløpig kan vise til ganske gode resultater, og som samtidig er et eksempel på en sosialpolitisk reform/tiltak som først har blitt testet ut på flyktninger/innvandrere og som senere har blitt overført til hele befolkningen (Kavli 2009). c) Brukermedvirkning og sterkere vektlegging av individuelt tilpassede tjenester er et sentralt element i sosialpolitiske reformer. Data fra flere evalueringer av introduksjonsordningen viser at frontlinjebyråkratene har problemer med å legge til rette for dette, og da særlig for mest grupper med såkalt lav byråkratisk kompetanse. Innvandrere, og særlig flyktninger, har alle de kjennetegn som byråkratene tenderer til å nevne når de skal peke ut hvilke grupper de oppfatter at det er problematisk å utvikle gode tjenester for. Når utviklingen dreier i retning av større tilrettelegging og sterkere krav til den enkelte, er det en utfordring at en stor andel av klientene/brukere har lav byråkratisk kompetanse. d) Det er ikke gitt at majoritets- og minoritetsbefolkningen har samsvarende oppfatninger av hva som konstituerer fattigdom i det norske samfunn. Analyser av komparative data (fra European Social Survey), viser imidlertid at innvandrere fra fattige deler av verden er vel så tilbøyelige som befolkningen for øvrig til å oppleve seg selv som fattige, gitt sin objektive inntektssituasjon. Innvandrere i Norge/Norden er ikke noe unntak, men nivået på subjektiv fattigdom blant innvandrere til Norden er likevel lavere enn nivået blant innvandrere i land utenfor Norden. 5

6 Ad 4: Økonomisk minstesikring og tiltak mot sosial eksklusjon Hovedtema for dette området har vært studier av de offentlige institusjoner og tiltak som har til oppgave å sørge for økonomisk minstesikring og bidra til arbeidsmarkedsintegrasjon. Begge de to Fami-doktorgradene har i stor grad bidratt til å belyse dette temaet. a) I Thomas Lorentzens doktoravhandling følges en hel årgang av sosialhjelpsmottakere i Norge over en periode på flere år. Analysene er utført med dynamiske modeller som ivaretar tidsdimensjonen ved sosialhjelpsmottak, og beskriver således både varighet og bevegelser ut av sosialhjelpsmottak. På denne måten kaster avhandlingen lys over hvorvidt langtidsmottak er et problem. Videre tar avhandlingen for seg jobbaktivitet blant sosialhjelpsmottakere og i hvilken grad mottakerne blir økonomisk selvhjulpne over tid. Her er også søkelyset rettet mot hvem som møter de største problemene på arbeidsmarkedet. Resultatene viser at sosialhjelpen for de fleste fungerer etter hensikten, altså som en midlertidig ytelse ved økonomiske problemer. En ikke ubetydelig andel av mottakerne havner likevel i gruppen med langvarig mottak eller gjentatte mottaksperioder. Denne gruppen av mottakere er i målgruppen for aktiviseringstiltak. Avhandlingen evaluerte hvorvidt tiltaksdeltakelse blant sosialhjelpsmottakere har den ønskede effekten. Noe overraskende viste evalueringene at aktiviseringstiltak for sosialhjelpsmottakere bare har begrensede effekter, og at de tiltakene som virker best, ofte er de mest omfattende og kostnadskrevende. b) Christer Hyggen og Torild Hammers analyser på basis av den longitudinelle surveyen Arbeid, livsstil og helse, supplerer funnene fra Lorentzens avhandling gjennom å anlegge et noe lenger livsløpsperspektiv. Ved å følge en gruppe unge over en periode på 18 år, viser de blant annet at unge som i en tidlig fase har hatt kontakt med sosialtjenesten, peker seg ut som en gruppe som også i voksen alder har svært dårlig arbeidsmarkedstilpasning. c) Fami har gjort flere analyser av treffsikkerheten til de behovsprøvde elementene i overføringssystemet, bostøtte og sosialhjelp. En hovedkonklusjon fra disse analysene er at ordningene på tross av strengt regime for behovsprøving treffer relativt dårlig i forhold til en standard definisjon av fattigdom i tråd med Bondevikregjeringens tiltaksplan. Når det gjelder bostøtten blir det videre påvist at ordningen har en svært vilkårlig innebygd ekvivalensskala, som gjør at den i liten grad treffer en sentral målgruppe som barnefamilier. Ad 5: Løpende rapportering og oppbygging av kunnskapsbank En del av Famis bevilgning har blitt benyttet til å utvikle og drifte et nettsted og en nyhetstjeneste ( På dette nettstedet kan man finne informasjon om Famis prosjekter og publiseringer. I tillegg er det her en nyhetstjeneste som oppdateres daglig og der norske og i noen grad internasjonale nyheter presenteres. Her finner man også informasjon om konferanser og andre relevante arrangementer. ble besøkt av om lag 200 personer daglig. Nettstedet ble lagt ned i desember Fami har dessuten distribuert et kvartalsvis nyhetsbrev til mer enn 300 mottakere. Her har det blitt gitt kort informasjon om resultater fra ny forskning, referert til viktige nyheter og informert om konferanser, seminarer, arrangementer. 6

7 Andre tematiske satsingsområder, ikke spesifisert i søknaden I tillegg til de kjernetemaene Fami forpliktet seg til å arbeide med i prosjektbeskrivelsen, har vi utviklet mye forskning på ytterligere to områder: bostedsløshet og boligsosialt arbeid og frivillige organisasjoners rolle i fattigdomsbekjempelsen. Bostedsløshet og boligsosialt arbeid Bostedsløshet og boligsosialt arbeid har blitt et viktig tema i forbindelse med fattigdomsbekjempelse. En rekke Fami-prosjekter har omhandlet bostedsløshetsproblematikk, med særlig vekt på tjenestene til (tidligere) bostedløse. Vi har for eksempel evaluert tilskuddsordningen til oppfølgingstjenester i bolig for bostedløse og rusmisbrukere har frambrakt. Viktige funn fra denne undersøkelsen var at brukerne i stor grad er fornøyde med tjenestene de mottok, men at de var misfornøyde med boligtilbudet. Et annet funn var at brukerne av tjenestene hadde lang historie med marginalisering og sosiale problemer, og at kontakt med hjelpeapparatet ikke hadde medført noe brudd i marginaliseringsprosessen. Frivillige organisasjoners rolle i fattigdomsbekjempelsen Fami har tatt initiativ til, og utviklet, flere studier om frivillige organisasjoners innsats overfor fattige. I lys av at særlig Bondevikregjeringen la stor vekt på betydningen av frivillig innsats i fattigdomsbekjempelsen anså vi dette som et sentralt tema. For det første har disse studiene vist at det offentlige tilbudet er et viktig supplement til de offentlige ordningene, samtidig som det tross alt bare er en liten andel av landets fattige som oppsøker organisasjonene for å få nødhjelp. For det andre har studiene vist at brukerne av de frivillige tilbudene oppfatter hjelpen og støtten de får hos organisasjonene som et velkomment alternativ/supplement til det offentlige tilbudet. Det er ikke uventet at betingelsesløse hjelpeformer oppleves som bedre/- enklere av mange brukere, men den frivillige hjelpen har et forholdsvis begrenset omfang. Undersøkelsene setter også spørsmålstegn ved det bildet som skapes i media om en sterk økning i etterspørselen etter frivillige tjenester. Oppfølging etter prosjektslutt Ved prosjektslutt er det fremdeles 8 artikler under arbeid som vil bli publisert eller submitted til journaler i løpet av ) Blekesaune, Morten og Pedersen, Axel West Subjective poverty among immigrants in Europe. Artikkel-utkast vil i løpet av mai måned bli sendt til International Journal of Social Welfare. 2) Finseraas, Henning Self-Classification as Being Poor and Public Welfare Preferences. Artikkelutkast - vil i løpet av mars bli sendt inn til tidsskriftet Journal of European Social Policy. 3) Nielsen, Roy. Arbeidende fattige i Norge. Artikkelutkast vil bli sendt til Tidsskrift for Velferdsforskning i juni. 4) Hyggen, Christer. Fattigdom selvforskyldt eller påført? Under arbeid. 5) Hernes, Gudmund. Fattigdom og sosial kapital. Under arbeid. 6) Fløtten, Tone og Axel West Pedersen. Consensual poverty in Norway. Artikkelutkastet skal presenteres på en konferanse i juni. Vil deretter muligens utvides med en komparativ sammenlikning med Finland og Australia, og vil bli sendt til et internasjonalt tidsskrift høsten ) Pedersen, Axel, Jan Eivind Sodeland. Consensual poverty the Minimum Income Approach. Under arbeid. 7