Presentasjon av matrikkelføringsprosjektet. Siri-Linn Ektvedt, prosjektleder Faggruppe matrikkel Gardermoen, 11. Februar 2016

Transkript

1 Presentasjon av matrikkelføringsprosjektet Siri-Linn Ektvedt, prosjektleder Faggruppe matrikkel Gardermoen, 11. Februar 2016

2 Tema for presentasjonen Bakgrunn for prosjektet Hvilke saker Effektmål Resultatmål Organisering Milepæler/tidsplan Hvem vi fører for Satsing 1, 2 og 3 med mål og status Brukermøte Ny avtalemal

3 Bakgrunn for prosjektet Matrikkelloven 5a om at kommunen kan overlate føring til Kartverket Brukerundersøkelsen 2011 viste behov for føringsenhet i Kartverket (ca. 80 kommuner ønsket bistand fra Kartverket) Viktige interessenter ønsker at Kartverket følger opp med føring (Domstolsadministrasjonen, SSB, NIBIO, Statskog og Statens vegvesen osv.) Heve kvaliteten i matrikkelen Forprosjekt i Prosjektet skal komme frem til en anbefaling om hvorvidt Kartverket skal etablere et varig matrikkelføringstilbud for kommuner.

4 Hvilke saker? Saker vi vet kommunene har utfordringer med av ulike årsaker Saker det ikke kan tas direkte gebyr for Saker der kommuner og andre interessenter har bedt Kartverket følge opp (SSB, DA, Statskog, NIBIO, DiBK, SVV ) Kun føre for kommuner som ønsker det Dette førte til tre satsinger 1.Retting av matrikkelopplysninger Statskog, SSB og DiBK 2.Jordskiftesaker 3.Fullstendighet på matrikkelenheter (Sirkeleiendommer, matrikkelnummer mangler, eksisterende veggrunn)

5 Hvilke saker? I tillegg til det som er nevnt tidligere har vi også vurdert følgende når vi har sett på aktuelle pilotkommuner: Føringsenheten bør få erfaring med å føre ulike sakstyper kommunen ikke kan ta direkte gebyr for ulike steder i landet Gradvis bygge opp kompetansen i føringsenheten Dette førte til de tre satsingene hvor satsingen 1 kommer først pga. forrige kulepunkt En prioritering per satsing Med bakgrunn i at kommuner ønsker/trenger bistand til forskjellige ting og fordi vi ønsker erfaring fra flere kommuner ulike steder i landet

6 Gjenbruk av data fra matrikkelen Nødetatene Tinglysing Formidling Grunnbok Budtjenester Tre nasjonale basisregistre Enhetsregisteret Matrikkelen Folkeregisteret Kommunene (og mange flere) (og mange flere)

7 Effektmål (1) - Effektmål er ønskede effekter prosjektet skal bidra til å nå. Effektmål realiseres ikke nødvendigvis i løpet av prosjektperioden, men gjerne etter at prosjektet er avsluttet. Pilotkommunene som Kartverket har ført matrikkel for vil ha raskere saksbehandling og enklere involvering av grunneiere og rettighetshavere som følge av økt fullstendighet og bedre kvalitet SSB vil oppnå bedre kvalitet i sine analyser og rapporter Statskog SF, Statens vegvesen og Domstoladministrasjonen v/jordskifterettene vil oppleve forbedringer i sitt arbeid i pilotkommunene som Kartverket har ført for Direktoratet for byggkvalitet sine samarbeidskommuner som Kartverket har ført for vil oppleve at deres saksbehandling går raskere og har bedre kvalitet. Dette fordi ikke-søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven er ført i matrikkelen Kartverket får egen hjemmel til å føre matrikkelen ved behov

8 Effektmål (2) Kartverket er mer kompetent som sentral matrikkelmyndighet Kommuner og andre interessenter anser Kartverket som en kompetent, effektiv og pålitelig matrikkelfører Kartverket får en forbedret matrikkelklient på bakgrunn av egen og andres erfaring med matrikkelføring

9 Resultatmål (1) - Resultatmål er mål som prosjektet skal nå i løpet av prosjektperioden Det er etablert skrevne prosedyrer, rutiner, avtaler, brevmaler, sjekklister og kompetansetiltak De delene av saksgangen og sakstypene som skaper mest problemer for pilotkommunene eller andre er identifisert og dokumentert Prosjektet skal utarbeide en rapport som dokumenterer oppnådde resultater og anbefale eventuell videreføring eller avvikling av matrikkelføring i regi av Kartverket. Det er identifisert og dokumentert eventuelle svakheter ved dagens regelverk Minst seks personer i Kartverket har: Kompetanse til å foreta materielle og prosessuelle vurderinger av opplysninger som skal føres i matrikkelen Kartfaglig kompetanse til å føre matrikkelen Kompetanse i grenseflaten mellom matrikkel og tinglysing

10 Resultatmål (2) Det er dokumentert kvalitetsforbedringer i de pilotkommunene Kartverket har ført for Det er identifisert og dokumentert mulige forbedringer I Kartverkets veiledning og brukerstøtte I matrikkelklienten I grunnboken som rapporteres til den aktuelle enhet Prosjektet skal dokumentere utfordringer og foreslå forbedringer knyttet til at dette er et fellesprosjekt mellom to divisjoner

11 Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Landdivisjonen og Tinglysingsdivisjonen i Kartverket I Landdivisjonen ligger både Matrikkel- og stedsnavnavdelingen og Fylkesavdelingen (fylkeskartkontorene)

12 Organisering Turid Ellingsen, direktør tinglysingsdivisjonen Pilotkommuner og andre interessenter vil bli spurt om å delta i brukermøte Prosjekteier Styringsgruppe Kartverkssjef, Landdivisjonsdirektør, Tinglysingsdivisjonsdirektør, direktør Matrikkel- og stedsnavnavdelingen, Direktør Fylkesavdelingen, nestleder juridisk tjeneste og representant fra fagforeningene i Kartverket Siri-Linn Ektvedt, Matrikkel- og stedsnavnavdelingen Fem personer fra Fylkesavdelingen, juridisk tjeneste, tinglysingen pluss prosjektleder Oppgave: rådgivende gruppe, utarbeide rapport om anbefaling/avvikling av matrikkelføring i regi av Kartverket ++ Brukermøte Prosjektleder Delprosjekt 1 Delprosjekt 2 (Prosjektgruppe) (Føringsgruppe) Syv personer (seks årsverk) fra Fylkesavdelingen, Matrikkel- og stedsnavnavdelingen og Tinglysingen Oppgave: føre matrikkelen

13 Milepæler

14 Hvem fører vi for? For satsing 1: Inngått avtale med Stor-Elvdal, Narvik, Lesja, Vågå og Lom Er i kontakt med Grane For satsing 2: Inngått avtale med Sigdal, Tinn, Vik, Rauma og Rindal Avtale under utarbeidelse Rødøy For satsing 3: Inngått avtale med Krødsherad Endringsavtale underveis med Stor-Elvdal Er i gang med å finne en «veg-kommune» Flere kommuner vil komme på etter hvert

15 Satsing 1 - mål Behandle 900 Statskog-saker innen Behandle alle innkomne DiBK-saker Dokumentere omfang, utfordringer og forslag til løsninger for føring av SSB-saker

16 Satsing 1 - status Satsing 1 Statskog-saker Ført: ca. 470 saker Avsluttet uten føring: ca. 110 saker Under behandling: ca. 160 saker SSB Konsentrere oss om 2 kommuner Jobber med å komme i gang DiBK-saker: behandlet ca. 100 saker Ca. halvparten er avvist Arbeidet videreføres i 2016

17 Satsing 2 - mål Behandle alle nye jordskiftesaker innen frist Behandle x antall eldre jordskiftesaker avsluttet etter år xxxx i seks pilotkommuner Begynne behandling av alle innkomne jordskiftesaker innen 1 uke

18 Satsing 2 - status Satsing 2 - jordskiftesaker Ført: 6 Avvist: 1 Under behandling: 8 Jobber med metodikk/rutiner

19 Satsing 3 mål Utarbeide metodikk for retting av matrikkelenhetsgrenser Behandle 171 saker med matrikkelenhet uten teig og sirkeleiendommer på gnr. 176, 178 og 188 i Krødsherad kommune. Plassere x % i kartet.

20 Satsing 3 - status Satsing 3 retting av matrikkelenhetsgrenser Jobber med metodikk/arbeidsmetoder Kategorisering av saker «Detektivarbeid»

21 Brukermøte Brukermøte for satsing 1 i slutten av mars for å diskutere erfaringer så langt. Inviteres: Alle pilotkommunene på satsing 1 KS SSB Statskog Prosjekteier, prosjektleder, Lars Elsrud og to fra føringsenheten

22 Ny avtalemal Ny avtalemal (vedtatt 9. februar 2016) Kartverket tilbyr å gjøre mer treffer enkeltvedtak på vegne av kommunen Forhåndsvarsling, kontroll av materielle og prosessuelle vilkår, matrikkelføring, utstedelse av matrikkelbrev og underretting. Evt. også klagebehandling.