Møteinnkalling Trondheim seniorråd. Eventuelt forfall meldes til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling Trondheim seniorråd. Eventuelt forfall meldes til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale."

Transkript

1 Møteinnkalling Trondheim seniorråd Møtested: Møterom C Møtedato: Tid: 10:00-12:00 Eventuelt forfall meldes til bystyret.postmottak@trondheim.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. PS: Det blir fotografering av rådet før møtet, kl Sakliste Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og sakliste Pkt. 2 Godkjenning av protokoll fra møte Pkt. 3 Melding av spørsmål/saker til eventuelt Pkt. 4 Lover, forskrifter og stortingsmeldinger som styrer eldreomsorgen v/kommunaldirektør Helge Garåsen. Ca. kl Pkt. 5 Kriminalitet mot eldre. Orientering fra politiet. Ca. kl Saksnr. Tittel PS 6/16 Arkiv:16/1278. Ca kl Til uttalelse: Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen PS 7/16 Arkiv:16/2156. Ca. kl Til uttalelse: Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim Møteinnkalling, Trondheim seniorråd,

2 Vedlegg 1

3 Saksframlegg Til uttalelse: Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen. Arkivsak.: 16/1278 Forslag til innstilling: 1. Strategiene som er beskrevet i handlings og økonomiplanen følges. 2. Buran helse- og velferdssenter, Olavsgården rehabiliteringssenter og E.C. Dahls helse- og velferdssenter avvikles for å frigjøre ressurser til å styrke bemanningen i hjemmetjenestene, helse- og velferdssenterne og helsetjenestene utenfor institusjon. a. Buran helse- og velferdssenter legges ned i 2017 når Persaunet helse- og velferdssenter åpnes. b. Olavsgården rehabiliteringssenter legges ned når Nye Nidarvoll helsehus åpner. c. E.C. Dahl helse- og velferdssenter legges ned når Risvollan helse- og velferdssenter åpner. 3. Det må utredes videre hva som bør gjøres med de tre institusjonene. Buran helse- og velferdssenter kan være aktuell for annen kommunal virksomhet, mens Olavsgården rehabiliteringssenter og E.C. Dahl helse- og velferdssenter kan utredes for salg. Saksutredning: Rådmannen vil i denne saken utdype strategiene som ligger bak forslagene i handlings og økonomiplanen og gi et svar på bestilling i vedtak fattet i Bystyrets møte den 17. desember, sak PS0165/15: Rådmannen bes framlegge en sak til politisk behandling i løpet av første kvartal 2016 for å vedta en helhetlig oppussing og utbyggingsstrategi for institusjonsplasser i eldreomsorgen, og omdisponering av bygg til andre formål eller salg. Saken skal omhandle både økonomiske og praktiske sider, og beskrive hvordan midlene kan anvendes best mulig for å sikre utviklingen av heldøgns omsorg/sykehjemsplasser. Sentrum-Venstrepartiene ber rådmannen synliggjøre ulike alternativer, hvor av minst ett der rammen er å følge demografisk utvikling og dermed behovet for langtidsplasser, samt økt behov for korttidsplasser knyttet til flere eldre i gruppen år og konsekvensene av helsereformen hvor flere har behov for rehabilitering. Rådmannen bes også synliggjøre hvordan Risvollan Helse- og velferdssenter kan stå klar i Innledning Rådmannen har i flere saker lagt frem utbyggingsstrategier og behovet for oppussing og rehabilitering av kommunenes institusjonsplasser. Rådmannen vil i denne saken utdype forslagene Saksfremlegg - arkivsak 16/1278 1

4 som ligger til grunn i handlings og økonomiplanen i tråd med utgangspunkt i bystyrets bestilling. Figuren nedenfor synliggjør at det er flere saker som følger opp og bygger på strategiene i Kommunedelplan for eldre over 67 år i perioden (Eldreplan) som skal rulleres høsten Figur 1: Oversikt politiske saker Eldreplan Bystyret oktober 2016 En helhetlig oppussings- og utbyggingsstrategi for institusjonsplasser i eldreomsorgen Formannskapet mars 2016 Kvalitetsmelding for eldreomsorgen Bystyret juni 2016 Behovet for sykehjemsplasser, strategi og tempo i utbygging av nye sykehjem Bystyret sak 71/14 Rehabiliteringsbehov helseog velferdssentre/helsehus Formannskapet sak 85/15 Kvalitet i hjemmetjenesten Formannskapet juni 2016 Vurdering av behov for mer tilrettelagte tilbud på sykehjem for pasienter som ikke er demente Formannskapet mars 2016 Medlemskap i Verdens helseorganisasjon nettverk av aldersvennlig byer Formannskapet sak 178/14 Nidarvoll helsehus - rammer for videre planlegging Formannskapet mai 2016 Funksjons- og arealprogram for helse- og velferdssenter Bystyret mai 2016 Folkehelsetiltak - hverdagsmestring og mer fysisk aktivitet for den eldre delen av befolkningen Formannskapet mars 2016 Orientering om hvordan helse og velferd skal sikre økt pasientnær behandling i helse- og velferdsinstitusjoner Formannskapet juni 2016 Prosjekt livsglede for hjemmeboende eldre sluttføring av prosjekt og videre oppfølging Formannskapet februar 2016 I formannskapssak 85/15 Rehabiliteringsbehov helse- og velferdssentre/helsehus ble det vist til at det er viktig at man ikke bare bygger nytt, men også sørger for at den kommunale eiendomsmassen i dag fremstår som egnet og formålstjenelig fremover. De nye helse- og velferdssentrene, antas å ha en normal levetid på om lag år. Innen den tid (erfaringsmessig fra ca år) vil bygningene i stor grad ha behov for totalrehabilitering av teknisk anlegg samt deler av bygningsmassen. Rådmannen har i sak 85/15 foretatt en gjennomgang av alle helse- og velfredssentre og helsehus og beskrevet rehabiliteringsbehovene. I Bystyresak 71/14 Behovet for sykehjemsplasser, strategi og tempo i utbygging av nye sykehjem beskriver rådmannen ulike strategier og hvilke konsekvenser det har for utbyggingstakten frem mot Som rådmannen påpeker, vil en satsing basert på tidlig innsats og mestring kunne gi redusert behov for sykehjemsplasser og bedre utnyttelse av ressursene som eventuelt kan benyttes til å øke kvaliteten i eldreomsorgen. Bakgrunn Trondheim kommune har som mål i kommuneplanes samfunnsdel at Trondheim i 2020 skal være en god by å bli gammel i. Saksfremlegg - arkivsak 16/1278 2

5 Trondheim kommune er tatt opp i WHO som en aldersvennlig by, og kommunen skal legge til rette for et mer demensvennlig samfunn, jf. demensplan Eldre må sees på som en ressurs, som aktive medborgere som bidrar i samfunnet. Dette må vi ta hensyn til i den videre planlegging av nye boformer for eldre. Status for full sykehjemsdekning Trondheim kommune har mål om full sykehjemsdekning: Definisjon på full sykehjemsdekning ble vedtatt i Eldreplan 2007 og gjentatt av Bystyret i desember 2010: Alle som trenger heldøgns omsorg, enten som sykehjemsplass eller som bolig i et helse- og velferdssenter, skal få det innen 6 uker. Alle som trenger utredning, behandling og rehabilitering i helsehus, skal få det innen 2 uker. Avtalen med sykehuset om utskrivningsklare pasienter skal være innfridd. Alle pasienter med vedtak om langtidsplass skal få tilbud om enerom i et helse- og velferdssenter. Pasienter på korttidsopphold skal få en avklaring innen 3 uker; enten komme hjem med muligheter for et forsterket tilbud, komme videre på et rehabiliteringsopphold eller flyttes over på en langtidsavdeling. I 2015 innfridde vi målet om at hjemmeboende som trenger heldøgns omsorg, enten som sykehjemsplass eller som bolig i helse og velferdssenter, skal få det innen 6 uker, men noen eldre må fortsatt vente en tid i korttidsplass i påvente av langtidsplass. Alle med behov for langtidsplass får enerom i helse- og velferdssentrene. Det er fortsatt noen utfordringer knyttet til de to punktene som gjelder korttidsopphold. Full sykehjemsdekning forutsetter en hjemmetjeneste som er sterk nok til å møte fremtidens utfordringer og vil kreve endret fokus overfor den eldste befolkningen. Full sykehjemsdekning står fast som et overordnet mål i helse- og omsorgssektoren i Trondheim kommune. Dette handler både om antall sykehjemsplasser og hvordan vi organiserer og styrker tjenestene utenfor sykehjemmene for å påvirke befolkningens behov for sykehjemsplass. Institusjoner og boliger med heldøgns omsorg Trondheim kommune har to ulike kategorier institusjoner, helse- og velferdssenter og helsehus. Helse- og velferdssentrene består av langtidsplasser i sykehjemsavdelinger og i omsorgsboliger. Helsehus Et helsehus bør være et korttidssykehjem for personer med kortvarig behov for institusjonsplass. Helsehusplasser skal ha forsterket tverrfaglig bemanning sammenlignet med ordinære sykehjemsplassere for å kunne gi et mer intensivt tilbud der formålet er medisinsk observasjon, behandling, rehabilitering eller avlastning for pårørende. Det er fortsatt mange langtidsplasser på Nidarvoll og Søbstad. Rådmannen anbefaler å rendyrke helsehusene for korttidsopphold og spesialisere dem mer for å forbedre kvaliteten og øke effektiviteten. Det byr imidlertid på betydelige logistikkutfordringer å gjennomføre det og prosessen vil ta tid. Spesialisering, institusjonsutbygging og oppussing må ses under ett. Avlastningsplasser krever ikke helsehusbemanning og kan med fordel flyttes ut av helsehusene. Saksfremlegg - arkivsak 16/1278 3

6 Heldøgns omsorg i omsorgsbolig i helse- og velferdssentere Begrepet omsorgsbolig er en fellesbetegnelse på boliger som er tilrettelagt for mennesker med særskilt hjelpe- og eller tjenestebehov og hvor kommunen har mottatt investeringstilskudd fra Husbanken. En omsorgsbolig med heldøgns omsorgstilbud er tilrettelagt for beboere med vedtak om tjenester gjennom hele døgnet. Tjenestene ytes av ansatte i helse- og velferdssenteret, i tillegg er det tilbud om middagsombringing, aktivitetstilbud og andre helsetjenester etter behov. Tilbudet tilsvarer i prinsippet tjenestene ved en sykehjemsplass og en beholder sin fastlege. Per september 2015 er 192 av 370 omsorgsboliger ved helse- og velferdssentrene i bruk av personer med vedtak om heldøgns omsorgstjenester. De fleste helse- og velferdssentrene har altså et uutnyttet potensial for å øke andelen omsorgsboliger til heldøgns omsorgsstandard. Det er avhengig av budsjettmidler for en slik økning. Organisering og utforming av tjenestene kommer rådmannen tilbake til i rullering av Eldreplanen høsten Den fremtidige sykehjemsbeboer De fremtidige sykehjemsbeboerne vil være personer med ulik grad av kognitiv svikt ( 1 ) og personer med alvorlige somatiske lidelser med behov for tett medisinsk oppfølging. De fleste andre med behov for heldøgns omsorgstjenester kan bo i tilrettelagte omsorgsboliger tilknyttet et helse- og velferdssenter med tilgang på tjenester gjennom hele døgnet. Behov for sykehjem oppstår ofte som følge av kognitiv svikt, men det finnes ikke sikre tall på hvor stor andel av beboerne dette dreier seg om. Kommunens egne tall tyder på at andelen beboere på sykehjem diagnostisert med demens har økt svakt de siste 10 årene. Andelen langtidsbeboere på sykehjem med diagnostisert demens ligger i Trondheim dag på prosent, men nasjonale tall antydet prosent. Den største økningen vil bli i de eldste aldersgruppene som øker i antall først om år. Utsettelse av behovet for heldøgns omsorg Høy sykehjemsdekning kan isolert sett være bra, men dersom tjenestene utenfor institusjon nedprioriteres for å finansiere drift av flere plasser, er det en stor risiko for at behovet for sykehjemsplasser øker mer enn det kommunen har økonomisk rom for å bygge ut. De demografiske endringene som kommer fra 2025, kommer til å sette helse- og omsorgstjenestene under kraftig press i et omfang vi i dag ikke kjenner rekkevidden av. Mye tyder på at dersom kommunen gjør alt på samme måte i fremtiden som i dag, så vil kostnadene bli enorme og konkurransen om fagkompetanse stor. I hvilken grad kommunen klarer å møte fremtidens utfordringer har sammenheng med i hvilken grad kommunen klarer å bidra til flere friske leveår og forhindre sosial isolasjon. Tidlig innsats blir avgjørende for å få til dette. Flere friske leveår: Bedre funksjonsnivå gir mindre behov for hjelp. Dette gjelder både for de som bor hjemme og de som bor på sykehjem. Funksjonsnivået påvirker dermed sannsynligheten for at det skal oppstå behov for sykehjemsplass. Sosial isolasjon: Aleneboende har om lag 50 prosent større behov for bistand fra kommunen og 1 Kognitiv svikt kan oppstå etter ulykker, sykdom eller forgiftninger. Kognitive funksjoner har med evne til tenkning, intellektuelle og mentale prosesser i hjernen. Kognisjon betyr erkjennelse, og brukes til å tilegne seg og bruke kunnskap. Saksfremlegg - arkivsak 16/1278 4

7 over 60 prosent høyere sannsynlighet for sykehjemsplass enn de som bor sammen med noen, gitt at alle andre forhold er lik. Det er ikke sannsynlig at vi kan påvirke antallet aleneboende, men vi kan påvirke sosial isolasjon og aleneboendes evne til å opprettholde sosial aktivitet og deltakelse. Dekningsgrad Ved inngangen til 2016 har Trondheim kommune ca. 90 færre plasser enn det som ble lagt til grunn i Kommunedelplan for eldre over 67 år (Eldreplanen). Dekningsgrader er redusert for de fleste aldersgrupper, og kommunen har under stramme driftsforutsetninger prioritert helse- og hjemmetjenester og tidlig innsats. I 2015 fikk alle hjemmeboende i Trondheim kommune med behov for heldøgns omsorgstilbud institusjonsplass innen 6 uker. Dette viser at det er mulig å redusere dekningsgraden og samtidig beholde full sykehjemsdekning dersom man prioriterer helse- og hjemmetjenester og tidlig innsats. En utbygging i takt med demografisk utvikling tilsier flere plasser med heldøgns bemanning frem mot Det er en vekst på 110 prosent fra dagens nivå. Klarer vi å gi de eldre flere friske år, vil behovet for nye plasser kunne reduseres til om lag plasser, jf. referansebanen i figur 2. Referansebanen er en kombinasjon av flere friske og syke leveår. Referansebanen er beskrevet nærmere i bystyresak 71/14. Figur 2: Utvikling i heldøgns omsorgsplasser fra under ulike forutsetninger. Faktisk utvikling i sykehjemsplasser og plasser med heldøgns omsorg Eldreplan Demografisk utvikling Faktisk utvikling Referansebane Kilde: Trondheim kommune Selv med reduserte dekningsgrader er ikke pasientene på sykehjem skrøpeligere i dag enn de var i Figur 3 viser utvikling i funksjonsnivå for langtidsbeboere på sykehjem i perioden Høyere tall indikerer dårligere funksjonsevne, lavere tall indikerer bedret funksjonsevne. Laveste nivå på funksjonsnivå er 5 og beste funksjonsnivå er 1. En person som skårer 1 vil ikke ha behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det gjennomsnittlige funksjonsnivået har vært ganske stabilt i perioden med en liten forverring de to siste årene. Dette indikerer at terskelen for å få sykehjemsplass ikke har blitt høyere selv om dekningsgraden er redusert. Figur 3: Funksjonsnivå til beboere på sykehjem. Tall per 1/1. Saksfremlegg - arkivsak 16/1278 5

8 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Snitt funksjonsnivå Fysisk funksjonsnivå Kognitivt funksjonsnivå Kilde: Trondheim kommune Tall fra SSB viser at Trondheim kommune har en høyere sykehjemsdekning enn landsgjennomsnittet og høyere enn sammenlignbare storbykommuner. Tabell 1: Andel sykehjemsplasser i prosent av befolkning 80+ Trondheim ASSS 2 Snitt Landet Dekningsgrad ,6 % 19,6 % 18,7 % Kilde: SSB Kostra. Tall per 31/ Trondheim kommune sin dekningsgrad innebærer at vi har ca. 120 flere sykehjemsplasser enn hva vi ville hatt dersom vi lå på landsgjennomsnittet, og ca. 60 flere enn hva vi ville hatt dersom vi lå på ASSS-snittet. Ressursbruk sammenlignet med andre kommuner Selv om Eldreplanen skisserte en satsning på eldreomsorgen i Trondheim, så har ressursbruken innen helse og omsorg de siste årene vært lavere enn i sammenlignbare kommuner. Justert for utgiftsbehovet så hadde Trondheim i ,9 % lavere ressursbruk enn landsgjennomsnittet (ASSS rapport 2015 s.34). Det er først og fremst på hjemmebaserte tjenester Trondheim ligger lavere. Hjemmetjenester og helsetjenester utenfor institusjon er sentrale for de aldersgruppene som øker mest de nærmeste ti år. Strategier For å kunne møte den demografiske utfordringen må hovedstrategien være å styrke folkehelsen og befolkningens evne til å mestre egen hverdag. Eldre i aldersgruppen år og yngre som har store utfordringer på grunn av kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse, må vies ekstra stor oppmerksomhet i årene som kommer. Innsatsen for disse gruppene de nærmeste ti årene vil bli avgjørende for behovet for sykehjem fra 2024 og utover. Brukerperspektivet Brukerperspektivet, inkludert pårørendeperspektivet bør styrkes i årene som kommer for å kunne gi tilbud som svarer til behovet. Den nye generasjonen eldre vil kreve større selvbestemmelse over egen hverdag og innflytelse over utforming av eget tilbud. Vi må bort fra forestillingen om at opplevd tjenestekvalitet handler om tjenesteomfang og detaljfesting av rettigheter. Tidlig innsats 2 ASSS snitt: Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kr. sand, Stavanger, Sandnes og Tromsø. Saksfremlegg - arkivsak 16/1278 6

9 Tidlig innsats er en strategi med bred oppslutning. Den må kombineres med mestringsstrategier for at effekten skal bli optimal. Utfordringen er å komme fra ord til handling. Det er vanskelig å sette av ressurser til tidlig innsats når behov er prekært på andre områder. Investering i tidlig innsats i form av ressurser er i realiteten svært svak i dag. Kvaliteten på det som gjøres er god, men vi tar bare ut en brøkdel av et potensial som er svært stort. Sosial isolasjon Sosial isolasjon kan motvirke mestringsevne og mulighetene for å leve et aktivt liv. Også her er tidlig innsats viktig. Universell utformning og egenmestring er like viktig på det sosiale området som for mestring av daglige gjøremål. Velferdsteknologi Velferdsteknologi er et innsatsområde i vekst og vil fortsette å vokse i årene som kommer. Velferdsteknologien skal støtte opp under mestringsevne og ønsket om et selvstendig liv så lenge som mulig. Både brukerperspektivet, tidlig innsats, sosial isolasjon og velferdsteknologi er områder som krever nye innovative løsninger på arbeidsmetoder og organisering av tjenestene. Videre vil vi få nye former for frivillighet. Rådmannen vil komme nærmere tilbake til disse strategiene i rulleringen av Eldreplan høsten Styrking av grunnbemanning og behov for oppbemanning I rådmannens budsjettforslag ble det lagt fram forslag om en omdisponering av ressursene i tråd med strategiene. Dette ble gjort for å styrke grunnbemanningen i hjemmetjenesten og ved helseog velferdssentrene. Omdisponeringene gir en forsiktig opptrapping av hjemmetjenestene og tidlig innsats innen Friskliv og mestring og hverdagsmestring, men denne investeringen er fortsatt moderat. Et eksempel på dette er hverdagsrehabilitering der bevilgningene gir mulighet for å implementere arbeidsformen i alle bydeler, men kapasiteten i hver bydel rekker til en liten del av de brukerne som burde hatt tilbudet. Ventetiden på fysioterapi og ergoterapi er fortsatt stor, og i ventetiden svekkes potensialet til funksjonsbedring og økt mestringsevne. Satsingen på tidlig innsats og forebygging er og vil bli en av de store satsningsområdene for Trondheim kommune. Når antall brukere øker, øker behovet for kompetanseutvikling og utviklingsarbeid av nye måter å organisere oppgavene på. Dette er i seg selv krevende, og det vil ta tid å få til en omstilling mot forebygging og hverdagsmestring. Både bruker og pårørende skal være trygge på at tjenesten er der når det er behov for den. Intensjonen er ikke at det skal bli vanskeligere å få sykehjemsplass. Strategien går ut på å påvirke behovet for sykehjemsplass. Det forutsetter at hjemmetjenestene og helsetjenestene utenfor institusjon må få større kapasitet enn de har i dag. Korttidsavdelingenes bemanning er fortsatt marginal og tverrfagligheten bør økes. Rådmannen vil komme tilbake til vurdering av fysio-, ergoterapi, logoped- og ernæringsfysiologtilbudet ved våre helsehus i forslag til handlings- og økonomiplan for Per i dag er det en ernæringsfysiolog i hele kommunen. Rådmannen har tatt initiativ til å starte et arbeid med utvikling av bemanningsnormer og budsjettfordelingsmodell for helsehusene. Saksfremlegg - arkivsak 16/1278 7

10 Fremtidens hjemmetjeneste Hjemmetjenestene og de andre helsetjenestene utenfor institusjon har en nøkkelrolle både når det gjelder tidlig innsats, utskrivingsklare pasienter og for hjemmeboende i siste fase før sykehjem. Dersom vi øker hjemmetjenestenes kapasitet til tettere oppfølging når behovet nærmer seg behov for heldøgns omsorg, vil behovet for sykehjem kunne bli redusert. Tre måneders utsatt innleggelse i snitt medfører 10 prosent lavere behov for sykehjemsplasser i kommunen. Dette kan være aktuelt for av ca brukere som begynner å bli avhengig av hjelp fra en annen person i å utføre mange av de daglige gjøremålene. Rådmannen anbefaler derfor en utflating av utbyggingstakten for å styrke oppbemanning og kvalitetsutvikling i tjenestene utenfor institusjon. En eksisterende langtidsplass koster i gjennomsnitt det samme som ca. 20 hjemmetjenestetimer per uke, og en ny langtidsplass (inklusive kapitalkostnader) koster om lag det samme som 30 hjemmetjenestetimer per uke. Vi har ca brukere av hjemmetjenesten. Bare 65 brukere får 20 timer tjenester eller mer. En del av strategien er derfor å ruste opp tjenesten slik at hjemmeboende eldre i større grad opplever hjemmetjenesten som et reelt alternativ til sykehjem. Avvikle eldre institusjoner, endringer i bygningsmassen For å gjennomføre/finansiere strategien med økt grunnbemanning og tidlig innsats foreslår rådmannen å avvikle eldre og/eller uhensiktsmessige institusjoner samt redusere antall dobbeltrom i helsehus. De institusjonene som berøres av dette forslaget i tillegg til helsehusene, er Buran helse- og velferdssenter, Olavsgården rehabiliteringssenter og E. C. Dahl helse- og velferdssenter. For nærmere beskrivelse av forslagene vises til Rådmannens forslag til handlingsog økonomiplan , Budsjett 2016 og formannskapssak 85/15 Rehabiliteringsbehov helse- og velferdssentre/helsehus. Nidarvoll helsehus Når nye Persaunet helse- og velferdssenter står ferdig i januar 2017, skal Nidarvoll helsehus hus 1 rehabiliteres og driften flyttes. Med bakgrunn i den omfattende planlagte rehabiliteringen utreder nå rådmannen alternativene riving eller bygge nytt. Dette vil bli lagt fram i en egen sak for formannskapet i april/mai. Risvollan helse- og velferdssenter Rådmannen har sett på muligheten for å forsere fremdriften vedrørende Risvollan helse- og velferdssenter. Dette er mulig ved å ta noe økt risiko som følge av kortere tid til utredning og planlegging. Ved å starte noen aktiviteter litt tidligere enn normalt, så antar rådmannen at fremdriften kan fremskyndes med ca 6 måneder. Det vil si at helse- og velferdssenteret kan være innflyttingsklart for beboere i januar Korttidsplasser ved helsehus Trondheim kommune tilbyr i dag kortidsopphold ved fire helsehus. Søbstad, Nidarvoll, Østbyen (Olavsgården og Leistad) og Øya. Korttidsplassene utgjør ca 14 prosent av kommunens 1422 institusjonsplasser, omsorgsboliger ikke medregnet. Rehabiliteringsplassene utgjør ca 44 prosent av korttidsplassene (Vistamar medregnet), og avlastningsplassene ca 20 prosent. Resten er etterbehandling, palliativ behandling, KAD (kommunale akutte døgnplasser) og uspesifiserte. korttidsplasser. Saksfremlegg - arkivsak 16/1278 8

11 I fremskriving av behovet for korttidsplasser og oppussing av bygningsmasse er det viktig å være oppmerksom på at helsehusene fortsatt har mange tosengsrom. Enerom vil være standard etter oppussing. Plassene i tosengsrom må derfor erstattes av nye plasser. Kommunale akutte døgntilbudsplasser (KAD) 1. januar 2016 ble det etablert 10 ekstra KAD- plasser. Disse 10 plassene må sees opp mot reduksjon i etterbehandlingsplassene på Søbstad helsehus våren Til sammen utgjør disse endringene ingen endring i det kommunale tilbudet av kort- og langtidsplasser. Avlastningsplasser er en viktig del av tilbudet i kommunen og tilbys i dag ved Søbstad og Nidarvoll helsehus. Rådmannen vil komme tilbake til en vurdering om avlastningstilbudet bør flyttes ut av dagens helsehus. Framskriving av behovet for korttidsplasser Bystyret har bedt rådmannen om å gjøre en vurdering av behov for korttidsplasser knyttet til flere eldre i gruppen år og konsekvensene av helsereformen hvor flere har behov for rehabilitering. Dette er en interessant aldersgruppe fordi det er i denne aldersgruppa potensialet er størst for tiltak som kan utsette behov for sykehjemsplass. En vesentlig del av den tidlige innsatsen må skje i denne gruppen kommende tiår. Det er de som etter den tid vil ha behov for sykehjemsplass. Figur 4: Faktisk og fremskrevet befolkningsutvikling i ulike aldersgrupper frem mot 2040 Kilde: Trondheim kommune. Befolkning per 1/ med fremskrivning TR2015M Et annet interessant forhold knyttet til denne aldersgruppen er at den indikerer at behovet for korttidsplasser sannsynligvis vil være størst de første tiårene, mens behovet for flere langtidsplasser først kommer neste tiår. Dette indikerer behov for flere korttidsplasser de nærmeste årene. Det bør vurderes om deler av nybygg bør brukes til korttidsplasser istedenfor langtidsplasser de nærmeste årene, men de bør ha standard som langtidsplassene slik at bruken kan endres senere. Sykehjemsutbyggingen må nødvendigvis skje gradvis. Det er da viktig å være oppmerksom på at nye sykehjemsplasser vil bli tatt i bruk fortløpende uavhengig av demografisk utvikling. Man risikerer derfor å senke terskelen for tildeling av langtidsplasser og øke liggetiden når nye Saksfremlegg - arkivsak 16/1278 9

12 langtidsplasser tas i bruk. Dersom vi øker dekningsgraden på langtidsplasser før den reelle demografiske utviklingen skulle tilsi det, vil plassene være opptatt når det reelle behovet kommer. Det bør derfor vurderes om noen av nybyggene i første omgang burde brukes til korttidsopphold. Framskriving av behovet for korttids - og langtidsplasser Figur 5: Fremskrivning av kort- og langtidsplasser frem mot Korttid Langtid Sum heldøgnsplasser Tabell 2: Fremskrivning av korttid - og langtidsplasser gitt konstant dekningsgrad Sum perioden Korttid Langtid Sum heldøgnsplasser I forslag til handlings og økonomiplan (tabell 12-5 side 141) foreslo rådmannen å legge ned følgende institusjoner: - Buran helse- og velferdssenter med 24 plasser i Olavsgården rehabiliteringssenter med 25 plasser i E.C. Dahl helse- og velferdssenter med 31 plasser i 2017 Disse plassene skulle erstattes med nybygg på Persaunet og Nidarvoll. Like før fremleggelse av rådmannens handlings- og økonomiplan så ble befolkningsprognosene for eldre justert. Disse nye tallene ble ikke fult ut tatt høyde for i fremskrevet behov. Faktiske befolkningstall for 2015 viser også en sterkere vekst i eldre enn det som ble lagt til grunn i prognosene. Samlet sett så tilsier dette noe større behov for heldøgnsplasser de første årene. Rådmannen foreslår derfor en litt forskjøvet utfasing av de tre aktuelle enhetene: - Buran helse- og velferdssenter med 24 plasser i Olavsgården rehabiliteringssenter med 25 plasser i E.C. Dahl helse- og velferdssenter med 31 plasser i 2020 Dersom Trondheim kommune velger å opprettholde dagens dekningsgrad, så vil det være behov Saksfremlegg - arkivsak 16/

13 for å beholde alle de 3 sykehjemmene frem til Risvollan helse- og velferdssenter står ferdig. Når Risvollan helse- og velferdssenter står ferdig, kan et av byggene legges ned. Helsereformen og kommunereformen Helsereformen (samhandlingsreformen) legger vekt på at man skal forebygge framfor å reparere, og bygge opp mestringsevnen framfor å yte passiv omsorg. Dette handler om en dreining av tjenestetilbudet mot sterkere satsing på folkehelse, tidlig innsats og rehabilitering. Samhandlingsreformen legger også opp til at kommunen skal ta et større ansvar enn tidligere. Kommunereformen vil sannsynligvis medføre ytterligere økning av ansvaret til kommunene. Det vurderes for eksempel om kommunene kan overta det meste av ansvaret for rehabilitering for noen brukergrupper. Dersom så skjer, står vi overfor en helt ny situasjon som på nåværende tidspunkt er vanskelig å beregne. Det er ikke dermed sagt at dette får konsekvenser for det som i dag er kommunale korttidsplasser. Den mest nærliggende løsningen vil bli å kjøpe plasser fra private rehabiliteringssenter som vil få frigjort kapasitet når ansvaret overføres til kommunene. Behovet for korttidsplasser avhenger i stor grad av kapasitet og kompetanse til å gi oppfølging utenfor institusjon. Dersom kommunene ikke får et utvidet ansvar for rehabilitering, mener rådmannen at antall korttidsplasser kan holdes på dagens nivå justert for demografisk utvikling, forutsatt at korttidsplasser ikke brukes som venteplasser for langtidsplass slik tilfelles er i dag, og at plassene utnyttes på en god måte. Det er en del å hente på å effektivisere bruken av korttidsplassene våre. God utnyttelse av plassene avhenger av liggetid, tverrfaglighet og systematisk samarbeid mot felles mål. Dette oppnås best når avdelingene kan spesialisere seg på en type opphold. Kompetansebehov og metodikk varierer alt etter oppholdets formål. Bemanningen og tverrfagligheten må styrkes for å øke kvaliteten og effektiviteten. Økonomiske konsekvenser for kommunen Tabell 3. Økonomiske konsekvenser ved ulike valg (positive tall er økte utgifter utover vedtatt handlings- og økonomiplan, negative tall er innsparinger) Tall i millioner A. Vedtatt handlings og økonomiplan Beholde Buran 0,0 0,0 0,0 0,0 Beholde Olavsgården 0,0 0,0 0,0 0,0 Legge ned E.C. Dahls 0,0 0,0 0,0 0,0 Underfinansiering full drift 0,8 0,8 0,8 0,8 1.B. Handlings- og økonomiplan oppdatert behov Legge ned Buran Legge ned Olavsgården Forskjøvet nedleggelse E.C. Dahls 2, Underfinansiering full drift 0,8 0,8 0,8 0,8 Sum -8,6 3,8-9,2-24,2 2. Følge demografisk utvikling Beholde 1 av Buran/Olavsgården/E.C. Dahls -3,4-15,8-15,8-0,8 Saksfremlegg - arkivsak 16/

14 I vedtatt handlings- og økonomiplan for ble det lagt inn driftsmidler til Olavsgården rehabiliteringssenter og Buran helse- og velferdssenter, men ikke til E.C. Dahl helse- og velferdssenter. Det er imidlertid en underfinansiering av driften ved Olavsgården rehabiliteringssenter og Buran helse- og velferdssenter på 0,8 millioner. Ved å ta hensyn til oppjusterte tall for antall eldre så foreslår rådmannen i alternativ 1.B at Buran helse- og velferdssenter legges ned i 2017 når Persaunet helse- og velferdssenter åpnes. Olavsgården rehabiliteringssenter legges ned i 2019 når Nye Nidarvoll helsehus åpner, og at E.C. Dahl helse- og velferdssenter legges ned i 2020 når Risvollan helse- og velferdssenter åpner. Sammenstilt med dagens rammer gir det en innsparing i 2017 på 8,6 millioner, en merutgift i 2018 på 3,8 millioner, en innsparing i 2019 på 9,2 millioner og en innsparing fra og med 2020 på 24,2 millioner. Dersom vi skal følge dagens dekningsgrader, så mangler det finansiering av E.C. Dahl helse- og velferdssenter for perioden samt underfinansiering av Olavsgården rehabiliteringssenter og Buran helse- og velferdssenter på 0,8 mill. Hvis vi antar at vi kan legge ned en av disse tre institusjonene i 2020, så vil det være en underfinansiering på 3,4 millioner i 2017, 15,8 millioner i 2018 og 2019 og 0,8 millioner kroner fra og med Dersom en eller flere av disse institusjonene beholdes, må det påregnes større investeringer. Disse investeringene er det ikke tatt høyde for innenfor dagens investeringsrammer. Konsekvenser for klima og det ytre miljø Rådgiver har vurdert saken og kan ikke se at den har direkte konsekvenser for klima og det ytre miljø. Rådmannens anbefaling og konklusjon Saken belyser hovedstrategiene som rådmannen mener er viktig for å utsette behovet for heldøgns omsorg og vil bli ytterligere beskrevet i rulleringen av Eldreplan høsten Rådmannen har i denne saken utdypet de strategier som ble presenter i rådmannens forslag i handlings- og økonomiplanen og behovet for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen. Rådmannen har vist til ulike valg i forhold til demografisk utvikling og beskrevet tre løsninger for Buran helse- og velferdssenter, Olavsgården rehabiliteringssenter og E.C. Dahl helse- og velferdssenter. Rådmannen anbefaler å avvikle Buran helse- og velferdssenter, Olavsgården rehabiliteringssenter og E.C. Dahl helse- og velferdssenter for å frigjøre ressurser til å styrke bemanningen i hjemmetjenestene, helse- og velferdssenter og helsetjenestene utenfor institusjon. Valget av institusjoner er gjort på bakgrunn av at dette er gamle institusjoner som ikke fyller dagens standard. Det må utredes videre hva som bør gjøres med disse institusjonene. Buran helse- og velferdssenter kan være aktuell for annen kommunal virksomhet, mens Olavsgården rehabiliteringssenter og E.C. Dahl helse- og velferdssenter kan utredes for salg. Rådmannen foreslår at Buran helse- og velferdssenter legges ned i 2017 når Persaunet helse- og velferdssenter åpnes. Olavsgården rehabiliteringssenter legges ned i 2019 når Nye Nidarvoll helsehus åpner, og at E.C. Dahl helse- og velferdssenter legges ned i 2020 når Risvollan helse- og Saksfremlegg - arkivsak 16/

15 velferdssenter åpner. Sammenstilt med dagens rammer gir det en innsparing i 2017 på 8,6 millioner, en merutgift i 2018 på 3,8 millioner, en innsparing i 2019 på 9,2 millioner og en innsparing fra og med 2020 på 24,2 millioner. Rådmannen i Trondheim, 29. februar 2016 Helge Garåsen kommunaldirektør Eli Jahn Hjorth rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksfremlegg - arkivsak 16/

16 Saksframlegg Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim Til uttalelse i seniorrådet Arkivsak.: 16/2156 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at vedlagte Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim legges til grunn for planlegging av nye helse- og velferdssentre og større ombygginger av eksisterende helse- og velferdssentre. Saksutreding Innledning Med det store utbyggingsbehovet i Trondheim kommune de kommende årene er det viktig å sikre effektive planleggings- og byggeprosesser, samt optimale betingelser for rasjonell drift. For å bidra til dette legger rådmannen frem et areal- og funksjonsprogram for nye helse- og velferdssentre og større ombygginger av eksisterende helse- og velferdssentre. Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim skal, sammen med prosjekteringsanvisning og kravsspesifikasjon, benyttes ved prosjektering av nye helse- og velfredssentre samt ved rehabilitering og ombygging i kommunale investeringsprosjekter. Bruk av programmet vil gi større grad av standardisering. Forenkling og bedre strukturering av investeringsprosessen har som målsetning å kunne redusere kostnader og realiseringstiden for helse- og velferdssenterprosjekter. Dette vil blant annet oppnås gjennom repetisjon av gode løsninger og en effektiv brukermedvirkningsprosess. Rammene gitt gjennom areal- og funksjonsprogrammet vil også sikre forutsigbarhet og lik behandling av kommende helse- og velferdssenterprosjekter. Bakgrunn Med bakgrunn i forventet betydelig omfang av investeringer i årene fremover er det behov for økt krav til standardisering. Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim er en beskrivelse av hvordan nye helse- og velferdssentre skal utformes og hvor mye areal som skal brukes til de ulike funksjonene i sentrene. Tidligere ble det utarbeidet et eget program i forbindelse med hvert enkelt byggeprosjekt. Arbeidsprosess I forbindelse med arbeidet med areal- og funksjonsprogrammet ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av to enhetsledere, kommunens hovedverneombud, hovedtillitsvalgt og rådmannens Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

17 fagstab. Det er gjennomført ti møter i arbeidsgruppen samt særskilte møter med ulike enheter i kommunen. Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim ble sendt ut til høring til alle enhetslederne for helse- og velferdssentre, alle enhetsledere for hjemmetjenesten, rådmannens fagstab helse og velferd, rådmannens fagstab finans, Utbyggingsenheten, Trondheim eiendom (avd. vedlikehold, avd. renhold, avd. drift), Eierskapsenheten, Byplan, rådgiver for universell utforming, Ressurssenter for demente, Kulturenheten, livsgledekoordinatorer, Produksjonskjøkkenet, Enhet for legetjenester, smittevernoverlege, underutvalg for byggesaker, Arbeidsmiljøenheten, Miljøenheten, Enhet for ergoterapitjeneste, Enhet for fysioterapitjenester og Enhet for service og internkontroll. Det temaet som har skapt mest diskusjon i høringsrunden, har vært arbeidsplasser for administrativt ansatte (enhetsleder, fagleder, driftskoordinator, merkantil). Dette temaet har også vært diskutert i nettverksmøte for enhetslederne ved helse- og velferdssentrene. Enhetslederne har meldt inn et behov for cellekontor for administrativt ansatte både ved helse- og velferdssentre og ved hjemmetjenesten. Rådmannen har drøftet problemstillingen, men har vektlagt behovet for arealeffektive, robuste og fleksible løsninger for kontorarbeidsplasser. Prinsippet om åpne kontorlandskap er foreslått i standardprogrammet, med et tilstrekkelig antall stillerom for individarbeid og teamarbeid. For å imøtekomme innspillene har rådmannen valgt å legge til rette for ett kontor for hver enhet i tilknytning til kontorlandskapet. Dette samsvarer med prinsippet lagt til grunn i funksjons- og arealprogrammene til barnehage og skole. Areal- og funksjonsprogrammet Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim skal være normgivende i planleggingen av nye helse- og velferdssentre, mens i rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter skal programmet betraktes som retningsgivende. Trygt og attraktivt Et overordnet mål for planlegging av nye helse- og velferdssentre er at senteret skal oppleves som fremtidsrettet både for beboere, ansatte og pårørende. Senteret skal representere et konsept der fysiske rammer, organisering og drift spiller sammen på en helhetlig måte og fremmer aktivitet og bidrar til egenmestring. Når kommunen planlegger større helse- og velferdssentre med sykehjem og omsorgsboliger, er det viktig at sentrene fremstår som trygge og attraktive steder å være. Aktiviteten ved helse- og velferdssentrene skal bidra til å skape aktivitet og sosialt fellesskap samt motvirke ensomhet, passivitet og sosial tilbaketrekning. Størrelse Et helse- og velferdssenter bør minimum bestå av 72 sykehjemsplasser samt 30 omsorgsboliger. Videre vil et helse- og velferdssenter bestå av et kultur- og aktivitetssenter som bl.a. vil inneholde funksjoner som aktivitetstilbud for seniorer, bydelskafe, frisør/fotpleier, storstue m.m. For et helse- og velferdssenter med typisk størrelse tas det utgangspunkt i en arealstørrelse på tomt på mellom 9 11 daa. Størrelse på tomt er avhengig av innholdet i helse- og velferdssenteret (antall plasser, ulike typer tjenester), trafikkareal, uteareal m.v. Videre vil tomtens egnethet mht utforming, terreng, solforhold m.v. også påvirke størrelsen på tomten. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

18 Arbeidsmåte De fysiske rammene, slik som bygning og infrastruktur, skal utformes slik at det ligger til rette for optimal drift med hensyn til kvalitet, faglighet, trivsel og økonomi. Bygget må tilpasses valgt driftsform og struktur med hensyn til bogrupper, avdelinger og fellesfunksjoner. For å sikre forsvarlig drift gjennom hele døgnet stiller dette omfattende krav til utforming av bygget og etablering av velferdsteknologi. Helse- og velferdssenter Et helse- og velferdssenter deles inn i sykehjem, kultur og aktivitetssenter og omsorgsboliger. Videre skal det ved planleggingen alltid vurderes sambruk og samlokalisering med andre funksjoner. Helse- og velferdssenter - sonekontor for hjemmetjenesten - aktivitetstilbud for PU - 72 sykehjemsplasser fordelt på 3 avdelinger med 3 bogrupper à 8 beboere - tjenesteareal Samlokaliserte enheter Sykehjem - barnehage - kultur/idrett - skole - organiseres som et borettslag - minimum 30 andelsleiligheter - fellesareal - tjenesteareal Omsorgsboliger Kultur- og aktivitetssenter - bydelskafè - aktivitetstilbud for seniorer - frisør/fotpleier Sykehjemmet består av beboerrom, fellesareal og tjenesteareal. Sykehjemmet har avdelinger med inntil 24 beboerrom, fordelt på bogrupper med seks til åtte rom i hver gruppe. Inngangen til bogruppene, som utgjør en avdeling, skal ligge nært inntil hverandre for effektiv drift og for å fremme samarbeid og fellesskap samt deltakelse fra beboerne. I felles inngangsparti til bogruppene skal det ligge tjenesteareal som er felles for bogruppene. Kultur- og aktivitetssenteret skal bidra til å stimulere til egenaktivitet og deltakelse i fellesskapet, og består som regel av bydelskafè, aktivitetstilbud for seniorer, frisør/fotpleier og storstue/treningsrom. Kultur- og aktivitetssenteret skal etableres samlet og skal være enkelt tilgjengelig for både beboere, ansatte og besøkende. Omsorgboliger i tilknytning til helse- og velferdssentrene er ofte organisert som borettslag, hvor kommunen kan eie inntil 30 % av andelene. Ved flere av omsorgsboligene vil beboerne kunne få tjenester tilsvarende som ved en sykehjemsplass. Omsorgsboligene består av leiligheter, fellesareal og tjenesteareal. Arealstandard Kostnadseffektive helse- og velferdssentre har vært et førende prinsipp i utarbeidelsen av areal- og funksjonsprogrammet. Helse- og velferdssentrene representerer en stor kostnad for kommunen, og det må legges vekt på arealeffektivitet gjennom sambruk og god utnyttelse av arealene. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

19 Utbygging av helse- og velferdssentre blir dels finansiert med bykassefinansierte lån og dels med statlig investeringstilskudd. Tilskuddsordningen forutsetter at bygget oppføres i tråd med Husbankens retningslinjer og veileder, herunder arealnormer til beboerrom og fellesarealer. Arealog funksjonsprogrammet bygger på disse arealnormene. Rådmannen har sett på de sist bygde helse- og velferdssentrene i kommunen. Kattem helse- og velferdssenter lå noe over Husbankens arealnorm når det gjaldt beboerrom. De siste fire helse- og velferdssentrene som er bygd, er i henhold til Husbankens arealnormer. Dette er Dragvoll, Charlottenlund, Ladesletta og Persaunet. Rådmannen har i arbeidet med areal- og funksjonsprogrammet også hentet erfaringer fra Oslo kommune sitt arbeid med Felles kravsspesifikasjoner Oslo kommune. Kommunene har en tilnærmet lik arealnorm. Etter hvert som det foreligger erfaringer med bruk av areal- og funksjonsprogrammet, herunder arealnormene, vil disse bli vurdert med sikte på nødvendige justeringer. Figuren under viser fordelingen av nettoarealene i et helse- og velferdssenter; inndelt i sykehjemsavdeling, aktivitets- og kultursenter, administrasjon og bygningsmessig drift. I arealprogrammet er det bygningens nettoareal som beskrives og tallfestes. Byggets bruttoareal består av summen av nettoarealer, trafikkarealer som binder rom og bygningsdeler sammen, rom/arealer til tekniske installasjoner og veggtykkelser. Forholdet mellom nettoareal og bruttoareal har generelt i byggeprosjekt økt de siste årene som følge av nye tekniske krav, krav knyttet til energi, krav til universell utforming etc. I planleggingssammenheng brukes som utgangspunktet 1,4 som faktor for forholdet mellom nettoareal og bruttoareal. Figur 1. Netto arealfordelingen mellom de ulike arealene i et helse- og velferdssenter. Brukermedvirkning Utarbeidelse av standardiserte dokumenter er en måte å bidra til en enklere og mer forutsigbar programmerings-, prosjekterings- og utbyggingsprosess. Brukermedvirkningen vil fokusere på løsninger innenfor de rammene som er gitt i areal- og funksjonsprogrammet. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

20 Økonomiske og administrative konsekvenser Areal- og funksjonsprogrammet vil effektivisere planleggingsprosessene. Effektivisering av brukermedvirkningsprosessen vil også kunne føre til kostnads- og tidsbesparelse. Etter hvert som det foreligger erfaringer med bruk av areal- og funksjonsprogrammet, vil disse bli vurdert med sikte på nødvendige justeringer. Erfaringene vil etter hvert også danne grunnlag for en sammenstilling av økonomiske konsekvenser av areal- og funksjonsprogrammet vurdert mot nøkkeltall for øvrige helse- og velferdssentre. Konsekvenser for klima og det ytre miljø. Rådmannen kan ikke se at saken har direkte konsekvenser for klima og det ytre miljø. Rådmannens vurdering og konklusjon. Forslaget til Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim er basert på erfaringer og gode løsninger fra alle de eksisterende helse- og velferdssentrene. Areal- og funksjonsprogrammet skal legge til rette for at nye helse- og velferdssentre oppleves som fremtidsrettede, samtidig som de skal oppleves som trygge og attraktive steder å være. Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim legges til grunn for planlegging av nye helse- og velferdssentre og større ombygginger av eksisterende helse- og velferdssentre. Rådmannen i Trondheim, 25. februar 2016 Helge Garåsen kommunaldirektør Fride Dahl rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim, utkast til politisk behandling Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen

Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen Presentasjon 16. mars 2016 Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen Foto: Carl-Erik Eriksson Vedtak fattet i Bystyrets møte den 17. desember 2015 Rådmannen bes framlegge en sak

Detaljer

Areal- og funksjonsprogram for helse- og velferdssentre. Rådgiver Fride Dahl Seniorrådet

Areal- og funksjonsprogram for helse- og velferdssentre. Rådgiver Fride Dahl Seniorrådet Areal- og funksjonsprogram for helse- og velferdssentre Rådgiver Fride Dahl Seniorrådet 16.03.2016 Fremskrivinger - demografi Befolkning 1/1-2016 med fremskrivning TR2015M Planlagt utbygging av heldøgns

Detaljer

Areal- og funksjonsprogram for helse- og velferdssentre

Areal- og funksjonsprogram for helse- og velferdssentre Areal- og funksjonsprogram for helse- og velferdssentre Rådgiver Fride Dahl KFU 15.03.2016 Fremskrivinger - demografi Befolkning 1/1-2016 med fremskrivning TR2015M Planlagt utbygging av heldøgns omsorgsplasser

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Temaplan for eldre, Eldreplan

Temaplan for eldre, Eldreplan Foto: Carl Erik Eriksson Rådmannen Temaplan for eldre, Eldreplan 2016-2026 Satsingsområder 1. Bruker- og pårørendeperspektivet 2. Tidlig innsats 3. Aktiv aldring med fokus på kultur og aktivitet 4. Velferdsteknologi

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester

Helse- og omsorgstjenester Vi er på god vei til å nå målet om full sykehjemsdekning ved at hjemmeboende tildeles sykehjemsplass eller bolig i et helse- og velferdssenter innen seks uker. Antall utskrivningsklare ventedøgn er redusert,

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår 12/194 Bystyret 13.12.2012

Detaljer

Strategi for nedtak av sykehjemsplasser. Informasjon til kommunestyret v/ Gitte Christine Korvann Helse- og omsorgsleder

Strategi for nedtak av sykehjemsplasser. Informasjon til kommunestyret v/ Gitte Christine Korvann Helse- og omsorgsleder Strategi for nedtak av sykehjemsplasser Informasjon til kommunestyret 20.06.2013 v/ Gitte Christine Korvann Helse- og omsorgsleder Bakgrunnen for orienteringen Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/6522-1 Dato: 23.april 2012 DU KAN TRYGT BLI GAMMEL I DRAMMEN HØYRES 10-PUNKTSPLAN FOR BEDRING AV KOMMUNENS OMSORGSTILBUD I DRAMMEN

Detaljer

Saksframlegg HELSE- OG VELFERDSSENTRA - BRUKER OG ANSATTEUNDERSØKELSE

Saksframlegg HELSE- OG VELFERDSSENTRA - BRUKER OG ANSATTEUNDERSØKELSE Saksframlegg HELSE- OG VELFERDSSENTRA - BRUKER OG ANSATTEUNDERSØKELSE Arkivsaksnr.: 11/10315 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. :::

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune Innledning I Trondheim kommune er det 30 helse- og velferdssenter. De nye helse- og velferdssenterne er komplekse bygg

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR

Detaljer

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Noen av våre viktigste utfordringer fremover Oppsummert: Demografiutfordringen Gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst Byen vokser 6 5

Detaljer

Rullering av Eldreplan. orientering 15. juni 2016

Rullering av Eldreplan. orientering 15. juni 2016 Rullering av Eldreplan orientering 15. juni 2016 Forslag til nye satsingsområder Satsingsområde 1: Brukerperspektivet, samarbeid med pårørende Satsingsområde 2: Tidlig innsats Satsingsområde 3: Aktiv aldring

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/16 Eldrerådet 05.12.2012 12/59 Komitè for levekår 13.12.2012 12/194 Bystyret

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 07.06.2018 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon,

Detaljer

Møteprotokoll. Trondheim seniorråd

Møteprotokoll. Trondheim seniorråd Møteprotokoll Trondheim seniorråd Møtested: Møterom A, 1.etasje Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:00-00:00 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen: Møteleder:

Detaljer

Trondheim, eldre og bolig

Trondheim, eldre og bolig Trondheim, eldre og bolig 9. 10. september 2008 Tor Åm Trondheim; Eldre og bolig Kommunaldirektør Tor Åm, 9. september 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenestetilbudet Udekkede

Detaljer

Protokoll. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for helse og omsorg. Eldrerådet. Den 12. april 2016 holdt Eldrerådet ekstramøte i Rådhuset, rom 227

Protokoll. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for helse og omsorg. Eldrerådet. Den 12. april 2016 holdt Eldrerådet ekstramøte i Rådhuset, rom 227 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for helse og omsorg Protokoll Eldrerådet Den 12. april 2016 holdt Eldrerådet ekstramøte i Rådhuset, rom 227 Til stede: Inger-Johanne Knudsen Arne Gunnar Trædal Einar Drageland

Detaljer

Den forventede demografiske framskrivingen i Inderøy

Den forventede demografiske framskrivingen i Inderøy Den forventede demografiske framskrivingen i Inderøy 2016 2041 Under 67 år, andel 83.2 73.5 Over 67 år, andel 16.8 26.5 Over 25% av kommunens innbyggere vil være i gruppen som i hovedsak er mottakere av

Detaljer

Høringsutkast til planprogram

Høringsutkast til planprogram Kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen 2020 2032 Høringsutkast til planprogram 1 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planarbeidet... 4 Avgrensning... 4 Behov for utredning...

Detaljer

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Arkivsaksnr.: 17/1992 Lnr.: 17856/17 Ark.: 0 Saksbehandler: kommunalsjef helse og omsorg Solveig Olerud Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014 Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014 Husbankens betraktning med utgangspunkt i «morgendagens omsorg». v/ Seniorrådgiver Marit Iversen «Morgendagens omsorg» st.meld.29 «Tilgjengelighet

Detaljer

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Hva slags virkemidler trengs for å realisere behovene i fremtiden? Hvordan bør investeringsordninger

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Helse og omsorg - tjenesterapportering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Helse og omsorg - tjenesterapportering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 14/2615-1 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Helse og omsorg - tjenesterapportering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og

Detaljer

Bystyret behandlet 28.januar 2010 sluttrapporten om oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. Et enstemmig bystyre sa da i en merknad:

Bystyret behandlet 28.januar 2010 sluttrapporten om oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. Et enstemmig bystyre sa da i en merknad: NOTAT Til: Formannskapet Fra: Tema: Oppfølging av samarbeidsavtale med tidligere barnevernsbarn Dato: 06.09.11 Spørsmål fra Aase Sætran, Arbeiderpartiet: Oppfølging av samarbeidsavtale med tidligere barnevernsbarn

Detaljer

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 25.04.2018 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon,

Detaljer

Gjerstad kommune Møteinnkalling

Gjerstad kommune Møteinnkalling Gjerstad kommune Møteinnkalling Utvalg: Eldreråd Møtested: møterommet i 1. etasje, Kommunehuset Dato: 22.05.2017 Tid: 14:30 Eventuelle lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juni 2017 kl. 13.15 PDF-versjon 26. juli 2017 22.06.2017 nr. 964 Forskrift med kriterier

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Utbyggingsplan for helsehus og assisterte botilbud for eldre rullering 2016-2026 26.05.2015

Utbyggingsplan for helsehus og assisterte botilbud for eldre rullering 2016-2026 26.05.2015 Utbyggingsplan for helsehus og assisterte botilbud for eldre rullering 2016-2026 26.05.2015 Eva Hurtig, fagsjef Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Oslo kommune Utbyggingsplan for helsehus og

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV SKISSEPROSJEKT OG ØKONOMISK RAMME - VEA SYKEHJEM TRINN 2

SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV SKISSEPROSJEKT OG ØKONOMISK RAMME - VEA SYKEHJEM TRINN 2 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV SKISSEPROSJEKT OG ØKONOMISK RAMME - VEA SYKEHJEM TRINN 2 Formannskapet behandlet saken den 16.06.2015, saksnr. 91/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak:

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 18/ /

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 18/ / Helse og omsorgssjefen Møtereferat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 18/1829-12 13712/19 031 07.03.2019 Møtedato: 01.03.19 Sted: Elgtråkket Tid: 1230-1530 Til stede: Kasper Slettan, Marita Leet, Elin Løvhaug,

Detaljer

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Våre viktigste utfordringer fremover Vårt felles utfordringsbilde Menn 1950 100 år 90 år 80 år Kvinner 70 år 60 år 50 år 40 år 30 år

Detaljer

Møteinnkalling Trondheim seniorråd. Sakliste

Møteinnkalling Trondheim seniorråd. Sakliste Trondheim kommune Møteinnkalling Trondheim seniorråd Møtested: Møterom A, 1.etasje Møtedato: 19.10.2016 Tid: 10:00-12:30 Eventuelt forfall meldes bystyret.postmottak@trondheim.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den?

Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den? Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den? Antall brukere Forventet utvikling behov dersom man fortsetter tildeling av tjenester som nå 200 150 100 50 0 Antall brukere HDO 224 209

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Saksliste

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 16.06.2015 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 17:00 Tilleggsinnkalling for Kommunestyret Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

Dato: 25. januar 2018 Revidert: Vedtatt i kommunestyret, den xx.xx.xxxx

Dato: 25. januar 2018 Revidert: Vedtatt i kommunestyret, den xx.xx.xxxx Dato: 25. januar 2018 Revidert: Vedtatt i kommunestyret, den xx.xx.xxxx Forord Dokumentet gir en overordna vurdering av behovet for og lokalisering av 16 nye omsorgsboliger og 8 sjukehjemsplasser i Vågsøy

Detaljer

BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN

BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM KRITERIER VENTELISTE VED TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM I ÅMLI KOMMUNE BAKGRUNN Bakgrunnen for forskriften er lovendringer i pasient-

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier

Detaljer

Tilleggsdokument Rådmannens forslag til kommuneplanens handlings- og økonomiplan Budsjett 2013

Tilleggsdokument Rådmannens forslag til kommuneplanens handlings- og økonomiplan Budsjett 2013 Tilleggsdokument Rådmannens forslag til kommuneplanens handlings- og økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013 Foto: Carl-Erik Eriksson Fotomontasje: Carl-Erik Eriksson Kommuneplanens fire hovedmål Foto: Carl-Erik

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/1210-3 Saksbehandler: Mari Holien BEDRE RESSURSUTNYTTELSE INNEN HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Saksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret 28.11.2013 Vedlegg:

Detaljer

Saksframlegg. PLAN FOR FYSIOTERAPITJENESTEN Privatpraktiserende og fastlønte fysioterapeuter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.

Saksframlegg. PLAN FOR FYSIOTERAPITJENESTEN Privatpraktiserende og fastlønte fysioterapeuter i Trondheim kommune Arkivsaksnr. Saksframlegg PLAN FOR FYSIOTERAPITJENESTEN 2006-2009 Privatpraktiserende og fastlønte fysioterapeuter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 06/14822 Forslag til vedtak: Formannskapet godkjenner Plan for fysioterapitjenesten

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Helse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp

Helse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp Namsos kommune Helse- og omsorgssjefens stab Saksmappe: 2014/7608-1 Saksbehandler: Eva Fiskum Saksframlegg Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Ny omsorgsstruktur i Røros kommune Dialogkonferansen

Ny omsorgsstruktur i Røros kommune Dialogkonferansen Ny omsorgsstruktur i Røros kommune Dialogkonferansen 20.12.16 HISTORIEN BAK PROSJEKTET Krevende økonomisk situasjon KOSTRA analyse 2013 Behov for endring/utvikling av omsorgsstrukturen Faglig Fremtidsrettet

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl. 15.40 PDF-versjon 28. juli 2017 22.06.2017 nr. 1025 Forskrift om tildeling

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV ELDREPLANEN Arkivsaksnr.: 07/18185

Saksframlegg. Trondheim kommune. ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV ELDREPLANEN Arkivsaksnr.: 07/18185 Saksframlegg ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV ELDREPLANEN Arkivsaksnr.: 07/18185 Forslag til vedtak: 1. Bystyret tar saken om økonomiske konsekvenser av Eldreplanen til orientering 2. Bystyret vedtar at full

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene

Detaljer

Møteinnkalling for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Saksliste

Møteinnkalling for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Saksliste Trøgstad kommune Møteinnkalling for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato: 05.03.2018 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 16:00 Forfall bes meldes i god tid slik at vararepresentant kan innkalles.

Detaljer

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER Søgne kommune Arkiv: H12 Saksmappe: 2012/1471-34945/2012 Saksbehandler: Anne Christin Høyem Dato: 06.11.2012 Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Detaljer

Oppfølging av politisk vedtak

Oppfølging av politisk vedtak TRONDHEIM KOMMUNE Kommunaldirektør helse og velferd Oppfølging av politisk vedtak Til: Kommunaldirektør for helse og velferd Vår referanse 13/9835-11 Vår dato 14.07.2015 Fra: Tove Røsstad Temaplan for

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN Bakgrunnen for forskriften er lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Averøy kommune ved kommunestyret den 19.06.2017 med

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem»

Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem» Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem» Sandnes Kommune Prosjekt omstilling og effektivisering i Levekår 2016 Sandnes kommune Innledning På bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon er det behov

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

ORIENTERING. HOKU 26.februar 2019

ORIENTERING. HOKU 26.februar 2019 ORIENTERING HOKU 26.februar 2019 SAMFUNNSUTVIKLINGEN OG ELDREOMSORG 2 ELDREOMSORG I ET HISTORISK PERSPEKTIV Familien og lokalmiljøet måtte sørge for eldre som ikke klarte seg selv (kår og legd). På 1800-tallet

Detaljer

Behovsanalyse HSO. 18.Okt

Behovsanalyse HSO. 18.Okt Behovsanalyse HSO 18.Okt 2016 20.10.2016 1 Formålet med behovsanalysen Behovsanalysen er bestilt gjennom HSO-planvedtaket Behovsanalysen skal danne et beslutningsgrunnlag for administrativ og politisk

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 13. juni 2017 kl. 14.30 PDF-versjon 24. juli 2017 24.05.2017 nr. 723 Forskrift om tildeling

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 1 2 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2013 RUNE DEVOLD Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen

Detaljer

Endringer i lovverket - Økt behov for iverksettelse av forprosjekt for utvidelse av Moer sykehjem.

Endringer i lovverket - Økt behov for iverksettelse av forprosjekt for utvidelse av Moer sykehjem. Endringer i lovverket - Økt behov for iverksettelse av forprosjekt for utvidelse av Moer sykehjem. Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 16/02353-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Eldrerådet 16.08.2016

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

INVITASJON TIL MARKEDSDIALOG

INVITASJON TIL MARKEDSDIALOG INVITASJON TIL MARKEDSDIALOG Inntil kr 12 millioner til utvikling av innovative løsninger som øker aktivisering og egenmestring for bruker i korttidsopphold Notat som grunnlag for dialogprosess med potensielle

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lyngdal kommune Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal Kommunestyre 18.

Detaljer

HØRING LOKAL FORSKRIFT: RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER I TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG

HØRING LOKAL FORSKRIFT: RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER I TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG HØRING LOKAL FORSKRIFT: RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER I TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG VENTELISTER Bakgrunn Stortinget vedtok i juni 2016 endringer

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN MØTEINNKALLING Utvalg: Bystyrekomiteen for helse og sosiale virksomheter Møtested: Bystyresalen Møtedato: 30.09.2004 Klokkeslett: kl.0900 Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Aure kommune

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G31 Arkivsaksnr: 2017/1849-4 Saksbehandler: Arne E Tveit Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN I FAUSKE KOMMUNE

SAMHANDLINGSREFORMEN I FAUSKE KOMMUNE SAMHANDLINGSREFORMEN I FAUSKE KOMMUNE 1 Samhandlingsreformen Ønsket situasjon: Helse & Omsorg mot 2020 Fauske Kommune 2 FAKTA! -HVA ER SAMHANDLINGSREFORMEN? VISER VEI FRAMOVER. GIR HELSETJENESTEN NY RETNING.

Detaljer

1 S Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune - revidering

1 S Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune - revidering Saksframlegg Arkivnr. F00 Saksnr. 2017/716-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 7/17 03.04.2017 Utvalg for helse og omsorg 11/17 03.04.2017 Kommunestyret

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes på mail til: SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes på mail til: SAKLISTE Lillehammer kommune Lillehammer seniorråd MØTEINNKALLING Utvalg: Lillehammer seniorråd Møtested: Møterom Wiese (Formannskapssalen) Møtedato: 16.06.2017 Tid: 09:00-12:30 Eventuelt forfall meldes på mail

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

NOTAT BRUK AV 24 NYE PLASSER - MODUMHEIMEN

NOTAT BRUK AV 24 NYE PLASSER - MODUMHEIMEN NOTAT BRUK AV 24 NYE PLASSER - MODUMHEIMEN I hovedutvalg for helse- og sosialsektoren 14.11.2017, ble sak 44/17 - BRUK AV 24 NYE PLASSER ETTER OMBYGGING PÅ MODUMHEIMEN Følgende ble innstilt «1. Det igangsettes

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Buskerud Helse- og omsorgskonferansen på Geilo, 16. november 2017 Fylkesmannens roller Iverksetting av nasjonal politikk «Styrt»

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VENTELISTER

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

Jardar Sørvoll Christine Martens NOVA, HIOA

Jardar Sørvoll Christine Martens NOVA, HIOA Jardar Sørvoll Christine Martens NOVA, HIOA Husbankens kunnskapingsmøte Et aldrende samfunn og det offentliges rolle og ansvar 02.12.2015 Bakgrunn Aldringen av befolkningen Hjemme så lenge som mulig Boligpolitiske

Detaljer

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Livskvalitet for de eldste prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Brukerinvolvering Brukerinvolvering Brukermedvirkning EKSPERTBRUKER Barnebarnet kan fortelle hvordan det er å besøke bestefar og

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering 1 FORSKRIFT 20.JULI 2017 NR. xxx OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Nr 2

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Nr 2 MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Meløy rådhus, Ørnes Møtedato: 22.06.2017 Tid: Kl. 08.00 kl. 09.00 Gruppemøte Kl. 09.00 - kl. 09.30 Informasjon Kl. 09.30 kl. 10.00 Orienteringer

Detaljer

Funksjoner som kan tenkes inn i Hovli omsorgssenter

Funksjoner som kan tenkes inn i Hovli omsorgssenter Funksjoner som kan tenkes inn i Hovli omsorgssenter Bakgrunn: Fra 1965 og fram til 1990 økte tallet på mottakere av pleie og omsorgstjenester jevnlig. Dette gjaldt både institusjonstjenester og hjemmebaserte

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 23. juni 2017 kl. 15.45 PDF-versjon 25. juli 2017 22.06.2017 nr. 939 Forskrift om tildeling

Detaljer

Saksframlegg. Prioriteringsnøkler for hjelpemiddelteknikere, fysioterapi- og ergoterapitjenester Arkivsaksnr.: 09/39191

Saksframlegg. Prioriteringsnøkler for hjelpemiddelteknikere, fysioterapi- og ergoterapitjenester Arkivsaksnr.: 09/39191 Saksframlegg Prioriteringsnøkler for hjelpemiddelteknikere, fysioterapi- og ergoterapitjenester Arkivsaksnr.: 09/39191 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Ordningen

Detaljer