St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 ( )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002)"

Transkript

1 DET KNGELIGE FINANSDEPARTEMENT St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 ( ) FR BUDSJETTERMINEN 2002 m endring av St.prp. nr. 1 m statsbudsjettet medregnet flketrygden 2002

2 I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

3 DET KNGELIGE FINANSDEPARTEMENT St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 ( ) FR BUDSJETTERMINEN 2002 m endring av St.prp. nr. 1 m statsbudsjettet medregnet flketrygden 2002

4

5 Innhld 1 Den øknmiske plitikken g de øknmiske utsiktene Hvedlinjer i den øknmiske plitikken g de øknmiske utsiktene De øknmiske utsiktene Internasjnal øknmi Nrsk øknmi Finans- g valutamarkedene Den øknmiske plitikken Budsjettplitikken Handlingsrmmet i budsjettplitikken framver Kmmuneøknmien Pengeplitikken Statens petrleumsfnd Det inntektsplitiske samarbeidet g sysselsettingsplitikken Skatte- g avgiftspplegget fr Innledning Endringer i skatte- g avgiftsreglene fr Avvikle utbytteskatten Beskatning av fast eiendm Minstefradraget Særfradrag fr alder g uførhet mv Hjemme-PC Fradrag fr fagfreningskntingent mv Skattefradragsrdning fr FU Beskatningen av psjner i arbeidsfrhld Flypassasjeravgiften avvikles Persntransprt med fly tas ut av merverdiavgiftssystemet Unntak i merverdiavgiftssystemet Reduserte alkhlavgifter Reversere økt avgiftslegging av kmbinerte biler Endringer i kmmunale g fylkeskmmunale skattører g fellesskatt fr Frdelingsvirkninger av frslagene Enkelte skatte- g avgiftsplitiske prblemstillinger Knkurransevridninger i frhld til kmmunene Skatt på arbeidsgivers betaling fr behandling av sykdm Refrm av inntekts- g frmuesbeskatningen Tllfrenklinger Endringer i statsbudsjettet fr Statsbudsjettets hvedtall g balanse Regjeringens frslag til pririteringer på statsbudsjettets utgiftsside Andre tilleggsprpsisjner Intensjnsavtalen m et inkluderende arbeidsliv Avtale m endringer i lærernes arbeidsbetingelser Fiskeriavtalen Nærmere mtale av frslag i denne prpsisjnen Utenriksdepartementet Kirke-, utdannings- g frskningsdepartementet Kulturdepartementet Justis- g plitidepartementet Kmmunal- g reginaldepartementet Ssial- g helsedepartementet Bame- g familiedepartementet Nærings- g handelsdepartementet Fiskeridepartementet Landbruksdepartementet Samferdselsdepartementet Miljøverndepartementet Arbeids- g administrasjnsdepartementet Finansdepartementet Frsvarsdepartementet lje- g energidepartementet Statens petrleumsfnd Statsbudsjettets finansieringsbehv Ny departementsstruktur Andre saker Skattestimulanser til kulturfrmål m.v Småbåtregisteret Frslag til vedtak Vedlegg 1 Endringer etter budsjettframlegget versikt ver statsbudsjettet medregnet flketrygden fr budsjetterminen

6

7 DET KNGELIGE FINANSDEPARTEMENT St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 ( ) FR BUDSJETTERMINEN 2002 m endring av St.prp. nr. 1 m statsbudsjettet medregnet flketrygden 2002 Tilråding fra Finansdepartementet av 9. nvember 2001, gdkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bndevik Il) 1 Den øknmiske plitikken g de øknmiske utsiktene 1.1 Hvedlinjer i den øknmiske plitikken g de øknmiske utsiktene Regjeringen legger i denne prpsisjnen fram frslag til endringer i budsjettpplegget fr 2002 fremmet av regjeringen Stltenberg. Samtidig legges det gså fram en delstingsprpsisjn med utfrming av de lvendringer sm følger av frslagene i denne prpsisjnen, samt en delstingsmelding hvr enkelte av frslagene til skattevedtak fra regjeringen Stltenberg trekkes tilbake. Kapittel 2 i denne prpsisjnen mtaler frslagene til skatte- g avgiftsendringer, mens kapittel 3 gir frslag til endringer på andre mråder i budsjettet. Hvedmålene fr Regjeringens øknmiske plitikk Regjeringen vil føre en øknmisk plitikk der hvedmålene er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det nrske velferdssamfunnet, rettferdig frdeling g bærekraftig utvikling. Et sterkt g knkurransedyktig næringsliv er en frutsetning fr å nå disse målene. På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøknmien sm bestemmer utviklingen i velferden i Nrge. Uansett utvikling i ljepriser g ljeprduksjn vil verdiskapingen i Fastlands-Nrge være langt høyere enn ljeinntektene. Den øknmiske plitikken må derfr legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping g prduktivitet - både i ffentlig g privat sektr. Regjeringen vil legge vekt på langsiktighet i den øknmiske plitikken. Regjeringen vil følge retningslinjene fr en frsvarlig, gradvis innfasing av ljeinntektene i øknmien slik det var bred enighet m ved Strtingets behandling av St.meld. nr. 29 ( ). Bruken av ljeinntekter bør særlig rettes inn mt reduserte skatter g avgifter g andre tiltak sm kan øke vekstevnen i øknmien. Regjeringen vil frbedre rammevilkårene fr næringsvirksmhet g innrette bruken av ljeinntektene på en slik måte at presset på prisstigning g rente blir minst mulig. Budsjettplitikken må bidra til en stabil utvikling i prduksjn g sysselsetting, både på krt g lang sikt. Siktemålet er å ha en frtsatt sterk knkurranseutsatt sektr. Budsjettplitikken er avgjørende fr å bestemme mfanget på ffentlig g pri-

8 6 St.prp. nr. 1 Tillegg nr vat sektr. Regjeringen har sm målsetting å hlde den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands-Nrge. Regjeringen vil videreføre det inntektsplitiske samarbeidet, der partene i arbeidslivet gjennm mderate inntektsppgjør bidrar til å sikre en frtsatt sterk knkurranseutsatt sektr g lav arbeidsledighet. Regjeringen vil videreføre pengeplitikken slik den ble trukket pp i St.meld. nr. 29 ( ) i vår, g sm fikk bred tilslutning i Strtinget. Pengeplitikken skal understøtte budsjettplitikken g inntektsplitikken i å sikre en stabil øknmisk utvikling. Den øknmiske utviklingen En ppdatert gjennmgang av utsiktene fr nrsk g internasjnal øknmi gis i avsnitt 1.2. Nrsk øknmi påvirkes av utviklingen internasjnalt. Særlig gjelder dette fr de eksprtrettede delene av næringslivet. Usikkerheten i den øknmiske utviklingen har økt etter terrraksjnene i USA. Flere frhld bidrar imidlertid til å dempe utslagene på nrsk øknmi av svakere internasjnal vekst. I mtsetning til f.eks. i USA er hushldningenes finansielle situasjn i Nrge samlet sett svært slid, g det ventes sterk vekst i kjøpekraften neste år, bl.a. sm følge av skatte- g avgiftslettelser g lavere prisstigning. Videre ventes investeringsaktiviteten i Nrdsjøen i liten grad å bli påvirket, så lenge ljeprisen ikke blir liggende på et lavere nivå enn i dag. Veksten i BNP fr Fastlands-Nrge anslås nå til 1,6 pst. i 2002, mens anslaget i Nasjnalbudsjettet var 1,9 pst. Det er tegn til ne svakere etterspørsel etter arbeidskraft i enkelte sektrer. Arbeidsledigheten slik den måles i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) anslås til 3,6 pst. i 2002, mens anslaget i Nasjnalbudsjettet var 3,4 pst. Arbeidsmarkedet framver vil likevel frtsatt være preget av mangel på arbeidskraft i mange sektrer. Dette gjør det krevende å få lønnsveksten ned mt nivået hs våre handelspartnere. Anslaget på lønnsveksten fra 2001 til 2002 i Nasjnalbudsjettet var 41/4 pst. Anslaget fr neste år er basert på at det gis mderate lønnstillegg. Den nylig inngåtte endringen i arbeidstidsavtalen fr lærerne i grunng videregående skle vil islert sett bidra til å øke årslønnsveksten fr lønnstakere med m lag 1/4 prsentpeng frdelt på årene 2002 g Denne avtalen har imidlertid sin mtpst bl.a. i at lærerne skal øke sin undervisningstid, g avtalen vil dermed ikke påføre kmmunene merkstnader. Flere utviklingstrekk peker i retning aven sterkere tdeling av nrsk øknmi. Det knkurranseutsatte næringslivet pplever tilbakeslag, mens aktiviteten i de mer skjermede delene av øknmien frtsatt er høy. Industrien har de siste par årene blitt rammet av fallet i ljeinvesteringene fra det svært høye nivået i 1998, samtidig sm man har tapt markedsandeler. Prblemene frsterkes av nedgangen i internasjnal øknmi g en høyere kstnadsvekst i Nrge enn i utlandet. Fram til i fjr smmer ble den høye kstnadsveksten langt på vei mtvirket aven svekkelse av krnekursen. Den markerte styrkingen av nrske krner det siste året har synliggjrt det underliggende tapet av kstnadsmessig knkurranseevne sm har funnet sted siden midt på 1990-tallet. Hvedutfrdringer i den øknmiske plitikken Regjeringen vil understreke nødvendigheten av å styrke vekstgrunnlaget fr næringslivet gjennm å redusere skatter g avgifter sm bremser investeringer g nyskaping. De skatte- g avgiftslettelsene sm er fretatt i en rekke land de siste årene, frsterker behvet fr dette. Fr å sikre en stabil utvikling i øknmien er det avgjørende med en jevn g bærekraftig innfasing av ljeinntektene. De nye retningslinjene fr budsjettplitikken legger pp til at statens årlige bruk av ljeinntekter m lag skal tilsvare den frventede realavkastningen av de ljeinntektene vi har spart pp i Petrleumsfndet. Denne handlingsregelen fr budsjettplitikken gir en gradvis innfasing av ljeinntektene, slik at vi kan møte den sterke veksten i pensjnsutgiftene i flketrygden i tiårene framver. Handlingsregelen gir en frsvarlig generasjnsmessig balanse, g den bidrar til en balansert utvikling i øknmien der knkurranseutsatt sektr ppretthldes i et tilstrekkelig mfang. Handlingsregelen tar således utgangspunkt i hva sm er en langsiktig frsvarlig innfasing av ljeinntektene i nrsk øknmi. Samtidig ivaretar den at det er større usikkerhet knyttet til framtidige ljeinntekter enn til inntekter sm allerede er pptjent g avsatt i Petrleumsfndet. lje g gass er ikke-frnybare ressurser. De stre innbetalingene fra petrleumsvirksmheten til statskassen er derfr ikke inntekter i vanlig frstand. Det er få eksempler på land sm har klart å håndtere så stre naturressursrikdmmer til varig glede. Mangel på budsjettdisiplin g fr liten ppmerksmhet mt verdiskaping er åpenbare fallgruber. Fr at effekten av økt bruk av ljeinntekter i størst mulig grad skal kmme i tillegg til, g ikke til

9 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 7 erstatning fr annen verdiskaping, er det viktig at man samtidig gjennmfører refrmer sm bedrer øknmiens virkemåte. Øker bruken av ljeinntekter fr raskt, vanskeliggjør dette arbeidet med nødvendige strukturrefrmer. Regjeringen legger str vekt på å etablere trverdighet fr den nye handlingsregelen fr budsjettplitikken. En må regne med et betydelig press på økt bruk av ljeinntekter utver det sm følger av handlingsregelen, både i frm av økte utgifter g lavere skatter g avgifter. Fr å kunne møte et slikt økende press i årene sm kmmer, er det viktig at en ikke fraviker de retningslinjer sm er etablert fr bruken av ljeinntektene. Kmbinasjnen av utsikter til svakere øknmisk vekst internasjnalt, sm særlig vil ramme industrien, sterkere lønnsvekst enn hs våre handelspartnere, en sterk krnekurs g et høyt rentenivå, tilsier at det nå først g fremst er pengeplitikken sm bør stimulere aktiviteten i øknmien. De nye retningslinjene fr den øknmiske plitikken innebærer at pengeplitikken har fått en klarere rlle i å stabilisere utviklingen i nrsk øknmi. Regjeringen legger vekt på at budsjettet skal gi rm fr lavere rente framver. Nrges Bank har signalisert at banken nå anser det sm mer sannsynlig at prisstigningen med uendret rente blir lavere enn det fastsatte målet på 21/2 pst., enn at den blir høyere. En mer ekspansiv finansplitikk vil redusere mulighetene fr en rentenedgang. Dette ville være en uheldig plitikkmbinasjn sm kunne bidra til å styrke krnen, ne sm vil ramme knkurranseutsatt næringsliv. En slik plitikksammensetning ville svekke tilliten til de nye retningslinjene fr budsjettplitikken. I vurderingen av innretningen av budsjettplitikken fr 2002 legger Regjeringen vekt på at den nye handlingsregelen i seg selv innebærer en økning i bruken av ljeinntekter ver statsbudsjettet fra 2001 til I frhld til de fleste andre ECDlandene innebærer budsjettpplegget en frhldsvis sterk ekspansiv impuls, selv m mange av disse landene har høyere arbeidsledighet, mer ledige ressurser g et klart lavere kstnadspress enn det Nrge har. Regjeringen har samtidig lagt vekt på at budsjettplitikken skal legge et grunnlag fr et lønnsppgjør til våren sm næringslivet kan bære. Det hviler gså et ansvar på arbeidslivets parter fr å bidra til at lønnsveksten nå kmmer ned mt nivået hs våre handelspartnere. Hvedtrekkene i budsjettplitikken fr 2002 På denne bakgrunn freslår Regjeringen følgende budsjettpplegg fr 2002: - Et strukturelt, ljekrrigert budsjettunderskudd i 2002 på 26 mrd. krner i 2002, dvs. det samme sm i Nasjnalbudsjettet Dette innebærer at en følger handlingsregelen m å bruke frventet realavkastning av anslått kapital i Petrleumsfndet ved inngangen til budsjettåret.. - Bkførte skatter g avgifter reduseres med nær 7,2 mrd. krner i 2002 sammenliknet med en videreføring av reglene fr Dette er m lag 3,4 mrd. krner mer enn freslått av regjeringen Stltenberg. Påløpte skatter g avgifter reduseres samlet med drøyt 11,8 mrd. krner, sm er nær 4,2 mrd. krner mer enn freslått av regjeringen Stltenberg. - En reell, underliggende vekst i utgiftene på statsbudsjettet på vel 6 mrd. krner eller m lag 1 V4 pst. Det reelle nivået på utgiftene i 2002 er nedjustert med 1,6 mrd. krner sammenliknet med frslaget fra regjeringen Stltenberg. - En reell økning i de samlede inntektene til kmmunene på m lag 3% mrd. krner, tilsvarende m lag 2 pst. i frhld til inntektsnivået i 2001 slik det ble anslått i Kmmuneprpsisjnen. Dette er m lag 1/4 mrd. krner mer enn det sm ble freslått i Nasjnalbudsjettet, ne sm i hvedsak skyldes lavere prisvekst på kmmunal tjenesteyting. Fr 2001 er kmmunenes anslåtte inntekter økt med 1,2 mrd. krner siden N a sjnalbudsjettet 2002 sm følge av høyere anslag på skatteinngangen. De freslåtte skatte- g avgiftslettelsene er m lag 2 mrd. krner høyere enn freslåtte utgiftsreduksjner. Skatteinntektene (aktivitetskrrigert) er ppjustert med 1 V4 mrd. krner i frhld til Nasjnalbudsjettet I tillegg freslår Regjeringen å øke utbytteinntekter mv. fra statsaksjeselskapene med 0,8 mrd. krner. Samlet bidrar disse endringene til å øke handlingsrmmet i budsjettplitikken i 2002 med m lag 2 mrd. krner. Det vises til nærmere mtale av budsjettplitikken i avsnitt 1.3. Pririteringene på utgiftssiden Den frrige regjeringen har på mange utgiftsmråder freslått økninger sm gså er i tråd med Semerklæringen. Disse tiltakene videreføres i denne prpsisjnen. Det gjelder bl.a. satsing på barnehager, styrking av frskning, økt innsats til helse g

10 8 St.prp. nr. 1 Tillegg nr pasientbehandling, frtsatt utbygging av eldremsrgen g satsing på sklebygg. I tillegg har Regjeringen lagt vekt på følgende pririteringer: - Innsatsen veifr vanskeligstilte i g utenfr landets grenser frsterkes. Barnetillegget fr uføre- g alderspensjnister freslås økt. Kmmunene tilføres ekstra midler slik at kntantstøtten kan hldes utenfr ved utmåling av ssialhjelp. Innsatsen fr behandling g rehabilitering av rusmiddelmisbrukere styrkes, bl.a. ved å legge til rette fr økt legemiddelbasert hjelp til narkmane. Bevilgningen til internasjnal bistand i 2002 hldes uendret i frhld til frslaget fra regjeringen Stltenberg, til trss fr at bruttnasjnalinntekten (BNI) anslås lavere. Målt sm andel av BNI, øker bevilgningen fra 0,90 til 0,92 pst. Dette innebærer at en går raskere fram mt Regjeringens mål m at bistanden skal utgjøre 1 pst. av BNI. økt usikkerhet etter terrraksjnene 11. september gjør det nødvendig å gjøre ss mindre sårbare veifr terrr. Justisdepartementet arbeider med en versikt ver det samlede ressursbehvet fr sivilt beredskap g plitiets nødvendige beredskapstiltak. Regjeringen vil kmme tilbake med en ny vurdering av dette behvet i frbindelse med en egen strtingsprpsisjn m frsvaret våren I denne mgang freslås en styrking i bevilgningen til plitiet, annet sikkerhetsarbeid g beredskap på 140 mill. krner. - Kvaliteten i utdanningssystemet skal bedres. I første mgang styrkes pplæringen i grunnsklen ved å øke timetallet i nrskundervisning med 1 time pr. uke fr klassetrinn. I tillegg vil Regjeringen trekke tilbake Stltenberg-regjeringens frslag m å fjerne avgangseksamen i 10. klasse. - Innsatsen til veibygging g kllektivtransprt økes med 165 mill. krner. Tiltakene vil bedre framkmmeligheten g trafikksikkerheten. Videre økes bevilgningene til pprusting av t-banen i sl g til frsert planlegging av bybane i Bergen. Regjeringen vil dessuten styrke den nye landsmfattende rdningen fr skle- g studentrabatt på kllektive transprtmidler, sm skal tre i kraft fra 1. august Bevilgningene til frivillige rganisasjner økes med 100 mill. krner i frhld til frslaget fra regjeringen Stltenberg. Dette skal bl.a. sørge fr at rganisasjnene fullt ut blir kmpensert fr økte kstnader sm følge av mmsrefrmen. - Regjeringen tar utgangspunkt i at det skal gis rammebetingelser sm gjør det mulig etter hvert å etablere C 2 -frie gasskraftverk slik Strtinget tidligere har lagt til grunn. Fr å bidra til dette økes bevilgningene til energijrskning med 30 mill. krner sammenliknet med frslaget fra Stltenberg-regjeringen. Det vises til nærmere mtale i kapittel 3, sm gså innehlder frslagene til budsjettvedtak. Skatte- g avgiftspplegget Skatte- g avgiftspplegget innebærer at Regjeringen på flere viktige mråder følger pp Sem-erklæringen. Det viktigste endringene er: - Fr å gjenpprette prinsippet m nøytralitet i bedrifts- g kapitalbeskatningen, freslår Regjeringen å ppheve utbytteskatten. Utbytteskatten har uheldige virkninger, bl.a. ved at kapitalinntekter pptjent i bedriftene skattlegges hardere enn andre kapitalinntekter. Denne frskjellsbehandlingen er i seg selv vanskelig å frsvare, g innebærer gså at gjeldsfinansiering blir skattemessig favrisert framfr egenkapitalfinansiering. - Regjeringen ser det sm viktig å styrke grunnlaget fr en vekstkraftig øknmi gjennm bl.a. å styrke kunnskapsgrunnlaget g fremme teknlgiutvikling. Regjeringen freslår derfr å frbedre rdningen med skattefradrag fr FUkstnader. Regjeringen freslår gså visse lettelser i beskatningen av psjner i arbeidsfrhld. - Det er frtsatt mangel på arbeidskraft g press i arbeidsmarkedet. Skattesystemet bør utfrmes slik at det stimulerer til å øke tilbudet av arbeidskraft. Regjeringen freslår derfr økte lettelser i skatten på arbeid, ved å heve øvre grense i minstefradraget til krner. Samlet sett vil m lag persner få lavere marginalskatt på persninntekt i Beskatningen av blig reduseres. Regjeringen trekker tilbake Stltenberg-regjeringens frslag m å øke likningsverdiene på fast eiendm med 5 pst. I tillegg freslås det å øke bunnfradraget i inntektsbeskatningen av blig fra krner til krner. Disse endringene innebærer at pp mt persner slipper inntektsskatt av egen blig i frhld til Stltenberg-regjeringens frslag. - Regjeringen freslår at flypassasjeravgi/len avvikles fra 1. april neste år. Samtidig freslås det å reversere særrdningen med null-sats i mmssystemet fr luftfarten. Fr at avviklingen av flypassasjeravgiften gså skal kmme frbrukerne til gde, vil Knkurransetilsynet umiddel-

11 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 9 m endring av St.prp. nr. 10m statsbudsjettet medregnet flketrygden 2002 bart gå gjennm alle avtaler g rdninger sm kan virke etableringshindrende g knkurransebegrensende. Siktemålet er å gjennmføre tiltak sm kan øke knkurransen i det nrske luftfartsmarkedet. - I Sem-erklæringen varslet regjeringspartiene enkelte justeringer i mmsrefrmen sm ble innført fra l. juli i år. Regjeringen freslår at kjørepplæring unntas fr mms. Samtidig freslår Regjeringen at tjenester sm gjelder drift av trygghetsalarmer, generelt unntas fra merverdiavgift. - Regjeringen vil redusere særavgiftene på grensehandelsutsatte varer. Regjeringen freslår i første mgang at brennevinsavgiftene reduseres med 15 pst. Reduserte priser på brennevin vil gjøre det mindre lønnsmt med smugling g hjemmebrenning, slik at mer av brennevinsmsetningen kmmer ver i lvlige frmer. I tillegg freslår Regjeringen å redusere avgiftene på vin, øl g alkhlfrie drikkevarer med 5 pst. Det vises til nærmere mtale i kapittel 2 m skatteg avgiftspplegget. Tiltak fr å bedre effektiviteten i øknmien Det er gså behv fr tiltak fr å bedre effektiviteten i øknmien. Flere, av de freslåtte tiltakene særlig på skattesiden i budsjettet fr 2002 bidrar til å bedre øknmiens virkemåte. Det er gså viktig å styrke knkurranseplitikken fr å understøtte en effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det vises bl.a. til mtalen av avviklingen av flypassasjeravgiften venfr. Regjeringen vil kritisk gå gjennm mfanget g rganiseringen av statlig eierskap. Et mer prfesjnelt statlig eierskap vil ver tid bidra til å styrke næringslivet. Fr selskaper der staten frtsatt er en betydelig eier, legger Regjeringen pp til at det må være et klart skille mellm statens rlle sm eier g sm myndighetsutøver. I frbindelse med tilleggsprpsisjnen freslås det derfr å flytte eierskapet av flere statlige selskaper til Nærings- g handelsdepartementet. Regjeringen freslår gså at Strtinget utvider Regjeringens fullmakter til å endre statens eierandeler i de selskapene sm frvaltes av Nærings- g handelsdepartementet. Regjeringen vil i et eget framlegg til Strtinget i vårsesjnen 2002 gi en samlet framstilling av eierskapsplitikken. Petrleumsfndet Miljøfndet, sm er en integrert del av Statens petrleumsfnd, ble pprettet 31. januar i år med en kapital på 1 mrd. krner. Denne aksjeprteføljen investeres i 22 land i selskaper sm enten har små skadevirkninger på miljøet eller har en miljørapprt eller et miljøstyringssystem av tilfredsstillende kvalitet. Regjeringen vil øke kapitalen i Miljøfndet. Fndet økes med 1 mrd. krner med virkning fra tidlig i Regjeringen vil i tråd med Sem-erklæringen gså se nærmere på m uttrekksmekanismen fr Petrleumsfndet kan tas i bruk ved alvrlige brudd på våre frpliktelser når det gjelder menneskerettighetene. Det vises til nærmere mtale av Statens petrleumsfnd i avsnitt De øknmiske utsiktene Internasjnal øknmi Den øknmiske veksten internasjnalt har avtatt markert det siste året, i første rekke sm følge av en betydelig avdemping av veksten i USA Det var i utgangspunktet ventet at veksten i Eurpa ville bli relativt lite påvirket av avmatningen i amerikansk øknmi. Etter hvert har det imidlertid blitt klart at ringvirkningene til de eurpeiske øknmiene, blant annet til Tyskland, er sterkere enn tidligere lagt til grunn. Samtidig er den pågående nedgangsknjunkturen i Japan blitt ytterligere frsterket. I Nasjnalbudsjettet ble det lagt til grunn at veksten internasjnalt ville ta seg pp fra begynnelsen av 2002, bl.a. sm følge av de betydelige pengeplitiske stimulansene i USA BNP-veksten fr handelspartnerne ble på dette grunnlaget anslått til vell V2 pst. i 2001 g2v4 pst. i Etter terrraksjnene i USA den 11. september 2001 har de øknmiske utsiktene frverret seg ytterligere. Anslag fr den øknmiske veksten fra ulike prgnsemiljøer er betydelig nedjustert, jf. figur 1.1. De betydelige penge- g finansplitiske stimulansene sm allerede er gjennmført eller annnsert, særlig i USA, ventes å bidra til at aktiviteten tar seg pp igjen i løpet av andre halvår neste år. Lavere ljepriser vil gså kunne bidra til å stimulere den øknmiske teksten. BNP-veksten hs Nrges viktigste handelspartnere anslås nå til knapt 1 1 /2 pst. i 2001 g 11/4 pst. i Både i USA, eurmrådet g Japan er veksten nedjustert med %-1 prsentpeng fr neste år sammenliknet med Nasjnalbudsjettet. Samtidig har risiken fr et lengre g mer markert tilbakeslag økt.

12 10 St.prp. nr. 1 Tillegg nr Internasjnal øknmi A. Anslag fr BNP-veksten i 2002 gitt på ulike tidspunkt. Cncensus Freeast. Prsent _- Eurmrådet 2 2 Japan -1-1 Jan April Juli kt 2001 B. Frventningsindikatr fr hushldninger. Sesngjusterte tall!) USA (venstre akse) "-l- 90,il, '.,, l- I " '\ l- I _..,-',, I l- I ; Eurmrådet - 80 I (høyre akse), 70 /" C. 3-rnåneders nminelle eurrenter. Prsent D. Nminell effektiv valutakurs. Indeks 1985 = 100. Månedsgjennmsnitt 2 ) I, Strbritannia,'..., " I' I ".. I it, I, 120 ".. '.,, '" 110, , Tyskland! eu rm rådet USA I 1995 I 1997 I 1999 I 2001 Figur 1.1 Internasjnal øknmi l) Indikatren fr eursnen angir frskjellen mellm prsentandelen av hushldningene sm svarer psitivt g negativt på 4 spørsmål m den øknmiske utviklingen. Fr USA angis utviklingen i Cnferenee Bards indeks, utarbeidet på bakgrunn av hushldningenes svar på 5 spørsmål m den øknmiske utviklingen. 2) Stigende indeksverdi betyr appresierende kurs. Kilde: Statistisk sentralbyrå g Finansdepartementet.

13 St.prp. nr. 1 Tillegg nr I USA har terrrangrepene bidratt til en klar frverring av den øknmiske situasjnen. Freløpige BNP-tall fr 3. kvartal viser en nedgang på 0,4 pst. (årlig rate). Dette er det første kvartalsvise fallet i BNP siden Et psitivt bidrag til veksten fra privat knsum ble mer enn ppveid av et frtsatt sterkt fall i private investeringer g en betydelig nedbygging av varelagrene. Denne utviklingen har ført til at arbeidsledigheten km pp i 51/2 pst. i ktber, sm er det høyeste nivået på fem år. Dette har bl.a. bidratt til et betydelig fall i hushldningenes g bedriftenes frventninger til den framtidige utviklingen. Det anslås nå en BNP-vekst på i verkant av 1 pst. både i år g neste år. De vedtatte finansplitiske stimuleringstiltakene i USA mfatter bl.a. m lag 55 mrd. dllar til krisetiltak, deriblant 15 mrd. dllar i direkte støtte g lånegarantier til flyselskapene. I tillegg diskuteres nå ytterligere budsjettiltak i størrelsesrden mrd. dllar. Ttalt vil de finansplitiske stimulansene utgjøre m lag 1-1% pst. av BNP. Den amerikanske sentralbanken (FED) har hittil i år redusert styringsrenten :med til sammen 4,5 prsentpeng. Signalrenten er nå på 2,0 pst., sm er det laveste siden begynnelsen av 1960-tallet. FED har signalisert ytterligere lettelser dersm den negative utviklingen ikke viser tegn til å snu. I en situasjn med lav kapasitetsutnyttelse i øknmien, kmbinert med lav privat sparing g økende arbeidsledighet, er imidlertid virkningene av de penge- g finansplitiske tiltakene usikre på krt sikt. Freløpig statistikk viser at en str del av tilbakebetalingen av skatt til hushldningene i smmer har ført til økt sparing. gså i eurmrådet har den øknmiske utviklingen svekket seg ytterligere siden N asjnalbudsjettet ble lagt fram. Fr mrådet sett under ett var BNP-veksten i 2. kvartal i år den svakeste siden Samtidig har både hushldningenes g bedriftenes frventninger til den øknmiske utviklingen avtatt markert. ESB har siden mai i år satt ned Tabell 1.1 Den øknmiske utviklingen i industrilandene. Prsentvis endring fra året før NB02 Tillegg nr. 4 NB02 Tillegg nr. 4 Bruttnasjnalprdukt... Nrges handelspartnere... 3,7 1,6 1,4 2,3 1,3 Eurmrådet... 3,4 1,8 1,6 2,2 1,3 USA... 4,1 1,0 1,1 2,0 1,2 Japan... 1,5-0,5-0,7 0,0-0,8 Fastlands-Nrge... 1,8 1,2 0,8 1,9 1,6 Knsumprisindeks... Nrges handelspartnere... 2,3 2,6 2,6 2,1 2,1 Eurmrådet... 2,3 2,7 2,7 1,9 1,9 USA... 3,4 3,2 3,2 2,4 2,4 Japan... -0,6-0,4-0,4-0,4-0,4 Nrge... 3,1 3,1 3,1 1,9 1,5 Arbeidsledighetsrate... Nrges handelspartnere... 6,2 6,0 5,9 5,9 6,3 Eurmrådet... 9,0 8,5 8,5 8,2 8,8 USA... 4,0 4,7 4,7 5,3 6,0 Japan... 4,7 5,0 5,0 5,3 5,5 Nrge... 3,4 3,4 3,5 3,4 3,6 PengemarkedsrenterlJ Eurmrådet... 4,4 4,3 4,2 4,0 3,6 Nrge 2)... 6,7 7,3 7,2 6,8 6,0 ') Tremåneders eurrente. Årsgjennmsnitt. 2) Teknisk framskriving av nrsk tremåneders pengemarkedsrente. Anslagene i denne prpsisjnen er beregnet på bakgrunn av implisitte terminrenter pr. 1. nvember Kilder: IMF, ECD g Finansdepartementet.

14 12 St.prp. nr. 1 Tillegg nr rentene med til sammen 1,5 prsentpeng. Avtakende inflasjn g lavere renter ventes imidlertid å understøtte en ppgang i den øknmiske veksten i løpet av neste år sm følge av økt kjøpekraft hs hushldningene. Det er anslått en BNP-vekst på m lag 11/2 pst. i år g 11/4 pst. neste år. Samtidig ventes arbeidsledigheten å øke igjen etter flere år med markert nedgang. Ifapan falt BNP i 2. kvartal i år med ver 3 pst. (årlig rate). Den svake utviklingen har frtsatt gså i 3. kvartal. Arbeidsledigheten har tiltatt ytterligere, g er nå 5,3 pst. Samtidig går knsumprisene frtsatt ned. Det ventes nå at den øknmiske aktiviteten vil avta med m lag % pst. både i år g neste år. Den japanske regjeringen har nylig vedtatt et tilleggsbudsjett med en finansplitisk stimulans tilsvarende m lag 0,6 pst. av BNP. Midlene skal benyttes til å understøtte arbeidsmarkedet gjennm ulike tiltak g til å finansiere en raskere avskriving av bankenes mislighldte lån Nrsk øknmi Svakere vekst internasjnalt bidrar til å dempe aktiviteten gså i nrsk øknmi. Særlig har eksprten av tradisjnelle varer utviklet seg klart svakere enn ventet, med en sesngjustert vlumnedgang på 6 pst. fra 2. til 3. kvartal i år. Hittil i år er det særlig eksprten til USA g Danmark sm har falt. Den svake utviklingen i eksprten gjenspeiles i industriprduksjnen. Mens industriprduksjnen sett under ett har vist en nenlunde stabil utvikling så langt i år, har prduksjnen i uteknkurrerende industri utviklet seg relativt svakt. I september i år lå prduksjnen i uteknkurrerende næringer vel 3 pst. lavere enn i samme måned i fjr. Innenlandsk etterspørsel har gså vist en relativt mderat utvikling de siste månedene. Veksten i hushldningenes vareknsum har flatet ut, g utviklingen i bl.a. flytrafikken tyder på en mderat utvikling gså i tjenesteknsumet. En markert nedgang i kredittveksten til bedriftene kan tyde på en ne svakere utvikling i investeringene. I tillegg har den tradisjnelle vareimprten vist en svak utvikling, ne sm støtter pp under bildet av mderat vekst i fastlandsøknmien. På den annen side er aktiviteten i bligmarkedet frtsatt høy. Økt igangsetting av bliger gjør at det ligger an til en ytterligere ppgang i bliginvesteringene fra 2. til 3. kvartal i år. økte bligpriser fra 2. til 3. kvartal tyder gså på frtsatt høy bligetterspørsel. Alt i alt anslås BNP-veksten fr Fastlands-Nrge til 0,8 pst. i år, sm er en nedjustering på 0,4 prsentpeng siden Nasjnalbudsjettet. Nedjusteringen av BNP-veksten i år skyldes bl.a. en svakere utvikling i eksprten av tradisjnelle varer enn tidligere lagt til grunn. Den relativt lave veksten i år må i tillegg ses i sammenheng med at elektrisitetsprduksjnen har avtatt markert, etter at unrmalt mye nedbør førte til en svært høy prduksjn i fjr. Nedgangen i elektrisitetsprduksjnen vil alene bidra til å dempe veksten i BNP fr Fastlands-Nrge med 1/2 prsentpeng i år. Fr neste år ventes det en frtsatt svak vekst i de nrske eksprtmarkedene. Eksprten av tradisjnelle varer anslås på denne bakgrunnen å øke med knapt 11/2 pst. neste år. Anslaget er betydelig nedjustert sammenliknet med Nasjnalbudsjettet, jf. tabell 1.2. Prisene på tradisjnelle eksprtvarer falt sesngjustert fra 2. til 3. kvartal i år, bl.a. sm følge av lavere priser på varer fra prsessindustrien. Prisene ligger imidlertid frtsatt på et relativt høyt nivå. Den nrske eksprtprisen på aluminium har tradisjnelt fulgt utviklingen i sptprisen på verdensmarkedet med et etterslep på rundt et halvt år. Sptprisen på aluminium har falt markert siden januar i år, g dette tilsier en svak utvikling i eksprtprisen framver. Sammen med svak vekst i eksprtvlumet vil dette bidra til lavere lønnsmhet innenfr deler av eksprtrettet virksmhet.

15 St.prp. nr. 1 Tillegg nr Hvedtrekk i nrsk øknmi A. Eksprt g imprt av tradisjnelle varer. B. Utviklingen i ljeprisen. Krner pr. fat Sesngjustert. Mrd. krner Imprt Anslag TmTmrt '1-----,----,-----,----,1---L c. Antall arbeidsledige. Sesngjustert. 3- D. Knsumpriser. Prsentvis endring fra måneders glidende gjennmsnitt. samme måned året før 1000 persner "'",, KPI i alt AKU-Iedige l\... l ; I \.. ',I 75, Registrert helt 50 ledige KPI utenm avgifter g energi priser mmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmr TmTmTm Figur 1.2 Hvedtrekk i nrsk øknmi Kilde: Aetat, Statistisk sentralbyrå, Nrges Bank g Finansdepartementet.

16 14 St.prp. nr. 1 Tillegg nr Tabell 1.2 Hvedtall fr nrsk øknmi. Prsentvis vlumendring fra året før') Privat knsum... ffentlig knsum... Bruttinvesteringer i fast kapital i alt... ljevirksmhet... Utenriks sjøfart... Bedrifter i Fastlands-Nrge... - Herav: Industri g bergverk... Bliger... ffentlig frvaltning ,0 271,0 282,1 58,9 16,9 128,8 16,1 37,1 40,4 NB02 2,0 2,1-1,0-5,9 9,3-2,5 9,1 7,6-1,6 Samlet innenlandsk etterspørse}2) ,8 1,1 TP02 1,9 2,1-1,0-5,4 9,5-2,6 9,1 7,6-1,6 0,7 NB02 2,7 1,5 1,4-5,0 4,7 2,8 15,2 0,8 4,8 2,1 TP02 2,7 1,5 0,5-2,3 4,8-0,5 8,6 0,8 4,8 1,9 Eksprt Herav: Rålje g naturgass.... Tradisjnelle varer ,6 306,6 212,1 4,4 7,2 4,0 3,8 8,6 1,6 5,4 9,7 3,6 3,8 8,3 1,4 Imprt Herav: Tradisjnelle varer.... Bruttnasjnalprdukt Herav: Fastlands-Nrge ,5 274,4 1423,9 1054,5 3,3 4,5 1,7 1,2 1,9 2,5 1,6 0,8 3,0 3,4 3,2 1,9 1,9 2,0 2,7 1,6 Mem: BNP handelspartnere.... Markedsvekst i nrske eksprtmarkeder.... Sysselsetting (persner).... Arbeidsledighetsprsent (nivå).... Knsumprisindeksen.... Årslønn.... Hushldningenes sparerate (prsent av dispnibel inntekt).... Driftsbalanse verfr utlandet (mrd. kr).... 1,6 4,6 0,5 3,4 3,1 4lj2 7,6 196,3 1,4 0,3 0,3 3,5 3,1 4lj2 7,5 189,1 2,3 6,0 0,6 3,4 1,9 41/4 8,0 180,7 1,3 2,2 0,3 3,6 1,5 41/4 8,2 159,4 1) 1997-priser. 2) Inklusive lagerendringer. Kilder: Statistisk sentralbyrå g Finansdepartementet. Investeringene i fastlandsbedrijtene er ne nedjustert sammenliknet med Nasjnalbudsjettet, særlig fr Svakere prduksjnsvekst reduserer behvet fr å utvide prduksjnskapasiteten, samtidig sm økt usikkerhet m den framtidige øknmiske utviklingen kan føre til at enkelte prsjekter enten utsettes eller reduseres i mfang. Fjerningen av investeringsavgiften fra 1. ktber vil gså kunne påvirke frløpet fr investeringene gjennm Investeringene i petrleumsvirksmheten har falt markert de siste årene fra et mget høyt nivå i Nedgangen ventes å frtsette i år g neste år, men nedgangen anslås nå lavere enn i Nasjnalbudsjettet. Fr 2002 skyldes dette at utbyggingen av Snø- hvitfeltet trlig vil starte allerede neste år, mens det tidligere ble lagt til grunn at prsjektet først ville bli igangsatt i ljeprisene har falt markert i etterkant av terrrangrepene mt USA den 11. september. gså prisene fr framtidig levering har falt. ljeprisen anslås nå til 220 krner pr. fat i 2001 g 185 krner pr. fat i 2002, sm er henhldsvis 10 g 15 krner lavere enn til Nasjnalbudsjettet. Utviklingen i de nrske eksprtmarkedene g lavere investeringer både i fastlandsbedriftene g i petrleumsvirksmheten vil bidra til å dempe aktivitetsveksten i nrsk øknmi i På den annen side vil det private knsumet trlig ta seg klart pp framver, først g fremst frdi skatte- g avgiftslettelsene g lavere prisstigning i 2002 bidrar til en

17 St.prp. nr. 1 Tillegg nr kraftig vekst i hushldningenes dispnible realinntekter. ffentlig knsum anslås å øke med 2,1 pst. i år g 1,5 pst. neste år. Anslagene er uendret fra N a sjnalbudsjettet selv m statsbudsjettets utgifter er redusert, jf. avsnitt Dette må ses i lys av at deler av utgiftsreduksjnen er freslått på verføringssiden. I tillegg er prisveksten fr ffentlig knsum justert ne ned, bl. a. sm følge av lavere anslag fr energi- g imprtpriser g lavere avgifter. Samlet sett anslås veksten i BNP fr Fastlands-Nrge til 1,6 pst. i 2002, sm er 0,3 prsentpeng lavere enn i Nasjnalbudsjettet. BNP i alt anslås å øke med 2,7 pst. neste år, etter en vekst på 1,6 pst. i år. Nedjusteringen av vekstanslagene fr nrsk øknmi reflekteres gså i anslagene fr arbeidsmarkedet. Fr inneværende år kan tilgjengelig krttidsstatistikk tyde på at etterspørselen etter arbeidskraft er ne dempet i enkelte sektrer, særlig i deler av privat tjenesteyting. I Nasjnalbudsjettet ble det lagt til grunn at antall sysselsatte persner ville øke i takt med arbeidsstyrken g at AKU-Iedigheten ville hlde seg på 3,4 pst. både i år g neste år. Det ligger nå an til at antall sysselsatte persner vil øke ne svakere enn arbeidsstyrken, g en har lagt til grunn en sysselsettingsvekst på 8000 persner, eller 0,3 pst. både i år g neste år. Med en vekst i arbeidsstyrken nær det demgrafiske endringer skulle tilsi, anslås AKU-Iedigheten til 3,5 pst i år g 3,6 pst. neste år. Ifølge den kvartalsvise lønnsstatistikken var lønnsveksten fra første halvår i fjr til første halvår i år høyere enn i tilsvarende peride i fjr. I industrien økte lønningene med 4,4 pst., mens lønnsveksten var 4,8 pst. i frretningsmessig tjenesteyting g eiendmsdrift. Fr alle grupper under ett anslås den gjennmsnittlige årslønnsveksten til 41/2 pst. i 2001 g 41/4 pst. i 2002, jf. tabell 1.2. Anslaget fr neste år er basert på at det gis mderate lønnstillegg. Utviklingen i knsumprisene gjennm inneværende år har vært preget av avgiftsendringer g økte elektrisitetspriser. Tlvmånedersveksten i knsumprisindeksen avtk fra 4,3 pst. i mai til 2,4 pst. i september. Den svake utviklingen internasjnalt har bidratt til lavere prisvekst på imprterte varer. Styrkingen av krnekursen trekker i samme retning. Mens imprtprisene i første halvår i år lå 6 pst. høyere enn i samme peride i fjr, var imprtprisene i 3. kvartal i år 1,7 pst. lavere enn ett år tidligere. Veksten i knsumprisene anslås nå til 3,1 pst. i år g 1,5 pst. neste år. Anslaget fr 2002 er nedjustert med 0,4 prsentpeng sammenliknet med anslaget i Nasjnalbudsjettet. Nedjusteringen må først g fremst ses i sammenheng med avgiftsfrslagene i denne prpsisjnen. I tillegg har en lagt til grunn ne lavere prisvekst på imprterte varer. Krrigert fr utviklingen i energipriser g avgifter anslås prisveksten til m lag 2% pst. både i år g neste år. Driftsbalansen ver/r utlandet anslås til 189 mrd. krner i 2001 g 159 mrd. krner i Anslagene er nedjustert i frhld til N asjnalbudsjettet, hvedsakelig sm følge av lavere anslag fr ljeprisen Finans- g valutamarkedene Nrges Bank har hldt styringsrenten uendret på 7 pst. siden september i fjr, etter at renten ble økt med til sammen 1,5 prsentpeng gjennm Tremåneders pengemarkedsrente hldt seg nkså stabil på rundt 7,4 pst. fra september i fjr til september i år. Etter dette har den nrske pengemarkedsrenten falt, g den er nå rundt 6,9 pst. Rentedifferansen mt utlandet har likevel økt, g tremåneders pengemarkedsrente i Nrge ligger nå 3,5 prsentpeng høyere enn i eurmrådet g 4,9 prsentpeng høyere enn i USA. Framtidige renteavtaler tyder på at markedet frventer at den nrske pengemarkedsrenten vil avta framver g kmme under 6 pst. i løpet av Nrges Bank skriver i sin siste inflasjnsrapprt at det med dagens rentenivå er mer sannsynlig at inflasjnen på t års sikt blir lavere enn 21/2 pst. enn at den blir høyere. Den amerikanske sentralbanken har redusert sin styringsrente med til sammen 4,5 prsentpeng, til 2,0 pst., så langt i år. Prisingen i pengemarkedet tyder på frventninger m at renten blir satt ytterligere ned, før den ventes å bli justert pp igjen gjennm andre halvår neste år. Den eurpeiske sentralbanken har i år redusert sin styringsrente med 1,5 prsentpeng, til 3,25 pst. Prisingen i pengemarkedet tyder på frventninger m at styringsrenten blir satt ytterligere ne ned i løpet av de nærmeste månedene. Renten på nrske tiårs statsbligasjner har falt med i underkant av ett prsentpeng siden i smmer, til 5,7 pst., g er nå på samme nivå sm ved inngangen til Rentefallet har vært sterkere enn fr tilsvarende tyske papirer, g rentedifferansen er således redusert til i underkant av 1,4 prsentpeng. Den effektive krnekursen har styrket seg med rundt 6,5 pst. fra mai i fjr g med i underkant av 4,5 pst. siden årsskiftet. Styrkingen av nrske krner siden i fjr smmer må bl.a. ses i sammenheng med en markert svekkelse av svenske krner i periden, g en høy g økende rentedifferanse mt utlandet det siste året. De makrøknmiske anslagene i denne prpsisjnen er basert på en styr-

18 16 St.prp. nr. 1 Tillegg nr king av den effektive krnekursen på rundt 3 pst. fra 2000 til 2001 g en styrking på i underkant av V2 pst. fra 2001 til Eurkursen har frtsatt hldt seg svak mt amerikanske dllar, men har styrket seg ne siden i smmer, til rundt 0,9. Aksjemarkedene, både i Nrge g internasjnalt, har utviklet seg svakt i andre halvår i år. Etter terrrangrepet i USA falt aksjekursene markert. De siste par månedene har imidlertid kursindeksene i USA g i Eurpa kmmet pp på m lag samme nivå sm før 11. september, men den ligger frtsatt lavere enn ved årsskiftet. sl Børs Hvedindeks har ikke i samme grad tatt seg pp igjen etter 11. september, g ligger nå i underkant av 25 pst. lavere enn ved årsskiftet. 1.3 Den øknmiske plitikken Budsjettplitikken Hvedfrmålet med budsjettplitikken er å innrette bruken av fellesskapets midler slik at vi ver tid får mest mulig velferd fr de ressursene sm settes inn. Budsjettplitikken skal gså bidra til en stabil øknmisk utvikling på krt g lang sikt. Følgende retningslinje fr budsjettplitikken har ppnådd bred tilslutning i Strtinget: - Petrleumsinntektene fases gradvis inn i øknmien. Det legges til grunn en innfasing m lag i takt med frventet realavkastning av Petrleumsfndet. - Det må legges vekt på å jevne ut svingninger i øknmien, fr å sikre gd kapasitetsutnyttelse g lav arbeidsledighet. lje g gass er ikke-frnybare ressurser. De stre innbetalingene fra petrleumsvirksmheten til statskassen er derfr ikke inntekter i vanlig frstand. Ved å verføre innbetalingene til Statens petrleumsfnd, g begrense uttaket til realavkastningen av fndet, får vi en gradvis pptrapping av bruken av ljeinntekter ver statsbudsjettet i årene framver, samtidig sm staten ppretthlder en betydelig sparing fr å dekke framtidige utgifter. En slik innretning av budsjettplitikken er rbust verfr svingninger i ljeprisen g innebærer at bruken av varer g tjenester på varig basis kan være større enn landets prduksjn islert sett tilsier. Det er få eksempler på land sm har klart å håndtere så stre naturressursrikdmmer til varig glede. Mangel på budsjettdisiplin g fr liten ppmerksmhet mt verdiskaping er åpenbare fallgruber. En hvedutfrdring fr budsjettplitikken er derfr å etablere trverdighet fr den nye hand" lingsregelen m å bruke frventet realavkastning av Petrleumsfndet. Handlingsregelen sikter mt en langsiktig frsvarlig innfasing av petrleumsinntektene i nrsk øknmi, g må ppfattes sm en krittstrek fr statens bruk av ljeinntekter, uavhengig av hvrdan pengene anvendes. Bruker en mer et år enn det handlingsregelen sier, tar en av handlingsrmmet fr kmmende år. I årene framver må en regne med et betydelig press fr å øke bruken av ljeinntekter ver statsbudsjettet utver det sm følger av den nye handlingsregelen. En raskere innfasing av ljeinntekter vil imidlertid øke trykket mt knkurranseutsatt sektr g føre til et høyere rentenivå enn ellers. Regjeringen har derfr lagt str vekt på å hlde fast ved de retningslinjene sm er etablert fr bruken av ljeinntektene g fr frvaltningen av Petrleumsfndet. Økt bruk av ljeinntekter vil ver tid føre til mstillinger g verføring av ressurser fra knkurranseutsatt sektr til skjermede næringer. gså hensynet til en bal<!llsert utvikling i øknmien, der knkurranseutsatt sektr ppretthldes i et tilstrekkelig mfang, tilsier derfr at en bør legge str vekt på å unngå en raskere innfasing av ljeinntektene enn det sm følger av den nye handlingsregelen fr budsjettplitikken. Presset i retning av mstillinger sm følge av økt bruk av petrleumsinntekter, vil kunne dempes i den grad en samtidig greier å øke effektiviteten i skjermet sektr. Budsjettplitikken må derfr innrettes slik at den bidrar både til å øke effektiviteten i ffentlig virksmhet g til å styrke grunnlaget fr et vekstkraftig privat næringsliv. En reduksjn i skatte- g avgiftsnivået vil kunne bidra til å øke arbeidsstyrken g bedre utnyttelsen av våre samlede ressurser. I tillegg er det viktig å priritere tiltak fr å frbedre infrastrukturen, styrke kunnskapsgrunnlaget g fremme teknlgiutvikling. Den løpende anvendelsen av handlingsregelen fr budsjettplitikken er basert på følgende rettesnr: - Fr det enkelte budsjettår skal det strukturelle, ljekrrigerte budsjettunderskuddet m lag tilsvare frventet realavkastning av Petrleumsfndet ved inngangen til budsjettåret. Frventet realavkastning av Petrleumsfndet anslås med utgangspunkt i en rate på 4 pst. Ved særskilt stre endringer i fndskapitalen eller i faktrer sm påvirker det strukturelle, ljekrrigerte underskuddet fra et år til det neste, vil endringen i innfasingen av ljeinntekter bli frdelt ver flere år, basert på et anslag på stør-

19 St.prp. nr. 1 Tillegg nr reisen på realavkastningen av Petrleumsfndet nen år fram i tid. Bks 1.1 frklarer sammenhengen mellm den ljekrrigerte budsjettbalansen g den strukturelle, ljekrrigerte budsjettbalansen. Etter at arbeidet med Nasjnalbudsjettet ble avsluttet, har enkelte utviklingstrekk pekt i retning av at anslaget fr størrelsen på Petrleumsfndet ved inngangen til 2002 bør revurderes, jf. avsnitt ljeprisen har de siste månedene ligget ne lavere enn tidligere frutsatt, g ljeprisanslaget er justert ned både fr 2001 g 2002, jf. avsnitt 1.2. Utviklingen i internasjnale verdipapirmarkeder gjennm de siste månedene kan videre tilsi at avkastningen i Petrleumsfndet i andre halvår i år kan bli lavere enn lagt til grunn i Nasjnalbudsjettet Usikkerheten m den framtidige utviklingen i aksjemarkedet er imidlertid str. Målt i nrske krner påvirkes avkastningen gså av svingninger i krnekursen. Det er imidlertid Regjeringens ppfatning at slike variasjner i avkastningen av fndet ikke bør slå ut i frtløpende justeringer av den øknmiske plitikken. Et viktig siktemål med de nye retningslinjene fr den øknmiske plitikken er å bidra til større langsiktighet g påregnelighet i budsjettplitikken. Fr å unngå at krtsiktige svingninger i avkastningen i verdipapirmarkedene skulle påvirke budsjettplitikken fr det enkelte år, sier retningslinjene at bruken av petrleumsinntekter skal baseres på frventet - g ikke faktisk - realavkastning av Petrleumsfndet. Uten en slik regel ville en risikere at innretningen av budsjettplitikken svingte i takt med avkastningen i finansmarkedene. gså den løpende behandlingen av budsjettet bør være rbust verfr slike svingninger. Det tilsier at en i budsjettbehandlingen baserer seg på anslaget fr kapitalen i Statens petrleumsfnd slik dette blir utarbeidet til nasjnalbudsjettet. I Nasjnalbudsjettet 2002 ble kapitalen i Petrleumsfndet ved utgangen av 2001 anslått til 650 mrd. krner. I arbeidet med denne prpsisjnen har Regjeringen i tråd med dette valgt å hlde fast ved et strukturelt, ljekrrigert budsjettunderskudd neste år på 26 mrd. krner, dvs. det samme sm i Nasjnalbudsjettet. Dersm avkastningen av fndet avviker fra det sm er lagt til grunn, vil det få følger fr handlingsrmmet i budsjettplitikken i de kmmende årene. Hvedtrekkene i Samarbeidsregjeringens budsjettpplegg fr 2002 kan ppsummeres i følgende punkter: - Et strukturelt, ljekrrigert budsjettunderskudd lik frventet realavkastning av Petrleumsfndet på 26,0 mrd. krner, tilsvarende 2,3 pst. av trend-bnp fr Fastlands-Nrge. Underskuddet fr 2001 anslås nå til 18,8 mrd. krner, tilsvarende 1,8 pst. av trend-bnp fr Fastlands Nrge. Sammenliknet med en nøytral budsjettplitikk øker bruken av ljeinntekter ver statsbudsjettet med m lag 6 mrd. 200l-krner i En reell reduksjn i innbetalte skatter g avgifter på m lag 7,2 mrd. krner fra 2001 til Dette er 3,4 mrd. krner mer enn frslaget fra regjeringen Stltenberg. I påløpt verdi reduseres skatter g avgifter med 11,8 mrd. krner. - En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 1% pst. fra 2001 til 2002 målt ved anslag på regnskap, tilsvarende 6,2 mrd. krner i 200l-priser. Av dette utgjør veksten i flketrygdens utgifter alene ver halvparten. - De samlede inntektene til kmmunene anslås å øke reelt med m lag 3% mrd. krner, tilsvarende m lag 2 pst., i frhld til inntektsnivået i 2001 slik det ble anslått i Kmmuneprpsisjnen. Dette er m lag 1/4 mrd. krner mer enn lagt pp til av Regjeringen Stltenberg i Nasjnalbudsjettet. Endringen kan i hvedsak føres tilbake til lavere anslått prisvekst på kmmunal tjenesteyting. - Statsbudsjettets ljekrrigerte underskudd i 2002' anslås til 36,9 mrd. krner, en økning på 0,8 mrd. krner i frhld til Nasjnalbudsjettet Underskuddet freslås dekket inn ved en verføring fra Statens petrleumsfnd. Økningen i det ljekrrigerte underskuddet fra 2001 til 2002 må ses i lys aven ekstrardinær nedbetaling av fylkeskmmunal gjeld på m lag 18,7 mrd. krner i frbindelse med statlig vertakelse av spesialisthelsetjenesten. Frskjellen mellm det strukturelle g det faktiske ljekrrigerte underskuddet frklares fr øvrig av at statens renteinntekter g verføringene fra N rges Bank ligger høyere enn sine nrmalnivåer g av at knjunktursituasjnen frtsatt bidrar til at skatte- g avgiftsinntektene ligger ne høyere enn i en nrmalsituasjn, jf. bks Basert på frutsetningen m en gjennmsnittlig ljepris i 2002 på 185 krner pr. fat anslås statens nett kntantstrøm fra petrleumsvirksmheten til 186,8 mrd. krner i Nett avsetning til Statens petrleumsfnd, der verføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 149,9 mrd. krner. I tillegg kmmer renter g utbytte på ppspart kapital i Petrleumsfndet sm.beregningsmessig anslås til 23,6 mrd. krner.. Det samlede verskuddet på statsbudsjettet g i Statens petrleumsfnd,

20 18 St.prp. nr. 1 Tillegg nr m endring av St.prp. nr. 10m statsbudsjettet medregnet flketrygden 2002 Bks 1.1 Den strukturelle, ljekrrigerte budsjettbalansen Retningslinjene fr budsjettplitikken sikter mt en langsiktig frsvarlig innfasing av petrleumsinntektene i nrsk øknmi. Utviklingen i det ljekrrigerte budsjettverskuddet gir imidlertid ikke ne gdt grunnlag fr å vurdere den løpende innretningen av finansplitikken i et slikt perspektiv. Størrelsen på dette verskuddet påvirkes ikke bare av budsjettplitikken, men gså av knjunktursituasjnen g en rekke andre mer tilfeldige eller frbigående frhld. Det er derfr behv fr et verskuddsmål sm gir et bedre uttrykk fr den underliggende bruken av ljeinntekter ver statsbudsjettet. Det strukturelle, ljekrrigerte budsjettverskuddet belyser dette. Fr å kmme fram til et slikt strukturelt mål har Finansdepartementet valgt å legge vekt på tre frhld. KnjunkturelIe frhld På krt sikt vil utviklingen i budsjettbalansen i betydelig grad påvirkes av knjunkturutviklingen i nrsk øknmi. Når aktiviteten i øknmien er høy, vil en rekke inntektspster ligge høyere, g enkelte utgiftspster lavere, enn det en kan regne med i en nrmal knjunktursituasjn. Når aktiviteten i øknmien er lav, vil det være mvendt. Fr å krrigere budsjettbalansen fr slike effekter, beregnes budsjettvirkningen av at aktiviteten på viktige mråder avviker fra sin trendutvikling. Det framgår av tabell 1.3 at fr hele periden antas statens skatte- g avgiftsinntekter å være høyere enn i en nrmal knjunktursituasjn. Krreksjnen fr merinntekter fra skatter g avgifter mv. er anslått til 4,3 mrd. krner i Finansielle strømmer verføringene fra Nrges Bank g/eller statens nett renteinntekter fra Nrges Bank g utlandet kan i enkelte år avvike fra sine nrmalnivåer. Ved beregning av det strukturelle, ljekrrigerte budsjettverskuddet krrigeres det fr frskjellen mellm nrmalnivået fr disse betalingene g de faktiske verførings- g rentestrømmene. Mens disse pstene i 1999 samlet sett lå lavere enn sine nrmalnivåer, er de fr de tre påfølgende årene anslått å ligge høyere. Særskilte regnskapsfrhld Regnskapsmessige mlegginger, fr eksempel sm følge av endringer i funksjnsfrdelingen mellm stat g kmmune kan innebære at den faktiske budsjettbalansen ikke gjenspeiler innhldet i den freslåtte eller vedtatte plitikken fr det enkelte år. På denne bakgrunn er det ljekrrigerte budsjettverskuddet fr 2002 krrigert fr en ekstrardinær nedbetaling av fylkeskmmunal gjeld på 18,7 mrd. krner i frbindelse med at staten vertar spesialisthelsetjenesten. Sammenhengen mellm det ljekrrigerte verskuddet på statsbudsjettet g det strukturelle, ljekrrigerte budsjettverskuddet er vist i tabell 1.3. Den nederste linjen i tabellen viser endringen i det strukturelle, ljekrrigerte budsjettverskuddet fra året før, sm tilsvarer den tidligere lje-, rente- g aktivitetskrrigerte budsjettindikatren. Fr 2001 er det anslått et ljekrrigert budsjettunderskudd på 4,0 mrd. krner g et strukturelt, ljekrrigert budsjettunderskudd på 18,8 mrd. krner. Fr 2002 er de tilsvarende tallene henhldsvis 36,9 g 26,0 mrd. krner. Tabell 1.3 Den strukturelle, ljekrrigerte budsjettbalansen. Mill. krner ljekrrigert verskudd på statsbudsjettet verføringer fra Nrges Bank utver beregnet trendnivå Nett renteinntekter fra Nrges Bank g utlandet utver beregnet trendnivå Særskilte regnskapsfrhld Aktivitetskrrigeringer = Strukturelt, ljekrrigert budsjettverskudd Målt i prsent av trend-bnp fr Fastlands-Nrge... -2,1-1,7-1,8-2,3 Endring fra året før i prsentpeng!)... 0,9 0,4-0,1-0,6 l) Tilsvarer den tidligere budsjettindikatren.

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Statsbudsjettet 2016. Rådmannens foreløpige vurderinger. Sendt formannskapets medlemmer 10. oktober 2015 (Oppdatert 12.10.2015)

Statsbudsjettet 2016. Rådmannens foreløpige vurderinger. Sendt formannskapets medlemmer 10. oktober 2015 (Oppdatert 12.10.2015) Statsbudsjettet 2016 Rådmannens freløpige vurderinger Sendt frmannskapets medlemmer 10. ktber 2015 (Oppdatert 12.10.2015) Kmmunepplegget 2016 Vekst i samlede inntekter 7,3 milliarder krner Vekst i frie

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Internasjonal handel og vekst. Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo

Internasjonal handel og vekst. Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Internasjnal handel g vekst Karen Helene Ulltveit-Me Universitetet i Osl FU-investeringer er i seg selv ingen garanti fr vekst: BNP per innbygger i 1995 US$ 33000 31000 29000 27000 Nrge 25000 Danmark 23000

Detaljer

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A. Freløpig sammendrag av rapprt Nrge g EØS: - Eksprtmønstere g alternative tilknytningsfrmer Menn-publikasjn nr 17/2013 Av Le A. Grünfeld Freløpig sammendrag Hvrfr være pptatt av nrsk eksprt? Nrge er en

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011 Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Aksjonærbrev nr. 2/2002

Aksjonærbrev nr. 2/2002 88APP APPLIED PLAsMA PHYSICS ASA Aksjnærbrev nr 2/2002 Øknmi Det vises til vedlagte ureviderte halvårsresultat fr selskapet Sm det fremgår her, hadde selskapet msetning i 1 halvår på 5,1 MNK g et underskudd

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010 STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: Plan g budsjett SØ 2010 Sammendrag: Sykehuset Østfld HF (SØ) må i 2011 freta kstnadskutt på til sammen 19 mill. krner fr å følge

Detaljer

ARBEIDSLIV I UBALANSE. NOTAT NR. 3 2010 OFFENTLIG ANBUD, SOSIAL DUMPING RenoNorden-saken og kommunal konkurranseutsetting

ARBEIDSLIV I UBALANSE. NOTAT NR. 3 2010 OFFENTLIG ANBUD, SOSIAL DUMPING RenoNorden-saken og kommunal konkurranseutsetting ARBEIDSLIV I UBALANSE NOTAT NR. 3 2010 OFFENTLIG ANBUD, SOSIAL DUMPING RenNrden-saken g kmmunal knkurranseutsetting Kr. Augusts gt 11, Tullinløkka pst@manifestanalyse.n www.manifestanalyse.n 2 3 Avsløringene

Detaljer

haster det? Konsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgroup,

haster det? Konsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgroup, Hardangerkabler haster det? Knsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgrup, sekretariatsmedlem utvalg 3 2 Spørsmål? Jeg Kan er vi glad vente jeg jgtil slipper 2020? Spørsmål? 3 Utvalg

Detaljer

Våler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden 2010-2015

Våler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden 2010-2015 Våler kmmune Bligssial handlingsplan fr periden 2010-2015 Vedtatt i kmmunestyret 28.03.2011 Bligssial handlingsplan fr Våler kmmune Innhldsfrtegnelse 1.Bakgrunn...4 1.1 Hva er en bligssial handlingsplan?...4

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon» Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling,

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Ark.: Lnr.: 770/13 Arkivsaksnr.: 13/128-1 ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKINGSFOND FOR OPPLAND

Ark.: Lnr.: 770/13 Arkivsaksnr.: 13/128-1 ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKINGSFOND FOR OPPLAND Ark.: Lnr.: 770/13 Arkivsaksnr.: 13/128-1 Saksbehandler: Rannveig Mgren ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKINGSFOND FOR OPPLAND Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Det anbefales at det pprettes

Detaljer

Innledning: 15-1164 1

Innledning: 15-1164 1 Innledning: Takk skal du ha. Først g fremst vil jeg understreke at vi er glad fr at regjeringen satte i gang arbeidet med å gjøre nødvendige endringer i arbeidsmiljølven. Det er ne sm stadig må gjøres

Detaljer

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 25= 1 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder:

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres?

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres? Hvrdan går det med Kvam sett utenfra g hva kan gjøres? Knut Vareide telemarksfrsking.n 1 2, 9 2 1,5 9 Beflkningsutviklingen er kngen av alle indikatrer. Kvam har hatt beflkningsnedgan fram til fr t år

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hvedutvalg fr barn g unge har møte Trsdag 27. nvember 2008 kl. 10.00 i møterm v/barn- g unge sektr i Markveien 26. Eventuelle frfall meldes til tlf. 78455193. Varamedlemmer

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena. Kommunerevisors håndbok. Offisielle utgaver av lovsamiinger

Høgskolen i Hedmark. Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena. Kommunerevisors håndbok. Offisielle utgaver av lovsamiinger Høgsklen i Hedmark Eksamenssted: Studiesenteret.n / Campus Rena Eksamensdat: 1. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 5. januar 215 Tillatte hjelpemidler: Kalkulatr Kmpendium «Regnskap g budsjettering

Detaljer

A- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder

A- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder Prsjektpriritering 2014 - prsjektbeskrivelser A- 7 Frvaltning av nedbørsfelt fr drikkevannskilder Side 14 av 98 FORSLAGSSTILLER Vannkmiteen g Haugesund kmmune MÅLSETTING Utarbeide en veiledning sm gir

Detaljer

Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 15/1656. Formannskapet 12.05.2015 Kommunestyret 12.05.2015

Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 15/1656. Formannskapet 12.05.2015 Kommunestyret 12.05.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 15/1656 Sign: Dat: Utvalg: Frmannskapet 12.05.2015 Kmmunestyret 12.05.2015 TILTAK FOR Å BEDRE DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN Rådmannens

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILTAK FOR Å BEDRE DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN

SAKSPROTOKOLL - TILTAK FOR Å BEDRE DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN SAKSPROTOKOLL - TILTAK FOR Å BEDRE DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN Frmannskapet behandlet saken den 12.05.2015, saksnr. 60/15 Behandling: Knutsen (KrF) fremmet følgende fellesfrslag fra KrF, H, Ap g Frp til

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Saksfremlegg Saksnr.: 10/3966-6 Arkiv: 611 &52 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Planlagt behandling: Frmannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Noen forslag fra programkomiteens innstilling:

Noen forslag fra programkomiteens innstilling: Nen frslag fra prgramkmiteens innstilling: Barn g ppvekst: innføre tilbud m førskle i barnehage fr alle 5-åringer sm ikke har barnehageplass. tilby gratis kjernetid i barnehage fr alle 3-5-åringer i mråder

Detaljer

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet:

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet: Dette er en krt gjennmgang av hva vi vil spørre m når du kmmer inn i søknadsskjemaet: På de tre første skjemasidene ber vi m pplysninger m bedriften sm er søker. Vi trenger pplysninger m firmaet slik det

Detaljer

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1 19.2.08 1/08 Referater, rienteringer g Kntrllutvalget tar referatene g rienteringen til etterretning. diskusjner. 2/08 Samtale med rdføreren. Samtalen utsettes til neste møte. 3/08 Samtale med rådmannen.

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rllag kmmune Arbeidsversjn En freløpig plan, sm grunnlag fr invlvering, frankring g nye innspill, før den suppleres g legges fram fr plitisk behandling. Endelig versjn vil

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Virksomhetsplan for Oslo Golfklubb

Virksomhetsplan for Oslo Golfklubb Virksmhetsplan fr Osl Glfklubb 2016 2019 1 INNHOLD: Innledning s. 3 Visjn s. 4 Verdigrunnlag s. 5 Virksmhetsidé s. 6 Hvedmål s. 7 Mål fr planperiden s. 8 Aktiviteter g virkemidler s. 9 Histrie s. 10 Medlemsutvikling

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling fr fag- g yrkespplæring Ntat Dat: 7.1.2015 Saksnummer: 2014/2309 Til: Partene i arbeidslivet ved SRY g faglige råd Fylkeskmmunene ved Frum fr fylkesutdanningssjefer (FFU) Sametinget

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer

RAMMESAK 2014. Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014

RAMMESAK 2014. Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014 RAMMESAK 2014 Kmmuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014 Det vises til sak 34/13 til behandling i kmmunestyrets møte 10.06.13. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 INNLEDNING... 5 Hva

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Revidert nasjonalbudsjett 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen Revidert nasjonalbudsjett 21 Finansminister Sigbjørn Johnsen Internasjonal økonomi tar seg opp BNP-vekst fra samme kvartal året før. Prosent 12 1 8 6 4 2-2 -4 Industriland -6 Framvoksende økonomier -8

Detaljer

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Veiledning fr kntraktsutarbeidelse DEN NORSKE DATAFORENING Versjn : 2.10 Dat ppdatert : 105.11.201008 Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Side

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune Revisjn av kmmuneplan fr Kngsvinger. Erik Dahl, kmmunalsjef Samfunn Kngsvinger kmmune Dette er et åpent møte m K planen, sm er under arbeid. Kngsvinger har en kmmuneplan fra 2003. Kmmuneplanens arealdel

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Prop. 73 L (2014-2015) Kommentarer fra Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL)

Prop. 73 L (2014-2015) Kommentarer fra Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) Strtingets justiskmité Osl, 7. mai 2015 Deres ref. Vår ref. 3713-14018/HL Prp. 73 L (2014-2015) Kmmentarer fra Nrske Bligbyggelags Landsfrbund SA (NBBL) Nrske Bligbyggelags Landsfrbund (NBBL) er interesserganisasjnen

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei ADMINISTRASJONSSJEFENS UTREDNING - KOMMUNEREFORM Administrasjnssjefens innstilling: :::

Detaljer

Årsberetning 2010 for Sykehuset Østfold HF (SØ)

Årsberetning 2010 for Sykehuset Østfold HF (SØ) Årsberetning 2010 fr Sykehuset Østfld HF (SØ) Nytt sykehus i Østfld Styret fr Helse Sør-Øst RHF (HSØ) vedtk 17. juni 2009 iverksetting av frprsjekt fr bygging av nytt østfldsykehus. Arbeidet har ført fram

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

ARBEIDSLIV I UBALANSE POLITISK ANBEFALING NR. 3 2010. SOSIAL DUMPING I OFFENTLIG REGI? RenoNorden-saken og de rødgrønnes utfordringer

ARBEIDSLIV I UBALANSE POLITISK ANBEFALING NR. 3 2010. SOSIAL DUMPING I OFFENTLIG REGI? RenoNorden-saken og de rødgrønnes utfordringer ARBEIDSLIV I UBALANSE POLITISK ANBEFALING NR. 3 2010 SOSIAL DUMPING I OFFENTLIG REGI? RenNrden-saken g de rødgrønnes utfrdringer 2 POLITISK ANBEFALING 3 2010 INNLEDNING 3 RenNrden AS 4 Staten er medeier

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak: Arkivkde: Saksbeh.: 201000395 : Frde Ott/ Marianne Schwerdt/ Gunnar Sinnes Behandles av utvalg: Møtedat: Utvalgssaksnr. Frmannskapet Administrasjnsutvalget Bystyret

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter plitikkmråder i Statens persnalhåndbk 1. Bemanning 1.1 Spørsmål g svaralternativer 1. Hvilken type virksmhet arbeider du i nå? (ett svar mulig)

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr

Detaljer

Forpaktningskontrakt for FeFo sin rett til å forvalte fiske i XXXXXXX

Forpaktningskontrakt for FeFo sin rett til å forvalte fiske i XXXXXXX Frpaktningskntrakt fr FeF sin rett til å frvalte fiske i XXXXXXX 1 Kntraktsparter: Brtfrpakter: Finnmarkseiendmmen/Finnmárkkupmdat (FeF), rg.nr. 989031636 Frpakter: XXXXXXXXXX, rg.nr. xxx 2 Rettighetsmråde:

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Vår saksbehandler: Rnny Alver Gursli Direkte tlf: 23302781 E-pst: rnny.alver.gursli@utdanningsdirektratet.n Vår dat: 24.03.2011 Deres dat: Vår referanse: 2010/3560 Deres referanse: Tyrifjrd videregående

Detaljer

RAM M ESAK 2014. Kommuneplanens handlingsdel Budsjett 2014

RAM M ESAK 2014. Kommuneplanens handlingsdel Budsjett 2014 RAM M ESAK 2014 Kmmuneplanens handlingsdel Budsjett 2014 2014 2017 Det vises til sak 34/13 til behandling i kmmunestyrets møte 10.06.13. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 INNLEDNING... 5 Hva

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Grunnlag for Teknas IKT politikk

Grunnlag for Teknas IKT politikk Grunnlag fr Teknas IKT plitikk Innhld Innledning... 2 Persnvern g digitale rettigheter... 3 IKT sm allmennkunnskap... 5 Nasjnal infrastruktur... 6 IKT g samfunnsutvikling... 7 Arbeidsmarked... 8 Grønn

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune Handlingsplan med budsjett fr 2013 - Hå kmmune Hå kmmune er i gang med versiktsarbeidet, men har fr 2013 basert handlingsplanen fr flkhelsearbeidet på tall fra flkehelsebarmeteret. Nen sentrale trekk ved

Detaljer

Nye regler for barnetillegget i uføretrygden

Nye regler for barnetillegget i uføretrygden 33308 Returadresse, NAV VINDAFJORD POSTBOKS 3 5589 SANDEID Hansen Rune Leander Vikebygd 5568 VIKEBYGD Dat: 12. ktber 2015 M Nye regler fr barnetillegget i uføretrygden Fødselsnummer: 06125537993 Saksreferanse:

Detaljer

Forslag om endringer i aksjelovgivningen Stortingsproposisjon 111/122 L (2012-13)

Forslag om endringer i aksjelovgivningen Stortingsproposisjon 111/122 L (2012-13) www.pwc.n Frslag m endringer i aksjelvgivningen Strtingsprpsisjn 111/122 L (2012-13) Mai 2013 Bakgrunn Plitisk plattfrm fr regjeringen 7. ktber 2009 (Sria Mria II) Rettsutviklingen i EØS-retten g EU-landene

Detaljer

Idrettsglede for alle, også for døve og tunghørte!

Idrettsglede for alle, også for døve og tunghørte! Oppdatert 12.06.12 HANDLINGSPLAN FOR NORGES DØVEIDRETTSUTVALG 2011-2015 Idrettsglede fr alle, gså fr døve g tunghørte! Nrges idrettsfrbund g lympiske g paralympiske kmité Innledning Nrges Døveidrettsutvalg

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Det er tillatt å levere besvarelser både på engelsk g nrsk. En del begreper fra pensum er gså naturlig å skrive på engelsk selv m besvarelsen er skrevet på

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkde Saksbeh. : 200703646 : E: 614 G11 &52 : B Hlm Behandles av utvalg: Møtedat Utvalgssaksnr. Utvalg fr helse- g ssialtjenester 17.01.2011 5/11 FORSLAG TIL NY

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Rentemøte 14. desember 2011 Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Internasjonal økonomi Uroen i finansmarkedene vedvarer og har spredd seg til flere land og markeder. Situasjonen har forverret

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Saksfremlegg. Ny 4 om disponering av årsoverskudd: Årsoverskudd skal godskrives lagets egenkapital.

Saksfremlegg. Ny 4 om disponering av årsoverskudd: Årsoverskudd skal godskrives lagets egenkapital. Saksfremlegg Saksnr.: 09/180-16 Arkiv: T00 &00 Sakbeh.: Ommund Heggheim Sakstittel: ALTA KRAFTLAGS VEDTEKTER 2. GANGS BEHANDLING Planlagt behandling: Frmannskapet Kmmunestyret Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE. Fredag den 24. oktober 2014 klokken 09.30 10.00 i Spydeberg, Kommunestyresalen.

INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE. Fredag den 24. oktober 2014 klokken 09.30 10.00 i Spydeberg, Kommunestyresalen. Tlf: 69 87 87 17 pst@indrestfld.n www.indrestfld.n Representantskapets medlemmer Representantskapets varamedlemmer INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE Fredag den 24. ktber 2014 klkken 09.30 10.00 i Spydeberg,

Detaljer

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19 Tallfrslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp g KrF 2016-19 Drift 2016 2017 2018 2019 Fylkesveier vedlikehld 30 Vestmarksveien 20 Avsetning miljøfnd 30 Sammenslåing sne 3s g 2S 10 Oscarsbrgperaen 0,25

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den...

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den... Arbeidsrutiner fr klassekntakter Vedtatt i FAU-møte den... FORMELT: Klassekntaktene skal være bindeleddet mellm FAU (Freldrerådets arbeidsutvalg) g alle freldrene (Freldrerådet). Se vedtektene fr Freldrerådet

Detaljer