Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Transkript

1 Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

2 Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat fra Høgskolen i Oslo og videreutdanning i helse og sosialpolitikk fra Høgskolen i Oslo 12 års erfaring fra kommunal virksomhet 4,5 år i KS faggruppe EffektiviseringsNettverkene Bred erfaring som prosjektleder og FoU-fagansvarlig

3 Still spørsmål underveis Tenk igjennom; hva er dine forventninger til dagen?

4 FORVENTNINGSAVKLARING: KOSTRA - Hvordan sammenlikne og finne handlingsrommet? 1. Om KOSTRA Definisjoner, rapportering, AA-registeret og IPLOS 2. Om å sammenlikne, analysere og eksempler på hvordan korrigere ressursbruk for forskjeller i behov 3. Dypdykk i pleie og omsorg og barnevern hva påvirker utgiftsnivået hvilke KOSTRA-indikatorer som er de viktigste i fht analyse og styring hvordan bruke de riktige KOSTRA-indikatorene for å vise tjenestenes profil og handlingsrom

5 Det finnes et tall for det meste Det skal vanskelig gjøres og ikke finne et tall i KOSTRA som understrekker akkurat det du mener, men. Man skal ikke lese for at sluge, men for å se hva man kan bruge Henrik Ibsen

6 Kort om KOSTRA KOmmune-STat-RApportering Et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring Sier mye om ressursbruk Sier noe om produktivitet(?) Sier mindre om kvalitet? Sier lite om etterspørsel?

7 KOSTRA er inndelt i funksjoner og arter: Funksjon fokuserer på hvilke typer behov tjenestene skal dekke (f.eks grunnskole, barnehagetilbud, institusjonstjenester ) og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender seg til (f.eks skolehelsetjeneste som skal gi tjenester til skoleelever). Funksjonsbegrepet er uavhengig av hvordan tjenestene er organisert i den enkelte kommune Artene gjenspeiler hvilke produksjons- og innsatsfaktorer (utgifts- og inntektstyper, f.eks. lønn, skolebøker, renhold ) kommunene og fylkeskommunene benytter i sin virksomhet

8 Styringsinformasjon KOSTRA: Ressursbruk Utgifter pr. kommunal plass/mottaker Brukere Prioritering Dekningsgrad Penger brukt på en målgruppe, f.eks. netto driftsutgifter pr. innbygger i 80 år+ Målgrupper Hvor mange i målgruppen som mottar tjenester, f.eks antall innbyggere 80 år+ på institusjon i fht alle innbyggere 80 år+

9 Ressurser Brukere Målgrupper Kvalitet Økonomisk innsats/ kostnader (KOSTRA-tall) Antall brukere av en definert tjeneste Antall potensielle mottakere av en tjeneste Objektiv (målt) og subjektiv (opplevd) kvalitet Hva er det vi «mangler»? Effektivitet Kvalitet Behovsdekning Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Målgrupper Dekningsgrader/ Bruksrater Lite kvalitet i KOSTRA - noe strukturkvalitet

10 Inndeling av KOSTRA-tallene: Nivå 1 - Utvalgte nøkkeltall er beregnet for de som trenger oversikt og hovedtall for kommunen. Nivå 2 - Detaljerte nøkkeltall gir grunnlag for å gå dypere inn i de enkelte områder. Over indikatorer i KOSTRA for alle tjenester Nivå 3 - Grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger er beregnet på brukere som kan gjennomføre egne analyser Definisjon: Nøkkeltall teller og nevner: f.eks Sammenheng mellom regnskapstall (funksjonsinndelingen) og tjenestedata/befolkningsdata, dvs prosent, kroner per innbygger, timer legetjeneste per uke per beboer i sykehjem etc.

11 Følger dette tidsløpet hvert år:

12 KOSTRA henter data fra mange ulike registre: For vår gjennomgang er disse de mest relevante: Årsverk/sysselsetting - NAVs AA-register Pleie og omsorg - IPLOS

13 Hva er AA-registeret Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) inneholder informasjon om arbeidsforhold i Norge. Arbeidsgiverne har plikt til å rapportere til registeret via a-ordningen. Registeret eies og forvaltes av NAV. AA- registeret gir oversikt over hvilke arbeidstakere som er ansatt hos den enkelte arbeidsgiver, og gir informasjon om: startdato og eventuelt opphørsdato for arbeidsforholdet yrke arbeidstid arbeidstidsordning (fra 1.januar 2015) avlønningstype (fra 1.januar 2015) endringsdato for lønn/stillingsprosent (fra 1.januar 2015) permisjoner/permitteringer (fra 1.januar 2015) Kilde:

14 NAV sitt AA-register er kilde for årsverksstatistikk i KOSTRA Mange indikatorer kombinerer årsverksdata med regnskap/annen tjenestedata, men..hvor god er kvaliteten på dette registeret? Kvaliteten på årsverksstatistikken er avhengig av: At kommunenes inndeling av virksomheter i Enhetsregisteret er oppdaterte At kommunene har gode rutiner for ajourhold og kvalitetssikring av opplysninger om arbeidsforhold i AA-registeret Min erfaring: Kvaliteten på årsverksstatistikken er blandet

15 Eksempel fra pleie og omsorg: «Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning» Indikatoren uttrykker: Formell kompetanse hos personellet. Kompetanse er en viktig forutsetning for å nå kvalitetsstrategiens mål om tjenester som er virkningsfulle, trygge og sikre. Det antas å være en sammenheng mellom kvaliteten på tjenestene som ytes og tjenesteyternes kompetanse. Målsettingen er at andelen ufaglærte reduseres Kilde: NAVs Arbeidsgiver-Arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) er hovedkilden til statistikk over avtalte årsverk for personell i pleieog omsorgssektoren

16 Årsverk barnevern egen rapportering: Rapporteres gjennom KOSTRA-skjema 8: «Personell og organisering av barnevernstjenesten 2014» HUSK: Sjekk om årsverkene er fordelt riktig etter aktuell funksjon

17

18 IPLOS Individbasert Pleie og omsorgsstatistikk «IPLOS er et nasjonalt helseregister med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker om eller mottar nærmere definerte kommunale helse- og omsorgstjenester.» Målet er å bidra til: systematisert kunnskap og statistikk til kommunene og sentrale myndigheter kvalitetsutvikling av tjenesten god ressursutnyttelse, i tillegg til likeverdige og virkningsfulle tjenester

19 Oversikt over tjenestene som skal rapporteres til IPLOS-registeret: Praktisk bistand; daglige gjøremål, opplæring i daglige gjøremål, brukerstyrt personlig assistanse Helsetjenester i hjemmet Dagaktivitetstilbud Matombringing, trygghetsalarm, Habilitering/rehabilitering utenfor institusjon Avlastning utenfor institusjon, støttekontakt, omsorgslønn Omsorgsbolig (Bolig med tilskudd fra Husbanken) Annen bolig kommunen disp. for helse- og omsorgsformål Plass i institusjon/boform eller i bolig med heldøgns omsorgstjenester Tidsbegrenset opphold Utredning/behandling, habilitering/rehabilitering Avlastning, dagopphold, nattopphold, Langtidsopphold

20 Eksempel på indikator som bruker IPLOS som kilde: «Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon» - PRODUKTIVITET Beregning: ("Brutto driftsutg., institusjon, f253+f261, konsern")*1000/ ("Antall beboerdøgn totalt") Antall beboerdøgn er faktiske beboerdøgn gjennom året hentet fra IPLOS Produktivitetsindikatoren tar da hensyn til: om institusjoner/plasser har opphørt eller kommet til i løpet av året Over-/underbelegg

21 Tjeneste Eksempel på hva vi «får ut» av IPLOS: Matombringi ng Trygghetsala rm Avlastning - utenfor institusjon KOST RA 2006 Resulta ter IPLOS, 2007 Resulta ter IPLOS, 2008 Resulta ter IPLOS, 2009 Resulta ter IPLOS, 2010 Resulta ter IPLOS, 2011 Resulta ter IPLOS, 2012 Resulta ter IPLOS, 2013 Endri ng Endri ng , prose nt , , ,7 Støttekontakt ,8 Omsorgsløn n Brukerstyrt personlig assistent Bare hjemmesyke pleie Bare praktisk bistand Både hjemmesyke pleie og praktisk bistand Beboere i boliger Heldøgnsbeb oere i institusjon Dagopphold i institusjon , , , , , , , ,7 Tabell 1. Sammenligning og utvikling av antall brukere av ulike pleie- og omsorgstjenester

22 Tabell 2. Brukere av institusjoner pr. enhet Orgnr. Institusjon Antall beboere Næring/virsomhet SSB kommentar LUNNER OMSORGSSENTER HAUGENTOPPEN AVLASTNINGSSENTER : Somatiske sykehjem : Avlastningsboliger/ -institusjoner BARNEBOLIG : Barneboliger RØYSUM DIAKONISTIFTELSEN : Rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner Feil: Det er brukt organisasjonsnummer til foretak Hvis man skal analysere kostnader pr institusjonsplass er det viktig å vite hva slag type plasser og beboere man har

23 Tabell 3. Beboere i bemannede boliger Orgnr. Bolig Antall beboere Næring/virsomhet SSB kommentar LUNNER BOLIGFELLESSKAP ROA BOLIGFELLESSKAP RØYSKATTLIA BOLIGFELLESSKAP LUNNER OMSORGSBOLIGER HAUGENTOPPEN BOFELLESSKAP : Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede : Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede : Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede : Bofellesskap for eldre og funksjonshemmede med fast tilknyttet personell hele døgnet : Bofellesskap for eldre og funksjonshemmede med fast tilknyttet personell hele døgnet Bør sjekkes opp mot beboer tallene i KOSTRA

24 Tabell 4. Tjenestemottakere etter tjenestetype, bistandsbehov og registrering av diagnose. Tjeneste Praktisk bistand - daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring - daglige gjøremål Praktisk bistand - brukerstyrt - personlig assistent Mottakere i alt Noe/avgrenset bistandsbehov Middels til stort bistandsbehov Omfattende bistandsbehov Uoppgitt bistandsbehov Brukere med diagnose Dagsenter/dagtilbud Matombringing Trygghetsalarm Avlasting - utenfor institusjon/bolig Avlasting i institusjon/bolig Støttekontakt Omsorgslønn Omsorgsbolig Annen bolig Planlagte tiltak Hjemmesykepleie Hvem er dette? Hvorfor ikke registrert bistandsbehov og hva er status hos dere?

25 Tabell 5. Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Bistandsbehov og tjeneste Tjeneste Praktisk bistand - daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring - daglige gjøremål Praktisk bistand - brukerstyrt - personlig assistent Alle mottakere Noe/avgrenset bistandsbehov Middels til stort bistandsbehov Omfattende bistandsbehov Uoppgitt bistandsbehov 11,0 0,7 5,1 39,2 0,7 23,5. 17,6 47,0 12,0 72,0. 31, Dagsenter/dagtilbud 28,2. 29,3 27,9. Avlasting - utenfor institusjon/bolig 11,0. 5,9 7,7 17,3 Støttekontakt 3,0 2,6 3,4 2,8 3,6 Omsorgslønn 8,7. 7,3 10,5 7,8 Hjemmesykepleie 3,5 1,3 3,8 7,6 3,8 Dagopphold i institusjon 9,0 8,6 10,0 6,0. Nattopphold i institusjon..... Tildelte timer skal/bør gjenspeile bistandsbehov, hvordan ser dette ut hos dere?

26 KOSTRA er mye mer enn regnskapsrapportering! Mye data hentes fra kommunens egne fagsystemer OG fra sentrale registre Viktig å ha gode rutiner på ajourhold av registerdata Shit in = shit out!

27 Analyse: Hva legger dere i begrepet analyse? Analyse: «En analyse er en systematisk undersøkelse der et subjekt/objekt (en sak, en gjenstand, et begrep) betraktes som sammensatt av enkelte bestanddeler for å få avdekket et budskap eller en mening.» Fra Wikipedia Var dette tydelig og klart?

28 Elementer i en analyse Lavest mulig ressursinnsats? Kostnader som kommunen har pådratt seg i forhold til produserte tjenester/varer? Brukertilfredshet? Tilgjengelighet/dekningsgrader i fht ressurser som brukes? Andre forhold?

29 Vi «knar» begrepet.. En analyse bør: Gi innsikt om STATUS Fokusere på sammenhenger mellom ulike indikatorer og/eller drøfte mangel på sammenhenger som en i utg.pkt. ville forvente å finne og, hva slags sammenhenger snakker vi om? Drøfting og refleksjon om: Gjenspeiler det man finner for den enkelte kommune/tjeneste bevisste valg eller «har det bare blitt sånn?» Er det mulig å sette opp kriterier for hva som er god ressursbruk og tjenesteyting? Hva kjennetegner kommuner som lykkes i å få optimal ressursbruk og tjenesteyting? Hva har de gjort for å få det til?

30 KOSTRA og sammenlikninger 1. Hvorfor skal vi sammenlikne KOSTRA-tall? For å få innsikt For å få styringsinformasjon For å få bedre ressursutnyttelse, kvalitet og resultat.. Når man skal gjennomføre en KOSTRA-analyse, blir ofte valg av sammenligningskommuner avgjørende for hvordan bildet og status fremvises, og sammenlikningsgrunnlaget er derfor viktig. Der hvor det finnes et tall, finnes det også alltid et annet Rune Gerhardsen

31 Hvem skal man sammenligne seg med og hvorfor? Hvem er man mest lik?..seg selv! Så derfor bør man ha tidsserier på egne tall Kommunestørrelse Utgiftsbehov Inntektsnivå KOSTRA-grupper «samler» kommuner etter disse forholdene Bruk også Landet ekskl. Oslo som en referanse

32 Kommunestørrelse: Det er naturlig å sammenligne seg selv med andre kommuner på omtrent samme størrelse. Inndeling: Små: innb., mellomstore: innb. og store: Utgiftsbehov: «Angir» innbyggernes forventede behov for tjenester Dette måles/vurderes gjennom kostnadsindeksen i inntektssystemet

33 Eksempel Vestby: Vi ser nærmere på utgiftsbehovet for pleie og oms. og barnevern: 3,2% lavere utgiftsbehov enn landet

34 Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg: Pleie og omsorg Kriterium Landet Vestby Rælingen Sola Volda Melhus Innbyggere 0-66 år 0,115 0,1165 0,1182 0,1198 0,1124 0,1152 Innbyggere år Demografi = 56 % 0,110 0,1119 0,0988 0,0825 0,1168 0,1062 Innbyggere år 0,197 0,1201 0,1203 0,1311 0,2328 0,1982 Innbyggere 90 år og over 0,138 0,0866 0,0627 0,0725 0,2012 0,1058 Andel døde 0,132 0,1142 0,1307 0,1140 0,1131 0,1122 Andel ikke gifte over 67 år 0,132 0,0939 0,0945 0,0757 0,1328 0,1173 PU 16 år og over 0,140 0,0785 0,1022 0,1029 0,1422 0,1798 Sone 0,012 0,0082 0,0035 0,0041 0,0192 0,0168 Nabo 0,012 0,0069 0,0062 0,0113 0,0171 0,0128 Basiskriteriet 0,012 0,0089 0,0085 0,0057 0,0162 0,0091 SUM 1,000 0,7458 0,7455 0,7196 1,1038 0,9733

35 Ressursbruk i fht landssnittet korrigert for forskjeller i utgiftsbehov: «Normert» nivå = landssnitt korrigert for utgiftsbehov Netto driftsutgifter = f. 234, f. 253, f. 254 og f. 261 N. dr. utg. pr innb. pleie og omsorg Mer- /mindreutg. pr innb. Mer- /mindreutg. i mill kroner Beregnet utg.behov Landet "Normert" nivå Vestby 0, ,3 Rælingen 0, ,2 Sola 0, ,5 Volda 1, ,7 Melhus 0, ,4

36 Objektivt utgiftsbehov barnevern: Barnevern Kriterium Landet Vestby Rælingen Sola Volda Melhus Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,359 0,3979 0,3373 0,2698 0,2808 0,3462 Fattige 0,193 0,1861 0,1480 0,1711 0,1526 0,1467 Innbyggere 0-22 år Demografi = 45 % 0,448 0,4768 0,4616 0,5091 0,4726 0,4867 SUM 1,000 1,0607 0,9470 0,9501 0,9059 0,9796

37 Ressursbruk i fht landssnittet korrigert for forskjeller i utgiftsbehov: «Normert» nivå = landssnitt korrigert for utgiftsbehov Netto driftsutgifter = f. 244, f. 251, og f. 252 N. dr. utg. pr innb. barnevern Mer- /mindreutg. pr innb. Mer- /mindreutg. i mill kroner Beregnet utg.behov Landet "Normert" nivå Vestby 1, ,3 Rælingen 0, ,4 Sola 0, ,2 Volda 0, ,2 Melhus 0, ,3

38 Inntekter: Frie disponible inntekter: Skatt, Rammetilskudd Eiendomsskatt, Konsesjonskraft, Renteinntekter og netto gevinst på fin. omløpsmidler Disse frie inntektene korrigeres for variasjon i utgiftsbehov (jfr kriteriene i inntektssystemet). Kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov får justert sine inntekter ned, mens kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov får justert opp sine inntekter.

39 Utg. korrigerte frie disponible inntekter pr innbygger: Landssnittet = kr Kan være store forskjeller internt i samme KOSTRA-gruppe... Snittet av de 25 % «rikeste» kommunene har 50 % høyere inntekter enn snittet av de 25 % «fattigste»

40 Deres utgiftskorrigerte frie inntekter: De fleste under landssnittet, små forskjeller

41 Sammenheng mellom enhetsutgifter og kvalitet? KS-FoU mai 2011 Fürst og Høverstad Pleie- og omsorgsinstitusjoner: - Ingen sammenheng mellom utgifter per plass og resultater i bruker- og pårørendeundersøkelser. - (83 kommuner med bruker- og 93 kommuner med pårørendeundersøkelser i 2008/09) Grunnskolen: - Ingen sammenheng mellom utgifter per elev og læringsresultater (nasjonale prøver, grunnskolepoeng og overgang til videregående opplæring). Enhetsutgifter i kommunene er avhengig av: - Kommunens økonomiske handlingsrom «man bruker de pengene man har». - Kommunens valg ift. tjenestestruktur (skole- og institusjonsstørrelse). - Og strukturkvalitet lærertetthet, tilpassede enerom. - Vi finner ingen tegn på at høy ressursbruk/høye utgifter per tjenesteenhet fører til bedre resultatkvalitet.

42 KOSTRA-grupper = gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Folkemengde; skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5000 innbyggere, mellomstore har fra 5000 til innbyggere, mens store kommuner har eller flere innbyggere Bundne kostnader per innbygger; som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Husk: Kan være store forskjeller internt i samme KOSTRA-gruppe...

43 Vi skal se nærmere på KOSTRA-tall: Hvilke tall er viktige og hvorfor er de det? Hva forteller de og hva forteller de ikke? Hvilke sammenhenger må man se etter? Hva er drivere for kostnader? Hva kan vi si om kvalitet?

44

45 KOSTRA-funksjoner som inngår i tjenesten:

46

47

48 Hva skaper utgiftsnivået pr. innbygger 67 år + Andel innbyggere med tjeneste (volum) X Utgift pr. plass/mottaker = Utgift pr innbygger 67 år + Utgiftsdriverne: 1. Profil på tjenesten; hjemmebasert omsorg vs institusjonstung kommune 2. Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede/funksjonshemmede 3. Tilgjengelighet til tjenestene; maaaange institusjonsplasser og/eller en snill hjemmetjeneste som gir litt til mange 4. Bemanningsfaktor og lønnsansiennitet

49 Behov: Delkostnadsnøkkelen for plo: Pleie og omsorg Kriterium Landet Innbyggere 0-66 år 0,115 Innbyggere år 0,110 Innbyggere år 0,197 Innbyggere 90 år og over 0,138 Andel døde 0,132 Andel ikke gifte over 67 år 0,132 PU 16 år og over 0,140 Sone 0,012 Nabo 0,012 Basiskriteriet 0,012 SUM 1,000

50 Hvilken kommune prioriterer høyest? , ,9 35,8 31,6 30,3 30, Vi må bruke n.dr.utg. pr innb. 67 år + fordi andel utgifter til plo av totale utgifter er i stor grad påvirket av andelen barn Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo Netto driftsutgifter, plo pr. innb Andel nto dr.utg. til plo

51 Forskjell i ressursbruk Netto driftsutgifter, plo pr. innb Hva utgjør forskjellen i ressursbruk mellom Sandefjord og KOSTRAgr. 13? Skulle Sandefjord hatt samme ressursbruk som KOSTRAgr. 13 måtte de ha brukt kr 58,7 mill. MER. 0 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo

52 Vurdering av ressursbruk og «tjenesteprofil» Nettoutgifter pr. innbygger 67 år + PLO Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Netto dr.utg. pr innb. 67 år + (f. 254) Institusjoner (253/261) Aktivisering og støttetjenester (234) Hvilken kommune er institusjonstung? Hvilken er hjemmebasert orientert?

53 Sjekk om årsverk er rapportert riktig: ,54 0,58 0,38 0,46 0,48 0,49 0,6 0, ,37 0, Hvilken kommune bør sjekke årsverksrapporteringen? Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo 0,3 0,2 0,1 0 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker Årsverk korrigert i brukerrettede tjenester pr. mottaker

54 Tjenesteprofil, hvem har «best» tjeneste? Fordeling av eldre 80 år+ i % Land uten Oslo 30,1 3,8 13,5 52,6 Komm.gr. 2 33,2 4,5 14,8 47,5 Vågå 34,3 0,0 20,7 45,0 Lom 37,0 0,0 19,5 43,5 Os 37,7 0,0 15,4 46,9 Alvdal 29,1 0,0 14,5 56,4 Tynset 28,9 12,6 12,3 46,2 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Mottar hjemmetjenester i opprinnelig hjem Bor i institusjon Bor i omsorgbolig med heldøgns omsorg Har ikke tjeneste Kan ikke vurdere hvilken kommune som har «best» tjeneste, vi må vite mer om brukernes bistandsbehov og hvor mange timer hver enkelt bruker får.

55 Fordeling av brukere etter bistandsbehov: ,3 27, ,2 22,4 30,8 32, , ,4 23,3 26, ,8 23, ,3 49,6 42,1 36,8 63,7 46,4 43, Tynset Alvdal Os Lom Vågå Komm.gr. 2 Land uten Oslo Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov Andel av alle brukere som har middels bistandsbehov Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Denne kan også fremstilles med brukere 0-66 år og 67 år+

56

57 25 Forholdet mellom tilgjengelighet og bruk av plasser: 23,3 Stor samvariasjon mellom tilgjengelighet og bruk av plasser ,6 17,2 18,2 18, , ,9 9,5 15,7 6,0 12,2 13,6 13,5 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo 0 Andel innb. 80 år + som bor i institusjon Plasser i institusjon i % av innb.80 år+ Tilgjengelighet i institusjon må vurderes sammen med tilgjengelighet til hjemmetjenester.

58 Dekningsgrad og kostnad pr plass: 16, , ,0 10,0 8,0 6,0 Ok Skulle ha vært høyere? ,0 2,0 0,0 Er det samvariasjon mellom dekningsgrad og kostnad pr plass? 13,9 9,5 15,7 6,0 12,2 13,6 13,5 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Andel 80 år + som bor i institusjon Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Normalt: Høy dekningsgrad = lave utgifter pr plass

59 Utgifter pr plass til pleie og drift (bygninger) Vi ser at utgifter til drift av bygninger betyr lite Korr. bto driftsutg til drift (f. 261) institusjon pr. kommunal plass Korr.bto.driftsutg, pleie (f. 253), institusjon pr. kommunal plass 0 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo

60 Drøft med sidemann: Hva er mulige «forklaringer» forskjeller i utgift pr institusjonsplass?

61 Hovedårsakene til utgiftsforskjeller pr plass: Forskjeller i dekningsgrad 80 år + Lav dekningsgrad i institusjon gir høyere gjennomsnittlig bistandsbehov som igjen påvirker Bemanningsbehovet Høyt bistandsbehov = høyt bemanningsbehov Gjennomsnittlig størrelse på institusjonene Store institusjoner gir stordriftsfordeler og små gir smådriftsulemper Utdanningsnivå/lønnsansiennitet pr årsverk Avskrivninger av bygningsmassen Skal man sammenlikne med andre må man også vite: 1. Fordeling mellom ulike type plasser 2. Endringer i plassantallet i løpet av året

62 Planlagt bruk av plasser: 100 Fordeling av plasser i % ,0 51,9 45,2 65,6 66,6 56,6 57, ,5 9,8 7,7 7,9 3, ,5 39, ,7 23,3 23,7 21,4 11,3 6,1 5,6 11,9 12,4 10,7 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo Øvrige plasser Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold eks rehab/hab En sentral målsetting er at kommunene bør styrke tilbudet for korttidsopphold ved institusjoner. Variasjon i institusjonstilbudet bidrar til å realisere intensjonene i omsorgstrappa.

63 Bør vise faktisk andel kortoppholdsdøgn: 100,0 80,0 60,0 84,4 85,0 83,7 79,3 78,8 80,8 82,8 40,0 20,0 15,6 15,0 16,3 20,7 21,2 19,2 17,2 0,0 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo Andel oppholdsdøgn langtid i % av oppholdsdøgn totalt Andel oppholdsdøgn korttid i % av oppholdsdøgn totalt

64 Gjennomstrømning: 30 27, ,6 19,9 21, ,9 14, ,4 9,6 7,1 9,4 6, Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo 0 Gjennomstrømning personer pr plass på tidsbegr. opphold i institusjon Gj.snittlig antall oppholdsdøgn per tidsbegr. opphold i institusjon Aukra har få beboere på korttidsopphold og hver enkelt har mange døgn..

65 Belegg på institusjon målt ved oppholdsdøgn: 120 Beleggsprosent Vi ser at det kan være store forskjeller , ,5 77,3 78,2 86, Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo

66 Hva koster et oppholdsdøgn? Diskuter med sidemannen: Bruttoutgift pr. oppholdsdøgn, Kroner Hva kan forklare forskjellene i utgift pr oppholdsdøgn? Underbelegg = høye utgifter pr døgn Overbelegg = lave utgifter pr døgn 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo 0 Bemanningsfaktor - som er avhengig av pleietyngde - som er avhengig av dekningsgrad

67 Utgift pr plass og utgift pr oppholdsdøgn Stor samvariasjon i dette utvalget, men hvorfor er det mer riktig å bruke utgifter pr døgn? Ved endret plasstall i løpet av året er det ikke samsvar mellom plassrapportering og utgiftsrapportering Kan være avvik mellom plasser og under-/overbelegg Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Br.utgifter per oppholdsdøgn i institusjon

68 Lege- og fysioterapi på institusjon: 1,25 1,23 1,00 0,75 0,85 0,75 0,86 0,79 0,50 0,45 0,43 0,51 0,36 0,58 0,51 0,5 0,37 0,25 0,21 0,00 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Kan uttrykke både kvalitet og tilgjengelighet

69

70 Grunnlaget for samlet utgiftsnivå: Hvor mange får og hvor mye får hver mottaker ,4 36,5 27,6 38,1 31,2 35,9 33,9 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo 0 Andel innb. 80 år + som mottar hjemmetj. Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner)

71 Er «korrigert brutto driftsutgifter pr mottaker» et godt uttrykk for produktivitet? Denne indikatoren for produktivitet ikke kan brukes på hjemmetjeneste siden dette nivået i betydelig grad er påvirket av behovet for/utgiftene til PU/funksjonshemmede. Vi har ikke indikator for dette i KOSTRA. Normalt vil korrigerte brutto driftsutg pr mottaker til hjemmeboende variere med: Årsverk pr bruker Andel netto direkte brukerrettet tid Tilgjengelighet/aldersfordeling/pleietyngde Andelen ressurskrevende brukere Utdanningsnivå/lønnsansiennitet

72 Mottakere av hjemmetjenester fordelt etter alder: Hva kan forklare forskjellene? Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Andel innb. under 67 år som mottar hjemmetj. 1,7 2,2 1,9 2,3 2,0 2,5 2,0 Andel innb år som mottar hjemmetj. 7,2 8,9 6,6 7,2 6,1 8,0 7,2 Andel innb. 80 år + som mottar hjemmetj. 29,4 36,5 27,6 38,1 31,2 35,9 33,9 Ved en vurdering av «best» tjeneste, hva mer trenger vi å vite?

73 Hvor mange timer gis pr uke pr bruker? ,4 14,9 Feil i rapporteringen? Sjekk IPLOS tabell ,6 10 9,2 8,6 8,6 8,5 8 6, ,5 5,2 4,3 4,6 4,9 4,7 2 0 Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av praktisk bistand får Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får

74 Hvor stor andel av timene går til eldre 67 år+? 100 Fordeling av tildelte timer hjemmetjenste på aldersgrupper % av timene går til yngre brukere i Klepp Klepp Hå Time Gjesdal Kostragr. 7 Land u/ Oslo Andel timer hjemmetjeneste 0-66 år Andel timer hjemmetjeneste 67 år + Gjenspeiler fordelingen et reelt behov og blir det «nok» timer igjen til eldre over 67 år?

75 Vi ser nærmere på bistandsbehov og tildelte timer fordelt etter alder: 3, ,0 19 2, , ,0 2,0 9 10,0 1,5 Små forskjeller i bistandsbehov Store forskjeller i timetildelingen 5,0 1,0 1,8 1,6 1,9 1,9 1,9 1,8 1,8 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo 0,0 Bistandsbehov 0-66 år (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 0-66 år

76 Hvordan vurderes timefordelingen mellom yngre og eldre? 3,0 5,4 6,0 4,5 4,6 4,8 4,8 5,0 2,5 3,7 3,6 4,0 2,0 1,5 Omtrent samme gjennomsnittlig bistandsbehov og mange flere timer til 0-66 år hvorfor? 3,0 2,0 1,0 1,0 1,6 1,7 1,6 1,6 1,7 1,7 1,7 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Kostragr. 13 Land uten Oslo Bistandsbehov 67 år + (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 67 år + 0,0

77 700 Utgift pr. vedtakstime hjemmetjeneste. Kroner Hvilke kommuner har «gale» tall? Lunner Hole Gran Hurum Komm.gr. 7 Komm.gr. 11 Land uten Oslo Nettoutgift pr. vedtakstime Bruttoutgift pr. vedtakstime

78 Plenum: Hva er det som påvirker utgift pr vedtakstime? 1. Ansikt-til-ansiktstid (ATA-tid) dvs andel tid hos bruker Hvor mange ganger innom tjenestebasen Kjøreavstand/kjørelogistikk Rapportering/overlapping/dokumentasjon 2. Kostnad pr årsverk lønnsnivå/lønnsansiennitet Hvorfor må tjenesten ha innsikt ATA-tid? For å vite når «strikken ryker» disponible årsverk/timer i fht vedtak som skal utføres

79 Oppsummering av de «viktigste» indikatorene: Behov: Vis din kommunes objektive utgiftsbehov for pleie og omsorgstjenester Vis ressursbruk etter korrigering for utgiftsforskjeller Prioritering: Netto driftsutg. pleie og omsorg pr innb. 67 år+ og 80 år+ Produktivitet/enhetskostnader: Hjemmetjenesten: Utgift pr (utførte) vedtakstime Institusjon: Utgifter pr oppholdsdøgn

80 Dekningsgrader: Hjemmetjenesten: Andel innb år, år og 80 år + som er mottakere av hjemmetjenesten Andel innbyggere 80 år + i bolig med heldøgnsomsorg Institusjon: Andel innbyggere 80 år+ som er beboere på institusjon Annet: Fordeling av timer i hjemmetjenesten mellom yngre og eldre

81 160 Tjenesteprofil Pleie- og omsorgstjenester Re 2013: Gj.sn. land/ nettverk Høyest nettverk Lavest nettverk Totale utgifter PLO Ressursinnsats Dekningsgrader Enhetskostnad Bistandsbehov Kvalitet Medarbeidere Utgifter til hjemmetj. Utgifter til institusjon Andel innb 0-66 år som mottar tjenester Andel innb 80 år + som mottar tjenester Utgift pr hjemmetj. mottaker Utgift pr inst.plass Utgift pr tjenestemottaker Bistandsbehov hjemmetj. mottakere Bistandsbehov inst.- beboere Brukertilfredshetilfredshet lege og Bruker- Tilgang til hjemmetj institusjonfysioterap. i sykehjem Nærvær Årsverk med fagutd. Medarbtilfredshetilfredshet Medarb- hjemmetj. inst.

82 Mer informasjon om beregning av enhetskostnader i pleie og omsorg:

83

84 KOSTRA-funksjoner som inngår i tjenesten:

85 Hva skaper utgiftsnivået: Rent matematisk: Utgift pr barn som ikke er plassert av barnev. X antall barn + Utgift pr barn som er plassert av barnevernet X antall barn + Utgifter til saksbehandling/drift av barneverntjenesten (f244) = SUM NETTO UTGIFTER TIL BARNEVERNTJENESTEN

86 Utgiftsdrivere/behov: KS har i FoU Kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet, TFrapport nr. 270/2010 fra Telemarksforskning redegjort for flere behovsvariabler og deres forklaringsverdi. Gjennomsnittlig personinntekt Andel bosatt tettbygd Andel skilte og separerte Andel innvandrere Uføretrygd Sosialhjelp Lav utdanning Viktig å ha innsikt i evt. forskjeller ved en analyse/sammenlikning

87 Prioritering og profil: Hva utgjør forskjellen i ressursinnsats? Skulle Hå hatt samme ressursinnsats som landet = kr 15,9 mill mer.

88 Ressursbruk og profil: Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år pr funksjon Veldig lavt, dekkes behovene? Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land u/oslo Netto driftsutgifter barnevernstiltak (f244) per innb år Netto driftsutgifter barn ikke plassert (f251) per innb år Netto driftsutgifter barn plassert (f252) per innb år

89 100 11,0 7,4 Nettoutgifter per innbygger 0-17 år fordelt på funksjoner i % 4,6 11,7 11,5 8,6 16,2 14,9 12,4 9,2 9,8 10,3 14,8 18,8 16,3 18,2 23,9 21,9 16,6 12,1 12, , ,0 60,2 64,8 62,5 49,3 53,0 62,4 56,6 58,7 54,1 46,9 65,4 64,1 65,2 52,1 43,2 71,0 39,6 60,7 56, ,9 32,4 23,5 32,9 39,2 30,8 22,7 24,6 28,9 22,0 38,3 18,3 27,4 25,6 29,7 34,9 53,2 18,8 43,8 27,1 31,5 0 Barneverntjenesten (f244) Barn plassert av barnevernet (f252) Barn ikke plassert (f251) Vanlig med store forskjeller i «profilen» - hvorfor?

90 Sammenstilling av ressursbruk og behov: Vanylven Andel skilte og separerte år BV ETS 200 Rauma Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden BV H.U.V.Ø. 0 Levanger Andel innvandrerbefolkning Netto driftsutgifter barnevern per innb år Vestvågø y Vefsn Med utg.pkt i behov - hvilken kommune/samarbeid burde ha lavt ressursbruk?

91 Dekningsgrader - meldinger: 7 Barn med melding ift antall innb år (%) 6 5,7 5, ,5 3,1 4,0 3,6 4,5 3,7 4,8 4,7 4,9 4,8 3,0 4,7 3,2 4,5 2,8 2,3 2,6 4,4 4,

92 Meldinger pr fagstilling 35 32, , , ,1 7,7 9,4 11,5 13,5 12,1 15,1 9,5 9,1 8,0 16,0 13,1 9,0 11,5 8,5 8,8 13,2 11,4 5 Hva kan disse forskjellene føre til? 0

93 Meldinger som gikk til undersøkelse i % Kan vi si noe om hva som er «riktig» nivå?

94 Dekningsgrader - undersøkelser: 7 Andel barn m/undersøkelse i løpet av året i % av barn 0-17 år Små kommuner bør se sitt nivå over flere år 5,3 3,3 4,5 3,7 4,6 5,1 4,6 4,6 4,7 5,1 3,3 5,4 4,2 3,7 6,6 2,9 6,1 2,2 2,9 5,6 4,2 Mange undersøkelser.hva da med behandlingstiden?

95 En undersøkelse i barnevernet skal normalt avsluttes innen 3 mnd. 100 Andel undersøkelser m./behandlingstid innen tre måneder, prosent Mindre kommuner kan ha store svingninger fra år til år lag tidsserie på denne! 0

96 0,08 Fagårsverk pr barn med unders./tiltak 0,06 0,04 0,02 Store forskjeller i årsverkstetthet 0

97 100 Andel avsluttede undersøkelse som fører til tiltak i %

98 Dekningsgrader - tiltak: Summen av søylene er lik den totale andelen barn 0-17 år som får barneverntiltak 7 6,4 6,4 6, ,8 1,7 3,9 2,4 1,9 1,8 2,7 2,8 3,4 2,7 2,7 1,4 1,2 1,3 1,2 1,1 2,4 2,9 1,3 1,3 1,9 0,9 3,8 2,1 3,5 3,5 1,6 1,5 3,3 1,7 2,3 3,6 3,5 3,5 3,1 3,0 1,6 1,7 1,3 0 Andel barn ikke plassert av bv ift innb år i % Andel barn plassert av bv ift innb år i %

99 Drøft med sidemannen: Hvilke faktorer kan «forklare» forskjeller i dekningsgradene (meldinger, undersøkelser og tiltak) mellom kommunene? Forskjeller i sosioøkonomiske/levekårsforhold Praksis/terskler Kompetanse Ledelse/kultur Hvor «godt» barneverntjenesten samarbeider med andre/synlighet Høy/lav legitimitet?

100 Utgifter pr barn: Brutto driftsutgifter per barn barnevernstj. (f244) Også her er det store forskjeller Hva er den viktigste utgiftsdriveren?

101 Utgifter pr barn f. 244 og årsverk: ,045 0,068 0,059 0,060 0,061 0,055 0,035 0,038 0,049 0,049 0,075 Rapportert årsverk riktig? 0,065 0,057 0,052 0,054 0,051 0,054 0,055 0,057 0,044 0,061 0,080 0,070 0,060 0,050 0, , , , ,000 Brutto driftsutgifter per barn barnevernstj. (f244) Årsverk pr barn med unders./tiltak Kommuner med høy søyle i fht årsverk = utstrakt kjøp av saksbehandlingstjenester?

102 Utgift pr barn f. 251 og f. 252 Denne figuren viser to av de viktigste driverne på utgiftssiden Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 landet utenom Oslo Brutto driftsutg. per barn som ikke er plassert av b.v. (f. 251) Brutto driftsutg. per barn som er plassert av b.v. (f. 252) Har man både høye utgifter pr barn som er plassert av b.v. OG en høy andel barn på tiltak, så blir den totale ressursbruken HØY.

103 Et høyt antall enslige mindreårige flyktninger kan påvirke brutto driftsutgifter pr barn (f. 252). Har man høy andel bør man se på netto driftsutgifter pr barn slik at øremerkede statstilskudd «nøytraliserer» dette Netto driftsutgifter per barn plassert av barnevernet (f. 252) Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 landet utenom Oslo Forskjellene i utvalget er mye mindre når vi ser på netto driftsutg. pr barn.

104 Er det sammenheng mellom bemanning og overholdelse av undersøkelsesfristen? 0,08 0,07 0,06 Årsverk per barn med tiltak/andel undersøkelser m behandlingstid innen tre mnd, (%) ,05 0,04 0, , ,01 0,00 0 Årsverk pr barn med unders./tiltak Andel undersøkelser m/behandlingstid innen tre mnd

105 Landet: Det synes ikke å være noen statistisk samvariasjon mellom årsverk per barn med undersøkelse eller tiltak, og andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd i pst

106 Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Alle barn med tiltak skal ha utarbeidet plan

107 Foretas det systematiske evalueringer? Hva kan dere si om resultatene? Andel barn med tiltaksplan av barn med hjelpetiltak Andel barn med omsorgsplan av barn under omsorg

108 Eksempel på en tjenesteprofil: Barnvern Midt-Nord Snitt = 100 Brukes for å få et helhetlig bilde av tjenesten Behov/ ressursbruk Andel 0-17 år av totalbef. Nto dr.utg. pr innb år, b.v. Dekningsgrader Kostnader Kvalitet Annet And. barn m/unders. ift innb år And. barn And. barn m/b.v.tiltak ikke m/b.v.tiltak plassert (f.251) plassert (f.252) Br. dr.utg. pr barn (f.244) Br. d.utg. pr barn ikke plassert fam. (f.251) 42 Nt. dr.utg. pr barn plassert (f.252) Andel unders. m behand.tid innen 3 mnd And. barn med tiltak med utarb. plan Henleggelser meld. i % 15 Meldinger per fagstill.

109 Oppsummering av de «viktigste» indikatorene: Prioritering: Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år (også fordelt pr funksjon) «Produktivitet»/Enhetskostnad: Brutto driftsutgifter per barn (f. 244) Årsverk pr. registrert barn tiltak/undersøkelse Brutto driftsutgifter per barn ikke plassert av barnevernet (f. 251) Brutto/netto driftsutgifter per barn plassert av barnevernet (f. 252)

110 Dekningsgrader: Barn med meldinger ift antall innb år Barn med undersøkelse ift antall innb år, Barn ikke plassert av barnevernet (funksjon 251) Barn plassert av barnevernet (funksjon 252) Kvalitet/resultat: Andel undersøkelser m/behandlingstid innen 3 mnd Andel barn med barneverntiltak med utarbeidet plan

111 Ved analyse og sammenlikning av prioritering/ressursbruk: 1. Korriger for forskjeller i utgiftsbehov 2. Vurder ulikheter i inntektsforskjeller 3. Bruk KOSTRAgruppe og land ekskl. Oslo som en referanse 4. Bruk tidsserier på de mest sentrale indikatorene 5. Ikke bare beskriv, men søk etter sammenhenger/mangel på sammenhenger og forklaringer på disse 6. Sett opp de viktigste indikatorene i en figur/«tjenesteprofil» som viser helheten

112 Andre kilder til styringsinformasjon: Folkehelseinstituttet KS Nøkkeltallsrapporter SSB: Demografi, levekår mm. Fra Regjeringen.no Kommunedata: Fremskrivning av årsverk og mottakere/plasser/elever og barn i barnehage

113 Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as