Planlegging i sjø hvorfor og hvordan? Erfaringer fra kystsoneplanlegging i Troms

Transkript

1 Planlegging i sjø hvorfor og hvordan? Erfaringer fra kystsoneplanlegging i Troms Plankonferansen 2015 Kirkenes 21.oktober 2015 Aslaug Aalen, Areal og Utredning Multiconsult

2 Nedtur i oljen akvakultur i vinden Meld. St. 16 ( ) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett «Norsk økonomi er kommet til et vendepunkt der oljen ikke lenger vil ha den samme posisjonen i fremtiden som motor i vår økonomiske vekst. Vi trenger både nye bedrifter og nye arbeidsplasser i eksisterende selskaper for å sikre kommende generasjoner god velferd. Oppdrettsnæringen er en del av Norges fremtid.» Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (ved lansering av Stortingsmeldingen 20.mars 2015) «Forskere peker på at det er mulig å seksdoble verdiskapingen i de marine næringene fram mot Havbruk vil stå for en stor del av denne veksten.» Stortingsmeldingen sier så godt som ingenting om hvordan arealbehovet til denne veksten skal løses. 2

3 Nasjonale forventninger Regjeringen forventer at: Fylkeskommunene og kommunene sikrer tilstrekkelig areal til fiskeri- og havbruksnæringen i kystsoneplanleggingen, og avveier dette mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Arealbehovet ses i et regionalt perspektiv. 3

4 Regjeringens satsing på havbruk krever areal Arealbehovet i oppdrettsnæringen går mot færre og større anlegg. Areal lenger ut mot kysten, bedre vannutskiftning, andre (mindre?) arealkonflikter Flere interkommunale planer er under arbeid i Midt- og Nord-Norge Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger har nylig vært på høring Hva med landbaserte anlegg? - Ikke modent ennå, kun noen få områder - Så godt som all ny arealbruk til akvakultur vurdert i kommuneplanens arealdel er på sjø - Men det kan fort endre seg (til neste rullering ) 4

5 Interkommunal kystsoneplan for Tromsøregionen De fem kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Målselv og Tromsø har i samarbeid utarbeidet en interkommunal kystsoneplan for Tromsøregionen Planen ble vedtatt i de fem kommunene høsten 2015

6 Planprosess Kystplan Tromsøregionen Interkommunal plan (pbl kap 9) Startet arbeidet med planverksted høst Identifiserte utfordringer og hentet inn kunnskap. Grunnlag for planprogram. Folkemøtene under høring av planprogrammet ble brukt til innsamling av lokal kunnskap om landskap og friluftsliv.

7 Konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse Følgende forslag til ny arealbruk ble konsekvensutredet: Akvakultur - 34 områder Havneområder på sjø - 17 områder Deponi - 12 områder Småbåthavn/fritids- og turistformål - 5 områder

8 Akvakultur prinsipp for lokalisering 34 områder ble konsekvensutredet, 20 områder ble tatt inn i høringsforslaget. 15 ble vedtatt. Prinsipp for lokalisering av akvakultur: - unngå fjorder med store naturverdier - unngå kystområder med store landskaps-, kultur- og friluftslivsverdier - åpne for akvakultur lenger ute på kysten - utvide i områder som alt er påvirket av akvakultur Områdene er avgrenset mot land (50 m), eller mot faresoner for skred Hele anlegget med fortøyninger osv, må plasseres innenfor avsatt område. I hvit lyktesektor tillates ikke installasjoner høyere i vannsøylen enn -25 m.

9 9

10 Havneområder i sjø Sjøarealene i tilknytning til alle fiskerihavnene og de største industrihavnene er foreslått satt av til havn I havnene kan det utføres mindre utvidelser av eksisterende anlegg, større tiltak krever reguleringsplan. I fiskerihavnene skal fiskeriformål prioriteres I fiskerihavnene er det tillatt med merder for å lagre villfisk (må ikke være til hinder for ferdsel eller annen bruk)

11 Deponiområder 12 områder er konsekvensutredet, 10 er tatt inn i planforslaget Behov for dumpeplasser for rene masser i nærheten av fiskerihavner, i forbindelse med mudring av farleder osv. De fleste deponiområdene som er tatt inn i planen har vært benyttet til dette formålet tidligere.

12 Småbåthavner Områder som er i bruk til småbåthavn, men som ikke er satt av til dette i gjeldende kommuneplaner, er nå satt av til småbåthavn (uten konsekvensutredning). Det samme gjelder for småbåtanlegg. Tre nye småbåthavner er foreslått og konsekvensutredet. Etablering eller utvidelse av småbåthavner krever reguleringsplan.

13 Farled og ankringsområder De viktigste farledene og innseilingen til havnene er satt av til farled. - I farledene har hensynet til sikker fremkommelighet prioritet. - Det er ikke tillatt å etablere bygg eller installasjoner som skjermer for lyset fra fyrlykter. Det er heller ikke tillatt å etablere bygg, installasjoner eller fortøyninger høyere enn -25 m i vannsøylen innenfor hvit lyktesektor Ankringsområder som ligger i sjøkart er satt av i kystsoneplanen som arealformål ferdsel, med påskrift Ankring. - Ankrende skip har prioritet innenfor disse områdene. Tiltak som er i konflikt med ankringsformålet er ikke tillatt, herunder fortøyning av anlegg for akvakultur og utlegging av sjøkabler for vann, avløp, varmepumper, strøm- og telenett

14 Fiskeområder I fiskeområdene har fiske prioritet. Fiskeområdene er oppdatert i samsvar med Fiskeridirektoratets kystnære fiskeridata. Dette omfatter områder for aktive og passive redskap, låssettingsplasser og regionalt viktige gytefelt for torsk.

15 Friluftslivsområder Det er satt av 17 nye friluftsområder i kystsoneplanen. Disse områdene omfatter viktige utfartsområder, badestrender og lignende. I friluftslivsområdene har utøvelse av friluftsliv prioritet. All aktivitet i friluftslivsområdene skal ta hensyn til friluftslivsaktiviteter som seiling, padling, fisking, bading og dykking.

16 Hensynssoner - kulturmiljø, naturmiljø, reindrift Bevaring kulturmiljø - sonen gjelder bevaring av verdifulle kulturmiljøer som ikke er fredet etter kulturminneloven. 16 nye soner. Bevaring naturmiljø - sonen gjelder for områder som er foreslått til marin verneplan, Rystraumen og Ytre Karlsøy. I tillegg til soner videreført fra gjeldende kommuneplaner. Reindrift - sonen gjelder flytteleier og svømmeplasser for rein

17 Faresoner Ras- og skredfare Sone for militær virksomhet - Forsvarets øvingsfelt

18 Båndleggingssoner Områder som er vernet etter naturmangfoldloven Områder med automatisk fredete kulturminner

19 Samlet vurdering av planforslaget Planforslaget gir avklart og forutsigbar arealbruk i sjøområdene Kan unngå dispensasjoner Det er i hovedsak akvakulturområdene som er ny arealbruk i planen. I tillegg er areal som er i bruk til havner, farleder, fiske, deponier osv avklart Viktige hensyn som naturverdier, kulturminner, friluftsliv og reindrift er ivaretatt i planen.

20 Vurdering etter naturmangfoldloven Miljørettslige prinsipp 8-12 Kunnskapsgrunnlaget Føre-var prinsippet Økosystemtilnærming og samlet belastning Miljøforsvarlige teknikker (lokalisering)

21 Har vi svart på oppgaven? Hovedproblemstillingen i planprogrammet var: Hvordan legge til rette for næringsutvikling samtidig som det tas hensyn til de ikkekommersielle interessene? Målet har vært å utarbeide en kystsoneplan som er balansert mellom ulike typer bruk og vern.

22 Analyse av utfordringer med planlegging av sjø Analyse for KMD 2014 Utfordringer for arealplanlegging etter plan- og bygningsloven i kystnære sjøområder Fase 1: Identifisere og beskrive utfordringer Fase 2: Innsamling av planeksempler Fase 3: Analyse av planeksempler Fase 4: Forslag til forbedringer i regelverk Innsamlede planeksempler (ca 70 planer, 50/50 KP/RP) Spørreundersøkelse og intervju med 10 kommuner 22

23 2 KMD-analysen: Generelle funn I rullering av kommuneplanene er arealbruken på sjø i stor grad videreført fra forrige plan, evt bare kodet om til ny lov. Flere kommuner sier at de skal ha større fokus på sjøarealene i kommende rullering av arealdelen. Svært ulik praktisering av gjeldende lov og forskrifter, (men verktøykassen er også stor ) Behov for veiledning som viser mulige måter for planfremstilling og konsekvensutredning. Behov for noen oppklaringer og presiseringer av gjeldende regelverk.

24 Medvirkning Ingen tydelige forskjeller på engasjementet rundt arealbruk i sjø og på land. Ta hensyn til sesongfisket slik at fiskerne har mulighet til å delta. Kunnskapsgrunnlaget kan være svakt for enkelte tema, kan lokalkunnskap samles inn og benyttes som grunnlag? Konkurranseforhold i akvakulturnæringen kan gjøre det utfordrende med åpen planprosess. Nødvendig å ha fokus på dette. 2

25 Konsekvensutredning av arealbruk i sjø Finnes få konsekvensutredninger for sjøareal, både KP og RP Flere kommuner ser ikke store utfordringer med KU i sjø, har samtidig lite erfaring med dette. Fylkesmennene og fylkeskommunene ser flere mangler. Vurdering av samlet belastning er særlig relevant for arealbruk i sjø, samtidig utfordrende i forhold til kunnskap om virkninger. Kunnskapsgrunnlaget er for svakt! I forhold til akvakultur mangler vi sikre data på: - vannutskiftning, strømningsforhold - påvirkning på gyteområder - påvirkning på villfisk - osv

26 Utredningstema Fiskeri Kulturminner og kulturmiljø Naturmangfold, marine naturtyper, villaks, sjøørret, sjørøye Friluftsliv Landskap Vannkvalitet Forurensning Samiske interesser (fiske, trekkveier mm) Marine ressurser (skjellsand, tang/ tare) Ferdsel, farleder Forsvarets interesser Samfunnskonsekvenser: næringsutvikling, kommuneøkonomi Egnethet for akvakultur Næringsmessige konkurranseforhold Bosetting og fritidsbebyggelse 2 Tips til datagrunnlag Kystnære fiskeridata, Fiskeridirektoratet Askeladden, SEFRAK, Dykkepedia Naturbase, kartlegging av marine naturtyper, artskart, Norsk rødliste for arter 2010, lakseregisteret, elvedeltaregisteret, Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Lokale og regionale registreringer av friluftsområder, turkart Nasjonalt referansesystem for landskap, diverse landskapsanalyser, Norge i 3D Vann-nett, vannportalen Miljøstatus, Mattilsynet, Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Sametingets planveileder, Askeladden, Reindriftsforvaltningen Kystinfo, kart, sjøkart, Den norske los, flyfoto. Forsvarsbygg Strømmålinger, strømmodellering, økologisk tilstand (vann-nett) Gjeldende arealplaner, kart og flyfoto

27 Konsekvensutredning av akvakulturområder Konsekvensutredning - som del av kommuneplanen (kommunen) - som del av reguleringsplan (kommunen) - som del av konsesjonsbehandlingen (fylkeskommunen) Praksis viser at akvakulturområder nesten utelukkende blir konsekvensutredet som en del av kommuneplanen. Det finnes noen få konsekvensutredninger utført i forbindelse med konsesjonsbehandlingen På kommuneplannivå vet man som oftest lite om størrelse på anlegg osv. Taler dette for plankrav for akvakulturområder?

28 Hovedformålet: Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone ( 11-7 nr 6, 12-5 nr 6, sosi 6001) Hovedformålet bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone er naturlig å bruke på mesteparten av sjøarealet i kommunen. Spesifisere bruken med underformål, der det er behov for det. Merk: Hovedformålet inkluderer alle underformål dersom ikke annet er fastsatt i bestemmelsene. Kommunene er i varierende grad oppmerksom på dette. Vær obs på overgang fra gammel til ny lov. FNFF-områdene fra gammel lov har i noen tilfeller blitt kodet om til bruk og vern av sjø og vassdrag, uten spesifikasjon i bestemmelsene.

29 Akvakultur i kommuneplanens arealdel Eldre kommuneplaner/kystsoneplaner har ofte mange og små akvakulturområder, flere av disse kan være uegnet og bør tas ut ved rullering. I rulleringen av kommuneplanen vil det ofte være aktuelt å utvide eksisterende områder og å finne nye. Akvakultur kan i prinsippet framstilles på tre ulike måter i kommuneplanens arealdel: 1. Enbruksområde (6400) 2. Del av kombinerte formål (6800) 3. Inngå i hovedformålet bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (6001)

30 Akvakultur som del av hovedformålet eller kombinerte formål? Akvakultur inngår i hovedformålet dersom ikke bestemmelsene avgrenser. Akvakultur kan i teorien avsettes i hele eller store deler av kommunens areal gjennom at det inngår i hovedformålet, eller som en del av større områder avsatt til kombinerte formål Hvordan konsekvensutrede slike områder? I praksis finnes det ikke eksempler på KU for slike områder, da arealbruken er videreført fra gammel plan. En slik løsning gir liten forutsigbarhet for både havbruksnæringen, andre næringsaktører, innbyggere osv. I praksis gir kommunen fra seg styringen over arealbruken, og overlater avgjørelsene til konsesjonsmyndigheten.

31 Anbefalt framstilling av akvakultur i kommuneplan Anbefalingen i analysen for KMD var å bruke enbruksområder for akvakultur (sosi 6400). Akvakulturområdene bør inkludere areal til fortøyninger etc. Ved KU av akvakultur som avgrenset formål er det mer presist hva som skal konsekvensutredes. Akvakultur som eget formål gir bedre planavklaring i KP.

32 Framstilling av begrensinger i vannsøylen I områder som går inn i farleder kan det være begrensninger i hvor høyt fortøyninger kan ligge i vannsøylen av hensyn til sikker framkommelighet. Områder med begrensninger i vannsøylen kan vises som akvakultur eller som kombinert formål, og må ha presise bestemmelser om hvilke begrensninger som gjelder ( nr 3). Evt bruke bestemmelsessoner. Interkommunal kystsoneplan for Skjervøy og Nordreisa

33 Bestemmelser til akvakulturområder Eks. fra interkommunal kystsoneplan for Tromsøregionen Akvakultur 1. Hele anlegget, med fortøyninger, fôrflåte og evt. boliger på sjø skal ligge innenfor områdene hvor det tillates akvakultur nr I områder innenfor hvit lyktesektor er det ikke tiltatt med installasjoner høyere i vannsøylen enn 25 m. Hensynet til farleden har forrang i hvit lyktesektor, selv om arealet er satt av til akvakultur nr Anlegg må ikke plasseres slik at det hindrer signal fra navigasjonsinstallasjoner nr Anlegg må plasseres utenfor områder med skredfare nr Områdene AK-1 og AK-2 er det ikke tillatt med oppdrett av anadrome fiskeslag nr Anleggenes plassering og utforming må hensynta fiskeriaktiviteten i området så langt det er mulig nr Anlegg i AK-25 Brensholmen må utformes slik at det tåler påvirkning fra fartøyer i høy fart. 3

34 Bestemmelser til akvakulturområder Hvor langt går kommunenes kompetanse til å sette juridisk bindende bestemmelser til akvakulturområdene? Eks fra KMD-analysen: - krav om type lusemiddel - krav til biomasse - miljøkrav (tilsvarende grønne konsesjoner) Kommunen har sannsynligvis ikke anledning til å sette bestemmelser om noen av disse forholdene, da de kommer innunder andre myndigheters ansvarsområde (Mattilsynet, Fylkesmannen, fylkeskommunen). Hva med miljøovervåking? Bør det være plankrav til akvakulturområdene?

35 Akvakultur - hva med reguleringsplan? Vi har funnet én reguleringsplan for akvakulturanlegg etter pbl 2008 (i Kvalsund kommune i Finnmark). Oppdrettsanlegg går i retning større og mer komplekse anlegg. Interessemotsetninger i forhold til annen arealbruk kan tidvis være store. Er dette forhold som kunne vært løst i reguleringsplan, eller er det mer hensiktsmessig å overlate det til behandlingen etter akvakulturloven? Reguleringsplan (pbl) vs konsesjonsbehandling (akvakulturloven) Lovene har ulike fokus, jf formålsparagrafene. Reguleringsplan gir kommunene grunnlag for å styre mer, for eksempel pbl 12-7 nr 12. Analysen viser at det er store forskjeller i hvilken grad kommunene ønsker å styre arealforhold knyttet til akvakultur

36 Behov for presisering og veiledning Økt satsing på akvakultur og industri på/ved sjø skaper behov for tydeligere arealplanlegging på sjø, både i forhold til kommuneplan, reguleringsplan og konsekvensutredning Analysen av utfordringer knyttet til planlegging i sjø viser at det er behov for veiledning og presiseringer på flere områder. For eksempel: - Forholdet mellom ulike lover med virkeområde i sjø - Bruk av arealformål - Bruk av bestemmelser - Fremstilling av plankart Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider med revisjon kartog planforskriften, rundskriv og veileder om planlegging i sjø. Mange kommuner har jobbet relativt lite med sjøarealene, en god veiledning kan bidra til økt fokus på dette i rullering av kommuneplaner.

37 Takk for meg!