Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 BLI MED RUNDT

Transkript

1 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 BLI MED RUNDT Høringsutkast

2

3 «Den dag, og den kommer meget snart, hvor alverdens industrialister indser at forbrugerne kræver forbrugs varer som kan genbruges, så bliver de lavet sådan. Verden venter kun på at vi forlanger det.» Tor Nørretranders, Afskaf Affald, 2012

4 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 1 Kapittel navn 4

5 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 1 Kapittel navn 5

6 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 1 Kapittel navn 6

7 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 1 Innledning 7 Innhold Innledning 8 Sammendrag 12 Rammebetingelser Lover og regler Førende nasjonale og kommunale mål 23 Dagens avfallshåndtering i Oslo Husholdningsavfall Kommunalt virksomhetsavfall Avfall i det offentlige rom Næringsavfall fra private virksomheter Status «Avfallsplan for Oslo kommune » Kostnadseffektivitet, benchmark og gebyrgrunnlag Regionalt perspektiv 33 Utviklingstrekk Avfallsmengder Teknologi Oppsamlings- og innsamlingsteknologi Sorteringsteknologi Byutvikling og økt brukerorientering Internasjonal utvikling med sirkulær økonomi 41 Mål og strategier Kretsløp Helse, miljø og klima Kommunen Menneskene Strategier 59 Kostnadsdrivere i avfallsstrategien 70 Ordliste 74

8 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 1 Introduksjon 8

9 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 1 Innledning 9 1 Innledning Tidligere var avfall kun et helse- og miljøproblem. I Oslo ble avfallet gravd ned. Nå har vi kommet dithen hvor ressursutnyttelse av avfall gir verdiskaping, arbeidsplasser og miljøgevinster. Visste du at Gjenvinning av aluminium sparer 95 prosent energi sammenlignet med produksjon av aluminium fra ny malm

10 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 1 Innledning 10 SIRKULÆR ØKONOMI I en sirkulær økonomi forblir ressursene i kretsløp, også etter at produktet ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. Innledning Historien om avfall og renovasjon er en historie om stadig nye måter å sortere og gjenvinne på. Det er en historie om store feil og store suksesser. Det er en historie som har ledet oss dit vi er i dag. Hvor avfall er blitt en viktig ressurs. Tidligere var avfall kun et helse- og miljøproblem. I Oslo ble avfallet gravd ned, i nyere tid blant annet på Langøyene og Grønmo. Nå har vi kommet dithen hvor ressursutnyttelse av avfall gir verdiskaping, arbeidsplasser og miljøgevinster. Materialer og naturressurser må forvaltes på en bedre måte enn i dag. Det er allerede begrenset tilgang på for eksempel fosfor og sjeldne jord artmetaller som brukes i produksjon av henholdsvis mat og elektronikk. De neste ti årene forventes det at milliarder av mennesker vil løftes ut av fattigdom 1. For å møte et økende behov for ressurser er avfallsforebygging, ombruk og material gjenvinning eneste veien å gå. Europakommisjonen lanserte en ny satsing på sirkulær økonomi i desember I en sirkulær økonomi forblir ressursene i kretsløp, også etter at produktet ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. Sirkulær økonomi innebærer å designe, produsere og konsumere produkter slik at vi ivaretar jordas materialstrømmer, i et teknisk eller biologisk kretsløp. Riktig avfalls behandling gjenvinner materialene tilbake til ny produksjon. Oslo har som mål å være Europas miljø-hovedstad og en internasjonalt l edende miljø - by. Derfor har Oslo fra 2012 innført et kretsløpsbasert avfallssystem, et system hvor vi materialgjenvinner, produserer biogass og biogjødsel fra matavfall, og energigjenvinner restavfall til fjernvarme og strøm. Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 skal bygge videre på og videreutvikle dagens kretsløpsbaserte avfallssystem. Strategien legger vekt på at Oslos avfallshåndtering skal være fremtidsrettet, verdiskapende og brukervennlig. Avfallsstrategien peker ut retningen for avfalls håndteringen i Oslo kommune, og skal sikre at mål og strategier er i tråd med gjeldende nasjonale og komm unale føringer. Kommuneplan for Oslo mot bygger på satsings områdene smart, trygg og grønn. For avfallshåndteringen betyr dette at det skal utvikles og tas i bruk teknologiske muligheter (smart), kommunen skal ha bruker vennlige og robuste løsninger over tid (trygg) og Oslo skal være internasjonalt ledende i miljøoppnåelse (grønn). 1 Pezzini, Mario (2012): An emerging middle class: OECD Yearbook 2012 [Internett]. Tilgjengelig fra: fullstory.php/aid/3681 An_emerging_middle_class.html 2 Kommuneplan for «Oslo mot 2030, Smart-Trygg-Grønn» (sak 262/15)

11 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 1 Innledning 11 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 er kommunens sektor plan for avfall og omfatter alt avfall som oppstår i Oslo. Dette inkluderer kommunens: 1. lovpålagte ansvar knyttet til avfall fra husholdninger 2. lovpålagte ansvar knyttet til farlig avfall fra næringsliv 3. ansvar som avfallsbesitter, dvs. avfall fra kommunale virksomheter 4. ansvar for avfall i det offentlige rom 5. ansvar som plan- og tilsynsmyndighet 6. rolle som tilrettelegger og samarbeidspartner for en bedre ressursutnyttelse av avfall fra private næringsvirksomheter 7. rolle som regional pådriver og samarbeidspartner 8. rolle som nasjonal og internasjonal pådriver og samarbeidspartner Strategien skal gjelde for Oslo, men ivareta et regionalt perspektiv. Avfallsstrategien bør evalueres og revideres innen Figur 1: Sirkulær økonomi

12 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 2 Sammendrag 12

13 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 2 Sammendrag 13 2 Sammendrag Oslo har satt seg mål om å være en internasjonalt ledende miljøby. Oslo ønsker å satse sterkt på ressursutnyttelse og kretsløpsbasert avfalls håndtering, samt være i forkant av utviklingen av sirkulær økonomi i tråd med pågående diskusjoner i EU. Visste du at Dersom vi la alle brødene vi kaster i Norge i året på en lang rekke, hadde de nådd fra Nordkapp til Cape Town og tilbake igjen!

14 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 2 Sammendrag 14 Sammendrag Oslo kommune har satt seg mål om å være en internasjonalt ledende miljøby. Oslo kommune ønsker å satse sterkt på ressursutnyttelse og kretsløpsbasert avfallshåndtering, samt være i forkant av utviklingen av sirkulær økonomi i tråd med pågående diskusjoner i EU. Avfallsstrategien viser hvordan Oslo kan være en viktig aktør i sirkulær økonomi. Hovedinnholdet i Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 kan oppsummeres i ti punkter: Avfall er ressurser som skal brukes som råvarer i industrien. Visjonen er at alt egnet avfall holdes i kretsløp med 100 % ombruk og materialgjenvinning. Oslo skal være en trygg by hvor avfall som inneholder helse- og miljøskadelige stoffer tas ut av kretsløpet og blir forsvarlig håndtert. Oslo skal være en ren og pen by uten forsøpling, hvor det er like naturlig å kildesortere hjemme, på jobb og i byens gater og parker. Kommunen skal «feie for egen dør» med økt kilde sortering i egne virksomheter og oppfordre næringslivet til å gjøre det samme. Det skal bli enda lettere å gjøre rett Oslo kommune skal tilpasse avfallshåndteringen til innbyggernes behov og bosetting. Oslo kommune skal bidra til avfallsforebygging gjennom gode kommunale innkjøp, reduksjon av matsvinn og samarbeid med relevante aktører. Ombruk skal bli en hverdagsaktivitet i Oslo. Ombruks tilbudet skal være tilgjengelig og tilrettelagt for publikum, og i tillegg skal Oslo kommune etablere en ombruks ordning for eget virksomhetsavfall. Oslo kommune skal ha en klimanøytral avfallshåndtering. Renovasjons biler, anleggs - maskiner og andre kjøretøy skal bruke fossilfritt drivstoff og kommunen skal ha en klimanøytral energigjenvinning av restavfallet. Regionalt samarbeid Oslo kommune skal være pådriver for felles løsninger i regionen og sette i gang samarbeidsprosjekter når det gjelder arealer, infrastruktur, inn ovasjon, kompetanse og teknologiske løsninger. Avfallshåndtering skal inngå i byplanlegging og reguleringsarbeid på lik linje med annen infrastruktur, for å bidra til moderne avfallsløsninger som gir trygge og pene byrom. Oslo kommune skal kontinuerlig arbeide for å ha best mulig tjenester som tar hensyn til kvalitet, miljø og kostnader. Kommunen skal kontinuerlig søke etter og ta i bruk «beste praksis» gjennom sammenligning med andre byer og deling av kunnskap nasjonalt og internasjonalt. Hovedmål: Oslo skal være en internasjonalt ledende by innenfor avfallsforebygging, ombruk og materialgjenvinning. Avfallsstrategien tar utgangspunkt i fire perspektiver som til sammen bidrar til en helhetlig og ressurseffektiv avfalls håndtering. De fire perspektivene er: 1. Kretsløp 2. Helse, miljø og klima 3. Kommunen 4. Menneskene

15 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 2 Sammendrag % Mengde restavfall fra husholdning ene skal reduseres med minimum 30 % per innbygger innen 2025, i forhold til 2015-nivå*. Avfallshåndteringen i Oslo skal optimaliseres for å få nyttigjort flest mulig ressurser ved å bringe dem tilbake i kretsløp (1), ta hensyn til helse, miljø og klima (2), få med hele byen inkludert kommunen og næringslivet på kilde sorterings dugnaden (3), og få menneskene som oppholder seg i byen til å ta i bruk løsninger for kildesortering samt å ivareta arbeidsmiljøet for de som arbeider med avfall (4). Det er utarbeidet delmål for hver av de fire perspektivene. 1. Kretsløp delmål 1.1 Mengde restavfall fra husholdningene skal reduseres med minimum 30 % per innbygger innen 2025, i forhold til 2015-nivå* 1.2 Matsvinn fra husholdningene skal reduseres med 30 % innen 2025, i forhold til 2015-nivå 1.3 Minimum 60 % av matavfallet fra husholdningene skal leveres til biologisk behandling med materialgjenvinning innen Minimum 60 % av plastavfallet fra husholdningene skal leveres til materialgjenvinning innen Energieffektiviteten for Oslo kommunes energigjenvinningsanlegg skal være minimum 95 % innen Oslo skal være blant landets mest kostnadseffektive byer innenfor håndtering av husholdningsavfall innen Helse, miljø og klima delmål 2.1 Alt farlig avfall og EE-avfall skal sorteres ut og leveres til godkjent behandling 2.2 Oslo skal ha klimanøytral avfallshåndtering innen Antall villfyllinger skal reduseres med minimum 50 % innen 2025 i forhold til 2017-nivå 2.4 Minimum 50 % av husholdningsavfallet skal samles inn ved hjelp av nedgravde avfallsløsninger innen 2030 * Med restavfall menes avfall som er igjen etter utsortering til ombruk og materialgjenvinning, og som går til energigjenvinning og deponi.

16 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 2 Sammendrag Det skal være mulig å kildesortere avfall i alle større parker og byrom innen Kommunen delmål 3.1 Restavfallet fra kommunale virksomheter skal reduseres med minimum 30 % innen 2025, i forhold til 2017 nivå * 3.2 Det skal være mulig å kildesortere avfall i alle større parker og byrom innen Mengden restavfall fra private næringsvirksomheter skal være maks 30 % av total mengde næringsavfall innen 2025 * 3.4 Oslo skal oppnå minimum 70 % materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall innen Det skal være etablert regionale løsninger for håndtering av husholdningsavfall innen Menneskene delmål 4.1 Minimum 95 % av innbyggerne skal ha tillit til at avfallet nyttiggjøres innen Minimum 80 % av innbyggerne skal oppleve at det er enkelt å sortere avfall i Oslo innen Minimum 90 % av innbyggerne skal ha kjennskap til leveringsmuligheter for ombruk innen 2025 * Med restavfall menes avfall som er igjen etter utsortering til ombruk og materialgjenvinning, og som går til energigjenvinning og deponi.

17 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 2 Sammendrag 17 Strategier Strategier viser veiene til målene og definerer handlingsrommet kommunen kan velge tiltak innenfor i strategiperioden. Strategiene er sortert på kommunens ansvarsområder og roller ut fra hvor de bidrar mest. Gjelder for alle kommunens aktiviteter knyttet til avfall 1 Oslo kommune skal bruke kost/nytte vurderinger som en del av grunnlaget for å evaluere og velge tiltak Husholdningsavfall 2 Oslo kommune skal videreutvikle og ta i bruk nye tjenestetilbud for håndtering av husholdningsavfall, tilpasset boligstruktur og brukerbehov 3 Oslo kommune skal videreutvikle og ta i bruk nye tjenester for håndtering av farlig avfall og elektrisk og elektronisk avfall 4 Oslo kommune skal være en pådriver for å utvikle og ta i bruk teknologiske løsninger ved endring og utbedring av verdikjedene for avfall 5 Oslo kommune skal samarbeide med aktører som kan bidra til å løfte avfallet oppover i avfallshierarkiet 6 Oslo kommune skal aktivt bruke kommunikasjon som bidrar til å bedre brukernes forbruks- og sorteringsadferd 7 Oslo kommune skal sørge for produktutvikling og økt bruk av gjødsel- og jordprodukter fra biologisk behandling av mat- og hageavfall 8 Oslo kommune skal gjennom anskaffelser og kontraktsoppfølging sikre god utnyttelse av ressursene i avfallet og minimere utslipp fra innsamling og behandling av avfall 9 Oslo kommune skal utvikle gebyrmodeller og incentivsystemer som stimulerer til økt kildesortering i husholdningene 10 I byutvikling, reguleringsarbeid og byggeprosjekter skal planlegging av infrastruktur for avfallshåndtering inn i en tidlig fase

18 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 2 Sammendrag 18 Kommunalt virksomhetsavfall 11 Oslo kommune skal forebygge at avfall oppstår og bidra til økt ombruk i kommunale virksomheter 12 Kompetanse, kommunikasjon og anskaffelser av avfallsløsninger skal tilbys sentralt i kommunen 13 Oslo kommune skal ved innkjøp prioritere produkter og tjenester som stimulerer til avfallsforebygging, ombruk og materialgjenvinning 14 Oslo kommune skal opprette og ta i bruk system for oversikt og kunnskap om avfall som oppstår i egne virksomheter 15 Alle kommunale virksomheter skal innføre kildesortering av minimum avfallstypene papir/papp, matavfall, plast, glass/metall, farlig avfall og elektrisk og elektronisk avfall innen 2018 Avfall i det offentlige rom 16 Oslo kommune skal utvikle og tilrettelegge for gode kildesorteringsløsninger i det offentlige rom 17 Oslo kommune skal systematisk kartlegge, følge opp og forebygge villfyllinger Kommunens rolle som pådriver, tilrettelegger og samarbeidspartner 18 Oslo kommune skal være en pådriver for økt regionalt samarbeid innenfor avfallshåndtering 19 Oslo kommune skal være en pådriver for å videreutvikle kompetansemiljøer for utdanning og rekruttering til avfallsbransjen 20 Oslo kommune skal ta initiativ til nasjonalt og internasjonalt samarbeid innen avfallshåndtering 21 Oslo kommune skal være pådriver overfor nasjonale og internasjonale myndigheter for å bidra til best mulige rammebetingelser for å nå kommunens mål for avfallshåndtering 22 Oslo kommune skal samarbeide med næringslivet for å oppnå en bedre ressursutnyttelse av næringsavfall i Oslo-regionen 23 Oslo kommune skal ha tilbud om innsamling, mottak og behandling av avfall fra mindre næringsvirksomheter

19 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 1 Kapittel navn 19

20 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 3 Rammebetingelser 20

21 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 3 Rammebetingelser 21 3 Rammebetingelser Oslo kommunes håndtering av avfall er regulert gjennom lover og forskrifter i tillegg til kommunens egne mål og strategier for både miljø og forebyggende helsearbeid. Visste du at Et barn som bruker engangsbleier produserer 1 tonn bleieavfall i løpet av bleie perioden. Ved bruk av tøybleier, vil man kunne redusere produksjon av CO₂ med 200 kg.

22 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 3 Rammebetingelser 22 Rammebetingelser Oslo kommunes håndtering av avfall er regulert gjennom lover og forskrifter i tillegg til kommunens egne mål og strategier for både miljø og forebyggende helsearbeid. 3.1 Lover og regler Forurensningsloven 3 med tilhørende forskrifter, regulerer kommunens ansvar for innsamling, mottak og behandling av husholdningsavfall. Næringsvirksomheter har ansvar for eget avfall som skal bringes til lovlige avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Kommunens håndtering av husholdningsavfallet er selv finansierende gjennom gebyrer, regulert i avfalls forskriften 4. Kommunens ansvar for avfallshåndtering i det offentlige rom er hjemlet i forurensningsloven, men plikten gjelder ikke der andre har ansvar. Kommunen kan pålegge opp rydning av villfyllinger og annen forsøpling. Oslo kommune har gjennom politi vedtektene 5 gitt bybetjentene myndighet til å ilegge gebyrer for forsøpling. I tillegg til forurensningsloven, er avfallshåndtering regulert i en rekke andre lover underlagt landbruksmyndig hetene, helse myndighetene, konkurransemyndighetene med mer. For å sikre at husholdningsavfallet kildesorteres og håndteres i henhold til avfallshierarkiets prioriteringer har Oslo kommune vedtatt forskrift om renovasjon, Oslo 6. Internasjonale føringer Avfallshåndtering inngår som en del av EUs miljøpolitikk. EU har vedtatt flere direktiver knyttet til håndtering av avfall og som gjennom EØS avtalen blir implementert i Norge. De viktigste direktivene er Rammedirektiv for avfall, Industri direktivet (regulerer utslipp fra avfalls forbrenning), direktiv om emballasje og emballasje avfall og direktiv for grense - kryssende transport av avfall.

23 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 3 Rammebetingelser Førende nasjonale og kommunale mål Nasjonal avfallsstrategi: Regjeringen la i 2013 frem en ny avfallsstrategi: «Fra avfall til ressurs» 7. Nasjonale mål er: Avfallsveksten skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten Mengde avfall til gjenvinning skal være 80 % Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020, sammenlignet med 2005 nivå Den nasjonale avfallsstrategien fremhever noen områder som anses som spesielt viktige. Dette gjelder blant annet økt satsing på ombruk av tekstiler, materialgjenvinning av plast, reduksjon av matsvinn og stimulering til materialgjenvinning av byggavfall. MILJØ Kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030, Smart Trygg Grønn», gir før inger for den videre utviklingen i byen og har blant annet mål om at Oslo skal være en internasjonalt ledende miljøby. Kommuneplan Av kommunale planer og strategier som er førende for avfalls strategien, er kommuneplanen den viktigste. Kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030, Smart Trygg Grønn» 8, gir før inger for den videre utviklingen i byen og har blant annet mål om at Oslo skal være en internasjonalt ledende miljøby. Dette innebærer satsing på blant annet effektiv ressurs utnyttelse og kretsløpsbasert avfallshåndtering, og at Oslos klima gassutslipp skal reduseres med 50 % innen 2030 i forhold til 1991-nivå. Andre viktige føringer i kommuneplanen er at fremtidens oppgaver skal løses smartere og at kommunens tjenestetilbud skal gjøres mer tilgjengelig og brukerrettet. Byøkologisk program Byøkologisk program er kommunens miljøpolitiske dokument. En viktig føring for avfallsstrategien er planens mål om at Oslo skal ha kretsløpsbasert avfallshåndtering. Det er også delmål om at Oslo skal forebygge at avfall oppstår og bidra til økt ombruk, og at Oslo skal arbeide for økt materialgjenvinning av egnet avfall. Avfall som ikke kan materialgjenvinnes skal gå til energigjenvinning for produksjon av elektrisitet og fjernvarme. I tillegg er det en rekke kommunale strategier som påvirker eller har et grensesnitt mot avfallsstrategien. Blant disse kan nevnes Klima- og energi strategi for Oslo 10 og Sammen om en ren by 11. Denne avfallsstrategien foreslår mål og strategier som er i tråd med mål og satsingsområder i kommuneplanen og i Byøkologisk program. 3 Lov nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven), sist endret Forskrift nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), sist endret Forskrift nr. 577 om politivedtekt, Oslo kommune, Oslo, sist endret Forskrift nr. 165 om renovasjon av husholdningsavfall, Oslo kommune, Oslo, sist endret Fra avfall til ressurs, Miljøverndepartementet Kommuneplan for «Oslo mot 2030, Smart Trygg Grønn» (sak 262/15) 9 Byøkologisk program (sak 52/11) 10 Byrådssak 156/15 Klima- og energistrategi for Oslo 11 Byrådssak 211/14 Sammen om en ren by

24 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 4 Dagens avfallshåndtering 24

25 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 4 Dagens avfallshåndtering i Oslo 25 4 Dagens avfallshåndtering i Oslo I Oslo har vi et kretsløpsbasert avfallssystem. Matavfall kildesorteres i grønn pose og plastemballasje i blå pose. Visste du at Hvert år brukes det i Norge tonn batterier. Av disse kastes tonn på feil sted.

26 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 4 Dagens avfallshåndtering i Oslo Husholdningsavfall Figur 2 (side 27): Kretsløpsbasert håndtering av husholdningsavfall i Oslo. I 2014 samlet kommunen inn totalt ca tonn 12 avfall fra husholdningene i Oslo. Det vil si at hver innbygger i Oslo kommune i snitt produserer ca. 350 kg avfall i løpet av ett år. SSB oppgir at gjennomsnittet for Norge som helhet er ca. 440 kg per år 13. Tilsvarende tall for Bergen og Trondheim er henholdsvis 412 kg og 378 kg per innbygger 14. Mengden per innbygger er således lavere i Oslo enn både gjennomsnittet i Norge og de to andre største byene. Det er ikke en entydig forklaring på denne forskjellen. Tjenestetilbudet for husholdningsavfallet består av en kombinasjon av hente- og bringeordninger. Som hovedregel har alle husstander tilgang til to beholdere for oppsamling av avfall. I disse legges papir/papp i den ene, matavfall som sorteres i grønne poser, plastemballasje i blå poser samt restavfall i vanlige handleposer i den andre. Posene i restavfallsbeholderen sorteres etter farge i kommunens to optiske utsorteringsanlegg på Haraldrud og Klemetsrud. 900 Oslo har ca. 900 returpunkter for glass- og metall emballasje, noe som medfører at over 90 % av innbyggerne har mindre enn 300 meter å gå til nærmeste returpunkt. En gang i året henter Renovasjonsetaten farlig avfall og mindre elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) gjennom innsamling i bydelene. Kommunen besøker da mer enn stoppesteder. I januar kan juletrær leveres på tilsvarende måte. Borettslag har også mulighet til å få utplassert kasser for innsamling av farlig avfall som hentes etter avtale. Av bringeordninger har Oslo per 2015 i underkant av 900 returpunkter for glass- og metallemballasje, noe som medfører at over 90 % av innbyggerne har mindre enn 300 meter å gå til nærmeste returpunkt. Ideelle organisasjoner har satt ut tekstiltårn for mottak av brukte klær og tekstiler på ca. 250 av returpunktene. Kommunen har også rundt 40 miljøstasjoner hvor innbyggerne kan levere farlig avfall. Oslo kommune har fra desember 2015 tre store gjenbruks stasjoner på Haraldrud, Grønmo og Smestad hvor innbyggerne blant annet kan levere grovavfall og ombruksartikler. Gjenbruksstasjonene på Grønmo og Haraldrud er midlertidige. Kommunen har også åtte minigjenbruksstasjoner (Grefsen, Løren, Sofienberg, Torshov, Colosseum (Majorstua), Fredensborg, Kampen, Pilestredet Park) der innbyggerne kan levere mindre mengder avfall og ombruksartikler. I tillegg er det satt i drift to mobile minigjenbruksstasjoner som ukentlig besøker stoppesteder på Oslo vest og i sentrum. Oslo kommune har i dag egne behandlingsanlegg for tre avfallstyper; biologisk behandling av matavfall med produksjon av biogass og biogjødsel, komposteringsanlegg for hageavfall og energigjenvinningsanlegg som produserer fjernvarme fra restavfall. De øvrige avfallstypene leveres til materialgjenvinning i inn- og utland. En storby som Oslo har en innsamlingslogistikk med ca standplasser, beholdere og ca. 7 millioner tømminger i året. Alle husstander i Oslo får minst en gang i uken besøk av Renovasjonsetatens renovatører. I tillegg er det etablert nye oppsamlingssystemer i form av avfallssug og nedgravde beholdere i tilknytning til en rekke borettslag. 12 Renovasjonsetaten, Oslo kommune(2014): Årsberetning Oslo: Oslo kommune 13 SSB, Avfall frå hushalda, Mepex, Framskrivning av avfalls-mengden i storbyer,

27 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 4 Dagens avfallshåndtering 27 Ny papp, papir og kartong Fjernvarme Ny plastemballasje Biogjødsel Biogass Papp, papir og kartong Restavfall Plastemballasje Matavfall Hjem Glass- og metallemballasje Tøy Innsamling Juletre Mobil minigjenbruk Minigjenbruk Innsamling Farlig avfall Gjenbruksstasjon Glass- og metallemballasje Tekstiler Kompost Ombruk EE-avfall Grovavfall Farlig avfall Ny glass- og metallemballasje Gjenbruk av tekstiler Nye jordprodukter Ombruk Materialgjenvinning Fjernvarme Deponi/ Destruksjon

28 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 4 Dagens avfallshåndtering i Oslo 28 Figur 3: Håndtering av husholdnings avfall i Oslo, 2014, fordelt på ulike avfalls typer og behandlingsmåter i avfalls hierarkiet. Avfallshierarki Ombruk 2 % Materialgjennvinning 37 % Husholdningsavfall Matavfall/plast tonn Papir tonn Hageavfall tonn Glass/metall tonn Energigjenvinning 58 % Restavfall tonn Deponering 3 % Brennbart (inkl. trevirke) tonn Ikke brennbart tonn Annet tonn Kilde: Renovasjonsetatens årsberetning 2014 Av innsamlet husholdningsavfall i 2014 ble 2 % levert til ombruk og 37 % til materialgjenvinning. Mye ombruk skjer utenom kommunens system blant annet gjennom loppe marked, bruktbutikker, bytteordninger og gjennom inn samlingsordninger for tekstiler. Figur 3 viser husholdnings avfall fordelt på ulike avfallstyper og behandlingsmåter i Målet i Avfallsplan for Oslo kommune (sak 239/06) er å nå 50 % materialgjenvinning. Siden innføring av kildesortering av matavfall og plastemballasje i har det vært en økning i mengde husholdningsavfall levert til materialgjenvinning fra 29 % i 2009 til 37 % i Rest avfallet inneholder fremdeles ca. 70 % avfall som det finnes kildesorteringsløsninger for. Dette består av mest matavfall, men også en del papir/ papp, plast, glass og metall 15. Etter energigjenvinning sorteres metall ut fra bunnasken og blir materialgjenvunnet. Dette utgjør 8 10 % av total mengde bunnaske. Ettersom kvaliteten på metallet forringes i forbrenningsprosessen er det bedre å sortere ut metall på forhånd. Avfallsanalysen 2015 viste at 38 % av matavfallet og 30 % av plastemballasjen ble kildesortert i henholdsvis grønne og blå poser. Matavfallet fra husholdningene inneholder i overkant av 50 % matavfall som kunne vært spist av mennesker. Dette er definert som matsvinn % av avfallet fra Oslos innbyggere går til deponi. Deponigass fra det nedlagte deponiet på Grønmo blir samlet opp og brukes til å produsere strøm. Restavfallet blir energigjenvunnet ved kommunens energigjenvinningsanlegg. I 2014 ble det levert 840 GWh varmeenergi til fjernvarmesystemet (ca husstander), og 160 GWh strøm ble levert til Osloskolene.

29 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 4 Dagens avfallshåndtering i Oslo Kommunalt virksomhetsavfall Oslo kommune er organisert i 33 ulike virksomheter og foretak med over tjenestesteder. Oslo kommune står for rundt 10 % av arbeidsplassene i Oslo med i overkant av ansatte 16. Avfallsmengden fra kommunale virksomheter i Oslo er anslått til å være i størrelsesorden rundt tonn per år 17. Det var et mål at alle kommunale etater og virksomheter skulle miljøsertifiseres innen Ved utgangen av 2014 var 431 enheter i kommunen sertifiserte. Det gjenstår å sertifisere 406 enheter 18. I Oslo kommunes miljø- og klimarapport for 2014 ble det rapportert at 88 % av de kommunale virksomhetene kilde sorterer papir og papp, 51 % kildesorterer plastemballasje og 46 % kildesorterer matavfall. 81 % av virksomhetene har rutiner for håndtering av farlig avfall. I 2012 inngikk Undervisningsbygg og Renovasjonsetaten en avtale om innsamling av kildesortert avfall fra Oslos grunnskoler og enkelte barnehager. Hensikten er å forankre gode vaner hos barn og ungdom, samt å få på plass systemer som bygger på samme prinsipper som innsamlingen av husholdnings avfallet. Tilbudet er tilpasset hver enkelt skole og skolene kildesorterer opp til 15 ulike avfallstyper. Dette vil bidra til økt materialgjenvinning. 4.3 Avfall i det offentlige rom Arbeidet med å holde Oslo ren er fordelt mellom flere av kommunens etater, virksomheter og bydeler, samt statlige og private aktører. Kommunen gir også bidrag til frivillige organisasjoner som gjør en betydelig innsats. En stor del av renholdet i parker og tømming av avfallsbeholdere er konkurranse utsatt og gjennomføres av private aktører. Bymiljøetaten har ansvar for ca avfallsbeholdere i det offentlige rom. Dette avfallet leveres til energigjenvinning. Høsten 2015 ble det igangsatt et pilotprosjekt for kilde sortering i det offentlige rom i Iladalen park samt buss holdeplasser rundt parken. Dette er et samarbeid mellom Bydel Sagene, Bymiljø etaten, Renovasjonsetaten og Ruter. Parkavfall leveres hovedsakelig til kompostering, men noe håndteres også internt i parkanleggene. Mellom og tonn gateoppsop feies opp i vårrengjøringen. Gateoppsop blir sendt til deponi da det er definert som farlig avfall 19. En årlig utfordring er å finne en god håndtering av snø som må fjernes fra byens gater. Snø inneholder både avfall og miljøgifter og må fraktes til godkjente snø deponi. Mengden har de siste årene vært rundt kubikkmeter. I dag benyttes snøsmeltelekter og snødeponiet på Åsland ved grensen til Ski. 15 Renovasjonsetaten, Oslo kommune (2015): Avfallsanalysen Oslo: Oslo kommune 16 Oslo kommunes Miljø- og klimarapport for Renovasjons etaten, underlagsnotat for kommunens eget avfall, desember Byråds avdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune (2014): Miljø- og klimarapport - Oslo kommunes virksomheter Oslo: Oslo kommune. 19 Avfallsforskriften: forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall.

30 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 4 Dagens avfallshåndtering i Oslo % Nasjonalt utgjør husholdningsavfall ca. 20 % av den totale avfallsmengden og næringsavfall ca. 80 %. Ulovlig hensatt avfall som overskrider en viss mengde defineres som en villfylling. Det pågår en kartlegging av villfyllingene i Oslo. Hageavfall som dumpes i naturen er også et problem da det kan medføre at hageplanter og uønskede arter kan etablere seg i naturen og true det biologiske mangfoldet. Alle som leier kommunale arealer til arrangementer, påtar seg en renholdsplikt av det utleide arealet og et avtalt område rundt. Bymiljøetaten har et arrangementskontor og bistår arrangementer med avfallshåndtering. 4.4 Næringsavfall fra private virksomheter Nasjonalt utgjør husholdningsavfall ca. 20 % av den totale avfallsmengden og næringsavfall ca. 80 % 20. Næringsavfall utgjør også den største delen av total generert avfallsmengde i Oslo, trolig nærmere 75 %. Næringslivet har selv ansvaret for håndteringen av sitt avfall 21. De private avfallsselskapene rapporterer til SSB på mengder etter avfallets opprinnelsekilde, materialtype og behandlingsmåte, men kun på nasjonalt plan. Tall for næringsavfall generert i Oslo er derfor per i dag ikke tilgjengelig. Alle selskaper og bedrifter i Oslo produserer avfall, men de ulike bedriftene produserer ulike mengder og typer avfall. Størst mengde avfall kommer fra bygge- og anleggs virksomhet (BA-avfall). Totalt er det beregnet at det oppstår ca tonn med bygg- og anleggsavfall hvert år. Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten følger opp det nasjonale kravet om at minimum 60 % av dette avfallet skal sorteres i ulike avfallstyper og leveres til godkjente avfallsmottak eller direkte til gjenvinning. Det finnes ikke en samlet oversikt over hvordan avfallet faktisk håndteres. Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall (NHP3) 22 fastsetter næringens mål og ambisjoner for avfallshåndtering, og det er satt mål om 70 % materialgjenvinning av totalt BA-avfall innen gjennom bedre sortering og mindre blandet avfall på byggeplasser. En annen viktig kilde til avfall i Oslo er tjenesteytende næringer. Ut fra antall ansatte og gjennomsnittstall for produsert avfallsmengde pr ansatt, har Mepex AS beregnet avfallsgenereringen fra denne sektoren til i underkant av tonn pr år 23. Næringslivet har ansvar for eget avfall og håndtering av næringsavfall avhenger derfor av hver enkelt bedrifts miljø mål. Flere bedrifter har ambisjoner om å utnytte ressursene i avfallet. De stiller krav til kildesortering hos egne ansatte og krav til underleverandører om god håndtering av avfallet. Andre bedrifter har ikke fokus på miljø og avfallshåndtering. Innsamling og behandling av næringsavfall utføres i hovedsak av private aktører. Kommunen har et avfallshåndteringstilbud for mindre næringsdrivende. Klemetsrudanlegget AS (KEA- AS) (tidligere en del av Energigjenvinningsetaten) har tilbud om mottak av næringsavfall til energigjenvinning i det åpne markedet.

31 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 4 Dagens avfallshåndtering i Oslo Status «Avfallsplan for Oslo kommune » Bystyret vedtok «Avfallsplan for Oslo kommune », sak 239/06. Noen av de viktigste delmålene var at det skulle innføres kildesortering av matavfall og plast emballasje, og materialgjenvinningsgraden av husholdnings avfallet skulle økes til minimum 50 % innen I kommunens budsjett for 2014 ble 2018 satt som nytt år for måloppnåelse (Sak1-2014). Kildesortering av matavfall og plastemballasje ble innført i perioden 2009 til I 2014 var materialgjenvinningsgraden for husholdningsavfallet 37 %. I avfallsplanen ble det vedtatt å ha tre store gjenbruks stasjoner og minimum 10 minigjenbruksstasjoner. I 2015 åpnet Smestad gjenbruksstasjon som er den tredje store gjenbruks stasjonen. I tillegg har Oslo åtte minigjenbruksstasjoner og to mobile minigjenbruksstasjoner. 4.6 Kostnadseffektivitet, benchmarking og gebyrgrunnlag Oslo kommune har som mål å levere brukerorienterte, miljø- og kostnadseffektive tjenester for håndtering av hus holdnings avfall. Oslos avfallstjenester sammenlignes med andre kommuner i en nasjonal benchmarking-undersøkelse. Benchmarking-undersøkelsen beskriver syv resultatområder innen miljø oppnåelse, effektivitet og brukertilfredshet. REN13 Middel REN11 Figur 4: Resultat av benchmarkunder søkelse 2013 Driftseffektivitet 1,0 = Høyest/best 0 = Lavest/svakest Miljøstandard 1,0 0,7 Systemeffektivitet 0,4 0,1 Arbeidsmiljø Gebyrnivå Tjenestestandard Kundetilfredshet 20 Statistisk Sentralbyrå(2015): «Avfallsregnskapet 2013: Avfallsregnskap for Norge, avfallsmengder etter kilde 21 Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 22 Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall (NHP3) 23 Mepex Consult AS(2015): Framskrivning av avfallsmengden i storbyer. Oslo, Trondheim og BIR-regionen. Avfall Norge-rapport nr: 5/2015

32 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 4 Dagens avfallshåndtering i Oslo 32 I Figur 4 er Oslo kommunes prestasjon i 2013 vist sammen lignet med kommunens prestasjon i 2011 og middelnivået for de øvrige deltakende kommuner i Oslo kommune kommer bedre ut enn gjennomsnittet på gebyrnivå, kundetilfredshet og tjenestestandard. Dette betyr at Oslo har et lavere gebyr enn gjennomsnittet, at innbyggerne er fornøyde med tjeneste tilbudet til kommunen og at tjenestetilbudet er bra. Oslo kommer svakere ut på driftseffektivitet og systemeffektivitet, og litt dårligere enn gjennomsnittet på miljøstandard. Målingen i 2013 er påvirket av de dyre investeringene som ble gjort i forbindelse med innføring av kildesortering av mat avfall og plastemballasje med to optiske utsorterings anlegg og biologisk behandlingsanlegg for matavfall i perioden Samtidig var ikke resultatene i form av kilde sortert matavfall og plastemballasje i samsvar med budsjett for Dette vises med svake resultater på driftseffektivitet og systemeffektivitet. Miljøstandarden måles litt lavere for Oslo enn gjennomsnittet, og det betyr at Oslo har en noe lavere materialgjenvinningsgrad enn gjennomsnittet. Det er knyttet usikkerhet til resultatene av disse under søkelsene. Renovasjonsetaten arbeider systematisk med forbedring av verktøyet for systematisk sammenligning sammen med de øvrige deltakerne i benchmarkingen Figur 5: Gebyrgrunnlag pr innbygger i store norske byer i perioden Oslo Stavanger Bergen Trondheim Tromsø

33 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 4 Dagens avfallshåndtering i Oslo 33 GEBYRGRUNNLAG Gebyrgrunnlaget er totale kost nader for håndtering av hushold ningsavfallet fordelt på antall innbyggere og inkluderer dermed blant annet betaling på gjenbruks stasjoner. For Oslo kommune kan det være mer relevant å sammenligne seg med andre større byer i Norge. Dette gjøres årlig i Renovasjonsetatens årsberetning. Gebyrgrunnlaget er totale kostnader for håndtering av husholdningsavfallet fordelt på antall innbyggere og inkluderer dermed blant annet betaling på gjenbruksstasjoner. Figur 5 viser at gebyrgrunnlaget i Oslo har økt de siste årene og er i dag på størrelse med gebyrgrunnlaget per innbygger i Stavanger og Bergen, høyere enn i Trondheim, og lavere enn i Tromsø. Oslo har et mer omfattende tjenestetilbud enn Bergen og Trondheim som for eksempel ikke har innført innsamling av matavfall. Gjennom Kommune-Stat-Rapporteringen, KOSTRA, utarbeider SSB årlig statistikk for kommunale gebyrer. SSB tar utgangspunkt i standard løsninger for en enebolig. Ved denne sammenligningen faller Oslo kommune dårligere ut enn ved de to sammenligningene gjengitt over. SSB-tallene for en bolig på 120 m² viser at Oslo ligger høyest, sammenlignet med Norges fem største byer. I Oslo inkluderer gebyret alle avfallstjenestene mens i de andre byene varierer dette. Flere kommuner, som blant annet Stavanger og Bergen, tar betaling for bruk av gjenvinningsstasjoner. 4.7 Regionalt perspektiv Osloregionen er den raskest voksende regionen i Norge, både økonomisk og befolkningsmessig. Dette øker behovet for samarbeid mellom kommunene i regionen for å løse utfordringer knyttet til logistikk og arealbruk. Samtidig er det også en stor grad av flytting mellom kommunene, noe som tilser at avfallshåndtering i regionen bør vurderes standardisert. Avfallshåndteringen i Osloregionen har hittil vært lite samordnet. Det har tidligere vært utarbeidet en felles avfallsplan for Oslo og Akershus Politiske vedtak de siste årene har ført til at avfallshåndteringen i de forskjellige kommunene og inter kommunale selskapene nå har mange likhetstrekk. Det ligger derfor tilrette for økt regionalt samarbeid mellom kommunene i Oslo og Akershus for å løse utfordringene frem mot I arbeidet med ny avfallsstrategi for Oslo er det avdekket interesse for økt regionalt samarbeid, både om konkrete oppgaver og om utvikling av felles over ordnede målsettinger. 24 Fylkesdelplan for avfallshåndtering i Oslo og Akershus

34 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 1 Kapittel navn 34

35 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 1 Kapittel navn 35

36 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 5 Utviklingstrekk 36

37 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 5 Utviklingstrekk 37 5 Utviklingstrekk Befolkningsøkning og avfallsmengder henger ofte tett sammen. Likevel viser erfaringstall at det i Oslo er liten sammenheng mellom befolkningsendringer og avfalls mengder. Visste du at Ved å kildesortere og gjenvinne en makrell i tomatboks sparer man like mye energi som man bruker ved å ha tv'en på i 3 timer

38 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 5 Utviklingstrekk Avfallsmengder Befolkningsøkning og avfallsmengder henger ofte tett sammen. Likevel viser erfaringstall at det i Oslo er liten sammenheng mellom befolkningsendringer og avfalls mengder. Renovasjonsetaten har utført erfaringsbasert framskriving av mengde husholdningsavfall i Oslo fra 2015 til 2030 som viser at innsamlet tonnasje vil ligge ca. 13 % høyere i 2030 enn i Dette tilsvarer en årlig gjennom snittlig økning på 0,78 %. Til sammenligning forventes en årlig gjennomsnittlig befolkningsøkning i Oslo på 2 % i perioden. Figur 6: Erfaringsbasert framskrivning av husholdningsavfall i Oslo, utført av Renovasjonsetaten Rest/mat/plast Glass og metall returpkt. Papp og papir Div bringe Hageavfall Ombruksvarer EE- og farlig avfall Trevirke blandet Deponivarer Metaller Brennbart

39 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 5 Utviklingstrekk 39 Mepex har utarbeidet en framskriving av avfalls mengdene i Oslo, Bergen og Trondheim basert på SSBs fram skrivings modell. Denne framskrivingen viser en årlig vekst i mengden husholdningsavfall på 1,4 % årlig frem til 2030, og fraviker fra Oslos erfaringer med avfallsutviklingen de siste åtte årene. Renovasjonsetatens framskriving vil bli lagt til grunn for det videre arbeidet. 5.2 Teknologi Samfunnet har de siste tiår vært gjennom en betydelig teknologisk utvikling. I arbeidet med kommuneplan for Oslo frem mot 2030, er ny teknologi og kunnskap identifisert som viktige strategiske virkemidler for å løse kommunens utfordringer i årene som kommer. Ny teknologi har gjort seg gjeldende også innenfor avfallsområdet Oppsamlings- og innsamlingsteknologi Befolkningsvekst og fortetting gjør at det blir vanskeligere å skaffe arealer til oppsamling, innsamling og behandling av avfall. Det blir mindre plass til oppsamlingsenheter og vanskeligere å komme frem med renovasjonsbiler. Avfallssug og nedgravde beholdere blir derfor mer vanlig både i Norge og i utlandet. Teknologi, som bruk av elektroniske systemer for rute optimalisering og nivåmålere, kan redusere behovet for transport i forbindelse med avfallsinnsamling. Bruk av veiesystemer på renovasjonsbiler og RFID-merking (Radiofrekvensidentifikasjon) av avfallsbeholderne, gjør at beholderkapasitet og tømmefrekvens kan optimaliseres ut fra innbyggernes behov. Teknologien gjør det også mulig å innføre gebyrmodeller som understøtter forurenser -betaler-prinsippet i enda større grad enn hva som er tilfellet i dag, og dermed styrke økonomiske incentiver til økt ombruk og kildesortering. Ny teknologi kan også gi bedre arbeidsmiljø for renovatører gjennom blant annet å redusere tunge løft/trekking av beholdere. Universell utforming skal sikre at alle kan benytte oppsamlingsenhetene som skal benyttes. 25 Renovasjonsetaten(2015): Framskriving av husholdningsavfall. Oslo: Oslo kommune

40 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 5 Utviklingstrekk Sorteringsteknologi I løpet av et par tiår har avfallshåndteringen endret seg fra å være billigste transport til nærmeste deponi, til en om fattende og strengt regulert bransje med avfallstyper, og et tydelig fokus på regelverk, ressurser, miljø og økonomi. Det har vært en betydelig utvikling av sorteringsteknologi: Oslo besluttet i 2006 å etablere to anlegg for utsortering av våtorganisk avfall 26. Det ble benyttet en teknologi basert på optisk utsortering av poser med ulik farge. Utviklingen har ført til at det i dag finnes mer avansert sorteringsteknologi som skiller ulike materialer basert på blant annet optiske og magnetiske egenskaper. Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) har bygget et slikt sorteringsanlegg. Trondheims regionen og Stavangerområdet vurderer denne teknologien også til ettersortering av restavfallet, for å oppnå ytterligere materialgjenvinning. I de senere år er det utviklet robotisert sorteringsteknologi for å kunne sortere ulike typer grovavfall, bygg- og anleggsavfall og lett forurensede masser. Denne teknologien er forholdsvis ny, men forventes å få større utbredelse i årene som kommer Oslo vokser raskt og befolk ningsframskrivingene tyder på at innbyggertallet i Oslo kan øke fra rundt i 2015 til om lag mennesker i Byutvikling og økt brukerorientering Oslo vokser raskt og befolkningsframskrivingene tyder på at innbyggertallet i Oslo kan øke fra rundt i 2015 til om lag mennesker i Oslo har en knutepunktsbasert byutviklingsstrategi med vekst gjennom kompakt byutvikling og banebasert fortetting. Det innebærer at en stor del av veksten vil kanaliseres til indre by og dens randsoner, der kollektivtilbudet er best. Byutvikling i ytre by kanaliseres langs banenettet for å sikre bærekraftige transportformer 28. Slik styrkes også Oslos bymessige karakter og muligheten for å utvikle flere urbane kvaliteter. Nærhet til jobb og fritidsaktiviteter gjør det mulig for flere å gå, sykle eller bruke kollektivtransport når de reiser. Det blir derfor viktig å tilby befolkningen de tjenester de har krav på i nærheten av der de bor, noe som i sin tur er viktig for å redusere transportbehov og dermed bidra til å redusere klimagassutslipp og lokal forurensning. Det er blitt trendy de senere årene å ha unike ting, og både retro- og vintagetrenden står sterkt. Økt fokus på ombruk har ført til utvikling av et ombruksmarked med mange aktører. Tjenester som Finn-torget, Bloppis.no og sosiale medier strømmer over av saker og ting som selges eller gis bort, loppemarkedene blomstrer som aldri før og innsamling av klær og tekstiler når nye rekorder.

41 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 5 Utviklingstrekk 41 Oslo kommunes tjenestetilbud for håndtering av avfall har tradisjonelt vært tjenester som kan benyttes av alle. Dette har gitt stordriftsfordeler, effektiv logistikk og muligheter for felles kommunikasjon. Befolkningen blir stadig mer mangfoldig og brukerne av kommunens tjenester blir mer heterogene og sammensatte. Innbyggerne vil i større grad enn tidligere etterspørre tilpassede løsninger der ulike behov, avhengig av livssituasjon, bolig, tilgang på bil, og kildesorteringsadferd vil danne grunnlag for hvilke tjenester som ønskes. Samtidig gir teknologisk utvikling nye muligheter for brukertilpassede løsninger. Handling på nett begynner for alvor å endre handlemønsteret vårt. Nett handling har økt kraftig de siste årene, og mange velger å gjøre unna shoppingen fra sin egen stue og få varene levert på døra. Disse trendene kan tenkes også å påvirke tjenestetilbudet for avfallshåndtering. 5.4 Internasjonal utvikling med sirkulær økonomi SIRKULÆR ØKONOMI Sirkulær økonomi innebærer at design og produksjon av produkter ivaretar en effektiv ressursbruk gjennom hele livsløpet til produk tet, inkludert å sikre en avfallshåndtering som tilbakefører produktet som råvare til industrien. EU ønsker å endre økonomien i en sirkulær retning, hvor ombruk, reparasjon og gjenvinning av eksisterende materialer og produkter overtar for bruk og kast. EU-kommisjonen fremmet en politisk sak om sirkulær økonomi den 2. desember Sirkulær økonomi innebærer at design og produksjon av produkter ivaretar en effektiv ressursbruk gjennom hele livsløpet til produktet, inkludert å sikre en avfallshåndtering som tilbakefører produktet som råvare til industrien. Dette kan blant annet gjøres gjennom å utvikle regelverk for eco-design og nye reguleringer om produsentansvar, for å gjøre produkter mer solide og resirkulerbare. Produsenter må bruke prinsipper om sirkulær økonomi i utvikling av nye produkter. 26 Sak 411/06 Kretsløpsbasert avfallssystem, energigjenvinning og fjernvarme i Oslov 27 Oslo kommune, Statistikkbanken Sak 262/15 Kommuneplan 2015 «Oslo mot 2030, Smart-Trygg-Grønn» 29 EU Kommisjonen - Communication from the Commission to the European Parliament, the Council, the European Economic and Social Committee and the Committee of the Regions. Closing the loop - an EU action plan for the circular economy,

42 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 5 Utviklingstrekk 42 En sirkulær økonomi vil kunne skape grønne arbeidsplasser og samtidig redusere miljøpåvirkninger og klimagassutslipp. EU har foreslått at 65 % av alt «Muncipal waste» (hus holdnings avfall og tilsvarende avfall i art og mengde fra næringsliv) skal materialgjenvinnes innen 2030, og 60 % skal materialgjenvinnes innen Sirkulær økonomi er en viktig del av det grønne skiftet med overgang til et fornybart og bærekraftig samfunn. De ulike delene i en sirkulær økonomi er illustrert i Figur 7. Figur 7: Sirkulær økonomi 65 % EU har foreslått at 65 % av alt «Muncipal waste» (husholdningsavfall og tilsvarende avfall i art og mengde fra næringsliv) skal materialgjenvinnes innen 2030 Samspillet mellom de ulike leddene i den sirkulære økonomien er viktig for å kunne holde ressursene lengst mulig i kretsløp. Oslo kommune har i dag kunnskap om avfall og avfallshåndtering. Tilrettelegging for økt bruk av avfall som råstoff for ny produksjon avhenger ikke bare av de avfallsløsninger som kommuner tilbyr innbyggerne. Også produsentene må utvikle produkter som lar seg bruke om igjen, lar seg reparere eller enkelt demontere for materialgjenvinning. Kunnskapen Oslo kommune har opparbeidet om avfall, skal benyttes til å påvirke alle fasene i en sirkulær økonomi med råvareuttak, design, produksjon, distribusjon og forbruk. Det er i disse fasene at nøkkelen til en bedre ressursutnyttelse av avfallet ligger. For avfallshåndteringen vil økt vektlegging av kvalitet på sorterte avfalltyper være viktig. Det er viktig å oppnå en god kvalitet på avfallstypene, som markedet kan bruke som råvarer i ny produksjon. Produkter og materialer bør utnyttes så lenge som mulig før de går ut av kretsløpet. 30 Proposal for a directive of the European Parliament and of the Council, amending Directive 2008/98/EC on waste

43 Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Kapittel 1 Kapittel navn 43