Sosialtjenesten. - Bamble kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr:

Transkript

1 Sosialtjenesten - Bamble kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr:

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag...iii 1 Innledning Bakgrunn og bestilling Problemstillinger Avgrensing Metode og kvalitetssikring Metode og praktisk gjennomføring Valg av nøkkeltall for sammenligning Kvalitetssikring/ høring Revisjonskriterier Fakta og funn Befolkning/ levekår Organisering/ drift Økonomisk sosialhjelp Regnskapsføring/ KOSTRA-rapportering Prioritering Produktivitet Revisors vurderinger og konklusjon Mulige årsaker til avvik Konklusjon Revisors anbefalinger...18 Litteratur og kildereferanser...19 Vedlegg...19 Telemark kommunerevisjon IKS ii

3 Sammendrag Kontrollutvalget pekte i sin plan for forvaltningsrevisjon på at Bamble kommune har høye utgifter til økonomisk sosialhjelp, mange brukere og høyere stønad per bruker enn sammenlignbare kommuner. De stiller spørsmål ved dette, og ber oss finne årsaker til de høye utgiftene og eventuelle forbedringsområder. Vi har gjennomført en sammenligning med andre kommuner med utgangspunkt i KOSTRAtall 1 for 2006 og forsøkt å finne årsaker til vesentlige avvik. Vi har også innhentet noen opplysninger fra kommunene Vestre Toten og Notodden for å kunnes sammenligne økonomisk sosialhjelp på et mer detaljert nivå enn det som er mulig i KOSTRA. Undersøkelsen viste: Bamble kommune bruker en større andel av sine ressurser til sosialtjenesten enn sammenligningskommunene. Andelen har gått litt ned i de siste to åra. Kommunen brukte mer ressurser til økonomisk sosialhjelp i 2006 enn gruppegjennomsnittet, men betydelig mindre til tiltak for rusmisbrukere. I 2007 er personalressursene til denne klientgruppen økt, og det er planlagt en videre opptrapping. Bamble har lavere lønnsutgift per sosialhjelpsmottaker enn gruppegjennomsnittet. Det kan være indikasjon på god ressursutnyttelse, men kan også ha andre årsaker, for eksempel ulikheter i lønnsnivå. Kommunen har en betydelig høyere utbetaling av økonomisk sosialhjelp per mottaker enn sammenligningskommunene. Samtidig har kommunen en betydelig større andel klienter som har sosialhjelp eller introduksjonsstønad som hovedinntektskilde (introduksjonsstønad gjelder flyktninger). Bamble har større andel sosialhjelpsklienter og større andel mottakere av introduksjonsstønad i befolkningen enn sammenligningskommunene. Kommunen har også betydelig større andel langtidsklienter. Vi har funnet noen årsaker til at kommunen har høye utgifter til økonomisk sosialhjelp: Et faktisk større behov for sosialhjelp i Bamble kommune som viser seg i andelen mottakere i befolkningen, andelen langtidsklienter og andelen som har sosialhjelp eller introduksjonsstønad som hovedinntektskilde. For flyktningene i Bamble utgjorde utbetalt introduksjonsstønad i 2006 bare 36 % i gjennomsnitt, mens utbetalt økonomisk sosialhjelp utgjorde hele 64 %. Dette er en fordeling som er omtrent omvendt av det som er beregnet som gjennomsnitt i en undersøkelse som ble foretatt for Det vil si at Bamble trolig yter vesentlig mer i sosialhjelp til flyktninger enn andre kommuner. Bidrag til boutgifter utgjør en vesentlig del av økonomisk sosialhjelp. Vi har fått opplysninger som indikerer at Bamble har et relativt høyt husleienivå sammenlignet med andre kommuner. 1 KOmmune STat RApportering 2 Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger. Sluttrapport juni Telemark kommunerevisjon IKS iii

4 Bamble har forskuttert bostøtte som bidrag til klienter med betydelige beløp. Bostøtte blir transportert til kommunen og inntektsført i regnskapet. Bamble får da høyere utbetalt bidrag enn mange kommuner, mens netto utgift til økonomisk sosialhjelp ikke blir påvirket. I Bamble er det politisk vedtatt at kontantstøtte ikke skal tas med som inntekt ved beregning av behov for økonomisk sosialhjelp. Det kan medføre litt høyere bidrag til noen klienter, men gir neppe vesentlige utslag. Generelt kan imidlertid ulik praksis og prioritering i selve beregningen av økonomisk stønad medføre ulikheter mellom kommuner i utbetalt bidrag. Revisor anbefaler følgende tiltak: Kommunen bør undersøke nærmere hvorfor Bamble kommune i gjennomsnitt utbetaler en mye større prosentdel i økonomisk sosialhjelp enn i introduksjonsstønad til flyktninger sammenlignet med andre kommuner, og om det er mulig for kommunen å gjøre noe med dette. Skien, 28. februar Telemark kommunerevisjon IKS Aud Bjervamoen forvaltningsrevisor Marianne Rogn revisor Telemark kommunerevisjon IKS iv

5 1 Innledning Prosjektet er gjennomført som forvaltningsrevisjon. Hjemmel for forvaltningsrevisjon er gitt i kommunelovens 77 nr. 4, jamfør forskrift om kontrollutvalg kapittel 5 og forskrift om revisjon kapittel 3. Rapporten er utarbeidet med grunnlag i RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon, fastsatt av Norges Kommunerevisorforbunds styre og gjort gjeldende som god kommunal revisjonsskikk for prosjekter. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra kontrollutvalget, jf deres plan for forvaltningsrevisjon. Rapporten blir oversendt kontrollutvalget som videre skal avgi rapport til kommunestyret om gjennomførte forvaltningsrevisjonsrapporter, og om resultatene av disse Bakgrunn og bestilling Retten til økonomisk sosialhjelp er hjemlet i sosialtjenesteloven. 4 Hjelpen skal sikre at alle har nok midler til livsopphold. Økonomisk sosialhjelp gis i hovedsak som bidrag og lån. Bidrag kan være dekning av spesifikke utgifter, f. eks. husleie. Ifølge KOSTRA har Bamble kommune høye utgifter til økonomisk sosialhjelp sammenlignet med andre kommuner. Tabell 1: Noen utvalgte KOSTRA-tall fra 2006 Bamble kommune Gjennomsnitt gruppe 8 5 Gjennomsnitt Telemark Landsgjennomsnitt Netto driftsutgift til sosialtjenesten per innbygger Netto driftsutgift til økonomisk sosialhjelp per innbygger år Brutto driftsutgift til økonomisk sosialhjelp per mottaker I sin plan for forvaltningsrevisjon peker kontrollutvalget på at Bamble kommune har høye utgifter til økonomisk sosialhjelp, mange brukere og høyere stønad per bruker enn sammenlignbare kommuner. De stiller spørsmål ved dette, og ber oss finne årsaker til de høye utgiftene og eventuelle forbedringsområder. 1.2 Problemstillinger Formålet med prosjektet er å presentere mulige årsaker til at kommunen har høye utgifter til økonomisk sosialhjelp og eventuelt bidra til bedre utnyttelse av ressursene. Vi gjennomfører en sammenligning med andre kommuner med utgangspunkt i KOSTRA-tall og forsøker å finne årsaker til vesentlige avvik. Vi vil finne svar på følgende problemstillinger: 3 Forskrift om kontrollutvalg 11 og forskrift om revisjon 8 4 Lov om sosiale tjenester m.v., kapittel 5 Økonomisk stønad. 5 I KOSTRA er Bamble plassert i gruppe 8 som omfatter mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter. Telemark kommunerevisjon IKS 1

6 1. Hvordan prioriterer Bamble kommune sosialtjenesten, og skiller prioriteringen seg fra det som er vanlig i kommuner som kan sammenlignes med Bamble? 2. Hvordan er produktiviteten i sosialtjenesten i kommunen, og skiller den seg fra det som er vanlig i kommuner som kan sammenlignes med Bamble? Prioritering er et uttrykk for hvordan kommunen velger å disponere de ressursene som er tilgjenglig. Produktivitet er forholdet mellom de ressursene som blir brukt og mengden av tjenester som blir produsert/ levert. 1.3 Avgrensing Undersøkelsen omfatter i hovedsak den del av sosialtjenestens oppgaver som gjelder utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Sosialtjenesten har også mange andre oppgaver. Når det gjelder prioritering (problemstilling 1), har vi imidlertid også sett på andre deler av virksomheten ved sosialtjenesten. Vi vurderer ikke kvaliteten på tjenestene. Undersøkelsen er avgrenset til regnskap og KOSTRA-data som kommunen rapporterte for Informasjon om virksomheten utover dette gjelder i hovedsak situasjonen i Metode og kvalitetssikring 2.1 Metode og praktisk gjennomføring Dette er et sammenligningsprosjekt (benchmarking). Vi vil sammenligne KOSTRA-data fra Bamble med tilsvarende KOSTRA-data fra sammenlignbare kommuner, finne avvik og årsaker til avvik. Statistisk sentralbyrå (SSB) har delt kommunene i landet inn i 16 grupper basert på folkemengde og økonomiske rammevilkår. Bamble er plassert i gruppe 8 som omfatter mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter. Vi sammenligner med gruppegjennomsnittet. Virksomhetslederen for Barne- og familievern ba oss om å sammenligne utbetalt stønad på et lavere nivå enn det som framgår av KOSTRA. Hun vil gjerne få dokumentert hvilke typer utgifter kommunen dekker i større grad enn andre kommuner. Hun mener at Bamble trolig har høyere utgifter til dekning av boutgifter, bl a fordi husleien i kommunalt eide boliger ikke blir subsidiert av kommunen. Virksomhetslederen ba også om at introduksjonsstønad til flyktninger ble tatt med i undersøkelsen, da ulikheter i denne stønaden muligens kan påvirke stønaden som utbetales etter sosialtjenesteloven. For å kunne sammenligne utbetalt økonomisk stønad på et mer detaljert nivå enn det som framgår i KOSTRA, har vi innhentet en del informasjon fra to kommuner som vi også sammenligner med. Vi sendte forespørsel til flere kommuner som er i samme KOSTRAgruppe som Bamble, og som er av omtrent samme størrelse. Vi fikk svar fra Vestre Toten. Telemark kommunerevisjon IKS 2

7 Vi valgte også å sammenligne med Notodden kommune, til tross for at kommunen er plassert i en annen KOSTRA-gruppe. 6 Notodden er omtrent på samme størrelse som Bamble, og sosialtjenesten i Bamble har tidligere sammenlignet seg med denne kommunen. Vi har benyttet følgende metoder for innsamling av data: intervju dokumentanalyse. Innledningsvis hadde vi et møte med leder for virksomheten og fagleder for sosialtjenesten for å få innsikt og kunnskap om sosialtjenesten og eventuelle innspill til prosjektet. Senere hadde vi intervju med fagleder og merkantilt ansatte ved sosialtjenesten og med integreringsrådgiver ved flyktningtjenesten for å få mer detaljerte opplysninger om virksomheten. Videre hentet vi informasjon fra interne dokumenter i Bamble kommune (regnskap, statistikk, årsrapport, tertialrapporter m m). Opplysninger fra de to nevnte sammenligningskommunene har vi fått per brev og e-post. 2.2 Valg av nøkkeltall for sammenligning KOSTRA-data er hentet på nettadressa Vi har brukt følgende sammenligningstall fra KOSTRA: Statistikk over folkemengde og prosentandel innbyggere i ulike grupper som kan være potensielle brukere av sosiale tjenester; disse talla sier noe om behovet for sosiale tjenester i kommunene. Netto driftsutgift brukt på området sosiale tjenester i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter. Dette nøkkeltallet sier noe om hvordan sosiale tjenester blir prioritert i kommunen. Prosentvis fordeling av netto driftsutgifter på ulike typer tjenester. Disse nøkkeltalla viser eventuell ulik prioritering innenfor tjenesteområdet. Netto driftsutgift på de ulike tjenestetypene fordelt på antall voksne innbyggere sier også noe om prioriteringen, sett i forbindelse med behovet. Årsverk i sosialtjenesten per 1000 innbyggere og lønnsutgift per sosialhjelpsmottaker sier noe om personellressursene som er brukt og kan gi indikasjoner på ulik produktivitet. Brutto driftsutgift til økonomisk sosialhjelp per mottaker, gjennomsnittlig stønadslengde og andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer kan også gi indikasjoner på ulik produktivitet. Andel sosialhjelpsmottakere av antall innbyggere og andel mottakere som har sosialhjelp/introduksjonsstønad som hovedinntektskilde gir informasjon om eventuelle ulike behov i kommunene. Andel mottakere av introduksjonsstønad og gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned gir informasjon om eventuelle ulike forhold som kan innvirke på behovet for økonomisk sosialhjelp. Vi mener at de nøkkeltalla vi har valgt er relevante i forhold til problemstillingene for prosjektet. 6 Gruppe 11 mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter. Telemark kommunerevisjon IKS 3

8 2.3 Kvalitetssikring/ høring For å sikre at dataene som er samlet inn er troverdige og gyldige, ble dataene kvalitetssikret. Ved intervjuene var to revisorer til stede for å sikre at intervjuobjektene ble sitert og forstått mest mulig objektivt. Videre er referat fra intervjuene verifisert av intervjuobjektene. Uttalelsene og informasjonen er også verifisert mot saksdokumentene. Rapporten er sendt rådmannen i Bamble til uttalelse. Rådmannens kommentarer i brev av følger som vedlegg 3 til rapporten. I sin kommentar utdyper rådmannen noen av grunnene til at kommunen har mange sosialhjelpsmottakere og høye utgifter til sosialhjelp. Under vurderinger på side 18 i rapporten, andre avsnitt, har vi tatt inn en av hans kommentarer. Utover dette har vi ikke foretatt endringer i rapporten. 3 Revisjonskriterier Vårt utgangspunkt er at gjennomsnittet i gruppe 8 utgjør et teoretisk normalresultat for kommuner som hører til denne gruppen. Avvik fra gjennomsnittsnøkkeltall kan måles mot de kommunene som vi har mer detaljerte opplysninger om. Det kan bidra til å forklare avvik. Ulike behov som skyldes forskjeller i befolkning og levekår kan være en forklaring på avvik. Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de regler og normer som gjelder innenfor det området som undersøkes. Revisjonskriteriene vil ligge til grunn for de konklusjonene som blir gjort. I utgangspunktet skal KOSTRA være organisasjonsnøytral, det er et hovedprinsipp i ordningen. Likevel kan i praksis ulik organisering og drift medføre forskjeller, f. eks. i regnskapsføring, som kan påvirke nøkkeltall og ressursbruk slik dette presenteres i KOSTRA. Bruk av ulike satser for økonomisk stønad kan forklare avvik. Det samme gjelder ulik praksis når det gjelder hvilke utgifter satsene dekker og hva som dekkes i tillegg. Ulik praksis for hvilke inntekter som tas med i beregningen av behov for økonomisk stønad vil også kunne medføre forskjeller i stønadsutbetalinger. Ulikt kostnadsnivå i kommunene, for eksempel på boligmarkedet, kan forklare avvik. Feil rapportering av KOSTRA-data kan være en forklaring på avvik. Det kan også være andre årsaker til avvik fra normalen enn det som er nevnt her. Revisjonskriteriet for begge problemstillingene blir: Gjennomsnittet av kommunene i gruppe 8 er et teoretisk normalresultat for prioritering og produktivitet på området sosiale tjenester. Vesentlige avvik fra normalen bør forklares. Telemark kommunerevisjon IKS 4

9 4 Fakta og funn 4.1 Befolkning/ levekår Befolkning Gruppe 8 omfatter mellomstore kommuner, dvs. kommuner med innbyggere. Gjennomsnittlig innbyggertall i gruppa i 2006 var Tabell 2: Noen utvalgte data fra KOSTRAs behovsprofil 2006 Kommuner Bamble Gj.snitt Vestre Notodden gruppe 8 Toten Antall innbyggere % andel arbeidsledige år 2,2 1,7 1,4 1,7 % andel arbeidsledige år 1,5 1,5 1,1 1,3 % andel enslig forsørgere med stønad fra 2,4 2,7 2,4 2,8 folketrygden % andel uførepensjonister år 12,1 11,8 14,1 16,4 % andel innvandrerbefolkning 4,3 5,3 3,4 4,4 Bamble har flere innbyggere enn sammenligningskommunene. Bamble kommune har størst andel unge arbeidsledige, men avviker lite fra de andre kommunene når det gjelder voksne arbeidsledige. Gruppe 8 har større andel enslig forsørgere enn Bamble og Vestre Toten. Notodden har størst andel enslig forsørgere og uførepensjonister. Bamble har betydelig færre uførepensjonister, men litt større andel enn gruppegjennomsnittet. Bamble har lavere andel innvandrerbefolkning enn gruppegjennomsnittet, men høyere andel enn Vestre Toten. Levekår Kommunenes innbyggere har ulike behov for kommunale tjenester på grunn av ulike levekår, og det gjelder ikke minst behovet for sosiale tjenester. SSB utarbeider hvert år en indeks for levekårsproblemer i landets kommuner. I indeksen er 1 beste resultat, 10 er dårligst. 7 Tabell 3: Indeks for levekårsproblemer 2006 Kommuner Bamble Vestre Toten Notodden Levekårindeks 7,1 7,3 7,1 Talla viser at Bamble kommer likt ut med Notodden i denne levekårsberegningen, og at Vestre Toten kommer litt dårligere ut enn Bamble og Notodden. 4.2 Organisering/ drift Organisering Sosialtjenesten i Bamble kommune er en del av virksomheten Barne- og familievern 8 som organisatorisk er knyttet til enhet for Kultur og oppvekst. Flyktningtjenesten er en del av virksomheten Innvandrere, voksenopplæring og aktivitetstjenesten som også tilhører enhet for Kultur og oppvekst. 7 Levekårsindeks foreligger ikke for gjennomsnittet i gruppe 8 8 Familievern omfatter også barneverntjenesten. Telemark kommunerevisjon IKS 5

10 Ansvar/ oppgaver Sosialtjenestens oppgaver omfatter: Råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning Saksbehandling av søknader om stønad til livsopphold og utbetaling av stønad Bistand med å skaffe bolig til vanskeligstilte Tiltak for å få brukerne ut av sosialtjenesten, bistå med å skaffe arbeid, trygd, kvalifisering, attføring, rehabilitering m v Særlige tiltak overfor rusmisbrukere Oppfølging av brukerne av sosiale tjenester. I sitt arbeid har sosialtjenesten behov for utstrakt samarbeid med virksomheter både utenfor og innenfor kommunen. Det gjelder NAV (tidligere A-etat og trygdekontor), forskjellige rus-, psykiatri- og andre helsetjenester, barnevern, boligkontor med flere. Flyktningtjenesten har ansvar for introduksjonsordningen for flyktninger. Tidligere hadde flyktningtjenesten også ansvar for stønad til flyktninger med hjemmel i sosialtjenesteloven. I 2007 er to saksbehandlere overført fra flyktningtjenesten til sosialtjenesten. De har ansvar for saksbehandling etter sosialtjenesteloven rettet mot flyktninger i de første fem åra de er bosatt i landet. Etter fem år er flyktninger som fortsatt er avhengig av hjelp å betrakte som ordinære sosialklienter. Bemanning/ kompetanse/ arbeidsmiljø Bemanningen ved sosialtjenesten består av sosialleder, saksbehandlere, tiltakskonsulent, økonomirådgiver og sekretærer. I 2007 er det ansatt miljøarbeidere. Sosialtjenesten har ikke mange ansatte med formell kompetanse, men mange har lang erfaring og god realkompetanse. Det er liten gjennomtrekk av ansatte. Sosialleder opplyser at sosialtjenesten kom godt ut ved en nylig gjennomført arbeidsmiljøkartlegging. Andre ansatte som er intervjuet har også uttalt at det ikke er arbeidsmiljøproblemer ved sosialtjenesten. Personalet ved sosialtjenesten kan imidlertid bli utsatt for trusler, trakassering og vold fra klienter. Sosiallederen opplyser at de generelt har en høy terskel når det gjelder tålegrense for trusler. Bruk av vold fra klientenes side er redusert i de siste åra. Sosialtjenesten har ikke fastsatt klare regler for registrering av slike tilfeller. Ifølge årsrapport for 2006 lå bemanningen ved sosialtjenesten under landsgjennomsnittet, noe som skyldtes kommunens lave prioritering av rusomsorgen. I KOSTRA 2006 er det registrert følgende bemanning i sammenligningskommunene: Tabell 4: KOSTRA Årsverk i sosialtjenesten Kommuner Bamble Gj. snitt Gj. snitt Vestre Notodden gruppe 8 landet Toten Årsverk i sosialtjenesten 12,95 8,03 9,38 15,00 11,90 Årsverk i sosialtjenesten per 1000 innbygger 0,92 0,82 0,98 1,19 0,97 Antall årsverk i sosialtjenesten varierer en del. Målt per innbygger har Bamble i 2006 noe høyere bemanning enn gruppegjennomsnittet, litt lavere enn landsgjennomsnittet og Notodden og betydelig lavere enn Vestre Toten. Telemark kommunerevisjon IKS 6

11 Tilbud til personer med rusproblemer Av budsjettdokumentet for 2007 går det fram at kommunen ikke kan tilby rusmisbrukere en tilfredsstillende oppfølging. Det er nødvendig å bygge opp en fast miljørarbeidertjeneste og det er behov for å etablere en bemannet bolig for rusmisbrukere med stort behov for oppfølging. I 2007 er det ansatt 4 miljøarbeidere som har sine oppgaver på dette området. Samarbeid med andre Sosialtjenesten har ukentlige møter med NAV. Disse møtene gjelder klientsaker, og de saksbehandlerne som har sakene deltar. I tillegg er det ulike møter i sammenheng med at sosialtjenesten skal inn i NAV i Sosialleder opplyser at kommunen to ganger i samarbeid med NAV har forsøkt å få langtidsklienter over på trygd. Av 25 langtidsklienter var det bare en som fikk trygd. Problemet er at regelverket ikke definerer rus/ personlighetsavvik som sykdom. Sosialtjenesten erfarer at sosiale faktorer ikke blir vektlagt nok i søknader om uføretrygd. Sosialtjenesten utfører gjeldsrådgivning i egen regi, men samarbeider noe med namsmannen. De har også noe samarbeid med ligningsmyndighetene. To arbeidsmarkedsbedrifter benyttes for å få klienter på tiltak. Det er også mye samarbeid internt i kommunen, blant annet jevnlig møter med virksomheten Psykisk helsearbeid, noe som fungerer bra. Flyktninger/ introduksjonsordningen Vi har fått opplyst at Bamble kommune mottar mange flyktninger i forhold til folketallet. Flyktningarbeid finansieres med statlig integreringstilskudd i bosettingsåret og de fire påfølgende år. Nye flyktninger som kommer skal gjennom introduksjonsprogrammet. De mottar da introduksjonsstønad. Denne stønaden utbetales over lønnssystemet. Den løper så lenge vedkommende følger introduksjonsprogrammet, som regel i 2 år. Det er mulig å få forlenget programmet i spesielle tilfeller. Introduksjonsstønaden er for mange ikke tilstrekkelig til å dekke boutgifter og vanlige leveomkostninger. Det er derfor nødvendig med supplerende stønad etter sosialtjenesteloven. Integreringsrådgiveren mener at det burde vært andre ordninger for flyktningene, slik at det ikke var nødvendig å bruke vedtak etter sosialtjenesteloven på denne gruppen. Vi har fått opplyst at flyktninger som klarer seg selv etter introduksjonsprogrammet ofte flytter ut av kommunen, mens de som ikke klarer seg selv blir værende. Sistnevnte er da avhengig av stønad etter sosialtjenesteloven. Høye husleier er nevnt som en årsak til at mange flytter. Telemark kommunerevisjon IKS 7

12 4.3 Økonomisk sosialhjelp KOSTRA-tall for Bamble kommune viser følgende utvikling i økonomisk sosialhjelp i de siste fire åra: Tabell 5: Noen utvalgte data fra KOSTRA Bamble kommune Samlet stønadssum (bidrag + lån) Antall sosialhjelpsmottakere %-andel sosialhjelpsmottakere av antall innbyggere 3,1 % 3,1 % 3,0 % 2,9 % Brutto driftsutgift økonomisk sosialhjelp per mottaker Talla viser at antall sosialhjelpsmottakere er redusert, mest i Ifølge årsrapport for 2006 er hovedårsaken til nedgangen et stramt arbeidsmarked og et godt samarbeid med NAV. Nedgang i antall mottakere har medført nedgang i samlet utbetalt stønadssum. Stønad per mottaker er også lavere i 2006 enn den var i 2003, men den økte noe fra 2004/2005 til Saksbehandling Sosialtjenesten har hatt veiledning fra Høgskolen i Telemark om skriving av vedtak. Ved saksbehandlingen bruker de rundskriv om sosialtjenestelovens kapittel 5 som veileder. Søknader blir registrert og levert til saksbehandler. De skal være behandlet innen 14 dager. Saksbehandlerne er delegert myndighet til å fatte vedtak. Enkle saker behandles fortløpende. Mer kompliserte saker og prinsipielle saker drøftes i daglige morgenmøter og ukentlig fagmøter. På den måten oppnås likebehandling av klienter. Kompliserte saker blir ofte drøftet med fylkesmannen. Klagesaker behandles ved samarbeid mellom saksbehandler og fagansvarlig leder, og de drøftes i gruppa. Saker som ankes går til et politisk oppnevnt ankeutvalg som foretar sine vurderinger. Deretter går de til fylkesmannen. I 2006 hadde de 5 6 slike saker. Stønadsberegning/ stønadssatser Klientsystemet regner automatisk ut stønaden på grunnlag av de opplysninger som legges inn i systemet. Saksbehandler foretar også en manuell vurdering av beløpet. Det er politisk vedtatt at kommunen skal følge statens veiledende satser for økonomisk stønad. Administrasjonen er delegert myndighet til å oppjustere satsene. Følgende typer utgifter dekkes i tillegg til satsen: arbeidsreiser, lege/medisiner/tannpleie og møbler/innbo. Kommunestyret har vedtatt at kontantstøtten ikke skal regnes med ved beregning av den inntekt som legges til grunn ved behandling av søknader. Ifølge sosialleder følger kommunen en nøktern linje ved utbetaling av stønad. For eksempel setter de en grense for husleie på kr per måned. Noen kommunalt eide boliger og boliger for store familier har imidlertid høyere husleie. Flyktninger får stønad til etablering. Stønaden knyttes til hushold med et tillegg per person. De får også en engangsstønad per person til utstyr og klær. Så lenge flyktningene er under introduksjonsordningen, har de rett på gratis plass i barnehage og SFO. De får også dekket kontingent til en fritidsaktivitet per barn. Flyktningtjenesten motiverer flyktningene til å benytte seg av disse tilbudene, da det fører til en mye lettere integrering. Kommunen yter også bidrag til førerkort, dels som stønad, dels som lån. Noen har dessuten behov for bidrag til husleie og andre vanlige leveomkostninger. Alt dette dekkes etter vedtak hjemlet i sosialtjenesteloven, og det føres i regnskapet som økonomisk sosialhjelp. Telemark kommunerevisjon IKS 8

13 Boligmarkedet i Bamble kommune Vi har fått opplyst at leiepris for boliger er høye i kommunen, opp til kroner per måned for store boliger og ca kroner for små boliger til en person. Husleia i kommunalt eide boliger blir ikke subsidiert. 9 Den er fastsatt slik at den skal dekke både driftsutgifter og reelle kapitalkostnader. Høyt husleienivå medfører delvis statlig finansiering av husleia gjennom bostøtteordningen. Kommunen forskutterer ofte bostøtte til sosialklienter og flyktninger fordi den ikke har blitt utbetalt månedlig. 10 Den kommer da med som bidrag til boutgifter i regnskapet, mens kommunen mottar bostøtta, og den blir inntektsført i regnskapet til henholdsvis sosialtjenesten og flyktningtjenesten. Virksomhetslederen opplyser at Bamble alltid prioriterer dekning av husleie aller først. Ulik prioritering kan medføre ulikheter i selve fordeling på bidragstyper; når en kommune prioriterer husleie først, vil det medføre at bidrag til boutgifter vil utgjøre en større andel enn i en kommune som prioriterer bidrag til livsopphold først. Det er praksis i kommunen at gamle husleierestanser må gjøre opp dersom ny bolig skal kunne tilbys. Flyktningtjenesten Vedlegg 1 viser i detalj hvordan økonomisk sosialhjelp i 2006 fordeler seg på henholdsvis sosialtjenesten og flyktningtjenesten, ifølge regnskapet. Vi viser noen hovedtall her: Tabell 6: Økonomisk sosialhjelp 2006 fordelt på ansvar Bamble kommune Sosialtjenesten Flyktningtjenesten Utbetalt bidrag (ekskl. lån) % % Netto utgift økonomisk sosialhjelp % % Talla viser at en relativt stor andel av utbetalinger til økonomisk sosialhjelp går til flyktninger. Vi vil også vise hvordan økonomisk sosialhjelp til flyktninger er i forhold til utbetalt introduksjonsstønad: Tabell 7: Flyktningtjenesten økonomisk sosialhjelp og introduksjonsstønad 2006 Bamble kommune Økonomisk sosialhjelp Introduksjonsstønad Utbetalt bidrag (ekskl. lån) Refusjoner, gjelder i hovedsak bostøtte Økonomisk bidrag, netto % % Det foreligger en rapport fra juni 2007 utarbeidet av Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger om kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i Deres undersøkelse omfatter blant annet en kartlegging av utgifter til sosialhjelp og introduksjonsstønad. Undersøkelsen er gjennomført på grunnlag av opplysninger innhentet fra 21 utvalgte kommuner. Bamble var med i dette utvalget. 9 Unntak: Det er vedtatt et tak på husleia for alderspensjonister. 10 Fra høsten 2007 blir bostøtte utbetalt månedlig. Telemark kommunerevisjon IKS 9

14 I rapporten er det blant annet en tabell som viser gjennomsnittlig utbetalt sosialhjelp og introduksjonsstønad i 2006 per person i målgruppen fordelt på bosettingskull. 11 Den viser at introduksjonsstønaden i gjennomsnitt utgjør 62 % og sosialhjelp 38 %. Imidlertid varierer fordelingen etter bosettingskull, dvs. hvilket år flyktningen ble bosatt i Norge: Bosettingskull 2002 sosialhjelp utgjør 85 % % % % %. En annen tabell i rapporten viser utgifter per person i målgruppen i 2006 for kommunene i utvalget. 12 Beregningen bygger på rapporterte tall fra den enkelte kommune. Gjennomsnittet for kommunene i utvalget er satt til 100. Talla for Bamble kommune viser sosialhjelp 192 og introduksjonsstønad 81. Det vil si at Bamble har utbetalt nær dobbelt så mye i sosialhjelp per person som gjennomsnittet, mens de har utbetalt noe mindre i introduksjonsstønad enn gjennomsnittet. Sammenligning med andre kommuner Vestre Toten kommune opplyser at de benytter statens veiledende satser for sosialhjelp. Inntil tre barn tas med i sosialhjelpsnormen. Barn utover dette holdes utenfor beregningen. Det ytes et ekstra generelt barnetilskudd på 600 kroner per måned til barnefamilier. Dette kommer i tillegg til barnetilleggene i de veiledende satsene. Barnetrygd for disse barna holdes utenfor ved beregning av inntekt. Ellers regnes barnetrygd og kontantstøtte med som inntekt ved beregning av behov for økonomisk hjelp. Følgende typer leveomkostninger dekkes i tillegg til satsene: Arbeidsreiser, egenandel lege/medisiner, konserverende tannpleie og alle boutgifter. Kommunen kan ikke uttale seg generelt om husleienivået i kommunen, men de har kjennskap til husleien til sine brukere. Eksempel på husleie: ca. kr per mnd for en liten leilighet og kr per mnd for en enebolig (+ strøm). Leiemarkedet er både privat og via en kommunal boligstiftelse. Husleien i boligstiftelsen er ikke subsidiert. Bostøtte utbetales i noen tilfeller direkte til den enkelte og i noen tilfeller transporteres den til kommunen. Det som utbetales til kommunen blir inntektsført i sosialtjenestens regnskap. Introduksjonsstønad utbetales gjennom lønningskontoret. Den er i mange tilfeller ikke tilstrekkelig, slik at mange flyktninger er avhengig av supplerende økonomisk sosialhjelp. Antall flyktninger som mottok supplerende sosialhjelp i 2006 var i gjennomsnitt klienter per måned. Notodden kommune opplyser at de bruker statens veiledende satser for sosialhjelp. Helseutgifter (lege, medisiner, tannlege og lignende) og innboforsikring dekkes utenom. I tillegg gir de ekstra bidrag til kjøp av klær til langtidsmottakere av sosialhjelp. Kontantstøtte og barnetrygd regnes med som inntekt ved beregning av behov for økonomisk sosialhjelp. 11 Tabell 3.3 side 20 i rapporten. 12 Tabell 4.2 side 30 i rapporten. Telemark kommunerevisjon IKS 10

15 Husleia ligger rundt kroner per måned, avhengig av antall familiemedlemmer. Sosialtjenesten benytter boliger eid av en kommunal boligstiftelse når de skaffer klienter bolig. Husleia i disse boligene er satt til markedsleie. Bostøtte blir som regel utbetalt direkte til klienten. Ingen flyktninger mottar økonomisk sosialhjelp isteden for introduksjonsstønaden, men samtlige barnefamilier mottar supplerende sosialhjelp. Se vedlegg 2 som viser økonomisk sosialhjelp i 2006 spesifisert på ulike typer bidrag for kommunene Bamble, Vestre Toten og Notodden. Talla viser at bidrag til boutgifter utgjør størst prosentandel av utbetalt bidrag i Bamble og minst prosentandel i Notodden. En årsak til det er at kommunene i ulik grad forskutterer husleia til klientene og selv mottar bostøtte. Vi har derfor korrigert bidrag boutgifter ved å trekke fra innbetalt bostøtte. Vi får da følgende prosentfordeling på utbetalt bidrag i 2006: Tabell 8: Ulike typer bidrag 2006, korrigert for bostøtte, fordelt prosentvis Bamble Vestre Toten Notodden Bidrag til livsopphold 41 % 36 % 44 % Bidrag boutgifter 43 % 40 % 44 % Bidrag etablering 3 % 4 % Bidrag behandling/helseutgifter 6 % 9 % 6 % Bidrag annet 7 % 11 % 6 % Fordelingen på de ulike bidragstypene i Bamble er ganske lik fordelingen i Notodden. Vestre Toten har lavere andel til livsopphold, noe lavere andel til boutgifter, høyere andel til helseutgifter og uspesifiserte utgifter. Vi har også beregnet utbetalt bidrag, korrigert for bostøtte, per mottaker: Tabell 9: Ulike typer bidrag 2006, korrigert for bostøtten, per sosialhjelpsmottaker Bamble Vestre Toten Notodden Antall sosialhjelpsmottakere Bidrag til livsopphold Bidrag boutgifter Bidrag etablering Bidrag behandling/helseutgifter Bidrag annet Sum bidrag Talla viser at selv etter korrigering for refundert bostøtte, så har Bamble høyere gjennomsnittlig bidrag til boutgifter per mottaker enn sammenligningskommunene. Bamble ligger også høyest i bidrag til livsopphold og sum bidrag. Avviket til Notodden er mindre enn til Vestre Toten. 4.4 Regnskapsføring/ KOSTRA-rapportering Ansvar/ arbeidsoppgaver Det er virksomhetslederen for barne- og familievern som har ansvar for budsjettkontroll og økonomisk rapportering. Telemark kommunerevisjon IKS 11

16 Sekretærene ved sosialtjenesten er delegert myndighet til å attestere på utbetalinger som gjelder klienter og fakturaer/utbetalinger som gjelder driften av sosialtjenesten (ansvar familievern). To av sekretærene har også anvisningsmyndighet. En sekretær attesterer og en annen anviser de enkelte utbetalingene. Store beløp går til sosialleder for anvisning. Sekretærene effektuerer vedtak om økonomisk sosialhjelp. De sender vedtaket til klienten og legger inn utbetalingen i klientsystemet. Dersom vedtak ikke foreligger, blir regningen sendt til saksbehandler. Det hender at saksbehandler allerede har lagt inn utbetalingen i klientsystemet. Det kjøres daglig ut en remitteringsliste. Listen går til saksbehandlerne for kontroll, deretter til sosialleder som anviser. Sekretærene konterer regnskapsbilag. På bilag som gjelder egen virksomhet må kontostreng, inklusiv funksjon, fylles ut manuelt. Utbetalinger som gjelder klienter registreres i klientsystemet. Der kommer kontostreng automatisk opp. Sekretærene har også ansvar for å sende ut og følge opp refusjonskrav. Det gjelder i hovedsak bostøtte og refusjoner fra trygdekontoret. Integreringsrådgiveren anviser på ansvar flyktningearbeid. Virksomhetsleder for innvandrere, voksenopplæring og aktivitetstjenesten har ansvar for budsjettkontroll og økonomisk rapportering. Klientsystem Sosialtjenesten har et klientsystemet som nylig er blitt oppgradert. Flyktningtjenesten har et eget klientsystem (felles for voksenopplæring, flyktninger og sosial). Rapporter fra sosialtjenestens klientsystem tas ut månedlig. Utbetalinger til klienter i klientsystemet blir ikke avstemt mot regnskapet. I klientsystemet kommer refusjoner (f. eks. bostøtte) inn på aktuell klient. Det vil derfor være avvik mellom systemene. Integreringsrådgiveren ved flyktningtjenesten kjenner ikke til at utbetalinger til klienter i deres klientsystem blir avstemt mot regnskapet. Selv om kommunen ikke har rutiner for avstemming av klientsystem mot regnskap, har vi ikke funnet avvik av betydning mellom tall rapportert til KOSTRA fra klientsystemene (samlet stønadssum, bidrag + lån) og fra regnskapet. Bruk av funksjon Alle kommuner skal bruke samme arter og funksjoner for de ulike utgiftene og inntektene ved regnskapsføringen. Det er et hovedpoeng for at sammenligninger mellom kommuner skal være mulig. Funksjonene fokuserer på hvilke behov tjenestene skal dekke og hvilke grupper i befolkningen tjenestene primært henvender seg til. Funksjonsbegrepet er uavhengig av hvordan tjenestene er organisert. Følgende funksjoner er aktuelle for sosialtjenestens virksomhet og inngår i KOSTRA-området sosialtjenesten: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 281 Økonomisk sosialhjelp 273 Kommunale sysselsettingstiltak. Telemark kommunerevisjon IKS 12

17 Introduksjonsordningen er et eget KOSTRA-område med en funksjon: 275 Introduksjonsordningen. Personellets arbeidsinnsats i forbindelse med saksbehandling og utbetaling av økonomisk sosialhjelp føres på funksjon 242. Stillinger i sosialtjenesten med ansvar for oppfølging av rusmisbrukere føres på funksjon 243. Stillinger som arbeider med organisering, tilrettelegging, utbetaling og oppfølging av introduksjonsordningen knyttes til funksjon Vi har ikke funnet vesentlige feil i bruk av funksjon ved vår gjennomgang av regnskapet for KOSTRA-rapportering I tillegg til rapportering av regnskapsdata skal sosialtjenesten hvert år rapportere følgende: 13 Årsverk i sosialtjenesten. 14 Årsverk fordeles på samme funksjon som lønna utbetales på. Stønadssatser økonomisk sosialhjelp. Registreringsskjema for sosialhjelp, ett skjema per mottaker av økonomisk sosialhjelp. Det foretas manuell rapportering på personell/ årsverk/ kompetanse og på stønadssatser. Registreringsskjema for sosialhjelp rapporteres direkte fra klientsystemene. Dataene blir kontrollert manuelt før de sendes SSB. Sosialleder/ saksbehandlere bruker ikke KOSTRA-tall og foretar derfor ingen kontroll av publiserte tall. 4.5 Prioritering Tabell 10: KOSTRA-data 2006 som gjelder prioritering Kommuner Bamble Gj. snitt Vestre Toten Notodden gruppe 8 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i % av kommunens totale netto driftsutgifter 5,1 % 4,0 % 4,1 % 4,4 % %-andel netto driftsutgift til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid (funksjon 242) 33,4 % 37,3 % 40,3 % 23,2 % %-andel netto driftsutgift til tiltak for personer med rusproblemer (funksjon 243) 1,5 % 3,5 % 1,9 % 12,0 % %-andel netto driftsutgift til økonomisk sosialhjelp (funksjon 281) 65,0 % 59,2 % 57,8 % 64,8 % Netto driftsutgift til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid per innbygger år Netto driftsutgift til tiltak for personer med rusproblemer per innbygger år Netto driftsutgift til økonomisk sosialhjelp per innbygger år Bamble kommune brukte i 2006 en større andel av sine ressurser til sosialhjelp enn sammenligningskommunene. Av de ressursene som er brukt til sosialtjenesten, brukte Bamble kommune størst andel til økonomisk sosialhjelp. Bamble har også den høyeste utgiften når økonomisk sosialhjelp fordeles på antall innbyggere i aldersgruppen år. Notodden avviker ikke mye fra Bamble. 13 Hentet fra Veileder for rapportering om ressursbruk og tjenesteproduksjon i kommuner og fylkeskommuner 14 Jf tabell side 6 i rapporten Telemark kommunerevisjon IKS 13

18 Andelen av ressursene brukt til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid varierer mye kommunene imellom. Denne funksjonen omfatter også sosialtjenestens administrasjonsutgifter og lønn til størstedelen av personalet. Når utgiftene deles på antall innbyggere år, har Bamble den høyeste utgiften, men avviket til Vestre Toten er ikke stort. Bruk av ressurser på tiltak for personer med rusproblemer varierer også ganske mye. Bamble brukte minst på slike tiltak av alle sammenligningskommunene. Det stemmer med de opplysningene vi har fått. Kommunen har økt sin ressursbruk til slike tiltak i 2007 og planlegger ytterligere satsing på dette området i åra som kommer. 4.6 Produktivitet Tabell 11: KOSTRA-data 2006 som gjelder produktivitet Kommuner Bamble Gj. snitt Vestre Toten Notodden gruppe 8 Sosialhjelp (alle typer tiltak): Årsverk i sosialtjenesten per 1000 innbygger 0,92 0,82 1,19 0,97 Lønnsutgift per sosialhjelpsmottaker Økonomisk sosialhjelp: %-andel sosialhjelpsmottakere av antall innbyggere 2,9 % 2,6 % 3,0 % 2,8 % %-andel mottakere med sosialhjelp/ introduksjonsstønad som hovedinntektskilde 54,2 % 45,3 % 36,6 % 43,4 % Brutto driftsutgift til økonomisk sosialhjelp per sosialhjelpsmottaker Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) 5,3 4,4 4,7 5,8 %-andel sosialhjelpsmottaker med stønad i 6 måneder eller mer 44 % 33 % 36 % 44 % Introduksjonsstønad: %-andel mottakere av introduksjonsstønad av antall innbyggere 0,32 % 0,22 % 0,18 % 0,24 % Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned Bamble har noe høyere antall årsverk i sosialtjenesten per 1000 innbygger enn gjennomsnittet, men lavere enn Vestre Toten og Notodden. Bamble har likevel betydelig lavere lønnsutgift per sosialhjelpsmottaker enn gruppegjennomsnittet. Bamble har noe større andel sosialhjelpsmottakere i befolkningen enn gruppegjennomsnittet, dvs. at det reelle behovet synes å være større i Bamble. Avviket til de andre kommunene er relativt lite. Blant mottakerne av sosialhjelp er det i Bamble en vesentlig større andel som har sosialhjelp eller introduksjonsstønad som hovedinntektskilde enn i sammenligningskommunene. Bamble kommune yter i gjennomsnitt betydelig mer i økonomisk sosialhjelp per mottaker enn sammenligningskommunen. Avviket dem imellom er relativt lite. Bamble har en større andel langtidsklienter (stønad 6 måneder eller mer) og lenger gjennomsnittlig stønadslengde enn gruppe 8 og Vestre Toten. Notodden er her tilnærmet lik Bamble. Bamble har en vesentlig større andel av befolkningen som mottar introduksjonsstønad enn sammenligningskommunene. Gjennomsnittlig utbetaling av introduksjonsstønad varierer noe kommunene imellom, men ikke vesentlig. Telemark kommunerevisjon IKS 14

19 5 Revisors vurderinger og konklusjon Både antall mottakere av økonomisk sosialhjelp, samlet stønadssum utbetalt i året og stønad per mottaker i kommunen er noe redusert i løpet av de siste åra. En årsak til dette er et strammere arbeidsmarked, og dette har trolig hatt en tilsvarende virkning i kommunene som vi sammenligner med. En annen årsak til den positive trenden som er nevnt, er et godt samarbeid med NAV. Kommunen har imidlertid fortsatt mange langtidsklienter. Det er klienter som ikke har mulighet for å fylle en jobb og aldri vil få arbeidsinntekter som er til å leve av, men som ikke får innvilget trygd. Problemet er gjeldende regelverk som krever en sykdomsdiagnose for å innvilge uføretrygd. Rådmannen kommenterer i sitt brev 15 at sammenlignet med Bamble har Notodden atskillig flere innbyggere som mottar uføretrygd og andre stønader fra staten. Han vet ikke om det skyldes en sykere befolkning, om regelverket håndteres ulikt eller om sosialtjenesten i Notodden er flinkere til å hjelpe personer med å søke trygdeordninger. Prioritering Sammenlignet med gjennomsnittet av kommunene i gruppe 8 bruker Bamble en større andel av sine ressurser til sosiale tjenester, og ressursbruken vil sannsynligvis øke. Kommunen brukte mer ressurser til økonomisk sosialhjelp i 2006 enn sammenligningskommunene, men betydelig mindre til tiltak for personer med rusproblemer. Allerede i 2007 er ressursene til sistnevnte klientgruppe økt, og det er planlagt en videre opptrapping av tiltak for denne gruppen. Produktivitet Bamble kommune har lavere lønnsutgift per sosialhjelpsmottaker enn gruppegjennomsnittet. Det kan være en indikasjon på god ressursutnyttelse, men kan også ha andre årsaker, for eksempel ulikheter i lønnsnivå. Bamble har betydelig høyere brutto utbetaling av økonomisk sosialhjelp i gjennomsnitt per mottaker og enn sammenligningskommunene. Kommunen har også en betydelig større andel klienter som har sosialhjelp eller introduksjonsstønad som hovedinntektskilde. Bamble har større prosentandel sosialhjelpsklienter enn gjennomsnittet i gruppe 8 og større prosentandel mottakere av introduksjonsstønad. Kommunen har også betydelig større prosentandel langtidsklienter. 5.1 Mulige årsaker til avvik Ulike behov Etter vår vurdering viser ikke befolkningsdata eller levekår samlet sett så store ulikheter mellom kommunene at det skulle tilsi et større behov for sosialhjelp i Bamble enn i de kommunene vi sammenligner med. Bamble kommune har størst andel unge arbeidsledige, mens andre kommuner har større andel av andre potensielle brukergrupper enn Bamble. Likevel er det et faktum at Bamble har en større andel i befolkningen som mottar økonomisk sosialhjelp enn sammenligningskommunene. 15 Se vedlegg 3 Telemark kommunerevisjon IKS 15

20 Bamble har lavere andel innvandrerbefolkning enn gjennomsnittet i gruppe 8. Kommunen har likevel en vesentlig større andel av befolkningen som mottar introduksjonsstønad enn sammenligningskommunene. I Bamble er det dessuten en større andel av sosialhjelpsmottakerne som har sosialhjelp eller introduksjonsstønad som hovedinntektskilde. Vi har fått opplyst at introduksjonsstønaden ikke er nok til å leve av og at flyktninger som klarer seg selv ofte flytter til andre kommuner, mens de som ikke klarer seg selv blir værende. Dette kan da være en årsak til at behovet for sosialhjelp er større i Bamble enn sammenligningskommunene. Økonomisk sosialhjelp til flyktninger Ifølge våre beregninger utgjorde introduksjonsstønaden til flyktninger i Bamble i 2006 kun 36 % av samlet stønadssum, mens stønad etter sosialtjenesteloven utgjorde 64 %. Dette er en helt annen fordeling enn det som er beregnet i rapporten til Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger. Der utgjør introduksjonsstønaden i gjennomsnitt 62 % og sosialhjelp 38 %. Rapporten viser også at Bamble kommune i 2006 har utbetalt nær dobbelt så mye i sosialhjelp og noe mindre i introduksjonsstønad enn gjennomsnittet av kommunene som var med i denne undersøkelsen. Ifølge rapporten er fordelingen mellom introduksjonsstønad og sosialhjelp veldig forskjellig for ulike bosettingskull (dvs. hvilket år flyktningen ble bosatt i Norge). En mulig årsak til skjevfordelingen i Bamble kan da være en fordeling på bosettingskull som avviker fra gjennomsnittet. Kostnadsnivå boligmarkedet Opplysningene vi har mottatt gir indikasjoner på at kostnadsnivået på boligmarkedet er høyere i Bamble enn i Vestre Toten og Notodden. Husleienivået i kommunens egne boliger er også høyt. Bidrag til boutgifter utgjør en vesentlig del av den økonomiske stønaden i alle kommunene. Høye husleier kan derfor være en årsak til at Bamble har høyere utgifter til økonomisk sosialhjelp. Kommunene har noe ulik praksis når det gjelder bostøtte, om den utbetales direkte til klienten eller forskutteres av og transporteres til kommune. I Bamble forskutteres bostøtte i ganske stor grad. Sum utbetalt stønad (brutto) blir da vesentlig høyere i Bamble enn i mange andre kommuner. Netto utgift til økonomisk sosialhjelp, etter fradrag av refusjoner, vil ikke bli påvirket. Praksis/ beregningsmåter i utmåling av stønad I Bamble kommune skal ikke kontantstøtten regnes med som inntekt i beregninger av behov for økonomisk sosialhjelp. I Vestre Toten og Notodden har vi fått opplyst at kontantstøtten regnes som inntekt. Det kan medføre at Bamble beregner litt høyere stønad til en del av sine klienter enn nevnte kommuner. Vestre Toten gir et særskilt barnetilskudd til sine klienter. Samtidig regner de maksimum tre barn med i sosialhjelpsnormen. Hvordan dette vil slå ut sammenlignet med andre kommuner er det vanskelig å si. Utover dette kan vi ikke se at det er forskjeller i disse tre kommunenes praksis når det gjelder beregning av stønad som skulle tilsi vesentlige avvik. Regnskapsføring/ KOSTRA-rapportering Vi har ikke funnet vesentlig feilrapportering til KOSTRA i Bamble kommune. Telemark kommunerevisjon IKS 16

21 Vi vil likevel nevne et forhold som muligens kan være ulikt behandlet i ulike kommuner: Barnefamilier som er under introduksjonsordningen for flyktninger har rett på gratis plass i barnehage/ skolefritidsordning. I Bamble kommune blir sosialtjenesten belastet med utgift til barnehage/ SFO, mens barnehager/ skoler får sin ordinære inntekt. Det kan være at dette i noen kommuner ikke registreres som utgift og inntekt i kommunens regnskap, og at sosialtjenesten da får en mindreutgift og barnehager/ skoler får en mindreinntekt. 5.2 Konklusjon Bamble kommune bruker en større andel av sine ressurser til sosialtjenesten enn gjennomsnittet av kommunene i gruppe 8. Andelen har gått litt ned i de siste to åra. Kommunen brukte mer ressurser til økonomisk sosialhjelp i 2006 enn gruppegjennomsnittet, men betydelig mindre til tiltak for rusmisbrukere. I 2007 er personalressursene til denne klientgruppen økt, og det er planlagt en videre opptrapping. Bamble har lavere lønnsutgift per sosialhjelpsmottaker enn gruppegjennomsnittet. Det kan være indikasjon på god ressursutnyttelse, men kan også ha andre årsaker, for eksempel ulikheter i lønnsnivå. Kommunen har en betydelig høyere utbetaling av økonomisk sosialhjelp per mottaker enn gruppegjennomsnittet. Samtidig har kommunen en betydelig større andel klienter som har sosialhjelp eller introduksjonsstønad som hovedinntektskilde. Bamble har større andel sosialhjelpsklienter og større andel mottakere av introduksjonsstønad i befolkningen enn gruppegjennomsnittet. Kommunen har også betydelig større andel langtidsklienter. Vi har funnet noen årsaker til avvik: Et faktisk større behov for sosialhjelp i Bamble kommune som viser seg i andelen mottakere i befolkningen, andelen langtidsklienter og andelen som har sosialhjelp eller introduksjonsstønad som hovedinntektskilde. For flyktningene i Bamble utgjorde utbetalt introduksjonsstønad i 2006 bare 36 % i gjennomsnitt, mens utbetalt økonomisk sosialhjelp utgjorde hele 64 %. Dette er en fordeling som er omtrent omvendt av det som er beregnet som gjennomsnitt i en undersøkelse som ble foretatt for Det vil si at Bamble trolig yter vesentlig mer i sosialhjelp til flyktninger enn andre kommuner. Bidrag til boutgifter utgjør en vesentlig del av økonomisk sosialhjelp. Vi har fått opplysninger som indikerer at Bamble har et relativt høyt husleienivå sammenlignet med andre kommuner. Bamble har forskuttert bostøtte som bidrag til klienter med betydelige beløp i året. Bostøtte blir transportert til kommunen og inntektsført i regnskapet. Bamble får da høyere utbetalt bidrag enn mange kommuner, mens netto utgift til økonomisk sosialhjelp ikke blir påvirket. I Bamble er det politisk vedtatt at kontantstøtten ikke skal tas med som inntekt ved beregning av behov for økonomisk sosialhjelp. Det kan medføre litt høyere bidrag til noen klienter, men vil neppe gi vesentlige utslag. Generelt kan imidlertid ulik praksis og prioritering i selve beregningen av økonomisk stønad medføre ulikheter mellom kommuner i utbetalt bidrag. 16 Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger. Sluttrapport juni Telemark kommunerevisjon IKS 17