Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2011

Transkript

1 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2011 SAK NR FUNKSJONSFORDELING AV KARKIRURGI I HELSE SØR-ØST Forslag til vedtak: 1. Dagens opptaksområder for karkirurgien i Helse Sør-Øst videreføres, basert på følgende befolkningsgrunnlag for helseforetakene per : Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF Faglige kvalitetskrav legges til grunn for avdelinger som skal behandle karsyke pasienter på ulike nivå, slik det er redegjort for i saksutredningen (kap. 3.1). 3. Utviklingen innen karkirurgi må sees i sammenheng med utviklingen og prioriteringen av andre fagområder innen det enkelte sykehusområde. Det legges til grunn at foretaksgruppens og helseforetakenes ressurser til karkirurgi ikke skal overstige dagens relative nivå. Styret er oppmerksomme på at disse premissene på sikt vil kunne medføre at pasientstrømmer endres og at deler av tilbudet innen karkirurgi sentraliseres. 4. Det etableres en ordning for løpende vurdering av utvikling innen alle sider av fagområdet, spesielt med hensyn til aktivitetsutvikling, ressursbruk, behandlingsresultater og behandlingskvalitet. Hamar, 6. september 2011 Gunnar Bovim settedirektør Side 1 av 9

2 1. Administrerende direktørs anbefalinger / konklusjon Av habilitetsgrunner har administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, Gunnar Bovim, fungert som settedirektør for Helse Sør-Øst RHF i denne saken. Anbefalingene i saken er således settedirektørens anbefaling. Arbeidet med funksjonsfordeling av det karkirurgiske området ble igangsatt med bakgrunn i styresak om omstillingsprogrammet/hovedstadsprosessen og Plan for strategisk utvikling for Helse Sør-Øst Begge sakene har som grunnleggende føringer at det skal gjennomføres oppgave- og funksjonsfordelinger for å bedre kvaliteten på tjenestene og innrette dem etter brukernes behov. Arbeidet skal baseres på prinsippet om å sentralisere det som må sentraliseres, og desentralisere det som kan desentraliseres: Spesialiserte områdefunksjoner skal som hovedregel samles ett sted innenfor et sykehusområde Regionale funksjoner skal som hovedregel samles ett sted i regionen Ved lokalisering av spesialiserte område- og regionale funksjoner må det tas hensyn til pasientenes behov gjennom en samlet faglig kvalitetsvurdering, faglige avhengigheter og ressursvurderinger. I sykehusområder der lokale forhold ikke ligger til rette for samling av spesialiserte funksjoner ett sted, må faglig kvalitet og effektiv ressursbruk ivaretas gjennom andre tiltak. Det har vært arbeidet med denne saken siden Helse Sør-Øst RHF fikk i desember 2009 overlevert den første fagrapporten fra Sillesen-utvalget (vedlegg 1). Etter en omfattende høring var rapporten et viktig grunnlag for den første styresaken i desember 2010 ( ). Styrets enstemmige vedtak var som følger; 1. Styrets målsetting med funksjonsfordelingen innen karkirurgi er å gi pasientene i Helse Sør-Øst et kvalitetsmessig og likeverdig helsetilbud. 2. Styret slutter seg til at det karkirurgiske senteret i Oslo universitetssykehus HF styrkes og videreutvikles for å sikre en regional og nasjonal spissfunksjon for fagområdet. 3. Det legges frem ny sak for styret i løpet av våren 2011 som omfatter følgende: Oppgavebeskrivelse og opptaksområde for det regionale karkirurgiske senteret. En vurdering av antallet karkirurgiske sentra, herunder lokalisering og beskrivelse av hvilken aktivitet og bemanning sykehus uten karkirurgisk senter skal ha. Faglige avhengigheter, økonomiske, personell- og utdanningsmessige konsekvenser som følge av endringene. Plan for gjennomføring. 4. Inntil styret har tatt stilling til endelig funksjonsfordeling innen karkirurgi, foretas ingen endring i dagens opptaksområder og funksjonsfordeling. Som oppfølging av styrevedtaket valgte settedirektør å opprette et utvalg bestående av fagpersoner utenfor Helse Sør-Øst, som ytterligere skulle vurdere faglige forhold, spesielt avhengigheter og risiko, ved behandling av pasienter med karsykdom. Sluttrapporten fra Sæther-utvalget understreker behovet for et svært tett samarbeid mellom karkirurgi og intervensjonsradiologi for å kunne behandle karsyke pasienter på en kvalitativt god måte. I risikovurderingen vurderer man en avvikling av karkirurgi i et helseforetak som mer alvorlig for sykehusets fagmiljø enn for pasientene og kvaliteten i pasientbehandlingen. Dette begrunnes med at karkirurgi og intervensjonsradiologi er viktige fag for sykehusenes samlede fagmiljø, og at tidsaspektet ikke er så avgjørende som mange hevder. Side 2 av 9

3 Begge fagrapportene viser at behandlingen av karlidelser i økende grad er avhengig av både vanlig karkirurgi og operasjoner utført av spesialiserte røntgenleger (intervensjonsradiologer) ved endovaskulære prosedyrer via katetre inne i blodårene. Slike prosedyrer har blitt viktigere i behandlingen av karsyke pasienter, og det er forventet at andelen endovaskulær behandling vil fortsette å øke. Sykehus som skal behandle avansert karsykdom blir dermed avhengige av kompetanse både innenfor konvensjonell karkirurgi og endovaskulær behandling. Det betyr at samtlige sykehus som behandler karsyke pasienter skal kunne tilby både karkirurgi og endovaskulær behandling, uavhengig av om behandlingen skjer elektivt eller akutt. Når vi i denne saken omtaler fagområdet som karkirurgi", er oftest begge fagene inkludert i dette begrepet. I dag er det regionsykehuset, de tidligere sentralsykehusene og noen av de større lokalsykehusene som har karkirurgisk virksomhet, men omfanget av denne og dekningen av fagpersonell varierer. Debatten i Helse Sør-Øst viser at det blant disse er frykt for: At sentralisering av karkirurgien fører til at sykehuset kan miste denne virksomheten helt, inkludert den kompetansen karkirurgien representerer i sykehusets fagmiljø At færre beredskapssykehus (vaktlinjer) for karkirurgi gjør at sykehuset mister ansvaret for akuttfunksjonen på fagområdet. Sillesen-utvalget gikk langt i sin anbefaling om ett sterkt regionssenter og færre karkirurgiske avdelinger i regionen med fullverdig beredskap for akutt karsyke pasienter. For å sikre tilstrekkelige volum for begge behandlingsmetoder er de fleste likevel enige om at ikke alle sykehusområder behøver døgnkontinuerlig vakt i begge spesialiteter. Samtidig ser mange det som viktig at karsyke pasienter og sykehuset har fagkompetansen tilgjengelig med et lokalt tilbud, bl.a. for å sikre at pasientene har muligheter for lokal utredning, kontinuitet i behandlingen og best mulig oppfølging. I arbeidet med saken har settedirektør prioritert de kvalitetsmessige aspekter i behandlingen. Det forventes at helseforetakene i årene fremover må prioritere størst vekst innenfor tjenesteområder som eldrebehandling, psykisk helsevern og rusbehandling. Sammenlignet med behov og forventet økning innen disse områdene forventer settedirektør at karkirurgi vil ha en lavere vekst, selv om behandlingsbehovet og -mulighetene vil øke. Et viktig premiss har vært å øke ressurser til aktiv pasientbehandling og redusere ressurser til beredskap. Settedirektør vil samtidig understreke behovet for å videreutvikle det regionale senteret for karkirurgi. I tillegg til å ta seg av pasienter som rammes av de mest krevende karsykdommene, må dette senteret ha et tilstrekkelig pasientgrunnlag til å utvikle et framtidsrettet og godt behandlingstilbud både for krevende og mer vanlige karsykdommer. Dette gir også muligheter for å drive avansert forskning og videre utvikling av fagområdet. Siden karkirurgi er et lite fagområde, vil settedirektøren fremheve betydningen av at senteret, i tråd med vedtaket i styresak , har en regional understøttende funksjon innen klinikk og forskning Med bakgrunn i fagrapportene og høringsrundene har settedirektøren foreslått regionale kvalitetskrav og - kriterier for behandling av karsyke pasienter. Det legges til grunn at helseforetak kan dokumentere at de tilfredsstiller disse kravene, dersom de ønsker å videreføre den karkirurgiske virksomheten. Når det gjelder vaktberedskap, må helseforetakets ledelse og styre i tillegg vurdere om målet om økonomisk bærekraft muliggjør egne vaktlinjer, eller om nærliggende sykehusområder inngår samarbeid om døgnberedskapen. I sykehusområdet Vestfold-Telemark er det allerede i dag et slikt samarbeid, ved at Sykehuset i Vestfold HF dekker den karkirurgiske virksomheten for begge helseforetakene. Side 3 av 9

4 2. Faktabeskrivelse I arbeidet med omstillingsprogrammet/hovedstadsprosessen, herunder vedtakene i styresak , ble prinsippet om å sentralisere det man må, og desentralisere det man kan, lagt til grunn. Normalt skal sykehusområdet dekke % av befolkningens behov for tjenester, noe som innebærer at de vanligste spesialiserte tjenestene vil kunne være tilgjengelige i alle sykehusområder. Ellers er følgende vedtakspunkter særlig relevante fra det omfattende styrevedtaket i sak : Akuttfunksjoner for kirurgi og ortopedi skal som hovedregel samles under en ledelse og fortrinnsvis på ett sted i hvert sykehusområde. Spesialiserte områdefunksjoner skal som hovedregel samles ett sted innenfor et sykehusområde. Regionale funksjoner skal som hovedregel samles ett sted i regionen. Ved lokalisering av spesialiserte område- og regionale funksjoner må det tas hensyn til pasientenes behov gjennom en samlet faglig kvalitetsvurdering, faglige avhengigheter og ressursvurderinger. 2.1 Hva saken gjelder Gjennom omstillingsprogrammet har Helse Sør-Øst RHF som mål å etablere en systematisk og enhetlig tilnærming til faglig funksjonsdeling i regionen, og formell funksjonsdeling skal fremgå av driftsavtalene (oppdrag- og bestillerdokumentet) til helseforetakene. Det finnes i dag en utstrakt funksjonsdeling mellom helseforetakene og sykehusene i Helse Sør- Øst. En del av funksjonsdelingen er formalisert i form av definerte opptaksområder for sykehusene i forhold til gitte funksjoner, adskilt fra deres lokalsykehusopptaksområde. Slik formalisert funksjonsdeling er enten en direkte følge av styrevedtak i tidligere Helse Sør eller Helse Øst, eventuelt Helse Sør-Øst, og/eller framgår av driftsavtalene til sykehusene. I tillegg kan det også være tilfeller av funksjonsdeling avtalt mellom sykehus/avdelinger i et helseforetak eller mellom helseforetak, eller det eksisterer en uformell, de facto funksjonsdeling som følge av vurderinger i fagmiljøene. I 2009 ble det derfor nedsatt et midlertidig regionalt utvalg som skulle vurdere dagens organisering av karkirurgi og gi Helse Sør-Øst faglige råd mht regional funksjonsfordeling. Det vises til sluttrapporten fra Sillesen-utvalget (vedlegg 1) og styresak for ytterligere informasjon. Kritikken mot utvalgets innstilling, jfr. oppsummeringen i kap. 2.3, og styrets vedtak gjorde at Helse Sør-Øst v/settedirektøren nedsatte et nytt, foretaksuavhengig utvalg. Sætherutvalgets rapport utdyper faglige forhold ved behandlingen av pasienter med karsykdom, jfr. vedlegg 2 og oppsummeringen i denne sakens kap Hensikten med å gjennomføre endringer i funksjons- og oppgavefordelingen på dette området er å sikre bedre kvalitet på behandlingen gjennom tilstrekkelige volumer for både åpen kirurgi og endovaskulære prosedyrer. Begge utvalgene har anbefalt at man bør tilby både åpen kirurgi og endovaskulær behandling der man utreder og behandler karsyke pasienter. Dette gir behov for en bedre disponering av fagpersonellet med færre på passiv vakt til fordel for mer aktiv pasientbehandling. I de tre andre regionale helseforetakene er den karkirurgiske virksomheten samlet på 1-2 helseforetak i hver region. Side 4 av 9

5 2.2 Om behovet for behandlingskapasitet for karsyke pasienter de neste år Ventetidene har i mange år ligget stabilt for behandling av pasienter med arterielle sykdommer, mens den har økt de siste årene for den store gruppen pasienter med venesykdommer (åreknuter). Det er stor faglig interesse og god kapasitet for behandling av arterielle lidelser, mens det er et udekket behov for elektiv behandling av venøse lidelser. Det behandles årlig omlag pasienter med henholdsvis karkirurgi eller endovaskulær prosedyre (intervensjonsradiologi) i Helse Sør-Øst. De operative inngrepene på arteriell side fordeler seg med åpne inngrep og endovaskulære inngrep, og i tillegg kommer venebehandlinger. Antall endovaskulære prosedyrer og åpne inngrep på karsyke pasienter med arterielle lidelser har økt fra 1 500/mill. innbyggere til om lag 2 000/mill innbyggere fra år 2000 til Antall åpne inngrep har ligget på et relativt konstant nivå, mens man har sett en betydelig økning i antall endovaskulære inngrep. Internasjonalt ser det ut som andelen endovaskulære prosedyrer fortsetter å øke. Sæther-utvalget har vurdert den sannsynlige aktivitetsutviklingen, og mener at aktiviteten vil øke med 5 % per år de neste årene. Legger man denne vekstraten til grunn, vil aktiviteten bli doblet på 15 år. Mulighetene for en slik aktivitetsvekst er nærmere vurdert i kap Hovedkonklusjoner i fagrådsrapportene Sillesen-utvalget: Sammenlignet med andre nordiske land er det behov for 1-2 vaktlinjer innen karkirurgi for å håndtere hele befolkningen i Helse Sør-Øst, men geografien kan berettige flere. Anbefaler å tilby alle behandlinger av en sykdom på samme sted (åpen- og endovaskulær kirurgi) hele døgnet Anbefaler som en konsekvens av dette at det er intervensjonsradiologisk vakt, der det utføres endovaskulær kirurgi Tidsfaktoren ved akutt karkirurgi er sjelden meget kort Beskrev sammenhengen mellom volum og kvalitet med utgangspunkt i to av de mest avanserte karsykdommene (aorta- og carotiskirurgi) Karkirurgitilbudet til pasientene vil bli styrket ved opprettelsen av et større regionssenter, og utvalget mener at senteret bør ha et opptaksområde med 1,6 mill. innbyggere. Utvalget var delt i sin innstilling, og det har senere kommet kritikk av prosessen og gjennomføringen av utvalgsarbeidet. Sæther-utvalget: Behovet for karkirurgi vil øke, og mest innen endovaskulær behandling Faglige avhengigheter mellom karkirurgi og andre fagområder o Det er en gjensidig relasjon mellom intervensjonsradiologi og karkirurgi, og man anbefaler ikke vaskulære intervensjoner (prosedyrer inne i blodårene) uten tilgang på karkirurg. o Vaskulære intervensjoner har overføringsverdi til andre intervensjoner. o Man vurderer at avhengigheten til andre fagområder er noe mindre, og at det sjelden er behov for karkirurg ved andre operative inngrep. Side 5 av 9

6 Transporttiden vil kun sjelden være avgjørende for utfallet av behandlingen. Vurderer det som uheldig om man avvikler et karkirurgisk tilbud i et sykehusområde. Kan kompenseres med en ambulant ordning. Finner ikke holdepunkter for at et regionsenter har behov for et så stort opptaksområde som tidligere anbefalt, og antyder at kan være tilstrekkelig. Karkirurgi er ikke bare en samling prosedyrer, men et fag tilhørende den kirurgiske familien og en viktig bidragsyter i sykehusets fagmiljø, bl.a. for: o Opplæring o Forståelse av blodstrømmer (sirkulasjonsforhold), spesielt ved sår i føttene o Tilgang på blodårer i akutte situasjoner (venøs aksesskirurgi) En gjennomgang av spesialistkravene viser at følgende utdanninger blir berørt: o Karkirurgi o Radiologi o Generell kirurgi o Anestesiologi 3. Settedirektørens vurderinger Settedirektøren vil bemerke at utredningene ledet av Sillesen og Sæther understreker karkirurgiens betydning for sykehusets fagmiljø, og spesielt at både intervensjonsradiologer og karkirurger er viktige for å utrede og behandle karsyke pasienter på en god måte. I tillegg har tilstedeværelse av karkirurg betydning for utredning og behandling av pasienter innenfor andre kirurgiske fagområder. Både utvalgene og fagmiljøene har gitt faglige råd om at der det er karkirurgisk beredskap, bør det også være beredskap innenfor intervensjonsradiologi. Settedirektøren anser dette som et viktig premiss, som bør legge klare føringer for den framtidige organiseringen av disse funksjonene. Fagområdet er preget av innovasjon, spesielt innenfor intervensjonsradiologi, som har hatt en betydelig og rask medisinsk-teknologisk utvikling. Imidlertid, selv om behandlingsbehovet og - mulighetene innen karkirurgi vil øke, må utviklingen av dette fagområdet også sees i en større prioriteringsmessig sammenheng. Sett i et slikt perspektiv forventer settedirektør at helseforetakene gir karkirurgi en lavere vekst enn mange andre tjenesteområder, særlig sammenlignet med den økte prioriteringen som bl.a. eldrebehandling, psykisk helsevern og rusbehandling vil kreve. Et annet viktig premiss vil være å øke ressurser til aktiv pasientbehandling og redusere ressurser til beredskap. Samlet sett vurderer derfor settedirektøren at dette fagområdet bør ha en lavere vekst enn hva som er antydet i Sæther-rapporten. Direktøren anbefaler en løsning der det i utgangspunktet opprettholdes et tilbud for karsyke pasienter i samtlige sykehusområder. Forslaget til vedtak legger derfor ikke opp til endring av dagens opptaksområder. Rent faglig mener settedirektøren at man kunne etablert samarbeid mellom flere sykehusområder for å sikre mer robuste fagmiljøer på dette området. Dette ville vært en riktig oppfølging av anbefalinger gitt i to uavhengige fagrapporter om en styrket beredskap både for intervensjoner og åpen kirurgi. En anbefaler likevel å videreføre dagens struktur, bl.a. fordi en ønsker å se dette faget i sammenheng med funksjonsfordeling av andre tilgrensende fagområder. Side 6 av 9

7 I tillegg har det fra samtlige sykehusområder vært formidlet et ønske om å ha vaktberedskap både innen åpen kirurgi og intervensjonsradiologi døgnet rundt/året rundt. I dag er det flere sykehusområder som ikke har en fullverdig beredskap, slik at dette ønsket ville bety at fagområdet må prioriteres høyere enn i dag. Med bakgrunn i at det skjer få karkirurgiske akutthendelser/døgn i hvert sykehusområde, vil ikke settedirektøren tilrå dette. Direktøren vil primært anbefale at helseforetakene samarbeider om vaktordninger, slik at ikke passiv døgnberedskap stjeler for mye ressurser fra aktiv pasientbehandling. Likevel har en valgt å ikke gi absolutte føringer om dette i forslagene til vedtak, men en tilrår at det foretas funksjonsmessige tilpasninger på sikt. Disse skal ha utgangspunkt i et sett med kvalitetskrav overfor sykehus med karkirurgisk virksomhet, samt at det foretas en løpende evaluering og regional prioritering av virksomheten. 3.1 Kvalitetskrav til sykehus med karkirurgisk virksomhet Med bakgrunn i fagrapportene og høringsrundene vil settedirektøren foreslå regionale kvalitetskrav og -kriterier for behandling av karsyke pasienter. Det legges til grunn at helseforetak som ønsker å videreføre den karkirurgiske virksomheten på sikt, må dokumentere at de tilfredsstiller disse kravene. Kvalitetskrav til ordinær aktivitet (akutt/elektiv) for helseforetak med karkirurgisk virksomhet: Helseforetakets karkirurgiske virksomhet skal medvirke til å sikre likeverdige tilbud til alle karsyke pasienter i regionen. Helseforetakets karkirurgiske virksomhet skal ivareta utrednings- og behandlingsansvar for definerte pasientgrupper i opptaksområdet, bl.a. o Perifer karsykdom (PAD) o Infra-renale AAA (åpen kirurgi) o Venøs trombolyse o Varicer (åreknuter) All karkirurgisk virksomhet skal registreres i nasjonalt karkirurgisk register (NORKAR). Helseforetaket/virksomheten skal inngå i et regionalt nettverk hvor man gjensidig forplikter seg til et faglig samarbeid om pasientbehandling, forskning/fagutvikling og spesialistutdanning. Det forutsettes at kardiolog, ortoped, nevrolog, endokrinolog og nefrolog er tilgjengelig i forhold til den karkirurgiske virksomheten. Virksomheten skal omfatte et sirkulasjonsfysiologisk laboratorium og et angiografilaboratorium med intervensjonsmuligheter, eller en angio-operasjonsstue (hybridstue). Virksomheten skal omfatte mulighet for MR- og CT-angiografi og mulighet for peroperative kvalitetskontroller av aktiviteten som f.eks. angiografi eller flowmåling. Med fortsatt karkirurgisk virksomhet i alle sykehusområder mener settedirektøren at helseforetakene må gi pasienter med alvorlig/plagsom grad av venøse lidelser (åreknuter) høyere prioritet enn i dag. Settedirektøren anbefaler at de avtalte oppleggene blir evaluert løpende, spesielt med hensyn til behandlingsresultater og -kvalitet. Dette må gjelde både for elektiv virksomhet på dagtid og for akuttvirksomheten der en har døgnberedskap, bl.a. ved å følge resultatene av ulike metoder/behandlinger, andelen endovaskulære og åpne inngrep, samt volum av inngrep per kirurg og intervensjonist. En må også ta forbehold om at den medisinsk-teknologiske utviklingen på fagområdet kan gi behov for endringer i oppgavefordelingen. Side 7 av 9

8 3.2 Styrking av det regionale karkirurgiske senteret ved OUS Vedtaket fra styresak sier at regionsenteret skal styrkes og videreutvikles for å sikre en regional og nasjonal spissfunksjon for fagområdet. Faglig er det viktig å samle spissfunksjoner innen karkirurgisk aktivitet i et større senter, bl.a. for å sikre høy kompetanse for krevende inngrep, samt bedre mulighetene for forskning og ha ansvar for regional koordinering av forskning og fagutvikling. Det er meget få landsdekkende funksjoner innen karkirurgi. Dette har vært påpekt i tidligere utredninger om det karkirurgiske fagområdet. En tenker seg at venøse klafferekonstruksjoner, karkirurgi på transplantasjonspasienter og behandling av komplekse arteriovenøse malformasjoner kan være slike funksjoner. Utviklingen av faget og teknologien vil med tiden sikkert endre dette og andre kan komme til. I tillegg til de krav og kriterier som er tillagt alle helseforetak med karkirurgisk virksomhet, skal regionsenteret ha definerte regionale spissfunksjoner. Det betyr at alle pasienter med følgende sykdommer/tilstander skal henvises til og behandles på regionsenteret: TAAA (Thorako-abdominale aortaaneurismer) Komplekse venøse lidelser som klaffe-rekonstruksjon og kronisk venøs obstruksjon Arterio-venøse malformasjoner mesenterial iskemi - både endovaskulær og åpen nyrearteriestenose både endovaskulær og åpen supra-renale AAA CAS (carotis stenting) Buekar Infiserte graft Fjerning av Aorta-stentgraft Bindevevsrelaterte karsykdommer Aorta-disseksjon og andre disseksjonssykdommer Transplantasjonspasienter Kar-pasienter med alvorlig komorbiditet Settedirektøren vil i tillegg anbefale at regionsenteret får ansvaret for å evaluere og videreutvikle kvalitetskravene i samarbeid med et regionalt nettverk. 3.3 Risikovurderinger; økonomisk og omdømmemessig Økonomiske vurderinger Settedirektøren forutsetter at forslaget til styrevedtak ikke innebærer økte kostnader. Forslaget fryser dagens faktiske opptaksområde for karkirurgi, ved at karsyke pasienter fra de tre Oslobydelene som nå sogner til Akershus universitetssykehus HF fortsatt behandles ved Oslo universitetssykehus HF. Omdømmemessige vurderinger Denne saken er omfattet med stor interesse i alle sykehusområder, herav også i helseforetakenes styrer, politiske organer og lokale media. Forslaget til styrevedtak har hensyntatt de kritiske innvendingene som har kommet i prosessen. Side 8 av 9

9 3.4 Konklusjon/anbefalinger Før fremleggelse av styresaken har handlingsalternativene og forslagene til vedtak blitt presentert blant følgende grupper flere ganger: Brukerutvalget Konserntillitsvalgte Fagdirektører Sykehusdirektører I tillegg har foretaksgruppen hatt en omfattende prosess med gjennomgangen av sluttrapportene fra Sillesen- og Sæther-utvalget og høringsrunden på disse. Saken har også utløst stort engasjement og brede diskusjoner, både lokalt og regionalt. Behandlingen av saken og dialogen med brukere og fagpersoner viser at saken er vanskelig. Det er behov for å gå skrittvis fram og evaluere tilbudet over tid. Settedirektør vurderer at karsyke pasienter vil være best tjent med at aktiviteten på sikt samles i større og mer robuste fagmiljøer enn hva som er tilfelle i dag. Fagrapportene har antydet at Helse Sør-Øst kan klare seg med færre avdelinger for å opprettholde god kvalitet i behandlingen. Likevel har en landet på et forslag om å opprettholde aktivitet på om lag samme nivå i alle sykehusområder, men med anbefaling om tydeligere kvalitetskrav til virksomheten. Det er redegjort for hvilke særlige oppgaver som det regionale karkirurgiske senteret ved Oslo universitetssykehus HF skal ha ansvar for. Settedirektøren har i tillegg anbefalt at regionsenteret får ansvaret for å evaluere og videreutvikle kvalitetskravene i samarbeid med et regionalt nettverk. Trykte vedlegg: Sluttrapport fra Sæther-utvalget Faglige avhengigheter og risiko ved behandling av pasienter med karsykdom, 2011 Utrykte veldegg: Organisering av karkirurgi i Helse Sør-Øst - Sluttrapport fra midlertidig regionalt utvalg for funksjonsfordeling av karkirurgi i Helse Sør-Øst, 2009 (Sillesen-utvalget) (Vedlegg til styresak ) Side 9 av 9