Evaluering av Melhus kommunes og Trondheim kommunes. forslag til klausuleringsbestemmelser i nedbørfeltet til Benna
|
|
- Martine Haraldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Trondheim kommune Att: Hilde Bellingmo Kommunal teknikk Erling Skakkes gate Trondheim Hovedkontor Gaustadalléen 21 NO-0349 Oslo Telefon: Fax Bankgiro: SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: Deres referanse Deres brev av Vår referanse Dato Hilde Bellingmo e-post av DAG J.nr. 1862/13 S.nr Evaluering av Melhus kommunes og Trondheim kommunes forslag til klausuleringsbestemmelser i nedbørfeltet til Benna NIVA-notat av: Dag Berge Kvalitetssikret av: Ingun Tryland Innledning Trondheim kommune og Melhus kommune vil samarbeide om vannforsyning, slik at de kan gjensidig utnytte hverandres hovedkilde som reservekilde. Trondheim har i dag Jonsvannet (innsjønr. 910) som hovedkilde, mens Melhus kommune har i dag Benna (innsjønr. 877) som hovedkilde. Felles for begge kommuner er at de har utilstrekkelig reservekilde. I dag forsyner Benna ca personer i Melhus kommune. I framtiden når vannforsyningene er samkjørt, og Jonsvannet f.eks. må stenge i perioder for vedlikehold, eller andre hendelser, vil Benna i perioder forsyne opptil personer. I følge Drikkevannsforskriften 14 plikter vannverkseier å sette i verk nødvendig beskyttelsestiltak i nedbørfeltet for å bevare kilden for fremtidige generasjoner. Med beskyttelsestiltak menes her tiltak som går utover dem man kan hjemle i Forurensningsloven og dennes forskrifter. Slike beskyttelsestiltak kalles gjerne klausuleringer, som i praksis betyr begrensninger på menneskelig aktivitet i nedbørfeltet. De vil tinglyses som en «klausul» eller heftelse på hver enkelt eiendom. Innføring av klausuleringer kan hjemles i Matloven (Drikkevannsforskriften), Plan og bygningsloven, og Kommunehelseloven. Benna har i dag meget god vannkvalitet og det er liten menneskelig aktivitet i nedbørfeltet. Ved riktig forvaltning kan man her ha en sikker vannforsyningskilde langt framover i tid. Vanlig framgangsmåte ved klausulering av drikkevannskilder er at det gjøres en drikkevannsfaglig utredning om behovet for klausuleringer, som gjerne utføres av en uavhengig konsulent (her utført av Asplan Viak). Dennes klausuleringsforslag vurderes av drikkevannsansvarlig etat i kommunene som skal forsynes (vannverkseiere), samt av Mattilsynet som er godkjenningsmyndighet. Oftest blir forslaget til klausuleringer som NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Region Midt-Norge Marin Forskningsstasjon Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlens gate 53 D Høgskoleringen 9 Solbergstrand NO-4879 Grimstad NO-2312 Ottestad NO-5006 Bergen NO-7034 Trondheim NO-1440 Drøbak
2 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 2 konsulenten presenterte, endret noe etter disse instansers gjennomgang, ikke uvanlig i strengere retning, samt ofte også i retning av forenkling som gir lettere håndhevelse av reglementet. De berørte grunneiere holdes orienterte under prosessen, og får anledning til å komme med innspill. Til slutt holdes et rettslig skjønn, slik at grunneiere får det samfunnet kaller «rimelig kompensasjon» for ulempen de blir påført. Vannverkseierne, Trondheim og Melhus kommuner, i den her aktuelle saken befinner seg i dag i slutten av denne prosessen. Problemstilling som NIVA bes om å uttale seg om Melhus og Trondheim kommuner har vurdert Asplan-Viaks (APV) forslag til klausuleringer i Bennas nedbørfelt (Vestland et al 2013), og funnet ut at de vil ha det strengere på visse områder. Kommunenes reviderte forslag til klausuleringer får tilslutning fra Mattilsynet (brev av ), selv om Mattilsynet er enige med NIVAs uttalelse (brev av ) om at det er mangler ved APVs metodikk for å komme fram til klausuleringsreglene. Grovt sett er forskjellen på de to forslagene til klausuleringsregler at: 1. Kommunene ønsker at man innfører samme regler i hele nedbørfeltet, mens APV hadde lagt litt mindre strenge regler rundet Grøtvannet. 2. Kommunene ønsker strengere tiltak for sanitæravløp enn det som er anført i forslaget til APV. 3. Kommunene ønsker færre typer hensynsoner, og som er ens for hele nedbørfeltet, slik at det blir lettere å håndheve reglene. 4. Kommunene ønsker ikke ridesenter ved Grøtvannet, og vil ha strengere restriksjoner på husdyrhold og hvor ridning kan foregå Melhus kommune vil gjerne ha undersøkt et par ting før man tar endelig stilling til klausuleringsforslaget: En faglig begrunnelse for nødvendigheten av strengere klausulering enn det som Asplan Viak rapporten angir En faglig begrunnelse for hvorfor det bør være like strenge klausuleringer rundet Grøtvannet som rundt Benna. Disse siste spørsmålene krever egentlig at man kjører en strøm og spredningssimulering, noe man vurderer å bestille dersom man finner at man har for lite faglig grunnlag for å fastsette klausuleringsreglene. Strøm- og spredningssimulering er et relativt omfattende prosjekt som vil måtte ta en god del tid. Kommunene ønsker derfor at NIVA prøver å si noe faglig om disse spørsmålene, altså av berettigelsen av den foreslåtte innskjerpingen av forslagene til APV, før man eventuelt bestiller en strøm og spredningssimulering.
3 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 3 Forsøk på besvarelse Disse svarene vil bli retningsgivende ut i fra regelverket, klausuleringspraksis andre steder i landet, vannkildens størrelse, smittekilder i nedbørfeltet, vannforsyningens størrelse (antall personer som forsynes), antall hygieniske barrierer i vannbehandlingen, osv. Som nevnt innledningsvis stiller Vannforskriftens 14 krav om at vannverkseier gjennomfører nødvendige beskyttelsestiltak i vannkildens nedbørfelt. Hvor strenge klausuleringer som må innføres, er ikke noen lett sak å komme fram til. Det er dels avhengig av innsjøens størrelse, nedbørfeltets størrelse, dels avhengig av vannbehandlingen man har, og dels avhengig av hvor mange folk som forsynes av kilden. Benna er med sine 5 km 2 en liten innsjø som skal forsyne en stor by, inntil personer. Den kommer i samme kategori som Maridalsvannet som forsyner Oslo, og det er nærliggende å sammenlikne litt med hvordan man har tenkt mht. beskyttelsestiltak her. Slike små innsjøer kan lett ødelegges ved å tillate fri utvikling av menneskelig aktivitet i nedbørfeltet, og de får derfor streng klausulering. Tønsbergs gamle hovedkilde (Akersvannet), Sandefjords gamle hovedkilde (Goksjø) og Hortens gamle hovedkilde (Borrevann), er eksempler på innsjøer som har blitt permanent ødelagt som drikkevannskilder som følge av nærmest fri utvikling av menneskelig aktivitet i nedbørfeltet. Disse er nå nedlagt og byene fjern-forsynes fra Farris og Eikeren (VIV). Alle mindre vannkilder har i dag klausuleringer i nedbørfeltet. Det er først når innsjøen kommer opp i km 2 og større, at størrelsen i seg selv vurderes som en sikkerhet, eller at man gir opp å klausulere fordi nedbørfeltet er for stort, og det er for stor aktivitet i nedbørfeltet allerede. Det er derfor liten tvil om at man må innføre strenge klausuleringer i Bennas nedbørfelt når den skal forsyne både Trondheim og Melhus kommuner. Ser vi på hensynssonene til Oslos vannkilde, Maridalsvannet, figur 1, hentet fra Oslo kommunes hjemmesider, ser man at vernesonen strekker seg oppover til også å omfatte 1. oppstrømsinnsjø, Skjærsjøen, Dausjøen, mfl.. Innenfor her gjelder de samme klausuler. Dette tilsier at Benna og Grøtvannet også behandles likt mht. vernesoner om man skal tenke som i Oslo.
4 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 4 Figur 1. Vernesonen rundt Maridalsvannet (Oslos hovedkilde) omfatter også 1. oppstrømsinnsjø ( I figur 2 er det hentet utsnitt fra NVE Atlas som viser gårdene rundt Grøtvannet, med nedbørfelt grensene mellom Benna og Grøtvannet inntegnet. En ser at betydelige deler av de fleste gårdene drenerer direkte mot Benna både mht. til bygninger og dyrket mark. Kun Ven innerst i Grøtvannet kan sies å være «ren Grøtvannet gård». Det vil være vanskelig, både å håndheve fra vannverkseiers side, og å forholde seg til for bonden, forskjellige klausuleringsregler innenfor det enkelte gårdsbruk. Rent forurensningsfaglig vil også forurensninger som tilføres til bukta Broka (f.eks. fra Brokelykja) ved typisk sørvestlig vind som ofte er dominerende i området, raskt havne i Grøtbekken ned mot Benna. I en undersøkelse foretatt i perioden august 2008-august 2009 ble det funnet forholdsvis høye konsentrasjoner av tarmbakterien E. coli ( per 100 ml) senhøstes under perioden hvor Benna sirkulerer. Det er overveiende sannsynlig at dette kommer fra gårdene ved utløpet av Grøtvannet, da det ikke er noen kilder nedover langs Grøtbekken (Trondheim kommune, Fagnotat av ). Dette motiverer også for at det bør være de samme restriksjonene rundt Grøtvatnet som rundt Benna.
5 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 5 Figur 2. En ser at en god del av gårdene som ligger rundt Grøtvannet, egentlig drenerer direkte til Benna, både bygninger og dyrkede arealer. Kun Ven er «ren Grøtvannet gård». Kartgrunnlag NVE-Atlas med nedbørfeltgrenser. APV har anbefalt at sanitæravløp fra boliger renses ved infiltrasjon, mens kommunene ønsker samme praksis som rundt Maridalsvannet i Oslo, der kommunen krever at svartvannet ledes til tett tank, og gråvannet renses i godkjent gråvannsanlegg (biofilter/infiltrasjon). Dette er også anbefalt av NIVA i sitt brev av Ser man på NGU-kartet over løsmassenes infiltrasjonsegenskaper, ser man at områdene rundt Benna og Grøtvannet varierer fra middels egnet lite egnet. Ikke noe av bebyggelsen ligger i områder som er godt egnet for infiltrasjon i hht. NGU kartet. På denne bakgrunn kan det virke fornuftig med den innskjerpingen kommunene har gjort.
6 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 6 Figur 3. Løsmassene i områdene rundt Benna og Grøtvannet er kategorisert som middels-lite egnet for infiltrasjon i hht. NGU. Med hensyn til husdyrhold på gårdene sier både APV og kommunene at man ikke skal tillate husdyrhold på gårder som ikke har husdyr i dag. I APV er begrepet «i dag» uspesifisert med hensyn til dato, mens i kommunenes forslag er per 1/ Per denne dato er det bare Grøtan som har husdyr (5 hester). «I dag» i APV s rapport hadde Grøtan 7 hester og 7 sau. De andre gårdene hadde ikke egne dyr, men år om annet leide bønder utenfor nedbørfelt beiteareal på noen av disse gårdene. Grøtan ønsker å drive ridesenter som de har gjort tidligere og angir hester som ønskelig. APVs forslag til klausuleringer forutsetter at «det ikke tillates mer enn 15 hester» (side 59, linje 7). Dette er å forstå at det aksepteres et ridesenter på opptil 15 hester på Grøtan og at de kan ri langs eksisterende ridesti langs sørsiden av Grøtvannet. Kommunene ønsker å begrense hesteholdet på Grøtan til maksimalt 5 hester. Det skal ikke være tillatt å drive ridesenter og ikke ferdes på hest nærmere enn 50 m fra så vel Benna som Grøtvannet (med unntak av på offentlig vei). Det skal ikke være anledning å benytte ridestien langs sørsiden av Grøtvannet. I mangel av strøm og spredningsanalyse vil vi kun støtte oss på logiske resonnementer for å vurdere smitterisiko som vanninntaket i Benna utsettes for ved tilførsler til Grøtvannet. Vi har tidligere godtgjort at det er fornuftig med en felles 50 m sikringssone mot vannet for husdyrbeiting, gjødsling med naturgjødsel, infiltrasjon av gråvann, etc., rundt både Benna og oppstrømsinnsjøen Grøtvannet, vesentlig ved å henvise til reglene i nedbørfeltet i Maridalsvannet i Oslo, samt at det er bare Ven som er «ren Grøtvannetgård». De andre gårdene rundt Grøtvannet drenerer også direkte til Benna, både med
7 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 7 dyrkede jorder, beiter, og bygninger. Når det gjelder antall hest og husdyr som skal tillates på Grøtan, så må man se dette i denne sammenhengen. Av figur 4 ser man at driftsbygning, havnehager og beiter drenerer direkte til Benna. Benna Grøtvannet Figur 4. Grøtans beliggenhet i forhold til nedbørfeltgrensen mellom vannene, Tjønna, og Bennabekken. Lysgult felt er beite/havnehage/gårdsplass, mens oransje felt er fulldyrket mark (fra NVE-Atlas). Jorda består av morene med mye stein. Tjønna er vannfylt om våren og litt utover forsommeren, og i perioden med mye nedbør. Resten av året tørker Tjønna ut. Det samme skjer med utløpsbekken fra Tjønna, men denne kommer alltid fram omtrent der den er tegnet inn på kartet, dvs. det er alltid overflateavrenning herfra og ned til Benna. Fra Tjønna og ned til Benna er det en bekkestrekning på m. Det dyrkes vanligvis gras på områdene øst for gården, og hestene utnytter dette arealet som beite etter slåtten. På områdene vest for gårdsbygningene dyrkes det økologisk korn. Slik driftsbygningene ligger, i forhold til hovedhus, veien forbi eiendommen, terrengets helning, etc., vil det være mest naturlig å ha hestene gående på området på østsida av driftsbygningen, bl.a. for å slippe møkk og hestespor-slitasje på tunet og plener. Hester går ute store deler av året. Er det mange av dem, så blir havnehager svært opptråkkede,
8 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 8 og jorda der blir veldig full av møkk. Smelteperioder og regnværsperioder tar dette med seg til nærmeste bekk. I bekker som drenerer hestebeiter/havnehager på gårdene i Maridalen i Oslo har vi observert store konsentrasjoner av tarmbakterier i slike perioder (mer enn E.coli per 100 ml). Det er vist at hesteavføring potensielt kan inneholde patogener som også kan smitte mennesker, bl.a. Campylobacter spp., Giardia intestinalis, og Cryptosporidium parmum, cf. Gismervik og medarbeidere (2009), der det henvises til undersøkelser som viser at 4,5%-28% av besetningene kan inneholde slik smitte. En og annen hest her og der, er ikke så forurensningsskapende, men når det kommer mange sammen, kan de utgjøre en betydelig forurensningskilde for et lite vatn. Rundt Maridalsvannet er det maksimalt lov til å ha 4 hester på gårdene. I Drikkevannsforsyningen ABC, utarbeidet av Folkehelse instituttet i 2009 ( kapittel C, side 33, nevnes rideskoler og kennel som aktiviteter man ikke bør ha i nedbørfeltet til en drikkevannskilde. I tillegg til å skape egen hygienisk forurensning, trekker disse aktivitetene også mye folk inn i feltet, noe som fører til økt sanitæravløp. «Tjønna» på Grøtan og utløpsbekken som «kommer og går» indikerer at den grove morenen som utgjør løsmassene som jordene og gården ligger på, er meget permeable. De er i hht. NGU-kartet bare middels egnet til infiltrasjon. Ved å ha som mye som 15 hest som antydet i APNs klausuleringsforslag, kan det resultere i at man får «innsauset» denne jorda rundt driftsbygningen og ned mot Tjønna med hestemøkk, fra gjødselsig, havnehage, beite, etc., noe som over tid kan resultere i merkbar forurensning av Benna, via Bennabekken. Både Benna (5 km 2 ) og Maridalsvannet (3,8 km 2 ) er små innsjøer som forsyner store befolkninger. Man må da ha strenge beskyttelsestiltak i nedbørfeltet. Maridalsvannets nedbørfelt er imidlertid veldig mye større enn Bennas. Maridalsvannets nedbørfelt gir en midlere vanntilførsel på ca 6 m 3 /s, mens Bennas felt gir snaue 0,5 m 3 /s. Det vil si at vannfornyelsen er ganger større i Maridalsvannet enn i Benna. Mer enn 90 % av vanntilførselen til Maridalsvannet kommer dessuten fra det ubebodde skogsområdet «Nordmarka» nord for Oslo. Mens vanntilførselen til Benna kommer i sin helhet fra innsjøens nærområde, der hvor den menneskelige aktiviteten også befinner seg. Man har ikke noe stort «fortynnende» oppstrømsområde, slik man har i Oslos kilde. Dette medfører at man kan lettere kan få en «snikende» negativ utvikling i Bennas vannkvalitet som man ikke blir klar over før etter mange år, i en innsjø med så lang oppholdstid (>10 år). I og med liten grad av vannfornyelse, vil en negativ utvikling være mye vanskeligere å snu enn i Maridalsvannet som har ganger større vannfornyelse enn Benna. Dette er noe som må tillegges vekt i «føre-var» betraktingen som også skal gjøres som en del av den lovpålagte beskyttelsen av nedbørfeltet som vannverkseier må gjøre. Man må også ta med i betraktingen at Bennas vannbehandlingsanlegg er planlagt uten fullrensing; kun siling, desinfeksjon med klor og UV. Man vil ut fra dette ha 2 hygieniske barrierer mot de fleste bakterier og en del virus, men bare 1 mot parasitter, bakteriesporer og enkelte virus. Det vil si at kilden må utgjøre 1 hygienisk barriere, for å oppnå kravet om 2 uavhengige barrierer mot smitte. I Oslo har man kjemisk felling på sand/antrasittfiltre i tillegg til trinnene man har i Bennas vannbehandlingsanlegg, og dermed en barriere mer i den tekniske vannbehandlingen. I et nylig foredrag i Vannforeningen viste Karin Sogn ved Asker og Bærum Vannverk ( at man ved
9 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 9 Holsfjordanlegget deres (siling, UV og Klor, altså samme som nye Benna) i perioder, i praktisk drift, ikke greide mer enn % reduksjon av kimtall og aerobe sporedannende bakterier, dvs. mindre enn 2 log reduksjon (i verste fall <1 log reduksjon). Man må i sikkerhetsvurderinger ta inn det faktum at det av ulike årsaker kan skje svikt i de tekniske hygieniske barrierene. Her kommer også inn kravet til økt sikkerhet når man skal forsyne store befolkninger, noe som også er vrient å kvantifisere eksakt, men som kan anskueliggjøres i det følgende: Benna forsyner i dag 7000 personer, men i fremtiden vil den periodevis forsyne personer. I vurdering av risiko for smitte (ROS-analyser) multipliserer man sannsynlighet for at det kommer patogener med drikkevannet med konsekvensen det får. Om det kommer smittestoffer via drikkevannet i den nye situasjonen vil konsekvensen bli /7000 = 29 ganger større enn før, eller sagt på en annen måte: Blir det 5 syke i Melhus ved en episode i dag, så vil det bli 145 syke i Trondheim hvis Benna forsyner hele feltet. Man bør derfor sørge for at sannsynligheten for patogener blir tilsvarende mindre når man øker forsyningsområdet. Dette kan gjøres ved å bygge ut vannbehandlingen, eller å legge på ekstra beskyttelse i nedbørfeltet. Hva man velger her er dels et økonomisk spørsmål og dels et politisk spørsmål. Siden Benna skal forsyne den nye store befolkningen bare anslagsvis 5 % av tiden, finner man det uforholdsmessig kostbart å bygge et fullrenseanlegg til et tresifret antall millioner kroner, framfor å legge på litt ekstra sikring i nedbørfeltet, når man den resterende 95 % av tiden har akseptabel sikkerhet med UV og Klor. Man tenker at det er mange mennesker som skal sikres trygg vannforsyning i fremtiden, og det er forholdsvis få mennesker som blir skadelidende ved å innføre skjerpede beskyttelsestiltak, og det er enklere å kompensere disse, enn å bygge ut vannbehandlingen. Dessuten gir det en mer fremtidsrettet sikring. Alle disse forhold nevnt foran medfører at man bør ha strengere klausuleringer i nedbørfeltet til Benna enn for Maridalsvannet i Oslo. Hvor mye strengere kan man ikke si eksakt i dag. Hvis man lodder opp Grøtvannet, samt gjennomfører strøm- og spredningssimuleringer av forurensningstransport ved ulike scenarier av forurensningsuhell, under ulike værforhold, etc., og gjennomfører en mer reell smittefare beregning, vil man få et bedre faglig grunnlag for å fastsette klausuleringene. Basert på nåværende kunnskap om kilde og nedbørfelt, synes klausulene foreslått av Melhus og Trondheim kommune (versjon av ), å være fornuftige, og representere en berettiget innstramming av reglene foreslått av Asplan Viak. Litteratur: Drikkevannsforskriften: FOR ner 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). Helsedepartementet. 17 sider. Gismervik, K., A. K. Kind, Yngvild Wasteson, og Øyvind Østenvik, Hest som smittereservoar for Campylobacter spp., Cryptosporidium parvum og Giardia intestinalis., Norsk veterinærtidsskrift nr. 4/2009., side Klausuleringsbestemmelser i nedbørfeltet til Benna. Trondheim kommune og Melhus kommune 17. Oktober 20, 5 sider. Mattilsynet 2013: Klausulering av Benna og Grøtvatnet Mattilsynets vurdering. Mattilsynet Trondheim og Orkdal, brev av , ref: 2013/149104, 3 sider.
10 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 10 NIVA Vurdering av klausuleringsforslag for Benna og Grøtvannet. Brev av , J.nr. 0585/13, 5 sider. Trondheim Kommune Vannkvalitet og miljøtilstand i Benna, Melhus kommune. Vurdering av fremtidig inntakssted for drikkevann. Fagnotat , 41 sider. Ugland Sogn, K Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget, ved Asker og Bærum Vannverk. Foredrag i Vannforeningen 4. november Vannforsyningens ABC, Kapittel C Vannkilder og nedbørfelt. Folkehelseinstituttet 2009, 48 sider ( Vestland, M., N. Syvertsen, R. E. Forbord., 2013: Klausulering av Benna med nedbørfelt Rapport. Asplan Viak AS., Rapport ref: http-bikube 1/Oppdrag/530291, 65 sider. Med vennlig hilsen NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING Seniorforsker Direktelinje: e-post: dag.berge@niva.no
Vurdering av klausuleringsforslag for Benna og Grøtvannet
Trondheim kommune v/hilde Bellingmo Kommunal teknikk Erling Skakkesgate 14 7004 Trondheim Hovedkontor Gaustadalléen 21 NO-0349 Oslo Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK
DetaljerOverflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune
Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk
DetaljerHygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann
Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,
DetaljerHygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.
Notat Christen Ræstad (rastad @ online.no +47-917 24 855) Versjon nr.2 2012-01-30 Bakgrunn. Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.
DetaljerROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal
ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav
DetaljerGod desinfeksjonspraksis
God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerEr grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?
Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige
DetaljerVannverkene. Vannforsyning Status 2013
Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner
DetaljerBakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget
Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på og Aurevannsanlegget Karin Ugland Sogn er ansatt som kvalitetsleder i Asker og Bærum Vannverk IKS. Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening
DetaljerHygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP
Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet
DetaljerHarstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann nord
Statsråden Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato 2008/2887 14/4342-8 27.02.2015 Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann
DetaljerHensynssoner m/ best. Jonsvatnet - 2012. Av Arild Haugen, Trondheim kommune Ved Asle Aasen, Multiconsult as
Hensynssoner m/ best. Jonsvatnet - 2012 Av Arild Haugen, Trondheim kommune Ved Asle Aasen, Multiconsult as Drikkevannsforskriften Vannverkseier skal påse at det gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden
DetaljerBilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon
Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Formålet med anskaffelsen er å gjennomføre en forurensningsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde. Forurensningsanalyse
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA
Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2
DetaljerStyrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere
Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer
DetaljerForskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer
Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR- 2016-12-22-1868 - Kommunes plikter Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer Jørn Weidemann, Fagrådgiver Drikkevann, Mattilsynet Region
DetaljerNye trender for desinfeksjon av drikkevann
Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning
DetaljerRapport Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold
Rapport 4148-99 som ny drikkevannskilde for Vestfold Mulig bakteriell påvirkning av VIV's e drikkevannsinntak på 70 m's dyp i sørenden av Norsk institutt for vannforskning Oslo O-99158 som ny vannkilde
DetaljerParasitter i drikkevannet
Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund
DetaljerVannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU
Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk
DetaljerVannkilden som hygienisk barriere
Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere
DetaljerFår vi bedre data for risikovurdering med nye metoder?
Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Ingun Tryland (mikrobiologi/vannhygiene) og Torulv Tjomsland (hydrolog, > 30 års erfaring med hydrodynamisk modellering) Presentasjon på seminar i
DetaljerFokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet
Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet 28. mars 2011 Sebastian Heyerdahl Seksjon for mattrygghet, HK Utgangspunktet Drikkevannsforskriften 14: Vannkilde og vannbehandling «Eier
DetaljerHvordan skal vi tolke data om vannhygiene?
VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose
DetaljerVannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh
Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og
Detaljergrunnvannsforsyninger?
Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet
DetaljerSaksnummer
Øvre-Eide, 12. august 2014 Bergen kommune Etat for byggesak og private planer ved Trygve Sæle Saksnummer 201414632 Det vises til brev fra Etat for byggesak og private planer datert den 16. juni 2014 samt
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. VIKÅSEN VANNTUNNEL Arkivsaksnr.: 08/ ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:
Saksframlegg VIKÅSEN VANNTUNNEL Arkivsaksnr.: 08/10412 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til at det settes i gang utredning om bruk av eksisterende
DetaljerBarrieregrenser og beregning av barrierer
Barrieregrenser og beregning av barrierer Kjetil Furuberg, Norsk Vann. Driftsassistanse seminar 2016 Delvis basert på foredrag av Hallvard Ødegaard, prof. em. NTNU Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling
DetaljerNorsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009
Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien
DetaljerUtvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 08.12.2014 174/14
SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 08.12.2014 174/14 Avgjøres av: Sektor: Kommunaltekniske tjenester Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Geir Knudsen 2013/1713 - M11 9 Analyse av
DetaljerDISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland
Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften
DetaljerHygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse
Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse 24.05.2016 Arve Heistad, Vann- og Miljøteknikk, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1
DetaljerHvordan forvalte private avløpsanlegg i nedbørfeltet ved hjelp av effektive ITløsninger?
Hvordan forvalte private avløpsanlegg i nedbørfeltet ved hjelp av effektive ITløsninger? Jon.Rostum@Powel.no Spredt avløp fra mennesker i nedbørfeltet hvordan kontrollere? Hygieniske barrierer i drikkevannsforsyningen
DetaljerNOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD
Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 1 Hovedplan vann 2011 2014, Hammerfest kommune Del: Avrenning Hammerfest vannverk Dato: 2009-02-24 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:
DetaljerDIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten
DIHVA Workshop om vannbehandling 26. 27. april 2017 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten 1 Innbyggerne i Norge tar det som en selvfølge at når man skrur på vannkranen, kommer det rent drikkevann. Dessverre
DetaljerNotat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon:
Notat Til: Fra: Dato: 31. oktober 2013 Telefon: Vår ref: Beslutningsnotat om vannbehandling og kildebeskyttelse i revidert drikkevannsforskrift Hvordan vannbehandling og kildebeskyttelse reguleres i dag
DetaljerInternasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?
Hvorfor er det viktig å ha to hygieniske barrierer, og hvilke krav bør stilles til overvåkning og dokumentasjon? Av avd. dir. Truls Krogh, Avdeling for Vannhygiene Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor?
DetaljerMATTILSYNET INNVILGER SØKNAD
RISSA KOMMUNE Rissa kommune - Teknisk drift/vedlikehold Rådhusveien 13 7100 RISSA Deres ref: Vår ref: 2017/008257 Dato: 14.08.2017 Org.nr: 985399077 MATTILSYNET INNVILGER SØKNAD Saken gjelder Råkvåg Vannverk
DetaljerDrikkevannsforskriften
Drikkevannsforskriften Wenche Fonahn Seminar Vannforeningen 11. mai 2016 Hovedtrekk Forskriftsutkastet inneholder bestemmelser som samlet sett kan bidra til en svekkelse av de nødvendige barrierekrav for
DetaljerHvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?
Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder
DetaljerBergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.
Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Hvordan takler Bergen kommune presset fra politikere og publikum som vil
DetaljerDrikkevannsforskriften etter
Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere
Detaljer'I 38#993:1f3d2e75-c5fe d9-33d97b383957:1
'I 38#993:1f3d2e75-c5fe-4374 88d9-33d97b383957:1 Mattilsynet Postboks 383 2381 Brumunddal 35/7 VERRAN KOMMUNE ANLEGGSTJENESTEN Liavegen l 7790 MALM 27 MQTTATT 2 t{ 0KT 2015 Ve ran Arkivnr. 'Sa a' W T ILSYNSRAPPORT
DetaljerHvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA
Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Av Halvard Kierulf Halvard Kierulf er tilsatt som sjefingeniør hos Kommunalteknikk, Trondheim
DetaljerBeskyttelse av vannkilder?
Beskyttelse av vannkilder? Asle Aasen Samferdsel og infrastruktur Vann, vårt viktigste næringsmiddel Vannet er menneskets speil. Livet oppsto i vann. Vann er et unikt naturelement, som alle mennesker i
DetaljerDeres referanse Deres brev av Vår referanse Dato 2014/16490 24.06.2014
VassregionHordaland Hordalandfylkeskommune Postboks7900 5020Bergen Hovedkontor Gaustadalléen 21 NO-0349Oslo Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT:DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942
DetaljerSakstittel: Bergen kommune - Kommuneplanens arealdel Mattilsynet sitt saksnr: 2017/ Bergen kommune sitt saksnr
Fra: Internpost Bergen og omland Sendt: 14. desember 2017 13:11 Til: Postmottak planogbygg Emne: Uttale fra Mattilsynet til KPA2016 - Kommuneplanens arealdel 2018-2030
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum
DetaljerVurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys
Vurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Innlegg på Vannforeningens fagtreff 5. november 2007 1850-årene et viktig skille Ny teknologi Ekspansiv
DetaljerProsjekt ny vannforsyning i Oslo. Lars J. Hem, VAV
Prosjekt ny vannforsyning i Oslo Lars J. Hem, VAV 1 Utvikling av vannforsyningen en kontinuerlig prosess Alle deler av vannforsyningen må fungere 2 Dagens vannforsyning Vannnbehandlingsanlegg Andre fjernkilder
DetaljerBetydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis
Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV
OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark
DetaljerGeokonsulent Perry O. Kaspersen AS Practical Geo-consultant Siv.ing. / Berg ing. / M.Sc. / QP Economic geologi, the beginnin
Side 1 av 5 Dato 17.08.2015 Andreas Ole Edvang Andreassen Neverdal 8149 NEVERDAL Rapport om grunnforhold på eiendom med grunnummer 49 og bruksnummer 256 i Meløy kommune. Befaring av eiendommen ble foretatt
DetaljerDagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran
Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann
DetaljerGrunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring
Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring Hanne M. L. Kvitsand Hydrogeolog og stipendiat Asplan Viak AS / NTNU www.grunnvanninorge.no Vannforeningen 25.03.14 Grunnvannsforsyning
DetaljerErfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma
Erfaringer fra en konsulent Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma UV som hygiensk barriere - innleiing Erfaringar frå 4 vassverk i Sogn og Fjordane: Stryn vassverk - forsyner ca 2400 menneske
DetaljerGiardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen?
Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal 23.mai 2005 Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Arne Seim Bergen
DetaljerPraktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk
Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med
Detaljerforskrift. Hvor står vi i dag uten 4 og hva skjer?
Restriksjoner i nedbørfeltet, 4 og lokal forskrift. Hvor står vi i dag uten 4 og hva skjer? Anna Walde Spesialinspektør DK - Bergen og omland 23.08.2007: VA-Bergen anmoder Mattilsynet om fastsettelse av
DetaljerTilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg
Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet
DetaljerEpidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh
Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk
DetaljerEr norsk drikkevann trygt/godt nok?
Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Jens Erik Pettersen Høstkonferansen, Ålesund 27.- 28. Oktober 2004 Jeg vil snakke om: Vannforsyning i Norge - status og utvikling Hygienisk risiko - hva må tas hensyn
DetaljerStatus for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv
Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. Fortunalia vest, utbyggingsavtale Arkivsaksnr.: 09/49055
Saksframlegg Fortunalia vest, utbyggingsavtale Arkivsaksnr.: 09/49055 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet finner at en utbygging i områdene Sæterbakken og Tjønlia
DetaljerNOTAT VEDLEGG 2 - VURDERING AV VESTFJELLDAMMEN SOM KILDE INNHOLD
Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 2 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Vurdering av Vestfjelldammen som kilde Dato: 2009-02-24 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:
DetaljerOmrådebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå.
Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå. Bernt Olav Hilmo og Rolf Forbord, Asplan Viak. Fagtreff om grunnvann i Norsk Vannforening 21. november 2016 Innhold - Krav i dagens Drikkevannsforskrift
DetaljerINNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL
Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Deres ref: 2015/1425-70 Vår ref: 2018/194837 Dato: 29.08.2018 Org.nr: 985 399 077 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019-2031 Mattilsynet viser til kunngjøring
DetaljerHva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune
Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune Generelle kommentarer Definisjoner og språkbruk «Akademiske» definisjoner/språkbruk
DetaljerDrangedal kommune. Neslandsvatn vannverk Drangedal kommune. Forslag til reguleringsplan. Plandokument med planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser
Drangedal kommune Neslandsvatn vannverk Drangedal kommune. Forslag til reguleringsplan Plandokument med planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Planstatus... 3 3 Beskrivelse
DetaljerKokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013
Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013 Mattilsynet v/ Kim Stene (Sør-Helgeland) og Liv Anne Sollie (Midt- og Nord-Helgeland) Kokevarsel Kokevarsel som (haste-)tiltak
DetaljerNy drikkevannsforskrift
Ny drikkevannsforskrift 1.1.2017 VA-konferansen 2018, Ålesund 24. mai 2018 Torild Nesjan Stubø, Mattilsynet region Midt, tonst@mattilsynet.no Tema Endrede krav til vannanalyser og prøvetakingsplaner i
DetaljerGode avløpsløsninger. Godt vann. Vann og avløp. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen
Gode avløpsløsninger Godt vann Vann og avløp Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Godt vann i Sande et felles ansvar I Sande kan du bade og hygge deg langs en langstrakt kystlinje eller gå
DetaljerNGU Rapport Hydrogeologiske undersøkelser ved Mevik vannverk, Gildeskål kommune
NGU Rapport 2007.036 Hydrogeologiske undersøkelser ved Mevik vannverk, Gildeskål kommune INNHOLD 1. Innledning... 4 2. Feltbefaring og hydrogeologiske observasjoner... 4 3. Områdehygieniske vurderinger...
DetaljerMattilsynet fatter vedtak om planer for ny hovedvannkilde og reservevannforsyning
HEMNE KOMMUNE HEMNE KOMMUNE VANNVERK 7200 KYRKSÆTERØRA Deres ref: Vår ref: 2017/257308 Dato: 4. januar 2018 Org.nr: 985399077 Mattilsynet fatter vedtak om planer for ny hovedvannkilde og reservevannforsyning
DetaljerKommuneplanens arealdel Sikringssone rundt Eikern Innsyn i underliggende faglige begrunnelser for vedtak
Leder: Bjørn Braathen Tryterudveien 12, 3095 Eidsfoss Mobiltelefon: 900 77 403 E-post: Bjorn.Braathen@evry.com Web: http://www.eikern.no Eidsfoss, 14.11.2016 Hof kommune ved Ordfører Hofslundveien 5 3090
DetaljerHvordan sørge for at drikkevannshensyn ivaretas i vannforvaltningsarbeidet? Norsk vann - fagtreff 23. oktober 2018 Jon Lasse Bratli
Hvordan sørge for at drikkevannshensyn ivaretas i vannforvaltningsarbeidet? Norsk vann - fagtreff 23. oktober 2018 Jon Lasse Bratli Disposisjon Vannforskriften, formål kvalitetselementer og parametere
DetaljerNasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann
Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter
DetaljerOppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 530050-03 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.01.2017 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen SØKNAD MATTILSYNET
DetaljerNy drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal
Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april 2016. Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal Temaer som vil bli belyst De viktigste endringene Kartlegging og håndtering av
DetaljerTilbakestrømmingssikring i vannforsyningssystemer?
Tilbakestrømmingssikring i vannforsyningssystemer? Magnar Katla, Asplan Viak AS magnar.katla@asplanviak.no Tilbakestrømming Forurenset vann fra abonnent strømmer inn på drikkevannsnettet eller internt
DetaljerNy drikkevannsforskrift
Ny drikkevannsforskrift Krav til hygieniske barrierer Prøvetaking/dokumentasjon av vannkvalitet Tilbakestrømmingssikring Rammevilkår for vannbransjen 21. 22. mars 2017 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten,
DetaljerMETROVANN-PROSJEKTET. Nok og sikkert drikkevann - for både Melhus og Trondheim kommune
METROVANN-PROSJEKTET Nok og sikkert drikkevann - for både Melhus og Trondheim kommune TRYGT OG SIKKERT VANN 2 Vann er verdens viktigste råstoff. Sikkert vann med god drikkevannskvalitet tar de fleste som
DetaljerDrikkevannsinteresser i planleggingen. Olav Vatn, Mattilsynet region Øst,
Drikkevannsinteresser i planleggingen Olav Vatn, Mattilsynet region Øst, olav.vatn@mattilsynet.no Drikkevannshensyn i planarbeidet Samfunnet har behov for at alle drikkevannsforsyningene er helsemessig
DetaljerNye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse. Gjertrud Eid, Norsk Vann
Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse Gjertrud Eid, Norsk Vann Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse I: Forberedelser II: Kartlegging og tilstandsvurderinger III: Valg av løsningsmodeller
DetaljerGrunnvann. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann
Grunnvann Innholdsfortegnelse 1) Overvåking av grunnvann http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/grunnvann/ Side 1 / 6 Grunnvann Publisert 07.11.2014 av Miljødirektoratet ja Grunnvann har stor økologisk
DetaljerOslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.
Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask
DetaljerKLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA
KLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA Kapittel 1 Bestemmelser for hele nedbørfeltet 1-1 Definisjoner Nedbørfeltet til Benna omfatter det areal som bidrar med vann til Benna, det vil si alt
DetaljerFagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget?
Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar 2017 - En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget? Roy Bjelke Vestfold vann IKS 1 VANN - VÅRT VIKTIGSTE NÆRINGSMIDDEL NN
DetaljerRapport fra Mattilsynet. Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder
Rapport fra Mattilsynet Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder Sandnes, november 2007 1 Innledning Kvalitetskravene til vannverk er gitt i
DetaljerGVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet
GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg MeTroVann - Høring i forbindelse med mulig ekspropriasjon av rådighetsinnskrenkninger for eiendommer i nedbørfeltet til drikkevannkilden Benna i Melhus kommune Arkivsak.: 12/3092 Forslag til
DetaljerErfaringer med klorering og UVstråling
Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir
DetaljerKILDESIKRING I PRAKSIS
KILDESIKRING I PRAKSIS Vannforeningen 2007 05.11.2007 TORE FORSETH Mattilsynet - Distriktskontoret for Gauldal KILDESIKRING I PRAKSIS - DISPOSISJON Hva er små vannforsyningssystem? Utfordringer Grunnvann
DetaljerSaksfremlegg. Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø
Saksfremlegg Saksnr.: 08/872-1 (05/2802-20) Arkiv: L12 Sakbeh.: Per Ole Israelsen Sakstittel: GRUNNVANNSKILDEN I RAIPAS - SIKRINGSSONER OG RESTRIKSJONSBESTEMMELSER Planlagt behandling: Hovedutvalg for
DetaljerHØRING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL , UTTALELSE FRA MATTILSYNET
HITRA KOMMUNE PLAN- OG MILJØAVDELING Fillan 7240 HITRA Deres ref: Vår ref: 2016/258327 Dato: 20.01.2017 Org.nr: 985399077 HØRING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2016 2026, UTTALELSE FRA MATTILSYNET Mattilsynet
DetaljerDrikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)
Drikkevannskvalitet Sylvi Gaut (hydrogeolog) Fagdager privat v/a 23.-24. februar 2012 Innhold Drikkevannskvalitet vannkvalitet brønnkvalitet Brønnrehabilitering Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA)
DetaljerVannregion Trøndelag. Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster
Vannregion Trøndelag Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster Rapporter om grunnvann Utført av Asplan Viak v/bernt Olav Hilmo For 4 pilotområder 1. planfase. 11 kommuner Orklavassdraget,
DetaljerROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer
ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl, Mattilsynet erik.wahl@mattilsynet.no Fagtreff vann og avløp, Rambøll, Larvik 20.11.2012 Skal snakke om Regelverk og veiledere
Detaljer