DRAMMEN KOMMUNE SKISSE TIL KOMPETANSEPROSJEKT Etter- og videreutdanning for sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE SKISSE TIL KOMPETANSEPROSJEKT Etter- og videreutdanning for sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere 1

2 1.0 Bakgrunn Prosjektet tenkes etablert i samarbeid med Sosial og helsedirektoratet og Høgskolen i Buskerud (heretter kalt HiBu) og tar bl.a. utgangspunkt i Rekrutteringsplan for helse og sosialpersonell" (Sosial- og helsedepartementet 2002). Hovedmålet i planen er å styrke rekrutteringen og kompetanseutviklingen med særlig vekt på pleie og omsorgstjenesten i kommunene. Målet skal nås gjennom 12 ulike tiltak. Tiltak 8 omhandler Program for utvikling av kliniske spesialiteter/kliniske stiger. Tanken er at utvikling av systematisk og jobbrelatert kompetanse vil skape karrieremuligheter innenfor et område der utviklingsmulighetene hittil har vært minimale. Dette vil både kunne påvirke kvaliteten i tjenestetilbudet, og dessuten bidra til å stabilisere arbeidskraften. I ovennevnte rekrutteringsplan omtales tiltaket Klinisk kompetansestige for kommunehelsetjenesten. Begrepene klinisk fagstige og kliniske spesialister brukes i dag om en rekke kompetansetiltak i helse, pleie og omsorgssektoren. Kliniske fagstiger lar seg ikke uten videre skille fra andre kompetanseprogrammer, men felles for programmene er at de representerer en klinisk karrierevei for pleiepersonell som ønsker å arbeide nært pasienter eller brukere og deres pårørende. Programmene omfatter både teoretisk og praktisk kompetanseheving. Innholdet i programmene tar utgangspunkt i problemstillinger som personalet erfarer i sitt daglige arbeid, og i arbeidsplassens behov for kompetanseutvikling og kvalitetsforbedring. Målet er å øke deltakernes kliniske kompetanse i forhold til pasienter/brukere på egen arbeidsplass. I tillegg er hensikten at den personlige fagutviklingen skal gi ringvirkninger til resten av arbeidsmiljøet. Dette søkes oppnådd ved at utdanningen foregår parallelt med ordinært arbeid. Bystyret vedtok å etablere geriatrisk kompetansesenter, i samarbeid med Sykehuset Buskerud HF, og HiBu fra I tillegg til pasientrettet virksomhet (institusjonsplasser, poliklinisk virksomhet, dagopphold, tverrfaglig ambulant virksomhet og ambulant sykepleiertjeneste) rettet mot multisyke eldre, er det en forutsetning at geriatrisk senter tillegges ansvar for fag- og kompetanseutvikling rettet mot kommunens omsorgstjenester samlet sett. Det ligger gode muligheter for utvikling av et sterkt geriatrisk kompetansemiljø i det samarbeidet som gjennom geriatriprosjektet etableres mellom sykehuset, kommunen og HiBu.. Geriatrisk senter vil representere et unikt geriatrisk miljø som arena for fagutvikling og kompetanseoverføring og etablering av et tverrfaglig forskningsmiljø. Som del av bemanningen ved senteret er det lagt inn ett årsverk som vil bli tillagt et overordnet ansvar for fag- og kompetanseutvikling i kommunens samlede omsorgstjenester, samt en felles stilling med HiBu som vil inneha ansvar for fag-, kompetanse- og kvalitetsutvikling primært rettet internt mot geriatrisk senter. (Stillingen vil bli lønnet 60 % fra geriatrisk senter og 40 % fra HiBu.) Det anses naturlig å se fag- kompetanse- og kvalitetsutvikling i sammenheng med de muligheter som ligger i undervisningssykehjemmodellen. Med de målsettinger og aktivitetsområder som blir tillagt geriatrisk senter anses det å være grunnlag for å søke om status som undervisningssykehjem. Med status som undervisningssykehjem vil geriatrisk senter kunne få ytterligere ressurser som vil være direkte rettet mot fag- og kompetanseutviklingsoppgaver som den samlede omsorgstjenesten i kommunen vil dra nytte av og det vil være etablert et robust fagmiljø rettet mot kompetanseutvikling i Drammen. 2

3 Kompetanseprosjekt vil ha en naturlig plass som del av geriatrisk senters virksomhet. 2.0 Målsetting Gjennom et strukturert og formalisert opplæringsprogram er målet at ansatte med høgskoleutdanning og hjelpepleiere / omsorgsarbeidere gis mulighet for et treårig utdanningsløp som danner grunnlag for å søke status som klinisk spesialist (høgskoleutdannede) eller en videreutdanning i tråd med de krav som stilles i den nye Fagskoleordningen (hjelpepleiere / omsorgsarbeidere). Totalt gis det et tilbud til ca. 50 deltakere i programmet for perioden , med mulighet for ytterligere x deltakere fra , under forutsetning av utvidet prosjektperiode med økonomisk støtte fra Sosial- og helsedirektoratet. I tillegg til klinisk spesialist / fagskoleprosjektet er det et mål for våren 2006 å utarbeide en samlet plan for fag- og kompetanseutvikling rettet mot ansatte i mer enn 40 % stillingsbrøk i omsorgstjenestene. Planen skal rulleres årlig, som del av årsplanprosessen. Det er også et mål for omsorgstjenestene å stimulere enkeltansatte til klinisk funderte mastergradsstudier av relevans for omsorgstjenestenes virksomhet. En hovedmålsetting for kompetanseprosjekt er å bidra til å rekruttere og beholde pleie- og omsorgspersonell i tjenestene. Det er et lederansvar å sikre at den kompetanse som til enhver tid er tilgjengelig blant de ansatte utnyttes slik at det kommer virksomheten til gode og skaper motivasjon hos den enkelte ansatte og personalgruppene samlet sett. Et kjennetegn ved kulturen i pleie og omsorgssektoren er i følge Halvard Vike (2004) fravær av faglige infrastrukturer. Med det mener han forhold som fremmer, eller skaper forutsetninger for at det er faglige vurderinger som får styre arbeidet som utføres, hvor faglige infrastrukturer er mer enn summen av individuell, formell kompetanse. Hans oppfatning etter omfattende studier innenfor pleie og omsorgssektoren er at det er husmorkulturen som råder grunnen. Arbeidstiden brukes i stor grad på rutinemessige gjøremål og rengjøring, og det er lite plass for refleksjon og faglige diskusjoner omkring arbeidet som utføres (Op.cit 2004). Et viktig mål i arbeidet med utviklingen og gjennomføringen av prosjektet vil være å bidra til at det skapes arenaer for faglige samtaler som fortsetter også etter at opplæringsprogrammet er avsluttet og å stimulere til at det skapes faglige nettverk på tvers av arbeidsplasser og virksomheter. 3.0 Klinisk spesialist / Fagskole prosjekt 3.1 Etter- og videreutdanning for sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere 3

4 Planlegging og gjennomføring av opplæringsprogrammet bør kunne bygges på de erfaringer man har gjort fra tilsvarende opplæringsprogram som Høgskolen i Bergen er prosjektansvarlig for i kommunene Austevoll, Kvam, Lindås og Tysnes, heretter kalt "Bergensmodellen". Opplæringsprogrammet forutsettes å ha en oppbygging og kvalitet som ivaretar krav for opparbeiding av studiepoeng / grunnlag for klinisk spesialistkompetanse og de forutsetninger som ligger til grunn for fagskoleutdanninger for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Høgskolen og fylkesskolemyndighetene forutsettes å ivareta at disse forutsetninger innfris. Programmet bygges opp med en kombinasjon av forelesninger, selvstudier og veiledning i grupper og individuelt. År Tverrfaglig gruppeveiledning i hver kommune til sammen 60 timer Individuell veiledning på arbeidsplassen til sammen 60 timer Gir perspektiver inn til gruppeveiledningen Valgfri Fordypning u/studiepoeng Valgfri Fordypning m/studiepoeng Valgfri Fordypning Både/og Kommunehelsetjenesten som arbeidsplass 30 studiepoeng Helsepolitikk, lovverk, etikk, kommunikasjon, samhandling Fig.1 Bergensmodellen - Skisse innholdskomponenter Deltakerne i opplæringsprogrammet deltar i 8 fellessamlinger og totalt 40 veiledningstimer (grupper og individuelt) i året. I tillegg er det rimelig å avsette tre dager per år til eksamen/lesedager. Totalt utgjør dette ca 17 dager per deltaker per år som det vil være behov å dekke inn med vikarinnleie. Det vil også være aktuelt å gi deltakerne tilgang til IKT baserte opplæringsprogram som "It's learning" eller tilsvarende, samt innkjøp av faglitteratur. Opplæringsprogrammet bør baseres på bruk av internett og fagbaserte dataprogram slik at deltakerne opparbeider seg kunnskaper og ferdigheter som vil øke mulighetene for å holde seg faglig oppdatert og utnytte internett også etter at kurset er avsluttet. Alle informasjon om opplæringsprogrammet og forelesninger, samt innlevering av studieoppgaver og informasjonsutveksling mellom deltakere og lærere bør foregå nettbasert. Det må forventes variasjoner i deltakernes dataferdigheter, og noen vil nok ha behov for spesiell opplæring i forhold til å utnytte data som verktøy. Opplæringsprogrammet tenkes tilrettelagt som et tverrfaglig undervisnings- og veiledningstilbud med et basisprogram, tilsvarende 30 studiepoeng, for alle deltakerne. Dette er kalt "Kommunehelsetjenesten som arbeidsplass" i Bergensmodellen. I deres studieplan inngår følgende moduler: 1. Aldring, demens, alderspsykiatri. 9 studiepoeng 4

5 2. Helsefremmende og forebyggende arbeid. 6 studiepoeng 3. Etikk. 3 studiepoeng 4. Pleie- og omsorgstjenester i makroperspektiv. 3 studiepoeng 5. Økonomiske, juridiske og politiske rammer 3 studiepoeng 6. Veiledning og samhandlingskompetanse. 6 studiepoeng De innholdsmessige komponenter må imidlertid utvikles i tett samhandling med lederne i omsorgstjenestene, og på basis av visjoner og ventede utviklingstrekk innenfor omsorgstjenestene i Drammen. Dette vil være hovedfokus i forprosjektperioden. For å sikre nødvendig ledelsesforankring kan det være aktuelt å ta utgangspunkt i en startkonferanse for omsorgstjenestenes ledergrupper (virksomhets-, tjeneste- og avdelingsledere) og sentrale tillitsvalgte. Ledergruppene må også løpende involveres i et planlagt oppfølgingsprogram i løpet av opplæringsprogrammets gjennomføringsfase. 3.2 Forprosjekt Det etableres et forprosjekt, med oppstart I forprosjektfasen fram til : Avklares samarbeidspartenes rolle i prosjektet Kartlegges opplæringsbehov og sikres en god ledelsesforankring av prosjektet. Oppstartskonferanse for ledere og tillitsvalgte Planlegges opplæringsprogrammet / studieplaner utarbeides Utarbeides det konkret plan for prosjektgjennomføring Utarbeides relevant informasjon Foretas utvelgelse av deltakere til programmet. Prosjektleder engasjeres i 100 % stilling 3.3 Prosjektorganisering Styringsgruppe Omsorgstjenestenes ledergruppe: Ingar Pettersen, Kommunaldirektør for helse og omsorg Aud Hansen, Virksomhetsleder for hjemmebaserte tjenester Øydis Jahren, Virksomhetsleder for hjemmebaserte tjenester Trine Bakkeli, Virksomhetsleder for institusjonsbaserte tjenester Sven Pedersen, Virksomhetsleder for institusjonsbaserte tjenester Inger Johanne Eide, Virksomhetsleder for omsorgstiltak (psykisk utviklingshemmede, psykiatri m.v.) Aud Britt Sørensen, Virksomhetsleder for kontor for tjenestetildeling Inger Johanne Flingtorp, Virksomhetsleder, geriatrisk senter Prosjektgruppe Prosjektgruppa bør bestå av: Tjenesteledere fra institusjons-, hjemmetjenester og omsorgstiltakene En av virksomhetslederne Representanter fra HiBu og fylkesskolesjefen i Buskerud Prosjektleder og prosjektmedarbeidere(e) Representanter for fagorganisasjonene 5

6 3.3.3 Prosjektleder / prosjektmedarbeider(e) Prosjektleder: 100 % stilling, med kompetanse på hovedfags- / mastergradsnivå Prosjektmedarbeider(e): 100 % stilling Prosjektansatte gis organisatorisk tilknytning til geriatrisk kompetansesenters FOU-enhet. 3.4 Rammer og forutsetninger Tidsramme Forprosjektfase: Opplæringsprogramfase: Det rapporteres løpende i prosjektperioden, med hovedrapportering en gang per år. Som del av årsplanprosessen for 2008 vurderes eventuell iverksetting av nytt opplæringsprogram for perioden Økonomi Prosjektet planlegges etablert innenfor en økonomisk ramme som skissert under. Administrasjonen vil, som ledd i den pågående budsjettfordelingsprosessen for 2006, vurdere de totalt disponible utviklingsmidler som omsorgtjenestene har tilgjengelig og legger opp til en fordeling slik tabellen nedenfor viser Forprosjekt: Prosjektleder, 100 % stilling, 8 mnd Driftskostnader Startkonferanse, 80 ledere / tillitsvalgte, 3 dager Opplæringsprogramfase: Prosjektleder, 100 % stilling Prosjektmedarbeider / Veiledere Driftskostnader Faglitteratur Vikarinnleie, 50 deltakere Evaluering Sum prosjektkostnader: Kostnadsandel, Drammen kommune SH-dir, forprosjektering SH-dir, prosjekttilskudd Kostnadsdekning totalt: undervisningsdager, 40 veiledningstimer, 3 eksamens- / studiedager per deltaker per år. Totalt 17 dager à kr ,00 per deltaker per år. 6