Bystyret behandlet 28.januar 2010 sluttrapporten om oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. Et enstemmig bystyre sa da i en merknad:

Transkript

1 NOTAT Til: Formannskapet Fra: Tema: Oppfølging av samarbeidsavtale med tidligere barnevernsbarn Dato: Spørsmål fra Aase Sætran, Arbeiderpartiet: Oppfølging av samarbeidsavtale med tidligere barnevernsbarn Bystyret behandlet 28.januar 2010 sluttrapporten om oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. Et enstemmig bystyre sa da i en merknad: Det vises til den vellykkede prosessen med oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. Kontakten med gruppa fra Osloveien viser at det er felles interesse for å fortsette kontakten med kommunen også etter at oppgjøret nå er gjennomført. Denne gruppen har både et verdifullt erfaringsgrunnlag, nettverk og vilje til fortsatt å hjelpe personer som har fått oppreisningsordning, men som fremdeles har utfordringer. Vi ber derfor om at det lages en samarbeidsavtale hvor begge parters ressurser kan utnyttes i fremtiden Spørsmål til : Kan redegjøre for hvordan Trondheim kommune følger opp den inngåtte samarbeidsavtalen? s svar: Det blir avholdt jevnlige møter mellom Stiftelsen for barnehjemsbarn i Trondheim (BIT) og rådmannen v/rådgivere i fagstab helse og velferd. Tema for møtene har vært; utforming og oppfølging av samarbeidsavtale, gjensidig informasjonsutveksling, løsning av praktiske spørsmål gjeldende BITs kontorlokaler, støtte i form av økonomisk tilskudd, fremdrift av BITs filmprosjekt om barnevernsbarna og oppreisningsordningen. BIT har mottatt kr ,- i økonomisk støtte for En fagkoordinator fra hvert av de fire helse- og velferdskontorene er oppnevnt som kontaktperson for tidligere barnevernsbarn. BIT opplyser, telefonisk i dag, at de er fornøyd med samarbeidet, og det er enighet om videre fremdrift for å oppfylle samarbeidsavtalens forpliktelser. BIT har i dag fire aktive medlemmer, men arbeider med rekruttering og informasjon om foreningen. Formannskapet Side 1 av 1

2 NOTAT Til: Formannskapet Fra: 11/ (174036/11) Orientering om hva som skal til for å etablere fler nye dagsenterplasser for eldre Formannskapets møte Hva skal til for å etablere fler nye dagsenterplasser for eldre? Vi har nettopp hatt en gjennomgang av dagsentertjenesten for eldre. I forbindelse med dette arbeidet ser vi at et tilskudd til etablering av nye dagtilbud kunne vært brukt til: - Utvide antall plasser ved eksisterende dagtilbud og etablere friske plasser i nye lokaler. - Utvide åpningstiden til kveld og helg, tilby fleksible avlastingsordinger og såkalte drop-in muligheter. - Øke kapasiteten på det ambulerende tilbudet for blant annet å tilrettelegge bedre dagtilbud for gruppen av yngre personer med demens. - Etablere lærings og mestringssenter for brukergruppen. I Eldreplanen slår vi fast at Helse- og velferdstjenestene skal ha et forebyggende, helsefremmende og mestrings perspektiv. Disse tankene må også gjennomsyre dagtilbudene som tilbys våre brukere. Det er behov for å tenke nytt og utradisjonelt. Brukere med behov for dagtilbud er svært forskjellige og behøver individuelt tilrettelagte dagtilbud. Det er forskjell på behovene hos en yngre person med demens på 50 år i god fysisk form og en alderssvekket og ensom 90 åring som ikke mestrer hverdagens gjøremål lenger og har funksjonsfall både fysisk og psykisk. Dagtilbud bør i større grad enn før målrettes ut fra behov til brukergruppen. Vi må også i større grad bli dyktigere til å benytte oss av etablerte arenaer som f. eks treningssenter, idrettsanlegg, svømmehaller, museer, bibliotek i som et ledd i dagtilbudet. Vi ønsker å gå bort fra begrepet dagsenter for eldre og foreslår å erstatte det med følgende: 1. Kultur og aktivitetssenter 2. Lærings og mestringsvirksomhet /11 Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Kontortjenesten Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Besøksadresse: Erling Skakkes gt. 14 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: kontortjenesten.postmottak@trondheim.kommune.no Internettadresse:

3 Kontortjenesten 11/ Side 2 1. Kultur og aktivitetsenter Dette skal være ulike tilbud som gir livskvalitet og innhold i hverdagen. Ulik grad av aktivitet og stimulering som kan være aktivitet både i og utenfor senteret som eks følge til etablerte kulturtilbud. Dette er gode arenaer for frivillig arbeid med frivillighetssentralene som viktige medspillere. Hovedoppgaven er sosial og lettere fysisk aktivisering og stimulering, felles måltider og kulturelle aktiviteter. 2. Lærings og mestringsvirksomhet Vi skal utvikle virksomheten i lærings og mestringssenter de neste årene. Man kan se for seg at en av hovedoppgavene blir å legge til rette for et mer terapeutisk tilbud. Med terapeutisk innhold menes et målrettet trenings og aktivitetstilbud som inneholder fysisk trening, kognitiv trening og sosial stimulering. Her kan man f. eks se for seg gruppen av yngre personer med demens, slagrammede, kols-pasienter. Tilbudet gis og utvikles av helsepersonell i samarbeid med pasient- og interesseorganisasjoner. Man har i tillegg et tilbud for brukerens pårørende. Arealer Vi har gode arenaer i dagens etablerte helse-og velferdssenter. Disse arenaer kan benyttes til ulike aktivitetstilbud. Alt fra drop-inn plasser til ulike lærings- og mestringstilbud. Alle vurderinger bør fortsatt vurderes av HVK og de ulike tilbudene bør vedtaksfestes. Når det gjelder plassbehov, bør vi i tillegg til eksisterende helse og velferdssenter, vurdere bruken av andre lokaler som eks 1.etg i Yrkesskolevegen, Voll gård, Folkets hus på Ranheim og lignende. Det er og mulig å inngå ulike avtaler med ulike organisasjoner, som for eksempel bruk av Skistua, som i dag drives av Prima AS. Vi bør også se på ulike løsninger ved de private institusjonene. Vi kan starte med å ta utgangspunkt i dagens lokaler for dagsenter for eldre. Disse kan utnyttes både på kveld og helg og vi kan starte opp med for eksempel 2 skift per dag. Ny åpningstid kan være fra Et tilbud på formiddag og et annet tilbud på ettermiddag. Vi bør også se på alle dagtilbud samlet i kommunen, uavhengig av alder og bør kunne utnytte de transportordninger som finnes. Vi må blant annet se på bruken av de minibusser som vi eier selv og vurdere ulike andre transportordninger. Bemanning og kompetanse Det er nødvendig å sikre kompetanse ved en nyrekruttering. Det er gitt tilbakemelding på at dagens bamanningsnøkkel ved dagsentertjenesten er noe lav, spesielt tilbudet til demente. Dagens bemanningsnøkkel er 1:4. Hvis en styrking på dagtilbud for eldre blir en viktig del av tiltakskjeden i hjemmetjenesten, bør vi vurder en bemanningsnøkkel på 1:3. Kompetansesammensetningen bør også gjenspeile behovet til brukergruppen. Hvilke krav som bør ligge til kompetanse, bør diskuteres med de ulike fagmiljøene. Kostnader Med en bemanningsnøkkel på 1:3 er det behov for 40 til 50 nye årsverk. En plass er i dag budsjettert til 125,5 tusen per plass(185 plasser), basert på 1:4 og drift, transport minus inntekt av mat og evt inntekt opphold. Dersom vi velger 1:3, vil hver plass koste 165,5 tusen. 150 plasser og 1:4 gir 18,8 mill i kostnad. 150 plasser og 1:3 gir 24,8 mill + en tilsvarende relativ økning for nye plasser /11

4 Kontortjenesten 11/ Side 3 Helge Garåsen kommunaldirektør Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift /11

5 NOTAT 11/ (163471/11) Til: Arne Byrkjeflot, gruppeleder for Rødt. Fra: Kommunaldirektør Helge Garåsen Spørsmål om Eldreplanen fra Arne Byrkjeflot, gruppeleder for Rødt. mener vi har full sykehjemsdekning i dag og at det nå handler om å opprettholde denne i tråd med demografisk utvikling. Denne er beregnet til 25 plasser hvert år. I perioden skal også ensengsrom bli normen og langtidsplasser skal omgjøres til korttidsplasser. I tillegg regner en med at samhandlingsreformen vil føre til tidligere utskriving og tyngre helsepleie for kommunen. Rødt ber om avklaring på hvordan dette er å forstå : 1. Er det riktig å forstå slik at utgangspunktet er juli 2011 med 1346 sykehjemsplasser og 184 heldøgns omsorg? At økningen på 31 som kommer når Charlottenlund settes i drift er med i de 25 som årlig skal komme for å følge den demografiske utvikling? 2. Kan rådmannen redegjøre for hva som er korrekt tall. Summerer en kolonnen for heldøgns omsorg i tabellen som fulgte med svaret til Knut Fagerbakke i bystyret 19.6 så ender vi med 10 flere sykehjemsplasser enn det som oppgis. Altså 194, ikke 184. Hva er korrekt? 3. Slik jeg forstår planen skal de 46 dobbeltrom i helsehus beholdes som dobbeltrom og bare brukes til korttidsplasser, mens de 39 dobbeltrom HV-senter skal bli enerom? Er dette riktig forstått? Er det riktig forstått at disse 39 skal erstattes i tillegg til justering for demografisk utvikling eller betyr det at det faktisk kan bli bare 61 flere plasser (100 minus 39)? 4. Det er oppgitt 37 fortetningsplasser i tabellen, men 54 i planutkast. Hva er korrekt antall fortetningsplasser i dag? Skal disse fases ut? Skal disse erstattes i tillegg til justering for demografisk utvikling? 5. Det er sagt at langtidsplasser skal erstattes med korttidsplasser. Hvor mange? Er det riktig å forstå det slik at disse ikke skal erstattes, slik at det faktisk blir tilsvarende færre langtidsplasser? 6. Det opereres med 22 sykehjemsplasser på Vistamar. Er det slik at de som oppholder seg på Vistamar frigjør sykehjemsplasser i Trondheim? 7. Håper dette kan klargjøres før bystyremøte så vi vet hvilket mål for sykehjemsplasser og heldøgns omsorg bystyret faktisk vedtar. I tillegg vil jeg stille følgende spørsmål: Fortsatt gjelder vedtaket om at målet er 25 % dekning i forhold til antall eldre over 80 år. Hvor stor er denne dekningsgrad i dag og hva vil den være i 2020 dersom eldreplanen følges? /11 Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE 7004 TRONDHEIM Besøksadresse: Erling Skakkes gt. 14 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: radmann.postmottak@trondheim.kommune.no Internettadresse:

6 11/ Side 2 Svar om Eldreplan fra. Gitt at den demografiske utviklingen blir slik prognosene til SSB forutsatte så er det riktig at det er behov for ca. 25 plasser årlig i snitt frem mot Det vil være årlige variasjoner rundt snittet på 25 plasser. Jeg vil understreke den usikkerhet som er beheftet med slike prognoser, jf. økonomiplan side Er det riktig å forstå slik at utgangspunktet er juli 2011 med 1346 sykehjemsplasser og 184 heldøgns omsorg? At økningen på 31 som kommer når Charlottenlund settes i drift er med i de 25 som årlig skal komme for å følge den demografiske utvikling? Det er riktig at vi i juni 2011 hadde 1346 sykehjemsplasser (inkl. helsehus) og 184 heldøgns omsorgsplasser med tilsvarende bemanning som på sykehjem. Ja det er riktig at Charlottenlund helse- og velferdssenter i all hovedsak vil dekke opp den demografiske utviklingen i Kan rådmannen redegjøre for hva som er korrekt tall. Summerer en kolonnen for heldøgns omsorg i tabellen som fulgte med svaret til Knut Fagerbakke i bystyret 19.6 så ender vi med 10 flere sykehjemsplasser enn det som oppgis. Altså 194, ikke 184. Hva er korrekt? Det riktige tallet for heldøgns omsorg (HDO) er 184. I tabellen er en netto reduksjon på 5 korrekt i siste linje. Dessverre er det blitt en feil i linjen div. HDO. Antall HDO kan endres raskt og linjen har ikke blitt oppdatert med korrekte tall selv om summen i nederste linje er blitt det. Det skulle stått minus 8 og ikke pluss 2 i linjen div. HDO. 3. Slik jeg forstår planen skal de 46 dobbeltrom i helsehus beholdes som dobbeltrom og bare brukes til korttidsplasser, mens de 39 dobbeltrom HV-senter skal bli enerom? Er dette riktig forstått? Er det riktig forstått at disse 39 skal erstattes i tillegg til justering for demografisk utvikling eller betyr det at det faktisk kan bli bare 61 flere plasser (100 minus 39)? Det er ikke planlagt noen reduksjon i antall dobbeltrom. Dobbeltrommene er i all hovedsak lokalisert ved fire institusjoner (Søbstad, Øya, Olavsgården og Nidarvoll). Øya og Olavsgården har i all hovedsak korttidsplasser på sine dobbeltrom. Hovedutfordringen med dobbeltrom i dag er ved Søbstad. Der er det 37 dobbeltrom. På Nidarvoll er det 10 dobbeltrom. Søbstad og Nidarvoll driver både helsehusplasser og ordinære sykehjemsplasser. Rundt omkring i byen er det i dag korttidsplasser i enerom ved hv-senter, samtidig som vi kan ha personer med langtidsvedtak på dobbeltrom på Søbstad og Nidarvoll. Skal alle med vedtak om langtidsopphold garanteres enerom fra dag 1 så må dobbeltrommene på Nidarvoll og Søbstad brukes til korttidsplasser. Noe som innebærer at vi må flytte tilbud om korttidsplasser (avlastning) fra andre steder i byen til disse to institusjonene. 4. Det er oppgitt 37 fortetningsplasser i tabellen, men 54 i planutkast. Hva er korrekt antall fortetningsplasser i dag? Skal disse fases ut? Skal disse erstattes i tillegg til justering for demografisk utvikling? Det står i tabellen at det er etablert 37 fortetningsplasser i perioden Siden vi hadde 17 fortetningsplasser i 2004, så er det nå totalt 54 fortetningsplasser. Fortetningsplassene skal fases ut /11

7 11/ Side 3 Det er derfor planlagt å etablere flere plasser enn bare demografisk utvikling skulle tilsi. Det vil fortsatt kunne være behov for fortetningsplasser i kortere perioder. 5. Det er sagt at langtidsplasser skal erstattes med korttidsplasser. Hvor mange? Er det riktig å forstå det slik at disse ikke skal erstattes, slik at det faktisk blir tilsvarende færre langtidsplasser? Se svar i punkt Det opereres med 22 sykehjemsplasser på Vistamar. Er det slik at de som oppholder seg på Vistamar frigjør sykehjemsplasser i Trondheim? Trondheim kommune tilbyr i dag helsehusplasser på Vistamar. Dette skal være helsefremmende og forebyggende tilbud i tillegg til rehabiliteringsopphold. Dette skal blant annet forebygge og utsette behovet for sykehjemsplass. I perioder kan det være brukere med langtidsplass på et av våre sykehjem som oppholder seg på Vistamar. I denne perioden lånes denne plassen ut til korttidsopphold for andre brukere. Tilleggspørsmål. Fortsatt gjelder vedtaket om at målet er 25 % dekning i forhold til antall eldre over 80 år. Hvor stor er denne dekningsgrad i dag og hva vil den være i 2020 dersom Eldreplanen følges? Per 31/ var dekningen 23,6%. Å måle sykehjemsdekning i forhold til aldersgruppen 80+ er et lite treffsikkert mål. Da vi vet at behovene i de ulike aldersgruppene er svært forskjellig. I aldersgruppen har 10-15% av befolkningen behov for sykehjemsplass, mens i aldersgruppen 90+ så er det ca. 40% som har behov for sykehjemsplass. I aldersgruppen er det 2-3% som har behov for sykehjemsplass. Vi ser store variasjoner i befolkningsutviklingen i aldersgruppen og 90+. Dersom vi skulle brukt en 25% befolkningen 80+ som mål på demografisk utviklingen så skulle vi hatt en økning frem mot 2013 for deretter å bygge ned tilbudet. Årsaken er at man forventer en reduksjon i aldersgruppen år frem mot 2020, mens 90+ øker ganske kraftig. I 2013/2014 vil vi passere 25% dekningsgrad dersom man måler det i forhold til 80+. Med hilsen Helge Garåsen kommunaldirektør Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift /11