Mulighetsstudie for Psykiatrisenter pa Øya Forstudie til Idefasen

Transkript

1 Mulighetsstudie for Psykiatrisenter pa Øya Forstudie til Idefasen Dokumentstatus: Rapport Mulighetsstudie Liv Haugen Åge Lien Rev. status Rev. dato Revisjonstekst Utarb.av Sign. Kontrollert Sign. Godkjent Sign. UTGIVER Helsebygg Dokumentnummer: Prosjekt Hovedfunksjon Disiplin Prosess Dokumenttype RA Løpenr. 00x Revisjon 0 Side 1 av xx Versjon 1.0

2 Innholdsfortegnelse Innhold 1. Oppsummering Arbeidsgruppas vurdering av fordeler og ulemper Identifiserte utfordringer Arbeidsgruppas anbefaling til St. Olavs Hospital Bakgrunn Gjennomføring av sykehusplanleging Organisering Styrende dokumenter og styringssignaler for psykisk helse og rus Helse og Omsorgsdepartementet Helse Midt-Norge RHF St. Olavs Hospital HF Det integrerte universitetssykehuset Psykiatrisenter på Øya Funksjoner som har vært vurdert Videregående skole Klinikk for Rus- og avhengighetsmedsin BUP Lian Kliniske funksjoner som inngår i mandatet Akuttpsykiatri, døgnenhet Alderspsykiatri, døgnenhet og poliklinikk Konsultasjonstjenesten Rus-akutt, døgnenhet BUP Lian Klinisk forskning i psykisk helsevern, Avdeling for forskning og utvikling, AFFU Utdanningsinstitusjoner, undervisning og forskning NTNU, Psykologisk institutt NTNU, Det medisinske fakultet NTNU, Behov for areal HiST Konsekvenser ved å flytte funksjoner til Øya

3 6.1 Konsekvens for enhetene Akuttpsykiatri, døgnenhet Alderspsykiatri og døgnenhet BUP Lian Rusklinikken AFFU Psykologisk institutt HIST, master og videreutdanning Konsekvenser for etablerte funksjoner på Øya Somatiske, akuttmottak og avdelinger Konsulenttjenesten fra psykisk helsevern BUP poliklinikk i Kvinnebarn og i Klostergata Nevrosenteret DMF og HiST (herunder effekt av økt studentaktivitet) Psykiatrisenter på Øya Mulighetsstudie GENERELT ALTERNATIVER Vedlegg

4 1. Oppsummering Mulighetsstudien, en forstudie til Idefase, er gjennomført etter vedtak i styret for St. Olavs Hospital HF i sak 29/13. St. Olav Eiendom har hatt ansvaret for gjennomføring av studien. Studien er gjennomført med en arbeidsgruppe sammensatt av mulige interessenter i Psykiatrisenteret, med prosessledelse fra Helsebygg Midt-Norge og arkitekter fra Madsø Sveen Arkitektkontor via deres rammeavtale med St. Olav Eiendom. NTNU, HIST, divisjon Psykisk helsevern, Klinikk for rus og avhengighetsmedisin og tillitsvalgte har vært representert i arbeidsgruppa. Studien er gjennomført med stor grad av åpenhet med tanke på hvilke funksjoner som kunne være aktuelle å legge til et Psykiatrisenter. Mulighetsstudien illustrerer ulike varianter av arealstørrelse avhengig av hvilke funksjoner som kan bli lagt inn. Studien illustrerer at tilgjengelig tomteareal på Øya er tilstrekkelig til å bygge for de funksjonene som er vurdert som aktuelle. Med alle de illustrerte alternativene ligger tomta Eirik Jarls gt. 10 som ubenyttet til Psykiatriformål, til forskjell fra vinnerutkastet fra arkitektkonkurransen i 2005 som inkluderte bruk av denne tomta. Studien har avklart at det ikke er aktuelt å se for seg å legge hele Klinikk for rus og avhengighetsmedisin inn i Psykiatrisenteret, men at deler av de akutte rusfunksjonene kan legges der. Videregående skole for personer i behandling innenfor psykisk helsevern er i samråd med Sør- Trøndelag Fylkeskommune vurdert til mer hensiktsmessig å kunne etableres i Midtbyen. BUP Lian med døgnenheter, familieenhet og skole på barne- og ungdomstrinnet er med i mulighetsstudien, der det er illustrert alternativ med og uten BUP Lian i Psykiatrisenteret. NTNU og HiST vil ha tilsvarende behov i Psykiatrisenteret som i de øvrige sentra på Øya når det gjelder DMF og helsefaglige utdanninger på HIST. Dette er med i alle alternativ. I tillegg er HiST vurdert med masterprogrammer for videreutdanning innenfor psykisk helsearbeid i alle alternativer. I perspektivet som skapes av NTNUs campusprosjekt med samling av sine arealer i sentrum, er behovene som psykologisk institutt vil ha hvis de skulle flytte til Psykiatrisenteret, tatt med i alle alternativ B. Andre institutt fra NTNU på Dragvoll er ikke vurdert konkret. Av kliniske funksjoner er akuttpsykiatri, alderspsykiatri og konsultasjonspsykiatrien med i alle alternativ. Omfanget av poliklinikk i bygget er lite, det forutsettes at hovedtyngden av poliklinisk behandling fortsatt skal foregå ved DPS. Areal til ambulante team er ikke spesifikt illustrert, men det kan være aktuelt og vil mulig å legge basen for disse funksjonene inn i Psykiatrisenteret. Alternativene som er illustrert og gitt areal- og et grovt kostnadsestimat (kun erfaringstall for pris pr.m2 ), er følgende: A: Definerte kliniske funksjoner for psykisk helse, herunder BUP Lian, 4 plasser for funksjonen rusakutt, og DMF og HiST med tilsvarende behov som i øvrige sentra på Øya på «Psykiatritomta» A1: Alternativ uten BUP Lian A2: Som A1, med alderspsykiatri i tilpassede arealer i Nevrosenteret, noe som forutsetter arealer utover den fløya som disponeres i dag. 4

5 B: som A) med tillegg av Psykologisk institutt og et større areal til rusklinikken (maksimumsvarianten) B1: areal til BUP Lian trekkes ut B2: som B1 med uttrekk av alt areal til rusbehandling i Psykiatrisenteret. Forutsetningen for denne løsningen er at all rus-akutt legges til oppgradert akuttmottak i St. Olav Illustrasjonene skal ikke leses som endelige i forhold til hvilke arealer som er vist hvor. Navngiving av områder viser at beskrevne arealer er med, og beliggenhet illustrerer noen av de hensyn som er drøftet. Endelig utforming av bygget og plassering av funksjoner vil bli gjort når Psykiatrisenteret etableres som et utbyggingsprosjekt. Alle aktuelle funksjoner og miljøer vil bli involvert når planleggingsprosessene starter. 1.1 Arbeidsgruppas vurdering av fordeler og ulemper (her mangler fortsatt input fra somatikken kan bli aktuelt å tilpasse denne foreløpige teksten) Studien har avklart at det er fordeler å hente ved å etablere Psykiatrisenteret på Øya både for pasientbehandling, forskning, og utdanning. Pasientene både innenfor rusfeltet og innenfor psykisk helsevern har i stor grad somatiske lidelser i tillegg til sin hoveddiagnose, og nærhet til somatikken vil forenkle ivaretakelsen av øvrige helseproblemer. Flere av interessentene peker på effekten av nærheten til andre behandlingsmiljø og utdannings og forskningsmiljø som en klar fordel. For BUP Lian vil det å flytte hele virksomheten til Øya innebære noen utfordringer. Døgnenhetene har lite problemer med at ungdommene stikker av der de ligger i dag, det vil kunne bli en større utfordring med nærhet til Midtbyen. Skolen peker på at de i dag har spesielt godt tilrettelagte undervisningsarealer og stor utbytte av å ligge nær Bymarka. Det er også noe større utfordringer knyttet til bygningsmessig integrasjon mellom BUP og voksenpsykiatrien da barn fortrinnsvis skal skjermes mot den voksne akuttpasienten. For Psykologisk institutt er det pekt på en rekke forutsetninger som må være tilstede for at instituttets behov skal være i varetatt i et framtidig Psykiatrisenter. 1.2 Identifiserte utfordringer Visjonsseminaret som ble avholdt i september 2014 med bred deltakelse fra klinisk fagmiljø, undervisnings- og forskningsmiljø, studenter, Trondheim kommune og pasientorganisasjoner identifiserte en behovet for en oppdatert Utviklingsplan som inkluderer hele behandlingsforløpet som hovedutfordring for den videre planlegging av et Psykiatrisenter på Øya. Det er behov for ytterligere avklaringsprosesser mellom Klinikk for rus og avhengighetsmedisin, akuttmottak og psykiatrisk akuttmottak for en framtidsrettet plan for mottak og behandling av den akutte ruspasienten. Dette avklares i Prosjekt for mottaksfunksjoner ved St Olav, og må ses i sammenheng med beslutninger som gjøres av styre ved St Olav i løpet av Det er behov for en prosess som går mer i dybden i med tanke på eventuell flytting av BUP Lian til Øya. 5

6 1.3 Arbeidsgruppas anbefaling til St. Olavs Hospital I. Psykiatrisenteret planlegges med bruk av «Psykiatritomta» og ledig areal mot Nevrosenteret II. Det er behov for å iverksette arbeid med Utviklingsplan for Psykisk helse og Rus og avhengighetsmedisin i tråd med Tidligfaseveilederen når mulig finansiering av et Psykiatrisenter er avklart. Utviklingsplaner er relativt sett «ferskvare» og bør spesielt for dette feltet gjennomføres kortest mulig tid før Idefasen for et byggeprosjekt starter. III. Utviklingsplan må ta for seg hele pasientforløpet, fra kommunehelsetjenesten, via avtalespesialister, ambulante team, poliklinikk, DPS og sykehusbehandling, både for rus/ avhengighet og for psykisk helsevern. Framtidig organisering av tjenesten vurderes med utgangspunkt i pasientforløpene. Hvis BUP Lian besluttes flyttet til Øya, må det tilsvarende utarbeides utviklingsplan for Barne- og ungdomspsykiatrien, med spesiell oppmerksomhet mot ungdom i BUP som også har rusproblematikk. IV. Arbeidet med Utviklingsplanen må skje i samarbeid med NTNU og HIST, slik at disse institusjonenes behov knyttet til forskning og undervisning blir beskrevet. Hva bør eller må ligge i Psykiatrisenteret i det integrerte universitetssykehuset? Hvordan skal undervisningsinstitusjonene tilpasse seg den virkeligheten der pasienter i større grad oppholder seg hjemme og mottar ulike former for behandling utenfor sykehus? V. Utviklingsplanen må ta høyde for sykehusets egne behov knyttet til universitetsklinikkfunksjonen når det gjelder ekstra areal til undervisning og klinisk forskning i pasientforløpet. VI. Dersom Rusklinikken og divisjon Psykisk helsevern iverksetter arbeid med ny utviklingsplan før konkrete planer om å starte bygging av Psykiatrisenter foreligger, bør NTNU involveres for å ivareta forsknings- og undervisningsaspektene. Dersom det går lang tid fra ny utviklingsplan foreligger til det er aktuelt å gjennomføre Idefase for Psykiatrisenteret bør utviklingsplanen gjennomgås og eventuelt revideres. 2. Bakgrunn Utbyggingsprosjektet for Universitetssykehuset på Øya har siden 1995 hatt planer for et psykiatrisenter på Øya som en del av utbyggingen. Dette senteret ble ikke finansiert som en del av utbyggingsprosjektet og har derfor ligget «i dvale». Styret for St. Olavs Hospital HF vedtok i sak 29/13 å be administrerende direktør utrede Idefase for et Psykiatrisenter på Øya, der hensyn til NTNUs behov utover Det medisinske fakultet også ble hensyntatt. Oppdraget ble gitt til St. Olav eiendom som har etablert en prosess for å svare ut styrets beslutning i løpet av 1.halvår Gjennomføring av sykehusplanleging Helsedirektoratet har utarbeidet en Veileder i tidligfaseplanlegging av sykehus som alle utbyggingsprosjekter er pålagt å følge. Figuren under viser de ulike stadiene og beslutningspunktene i en slik prosess. 6

7 Styret for St. Olav har bedt om en Idefaseutredning. Arbeidsgruppa har utarbeidet en mulighetsstudie av funksjonsareal på tilgjengelig tomt som en forstudie til Idefasen. En full Idefaseutredning forutsetter at det foreligger konkrete planer for finansiering av et byggeprosjekt. 3. Organisering Oppdraget med utredningen ble gitt til St. Olav Eiendom som har opprettet en arbeidsgruppe med representanter for alle interessenter Arbeidsgruppen har bestått av: - Åge Lien, St. Olav Eiendomssjef - Liv Haugen, Sykehusbygg prosessleder - Judith Rødsten, DMF seksjonssjef - Lindis Burheim, NTNU eiendomssjef - Nils Jørgen Moltubakk, NTNU eiendom - Skender Redzovic, HiST masterprogrammet for psykisk helsearbeid - Randolf Vågen, div PH seniorrådgiver Stab - Pål Sandvik, div PH avd.sjef Østmarka - Anne-Bjørg Nyseter, div PH klinikksjef BUP - Terje Haaland, Rusklinikken seniorrådgiver - Dag Stormbo, tillitsvalgt St. Olav - Geir Tranø, Hovedverneombud(?) Østmarka Rådgivende arkitekter - Vidar Laksfors, Madsø Sveen Arkitektkontor - Trude Madsø Sveen, Madsø Sveen Arkitektkontor Arbeidsgruppa har hatt månedlige møter. Det har vært møter med Sør-Trøndelag fylkeskommune og fagmiljøer. I september ble det arrangert et visjonsseminar for å sette søkelys på mulige faglige gevinster for behandling, undervisning og forskning. Seminaret hadde bred deltakelse fra klinikk, undervisning og forskning, studenter og brukerorganisasjoner. 7

8 4. Styrende dokumenter og styringssignaler for psykisk helse og rus 4.1 Helse og Omsorgsdepartementet Fra Helse og omsorgsdepartementets nett side om psykiske helse: Spesialisthelsetjenesten innenfor psykisk helse skal støtte opp om arbeidet i kommunene og gi tilbud om utredning og behandling av mer alvorlige tilstander. Formålet er å fremme uavhengighet selvstendighet for den enkelte evnen til å mestre eget liv å styrke de lokalbaserte tjenestene «Sykehustalen» 6.januar 2015 v/ Helseminister Bent Høie Vi har gjeninnført den gyldne regelen, som innebærer at rus og psykisk helse skal øke mer enn somatikken i hver helseregion. Også 2015 vil være preget av at vi prioriterer rus og psykisk helse: Vi arbeider med en ny opptrappingsplan for rusfeltet. Pasientens helsetjeneste handler ikke om å leve livet på institusjon. Det handler om en åpen og oppsøkende tjeneste som gjør det mulig å mestre livet, selv om man har utfordringer med rus eller psykisk helse. Spesialistene må bli flinkere til å følge pasientene ut i kommunene. Oppsøkende ACT-team der kommuner og spesialisthelsetjeneste samarbeider om et tilpasset tilbud til alvorlig psykisk syke og pasienter med rusavhengighet, har vist svært gode resultater. Dette er et tiltak vi vet virker og som både brukere og teamet er godt fornøyd med. Pasientene blir friskere, antall liggedøgn halveres og tvangsbruken reduseres markant. Ja, med 70 prosent for de sykeste pasientene. Helseministerens tale på NSHs lederkonferanse Sett med pasientens blikk: Ingen beslutninger skal tas om meg, uten meg. Det gjelder den enkelte pasient og det gjelder overordnet på systemnivå Opptrappingsplan for rusfeltet Blant 5 hovedmål finner vi: Mål 2: Bedre kvalitet og økt kompetanse Mål 3: Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering - For barn og unge under 23 år med rusmiddelproblemer eller psykiske lidelser vil vi innføre ventetidsgaranti. - Vi skal styrke kapasiteten og opprette flere behandlingsplasser i tverrfaglig spesialisert behandling, herunder legemiddelassistert rehabilitering. Målet må være at personer med rusmiddelavhengighet som ønsker det får tilbud om hjelp uten unødig opphold. De som er kommet i gang med behandling, gjennom for eksempel avrusning, må sikres videre oppfølging med en gang, slik at man ikke må vente uten tilbud etter avrusning. 8

9 4.2 Helse Midt-Norge RHF Helse Midt-Norge Strategi 2020, styresak 62/10, Strategiske mål for perioden: a) Styrket innsats for de store pasientgruppene b) Kunnskapsbasert pasientbehandling c) En organisering som underbygger gode pasientforløp d) Rett kompetanse på rett sted til rett tid e) Økonomiske bærekraft Vedtakspunkter: 6. Styret vedtar at tilgjengelig kompetanse i størst mulig grad benyttes til aktiv pasientbehandling. Bruken av passiv vakt og beredskap må gjennomgås i alle foretak og skal reduseres i alle sykehus. 13. Styret for Helse Midt-Norge RHF ber administrerende direktør utvikle helhetlige pasientforløp for de som har behov for sammensatte tjenester fra rusbehandling, psykisk helsevern og somatikk. Styret ber administrerende direktør iverksette en prosess for å øke integrering og samhandling mellom rusbehandling, psykisk helsevern og somatikk. Oppdragsdokumentet til Helse Midt-Norge RHF for 2015 Under kapittel 4. Kvalitet og pasientsikkerhet finnes følgende punkter med relevans for planlegging og drift av helsetjenester innenfor psykisk helsevern og rusfeltet: Langsiktige mål Helseforetakene har understøttet den kommunale helse- og omsorgstjenesten, i tråd med intensjonen i Samhandlingsreformen Omstilling innen psykisk helsevern fullføres. Distriktspsykiatriske sentre som nøkkelstruktur er lagt til grunn for de fremtidige tjenestene innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Lagt til rette for økt frivillighet samt riktig og redusert bruk av tvang innen psykisk helsevern. Mål 2015 Høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Innen psykisk helsevern skal distriktspsykiatriske sentre og barn og unge prioriteres. Veksten måles blant annet gjennom endring kostnader, årsverk, ventetid og aktivitet. Helse Midt- Norge RHF skal rapportere planer for hvordan dette skal gjennomføres innen 1. mars Pasienter i psykisk helsevern skal så langt det er forsvarlig kunne velge mellom ulike behandlingstiltak, herunder behandlingstiltak uten medikamenter (medikamentfritt). Tilbudet utformes i nært samarbeid med brukerorganisasjonene. Helse Midt-Norge RHF skal rapportere planer for hvordan dette skal gjennomføres innen 1. mars Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal i større grad innrette sine tjenestetilbud slik at personellet jobber mer ambulant og samarbeider nærmere med kommuner, skoler, barnevernet og fengslene. Legespesialister og psykologer inngår i det ambulante arbeidet ved distriktspsykiatriske sentre. Startet innføring av et nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern etter modell fra Storbritannia, i samarbeid med Helsedirektoratet, jf. Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading Andel årsverk ved distriktspsykiatriske sentre har økt i forhold til antall årsverk innen psykisk helsevern i sykehus. 9

10 Andel tvangsinnleggelser for helseregionen er redusert sammenliknet med I samarbeid med berørte parter gjennomgått avtalene om studenthelsetjenesten slik at studenter får et tilfredsstillende tilbud. Etablert rutiner som sikrer at pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling får behandling for somatiske lidelser og tilsvarende, at pasienter som behandles for somatiske lidelser også får tilbud om behandling for psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Etablert strukturer og rutiner i samarbeid med Helsedirektoratet og Bufetats regioner som sikrer at barn i barnevernsinstitusjon får nødvendig utredning og behandling for psykiske lidelser og rusavhengighet. Kortfattet status for arbeidet som viser hva som kan gjøres i 2015 og hva som bør gjøres på lengre sikt oversendes departementet innen 1. mai Oppdragsdokumentet inneholder følgende krav til rapportering som er relevant for drift av psykisk helsevern: - Andel årsverk for voksne fordelt på hhv DPS og sykehus - Andel tvangsinnleggelser pr 1000 innbyggere i regionen Tjenestene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal være samordnet og tilpasset pasienter med sammensatte lidelser. Det er et mål at forpliktende samhandling i tjenestene styrkes, både innad i spesialisthelsetjenesten og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Tjenestene bør fortrinnsvis tilbys nært pasientens bosted. Det er et mål at poliklinisk oppbygging innen rusbehandling ikke går på bekostning av døgnbehandling der det trengs. Oppløsning av Rusbehandling Midt-Norge, overføring til Helseforetakene fra Integreringen skal altså ikke bare bidra til et fortsatt godt tverrfaglig tilbud til pasienter med rusproblem men også bidra til økt fokus på tverrfaglighet og pasientforløp i spesialisthelsetjenesten og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse- og sosialtjenester. Integreringen skal også bidra til at hele spesialisthelsetjenesten innlemmer private med avtaler om helsetjenester tettere inn i helhetlig planlegging og tjenesteytelse. Det lokalbaserte tilbudet skal inneholde rusakutt, avrusning, poliklinisk-ambulant tilbud, vanlig poliklinikk, organisert dagtilbud, tilgang på døgnplasser for forsterket oppfølging. Likeverdige tilbud skapes gjennom en kombinasjon av lokale tilbud i hvert foretaksområde supplert med lik tilgang til regionale spesialiserte tilbud 4.3 St. Olavs Hospital HF Med en lang Historikkorikk for utvikling av et psykiatrisenter på Øya, foreligger det flere utredninger og en rekke styrebehandlinger. Fylkestinget i Sør-Trøndelag fattet i 1996 (sak62/96) vedtak om at et psykiatrisenter skulle være en del av utbyggingsprosjektet Nytt universitetssykehus på Øya. Som ledd i planleggingen ble det utarbeidet en Utviklingsplan for Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus i 2000, revidert i Denne planen hadde 4 hovedelementer: Utbygging av DPS-er (gjennomført) Psykiatrisenter på Øya Flytte sikkerhetsfunksjoner fra Brøset til nytt bygg på Østmarka Rehabilitere/nybygg for langtids-/ spesialfunksjoner på Østmarka. 10

11 Prinsippene for deling av funksjoner slik det ble beskrevet i Utviklingsplan 2000/2001 var at lokalsykehusfunksjoner skal ivaretas på DPS. De fylkesdekkende sykehusfunksjoner samles i Psykiatrisenteret på Øya med spesialfunksjoner fortsatt beliggende på Østmarka. DPS-strukturen er etablert og bygd i tråd med Utviklingsplan 2001, med noen endringer. Under Opptrappingsplan for psykiatri og i årene etterpå, har styringssignalene fra HOD og Helsedirektoratet gått tydelig i retning av at DPS skal utgjøre veien inn og veien ut av psykisk helsevern. Målsetting for fordeling av ressurser mellom sykehuspsykiatri og DPS skal i 2015 være 40/60. Fordi Psykiatrisenteret på Øya ikke ble finansiert som en del av utbyggingsprosjektet på Øya og etter hvert en stor bekymring for status på eksisterende bygningsmasse, iverksatte St. Olav en utredning i 2011, benevnt «Konseptrapporten» Generalplan for bygningsmessig utvikling Psykisk helsevern for voksne. 4.4 Det integrerte universitetssykehuset I mai 2013 vedtok styret ved St. Olavs Hospital og styret for Det medisinske fakultet, NTNU, felles strategiske må for det integrerte universitetssykehuset: «1. Det overordnede målet for aktiviteten ved det integrerte universitetssykehuset er god folkehelse basert på høy kvalitet og god ressursutnyttelse i pasientbehandling, forskning, utdanning, innovasjon og formidling. 2. Det integrerte universitetssykehuset skal vektlegge det regionale ansvaret; være en ressurs for de lokale helseforetakene og kommunene i regionen, og bidra til å utvikle en offentlig helsetjeneste av høy kvalitet. Virksomheten skal også bidra og være synlig nasjonalt og internasjonalt med et ansvar for også å adressere globale helseutfordringer. 3. Styret gir dekanus og direktør fullmakt til å fastsette prosjektplan med fremdriftsplan for arbeidet med å realisere de strategiske målene. 4. Forslag til prosjektplan legges fram for styrene innen 1. oktober 2013.» Bakgrunn for vedtaket: Det nye universitetssykehuset i Trondheim sto ferdig høsten 2013, med unntak av Psykiatrisenteret som ble satt på vent. Sykehus- og universitetsarealer er tett integrert i de nye byggene og de fysiske forutsetningene for et integrert universitetssykehus er gode. Realiseringen av det nye universitetssykehuset innebærer et stort potensial og en forpliktelse for sykehus og universitet til en utstrakt integrasjon av virksomhetene. I 2010 satte derfor administrerende direktør Nils Kvernmo og dekan Stig A. Slørdahl ned en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å foreslå en tiltakspakke for tettere integrering av virksomheten mellom St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet ved NTNU. Prosjektet «Videreutvikling av det integrerte universitetssykehuset» hadde som mål at dagens tette samarbeid mellom St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet ved NTNU skulle styrkes og utvikles videre. En rekke prosjekter og tiltak er allerede igangsatt. Prioriterte områder fra 2015 er konkretisering av framtidige organisatoriske arbeidsmodeller, samt realisere planer for tettere 11

12 samarbeid innen f.eks. forskningsadministrasjon, nye undervisningsmodeller og bedre IKTintegrasjon. Administrerende direktør og dekan fremmer likelydende saker for sine respektive styrer i juni 2015, hvor det bes om et mandat for videre organisatorisk utvikling, samt klare ambisjoner for hvilke oppgaver som skal løses i fellesskap 5. Psykiatrisenter på Øya Psykiatrisenter som en del av utbyggingsprosjektet for det nye universitetssykehuset ble begrunnet med at behandling av psykiske lidelser er en integrert del av spesialisthelsetjenesten. Det var et ønske om å alminneliggjøre det å bli lagt inn på en psykiatrisk avdeling. Fra siste halvdel av tallet fram til i dag, er det et stadig økende fokus på behovet for nærhet med somatikk og psykiatri. Hvilke funksjoner hører til i et framtidig Psykiatrisenter I Oppdragsdokumentet for 2014 presiseres det at spesielt for akuttfunksjoner, for alderspsykiatri og for behandling av spiseforstyrrelser er det behov for nærhet til det somatiske sykehuset. Det samme gjelder for rusakutt, både akutte forgiftninger og pasienter som legges inn akutt i dårlig forfatning for øvrig. Psykiatrisenteret blir en integrert del av universitetssykehuset, og skal på lik linje med øvrige sentra inneholde arealer for forskning og undervisning knyttet opp mot de kliniske arealene. Mandatet til mulighetsstudien er begrensende i forhold til å ta inn nye funksjoner i bygget. Utviklingsplan for psykisk helsevern ved St. Olav og «Konseptrapporten» fra 2011 beskriver begge at det er akuttfunksjonen og alderspsykiatrien som skal flyttes til Øya. Intermediærplasser som var en del av Utviklingsplan 2000/2001 er ligger nå på DPS. Langtids- og spesialfunksjoner skal fortsatt ligge på Østmarka. Visjonsseminaret som ble arrangert i september 2014 konkluderte med at de vil være behov for en ny utviklingsplan som tar for seg hele behandlingskjeden for psykisk helse, fra kommunale tjenester, via ambulante team, DPS, poliklinikker og sykehuspsykiatri med allmenn- og spesialfunksjoner. Undervisnings- og forskningsinstitusjonene NTNU og HiST må involveres i prosessen med hele kjeden. De vil måtte ha deler av sin virksomhet også utenfor et psykiatrisenter (DPS, ambulante team, kommunehelsetjenesten) Ny utredning av bygningsmessig utviklingsplan for PHV skulle det ikke være nødvendig å gjøre. Med Campusprosjektet til NTNU vil nærhet til større deler av NTNUs virksomhet, som for eksempel psykologistudiet, kunne være aktuelle for integrering i Psykiatrisenteret. Saksframlegget til St. Olavs styrebehandling sier eksplisitt at planleggingen skal skje i samarbeid med NTNU: Prosjektet gjennomføres i samarbeid med NTNU, slik at løsningene som foreslås er tilpasset tilsvarende løsninger for universitetets behov i psykiatrisenteret. 12

13 Når Psykiatrisenter på Øya er bragt på banen igjen med denne forstudien, har det vært flere innspill til hva senteret kan tenkes å inneholde. Forstudien svarer ut disse henvendelsene med utgangspunkt i mandatet, og med blikk for hensiktsmessighet, og ut fra tilgjengelig tomteareal. 5.1 Funksjoner som har vært vurdert Videregående skole Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) har ansvar for å tilby undervisning på videregående nivå til pasienter i psykisk helsevern, både for BUP og for voksne. En henvendelse fra fylkeskommunen ble avklart gjennom et møte mellom STFK og St. Olavs Hospital. Konklusjonen er at det vil være mest hensiktsmessig å finne areal til undervisningsformål i Trondheim sentrum som vil være lett tilgjengelig kommunikasjonsmessig uansett hvor elevene måtte befinne seg Klinikk for Rus- og avhengighetsmedsin Det har vært reist spørsmål om hele Rusklinikken skulle integreres i Psykiatrisenteret. Denne problemstillingen ble avklart tidlig i forstudien: det er ikke aktuelt å legge hele Rusklinikken inn i et framtidig psykiatrisenter fordi: - Det foreligger en langsiktig leieavtale med utbygger av Trondheimsklinikken - Rusklinikken ligger godt lokalisert i nærheten av universitetsklinikken på Øya Funksjonen rusakutt vil kunne ha behov for nærhet både til somatisk og psykiatrisk akuttmottak, og planlegges overført til Psykiatrisenteret. Planlagt avrusning skjer i dag etter avtale med Lade Behandlingssenter og denne utredningen har ikke som oppgave å vurdere endring på den organiseringa BUP Lian Døgnplassene for barn- og ungdomspsykiatri i St. Olav ligger på Lian. Det er en akuttpost, en utredning- og behandlingspost, familieavdeling og skole. Det drives også poliklinikk for øyeblikkelig hjelp og poliklinikk knyttet til innlagte pasienter og familier. Bygningsmassen er fordelt på flere separate bygninger. Vi er i utredningen bedt om å vurdere om flytting av BUP Lian med døgnplasser, familieavdeling og skole på barne- og ungdomstrinnet er mulig innenfor tilgjengelig tomteareal. En eventuell beslutning om flytting tas av St. Olav før Psykiatrisenteret skal detaljplanlegges. 5.2 Kliniske funksjoner som inngår i mandatet Akuttpsykiatri, døgnenhet Døgnenhet for akuttpsykiatri planlegges med 40 døgnplasser, samme antall plasser, men noe økt bemanning i forhold til det som ligger til grunn for dimensjonering av Akuttbygget på Østmarka. Plasser for rusakutt vil komme i tillegg. Det er også meldt behov om tilgang til skjermingsplasser for 13

14 alderspsykiatri, og for enkelt spesielt urolige pasienter som er innlagt på somatiske avdelinger på St. Olav Akuttpsykiatri genererer ikke stor egen poliklinisk virksomhet. Hoveddelen av poliklinisk aktivitet for PHV i St. Olav vil fortsatt foregå på DPS Alderspsykiatri, døgnenhet og poliklinikk Alderspsykiatrisk enhet ligger i dag i Nevrosenteret. De har en fløy i en etasje til disposisjon, og er trangbodd. De har en del av sin virksomhet (administrasjon, konsultasjonstjenesten og poliklinikk) i andre bygg. De samarbeider tett med nevrologisk avdeling og med geriatri. Alle tre fagområdene presiserer at det gir stort gjensidig utbytte å ligge nært. Samarbeidet vil kunne fortsette på samme nivå om alderspsykiatrien flytter til et framtidig Psykiatrisenter. Dersom arealknapphet gjør det vanskelig, kan alderspsykiatri fortsatt ligge i Nevrosenteret, under forutsetning av at de får tilgang på større og bedre tilpassede arealer. Arealberegningen for enheten vil være den samme enten den finner sin plass i Psykiatrisenteret eller om den blir liggende i Nevrosenteret etter utbygging/ ombygging der. Beregnet behov for døgnplasser fram til 2030 er 25 plasser. Dette er lavere antall døgnplasser enn demografien skulle tilsi. Kapasiteten på polikliniske og ambulante tjenester må økes raskere enn den demografiske utviklinga fordi målsettingen er å tilby utredning og behandling poliklinisk og ambulant i større omfang. Antall behandlere i 2030 er estimert til i alt 26, administrativt personale (ledelse og merkantil) 7 personer. Arealbehovet er beregnet med referanse til erfaringstall fra andre utbyggingsprosjekter Konsultasjonstjenesten Denne tjenesten fortsetter å vokse, og behovet forventes fortsatt å øke mot Kapasitetsøkningen kommer i form av flere behandlerårsverk. Det vil bli hensyntatt i beregningen av framtidig behov for kontorarbeidsplasser. Antall behandlere er inkludert i behandlerstillingene under alderspsykiatri Rus-akutt, døgnenhet Rusakutt Dette tilbudet er i dag lokalisert til Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, og inneholder 4 senger i tillegg til den polikliniske innsatsen. Behovet på noe sikt anslås å være 8-10 døgnplasser. Det tas med dette høyde for noe økt behov/bedre tilgjengelighet. Alternativene som er vist inneholder 4, og 14 (4+10) senger. Ett alternativ har ingen senger for Rusakutt i Psykiatrisenteret. Forutsetningen for det alternativet er at sengene legges til akuttmottak/ observasjonspost i Akuttsenteret. Elektiv avgiftning («avrusing») Avgiftning er i dag i hovedsak lokalisert til Lade Behandlings Senter Blå Kors med en kapasitet på 13 sengeplasser. En økning i tilgjengelighet til rusakuttplasser vil føre til økt etterspørsel etter avrusning- /avgiftningskapasitet. Det er et mål å nå langt flere som har alkohol- og medikamentavhengighet, noe vil kreve større kapasitet innenfor dette området. Innenfor TSB foregår det en relativt stor kapasitetsøkning innen dag- og poliklinisk behandling. Dette er viktig for å nå langt flere pasienter med avhengighetsproblematikk. Det er av stor betydning at denne veksten følges opp med bedre tilgjengelighet til avrusning, noe som også vil motvirke lange døgninnleggelser. Totalt behov i 14

15 Psykiatrisenteret anslås å være sengeplasser. Dette behovet er ikke lagt inn i noen av alternativene Akuttfunksjon for rusfeltet er vurdert av en arbeidsgruppe i St. Olav, med følgende konklusjoner: 1. Klinikk for rus- og avhengighetsmedsin bør ha dedikerte senger i tilknytning til akuttmottaket. Herunder synes mest aktuelt å ha disse sengene i tilknytning til Obs-posten, og hvor det må følge med personell i mottak av denne pasientgruppen. Det er pr. i dag ikke ledig sengekapasitet i dagens Obs-post, og må følgelig på kort sikt opprettholde sengepost i egen klinikk. 2. På mellomlang sikt kan det ligge muligheter for å øke areal til Obs-post. Her refereres til mulighetsstudie utført av Deloitte. Gitt en slik løsning, er det ønskelig at akuttsenger for rus får noen dedikerte senger i Obs-posten. 3. På lang sikt er det aktuelt å etablere rusakutt-tilbudet inn i Psykiatrisenteret. Her vil i så fall være optimalt at det etableres både rusakuttsenger samt noen elektive avrusningssenger BUP Lian BUP Lian inneholder alle døgnplasser for BUP i St. Olav, med en akuttenhet, en utrednings- og behandlingsenheten og en familieenhet. Poliklinikken ved BUP Lian har alle ø.hj.-vurderinger for BUP og den ambulante akuttvirksomheten, i tillegg til poliklinikk knyttet til døgnvirksomheten. Sør- Trøndelag fylkeskommune har det formelle ansvaret for skolevirksomheten. Det er inngått avtale med Trondheim kommune som drifter skole for pasienter på BUP Lian på barne- og ungdomstrinnet, førskole og videregående nivå. Det legges inn et areal tilsvarende senger, 2 familieleiligheter, areal til poliklinisk virksomhet og ø.hj og en skole som beregnes utfra 20 elevplasser Klinisk forskning i psykisk helsevern, Avdeling for forskning og utvikling, AFFU AFFU er forskningsenheten til Divisjon Psykisk helsevernvern, og organisert under St. Olavs Hospital. AFFU skal koordinere og støtte forskningsaktivitetene innen fagfeltet i hele PH, samt i de øvrige enheter i regionen. AFFU skal også drive egen forskning. Mange ansatte har delte stillinger mellom universitet og sykehus, og fungerer som bindeledd mellom PH og DMF både for forskning og undervisning av medisinstudentene. De fleste i delte stillinger har St Olav som hovedarbeidsgiver. Det er i dag samme person som leder Gruppe for psykiatri ved INM og AFFU og de to enhetene har i dag felles kontorlandskap. INM og AFFU har felles forskeropplæring og vegledning av kandidater og de fleste klinisk vitenskapelige prosjektene har deltakelse fra begge organisasjoner. Ansatte i andre deler av Psykisk Helsevern og fra andre helseforetak som driver vitenskapelig arbeid, sitter vi AFFU sitt kontorlandskap og dette øker behovet for kontorplasser til godt utover de som er ansatt i AFFU/INM. I dag er behovet ca. 30 kontorplasser, dette ventes å øke til 45 til senteret står ferdig. I tillegg er det behov for to grupperom til intern bruk og undervisningsarealer som kan deles med klinisk avdeling. Det vil være behov for undersøkelsesrom til kliniske studier og undervisning, en antar at dette vil inngå i den kliniske delen av psykiatrisenteret. Når det gjelder behov for laboratorier, benyttes i dag laboratoriet ved avd. Østmarka til tester og undersøkelse av pasienter i 15

16 studier. En antar at et fremtidig behov vil ligge på tre relativt store undersøkelses/ testrom som må kunne romme inntil fire personer samtidig og ha testutstyr på rommet. Hvis antallet studenter ved medisinstudiet økes, må det tas høyde for det i planlegging av kapasitet. Når Psykologisk Institutt blir en del av Psykiatrisenteret og Psykisk Helsevern legger en del av den polikliniske behandlingen til Psykiatrisenteret, vil AFFU få større forskningsaktivitet knyttet til poliklinisk behandling. Det vil da bli behov for åtte nye kontorplasser Ved utbygging av Psykiatrisenteret, vil det vitenskapelige psykiatriske miljøet få et tettere samarbeid med de somatiske avdelingene ved St. Olavs Hospital på Øya. Det vil gi et bedre tilbud til pasienter med sammensatte lidelser og bedre forskningsaktiviteten. I tillegg vil kvaliteten sannsynligvis øke ved at miljøet må forholde seg til større miljøer. I første omgang er det viktig at de respektive eiere anslår et arealbehov for sine aktiviteter knyttet til AFFU, samt tydeliggjør nærhetsbehov. Dette vil legge grunnlaget for sambruk og/eller deling av arealer både innbyrdes og med eventuelle andre aktører. 5.3 Utdanningsinstitusjoner, undervisning og forskning NTNU, Psykologisk institutt Psykologisk institutt tilbyr utdanning innen psykologi som leder frem til hhv. bachelorgrad, mastergrad med to ulike spesialiseringer, Cand. Psychol. (profesjonsutdanning i psykologi) samt doktorgradsutdanning. I tillegg tilbys et årsstudium i psykologi som kan inngå i bachelorgraden/andre utdanninger/ påbygging til andre studier eller som tilleggskompetanse. Det foregår stor grad av fellesundervisning mellom bachelor- og profesjonsstudiet i ikke-kliniske emner. Ved siden av undervisningen ved de ulike studieprogrammene enheten tilbyr, gjennomfører instituttet forskning innenfor et bredt spekter av psykologiske problemstillinger. De vitenskapelig ansatte er gruppert i henhold til hvem man har mest forskningssamarbeid med og hvilke tematikk man underviser mest på, men jevnt over er det slik at ansatte underviser på alle studieprogram, uavhengig av kontorlokalisering. Dette er av instituttet poengtert som en vesentlig begrunnelse for at instituttet må være samlet også ved en eventuell flytting til et Psykiatrisenter. Profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU har en sterk merkevare og godt omdømme. Studiet er det nest mest populære studiestedet for psykologi i Norge. De tre undervisningspoliklinikkene for 1) barn og ungdom, 2) voksne og 3) klinisk nevropsykologi er av de sentrale undervisningsarenaene i profesjonsstudiet i psykologi. Med utgangspunkt i disse klinikkene er psykologisk teori og praktisk ferdighetsutvikling gjennomgående og sammenvevd fra første til siste semester i profesjonsstudiet i psykologi. Undervisningstilbudet ved profesjonsstudiet er videreutviklet fra det startet ved NTNU, og de tre undervisningspoliklinikkene er avgjørende for at studentene skal utvikle nettopp slike kliniske ferdigheter. Undervisningspoliklinikkene er organisert som læringsarena på et samlet institutt. Disse poliklinikkene er underlagt helt andre lover enn ren laboratoriedrift noe som utgjør en vesensforskjell mellom laboratorieaktivitet og poliklinikkdrift. Det anbefales at PI sine undervisningspoliklinikker lokaliseres nært poliklinikkene til PH. 16

17 Forelesningssaler, grupperom, lese-/pc-saler ligger i dag i umiddelbar nærhet til instituttet. Instituttet har også noen egne interne undervisningsrom som er spesielt tilknyttet profesjonsstudiet samt egen pc-lab med separat klinikknett (profesjonsstudiet) og en egen lesesal for profesjonsstudenter (3. 6. sem.) og for første-års masterstudenter. Deler av studentmassen (årsstudiet, bachelor og profesjonsstudiet) samkjører undervisningen (inkl. undervisningsparalleller) i store auditorium med plass til inntil 350 studenter. Stillings- og studentramme 1 Psykologisk institutt har per i dag 109 ansatte, med en sammensetning som inkluderer vitenskapelig ansatte i hoved- og bistillinger, teknisk administrative stillinger og stipendiater, post doc, vit ass og emeritus (a). I tillegg er det under ansettelse en person i vitenskapelig hovedstilling, og en psykologspesialist. Det er også under ansettelse 8 stipendiater og to post doc stillinger. Utover selve stillingsrammen har instituttet for tiden 6 eksternfinansierte PhD kandidater som har residens hos oss (jfr. PhD programmets krav til at vi stiller med kontorplass ved behov). I tillegg har instituttet 2 lærlinger som også benytter kontor/kontorplass. Mer enn 1000 studenter er tilknyttet instituttet. Disse fordeler seg over flere studieprogram og tilsvarte 858 gjennomførte årsenheter i Studentmassen fordeler seg med om lag halvparten på lavere grad og halvparten på master- og på profesjonsstudiet. Laboratorier Instituttet har i dag flere ulike human-laboratorier og spesialrom: Nevropsykologisk utviklingslab (Nulab), TALE lab, nevropsykologisk testlab, smertelab, humanbiologisk lab, samt poliklinikk for undervisning og forskning og video-laber. Alle har konkrete bygningsmessige krav knyttet til utforming av arealene som må ivaretas tidlig i prosjektering av et bygg. Dagens dyrelab for forsøk med fugler forutsettes å fases ut og forutsettes ikke videreført ved en flytting til Øya. Dersom det blir etablert nye dyrelaboratorier vil disse lokaliseres sammen med øvrige tilsvarende laboratorier i Dyrestallen ved St. Olav i henhold til. NTNUs egen målsetting om å samle all dyreforskning på Campus Øya. Kjemosensorisk lab, hvor det arbeides med insekter, kan integreres sammen med øvrige laber eller kontorarealer. Arealet som er oppgitt for Klinikk og laboratorievirksomheten er ca. 1500m2. I tillegg vil det være behov for areal til klinikkekspedisjon, ventesone, administrasjonsoppgaver og studentarbeidsplasser. Bidrag og oppdragsforskning En del av forskningsvirksomheten ved NTNU finansieres gjennom eksterne prosjekter og aktiviteter utenfor departementets grunnbevilgning til universitetet. Denne type prosjekter innebærer ofte engasjement av ekstra medarbeidere utover den stillingsrammen som instituttene har, eller samarbeid med eksterne parter om bruk av lokaler. En må påregne at Psykologisk Institutt har slike aktiviteter gående jevnlig. Eksternfinansierte forskningsprosjekt krever en viss geografisk nærhet til instituttet, eksempelvis ved at forskningsdataene innhentes gjennom intervjuer i klinikken (observasjonsrom med opptaksutstyr etc.). Både tilgang til observasjons/ terapirom og ordinære kontor kan inngå som en del av en denne 1 Se vedlegg som inneholder detaljer 17

18 type forskningsprosjekt og avtaler. Instituttet har pr. i dag ett slikt prosjekt gående. Det er ikke avsatt areal for dette i arealberegningen som er foretatt her. Undervisningsrom og grupperom Undervisning legges normalt i to-timers bolker hvor normalstandarden for et emne på 7,5 studiepoeng er to timer forelesning per uke i 15 uker. For profesjonsstudiet fordeler dette seg noe annerledes og er mer undervisningsintensivt for de kliniske emnene. Noe undervisning legges også i bolker blant annet for å tilpasse praksisavvikling. Instituttet har tre interne grupperom i bygget. To av disse brukes i all hovedsak av profesjonsstudiet (gruppeundervisning 24 plasser). På grunn av de mange studentene på lavere grad benyttes det undervisningsparalleller i noen av de største emnene. Det gjennomføres undervisning i fire stor-emner hvert semester. I snitt må vi ta høyde for 470 studenter per emne gitt at alle som er eksamensmeldt møter opp til undervisning. Emnet PSY 1017/ PSYPRO 1017 (Abnormal psykologi) er mest populært av de store emnene og hadde 560 studenter eksamensmeldt høsten Psykologisk institutt underviste 342 timeenheter i undervisningsrom av størrelsesorden 350 plasser i Instituttet er midt inne i en periode hvor vi innfører en ny studieplan for profesjonsstudiet. Ved full drift - med ny studieplan - vil vi få et noe større behov for rom i størrelsesorden 60 plasser og 150 plasser NTNU, Det medisinske fakultet Voksenpsykiatri Fagområdet voksenpsykiatri ved Det medisinske fakultet, DMF, er i dag geografisk plassert på Østmarka, og organisert under Institutt for nevromedisin, INM. De øvrige fagområdene ved instituttet er plassert i Nevrosenteret og Bevegelsessenteret. DMFs fagområde voksenpsykiatri er planlagt inn i Psykiatrisenteret. I tidligere planlegging vises blant annet til «Utviklingsplan RIT 2000» og fakultetets rammenotat av som er lagt til grunn for arealrammene i prosjektet «Nytt universitetssykehus i Trondheim». Psykiatrisentret, og dermed areal for voksenpsykiatri, ble trukket ut av prosjektet RIT 2000 i de endelige forhandlingene i forrige runde. DMFs fagmiljø innen barne- og ungdomspsykiatri (Regionalt kunnskapssenter for barn- og unge Psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge) er organisert under dekanen. 1. januar 2013 ble Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge (BUS) overført fra NTNU Samfunnsforskning AS til RKBU, DMF. Senteret er plassert i Klostergata 46, som er et Sameie mellom NTNU og St. Olavs Hospital (BUP). Stillings- og studentramme 2 Fagområdet voksenpsykiatri anslås ved innflytting i Psykiatrisenteret å ha en noe oppjustert ramme i henhold til tidligere rammeforslag, «Utviklingsplanen og rammenotat av » grunnet forventet økning i aktiviteten samt regional og nasjonal satsning på kunnskap om rus og psykiatri. 2 Se vedlegg som inneholder detaljene 18

19 Stillingsramme Fagområdet voksenpsykiatri vil ha 56 stillinger ved innflyttings i psykiatrisenteret fordelt på 6 hovedstillinger, 15 bistillinger, 10 universitetslektorer/ gjesteforskere, 5 teknisk administrative stillinger og 20 Ph.d stipendiater. Institutt for nevromedisin har i sin strategiske personalplan bebudet en økt satsning innenfor feltet rus-akutt og spiseforstyrrelser, dette gjelder i hovedsak kombinerte stillinger med sykehuset. Studentramme Helårsvirkning av studenter for DMF og HiST er 100, fordelt med 75 på medisinstudiet og 25 på HiST og andre masterstudenter. I klinikken er et medisinerkull (120 studenter) i dag delt slik at et halvkull har klinisk undervisning i høstsemesteret, mens det andre halvkullet følger undervisningen i vårsemesteret. Det forventes en økning av opptak av medisinstudenter fra 120 til 150 innen 3 år. Arealene i Psykiatrisenteret må derfor ivareta dette. I dimensjoneringen av eksisterende undervisnings- og studentareal for DMF i universitetssykehuset på Øya er det tatt høyde for dette, med unntak av større seminarrom. Det er avdekket en mangel på seminarrom med 80 plasser. Framtidige masterstudenter vil trenge undervisning innenfor rus-akutt og spiseforstyrrelser i tillegg til allerede etablerte fagfelt. DMF-studenter (medisin-, master- og eventuelt bachelorstudenter) vil ha spesialundervisning knyttet til fagmiljøene i bygget. Generell undervisning vil foregå på tvers av bygg ved Campus Øya, lik gjeldende praksis i det integrerte universitetssykehuset. Det vil være aktuelt at HiST studenter fra følgende utdanninger kan ha praksisundervisning i Psykiatrisenteret: ergoterapi-, fysioterapi-, sosionom-, sykepleier-, barnevern- og vernepleierutdanningen. Utviklingen innenfor behandlingen av pasienter med psykiske lidelser, og endringen med at St. Olav nå har en Klinikk for rus og avhengighetsmedsin, vil påvirke studentundervisningen for alle grupper i framtida. Rus- og avhengighetsmedsin som ny klinisk spesialitet vil gi behov for universitetsstillinger på samme fagområde. Det vil være behov for å beskrive behandlingsforløp for begge gruppene og beskrive hvor studentene mest hensiktsmessig skal ha den pasientnære undervisningen i kommunene i DPS/ ambulante team i allmennpoliklinikker i spesialpoliklinikker - i døgnenheter i sykehus NTNU, Behov for areal 3 Med bakgrunn i beskrivelsen av dagens virksomhet ved NTNUs enheter og videre planer for utvikling innen undervisning og forskning, er det foretatt en beregning av forventet arealbehov for NTNUs del 3 Se vedlegg som inneholder detaljene 19

20 av et framtidig Psykiatribygg. Beregningen bygger på vedtatte arealnormer og erfaringstall for universitetets virksomhet. Samlet areal for NTNU, DMF og Psykologisk institutt er 6034m2 netto. I denne forstudien er det det tatt utgangspunkt i dagens virksomhet og organisering ved enhetene. Det er derfor ikke foretatt konkrete beregninger eller vurderinger av om framtidige mulige organisatoriske endringer kan få følger for virksomheten eller vekst i studentopptak. Kunnskapsdepartementet utreder i 2014/2015 om alle NTNUs virksomheter på Dragvoll skal relokaliseres til Gløshaugen og Øya. Dersom departementet konkluderer med en samlokalisering, kan det være aktuelt at også andre institutter bør ligge i tilknytning til DMF. Det forutsettes at behov for auditorium løses ved bruk av eksisterende forelesningssaler på Øya. I tillegg til de arealbehovene som er angitt i tabellen over må det tas hensyn til følgende generelle krav til funksjonalitet og behov for NTNU: Kantine for studenter og ansatte i senteret Garderober, møterom, lager og toaletter (forutsettes dels løst innenfor «støtteareal») Vrimelareal i tilknytning til undervisnings- og seminarrom HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag er under omorganisering og vil få et nytt fakultet for helse- og sosialfaglige utdanninger fra 01. august Det betyr at dagens avdeling for sykepleieutdanning og avdeling for helse- og sosialfag ved HiST skal slås sammen. Det nye fakultet vil bestå av tre institutter, cirka 3000 studenter, og 300 ansatte. Dagens avdeling for sykepleierutdanning (som mest sannsynlig vil bli et av instituttene ved det nye fakultetet) holder til på Øya Helsehus. HiST har planer om å bygge et nytt bygg til resten av helse- og sosialfaglige miljøene på tomta hvor Fischerbygget ligger i dag. Hoveddelen av disse studentene vil ikke ha behov for studentarealer i Psykiatrisenteret. De vil som øvrige helsefagstudenter på høyskolenivå kunne ha praksis innenfor det kliniske arealet, med tilgang på grupperom etc. Master og videreutdanning i psykiske helsearbeid for høyskoleutdannet personell 4 Master og videreutdanning i psykisk helsearbeid er per dags dato tilknyttet avdeling for sykepleierutdanning og har lokaler på Øya helsehus. Enhetens hovedbase skal fortsette å være på Øya Helsehus, men det er ønskelig å disponere lokaler innenfor Psykiatrisentret for og ytterligere fremme forskning på praksisnære problemstillinger og samarbeid med andre relevante forskningsmiljøer. Disse studentene vil ha tilsvarende behov som DMFs ulike masterstudenter innenfor Psykiatrisenteret. Arealbehov og antall studenter framgår av tabellene nedenfor. Antall studenter fra HiST på master- og videreutdanning er 120, i tillegg kommer 10 PhD-stipendiater. Arealet for HiST sitt behov i Psykiatrisenteret er estimert til 637m2. I arealet inngår kontor, møterom, støtteareal med ekspedisjon, kopi, lager, pauserom, vrimleareal og 2 laboratorier. 4 Se vedlegg som inneholder detaljene 20