Innovasjon i offentlig sektor. Samplan Rolf Rønning

Transkript

1 Innovasjon i offentlig sektor Samplan Rolf Rønning

2 Tre typer reaksjoner på innovasjonsevangelisering Et popord det går nok over Dette har vi holdt på med lenge, men kalt det noe annet Innovasjonskunnskap kan være nyttig for å løse de problemer vi strir med på en ny måte. Planlegging og innovasjon: Bofellesskapet

3 Det er alltid mulig å innovere og nødvendig Padda Jukkasjärvi Helgeroa Peer Gynt Alle konkretiseringer av en ide mister noe, og uaktuelle deler får sitt eget liv. Innovativitet

4 Understreking: Innovasjon en tenkemøte ikke en teknikk Konsulenter og KS; god hjelp men- Det er med gode innovatører som med gode elskere Det begynner med innovasjonsspørsmålet

5 Noen påminnelser: If we are to better the future we must disturb the presence (Booth ) Det hjelper ikke å løpe dobbelt så fort hvis en løper feil vei (trenger idetid) Hovedproblemet er ikke arbeidsbyrden i seg selv, men at vi tror den ikke kan løses på noen annen måte When you discover that you are riding a dead horse, the best strategy is to dismount ( Dakota indianer visdom)

6 Mange andre forslag her: Buying a stronger whip Changing riders Appointing a committee to study the horse Threatening the horse with termination Lowering the standards so that dead horses can be included Reclassifying the horse as living-impaired Hiring an outside consultant on how to better ride the horse

7 Forslag 2: Harnessing several dead horses together to increase the speed Get the horse a Web site Rewriting the expected performance requirement for all horses Taking a positive outlook pronouncing that the dead horse doesn`t have to be fed, it is less costly, carries lower overhead, and therefore contributes substantially more to the bottom line of the budget than do some other horses

8 Definisjoner 2 : Innovasjon består av to integrerte prosesser: 1) Nye ideer/ oppfinnelser må utvikles på en kreativ måte 2) Ideene må iverksettes/ formidles/realiseres

9 Arven fra Schumpeter Drivkraften i kapitalismen Ulike former: -Introduksjon av et nytt produkt (eller tjeneste) - Introduksjon av en ny produksjonsmetode - Komme inn på et nytt marked (med et gammelt produkt) - Utnytting av en ny type råvare/ halvfabrikata - Ny organisering innen / av en næring (1938) Finnes svært mange kategoriseringer

10 Startpunkt: Mye innov i OS Windrum, Mazzucato Kanskje for mye? Modeller for mye fra PS (det er her det foregår) (Hartley)

11 Noen nøkkelbegreper Innovasjon-Imitasjon-Adapsjon Radikale og inkrementelle innovasjoner (husk Popper) Innovation and improvement (Kreativ destruksjon og omv.) Innovasjon og kausalitet Innovasjon og taus kunnskap (konkurranser og overføring) Kontekstens betydning (Florida og Friedman)

12 Offentlige innovasjoner på ulike nivåer Politiske beslutninger er ofte innovasjoner En revolusjon er en radikal innovasjon Makro nivå: Velferdsstaten Meso nivå: Housing first, omorg. Mikro nivå: Bruker/ innbygger- involvering, MDI Bricolage

13 Bricolage: Man tager det man haver og rører hurtig om Innovasjonsdefinisjoner: Den gradvise utvikling i tjenesteyting fanges ikke alltid For brukernes beste: Finner her-og- nå-løsninger Improvisasjoner Kan bryte med regler og planer Kan ses som ureglementert Røhnebæk: Forholdet mellom plan og atferd: Koreografering Velferdsteknologi og tilpasning

14 Særtrekk ved offentlig innovasjon (fra Rønning m.fl.) Offentlige myndigheter skal følge kjente og aksepterte fordelingskriterier Måloppnåelse er overordnet kostnadseffektivitet Offentlige tjenester og off. ressurstildeling er underlagt demokratisk styring Off. tjenester ofte mer komplekse (wicked problems) Begrenset risikotaking

15 Offentlig sektor/ tjenester: Hva er det? Finnes det en kollektiv vilje, eller er det summen av individuelle preferanser? Rousseau / Habermas/ Rawls og uvitenhetens slør Ansvar/Finansiering/ Utførelse når er det offentlig? Et skarpt skille politikk/ administrasjon? Politiske beslutninger er ofte innovasjoner En revolusjon er en radikal innovasjon Innovasjoner på ulike nivåer: Makro, meso, mikro

16 Public value 1 Når ikke målet er profitt, hva er det da? Å øke produksjon eller kostnadseff.(cole & Parston 2006) Benington & Moore 2011: Omfatter både sosiale, politiske, kulturelle og miljømessige dimensjoner av verdi Inneholder mye men ingen interessemotsetninger Alford: Offentlig fordi borgerne benytter det Public value som kultur: ærlighet, lojalitet, upartiskhet (public ethos) Alltid resultater: Symbolpolitikken også viktig?

17 Vi har to ulike verdibegreper i off.innov: 1) Det filosofiske/ politiske verdibegrep Dette er de verdier forvaltningen bygger på og som den samtidig skal realisere gjennom praksis 2) Det økonomiske og resultatorienterte verdibegrep Her går en på det en få ut av innsatsen (effektivitet, mer velferd etc.. Kan ses i en input-output-system-modell Avkastning eller etikk? Spørsmål: Hvem bestemmer hva som er public value?

18 Innovasjon og verdier 1: Kommunaldirektør: Borgerne må selv levere velferden i fremtiden (Fra velferd til selvverd) Et klassisk politisk utsagn på aksen individ fellesskap Tre grep nevnes: Teknologi, frivillighet, egenansvar (Jmf. Hagenutvalget og St.m 29 (212-13) Gamle tanker som innovasjon

19 Innovasjon og verdier 2: To eksempler VG : Costa del NAV Professor Arnstein Mykletun: Latskap ligger i menneskets natur. Det er ikke noe særnorsk Jeg tror vi først og fremst må innse at vi har et for generøst trygdesystem Eks. 2 : Trippelbyrdehypotesen

20 Offentlig innovasjon: Ulike kontekster Den tradisjonelle modellen NPM NPG (Nettverksmodell/ samstyring Collaboration som veien til frelsen?

21 Innovasjon som interessekamp Samme utvikling som planlegging Begge krever også kanskje en kriseforståelse Innovasjon i det offentlig rom må bli interessekamp Mye apolitisk innovasjonsforskning (drivere/ barrierer) (Donald Duck syndromet) Hvis du vil forstå innovasjoners forløp: Se på aktørenes makt og interesser. Minst en aktør må se et tiltak som en forbedring for at en innovasjon skal bli iverksatt

22 Grunner for innovasjon i off.sektor: Kostnadseffektivitet Måleffektivitet (legitimerer) Nye behov Tilpasning til omgivelsene /nye muligheter Vise handlekraft Øke politikeres popularitet