De akuttmedisinske tjenestene - en ressurs i samhandlingsreformen?

Transkript

1 De akuttmedisinske tjenestene - en ressurs i samhandlingsreformen? Olav Østebø 2012

2 Samhandlingsreformen utfordringer St. meld. Nr. 47 ( ) Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne.

3 Samhandlingsreformen 2012 kommunene betalingsplikt for utskrivingsklare pasienter Frem mot 2016 skal kommunene gradvis etablere et tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Blir en lovpålagt oppgave fra 2016 Tilbudet skal gjelde for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon, men som ikke trenger sykehusbehandling

4 Samhandlingsreformen Samhandling: Utrykk for helse og omsorgstjenestens evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. Forløp: Den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helse og omsorgstjenestene Gode forløp kjennetegnes ved at disse hendelsene er satt sammen på en rasjonell og koordinert måte for å møte pasientens ulike behov.

5 Hvordan passer de akuttmedisinske tjenestene inn i dette bildet? Kan Legevaktsentraler Legevakt Andre kommunale helsetjenester som er involvert i Ø-hjelp Fastlege Hjemmesykepleie Andre tjenester AMK sentraler Ambulansetjenesten (bil, båt og luft) Bidra til å oppnå viktige mål med samhandlingsreformen?

6 Pasientforløp = strømmen mot sykehus. LV. Sentraler, AMK sentraler, Legevakt, Ambulansetjenesten (bil, båt og luft) ressurser i håndteringen av Ø hjelp pasienter Hvordan kan disse tjenestene bidra til at intensjonene med samhandlingsreformen blir oppfylt?

7 Hverdagen...

8 Behov for justeringer tiltak nødvendig: Akuttmedisinske henvendelser til AMK sentraler i Norge (NKLM - Zakariassen) Dobbelt så mange pasienter transporteres direkte til sykehus når legevaktlegen ikke blir varslet. Varsles AMK legevaktlegen oftere vil det kunne føre til reduksjon av unødige transporter direkte til akuttmottakene og dermed færre unødige innleggelser. Funnene indikerer behov for å se på hvordan indeksen brukes - Trengs validering av selve indeksen med vekt på hvor godt hjelpemiddel indeksen er til symptom og hastegradsvurdering

9 Akuttmedisinske behandlingskjeder Helsedirektoratet (avdeling - nødnett helse )

10 Pasientforløp Beste effektive omsorgsnivå Helsedirektoratet (avdeling - nødnett helse )

11 Forskjeller i kultur og faglig tilnærming: Spesialisthelsetjenesten Den spisse akuttmedisin: Du er alvorlig syk til det motsatte er bevist. Spesialisert akuttmedisin Reisen for pasienten går mot sykehuset Faglig tilnærming og forankring i anestesifaget. Primærhelsetjenesten Fastleger og Legevakt: Du er ikke alvorlig syk til det motsatte er bevist. Pasientforløp Beste effektive omsorgsnivå? Ikke alltid til sykehus. Krevende vurderinger som stiller store (og andre) krav til kompetanse. Faglig tilnærming og forankring i allmennmedisin Kulturelle utfordringer som krever tiltak.

12 Unscheduled care is a broad term and includes the work of many services and organisations Unscheduled care: developing a whole systems approach Wales Audit Office December 2009

13 Viktige oppgaver: 1. Mottak av henvendelser fra publikum om behov for Ø- hjelp, telefonråd og sikre riktig respons. 2. Akuttmedisinsk kompetanse og beredskap i lokalsamfunnet Sikkerhetsnett Robuste tverrfaglige lokale akuttmedisinske tam som evner å samhandle ved behov for øyeblikkelig hjelp. 3. Forebygging og kompetanseoverføring 4. Medisinsk transport og logistikkressurs.

14 Mottak av henvendelser fra publikum om behov for Ø- hjelp, telefonråd og sikre riktig respons.

15 Hentet fra rapporten: A vision for emergency and urgent care: the role of ambulance services The Ambulance Service Network 2008

16 Akuttmedisinsk beredskap sikkerhetsnett Akuttmedisinsk kompetanse og beredskap Trygghet for at det er beredskap lokalt som kan takle medisinske akuttsituasjoner Grunnlag for at det kan være forsvarlig å gi pasienter et tilbud lokalt i hjemmet eller institusjon utenfor sykehuset. (f.eks kronikere som blir akutt syke). Behov for velfungerende faglig sterke lokale akuttmedisinske team som sikkerhetsnett Hvordan sikre et system i balanse?

17 Robuste tverrfaglige lokale akuttmedisinske team - Integrert del av helsetjenesten. Tverrfaglige team Formalisert, strukturert samarbeid mellom helseforetak og kommuner.. Overlappende kompetanse i teamet Effektiv bruk av helsepersonell i vakt. Utnytte kapasitet og kompetanse. Kompetent helsetjeneste hjem til pasienten Legevaktlege aktiv rolle <muligheter for å konferere med spesialist i sykehus Robust modell for ledelse og organisering på skadested Akuttmedisinske behandlingskjeder og samhandling for å finne pasientforløp på beste effektive omsorgsnivå er faglig krevende. Hvordan sikre kvalitet i diagnostisering og håndtering av pasientene.? Pasientsikkerhetsperspektivet!

18 Eldre pasienter en faglig utfordring.

19 Forebygging og kompetanseoverføring Forebygging Delta i systematisk opplysningsarbeid Besøk / oppfølging for å forebygge fallskader og andre ulykker Kunnskaper fra analyser av tjenestens dokumentasjon kan brukes forebyggende. Kompetanse overføring Ulike typer kurs i akuttmedisin for annet helsepersonell. Felles trening i lokale tverrfaglige team

20 Medisinsk transport og logistikk En forutsetning for samhandling kapasitetsutfordringer. Riktig bruk av ressurser Biler / transportmidler Muligheter og begrensninger Krav til kompetanse De frivilliges rolle? Ambulanseoppdrag utenfor vei

21 Noen tiltak for å kunne møte fremtidens utfordringer organisering og ledelse av tjenestene. Kompetanseutvikling / kompetanseheving Støttesystemer. Oversiktelig tilgang til tjenestene og forutsigbare faglig forankrede forløp for pasientene. Krav til kvalitet og effektivitet samt systematisk systemutvikling.

22 Organisering og ledelse av tjenesten Hvordan bør de prehospitale tjenester i spesialisthelsetjenesten være organisert for å være egnet til å møte fremtiden? Ambulanse og AMK som adskilte organisatoriske enheter eller en felles organisasjon med enhetlig ledelse? Hvordan ivareta behovet for faglig forankring? Forskningsbasert utvikling? På hvilket nivå i helseforetakenes organisasjon bør lederen av de prehospitale tjenestene være? En del av sykehusene også i fremtiden? Hvordan utvikle robuste legevakter? Hvordan sikre prehospitale akuttmedisinske tjenester som er i balanse og som er godt integrert i helsetjenestens totale tilbud til pasienter? Organisering som tilrettelegger for samhandling!

23 Støttesystemer for prehospitale akuttmedisinske tjenester. Kommunikasjon nytt nødnett. Systemer for dokumentasjon. Systemer for beslutningsstøtte - Telemedisin Fagutvikling sertifisering Kjøretøyer og Utstyr Avtaler avtalestruktur med forpliktende samarbeidsavtaler. Andre? Støttesystemene må være tilpasset to hovedmåter å arbeide på - Akuttmedisinske behandlingskjeder - Samhandling beste effektive omsorgsnivå De må legge til rette for samhandling.

24 Nødnett gir muligheter Helsetjenesten vil ved nytt nødnett få teknologi som blant annet gir: God talekvalitet God dekning Avlyttningssikkerhet En til en samtaler Talegrupper og konferanser Nødnett legger til rette for samhandling Stryket samhandling noen forutsetninger: Helsepersonell i vakt er tilgjengelig i nettet Helsetjenestens brukerne har nødvendig kompetanse til å kunne bruke nettet riktig Prosedyrer er implementert i helseforetak og kommuner God samordning - Tett og godt samarbeid mellom kommuner og helseforetak. God samhandling forutsetter god kommunikasjon. Mulighetene i nødnett må utnyttes!!

25 Oversiktelig tilgang til tjenestene forutsigbare pasientforløp. 113 og felles nasjonalt legevaktnummer. Konsekvensene av felles nødnummer og felles nødsentraler? Samhandlingsreformen = Lokal forankring Felles nødsentraler = Dekke stort område - Vanskelig å sikre god lokal forankring og samarbeid. Hvordan sikre lokal dialog og samarbeid med sentralene? Hvordan sikre riktig respons og god operativ og medisinskfaglig løsning av alle typer oppdrag? Hva med operativ styring av helseressursene Konsekvenser for pasientforløp? Hvordan sikre: Styring og samordning av helsetjenestens ressurser Pasientforløp med riktig bruk av ressurser og gode faglige løsninger for den enkelte pasient. Samhandling mellom de prehospitale tjenestene i kommuner og helseforetak som bidrar til forutsigbare pasientforløp.

26 Pasientforløp for pasienter med uavklarte problemstillinger.

27 Håndtering av henvendelser om behov for medisinsk nødhjelp

28 Synergi muligheter. Samhandling i håndteringen av pasienter hvor msan finner løsninger lokalt uten sykehusinnleggelser kan bidra til å styrke akuttmedisinske behandlingskjeder. Tettere og mer samhandling mellom tjenestene. Samhandling i akuttmedisinske behandlingskjede kan styrke samhandling lokalt slik at pasienten får tilbud på beste effektive omsorgsnivå og unødige sykehusinnleggelser unngås.

29 Kompetanse i de prehospitale akuttmedisinske tjenestene Nåværende behov for kompetanse Fremtidige behov for kompetanse Faglig innhold Modell for gjennomføring

30 Norge vil mangle helsepersonell Statistisk sentralbyrå, mars 2009 Rekruttering av helsepersonell er en strategisk utfordring:

31 Fremtidig nasjonal utdanningsmodell personell i ambulansetjenesten Livslang læring forskning og utvikling Master i ambulansefag / master i prehospitalt arbeid 90 studiepoeng (Samordning med andre helsefag på universitet / høyskolenivå) Bachelor paramedic / Bachelor i ambulansefag studiepoeng Kjerneemne Paramedic ( studiepoeng) Rekruttering. Rekruttering. VG 3 Lærling i ambulansetjenesten (2 år) VG 2 Ambulansefag VG 1 Helse og sosialfag. (Samordning med andre helsefag på universitet / høyskolenivå) Autorisasjon som ambulansearbeider. Fagprøve i ambulansefaget. Lærling - ordning for voksne Praksiskandidat (etter opplæringsloven 3,5) Realkompetansevurdering (etter voksenopplæringsloven) Minimumsutdanning etter forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester 17

32 Utdanning personell på AMK og LV sentraler Faglig innhold: Dagens faglige utfordringer Fremtidige utfordringer - Endringskompetanse Behov for forskningsbasert / kunnskapsbasert utvikling Modell for gjennomføring av utdanningen: Fortsette som bedriftsintern utdanning? Behov for egen formalisert utdanning? Formell kompetansegivende utdanning på høyskolenivå? Modulbasert? Studiepoeng? Samordnet med annen relevant helsefaglig utdanning.

33 Samhandlingskompetanse Samhandlingskompetanse hva er det? Kommer ikke av seg selv. Felles opplæring av de ulike faggrupper som inngår i den akuttmedisinske skjede Felles moduler / deler av formell utdanning Fagutvikling tiltak. Felles - kurs, fagsamlinger, praktiske øvelser osv. Regelmessig gjennomgang av aksjoner / reelle hendelser

34 Use knowledge, skills and attitude then reflect A Capability Management System (Learning Management System) - Ensuring continous learning Clinical practice Integrate knowledge skills and attitude Capability Management Acquire knowledge Integrate knowledge & cognitive skills Acquire skills

35 Avtaler og prosedyrer viktig grunnlag for samhandling. Avtaler mellom kommuner og helseforetak som regulerer akuttmedisinsk beredskap Felles prosedyrer Prosedyrer som er godt samordnet mellom tjenestene Samarbeid om implementering av prosedyrer En levende del av tjenestenes kvalitetssystem Utvalg for akuttmedisinsk samhandling (Mellom helseforetak og kommuner) Ledere møtes regelmessig Systematisk kvalitetsforbedring Konkrete tiltak for å videreutvikle god samhandling

36 Kvalitetsindikatorer

37 Evner vi å lære av erfaringer fra andre land? De prehospitale akuttmedisinske tjenestene: Mye de samme utfordringer som vi har i forhold til samhandlingsreformen Strategisk planverk styrer utviklingen Kompetanse Formell kompetanse i ambulansetjenesten: Grunnutdanning Bachelor paramedic og master utdanning Forskning kunnskapsbasert utvikling Avtaler mellom helseforeteak og kommunehelsetjenesten. Integrasjon med andre deler av helsetjenesten Nasjonale kvalitetsindikatorer Nasjonale systemer for elektronisk dokumentasjon og rapportering Nasjonale prosedyrer (nasjonal MOM) Nasjonal modell for organisering og ledelse på skadested og krav til katastrofeberedskap

38 Strategisk planverk en forutsetning. Ambulance Review 2004 role of Ambulance Services Understand workload / demand Future role of Ambulance Services Enablers / Influencers Commissioning Future Performance Standards Education & training / workforce Agenda for Change Npf IT Management Capacity and Capability Call Categories Drs Urgents Guidelines / Pathways Configuration Role clarity (HPC, IHCD, JRCALC, BASMED, BPA, etc.) Indicators / outcomes Healthcare Commission Future role of Ambulance Services Planverket bekrefter evne og vilje til nasjonal styring.

39 Effektivitet Det haster med å komme i gang! De prehospitale tjenester kan være viktige ressurser i samhandlingsreformen En del av en ønsket strategisk utvikling? Det tar tid før tiltakene får effekt Det haster med å komme i gang. Prehospitale tjenester - kvalitet Struktur Prosess Resultat

40 Takk for oppmerksomheten