Stein Hansen og Tor Skoglund

Transkript

1 2005/1 Notater 2005 >» o u i Stein Hansen og Tor Skoglund Sysselsetting og lønn i historisk nasjonalregnskap Beregninger for o(0 I- c HM H-» Avdeling for økonomisk statistikk/seksjon for nasjonalregnskap

2

3 Innhole! 1. Innledning 3 2. Hovedprinsipper for beregningene 3 3. Beregninger for perioden Beregningsvariable Gamle data Beregninger Resultater for sysselsetting og utførte timeverk 7 4. Beregninger for perioden Beregningsvariable Beregninger Antall arbeidsdager og arbeidstidsendringer Resultater for sysselsetting og utførte timeverk Beregningsresultater for lønnskostnader og lønn Beregningsresultater for næringene 16 Referanser 21 Vedlegg 1. Kontoplan for næringer i historisk nasjonalregnskap (HNR) 22 Vedlegg 2. Tabeller 24 Tidligere utkommet i serien Notater Nasjonaibiblioteke Depotbiblioteket 1

4

5 1. Innledning På og 1960-tallet ble det i Statistisk sentralbyrå (SSB) beregnet nasjonalregnskapstall for en lang periode bakover i tid. Dette arbeidet ble oppsummert i Statistisk sentralbyrå (1965a), som inneholder nasjonalregnskapstall for hele perioden SSB har etter dette gjennomført to omfattende hovedrevisjoner av nasjonalregnskapet, én på 1970-tallet og én på 1990-tallet. Som en del av hovedrevisjonene er det innført nye definisjoner og klassifikasjoner, basert på reviderte internasjonale anbefalinger, og det er tatt i bruk ny statistikk og nye beregningsmetoder. Ved hovedrevisjonen på 1970-tallet ble det norske nasjonalregnskapet tilpasset System of National Accounts (SNA) 1968, og det ble gjennomført tilbakeregninger til Ved hovedrevisjonen på 1990-tallet ble nasjonalregnskapet tilpasset SNA 1993 og EU-standarden European System of Accounts (ESA) Med utgangspunkt i den siste hovedrevisjonen, og en mer avgrenset tallrevisjon som ble avsluttet i 2002, er det beregnet og publisert sammenhengende årlige nasjonalregnskapstall tilbake til SSB gjennomfører nå et prosjekt hvor målsettingen er å revidere gamle nasjonalregnskapstall for årene før 1970 slik at de blir sammenlignbare med nyere tall for årene fra og med første omgang blir det foretatt revisjoner tilbake til Disse beregningene blir gjennomført på et mer aggregert nivå, og med enklere metoder, enn beregninger som er gjennomført for årene etter Nye beregninger for offentlig forvaltning for perioden er beskrevet i Drevland (2004). I dette notatet presenteres nye beregninger for sysselsetting og lønn tilbake til Det er beregnet konsistente årlige tidsserier for sysselsatte personer, normalårsverk, utførte timeverk, lønnskostnader og lønn fordelt på næringer. Tall for sysselsatte personer og utførte timeverk har tidligere ikke vært beregnet i nasjonalregnskapet for årene før Hansen og Skoglund (2003) er det publisert noen hovedresultater for lønn for årene Hovedprinsipper for beregningene Beregningene er gjennomført ved å ta utgangspunkt i nivåtallene for 1970 fra den siste hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet. Det er gjennomført en skrittvis tilbakeregning ved at vi først beregnet tall for 1969, deretter 1968 osv. Beregningene er gjennomført i to etapper: først perioden , og deretter perioden For den første perioden forelå det et mer omfattende datagrunnlag som kunne utnyttes i revisjonsarbeidet enn for årene Rammen for beregningene er en næringsinndeling som er etablert spesielt for arbeidet med historisk nasjonalregnskap (HNR-næringer), se vedlegg 1. Denne næringsinndelingen består av aggregater fra dagens detaljerte næringsinndeling i nasjonalregnskapet. Det er valgt en inndeling som er best mulig egnet for å koble historiske og nye tall.1 Beregningene er gjennomført for hver enkelt HNR-næring, og er deretter summert opp til totaltall. Det har vært en sentral målsetting å beregne sysselsettingstall og lønnstall som er konsistente på næringsnivå. I eldre tallserier i nasjonalregnskapet ble sysselsettings og lønnstall i større grad beregnet uavhengig av hverandre. Vi har imidlertid også lagt vekt på å bevare hovedtrekkene i de gamle tallene når det gjelder endringer over tid. Disse to hensynene vil av og til være i konflikt med hverandre, og vi har derfor mattet foreta en del skjønnsmessige vurderinger. I forbindelse med utviklingen av arbeidskraftregnskapet på slutten av 1980-tallet ble det beregnet næringsfordelte tall tilbake til 1962 for sysselsatte personer, sysselsatte normalårsverk og utførte timeverk, se Harildstad (1989). Dette har vært en viktig datakilde i revisjonsarbeidet for perioden i Vi har også spesifisert en næring som ikke finnes som egen nasjonalregnskapsnæring etter 1970, nemlig hvalfangst. På den annen side inneholder lista også oljevirksomheten som først er registrert i nasjonalregnskapet fra

6 Ved hovedrevisjonen på 1990-tallet ble det innført en ny næringsstandard i nasjonalregnskapet2. Vi har beregnet nye næringstall tilbake til 1949 som er konsistente med tall for årene etter Næringsendringene som ble gjennomført ved den siste hovedrevisjonen, og som ligger til grunn for beregningene tilbake til 1970, er ført videre bakover. Dette berører først og fremst industri, bygge- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og personlig tjenesteyting. For årene før 1962 foreligger det tall for bare én sysselsettingsstørrelse i nasjonalregnskapet, "beregnede årsverk". De siste publiserte tallene for årene er gitt i Statistisk sentralbyrå (1981).3 Årsverkene ble definert og beregnet på ulike måter ide forskjellige næringene, enten på grunnlag av timeverkstall, som heltidsekvivalenter, eller som sysselsatte personer (gjennomsnitt gjennom året eller sysselsatte per et tellingstidspunkt). 4 Begrepet beregnede årsverk ligger nærmest opp til sysselsatte normalårsverk etter dagens opplegg, men for flere næringer vil det ikke være sammenfall i definisjonene. Vi har nå for første gang beregnet tall for årene for både sysselsatte personer, sysselsatte normalårsverk og utførte timeverk. Alle variable er beregnet for lønnstakere og selvstendige og for alle HNR-næringer. Utførte timeverk er i hovedsak beregnet ved samme metode som for årene etter 1962, dvs. ved å kombinere informasjon om endringer i sysselsetting, antall arbeidsdager pga. kalendereffekter, og gjennomsnittlig arbeidstid. Vi har imidlertid ingen informasjon om sykefravær, permisjonsfråvær eller overtid i denne perioden. Vi har også beregnet sysselsettingstall for statlig og kommunal forvaltning for årene Det har ikke tidligere vært publisert slike tall for denne perioden i nasjonalregnskapet. Sysselsettings- og lønnsbegreper i nasjonalregnskapet Sysselsatte personer omfatter lønnstakere og selvstendige som arbeider deltid, personer som er inne til førstegangs militær- eller sivilarbeidstjeneste, og personer som er midlertidig fraværende fra inntektsgivende arbeid pga. sykdom, ferie, permisjon mv. Definisjonen av sysselsatte personer ligger nær opp til definisjonen i arbeidskraftundersøkelsene (AKU). Utenlandske sjøfolk på norske skip er imidlertid inkludert i nasjonalregnskapets sysselsettingsbegrep, mens disse ikke er med i AKU. Sysselsatte normalårsverk er definert som antall heltidssysselsatte personer pluss deltidssysselsatte omregnet til heltidssysselsatte. Utførte timeverk omfatter timeverk utført av lønnstakere og selvstendige innenfor effektiv normalarbeidstid, med tillegg for utført overtid og frådrag for fråvær pga. sykdom, permisjon, ferie og eventuelle arbeidskonflikten Utførte timeverk er også påvirket av kalendermessig forhold (bevegelige helligdager og skuddår). Lønnskostnader omfatter lønn og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier. Lønn består av kontantlønn og naturallønn. Kontantlønn inkluderer overtidsgodtgjørelse, og lønn under sykdom og fødselspermisjon betalt av arbeidsgiver. Naturallønn omfatter varer og tjenester, eller andre fordeler, som stilles til rådighet gratis eller til redusert pris for lønnstakerne, og som kan benyttes til eget bruk. Arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden (før innføringen av folketrygden: arbeidsgiverandel av premier til ulykkes- og sykeordninger mv.), og andre faktiske og beregnede trygde- og pensjonspremier. ~ Standarden bygger på EU-standarden NACE Rev. 1, se Statistisk sentralbyrå (1994). Årsverkstallene ble justert ned om lag 5 prosent i ved hovedrevisjonen på 1970-tallet. sammenlignet med tall som er publisert tidligere i Statistisk sentralbyrå (1965a). 4 SeFløttum(l9Bo), s

7 3. Beregninger for perioden Beregningsvariable Følgende størrelser er beregnet etter HNR- næringsinndeling (se vedlegg 1): - Sysselsatte personer, lønnstakere - Normalårsverk, lønnstakere - Utførte timeverk, lønnstakere - Sysselsatte personer, selvstendige - Normalårsverk, selvstendige - Utførte timeverk, selvstendige - Lønnskostnader - Lønn - Arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier Herav kan følgende lønnsindekser avledes: - Lønn per normalårsverk - Lønn per utførte timeverk - Lønnskostnader per utførte timeverk 3.2. Gamle data Ved omlegging til nye sysselsettingsbegreper i nasjonalregnskapet på slutten av 1980-tallet (ved etablering av arbeidskraftregnskapet) ble ikke lønnskostnader og lønn revidert samtidig med beregningen av nye sysselsettingstall. Dette inkonsistensproblemet som oppstod, gjaldt flere næringer, men var særlig stort for primærnæringene og enkelte tjenesteytende næringer. De gamle lønnstallene gjaldt altså egentlig i forhold til de gamle tallene for beregnede årsverk. Dermed ble nivået på lønn per normalårsverk feil for en del næringer, mens de årlige vekstratene trolig var av brukbar kvalitet. De gamle tallene for sysselsetting tilbake til 1962 (nye sysselsettingsbegreper) etter NR-kode fra forrige hovedrevisjon fantes i beregningsfiler for arbeidskraftregnskapet (Calcitfiler). For perioden fantes det også lønnskostnader dekomponert på art etter samme næringsinndeling liggende på gamle nasjonalregnskapsfiler (Unix) med følgende spesifisering på art: Kontantlønn Naturallønn Andre ytelser til beste for lønnstakerne Arbeidsgiveravgift til folketrygden Arbeidsgiveravgift til andre trygdeordninger Lavlønnsfond Her er det verdt å merke seg at arten "andre ytelser til beste for lønnstakerne" under den siste hovedrevisjonen ble omdefinert fra lønn til å være en del av arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier. For perioden var datasituasjonen svært dårlig hva gjaldt lønnskostnadsarter. I utgangspunktet skulle lønnskostnadsarter foreligge etter samme mal som for , men omfattende detektivarbeid i gamle kilder ga her dessverre ingen resultater. På Unix lå bare sum lønnskostnader. Den eneste informasjon om forholdet mellom lønn og lønnskostnader var å finne i Statistisk sentralbyrå (1979), men begrenset kun til sum for alle næringer (tabell 29). Siden posten andre ytelser i gamle tall var definert som del av lønn, fikk vi heller ikke identifisert størrelsen på disse 5

8 ytelsene totalt sett. Dette reduserte treffsikkerheten for beregning av tall for lønn og lønnsvekst (vekst i lønn per normalårsverk) etter næring i betydelig grad. Det førte samtidig til betydelig usikkerhet i den næringsvise fordelingen av trygde- og pensjonspremier Beregninger Første fase i tilbakeregningen besto i tallfesting av den næringsvise lønnsveksten (her uttrykt som kontantlønn per normalårsverk) for årene Alle beregninger ble foretatt i regnearksystemet Calcit. Vi ignorerte naturallønn som vi antok hadde liten betydning for denne perioden. Vi hentet kontantlønn som gammel tidsserie på Unix og sysselsatte normalårsverk fra Calcit. Nasjonalregnskapet har tidligere ikke publisert tall for kontantlønn/lønn per normalårsverk for tallet. Det forelå imidlertid totaltall tilbake til 1962 som var beregnet ved nasjonalregnskapsenheten i SSB, og som blant annet ble publisert som en del av SSBs lønnsstatistikk, første gang i Statistisk sentralbyrå (1969b). For perioden ble anslagene for den næringsvise lønnsveksten som nevnt klart mer usikker fordi vi måtte ta utgangspunkt i lønnskostnader per normalårsverk. Siden forholdstallet mellom lønn (dog inkl. "andre ytelser") og lønnskostnader bare var kjent for sum alle næringer, måtte vi gjennomgående legge tilnærmet samme prosentvise justering på alle næringer. Dette var nødvendig for å korrigere lønnskostnadsvekst per normalårsverk til kontantlønn per årsverk. Men dette var en svært tvilsom forutsetning. Hele perioden viste klart sterkere vekst i trygde- og pensjonspremier enn i kontantlønn/lønn. Annen fase i tilbakeregningene bestod i å kartlegge nivåforskjeller etter næring mellom de nye (fra siste hovedrevisjon) og gamle sysselsettingstallene for basisåret Det ble beregnet korreksjonsfaktorer (ny 1970/gammel 1970) til anvendelse for perioden mest mulig tilpasset den gamle næringsinndelingen. Tall for 1970 følger NR-koder som ble etablert ved den siste hovedrevisjonen. Korreksjonsfaktorer ble beregnet for alle sysselsettingsvariable for lønnstakere og selvstendige etter næring. Siden næringene fikk ulik vekt i nye tall sammenlignet med gamle tall, var det nødvendig med en del tilpasninger for ikke å få et økende avvik (overordnet mål) til de gamle tallene på totalnivå bakover i tid. Disse tilpasningene bestod i noen næringsmessige justeringer, fortrinnsvis for større næringer som varehandel og bygge- og anleggsvirksomhet. De gamle sysselsettingstallene for industrien, som i Calcit bare var beregnet på et aggregert næringsnivå tilsvarende kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR), samsvarte innholdsmessig i hovedsak rimelig bra med de fleste HNR-næringene, dog med de nivåkorreksjoner som framkom ved sammenstilling av nye/gamle tall for Men for å konstruere HNR237 Møbelindustri og annen industri som ikke hadde direkte "KNR-makker" i de gamle sysselsettingstallene, måtte både HNR22O Trelast- og trevareindustri samt HNR223 Oljeraffinering, kjemisk og mineralsk industri "slankes". Dette ble gjort ved å utnytte gamle detaljerte sysselsettingsdata (for møbelindustri mv.), som bare var tilgjengelig på listeform i arkivmapper. Tredje fase bestod i beregning av lønnssummer og lønnskostnader bakover ved bruk av lønnsnivå 1970 fra hovedrevisjonen som startpunkt korrigert for lønnsvekst fra første beregningsfase, for deretter å multiplisere det nyberegnede lønnsnivå 1969 med antall normalårsverk for lønnstakere 1969 fra andre beregningsfase. Tallfesting av trygde- og pensjonspremier med utgangspunkt i nivået 1970 fra hovedrevisjonen var relativt uproblematisk siden de gamle lønnskomponentene etter næring fantes på Unix. Men dette ble klart mer brysomt for årene på grunn av manglende artsoppdeling av lønnskostnader. Lønn etter næring ble følgelig gitt et skjematisk påslag for trygde- og pensjonspremier. Beregningen av lønn ble foretatt etter NR-kode fra forrige hovedrevisjon (som øvrige beregninger i første og annen fase med automatisk aggregering til HNR-kode), med unntak for trygde- og pensjonspremier og derigjennom lønnskostnader som kun ble beregnet etter HNR-kode. Unntatt fra hovedregel var også offentlig forvaltning der 6

9 beregningsprosedyren beskrevet over måtte avstemmes mot lønnskostnader beregnet i Drevland (2004). Differanser som følge av denne avstemmingen lot vi slå direkte ut i trygde- og pensjonspremier Resultater for sysselsetting og utførte timeverk De nyberegnede totaltallene for sysselsatte personer (tabell 1) ligger om lag 0,5 prosent lavere enn tidligere publiserte tall fra nasjonalregnskapet. Dette er i samsvar med beregningsresultater fra den siste hovedrevisjonen tilbake til Noe av avvikene mellom gamle og nye totaltall skyldes at næringenes relative betydning har blitt endret i revisjonsarbeidet, se kapittel 6. Nye tall for utførte timeverk ligger fra 0,1 til 0,3 prosent lavere enn de gamle tallene (tabell 4). Endringstallene viser samme utviklingsmønster som tidligere publiserte totaltall fra arbeidskraftregnskapet i Harildstad (1989). Tabell 1. Sysselsatte personer Lønnstakere og selvstendige Gamle tall* Vekst i pst. Nye tall Vekst i pst. Avvik i pst ,9 1546,6-0, ,8 0,4 1554,3 0,5-0, ,8 0,3 1559,4 0,3-0, ,7 0,8 1572,5 0,8-0, ,4 0,5 1579,2 0,4-0, ,6 0,6 1589,3 0,6-0, ,7 0,1 1590,8 0,1-0, ,5 0,9 1604,1 0,8-0, ,5 1,7 1630,5 1,6-0,6 *Kilde: Harildstad (1989). Mens veksten i antall sysselsatte personer var 5,4 prosent fra 1962 til 1970, fait utførte timeverk med 3,5 prosent i samme periode. Dette har sin bakgrunn i at 1960-tallet var sterkt preget av arbeidstidsreformer. Ferien ble utvidet fra 3 til 4 uker fra 1965 og den alminnelige arbeidstid ble redusert fra 45 til 42,5 timer per uke fra 1. juli 1968 (tabell 3). Også de fleste skift/turnusarbeidere fikk kortere ukentlig arbeidstid. Offentlige ansatte og ansatte innen bank og forsikring hadde imidlertid i hele perioden noe lavere arbeidstid per uke. Fra 1968/69 ble det etter hvert også svært vanlig med fri annenhver eller hver lørdag. Tallfestingen av antall arbeidsdager i arbeidskraftregnskapet (tabell 2) skjer ved opptelling på kalenderen. Her telles arbeidsdager utenom lørdager (fra 1968), søndager og bevegelige helligdager som faller på hverdager. Som bevegelige helligdager regnes bare med de dager som faller på potensielle virkedager for ordinære dagtidsansatte. Jul- og nyttårsaften telles ikke som bevegelig helligdager. Her opereres med en spesiell konvensjon: dersom jul- og nyttårsaften faller på hverdag, teiler de til sammen som 1 fridag. Etter kalenderopptellingen av arbeidsdager trekkes antall feriedager fra til slutt. Lønnstakere med skift/turnusarbeid har normalt flere arbeidsdager enn vanlige dagtidsarbeidere og det er beregnet en egen arbeidsdagserie for disse etter noe forenklede forutsetninger. På bakgrunn av data fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mv. er det for næringer med skiftarbeid angitt en skift/turnusandel som antas å følge arbeidsdagserien for skiftarbeidere. 7

10 Beregningsresultater for lønnskostnader og lønn for hele perioden er presentert i kapittel 5 Tabell 2. Antall arbeidsdager per år (fratrukket feriedager) som ligger til grunn for beregninger av utførte timeverk Dagarbeid* Skift/turnusarbeid *Det kommunale skoleverk blir behandlet særskilt. Tabell 3. Ukentlig arbeidstid i timer som ligger til grunn for beregninger av utførte timeverk Ordinært* Skift/turnusarbeid dagarbeid 2-skift Døgnkontinuerlig Helkontinuerlig Gruve ,75 43,75 43, ,50 42,50 42, ,50 42,50 41,88 41,5 40 *Enkelte grupper hadde lavere ukentlig arbeidstid, bl.a. offentlig ansatte mv. 8

11 Tabell 4. Utførte timeverk Lønnstakere og selvstendige. Mill. Gamle tall* Vekst i pst. Nye tall Vekst i pst. Avvik i pst ,9 2998,4-0, ,0 0,0 3000,1 0,1-0, ,2 0,9 3024,8 0,8-0, ,7-1,5 2979,8-1,5-0, ,2 0,6 2993,0 0,4-0, ,2-0,2 2986,8-0,2-0, ,6-2,0 2925,4-2,1-0, ,4-1,8 2873,1-1,8-0, ,2 0,5 2894,3 0,7-0,1 *Kilde:Harildstad(l9B9). 4. Beregninger for perioden Beregningsvariable Følgende størrelser er beregnet etter HNR-næringsinndeling (se vedlegg 1): - Sysselsatte personer, lønnstakere - Normalårsverk, lønnstakere - Utførte timeverk, lønnstakere - Sysselsatte personer, selvstendige - Normalårsverk, selvstendige - Utførte timeverk, selvstendige - Lønnskostnader - Lønn - Arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier Herav kan følgende lønnsindekser avledes: - Lønn per normalårsverk - Lønn per utførte timeverk - Lønnskostnader per utførte timeverk 4.2. Beregninger Startåret for denne etappen i tilbakeregningene var 1962, hvor det var beregnet nye nivåtall i første beregningsrunde. Alt beregningsarbeid er foretatt i regnearksystemet Calcit. Ingen gamle data for beregningsperioden forelå på maskinlesbar form, så vi måtte basere oss fullstendig på gamle papirpublikasjoner og taste inn data. De gamle tallene begrenset seg til å omfatte beregnede årsverk og lønnskostnader etter gammel næringsinndeling. Tall for sysselsatte personer og utførte timeverk fantes altså ikke. Dessuten forelå det ikke publiserte årsverkstall fordelt på lønnstakere og selvstendige fra den forrige hovedrevisjonen. Slike tall var imidlertid publisert i de eldste tallseriene, i Statistisk sentralbyrå (1965a), tabell 47. Disse tallene ble brukt til kontrollformål. 9

12 Viktige kilder i beregningsarbeidet har vært: -Statistisk sentralbyrå (1965a) -Statistisk sentralbyrå (1965b) -Statistisk sentralbyrå (1969a) -Statistisk sentralbyrå (1981) -NOU (1987: 9A) -Drevland (2004) a) Normalårsverk Vi har i hovedsak forsøkt å følge veksten i beregnede årsverk i næringene bakover i gamle tall med utgangspunkt i nyberegnede nivåtall for 1962 (fordelt på lønnstakere/selvstendige). De gamle årsverkstallene forelå bare i hele tusen. På grunn av endret vektfordeling mellom næringene, måtte det flere runder med tilpasninger til for å komme fram til akseptable totaltall. b) Lønn per normalårsverk Sondringen mellom lønnskostnader og lønn i gamle tall fantes bare for sum alle næringer, så vi måtte basere oss på sammenstilling av lønnskostnader (i mangel av lønn) og beregnede årsverk som indikator for den årlige lønnsveksten (dvs. vekst i lønn per normalårsverk). Denne avledede lønnsveksten ble igjen forsøkt kontrollert mot det nokså begrensede datamateriale som eksisterer bakover i tid når det gjelder lønnsstatistikk. Tolkningen av lønnsstatistikken var også vanskelig for vårt formål, siden denne var basert på datolønn per time/måned (eventuelt daglønn). Og vi hadde til dels liten eller ingen informasjon om tidspunkt og størrelse på lønnstilleggene. Der denne beregningen ga åpenbart urimelige vekstrater i lønnskostnader/lønn per årsverk, ble tallene glattet etter skjønn. c) Lønnskostnader Antall normalårsverk multiplisert med lønn per normalårsverk ga nyberegnede tall for lønn, som igjen ble gitt et påslag for antatte trygde- og pensjonspremier. Her hadde vi ingen informasjon om eventuelle næringsvise forskjeller i trygde- og pensjonspremier. Dette påslaget fikk imidlertid stadig mindre betydning i årene bakover. I 1970 utgjorde dette påslaget på lønn i gjennomsnitt 14 prosent, mens det i 1949 bare utgjorde 5-6 prosent. Lønn pluss arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier gir lønnskostnader. Denne beregningen måtte også gjentas flere ganger for hver næring for å komme fram et til akseptabelt totalresultat. I denne vurderingen betydde totaltall mer enn næringstall, og tall for store næringer ble tillagt større vekt enn tall for små næringer. d) Sysselsatte personer Så langt var det foretatt beregninger for normalårsverk både for lønnstakere og selvstendige, vekst i lønn per normalårsverk, samt lønn og lønnskostnader. Det som gjenstod var beregning av sysselsatte personer og utførte timeverk fordelt på lønnstaker/selvstendig. Vi har ikke funnet informasjon om hvordan deltidsarbeidet utviklet seg på 1950-tallet, men antar at det primært var i siste del av tallet, samt hele 1970-tallet (med kvinnenes sterke inntog i arbeidslivet), hvor vi finner de største endringene i deltidsandeler. Vi valgte derfor den enkle løsning at vi for de fleste næringer beholdt samme forholdstall mellom personer og årsverk som vi hadde beregnet for Vi gjorde imidlertid unntak for noen typiske deltidsnæringer som helse- og sosialtenester i kommuneforvaltningen, varehandel, forretningsmessig tjenesteyting, hotell- og restaurantvirksomhet mv. Etter en skjønnsmessig vurdering la vi her inn noen tiendeler sterkere vekst i sysselsatte personer (lønnstakere) enn i normalårsverk for å markere en svak økning i deltidsomfang. I næringen lønnet husarbeid, som hadde en sterk nedgang i sysselsettingen på 1950-tallet (se punkt f nedenfor), har vi forutsatt en noe sterkere deltidsøkning. Dette kan begrunnes med at det trolig først og fremst var antallet tradisjonelle hushjelper, som i stor grad var heltidsansatte (og mange med lang arbeidstid), som ble redusert. 10

13 e) Utførte timeverk Timeverksberegningene tok utgangspunkt i vekstratene for sysselsatte normalårsverk, korrigert for endring i arbeidsdager, samt observerte arbeidstidsendringer i perioden. Dette er nærmere beskrevet i avsnitt 4.3. Det er en klar svakhet ved timeverksberegningene at vi mangler informasjon om fråvær og overtid i hele denne perioden. f) Spesielle næringsforutsetninger Beregningene ble gjennomført på basis av samme næringsspesifikasjon som lå til grunn for beregningen for perioden (HNR-næringer). Før 1962 ble det ikke skilt mellom utenriks og innenriks sjøfart i nasjonalregnskapet. Vi har forutsatt at sysselsetting og lønn har om lag samme fordeling på de to delnæringene i hele beregningsperioden. 5 Under den siste hovedrevisjonen ble det gjennomført en nedjustering av nivåene for sysselsetting og lønnskostnader i næringen lønnet husarbeid (dette skyldes bl.a. at "dagmammaer" ble overført til næringen sosial- og omsorgstjenester). Vi har ikke funnet grunnlag for å videreføre denne nedjusteringen i de historiske beregningene. Ved å sammenligne med folketellingsmateriale (antall hushjelper), synes det som om denne næringen hadde et rimelig sysselsettingsnivå i gamle nasjonalregnskapstall i 1949 (om lag ). Vi har imidlertid, med støtte i folketellingsmateriale6, beregnet en tidsserie som gir noe sterkere sysselsettingsreduksjon i lønnet husarbeid på og 1960-tallet enn det som tidligere er publisert i nasjonalregnskapet. Antall sysselsatte i denne næringen er beregnet til om lag i g) Stats- og kommuneforvaltningen Nasjonalregnskapstall før 1962 inneholder ikke sysselsettings- og lønnstall hvor statlig og kommunal forvaltning er skilt ut. Det finnes imidlertid tall for offentlig administrasjon (samlet for stat og kommune) og forsvar. Nye beregninger av statlige og kommunale lønnskostnader for perioden , som bygger på videreføring av definisjonsendringer fra den siste hovedrevisjonen, er beskrevet i Drevland (2004). Vi har beregnet tall for antall sysselsatte personer, antall normalårsverk og utførte timeverk som er konsistente med disse lønnskostnadstallene. Av mangel på annen informasjon har vi i hovedsak forutsatt samme vekst i lønn per normalårsverk i statlig og kommunal administrasjon, og i statlig, kommunal og privat tjenesteyting innenfor helse, undervisning mv. Siden vi har få holdepunkter for vurdering av tallene for stats- og kommuneforvaltningen tilbake til 1949, vil disse tallene være ekstra usikre Antall arbeidsdager og arbeidstidsendringer Tallfesting av arbeidsdager (tabell 5) for ordinært dagtidsarbeid skjer ved opptelling på kalenderen, som beskrevet i avsnitt 3.4. Vi har som hovedregel lagt til grunn at de fleste sysselsatte har 3 ukers ferie i denne beregningsperioden. Statistikk fra Direktoratet for sjømenn viser at dette en rimelig forutsetning, se Statistisk sentralbyrå (1978), tabell Se Statistisk sentralbyrå (2001), se

14 Tabell 5. Antall arbeidsdager per år (fratrukket feriedager) og ukentlig arbeidstid i timer som ligger til grunn for beregning av utførte timeverk Arbeidsdager* Timer per uke** , , *Gjeldende for store grupper av lønnstakere utenom skift/turnusarbeid mv. ** Gjelder ikke grupper med skift/turnusarbeid mv. som har kortere ukentlig arbeidstid. Like etter krigen var den alminnelige arbeidstida 48 timer per uke og ferien var 2 uker per år for alle som gikk under Arbeidervernloven, hvilket vil si de fleste lønnstakere. Senere ble arbeidsvilkårene forbedret. Ved lovfesting i 1947 ble det fastsatt at 1. og 17. mai skulle være offentlige høytidsdager. I november 1947 ble det gitt særskilt lov om ferie, som med virkning fra mai 1948 ga lønnstakerne rett til 3 ukers ferie. Med virkning fra juli 1950 ble arbeidstida for gruvearbeidere under dagen sått ned til 40 timer per uke og for helkontinuerlig skiftarbeid til 45,3 time per uke. For den sistnevnte gruppen ble arbeidstida sått ned til 42 timer per uke med virkning fra februar jordbruket ble arbeidstida ved lov av 1948 begrenset til 50 timer per uke om sommeren og 46 uker om vinteren. Og i lov fra 1958 ble arbeidstida i jordbruket ytterligere begrenset til 48 timer per uke hele året. Arbeidstida for sjømenn var regulert ved særskilt lov. For utenriks sjøfart var 48 timers uke innført allerede før krigen. I innenriks sjøfart var ukentlig arbeidstid 54 timer i lokalfart og hele 63 timer i kystfart. Ved lov av 1949 ble arbeidstida i kystfarten redusert til 56 timer og ved lovendring i 1955 ble arbeidstida sått ned til 48 timer i all innenriksfart. Den mest omfattende forkortelsen av arbeidstida ble imidlertid gjennomført ved lov av november 1958 om endringer i Arbeidervernloven. Arbeidstida ble da sått ned til 45 timer per uke for alle lønnstakere som omfattes av loven og som tidligere hadde lengre arbeidsuke. Nedsettelsen skulle skje i to etapper, med 1,5 time fra 1. mars 1959 og 1,5 time fra 1. mars Dette var lovens krav, men avtalen mellom Landsorganisasjonen (LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) førte visstnok til at reduksjonen gikk noe raskere. 7 Se Statistisk sentralbyrå (1965b), s

15 4.4. Resultater for sysselsetting og utførte timeverk De nyberegnede totaltallene for sysselsatte normalårsverk for perioden ligger om lag 1-2 prosent lavere enn de gamle tallene for beregnede årsverk (tabell 6). Som tidligere nevnt er det ikke fullt samsvar mellom definisjonene av de to begrepene. Siden beregnede årsverk i enkelte næringer ble sått lik antall personer, vil dette isolert sett bidra lavere tall for normalårsverk enn for beregnede årsverk når det forekommer deltidssysselsetting i disse næringene. Tabell 6. Beregnede årsverk (gamle tall) og normalårsverk (nye tall) Lønnstakere og selvstendige Gamle tall* Vekst i pst. Nye tall Vekst i pst. Avvik i pst ,3-1, ,9 1366,0 0,8-1, ,1 1366,0 0,0-1, ,6 1370,6 0,3-1, ,3 1368,5-0,2-1, ,7 1385,0 1,2-1, ,3 1393,1 0,6-1, ,3 1389,9-0,2-1, ,2 1392,7 0,2-1, ,4 1375,0-1,3-1, ,4 1380,8 0,4-0, ,5 1386,8 0,4-1, ,6 1406,1 1,4-1, ,6 1414,3 0,6-1,2 * Kilde: Statistisk sentralbyrå (1981). Nasjonalregnskapstall for sysselsatte personer og utførte timeverk har aldri tidligere vært presentert for årene før De nye tallene viser en vekst i antall sysselsatte personer på 4,3 prosent fra 1949 til 1962, mens antall normalårsverk øker med 4,4 prosent8 og utførte timeverk faller med 4,6 prosent (tabell 7). Antall utførte timeverk per sysselsatt person ble redusert fra 2120 timer i 1949 til 1939 timer i 1962, og videre til 1775 timer i Den sterke reduksjonen i utførte timeverk per sysselsatt person har selvsagt sin bakgrunn i de omfattende arbeidstidsreformene som ble gjennomført i denne perioden (beskrevet i avsnitt 4.3). Det har også vært en reduksjon i andelen selvstendige i forhold total sysselsetting. Vi har forutsatt at arbeidstida gjennomgående var høyere for selvstendige enn for lønnstakere. Våre beregninger gir som resultat at antall sysselsatte personer er 9-10 prosent høyere enn antall normalårsverk i perioden Som tidligere nevnt har vi svært lite informasjon om omfanget av deltid i denne perioden. En sterk økning i deltidssysselsettingen etter 1970 har bidratt til antall personer i 2003 er ca. 17 prosent høyere enn antall normalårsverk. Tall publisert i Statistisk sentralbyrå (1981) gir til sammenligning en vekst i antall beregnede årsverk i denne perioden på 4,2 prosent. Folketallet i alderen økte med om lag 5,7 prosent fra 1950 til Yrkesdeltakelsen økte for kvinner i denne perioden (spesielt gifte kvinner), men gikk litt ned for menn. se Statistisk sentralbyrå (1965b), tabell

16 Tabell 7. Sysselsatte personer (1000) og utførte timeverk (mill.). Lønnstakere og selvstendige. Nivå og vekst Sysselsatte personer Utførte timeverk Nivå Vekst Nivå Vekst ,2 3144, ,5 0,8 3145,0 0, ,1 0,0 3130,7-0, ,6 0,2 3139,4 0, ,0-0,2 3126,3-0, ,1 1,2 3158,5 1, ,2 0,6 3184,5 0, ,3-0,2 3150,7-1, ,1 0,2 3148,0-0, ,9-1,3 3098,7-1, ,8 0,5 3060,7-1, ,4 0,5 2995,9-2, ,5 1,4 3004,3 0, ,6 0,5 2998,4-0,2 5. Beregningsresultater for lønnskostnader og lønn Nye tall for totale lønnskostnader (tabell 8) ligger gjennomgående 5-6 prosent høyere enn tidligere publiserte tall i nasjonalregnskapet. Oppjusteringen av lønnskostnadene er en følge av at revisjoner fra den siste hovedrevisjonen tilbake til 1970, er ført videre bakover. De gamle tallene ga, som tidligere nevnt, urimelig lav gjennomsnittslønn i flere næringer, og dette er nå rettet opp. Beregningsresultatene er påvirket av at vi flere steder har funnet grunn til å avvike fra den implisitte veksten i gamle tall for lønn per beregnet årsverk. Følgelig har det ikke vært mulig å holde stabilt avvik til gamle tall samtidig både for lønnskostnader og normalårsverk. De årlige vekstratene for totale lønnskostnader ligger imidlertid tett opp til gamle tall. Ifølge de nye beregningene var en gjennomsnittlig årslønn (lønn per normalårsverk) kr i 1949, mens den var steget til kr i 1970 (tabell 9). Det var spesielt sterk nominell lønnsvekst i årene 1951 og nådde også prisveksten et tosifret beløp, slik at beregnet reallønnsvekst ble nokså moderat dette året. Bakgrunnen for den sterke prisveksten i denne perioden var primært devalueringen av krona i 1949, Koreakrigen med etterfølgende sterk vekst i importprisene, samt omlegging av subsidie- og lønnspolitikken. 9 Tabellen viser at det var gjennomgående sterk reallønnsvekst både på og 1960-tallet sammenlignet med årene etter 1970, se Hansen og Skoglund (2003). Spesielt sterk reallønnsvekst var det i årene 1952, 1962 og 1966 med vekstrater på over 5 prosent. Til sammenligning er det bare to år etter 1970 hvor reallønnsveksten overstiger 5 prosent (1971 og 1975). Se Statistisk sentralbyrå (1965b). 14

17 Tabell 8. Lønnskostnader Mill. kr. Gamle tall* Vekst i pst. Nye tall Vekst i pst. Avvik i pst , , ,5 5, , ,3 6, , ,6 5, , ,1 5, , ,5 5, , ,6 6, , ,8 6, , ,0 6, , ,9 5, , ,5 6, , ,4 5, , ,1 5, , ,3 5, , ,9 5, , ,9 5, , ,2 5, , ,4 5, , ,4 5, o ,1 5, , ,2 5, , ,9 4,8 * Kilde t.o.m. 1961: Statistisk sentralbyrå (1981), kilde f.o.m. 1962: Statistisk sentralbyrå (1979). Reallønnsnedgangen i 1970 skyldes spesielle forhold, nemlig innføringen av momssystemet til erstatning for omsetningsavgiften, som bidro til en ekstraordinært sterk prisvekst dette året. Folketrygden ble innført med virkning fra 1. januar Dette medførte en relativt sterk økning i trygde- og pensjonspremier dette året. Folketrygden avløste følgende trygdeordninger: alderstrygden, uføretrygden, etterlattepensjoneringen og attføringshjelpen. Det første året var avgiftssatsen 7,0 prosent av avgiftsgrunnlaget som tilnærmet var lik kontantlønn (felles sats for hele landet), men satsen ble økt gradvis de første årene. 15

18 Tabell 9. Lønn per beregnede årsverk/normalårsverk. Vekst i prosent og nivå (ny) i tusen kr Gamle tall* Lønn per beregnet årsverk Vekst Lønn per normalårsverk Vekst Nivå tusen kr ,7 Nye tall Vekst i reallønn ,5 5,8 7,1 6,2-0, ,1 13,5 8,1 11,5 1, ,6 12,4 9,1 6,8 5, ,5 5,8 9,6 1,8 3, ,0 5,3 10,1 4,1 1, ,2 6,2 10,8 2,3 3, ,1 9,2 11,8 4,1 4, ,6 6,7 12,5 3,3 3, ,7 6,7 13,4 3,5 3, ,9 5,4 14,1 2,3 3, ,2 4,1 14,7 0,2 3, ,1 6,7 15,7 2,9 3, ,4 10,4 17,3 4,4 5, ,8 6,1 18,4 3,0 3, ,1 7,5 19,7 4,7 2, ,0 7,8 21,3 4,2 3, ,7 8,5 23,1 3,3 5, ,1 8,8 25,1 4,7 3, ,5 7,2 26,9 3,1 4, ,0 6,5 28,7 3,5 2, ,1 7,7 30,9 9,8-1,9 *For perioden er tallene beregnet av oss på basis av publisert totaltall for lønn og årsverk. For perioden er dette tall som tidligere er beregnet ved nasjonalregnskapsenheten, og publisert som en del av SSBs lønnsstatistikk. **Nasjonalregnskapets prisindeks for privat konsum. 6. Beregningsresultater for næringene Tabell 10 og 11 viser hovedresultatene på et aggregert næringsnivå for 1962 og viser publiserte tall fra den siste hovedrevisjonen, og er tatt med som sammenligningsgrunnlag. Vi ser at revisjonene har samme retning, og om lag samme relative størrelse, i 1962 som i Som det framgår av tabell 10 er de største avvikene i sysselsetting mellom gamle og nye tall i bygge- og anleggsvirksomhet (justert ned), varehandel (justert opp), finansiell tjenesteyting (justert opp), forretningsmessig tjenesteyting (justert opp), annen privat tjenesteyting (justert ned) og kommuneforvaltning (justert opp), til dels også industri (justert ned). 16

19 Disse endringene er primært en konsekvens av at det, som tidligere nevnt, ble innført en ny næringsgruppering basert på NACE Rev.l i den siste hovedrevisjonen. Økningen i forretningsmessig tjenesteyting har bl.a. sammenheng med utvidet innhold: forskning og utviklingsarbeid, rengjøringsvirksomhet og fotografvirksomhet ble flyttet fra privat tjenesteyting. Forretningsmessig tjenesteyting var likevel en relativt liten næring på 1960-tallet, med om lag 2 prosent av samlet sysselsetting hadde til sammenligning denne næringen 10 prosent av antall sysselsatte personer. Omfanget av kommuneforvaltningen er også utvidet som følge av hovedrevisjonen. Kommunale vannverk og kommunal bygge- og anleggsvirksomhet i egen regi er nå definert som en del av kommuneforvaltningen i nasjonalregnskapet. I gamle tall ble disse aktivitetene betraktet som kommunal næringsvirksomhet og holdt utenfor kommunal forvaltning. Hovedforklaringen på revisjonene i industrien er flytting av bedrifter, mest fra industri til andre næringen Tabell 10. Sysselsatte personer etter næring*. Lønnstakere og selvstendige Gamle Nye tall Avvik i Gamle Nye tall Avvik i tall** pst. tall** pst. Sum alle næringer 1554,9 1546,6-0,5 1640,5 1630,5-0,6 Primærnæ ringer 294,8 295,3 0,2 211,4 211,5 0,0 Bergverksdrift 9,0 9,0 0,0 9,4 9,3 0,0 Industri 363,1 359,0-1,1 389,9 378,8-2,8 Kraftforsyning 12,4 12,7 2,4 13,9 14,0 0,0 Bygge- og anleggsvirks. 125,4 114,9-8,4 134,6 115,4-14,3 Varehandel 191,2 199,6 4,4 220,0 229,4 4,3 Hotell og restaurant 32,6 32,6 0,0 34,7 34,7 0,0 Utenriks sjøfart 70,9 69,9-1,4 56,0 56,0 0,0 Annen samferdsel 103,6 102,4-1,2 112,1 113,1 0,9 Finansiell tjenesteyting 22,7 23,4 3,1 30,9 33,4 8,1 Forretningsmessig tjenesteyting Annen privat tjenesteyting 21,6 22,2 2,8 34,8 39,5 13,5 108,3 100,3-7,4 120,4 114,1-5,2 Statsforvaltning 94,0 95,1 1,2 108,9 111,2 2,1 Kommuneforvaltning 105,5 110,2 4,5 163,3 169,5 3,8 *A11 sysselsetting i offentlig forvaltning er her plassert under henholdsvis statsforvaltning og kommuneforvaltning. **Kilde:Harildstad(1989). Lønnskostnadene (tabell 11) er kraftig oppjustert i primærnæringene siden gamle tall, som tidligere nevnt, var urimelig lave sett i forhold til antall sysselsatte lønnstakere og antall normalårsverk i disse næringene. Relativt sterk oppjustering er det også i hotell- og restaurantvirksomhet, utenriks sjøfart, forretningsmessig tjenesteyting og annen privat tjenesteyting. Hovedårsaken er også her oppjustering av lønnsnivå (lønn per normalårsverk). For forretningsmessig tjenesteyting kommer utvidelse av innholdet (beskrevet over) i tillegg. 17

20 Tabell 11. Lønnskostnader etter næring*. Mill. kr Gamle Nye tall Avvik i Gamle Nye tall Avvik i tall** pst. tall** pst. Sum alle næringer , ,8 Primærnæringer , ,6 Bergverksdrift , ,9 Industri , ,2 Kraftforsyning , ,1 Bygge- og anleggsvirks , ,1 Varehandel , ,5 Hotell og restaurant , ,4 Utenriks sjøfart , ,3 Annen samferdsel , ,3 Finansiell tjenesteyting , ,0 Forretningsmessig tjenesteyting Annen privat tjenesteyting , , , ,5 Statsforvaltning , ,7 Kommuneforvaltning , ,3 *Alle lønnskostnader i offentlig forvaltning er her plassert under henholdsvis statsforvaltning og kommuneforvaltning. ** Kilde: Statistisk sentralbyrå (1979). Tabell 12 og 13 viser hovedresultatene for normalårsverk og lønnskostnader sammenlignet med gamle tall på et aggregert næringsnivå for årene 1949 og Det er viktig å understreke at sammenligningsgrunnlaget (gamle tall) i tabell 12 ikke bygger på samme kilde som tabell 10. Dessuten er sysselsettingsbegrepet forskjellig i de to tabellene. Tabell 12 viser at endringsmønsteret på næringsnivå er omtrent det samme i 1949 og Målt i prosent er antall normalårsverk justert mest opp i forretningsmessig tjenesteyting og sjøfart (det ble ikke skilt mellom utenriks og innenriks sjøfart før 1962 i gamle nasjonalregnskapstall), når vi sammenligner med tidligere årsverkstall. Oppjusteringen av sjøfart skyldes at vi har tilbakeført endringer fra den siste hovedrevisjonen, hvor utenlandske sjøfolk ble inkludert i sysselsettingsbegrepet for utenriks sjøfart. Næringsendringene for lønnskostnader for 1949 og 1961 (tabell 13) har i hovedsak det samme mønsteret som presentert for årene etter Det relativt sett største avviket i lønnskostnader mellom gamle og nye tall finner vi for primærnæringene og forretningsmessig tjenesteyting, som begge er revidert betydelig opp. Dette er, som tidligere nevnt, en følge av den oppjustering av lønnsnivået (lønn per årsverk) som ble foretatt i den siste hovedrevisjonen. Oppjusteringen av lønnskostnadene er spesielt stor for jordbruk. En økning av andelen lønnstakere i jordbruk (også en konsekvens av hovedrevisjonen) bidrar også til dette. Andelen lønnstakere i forhold til total sysselsetting i jordbruket øker når en går bakover i tid, og er etter våre beregninger 26 prosent i 1949, mot 15 prosent i 1970 (målt som antall sysselsatte personer). 18

21 Tabell 12. Beregnede årsverk (gamle tall) og normalårsverk (nye tall) etter næring*. Lønnstakere og selvstendige Gamle Nye tall Avvik i Gamle Nye tall Avvik i tall** pst. tall** pst. Sum alle næringer , ,2 Primærnæringer , ,1 Bergverksdrift 8 8-3, ,1 Industri , ,3 Kraftforsyning , ,0 Bygge- og anleggsvirks , ,4 Varehandel , ,0 Hotell og restaurant , ,4 Sjøfart , ,4 Annen samferdsel , ,3 Finansiell tjenesteyting , ,0 Forretningsmessig tjenesteyting , ,0 Annen tjenesteyting , ,6 *Årsverkstall for offentlig forvaltning er her fordelt på respektive næringer. **Kilde: Statistisk sentralbyrå (1981). Tabell 13. Lønnskostnader etter næring*. Mill. kr Gamle Nye tall Avvik i Gamle Nye tall Avvik i tall** pst. tall** pst. Sum alle næringer , ,4 Primærnæringer , ,2 Bergverksdrift , ,3 Industri , ,0 Kraftforsyning , ,2 Bygge- og anleggsvirks , ,7 Varehandel , ,7 Hotell og restaurant , ,7 Sjøfart , ,3 Annen samferdsel , ,2 Finansiell tjenesteyting , ,5 Forretningsmessig tjenesteyting , ,5 Annen tjenesteyting , ,5 *Lønnskostnader i offentlig forvaltning er her fordelt på respektive næringer. **Kilde: Statistisk sentralbyrå (1981). 19

22 Tabell 14 illustrerer de store næringsendringene som har foregått i etterkrigsårene. Primærnæringenes andel av sysselsettingen er redusert fra om lag 30 prosent i 1949 til under 4 prosent i dag. De tjenesteytende næringene har i samme periode økt sin andel betydelig, og sysselsetter i dag mer enn tre firedeler av samlet sysselsetting. Sekundærnæringene har redusert sin andel etter Tabell 14. Sysselsatte personer etter hovednæring. Prosentvis fordeling * Primærnæringer 29,9 19,1 13,0 3,6 Sekundærnæringer** 30,8 32,4 32,2 19,7 Tjenesteytende næringer 39,3 48,5 54,8 76,7 *Foreløpige tall. **Omfatter oljeutvinning, bergverksdrift, industri, kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet. De nye beregningene for sysselsetting i offentlig forvaltning framgår av tabell 17 i vedlegg 2. Både statsforvaltningen og kommuneforvaltningen har økt sine andeler av samlet sysselsetting i perioden Økningen har vært sterkest i kommuneforvaltningen. Mens statsforvaltningen sysselsatte 7 prosent flere personer enn kommuneforvaltningen i 1949, hadde kommuneforvaltningen mer enn 50 prosent flere sysselsatte enn statsforvaltningen i Denne utviklingen har fortsatt også etter I 2001, året før spesialisthelsetjenesten ble overført fra kommune- til statsforvaltningen, var det om lag 3,5 ganger flere sysselsatte personer i kommuneforvaltningen enn i statsforvaltningen. 20

23 Referanser Drevland, P. (2004): Offentlig forvaltning i historisk nasjonalregnskap, beregninger for Notater 2004/34, Statistisk sentralbyrå. Fløttum, E.J. (1980): Nasjonalregnskapet i Norge. System og beregningsmetoder. Samfunnsøkonomiske studier nr. 45. Statistisk sentralbyrå. Hansen, S. og T. Skoglund (2003): Lønnsutviklingen Økonomiske analyser 5/2003, Statistisk sentralbyrå. Harildstad, A. (1989): Timeverks- og sysselsettingstall i nasjonalregnskapet. Økonomiske analyser nr , Statistisk sentralbyrå. NOU (1987: 9A): Arbeidstidsreformer. Universitetsforlaget. Statistisk sentralbyrå (1965a): Nasjonalregnskap Norges offisielle statistikk XII 163. Statistisk sentralbyrå (1965b): Norges økonomi etter krigen. Samfunnsøkonomiske studier nr. 12. Statistisk sentralbyrå (1969a): Historisk statistikk Norges offisielle statistikk XII 245. Statistisk sentralbyrå (1969b): Lønnsstatistikk Norges offisielle statistikk A 290. Statistisk sentralbyrå (1978): Historisk statistikk Norges offisielle statistikk XII 291. Statistisk sentralbyrå (1979): Nasjonalregnskap Norges offisielle statistikk B 48. Statistisk sentralbyrå (1981): Nasjonalregnskap Revidert utgave. Norges offisielle statistikk B 239. Statistisk sentralbyrå (1989): Kontoplanen i nasjonalregnskapet. Mai Standarder for norsk statistikk. Statistisk sentralbyrå (1994): Standardfor næringsgruppering. Norges offisielle statistikk C 182. Statistisk sentralbyrå (2001): Tallenes fortellinger. Samfunnsspeilet 1/2001. Statistisk sentralbyrå (2003): Nasjonalregnskapsstatistikk Produksjon, anvendelse og sysselsetting. Norges offisielle statistikk D

24 Vedlegg 1. Kontoplan for næringer i historisk nasjonalregnskap (HNR)* HNRkode Næring NR-kode/SNA 1968 NR-kode/SNA Jordbruk, jakt og viltstell 23100,23120,23130, 22010,22015, ,23140, Skogbruk 23145, , Fiske, fangst og fiskeoppdrett 23150, ,23051, Hvalfangst Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester 23165, , Bergverksdrift 23160,23170,23175, 23100,23130, Næringsmiddelindustri 217 Nytelsesmiddelindustri 218 Tekstil- og bekledningsindustri 220 Trelast- og trevareindustri 221 Treforedling 222 Forlag og grafisk industri 223 Oljeraffinering, kjemisk og mineralsk industri 224 Kjemiske råvarer 227 Metallindustri , ,23232, ,23250, ,23242, Verkstedindustri , , , Bygging av skip og oljeplattformer 23582, , Møbelindustri og annen industri 23375, Kraftforsyning 23685,23690,23691, Vannforsyning , Bygge- og anleggsvirksomhet , , 24453, Varehandel , Reparasjon av kjøretøyer mv , Hotell- og restaurantvirksomhet , Rørtransport Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart 23835, Tjenester tilknyttet sjøtransport 23840, , Jernbane- og sporveistransport 23800, ,24601, Biltransport mv ,23815,23820, 23602, 23603, ,21825,