1. TVERRFAGLIG SAMARBEID I FREDRIKSTAD KOMMUNE...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. TVERRFAGLIG SAMARBEID I FREDRIKSTAD KOMMUNE..."

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse 1. TVERRFAGLIG SAMARBEID I FREDRIKSTAD KOMMUNE Sammendrag Innledning Styringsdokumenter for det tverrfaglige samarbeidet: Formål Mål HELSEFREMMENDE OG GENERELT FOREBYGGENDE ARBEID Om tverrfaglig samarbeid SÆRLIGE FOREBYGGENDE TILTAK MOT RUS OG KRIMINALITET BLANT UNGDOM Definisjon av forebyggende-, og særlig kriminalitetsforebyggende arbeid Målgrupper for tverrfaglig samarbeid STRUKTUR FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID - UTDANNING OG OPPVEKST Nivå 1: Primærarenaer for barn, ungdom og deres foreldre Ansvar Nivå 2- Oppfølgings og koordineringsmyndighet Samarbeidspartnere SLT / RUS- OG KRIMINALITETSFOREBYGGENDE ARBEID I FREDRIKSTAD Fredrikstad politiråd er styringsgruppe for SLT arbeidet: Politiet: Frivillige lag og foreninger: Annet: VEDLEGG Metoder og arbeidsmåter i det tverrfaglige samarbeidet Avtaler Maler og skjemaer Erklæring om samtykke Bekymringsmelding til barnevernstjenesten etter lov om barnevernstjenester Individuell plan:

3 1. Tverrfaglig samarbeid i Fredrikstad kommune 1.1 Sammendrag Dette dokumentet omhandler tverrfaglig samarbeid for Seksjon for utdanning og oppvekst, og er forpliktende for alle tjenester innen seksjonen. Strukturen inkluderer og beskriver også samarbeid og samhandling med andre kommunale seksjoner og andre samarbeidsparter. Et avklart samarbeid innad i kommunens tjenesteområder, og etter avtale med eksterne samarbeidsparter er nedfelt som en forutsetning for gode tilbud til innbyggerne i kommunen. Tverrfaglig samarbeid overfor barn, unge og familier er organisert i et to-nivå system: «Nivå 1» (nærmest barna og foreldrene) handler om tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid i den enkelte barnehage, skole og hjelpetjeneste. Ved hver barnehage og skole er det etablert en tverrfaglig gruppe bestående av faste representanter fra barnehagen/skolen, barneverntjenesten, PP tjenesten og helsevern for barn og unge. Her drøftes enkeltsaker. Dette er ytterligere beskrevet senere i dokumentet. Ved barnehagene gjennomføres minst ett tverrfaglig møte per halvår, og ved skolene minst tre ganger per halvår og oftere ved behov. «Nivå 2» er en overordnet tverrfaglig gruppe som handler på vegne av kommunalsjefen. Enkeltsaker som ikke lar seg løse på «nivå1» kan løftes til hit. I dokumentet redegjøres for en tverrfaglig felles forståelse av; generelt forebyggende arbeid, tidlig innsats overfor sårbare barn og unge, og særlige rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid/tiltak i en SLT- modell. Det tverrfaglige samarbeidet bygger på to overordnede prinsipper: Brukerne skal inviteres til å delta i arbeidet med å finne løsninger på egne utfordringer. Alle saker skal forsøkes løst på lavest mulig nivå. 1.2 Innledning Tverrfaglige systemer og rutiner / oppvekst i Fredrikstad kommune er forankret gjennom både administrativ behandling og politisk behandling og vedtak (2003). Foreliggende struktur bygger på vedtaket fra 2003, med justeringer blant annet i forhold til ansvarsnivåer og linjer, og i forhold til omorganisering av seksjonene. Foreliggende struktur er forenklet i forhold til den opprinnelige strukturen fra Forenkling er foretatt primært med tanke på å få til raske beslutninger og mindre byråkrati til beste for brukerne

4 1.3 Styringsdokumenter for det tverrfaglige samarbeidet: Lov om folkehelsearbeid Lov om barneverntjenester Lov om barnehager Opplæringslova Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om pasientrettigheter Lov om helsepersonell Forvaltningsloven Kommunedelplan Oppvekst for Fredrikstad kommune Øivind Kvello s definisjoner av risiko- og beskyttelsesfaktorer Fra bekymring til handling en veileder om tidlig intervensjon på rusområdet 1.4 Formål SIKRE SÅ TIDLIG INNSATS OG TIDLIG INTERVENERING SOM MULIG SIKRE HELHETLIG OG TVERRFAGLIG VURDERING OG INNSATS SIKRE REELL BRUKERMEDVIRKNING SIKRE FAGLIG GODT TILBUD SIKRE ANSVARSPLASSERING, SPESIELT VED SÅRBARE OVERGANGER SIKRE RASKE BESLUTNINGER SIKRE AT TILTAKENE SOM IGANGSETTES ER I TRÅD MED BRUKER S EGEN DEFINISJON AV PROBLEMET SIKRE AT TILTAKENE SOM IGANGSETTES HAR SOM FORMÅL Å ENDRE PRAKSIS OG GI DEN DET GJELDER OPPLEVELSE AV BEDRE MESTRING 1.5 Mål Barn, ungdom og familier opplever kompetente og tilgjengelige tjenester, som er samarbeidende og koordinerte. Strukturen på det tverrfaglige samarbeidet, i et helsefremmende / forebyggende perspektiv, bidrar til å gi alle barn, unge og deres familier gode oppvekst- og levekår. Avgjørelser om igangsetting av tiltak og ansvarsplassering tas på lavest mulig nivå, i samarbeid med brukeren selv. Det er fokus på barn og unges ressurser, og muligheter som kan føre til endring

5 Samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, politiet og andre er nært og avklart. Levekår og helse perspektivet er ivaretatt i planlegging og gjennomføring av tiltak

6 2. Helsefremmende og generelt forebyggende arbeid Fredrikstad kommune viser gjennom flere plandokument til mål og tiltak som har fokus på det helsefremmende og forebyggende arbeidet; i et bredt og helhetlig perspektiv og overfor hele befolkningen. Ny folkehelseplan vil foreligge i Helsefremmende eller byggende tiltak er alle gode tiltak hvis hovedanliggende er å skape gode livsvilkår for barn, og unge og voksne i regi av blant annet skoler, barnehager, helsevern, barnevern, fritidsklubber, frivillige lag og foreninger og lokalsamfunn. Målgruppen er alle. Filosofien i generelt helsefremmende arbeid eller folkehelsearbeid baseres på deltagelse, mestring og kontroll over egen livssituasjon. Helsefremmende arbeid kan beskrives som en prosess som igangsetter og utvikler barn, unge og voksnes egne ressurser, egen livskvalitet og lysten til å handle i forhold til egen helse. Et godt helsefremmende / forebyggende arbeid krever struktur og samhandling; Samhandling som foregår på tvers av fag og på bakgrunn av gjensidig forventningsavklaring i et forankret system hvor aktørene eier felles forståelse og holdninger. 2.1 Om tverrfaglig samarbeid Tjenestene innen Fredrikstad kommunes seksjon for utdanning og oppvekst har lang erfaring i tverrfaglig samarbeid. Foreliggende struktur for tverrfaglig samarbeid bygger på erfaringer, evaluering og innspill fra samarbeidsaktørene. Tverrfaglig samarbeid er en arbeidsmetodikk både i det tverretatlige og det tverrsektorielle samarbeidet. Kjennetegn ved tverrfaglig samarbeid er en samling om felles mål. Dette forutsetter en felles stillingtagen og en integrasjon av andre faggruppers grunnlag og viten. Aktørene i det tverrfaglige samarbeidet må være i stand til å representere den tverrfaglige gruppas synspunkter og ikke først og fremst sin egen hjemmeorganisasjon. Dette gir mulighet for et helhetssyn i saken. Fredrikstad kommune s systemer og rutiner for tverrfaglige samarbeid er politisk og administrativt forankret. Dette medfører at de ulike tjenesteområdene er forpliktet til å delta og ta ansvar i samarbeidet. 3. Særlige forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet blant ungdom Fredrikstad er en SLT kommune: SLT står for Samordning av Lokale rus og kriminalitetsforebyggende Tiltak. Justis- og politidepartementets rus- og kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) gir føringer for, og godkjenning av, organiseringen av kommunenes forebyggende arbeid i en SLT- modell. I Justisdepartementets (KRÅD s) SLT dokumenter er det gitt en definisjon av helsefremmende /byggende og rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid, som kan bidra til føringer for det tverrfaglige, forebyggende arbeidet i Fredrikstad kommune: - 6 -

7 3.1 Definisjon av forebyggende-, og særlig kriminalitetsforebyggende arbeid Det foregår mye godt barne- og ungdomsarbeid i Norge, men det er feil å kalle alt godt barne- og ungdomsarbeid for kriminalitetsforebyggende arbeid. KRÅD skiller derfor mellom byggende og kriminalitetsforebyggende arbeid: Byggende tiltak er alle gode oppveksttiltak hvis hovedanliggende er å skape gode livsvilkår for barn og unge, i regi av blant andre skoler, barnehager, klubber og frivillige lag og foreninger. Målgruppen er alle. Det arbeides ut fra forutsetningen om at tiltakene skal virke, og at de har en kriminalitetsforebyggende bieffekt er et stort tilleggsgode som SLT kan dra nytte av. Rus og kriminalitetsforebyggende tiltak avgrenses til målrettet arbeid for å hindre at enkeltpersoner eller grupper /ungdom i faresonen skal videreutvikle problemer. Slike tiltak forutsetter kunnskap om både personer og situasjoner. Her vil målgruppen være de unge som registreres i faresonen. Jo bedre de byggende tiltakene fungerer, desto mindre behov vil det være for direkte kriminalitetsforebyggende tiltak. I Fredrikstad kommune legges vedtatte systemer for tverrfaglig samarbeid til grunn for best mulig forebyggende arbeid og tiltak med forventet effekt. Gjennom vektlegging av det brede tverrfaglige samarbeidet mellom kommunale tjenester og eksterne samarbeidsparter som politiet og andre, er det kommunens mål å kunne se redusert behov for direkte kriminalitetsforebyggende tiltak mot avgrensede målgrupper. Det vil være naturlig i vår kommune å se SLT arbeidet og tverrfaglige samarbeidssystemer i en sammenheng, hvor særlig sårbar og utsatt ungdom skal ha hovedfokus i de rus- og kriminalitetsforebyggende tiltakene

8 3.2 Målgrupper for tverrfaglig samarbeid Målgruppene for tverrfaglig samarbeid og innsats kan illustreres slik: Barn, unge og familier med definert problematikk og igangsatte tiltak Utsatte / sårbare barn, unge og familier ivaretas i systemet i tverrfaglige grupper på to nivåer Befolkningen Det generelle byggende arbeidet Generelt vil alle barn/unge i aldersgruppen 0 23 år og deres familier være målgruppe for det helsefremmende/forebyggende arbeidet. Særlig oppmerksomhet og innsats skal allikevel rettes sårbare og utsatte barn, ungdom og familier; det vil si grupper som er nevnt i gult felt i illustrasjonen over. Følgende kategorier kan være eksempler på hva man bør være oppmerksom på: Barn og unge som berørte, eller barn og unge som pårørende (eksempler): - av psykisk syke foreldre / nære relasjoner - av rusmiddel avhengige foreldre - av vold i nære relasjoner - av foreldrekonflikt, familieoppløsning / skilsmisseproblematikk - av fattigdomsproblematikk - av mangelfullt nettverk / venner og familie - av mangelfull stimulering, intellektuelt og sosialt - av sorg og eller traumer - av alvorlig sykdom i hjemmet - av egne psykiske vansker - av vanskelige overganger - av begrensninger knyttet til funksjonsvansker - av språk- og lærevansker - av utfordringer knyttet til lav fysisk aktivitet - av flere risikofaktorer og få beskyttelsesfaktorer Mange av tilfellene vil kunne løses uten at saken trekkes inn i tverrfaglige fora. For eksempel spørsmål eller problemer som kan løses gjennom dialog mellom bruker og den enkelte medarbeider i barnehage, skole, PPT, helsevern og barnevern. Under følger skisse for strukturen og linjene i det tverrfaglige samarbeidet knyttet til barn / unge 0-23 år og deres familier, med utgangspunkt i at barnehage og skole er primærarenaer for barn, i tillegg til hjemmet

9 4. STRUKTUR FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID - UTDANNING OG OPPVEKST 4.1 Nivå 1: Primærarenaer for barn, ungdom og deres foreldre 0-5 ÅR Arena BARNEHAGE Den enkelte barnehage Åpen barnehage Helsestasjonene Tverrfaglig ansvar Tverrfaglig gruppe ved den enkelte barnehage Ansvarsgrupper i enkeltsaker OBS: Overgang barnehage- skole og overgang barnetrinn ungdomstrinn 6-16 ÅR Arena GRUNNSKOLE Den enkelte skole, barnetrinn Den enkelte skole, ungdomstrinn Tverrfaglig ansvar Tverrfaglig team ved skolen Ansvarsgrupper i enkeltsaker OBS: Overgang ungdomsskole videregående skole ÅR Arena VIDEREGÅENDE SKOLE m fl Videregående skole (fylkeskomm.) Oppfølgingstjenesten NAV Arbeidsplass Tverrfaglig ansvar Tverrfaglige team / elevtjenestene på den videregående skolen Ansvarsgrupper i enkeltsaker Arbeidsgrupper for div satsningsområder Fra og med 2013 har alle barnehager èn fast kontaktperson i hver av hjelpetjenestene. Sammen med ledelsen ved barnehagen utgjør disse tverrfaglig gruppe ved barnehagen. En representant fra hver av hjelpetjenestene utgjør sammen med skolens ledelse tverrfaglig team/ gruppe ved skolen (grunnskolen). Møter minst tre ganger per halvår, oftere ved behov

10 4.2 Ansvar Foreldre /foresatte har hovedansvaret for at deres barn får en trygg og god oppvekst. Hvem har ansvar for å se et barn som gir grunn til bekymring, sammen med foreldrene eller der hvor foreldrene selv ikke ser? 1. ALLE ansatte i barnehager, skoler og i hjelpetjenestene. 2. Den enkelte medarbeider har ansvar for å drøfte sin bekymring med nærmeste overordnede. 3. Virksomhetsleder har ansvar for å etablere faglig og tverrfaglig deltagelse, i samarbeid med foreldre og barnet/ ungdommen selv. Mandat for tverrfaglige team/ gruppe ved barnehagene og skolene : - Definere problemet sammen med familien, og skissere løsninger - Motivere foreldre og eleven / barnet til å delta i endringsprosessen - Konkludere / avgjøre hvilke tiltak som skal iverksettes - Bestemme hvem som skal ha ansvar for hva i forhold til gjennomføring og oppfølging - Sikre oppfølging gjennom tilbakemelding, evaluering, eller nytt møte Referat fra møtene skal sikre oppfølging og dokumentasjon Enkeltsaker med navn kan drøftes i tverrfaglige team / gruppe der hvor det er innhentet samtykke, eller hvor bruker er tilstede selv. For øvrig kan saker drøftes anonymt. Tverrfaglig gruppe består av representanter fra skolen, barneverntjenesten, PPT og helsevern for barn og unge. Andre kan innkalles eller inviteres ved behov. Dersom en sak ikke lar seg løse på «nivå 1», kan den løftes til «nivå 2»(overordnet tverrfaglig gruppe) gjennom virksomhetsleder. Dette gjelder sammensatte saker hvor flere fagfelt eller tjenesteområder er /bør være inne. Saker kan ikke løftes til «nivå 2» uten samtykke. Relevante saksdokumenter og/ eller referater fra møter i tverrfaglig team / gruppe skal følge saken. 4.3 Nivå 2- Oppfølgings og koordineringsmyndighet OVERORDNET KOORDINGERINGSGRUPPE: - Kommunalsjef (ved behov) - SLT koordinator - Virksomhetsleder barnevern - Virksomhetsleder helsevern - Virksomhetsleder PPT - Virksomhetsleder BUPP - Fagsjef barnehage - og fagsjef skole er representert i gruppa i forhold til spørsmål på systemnivå. Helseforetaket ved BUPP vil være fast aktør i denne gruppa, i henhold til avtale - mellom Sykehuset i Østfold og kommunen

11 Mandat - for overordnet koordineringsgruppe. Systemnivå: Styre utviklingen av tverrfaglig samarbeidsstruktur, i tråd med lover, planer, forskrifter og bestemmelser. Etterspørre, veilede og følge opp på virksomhetsnivå i forhold til mål og prinsipper i det tverrfaglige samarbeidet, på vegne av kommunalsjefen. Initiere kompetansehevende tiltak. Ha oversikt over aktiviteter, tiltak og samarbeidsparter i det forebyggende arbeidet. Forvalte, og søke statlig nivåer om, øremerkede midler til forebyggende arbeid / aktiviteter. Initiere utarbeidelse og justering av informasjonsmateriell for brukere, en gang per år. Lage møteplan for hvert halvår hvor aktuelle samarbeidspartnere er lagt inn som aktører med avtalt samarbeid. Individnivå: Ta avgjørelse i enkeltsaker som ikke kan løses på «nivå 1» Skrive referat, følge opp og evaluere arbeid og tiltak i enkeltsaker Fatte vedtak i knyttet til bruk av øremerkede midler til tiltak 4.4 Samarbeidspartnere Interne i kommunen: Familieveilederteamet Ungdomsteamet Fritidsklubbene Ressursteam / skole Kiæråsen avlastning mv NAV Folkehelsekoordinator Lokalsamfunnskoordinator Ansvarlige for gjennomføring av tiltak kan være: SLT koordinator (koordinering) Familieveilederteamet Ungdomsteamet Rus/ psykiatri-tjenesten NAV Eksterne / andre sektorer: BUPP, SMP og Habiliteringstjenesten/ helseforetaket Politiet Oppfølgingstjenesten / fylkeskomm Videregående skoler /fylkeskomm Fylkesmannen i Østfold Frivillige organisasjoner, som : FRID / idrettslag Røde Kors, Blå Kors (Barnas stasjon) Home Start familiekontakten Fredrikstad speiderråd Lions og Kiwanis Andre. Alle kommunale instanser kan innkalles til tverrfaglige møter som er til barns beste. Eksterne samarbeidspartnere kan innkalles der hvor dette er formalisert gjennom avaler. Eventuelle andre kan inviteres. Aktuelle avtaler ligger som vedlegg

12 5. SLT / Rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid i Fredrikstad Fredrikstad politiråd Seksjon utdanning og oppvekst: Barnehager, skoler, barneverntjenesten, helsevern barn/unge, PPT. Kommunens instanser: Tverrfaglig team og Interne samarbeids parter: Kvelloteam barnehage, hjelpetjenestens kontaktperson ved barnehagene, tverrfaglig team skole, Utekontakten, ungdomskontaktene Fra andre seksjoner: Fritidaklubbene, NAV, ODA, folkehelsekoordinator, lokalsamfunnskoordinator, kulturskolen og kinoen. SLT koordinator BRUKERNE Statlige instanser og andre eksterne samarbeidsparter: Sentus: Politiet, kommunale oppveksttjenester, videregående skole, oppfølgingstjenesten, spesialhelsetjeneste, NAV og flere. Statlige og fylkeskommunale instanser: HF/ BUPP, DPS, Fylkeskommunen, Fylkesmannen. Frivillige lag, foreninger og lokalsamfunnslag. Fredrikstad politiråd er styringsgruppe for SLT arbeidet: - Ordfører/ leder av politiråd - Leder av Oppvekstutvalget - Leder av Helse- og velferdsutvalget - Leder av kulturutvalget - Representant for opposisjonen - Stasjonssjef ved Østfold politidistrikt, avdeling Fredrikstad - Medarbeidere i politiet / leder for avdeling orden og avdeling krim - Rådmannen - Kommunalsjef for utdanning og oppvekst - Kommunalsjef for helse og velferd - Kommunalsjef for kultur - Kommunalsjef for regulering og teknisk drift - Fredrikstad handelsstand - SLT koordinator

13 Statlige og andre eksterne samarbeidspartnere. Politiet: SLT koordinator har fast møtepunkt med representanter for politiets ungdomsavsnitt U18. SLT koordinator er fast medlem at en tverretatlig og tverrfaglig sammensatt gruppe Sentrus, som avholder møte en gang per måned. Møtelokaler og referater fra møtene ivaretas av politiet. I tillegg til politiet er øvrige medlemmer av Sentrus er representanter fra: - Ungdomskolene ved sosiallærere - Videregående skoler (Glemmen, Fredrik II, Greåker) - Oppfølgingstjenesten - Helsevern for barn og unge ved helsesøster på vdg skole - Barneverntjenesten - Ungdomsteamet - Sosialfaglige rådgivere ved videregående skole - Fritidsklubbene - NAV - PPT - Flyktningavdelingen - SLT koordinator - Andre Sentrus-medlemmene utveksler erfaringer og idèer, avtaler samhandling og felles tiltak overfor enkeltungdom eller grupper, drøfter temaer, og holder hverandre à jour om status, trender og utvikling i ungdomsmiljøene, med mer. Frivillige lag og foreninger: Gjennom flere prosjekter har oppveksttjenestene et eksisterende samarbeid med Fredrikstad idrettsråd, Norges speiderforbund avdeling Fredrikstad, enkelt-idrettslag, Kiwanis, Lions, Røde Kors og Blå Kors. Annet: Et samarbeid mellom oppveksttjenestene, foreldrene i ungdomsskolene, politiet og flere og Lions/ Natteravnledelsen er ivaretatt gjennom tverrsektoriell gruppe «Sentrus». Frivillige organisasjoner som Lions, Kiwanis og andre, samarbeider med fritidsklubbene, helsevern for barn og unge og barneverntjenesten i forhold til enkeltprosjekt/- tiltak rundt barne- og ungdomsgrupper, og med SLT koordinator i forhold til forebyggende satsing mot rus. Kirkens bymisjon samarbeider med rus- /psykiatritjenesten knyttet til tiltak mot brukergrupper

14 6. Vedlegg 6.1 Metoder, arbeidsmåter 6.2 Verktøy 6.3 Maler og skjemaer (IP, samtykkeskjema, melde- og henvisningsskjemaer ) 6.1 Metoder og arbeidsmåter i det tverrfaglige samarbeidet Metoder og arbeidsmåter: Ansvarsgrupper Ansvarsgrupper nedsettes etter drøfting i nettverksmøter og/eller tverrfaglige møter. Brukere/ pårørende deltar i ansvarsgruppene. Ansvarsgruppene skal, i de sakene hvor brukeren skal sikres kontinuitet, arbeide uavhengig av samarbeidsdistriktet. Mål for ansvarsgruppen: støtte opp under brukerens personlige utvikling og trivsel arbeide i henhold til prinsipper nedfelt i forskrift for individuelle planer og forskrift for habilitering og rehabilitering sikre bruker informasjon om kommunens tjenestetilbud sikre samordning av tjenester og rutiner til brukerens beste sikre at unge brukere selv er med og tar beslutninger i forhold til sitt eget liv representere slik at kommunen oppleves som en tjenesteyter Individuelle planer (IP) I samarbeid med de tverrfaglige teamene vil rådgiver for IP vurdere om det er behov for, og rett til, individuell plan i de sakene hvor det er bedt om vurdering i forhold til dette. Når retten til individuell plan skal avklares, fokuseres på hensikten med planen. Ikke alle tjenestemottakere trenger individuell plan selv om de har behov for koordinerte tjenester. Koordinering av tjenester kan også skje i et konstruktivt ansvarsgruppearbeid. Koordinator/planansvarlig for individuell plan I samarbeid med tjenestemottaker skal ansvarsgruppen utpeke en koordinator/planansvarlig. I gruppene der det blir uenighet om valg av koordinator/planansvarlig skal rådgiver for individuelle planer kontaktes, og saken løftes til nivå 2 for avgjørelse. Ingen kommunal virksomhet kan frasi seg ansvar for å påta seg koordinatorfunksjonen. Jfr. vedtak fattet i oppvekstutvalget, sosial- og familieutvalget og omsorgsutvalget oktober 2002, hvor det heter: Når det er klart at det skal utarbeides en individuell plan, oppnevnes det en person en koordinator som skal ha ansvar for å lede planprosessen. I Fredrikstad kommune vil koordinatorfunksjonen gjelde for alle ansatte som arbeider innenfor fagområder som den enkelte individuelle planen berører. Dette medfører at bruker eller pårørende kan påvirke valg av koordinator. Den del av kommunens helse- eller sosialtjeneste som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet igangsettes uavhengig av om tjenestemottaker mottar eller har mottatt bistand fra andre deler av tjenesteapparatet. (Jfr. 6, forskrift om individuell plan)

15 Brukermedvirkning og foreldredeltakelse Brukerperspektivet baserer seg på et menneskesyn som tar utgangspunkt i at ethvert menneske har krav på respekt for sin selvbestemmelsesrett. På individnivå krever det at personalet tar foreldre og brukere med som en likeverdig samarbeidspartner. Foreldre har krav på å bli regnet som ressurser for sine barn og bli orientert om bekymringer for barnet. Derfor forutsettes det i kommunens tverrfaglige system at foreldrene og barn/ ungdom selv deltar, medvirker og ansvarliggjøres i fht prosess rundt egen problematikk. Verktøy I det forebyggende, tverrfaglige arbeidet for og med barn, ungdom og familier vil disse verktøyene og arbeidsmetoder bli benyttet: ICDP generelt, og spesielt rettet mot foreldre og barn med innvandrerbakgrunn. ART PALS MARTE MEO ØPP (Ørebro preventive program)for foreldre i samarbeid med skolen PMTO (i samarbeid med BUPP eller BUF etat) Andre evidensbaserte metoder,særlig i forhold til ulike gruppetilbud Bruk av konfliktråd / Østfold konfliktråd Bruk av bekymringssamtaler i enkelte tilfeller hos politiet 6.2 Avtaler Avtale mellom Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune / sosialfaglig rådgivere ved videregående skole 6.3 Maler og skjemaer Skjema for samtykkeerklæring Meldingsskjema til barnevernstjenesten Skjema for henvisning til familieveiledergruppa / familiesenteret Skjema for melding til PPT Skjema for individuelle planer

16 ERKLÆRING OM SAMTYKKE (jfr. Forvaltningslovens 13 a) Navn: Født: Skole: Jeg/ vi samtykker i at instansene nevnt nedenfor kan samarbeide og utveksle informasjon seg i mellom i forhold til følgende situasjon: Følgende instanser fritas for taushetsplikt i denne saken: Skole Helsevern b/u BUPP PPT Politi Utekontakten Barneverntjenesten Fastlegen Fritidsklubben Andre: Samtykket gjelder i perioden fra til Samtykket kan helt eller delvis trekkes tilbake når som helst. Sted: Dato: Ungdom Foresatt/ verge Foresatt/ verge Samtykket er innhentet av : Navn/ fagperson Virksomhet NB: Denne samtykke erklæringen vil bli arkitvert

17 Bekymringsmelding til barnevernstjenesten etter lov om barnevernstjenester 6-4 Barnet: Navn: Fødselsnummer: Adresse: Mor: Navn: Adresse: Telefon: Far: Navn: Adresse: Telefon Barnet bor hos: Behov for tolk: Ja/nei Språk: Årsak til bekymring: (beskriv/konkretiser observasjoner, samtaler med barnet, hendelser, annet): Kontakt med familien: (form, tidspunkt, varighet, tilknytning) Evt. tiltak fra melders side (som er forsøkt eller pågår):

18 Er foresatte/barn over 15 år informert om at meldingen er sendt? Ja/nei På hvilken måte? Har melder kjennskap til om barnet er henvist eller har kontakt med andre offentlige instanser? Melder Navn: Adresse: Telefon: E-post: Melder kan kontaktes for utfyllende informasjon. Med hilsen

19 Melding til barnevernet: En rekke tilsatte i det offentlige og private har opplysningsplikt overfor barnevernet. Disse ansatte kan ikke melde fra anonymt. Plikten til å melde faller heller ikke bort selv om vedkommende på egenhånd forsøker å avhjelpe situasjonen. Når vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt, skal opplysningene gis videre til barnevernstjenesten umiddelbart. En nyttig veileder om dette temaet ble gitt ut av Barne- og likestillingsdepartmentet i 2006 og kan lastes ned som pdf-dokument (Brosjyre Q-1094b). Utdrag fra barnevernslovens 6-4, annet ledd: Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. 4-10, 4-11 og 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf Veiledning vedrørende bekymringsmelding til barnevernet Innholdet i meldingen må være beskrevet objektivt med datoer og beskrevne episoder/observasjoner. Overskrifts-/stikkordsform kan brukes. Det skal ikke være med tolkninger eller vurderinger. Det skal framgå av meldingen om det er snakk om observasjoner over lengre tid, eller om det er en enkelt hendelse som er bakgrunn for meldingen. Hvis det er en enkelt episode, beskriv så nøyaktig som mulig hva som skjedde. Det skal framgå av meldingen hva skolen selv har gjort for å hjelpe eller hvorfor man evt. ikke har gjort noe for eksempel hvis det handler om en kriminell handling, er det politiet som skal handle, ikke de ansatte i skole. Skriv også hvis andre faggrupper har vært involvert. Det skal framgå av meldingen om foreldrene er kjent med innholdet og om de vet at den er sendt. Det skal fremgå hvilke punkter dere og foreldrene eventuelt er uenige om. Hvis foreldrene ikke er informert om meldingen, bør dere begrunne dette. Hvis skjemaet er for lite bruker dere vedlegg. Det kan også være lurt å føye til en setning som går på at dere kan kontaktes for utfyllende informasjon. Hvis barnets situasjon etter rimelig tid ikke bedres, må personalet vurdere å sende en ny bekymringsmelding. Tilsvarende bør en ny melding sendes dersom det er nye forhold eller nye episoder som inntreffer som er av negativ betydning for barnet

20 plan Individuell plan: Navn: Født Nasjonalitet Telefon/mobil Adresse E- post Planen gjelder Fra / 20 Til / 20 Koordinator: Fra / 20 Til / 20 Navn Telefon/mobil Arbeidssted/ adresse Deltagere i Individuell planarbeid/ansvarsgruppen Navn Arbeidssted m/adresse Telefon E-post Rolle Samarbeidspartnere Navn Arbeidssted m/adresse Telefon E-post Rolle

21 Individuell plan Situasjonsbeskrivelse (Kort om status, ressurser og tjenestebehov). Mål (Ved endring husk dato)

22 Individuell plan Mål nr Oppstart dato Tiltak i forhold til mål Evaluering dato Ansvarlig virksomhet v/navn Henvisning til annet dokument/ plan/vedtak Underskrift bruker/pårørende/hjelpeverge Underskrift koordinator

23 Evaluering av delmål og tiltak Mål nr. Mål formulering Målet nådd dato Målet ikke nådd Målet delvis nådd Målet videreføres til neste planperiode

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN Rev. 26.11.09 MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN - Informasjon om individuell plan - Prosedyre for melding - Meldingsskjema - Erklæring om samtykke HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument

Detaljer

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune Vedtatt i politiråd 12.03.15 Vedtatt i politirådsmøte 12. mars 2015 Mål Gjennom et forpliktende tverrfaglig forebyggende samarbeid skal SLT-arbeidet bidra til å

Detaljer

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN Rev.Februar 2012 MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN - Informasjon om individuell plan - Prosedyre for melding - Meldingsskjema - Erklæring om samtykke HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN

SLT HANDLINGSPLAN SLT HANDLINGSPLAN 2017-2018 1. INNLEDNING SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk for å unngå kriminalitet

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

Handlingsplan for forebygging av radikalisering Tiltaks- og ansvarsoversikt

Handlingsplan for forebygging av radikalisering Tiltaks- og ansvarsoversikt Handlingsplan for forebygging av radikalisering Tiltaks- og ansvarsoversikt for registrering av radikalisering Offentlige instanser: Skole, Helsestasjon for ungdom, Oppsøkende tjeneste for ungdom, TIBIR,

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Vadsø Familiesenter ved Samordningsteamet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Hvordan jobbes det med IP i Steinkjer kommune. Eva Heggstad Aas og Grethe Iren Hansen Aarsund

Hvordan jobbes det med IP i Steinkjer kommune. Eva Heggstad Aas og Grethe Iren Hansen Aarsund Hvordan jobbes det med IP i Steinkjer kommune Eva Heggstad Aas og Grethe Iren Hansen Aarsund Styringsdokumenter Forskrift om habilitering og rehabilitering 7, 1-4 ledd Koordinerende enhet som redskap for

Detaljer

GJELDER FOR VERRAN KOMMUNE. Godkjent av: Koordinerende enhet

GJELDER FOR VERRAN KOMMUNE. Godkjent av: Koordinerende enhet GJELDER FOR VERRAN KOMMUNE Prosedyrenavn Individuell plan Godkjent av: Koordinerende enhet Godkjent dato: 1. FORMÅL Bidra til at brukeren/pasienten får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN (navn)

INDIVIDUELL PLAN (navn) Torsken kommune Koordinerende enhet 9380 Gryllefjord INDIVIDUELL PLAN (navn) Her settes det inn bilde eller annet som er personlig relatert til tjenestemottaker. Utarbeidet av: (navn) 1 Individuell plan.

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

Tverrfaglig koordinering er vanskelig

Tverrfaglig koordinering er vanskelig Tverrfaglig koordinering er vanskelig 1 November 20, 2017 PROSJEKT FRA BEDRE TVERRFAGLIG KOORDINERING TIL BTI 2015 2016 2017 2018 - 11/20/2017 Hovedmål: Kort vei mellom uro og gode tiltak! Oversikt og

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

- Bedre tverrfaglig innsats. Handlingsveilederen

- Bedre tverrfaglig innsats. Handlingsveilederen Handlingsveilederen Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodellen RØROS - Bedre KOMMUNE tverrfaglig innsats Oppmerksomhet avsluttes Lokal innsats fortsetter ved behov Innsatsen fortsetter OBS! Husk samtykkeerklæring

Detaljer

Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester

Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Kurs for verger, Hamar, 9. november 2016 Individuell plan

Detaljer

ra ide til prosjekt olde kommune et kriminalitetsforebyggende arbeidet i Molde kommune (SLT) ed SLT-koordinator Tone Haukebø Silseth

ra ide til prosjekt olde kommune et kriminalitetsforebyggende arbeidet i Molde kommune (SLT) ed SLT-koordinator Tone Haukebø Silseth LT-konferansen 2017, 5. og 6.september, Scandic hotell Nidelven, Trondheim ra ide til prosjekt olde kommune et kriminalitetsforebyggende arbeidet i Molde kommune (SLT) ed SLT-koordinator Tone Haukebø Silseth

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ANSVARSGRUPPER

RETNINGSLINJER FOR ANSVARSGRUPPER RETNINGSLINJER FOR ANSVARSGRUPPER REFERANSE TILHØRENDE TVERRETATLIG PROSESS FOR RESSURSTEAMET OG BEHANDLING AV SAKER FOR BARN OG VOKSNE MED LANGVARIGE OG SAMMENSATTE FUNKSJONSVANSKER 1. FORMÅL Retningslinjene

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE En beskrivelse av modell for utarbeidelse av Individuell Plan for mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat.

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

KOORDINERENDE ENHET INDIVIDUELL PLAN GOD PRAKSIS

KOORDINERENDE ENHET INDIVIDUELL PLAN GOD PRAKSIS KOORDINERENDE ENHET INDIVIDUELL PLAN GOD PRAKSIS Juni, 2012 Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med koordinerende enhet... 2 Begrepsavklaring... 2 Lovgrunnlag... 3 Sammensetning - Koordinerende enhet Verran...

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ANSVARSGRUPPER

RETNINGSLINJER FOR ANSVARSGRUPPER RETNINGSLINJER FOR ANSVARSGRUPPER REFERANSE TILHØRENDE TVERRETATLIG PROSESS FOR RESSURSTEAMET OG BEHANDLING AV SAKER FOR BARN OG VOKSNE MED SAMMENSATTE FUNKSJONSVANSKER 1. FORMÅL Retningslinjene skal sikre

Detaljer

Tverrfaglig team for forebyggende og koordinerende arbeid med barn, unge og deres familier

Tverrfaglig team for forebyggende og koordinerende arbeid med barn, unge og deres familier Tverrfaglig team for forebyggende og koordinerende arbeid med barn, unge og deres familier Mandat Tverrfaglig og forebyggende team skal være kommunens koordinerende enhet på overordnet nivå. Teamet skal

Detaljer

Koordinatorforløpet Haugesund kommune 1

Koordinatorforløpet Haugesund kommune 1 Koordinatorforløpet 31.10.2017 Haugesund kommune 1 Individuell plan/koordinator fra lov til praksis Lovverk/forskrift/veileder koordinator Bruker Kommune 31.10.2017 Haugesund kommune 2 Lovverk og forskrifter

Detaljer

Tverrfaglig samarbeid for barn og unge

Tverrfaglig samarbeid for barn og unge Tverrfaglig samarbeid for barn og unge Illustrasjon: Anne Hvål Samarbeidsmodell og samarbeidsrutiner MODELL FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID I BAMBLE KOMMUNE Samarbeidsmodellen skal bidra til godt samarbeid og

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt ugyldig fravær Bistå skolene med tiltakskjede som ivaretar den

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

BTI Siljan. Nivå 2 TPO med involverte hjelpetjenester. Nivå 1 TPO Internt tiltaksarbeid. Nivå 0 Identifisere barn/ungdom

BTI Siljan. Nivå 2 TPO med involverte hjelpetjenester. Nivå 1 TPO Internt tiltaksarbeid. Nivå 0 Identifisere barn/ungdom BTI Siljan Avslutter 1) Avslutte interne tiltak 2) Fortsette interne 3) Fortsette nivå 2 1) Avslutte/fortsette 2) Systemtiltak 3) Melde til tiltaksteam 1) Avslutte/fortsette 2) Systemtiltak 3) Melde til

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

ORGANISERING AV ARBEIDET MED INDIVIDUELL PLAN I RAUMA KOMMUNE REVISJON AV SEPTEMBER 2010

ORGANISERING AV ARBEIDET MED INDIVIDUELL PLAN I RAUMA KOMMUNE REVISJON AV SEPTEMBER 2010 ORGANISERING AV ARBEIDET MED INDIVIDUELL PLAN I RAUMA KOMMUNE REVISJON AV SEPTEMBER 2010 Innhold: 1. Lovverk s. 2 2. Kontaktperson/ adresse i n s. 2 3. Administrativ og faglig organisering s. 3 3.1 Kontaktperson

Detaljer

KOORDINERENDE ENHET INDIVIDUELL PLAN GOD PRAKSIS

KOORDINERENDE ENHET INDIVIDUELL PLAN GOD PRAKSIS KOORDINERENDE ENHET INDIVIDUELL PLAN GOD PRAKSIS November, 2012 Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med koordinerende enhet... 2 Begrepsavklaring... 2 Lovgrunnlag... 3 Sammensetning - Koordinerende enhet Verran...

Detaljer

STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL

STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL Som en del av det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet (SLT) for barn og unge i Gjesdal er det utarbeidet en strategi

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] Godkjent av Kvalevaag, Liv Kjersti Godkjent dato 08.08.2012 Revideres av Hågenvik, Tove Varsel neste revisjon 08.08.2014 Rutine Utskriftsdato 23.04.2014 TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] 1. Hensikt: Å sikre

Detaljer

BTI Siljan. Nivå 2 TPO med involverte hjelpetjenester. Nivå 1 TPO Internt tiltaksarbeid. Nivå 0 Identifisere barn/ungdom

BTI Siljan. Nivå 2 TPO med involverte hjelpetjenester. Nivå 1 TPO Internt tiltaksarbeid. Nivå 0 Identifisere barn/ungdom BTI Siljan Avslutter 1) Avslutte interne tiltak 2) Fortsette interne 3) Fortsette nivå 2 1) Avslutte/fortsette 2) Systemtiltak 3) Melde til tiltaksteam 1) Avslutte/fortsette 2) Systemtiltak 3) Melde til

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Pasientrettighetsloven 2-5 omhandler pasientens rett til individuell plan.

Pasientrettighetsloven 2-5 omhandler pasientens rett til individuell plan. Organisering av kommunens tjenestetilbud til personer med behov for koordinerte tjenester. Koordinerende enhet. Individuell plan. Rana kommunes retningslinjer. 1 Formål. De kommunale retningslinjene er

Detaljer

BTI (Bedre tverrfaglig innsats) Handlingsveiledere Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Siljan kommune

BTI (Bedre tverrfaglig innsats) Handlingsveiledere Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Siljan kommune BTI (Bedre tverrfaglig innsats) Handlingsveiledere Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Siljan kommune BTI Siljan Avslutter 1) Avslutte interne tiltak 2) Fortsette interne 3) Fortsette nivå 2 1) Avslutte/fortsette

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING. Synlig og tilgjengelig

ÅRSRAPPORT 2013 KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING. Synlig og tilgjengelig ÅRSRAPPORT 2013 KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING Synlig og tilgjengelig I Verdal kommune er funksjonen Koordinerende enhet, fra april 2013, organisert over 3 nivåer, som illustrert

Detaljer

Koordinerende enhet Helse- og omsorgsavdelingen Fylkessamling for koordinerende enheter

Koordinerende enhet Helse- og omsorgsavdelingen Fylkessamling for koordinerende enheter Koordinerende enhet 2001 Første lovbestemmelse om koordinerende enhet i kommuner og helseforetak 2012 Ny helselovgivning med skjerpede krav til de koordinerende enhetene 2015 Veileder om rehabilitering,

Detaljer

BTI Handlingsveileder Barnehage

BTI Handlingsveileder Barnehage BTI Handlingsveileder Saken slutter Lokal innsats fortsetter eller avsluttes Koordinert innsats fortsetter (flere/andre deltakere?), saken avsluttes eller settes tilbake til nivå 1. Vurder alltid om bekymringen

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED BEHOV FOR LANGVARIGE, SAMMENSATTE OG KOORDINERTE TJENESTER Lier kommune 2 DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE Hvem har rett

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper Utarbeidet av: ReHabiliteringskoordinator, Elin D. W. Johannessen Sider: 3 Vedlegg: 3 Godkjent av: Koordineringsteam for rehabilitering

Detaljer

Individuell plan. En individuell plan er en forskriftsfestet avtale mellom deg og tjenesteapparatet FREDRIKSTAD KOMMUNE

Individuell plan. En individuell plan er en forskriftsfestet avtale mellom deg og tjenesteapparatet FREDRIKSTAD KOMMUNE En individuell plan er en forskriftsfestet avtale mellom deg og tjenesteapparatet FREDRIKSTAD KOMMUNE Forebyggende og kurative helsetjenester 2005 Versjon 2, desember 2005 for Navn: Født: / Tlf.: Mobil

Detaljer

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 PLAN FOR OVERGANGER ;-) for barn og unge (pr. 26.03.14) KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID Saksfremlegg Saksnr.: 09/4424-4 Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: :::

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Kongsberg kommune. Side 1. System for koordinering for brukere med langvarige og sammensatte tjenestebehov

Kongsberg kommune. Side 1. System for koordinering for brukere med langvarige og sammensatte tjenestebehov Kongsberg kommune Side 1 System for koordinering for brukere med langvarige og sammensatte tjenestebehov Kongsberg kommune KOORDINERENDE ENHET v/nina Søia Side 2 Kongsberg kommune System for koordinering

Detaljer

DET TVERRFAGLIGE MØTET DET TVERRFAGLIGE MØTET

DET TVERRFAGLIGE MØTET DET TVERRFAGLIGE MØTET DET TVERRFAGLIGE MØTET HÅNDBOK FOR 2014-2015 MAL FOR GJENNOMFØRING AV MØTENE Personsaker Kort presentasjon (det forutsettes at case-beskrivelsen er kjent for alle deltakerne) De faste deltakerne fra hjelpetjenestene

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» 1 Nytt prosjekt Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» Forprosjektgruppe; Aremark, Halden, Hvaler, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg «Sjumilssteget» Helsefremmende

Detaljer

Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen. Rusfagligforum 19.12.12

Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen. Rusfagligforum 19.12.12 Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen Organisering av rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet for barn og unge i Bergen Bergen sentrum politistasjon, Bergen nord politistasjonsdistrikt,

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

Oppfølgingsdag etter Open Space

Oppfølgingsdag etter Open Space Oppfølgingsdag etter Open Space : amling s Neste Fr. mai edag 9 2008 Søndre Land 14.12.2007 Innhold Kjære deltaker... 2 Gruppe 1: Taushetsplikt... 3 Gruppe 2: Brukermedvirkning... 4 Gruppe 3: Den røde

Detaljer

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud 12.02.15 FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne I prinsippet fører den

Detaljer

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole Kommunalsjef Jan Einar Bruun Tjenesteområde Barnehager Tjenesteområde Skoler Tjenesteområde Barn og Familie Hanne Bakke Jan Einar Bruun Birgit Eggen ORGANISASJONSKART

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

FORELDRE/FORESATTE TIL BARN MED SPESIELLE BEHOV

FORELDRE/FORESATTE TIL BARN MED SPESIELLE BEHOV FORELDRE/FORESATTE TIL BARN MED SPESIELLE BEHOV Kartlegg og fang opp pårørendes behov for støtte Snakk med pårørende om sammenheng mellom deres kapasitet, belastninger og helse kort og lang sikt Bidra

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Helsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser

Helsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser Statens helsetilsyn anbefaler at barn og voksne som har behov for samordende tiltak og tjenester over tid, bør få opprettet en ansvarsgruppe. Ansvarsgruppen drives på kommunalt nivå, men kan også ha deltakere

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID PORSGRUNN KOMMUNE FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet

Detaljer

Tverrfaglig samarbeid

Tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig samarbeid 1 Prosedyrer for tverrfaglig samarbeid mellom helse-, sosial-, PPT, barneverntjenesten og skole/ barnehage i Rennebu kommune, godkjent i HOO. juni- 09. Iverksettes 01.11.09 2 Mål:

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus. - Villa Vekst - Vebjørn Tandbergsvei 14 - Hjemmetjeneste

Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus. - Villa Vekst - Vebjørn Tandbergsvei 14 - Hjemmetjeneste Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus - Villa Vekst - Vebjørn Tandbergsvei 14 - Hjemmetjeneste Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og Rus HS avdelingen. v/ Kommunaldirektør Ingunn Lie Mosti Hjemmetjenesteleder

Detaljer

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa.. Prosjektplan Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år Januar 2017- januar 2018 Vedtatt av styringsgruppa.. 1 Innhold Bakgrunn... 3 Prosjektmål... 3 Målgruppe... 4 Prosjektorganisering...

Detaljer