Med kjærlighet til skogen

Transkript

1 Med kjærlighet til skogen

2 ALLSKOG ønsker med denne brosjyren å informere om de enorme fornybare ressursene som finnes i norske skoger og de muligheter skogeiere har Som andelseier i ALLSKOG styrker du din stilling overfor markedet og beslutningstakerne. ALLSKOG sikrer lønnsomhet for skog- og utmarksressursene Kontaktinformasjon: Tlf Innhold gjennom andelseierskap i skogsamvirket. og taler skog- og grunneieres sak i samfunnet. Ingvald Ystgaardsvei 13A, 7047 Trondheim Skogeieren en viktig samfunnsaktør Skogbruk økt verdiskaping gir et bedre klima Miljøsertifisering Skogsamvirket ALLSKOG BA ALLSKOGs tjenester ALLSKOG skogeierens interesseorganisasjon Velkommen som andelseier i ALLSKOG! Bli andelseier i ALLSKOG ba! Layout og trykk: GRØSET Papiret støtter bærekraftig skogbruk. - Trykksaken er klimanøytral, CO 2 -utslippet er kompensert. Guri Jermstad as

3 Skogeieren - en viktig samfunnsaktør Skogeieren er første ledd i en av landets største verdi kjeder der store verdier skapes. Skogeieren leverer råvaren som videreforedles av sagbrukene, papir produsentene, møbelindustrien, bioenergiprodusentene og smelteverk. I tillegg er skogsentreprenører og transportører sentrale aktører i næringa. Den offentlige nærings- og miljøforvaltninga er viktige veiledere og premissleverandører for verdikjeden. Skognæringa har stor samfunnsøkonomisk betydning. Tømmeret øker i gjennomsnitt sin verdi 12 ganger før det når fram til kunden som ferdig produkt. ALLSKOG arbeider for at skogeierne skal ta enda større del av denne verdiøkningen. Verdiene som skapes er avhengig av skogeiernes beslutninger om et aktivt skogbruk i hele landet. Økt hogst er nødvendig for å sikre forsyninger til industri, byggenæring og forny bar energisatsing. Skogeiere og skogbruket er regulert og underlagt ulike rammebetingelser. Den norske skogpolitikkens hovedmål er å stimulere til en ansvarsfull og aktiv utnyttelse av skogressursene, samt å sikre naturverdiene i skogen. Å eie en del av den norske skogen, gir dermed muligheter for inntekt og verdiskaping, samt ansvar for naturmangfold og forvaltning. For å nå målene i skogpolitikken har man både økonomiske, juridiske og administrative virkemidler. Skogfondsordningen, som gir betydelige skattefordeler av inntekter fra hogst, og ulike tilskuddsordninger, har til hensikt å stimulere skogeiere til økt aktivitet i skogen. Det settes tydelige krav til næringsaktiviteten gjennom lover, forskrifter og sertifiserings ordninger. I tillegg til skogbrukslovgivningen, blir næringa i stor grad påvirket av annen lovgivning. Naturmangfoldloven, kulturminneloven, friluftsloven og skatte- og avgiftslovgivningen er eksempler på slike lover. Den norske skogbrukslovgivningen er laget ut fra prinsippet om frihet under ansvar. Det vil si at den enkelte skogeier er gitt store valgmuligheter for hvordan forvalterrollen kan utøves, uten detaljstyring fra myndighetene. Kommunene og fylkesmennene har et veiledningsansvar overfor skogeiere Dagens ressurser i norske skoger er et resultat av langsiktig arbeidsinnsats fra de før oss. Vår tids hogst og innsats for framtidsskogen vil gi nye generasjoner en fornybar ressurs å høste av. Skogeiernes aktive eierskap og forvaltning bidrar til å sikre friheten i næringa. Samtidig utvises respekt for tidligere generasjoners innsats og omtanke for kommende generasjoner. Aktivt skogbruk gir inntekter og skogbrukskunnskap blir holdt i hevd. Utdrag fra skoglova 4 Skogeigaren skal sjå til at alle tiltak i skogen blir gjennomførte i samsvar med lov og forskrift. Skogeigaren skal ha oversikt over miljøverdiane i eigen skog og ta omsyn til dei ved gjennomføring av alle tiltak i skogen. Slike omsyn kan føre til at nokre tiltak i skogen ikkje kan gjennomførast. Innafor desse rammene står skogeigaren fritt til å forvalte skogen ut frå eigne mål. Skogeigaren skal sjå til at dei som gjer arbeid i skogen rettar seg etter lova og forskriftene. Departementet kan gi nærare forskrifter om omsyn skogeigaren skal ta i høve til miljøet. 4 5

4 Skogbruk økt verdiskaping gir et bedre klima Skogen har en unik evne til å binde CO 2. Skogen er derfor en avgjørende ressurs i kampen mot global oppvarming. Bindingen av CO 2 skjer gjennom fotosyntesen. Karbonet brukes som byggestoff i trærne, mens oksygenet slippes ut i lufta igjen. I internasjonal sammenheng har skogens evne til å binde CO 2 fått en viktig og voksende rolle i arbeidet for å begrense klimaproblemene. Norske skoger har et stort potensial til å bidra betydelig mer som klimaforvalter, noe som også vil gi økt sysselsetting og verdiskaping i skognæringa. Den årlige bindingen er et resultat av skog produksjon, dvs. hogst og ny planting av skog. Den målrettede innsatsen for å bygge opp skogressursene i det forrige århundret er avgjørende for den binding av CO 2 som skjer i norske skoger i dag. Fram til begynnelsen av 1900-tallet skjedde det en nedbygging av skog ressursene i Norge, tilsvarende det som skjer i en del tropiske land i dag. Gjennom skogeiernes egne organi sasjoners arbeid for skogsaken, en bevisst politikk med tilskudd til skogkultur, etablering av skogavgifts ordningen (nå skogfond) og en omfattende offentlig og privat rådgivningsinnsats, ble nedbyggingen av skogressursene snudd til oppbygging. På samme måte som dagens binding av CO 2 er et resultat av innsats i forrige århundre, vil dagens innsats for å bygge opp skogressursene være avgjørende for bindingen av 100 CO 2 i framtida. Økt hogst etterfulgt 80 av nyplanting og skogpleie, vil på sikt binde mest CO 2. Skogreising og 60 treslagsskifte vil også være effektive virkemidler. Videre vil bedre foryngelsesarbeid og bruk av foredlet plantemateriale kunne være effektive virkemidler for å øke skogproduksjonen. Skogvern, dvs. 0 ikke-hogst, Prosent vil på kort sikt øke bindingen. Dette gir imidlertid ingen mulighet til å bruke trevirket til materialer og energi. Gammel skog vil i tillegg slutte å binde CO2, råtne på rot og slippe ut klimagasser som tidligere har vært lagret. Vern av skog og andre begrensninger som reduserer mulighetene for aktiv skogproduksjon og hogst, er derfor ikke optimale med tanke på å redusere nettoutslippet av CO 2. Kystregion Ressursutnyttelse Innlandsregion Potensial Hogst Ressursutnyttelsen i skogen innenfor ALLSKOGs område er bare 31% av potensialet ift innlandsregionen som ligger på 74%. Det er derfor store muligheter for større aktivitet i ALLSKOG-regionen. Den beste måten å bruke skogressursene som klimaredskap på, er å øke hogsten slik at vi kan erstatte mer fossilt brensel - og samtidig drive et aktivt skogbruk der vi bygger opp ny skog. I klimasammenheng er det faktisk slik, at jo mer intenst vi utnytter skogen og bygger ny skog jo større klimagevinst får vi. Landbruksminister LP Brekk

5 Miljøsertifisering Ordet sertifisering benyttes i dag i flere ulike sammenhenger. Sertifisering betyr at noen bevitner at et produkt produseres eller behandles i samsvar med en viss standard. Miljøsertifisering i skogen innebærer at det skogbruket som drives, kontrolleres mot på forhånd bestemte standarder for bærekraftig skogbruk. Da skal hensyn både til økonomiske, økologiske og sosiale forhold være balansert og ivaretatt. ALLSKOG er miljøsertifisert, og innehar en gruppesertifisering for Miljøstyringssertifiseringen NS-EN ISO 14001/Levende Skog og er kvalitetsstyringssertifisert gjennom NS-EN ISO Levende Skogstandarden er en bransjestandard som bygger på lover og forskrifter som regulerer næringsvirksomheten i skogen. Sertifiseringene revideres og godkjennes regelmessig av NEMKO som er et uavhengig, akkreditert sertifiseringsselskap. Dette innebærer en garanti for at skogtjenestene ALLSKOG leverer, gjennom føres på en miljømessig forsvarlig måte i tråd med høye miljøstandarder. ALLSKOGs kunder og tømmerkjøpere opererer i et internasjonalt marked som krever at produkter og produksjonsmetoder er sertifisert. Skogeiere som benytter ALLSKOG har dermed en sikker markedsadgang for sitt tømmer i henhold til markedets miljøkrav. Miljøregistrering i skogbruket (MIS) kreves for å kunne levere sertifisert tømmer. Andelseiere får dette gratis gjennom ALLSKOG. For mer informasjon om Levende Skog standard: Skogsamvirket Skogsamvirket vokste fram på begynnelsen av forrige århundre som en reaksjon på at store enkeltaktører dominerte tømmermarkedet i Norge. Målet for organi seringen av skogeierne var å sikre større innflytelse over tømmerpriser og tømmersalg. Den første skogeierforeningen, Glommen, ble stiftet i Det neste tiåret kom flere dalfører og vassdrag til, som Drammensdistriktet, Mjøsen, Telemark og Sørlandet. Nordafjells ble den første skogeierforeningen opprettet i Namdalen i På den tiden var fløting den viktigste transportmetoden for tømmer, og det var derfor naturlig at skogsamvirket ble organisert vassdragsvis, og ikke fulgte f.eks. fylkesgrensene. Men fortsatt manglet en landsomfattende over bygning som kunne samordne skogeiernes interesser, både på det økonomiske og næringspolitiske området. Etter initiativ fra formannen i Glommen, Olav Nergård, ble så Norges Skogeierforbund (NSF) dannet på konstituerende møte i Oslo 2. mai Norges Skogeierforbund er overbygningen for skogeier samvirket, som består av åtte skogeierandelslag. ALLSKOG er en av disse. Til sammen er 342 lokale skogeierlag og vel skogeiere over hele landet er organisert i skogeiersamvirket. Samvirketanken er å gi eierne et strategisk verktøy for markedsmakt og påvirkning uavhengig om man er liten eller stor. Samlet står skogsamvirket for ca. 80 prosent av skogproduksjonen i Norge, og har betydelige eierandeler i norsk og internasjonal skogindustri. Skogsamvirket har siden etableringen medvirket til utvikling og modernisering av en av landets største næringer. Skogsamvirket arbeider aktivt for å øke verdiskapningen i skogbruket, både gjennom direkte eierskap i en rekke sagbruk, treforedling (Norske Skog) og tremekanisk industri (Moelven) og gjennom deltagelse i mange utviklingsprosjekter. Målet for dette arbeidet er å sikre full avsetning for tømmeret og øke foredlingsgraden, med det som formål å sikre etterspørsel og god tømmerpris. De senere årene har skogsamvirket økt sin satsing på både bioenergi og utmarksnæring. ALLSKOG har opprettet flere datterselskap for å bidra i satsingen på bioenergi og utmarksnæringen, slik at andelseiere kan oppnå større fortjeneste for ressursene sine. ALLSKOG, de øvrige andelslaga og NSF er også skogeiernes interesseorganisasjon. Dette innebærer at samvirket arbeider for å bedre rammevilkåra for skogbruket og sikre skogeiernes interesser. Skogsamvirket - består av sammenslutninger mellom selvstendige økonomisk aktører. Formålet med samvirket er at det gjennom sin virksomhet skal tjene medlemmenes økonomiske interesser. Samvirket er samtidig interesseorganisasjon som ivaretar eiernes næringspolitiske interesser. Forutsetningen for eierskap er at aktøren bruker organisasjonens tjenester. Samvirket er en strategisk allianse, der eierne av selskapet, også i hovedsak er dets kunder, og de som gjennom demokratiske prosesser leder selskapet. Samvirkets styrke ligger i eiernes lojalitet. 8 9

6 ALLSKOG BA ALLSKOG er et samvirke som er eid av og er til for skogeiere fra Møre til Troms. ALLSKOG har hovedkontor i Trondheim og flere avdelinger i distriktet. Ved eierskap i ALLSKOG oppnås større markedsmakt og sikrere avsetningskanaler, enn om skogeiere opptrer på egen hånd. Andelseierskap i ALLSKOG har vært svært lønnsomt for skogeierne. Ved at mange skogeiere står sammen, oppnås også næringspolitisk gjennomslagskraft. ALLSKOGs formålsparagraf Administrerende direktør Ole H. Bakke ønsker velkommen til ALLSKOG ALLSKOG er en robust organisasjon med høy kompetanse. ALLSKOG er en dominerende tømmerleverandør i vårt område, og mange av våre kunder opererer i eksportmarkedet. Med fokus på kvalitet og lønnsomhet, har ALLSKOG over tid levert gode resultater for skogeierne. ALLSKOG har som mål å gi utbytte på innskutt andelskapital, samt å etterbetale tømmerutbytte eksklusivt til andelseierne. Andelslagets økonomiske grunnlag og eksistens er avhengig av at medlemmene benytter ALLSKOGs tjenester og leverer tømmer, som deretter blir videresolgt. Andelslagets økonomiske resultat og formue disponeres av eierne ved at de, gjennom demokratisk valgte organer (styret/årsmøtet), beslutter hvordan årsresultatet skal anvendes. ALLSKOGs formål er å arbeide for andelseiernes økonomiske interesser tilknyttet deres eiendom, ved å: Tilby omsetning av tømmer, og arbeide for best mulig pris og avsetning på eiernes produkter. Sikre langsiktig rett til, og aksept for nærings messig utnyttelse av andelseiernes skogeiendommer, og best mulig rammevilkår. Tilby skog- og utmarkstjenester, veiledning og kompetanse. Arbeide for økt bruk av skog-, utmark- og treprodukter. Gjennom kapitaloppbygging stimulere næringsutvikling, og ved eierengasjement sikre innflytelse og avkastning i skogindustri, og andre tilknyttede verdikjeder. ALLSKOG er en tradisjonsbærende virksomhet som bidrar til utvikling av landet. Vårt samfunnsansvar er å bringe kunnskap om aktivt skogbruk videre, gjennom økt og bærekraftig bruk av skogres sursene. Samtidig vil dette være et viktig bidrag til at klimakrisen løses. Pr 2010 er 99 lokale skogeierlag til knyttet ALLSKOG. Den enkelte andelseier blir medlem i det lokale skogeierlaget hvor eiendommen ligger. Skogeierlaga arbeider med saker som skal bedre ramme vilkåra for skogbruket lokalt, arrangerer skogdager for store og små og er en faglig og sosial møteplass for skogeiere, som ønsker å engasjere seg og lære mer om bruk av skogen. Skognæringa har et enormt potensial i vår region, og vi er opptatt av å gjøre mest mulig ut av de mulighetene som ligger foran oss. (50% eid) (50 % eid) Midt-Norsk Virkeimport AS ALLSKOG Antall andelseiere 8234 skogeiere 8200 skogeiere 8183 skogeiere 8062 skogeiere Tømmeromsetning m m m m 3 Antall utsatt skogplanter stk stk stk stk Omsetning i ALLSKOG BA 485 mill kr 538 mill kr 588 mill kr 422 mill kr Utbytte på andelskapital 5 % 6 % 5 % 0 % Etterbetalt tømmerutbytte 25 kr/m 3 10 kr/m 3 0 kr/m 3 0 kr/m

7 ALLSKOGs tjenester ALLSKOG er en ledende leverandør av skogtjenester. Andelslaget tilbyr alle tjenester en skogeier trenger, og kan overta gjennomføringen av alt som skal gjøres på en miljøriktig og effektiv måte. Der skogeieren selv er aktiv i skogen, kan ALLSKOG gi råd og tilpasse tjenester og bistand etter behov. ALLSKOG disponerer de beste skogsmannskapene og maskiner både for flatt og bratt terreng for aktivitet i skogen. Dette sikrer at tømmeret blir riktig håndtert og at drifta blir gjennomført på miljøriktig vis, noe som vil gi økonomisk fortjeneste. ALLSKOG har omsetningsmuligheter for de fleste treslag og kvaliteter, til markedets beste priser. ALLSKOG utfører følgende tjenester: Skogsdrift Utfører befaring, planlegger drift, skaffer oversikt over tilgjengelige ressurser og avklare eiendomsgrenser sammen med deg som grunneier. Utregner driftskvantum, driftsområde og tidspunkt for gjennomføring av hogst eller annen skogpleie. Utarbeider driftsavtale, virkeskontrakt og miljørapport. Gjennomfører drift i tråd med miljøsertifiseringa. Tømmeret blir optimalt kappet, håndtert og tran sportert til kjøper. Transporterer tømmeret til kjøper. Overfører tømmeroppgjør minus driftskostnader til skogeiers konto påfølgende måned. Foretar nødvendig reparasjon av kjørespor i terrenget Planter ny skog for å sikre framtidsskogen Utfører ungskogpleie og tynning for at framtidsskogen skal få best mulig kvalitet. Skogbestyrelse Færre vil eller kan gjøre jobben i skogen selv. ALLSKOG kan ta totalansvar for skogeiendommer, og sikrer en faglig forvaltning av skogen. Skogbruksplan Utarbeider skogbruksplaner som gir en detaljert ressursoversikt over skogen. Hvert bestand kartlegges og beskrives. Det oppsummeres markslagsfordeling, hogstklassefordeling, stående kubikkmasse, tilvekst, produksjonsevne og balansekvantum for hele eiendommen. Planen leveres sammen med et informativt kart. Skogbruksplanen kan utvides med et sett behandlings forslag. Dette er en beskrivelse av hvilke driftstiltak som anbefales for å forvalte skogen på en best mulig måte. Leverer interaktiv skogbruksplan på web. Gjennom planprogrammet ALLMA Eiendom kan man lettere gjøre gode valg, kommunisere med skogbrukslederen sin og skogbruksplanen kan ajourføres etter som tiltak foretas i skogen. Miljøregistrering i skog (MiS) Gjennomfører miljøregistreringer av skogen, slik at eiendommen blir sertifisert og kan levere sertifisert tømmer. Registreringen foretas ved feltbefaring, utvalg av biotoper og avsluttende rapportering. Taksering Takserer skog og landbrukseiendom. Slik takst anbefales ved salg eller overdragelse av eiendom eller ved refinansiering av lån. Våre taksatorer har lang erfaring med skog og er godkjent av Norges Takseringsforbund. Reguleringsplan Utarbeider reguleringsplaner for både hyttefelt, boligfelt, masseuttak, camping, golfbaner med mer. ALLSKOG kan bistå ved forhåndskonferanse/samtaler med kommunen, melding om oppstart i aviser, brev med melding om oppstart til kommune, fylket, Fylkesmannen, naboer og andre berørte. Befaring med plassering av hytter og veger, og utarbeiding av digitalt reguleringsplankart med planbeskrivelse og bestemmelser. Biologisk kartlegging Foretar biologisk kartlegging og utarbeider tilhørende konsekvensutredning i forbindelse med naturinngrep. Denne formen for dokumentasjon er nødvendig ved ulike former for utbygging, så som småkraftverk, masseuttak og annet. Kart Utarbeider eiendomskart, jaktkart, turkart, skogkart, temakart på skoglige data osv. Det er svært få begrensninger. Kartene kan leveres på papir, i laminert- eller digital form. Veiplanlegging Regner ut andelsfordeling mellom skogeiere Gir bistand til bygg-/tilskuddsøknader som skal til kommune og fylke Foretar stikking og innmåling av skogsbilveier Utarbeider fullstendig vegplan Følger opp anbudsrunder Gjennomfører befaring på eksisterende veger med tanke på vedlikehold, opprusting eller ombygging Eiendomsjuridisk bistand Juridisk bistand ved inngåelse av avtaler Prosesshjelp og sakkyndigbistand Forpaktning, tomtefeste, jordleie, hjemmelsoverføring, jordskifte og tinglysing Eierskifte, odel og konsesjon Ekspropriasjon Fallrettigheter 12 13

8 ALLSKOG - skogeierens interesseorganisasjon Velkommen som andelseier i ALLSKOG! Gode rammevilkår for et aktivt skogbruk og ivaretakelse av grunneierrettigheter er ingen selvfølge. Virkelighetsoppfatningen rundt skogbruket, ivaretakelse av naturmangfold og bruk av landets ressurser er delt. Dette selv om skogbruket er en svært gjennomregulert næring, med omfattende miljøsertifiseringssystemer, strenge lover og forskrifter. ALLSKOG er skogeiernes talerør og arbeider aktivt med påvirkning av politiske prosesser for å sikre grunneieres rettigheter, den private eiendomsretten og muligheter for næringsaktivitet i skog og utmark. ALLSKOG er en tung og betydelig næringspolitisk aktør på grunn av sin eiermasse og verdiskapende virksomhet. Verdikjeden i skognæringa har flere steder gått sammen og bygd allianser for å fremme saker i fellesskap med henblikk på å sikre aktiviteten i skogbruket. Viktigheten av et sterkt skogsamvirke og aktive skogeiere er stor. Det næringspolitiske arbeidet i ALLSKOG består blant annet i å bistå grunneiere og lokale skogeierlag i juridiske og politiske saker, drive politisk påvirkningsarbeid til lover og forskrifter, bevilgninger over statsbudsjett og jordbruksoppgjør, stortingsmeldinger, samt andre enkeltsaker som omhandler vern, utbygginger, eller andre grunneierrettsinnskrenkninger. ALLSKOG bistår skogeiere i frivillig verneprosesser som skogsakkyndig, noe som har bidratt til færre vernekonflikter og 35 millioner kroner i erstatningsoppgjør for grunneiere. Som skogeiernes interesseorganisasjon er det ALLSKOGs oppgave å ta grep når viktige grunneierspørsmål og skogbruk er tema i regjering, Storting, direktorat, samt hos fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner. ALLSKOG bistår også i driften av 99 lokale skogeierlag, der mange aktive skogeiere gjør viktig lokalt næringspolitisk arbeid. Alle skogeiere som eier 50 dekar produktiv skog eller mer, kan bli andelseier i ALLSKOG. For å bli andelseier i ALLSKOG må et innmeldingsskjema fylles ut. Det kan gjøres på eller ved å ta direkte kontakt med oss på telefon Når innmeldingen er registrert mottas en giro på 1000,- kr for en andel i ALLSKOG. Alle rettigheter som andelseier kan da benyttes: Allskogs fordelsprogram Abonnement på bladet Skogeieren og bladet ALLSKOG Medlemsskap i interesseorganisasjonen for skogeiere Informasjon og bistand som skog- og grunneier Videre beregnes antall andeler etter produktivt skogareal på skogeiendommen til den enkelte andelseier. F.eks. gir 500 da rett til å eie 9,5 andeler a 1000,- kr. Frist for oppfylling av beregnede andeler, foruten den første, er 15 år. Dette kan blant annet gjøres ved trekk i tømmeroppgjør etter hogst. Alle andelseiere betaler en årlig kontingent som pr 2011 er 900,- kr. Alle nye andelseiere i 2010 slipper å betale kontingent for året ALLSKOGs fordelsprogram -gir økonomiske gevinster for andelseiere. Ved store innkjøp kan enkelte av våre avtalepartnere gi større rabatter. Bruk andelseierskapet og spar penger! Avtaleinnhold: ALLSKOG har avtale med følgende firma: Advokatfirmaet Nidaros DA DEKAR AS Nationen Jonsered Univern Senter Trondheim AS Albert E. Olsen AS eik senteret Heidenreich AS Reidars Fiskeutstyr agape AS terra as Overaae as

9