Ingeborg Lund ALKOHOL OG MARKED. Nye utfordringer i kjølvannet av EØS-avtalen m

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ingeborg Lund ALKOHOL OG MARKED. Nye utfordringer i kjølvannet av EØS-avtalen 1 0. - 0. 0.. 0 m"

Transkript

1 AL Ingeborg Lund ALKOHOL OG MARKED Nye utfordringer i kjølvannet av EØS-avtalen m 0 -

2 ALKOHOL OG MARKED. NYE UTFORDRINGER I KJØLVANNET AV EØS-AVTALEN. Ingeborg Lund Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning Oslo 1997 ISBN

3 Forord Denne rapporten inngår som en del prosjektet av " Alkoholpolitikk alkoholkonsum i et EU-perspektiv". og Det norske grossistmarkedet for alkohol har gjennomgått store endringer i løpet av Som en følge av Norges deltakelse i EØS-samarbeidet, har Vinmonopolets eneretter til import og grossistsalg av vin og brennevin blitt avviklet, og et system hvor private aktører kan søke om engrosbevilling for, øl vin og/eller brennevin, eller tilvirkningsbevilling for øl og/eller vin er innført. Dette har medført at antall aktører i handelen med alkohol har økt betraktelig. En tilsvarende utvikling har foregått i våre naboland, Sverige og Finland. I rapporten er det nye bevillingssystemet for engrossalg og tilvirkning av alkohol beskrevet. De nye aktørene og de utfordringer vi står overfor i denne nye situasjonen diskuteres. Hoveddelen av rapporten omhandler norske forhold, men det er også gitt rom for en kortere gjennomgang av bevillingsordningene i Sverige og Finland. Jeg vil gjerne få takke alle som har stilt opp til intervju under arbeidet med denne rapporten. Prosjektmedarbeidere og andre kolleger ved SIFA takkes også for gode råd underveis. Oslo, februar 1997 Ingeborg Lund

4 INNHOLD I BAKGRUNN & FORMALIA i 1 INNLEDNING l 2 FORHANDLINGENE LOVENDRINGEN RUSMIDDELDIREKTORATETS NYE ROLLE FRA TEORI TIL PRAKSIS II AKTØRENE 23 6 VINMONOPOLET BEVILLINGSHAVERNE Behandlingen av bevillingssøknader Overgangsordningen Agentene Geografisk fordeling av bevillingshaverne Hvem søker om bevilling? Distribusjon Markedsforhold SKJENKESTEDENE I

5 III VÅRE NORDISKE NABOER 73 9 BEVILLINGSSYSTEMENE Sverige Finland Oppsummering MARKEDET Antall aktører Distribusjon Priser Utvalg Hvem er bevillingshaverne? FORHOLDET TIL EU /EØS IV AVSLUTNING HVA SKJER VIDERE? OPPSUMMERING OG KONKLUSJON

6 Referanser Appendix Forkortelser BK-avdelingen: RMD Bevillings- og Kontrollavdelingen Rusmiddeldirektoratet iii

7 I BAKGRUNN & FORMALIA 1. INNLEDNING Den 1. januar 1996 ble et nytt kapittel innledet innenfor norsk alkoholpolitikk. A/S Vinmonopolets monopolrettigheter til import, eksport og engrossalg av brennevin og vin ble opphevet, og et lisensbasertsystem hvorprivate aktører kan søke om bevilling til denne type virksomhet ble innført. For første gangpå 74 år kan privatpersoner nå dermed drive handel med brennevin og vin. A/S Vinmonopolet har vært en del av den norske alkoholhverdagen siden Dette betyr blant mange andre ting at alle nordmenn på en eller annen måte har hatt et forhold til denne institusjonen i hele sitt voksne liv. Vinmonopolet har siden opprettelsen spilt en sentral rolle i alkoholpolitikken, særlig har det vært et viktig poeng at det statlige totalmonopolet for brennevin og vin har redusert de privatøkonomiske interesser i omsetningen av disse varene til et minimum. De kontrollmuligheter monopolet har gitt med hensyn til avgifter, omsetning og tilgjengelighet av alkohol har også vært sett på som positive. I tillegg til at de ovennevnte monopoler ble avviklet, ble også produksjonsmonopolet for brennevin skilt ut fra A/S Vinmonopolet. Det vil også i fortsettelsen være monopol på brennevinsproduksjon, men den nyopprettede statseide bedriften Arcus Produkter har nå overtatt disse rettighetene (St. prp. nr 49). A/S Vinmonopolet fortsetter etter 1/1-96 kun som detaljmonopolist, dvs at alt detaljsalg av brennevin, og øl over 4,75% fortsattskal foregå gjennom Vinmonopolets butikker. I

8 2. FORHANDLINGENE Bakgrunnen for den partielle oppløsningen av alkoholmonopolet er Norges medlemskap i det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, EØS. EØS-avtalen inneholder flere punkter som har som mål å sikre like forhold for konkurransen mellom medlemslandene, og det norske alkoholmonopolet ble sett på som uforenelig med enkelte av disse. Felles for de lovartiklene som førte til endringen i alkoholloven, er at de har motstykkeri EUs lovverk. I følge avtalen skal det i de tilfeller hvor EØS-avtalen og EU-loven stemmer overens, tas utgangspunkt i rettspraksisen i EU. I forhandlingene mellom Norgeog EFTAs overvåkningsorgan ESA' om A/S Vinmonopolets videre skjebne, ble derfor tidligere dommer i EF-domstolen lagt til grunn for argumentasjonen. De artiklene som fra ESAs side ble trukket fram som viktige, var art. 11, 12, 13 og 16 i EØS-avtalene. Art. 11 forbyr kvantitative restriksjoner - og tiltak med samme effekt som slike - på import. Tilsvarende forbys det i art. 12 kvantitative restriksjoner-og tiltak med samme effekt som slike- eksport. på Art. 13 gir på den annen side anledning til unntak fra artiklenel l og 12, under forutsetning av at unntaket er begrunnet i et ønske om å bevare: ' EFTA Surveillance Authority (ESA) overvåker at EFTA-landene overholder EØS-avtalen. 2 De korresponderende artikler i Romatraktaten er henholdsvis art. 30, 34, 36 og 37. 2

9 "..public morality, public policy or public security; the protection of health and life of humans, animals or plants; the protection of national treasures possessing artistic, historic or archaeological value, or the protection of industrial and commercial property." Et slikt unntak krever dessuten at det ikke forskjellsbehandles mellom innenlandske og utenlandske varer, og at det såkalte "proporsjonalitetsprinsippet" er oppfylt. Proporsjonalitetsprinsippet går i korthet ut på at et tiltak ikke skal igangsettes dersom målet kan nås med virkemidler som er mindre restriktive for handelen. Art. 16 i EØS-avtalen omhandler spesielt statsmonopoler, og monopoler gitt til andre av staten. Artikkelen forbyr ikke slike monopoler, men stiller krav om at monopolene må organiseres på en slik måte at diskriminering av varer produsert i andre medlemsland ikke er mulig. Det er altså i følge artikkelen ikke nok at diskriminering i realiteten ikke forekommer. Diskriminering må gjøres umulig å gjennomføre. 3

10 Tabell 1: Viktige artikler i EØS-avtalen, og de korresponderende artiklene i Romatraktaten. EØSavtalen Korresponderende art. i Romatraktaten Innhold 11 er 30 Forbyr kvantitative restriksjoner - og tiltak med samme effekt som slike - på import. 12 Er 34 Forbyr kvantitative restriksjoner - og tiltak med samme effekt som slike - på eksport. 13 mr 36 Anledning til unntak fra art. 11 og 12 gitt visse betingelser, bl.a. proporsjonalitetsprinsippet. 16 er 37 Statsmonopoler skal være ikkediskriminerende. Forhandlingene om endringene i alkoholloven startet formelt med åpningsbrevet3 av 20. juli 1994 fra ESA til norske myndigheter. Her framholdt ESA at A/S Vinmonopolets særrettigheter til import, eksport og engrossalg, samt at samme selskap både hadde detalj- og 3 Letter of formal notice: Skriftlig melding fra ESA til et medlemsland om et området deresa mener at landet bryter EØS-avtalen. Brevet kan ses på som et utgangspunkt for videreforhandlinger. 4

11 produksjonsmonopol, innebar et brudd med artiklene,12 11 og 16 i EØSavtalen, og de anmodet Norge om å rette opp dette forholdet. I sitt meget grundige og omfattende svar til ESA4 tok den norske regjering i bruk en todelt argumentasjon for å forsvare Vinmonopolets stilling. For det første hadde Vinmonopolet ingen handelsdiskriminerende effekt. Norge er ved siden av Luxembourg det land innenfor EØS-systemets som har den laveste egenproduksjonen av alkohol. Regjeringen så derfor ingen grunn til å tro /S at AVinmonopolet verken kunne eller ville diskriminere produkter fra andre -land EU til fordel for norskproduserte varer. Konsekvensen av denne ikkediskrimineringen var, sett med norske øyne, at vårt alkoholmonopol ikke var i strid med artiklene om handelsmonopoler, importmonopoler og eksportmonopoler. I tillegg til dette ble hensynet til folkehelsa framhevet sterkt. Denne delen av argumentasjonen tok utgangspunkt i /S at Vinmonopolet A virkelig var et monopol i traktatens forstand, og at det altså var snakk om kvantitative restriksjoner slik de behandles i artiklene 11 og 12, og statsmonopol som i artikkel 16. Her støttet man seg til nettopp proporsjonalitetsprinsippet i artikkel 13 i EØS-avtalen. Norge burde, etter regjeringens mening, få beholde sitt alkoholmonopol siden dette var det eneste brukbare alternativet for å holde alkoholkonsumet i Norge under kontroll. Viktige deler av denne argumentasjonen var priskontrollen, mulighetene til å begrense tilgjengeligheten og fraværet av private profittinteresser. Man kan si at denne delen av det norske forsvaret for Vinmonopolet var et sikkerhetsnett. Dersom man ikke fikk 4 Brev datert 3. oktober 1994 fra norske myndigheter til ESA. 5 EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein pluss EU-landene. 5

12 gjennomslag for at monopolet ikke innebar et brudd med artiklene 11, 12 og 16, måtte man subsidiært sørge for å få godkjent monopolet som et lovlig unntak til monopollovene under artikkel 13. Nå viste det seg at ESA ikke delte den norske forståelsen av situasjonen på noen av de ovennevnte punktene. For det første ble det gjort klart at Vinmonopolet monopollovgivningen i sin daværende form var å betrakte som et brudd på i EU/EØS. ESAs oppfatning var altså at det norske systemet ga muligheter for diskriminering av andre lands varer. For det andre fant ESA at det ikke var proporsjonalitet mellom hensynet til folkehelsa og de tiltak som var satt i verk. Det ble hevdet at de effekter som Vinmonopolet hadde på alkoholforbruket i Norge også kunne oppnås gjennom andre tiltak, spesielt ble avgiftspolitikken trukket fram. Siden disse andre tiltakene var mindre inngripende på økonomien som sådan enn et monopol, var det derfor ESAs mening at Norge ikke kunne få unntak fra artikkel 16, om statlige handelsmonopoler, artiklene 11 og 12, om import og eksportmonopoler. og Resultatet av forhandlingene med ESA ble som kjent at Norge bøyde seg for ESAs krav. Import-, eksport- og engrosmonopolet ble oppløst. Produksjonsmonopolet på brennevin og detaljmonopolet for brennevin, vin og sterkt øl ble imidlertid beholdt. Medvirkende til den norske beslutningen om å oppløse de nevnte monopolene var først og fremst konklusjonen i ESAs brev datert 30. desember 1994, der de i en grunngitt uttalelse' krever at Norge avvikler import- eksport- og engrosmonopolet, samt at produksjonsmonopolet skilles ut fra detaljmonopolet. 6 Reasoned opinion : Brev fra ESA til medlemslandene som markerer slutten på forhandlingene. Dersom partene fortsatt ikke blir enige, er EFTAdomstolen neste steg. 6

13 Den grunngitte uttalelsen: "Norge har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser etter EØSavtalens artikkel 11, 12 og 16 ved å opprettholde eneretten til import, eksport og engrossalg av alkoholholdige drikker samt ved å opprettholde den institusjonelle forbindelsen mellom detaljmonopolet og produksjonen av alkoholholdige drikker." ESA skriver også at de ikke kan se at Norge har framlagt noe bevis for at alkoholmonopolet er nødvendig for å oppnå en effektiv beskyttelse av menneskers liv og helse. Av andre faktorer som bidro til å endre det norske standpunktet kan særlig nevnes den såkalte "Restamarksaken", der Finland i desember 1994 ble dømt for avtalebrudd fordi en finsk alkoholimportør hadde blitt nektet å importere et parti alkoholdrikker til landet (D. Søe og Chr. Tigerstedt, 1995)'. Denne dommen førte til at det oppsto usikkerhet om det norske synspunktet ville vinne frem i en eventuell rettssak. Dersom Norge hadde fortsatt å stå på sitt etter ESAs brev av 30. desember ville det resultert i at Norge hadde blitt stevnet for EFTA-domstolen, noe som kunne ha ført til at det hadde blitt satt spørsmålstegn ved flere deler av alkoholmonopolet. For å sitere en uttalelse i NOU 1995:24, Alkoholpolitikken i endring: "Om en hadde gått til sak om de øvrige elementene i monopolsystemet, ville en etter regjeringens mening også skapt usikkerhet omkring detaljmonopolet, og dette ville den unngå." Videre hadde folkeavstemningen om EU-medlemskap nå blitt avholdt, ' EFTA-domstolens dom av 16. des. 1994, i sak E-1/94; Ravintoloitsjijain Liiton Kustannus Oy Restamark, nr 47. 7

14 og det norske folk hadde valgt å fortsatt stå utenfor EU. I følge en forskningsrapport fra SIFA (Ugland, 1996) spilte også dette inn på regjeringens avgjørelse. At ESA i sin grunngitte uttalelse nevnte at "overvåkningsorganet fortsetter å vurdere det norske detaljmonopolet og vil senere avgjøre dets forenlighet med avtalen", bidro nok også til å øke usikkerheten om utfallet av en rettssak. I tillegg hadde både Sverige og Finland avviklet sine tilsvarende monopoler uten at saken der heller hadde gått så langt som til domstolen. For den norske regjering var det i den situasjonen som hadde oppstått viktig å berge det som berges kunne av alkoholmonopolet. Heller enn å risikere alt ved å holde fast på sitt syn på import-, eksport- og engrosmonopolet, fant den det bedre å gi opp disse delene mot en større sikkerhet for at detaljmonopolet ville bestå. Samtidig var det et ønske at den systemforandring som måtte til i størst mulig grad skulle ivareta slike alkoholpolitiske hensyn som ble ansett for viktige, noe man forsøkte å oppnå "ved å etablere alternative former for regulering av alkoholomsetningen" (Ot. prp. nr 51, ). 3. LOVENDRINGEN Avviklingen av import-, eksport- og engrosmonopolet og utskillelsen av produksjonsmonopolet i et eget selskap ble vedtatt 23. juni 1995, og trådte i kraft 1. januar 1996 (Besl. O. nr. 83, ). Det gamle monopolsystemet ble avløst av et lisensbasert system, tilsvarende det som ett år tidligere ble innført i Sverige og Finland. Grunnprinsippene i systemet er at det nå er tillatt for bedrifter som oppfyller visse krav å søke om engros- eller tilvirkningsbevilling for øl, vin og/eller brennevin. 8

15 Tilvirkningsbevilling for brennevin gis riktignok kun til en bedrift, ettersom produksjonsmonopolet for brennevin er beholdt. - Monopolist og bevillingsinnehaverer det fra A/S Vinmonopolet Produkter. utskilte Arcus Både engros- og tilvirkningsbevilling " gis til den for hvis regning virksomheten bevillingsinnehaveren drives " (Ibid, 3A-3). Dette tolkes som at er den fysiske eller den juridiske eieren av bedriften. Ved eierskifte, f.eks. pga salg av store aksjeposter, sammenslåing av flere bedrifter etc. må det søkes om ny bevilling i den nye eierens navn. Engrosbevilling innebærer at bedriften far importere, eksportere og drive partisalg av alkohol til andre grossister/tilvirkere, og til restauranter /detaljister8. Hvilke typer alkohol bevillingen omfatter angis i den enkelte bevilling. Man kan dermed få bevilling som gjelder både for øl, vin og brennevin, men også for en eller to av disse. Innehaver av engrosbevilling har anledning til å tappe alkohol dersom dette er angitt i bevillingen, men blandinger9. det gis antagelig ikke mulighet til å lage egne Tilvirkningsbevilling gir bedriften rett til å produsere egne merker. Denne type bevilling kan i praksis kun gisfor øl og vin, ettersom produksjonsmonopolet for brennevin er beholdt. Riktignok skal også brennevinsprodusenten inneha en tilvirkningsbevilling, men tilvirkningsbevillingfor brennevin gis altså bare til en produsent. Denne 8 Lovteksten ( 3A-2) sier at de kun kan selge til andre bevillingshavere. 9 Se avsnittet "Fra teori til praksis " for en nærmere diskusjon av dette spørsmålet. 9

16 produsenten er i tillegg utpekt av Stortinget, slik at det for alle andre bedrifter ikke er mulig å søke om slik bevilling. Det har også tidligere vært tillatt for private bedrifter å tilvirke øl og vin. For å bli ølprodusent var da kravet at bedriften skulle være godkjent som bryggeri, mens det ikke ble stilt krav til vinprodusentene. Alle som ønsket det kunne med andre ord starte produksjon av vin. Det at det nå kreves bevilling for øl- og vinproduksjon kan forsåvidt ses på som en innstramming i forhold til tidligere. På den annen side innebærer en tilvirkningsbevilling mer enn kun retten til å produsere varen. Har man tilvirkningsbevilling kan man nemlig også importere, eksportere og drive grossistsalg av de alkoholtypene bevillingen gjelder for. Tilvirkningsbevilling gir mao de samme rettigheter som engrosbevilling i tillegg til retten til produksjon av alkoholholdig drikk. En tilvirker av vin er dermed også pr definisjon en vingrossist. Det er ikke gitt noe tak på totalt antall bevillinger som kan gis. Alle som oppfyller de formelle kravene vil få bevilling. At det stilles krav til søkerne har sammenheng med at man i størst mulig grad ønsker å sikre seg mot useriøse aktører, og aktører som av andre årsaker ikke egner seg som alkoholgrossister10. Søkere skal derfor levere opplysninger om økonomi, vandel, andre aktiviteter etc, samt at den planlagte grossistvirksomheten skal beskrives. Særlig er man der interessert i logistikksiden: lagerlokaler, transport osv. Av de kravene som stilles til søkerne, nok kravet om uplettet vandel det strengeste. Søkere skal levere vandelsattest, og dersom denne 10 Aktører som ikke regnes som egnete alkoholgrossister kan f eks. være idrettslag. Man anser i dette eksemplet at driften av et idrettslag er en aktivitet som er uforenelig med alkoholhandel. 10

17 avslører tidligere lovbrudd, kan bevilling ikke gis. Nå skal vandelsattest imidlertid leveres for kun en person i bedriften, dvs. bevillingshaver. Dersom bedriften har flere enn en eier, skal likevel kun en vandelsattest leveres. Bedriftene har dermed anledning til å la den eieren med best vandelsattest stå som søker". Ved planleggingen av det nye systemet, var det visse punkter som ble særlig vektlagt. Disse punktene var (Ot. prp. 51, , s 14-15): Unngå nye illegale kanaler inn i markedet Sikre avgiftsinnbetalingen Ikke-diskriminering Likebehandling av alle alkoholdrikker Opprette kontrollordninger som dekker hele varebevegelsen fra import til forbruker Tett og fleksibel oppfølging av kravene til omsetning Som vi ser framhever de fleste av disse punktene kravet til kontroll og sikkerhet i alkoholmarkedet. At man har inkludert et ønske om ikkediskriminering er et utslag av EØS-avtalen. De før nevnte kravene som stilles til bevillingssøkerne er viktige virkemidler på kontroll - og sikkerhetssiden. I tillegg skal alle bevillingshavere kontrolleres jevnlig, og de er pålagt å levere regnskaper og oversikter over driften regelmessig til forskjellige instanser enkelte tilfeller har det vist seg nødvendigå finne andre personer som kan stå som søkere for at bedriften skal kunne fa bevilling. (informantintervju). 11

18 Bevillings- og kontrollmyndigheten for engros- og tilvirkningsbevilling er av Stortinget lagt til Rusmiddeldirektoratet (RMD), hvor det er opprettet en ny avdeling som skal ta seg av dette. Den nye avdelingen, Bevillings- og Kontrollavdelingen (BK-avdelingen), har blitt tildelt 15 faste og 3 midlertidige stillinger. Bevillings- og Kontrollavdelingen forutsettes å være selvfinansierende. I startfasen av avdelingens virksomhet, vil størstedelen av utgiftene gå til behandling av søknader. Etter hvert ventes at kontrollvirksomheten vil bli den mest ressurskrevende delen av arbeidet. Det vil bli foretatt stikkprøver hos bevillingshaverne. For å dekke utgiftene ved søknadsbehandling og kontrollvirksomhet trenger avdelingen inntekter, og disse er det meningen at bevillingshaverne selv skal skaffe til veie. I den forbindelse er det utarbeidet to typer avgifter: Søknadsgebyr og bevillingsgebyr. Søknadsgebyrene varierer etter hvilke alkoholtyper det søkes om bevilling for, men er like enten det gjelder engrosbevilling eller tilvirkningsbevilling. For søknader som omfatter øl er gebyret kr, for søknader som omfatter vin er gebyret kr, og for søknader som omfatter brennevin er gebyret kr. Søknadsgebyret skal betales før søknaden kan behandles. Dersom endring i eierforhold eller annet gjør at en grossisttilvirker må søke om ny bevilling, må det betales nytt søknadsgebyr. Dersom en søker har mer enn ett lager, skal det betales tilleggsgebyr for dette. Tilleggsgebyret er på henholdsvis kr, kr og kr for lager godkjent for øl, vin og brennevin12. Ønsker en bevillingshaver å utvide bevillingen til å gjelde 12 Det stilles strengere krav til sikkerhet og kontrollfor brennevinslager enn for vinlager, og for vinlager enn forøllager. Et lager som er godkjent for brennevin er dermed også pr. definisjon godkjent for øl og vin, forutsatt at 12

19 flere typer alkoholdrikk, må han søke spesielt om dette. For søknader som gjelder utvidelse av ølbevilling til også å omfatte vin, eller av vinbevilling til også å omfatte brennevin, betales da et søknadsgebyr på kr. En søknad om utvidelse fra øl til brennevin, eller til både vin og brennevin, krever at det betales kr i søknadsgebyr. Skulle en bevillingsinnehaver ønske å få utvidet bevillingen til også å gjelde svakere alkoholtyper, skal han betale et søknadsgebyr på kr. Bevillingsgebyreter en avgift som beregnes ut fra bedriftens omsetning, differensiert etter alkoholtype. Gebyrsatsene fastsettes årlig av Sosialog helsedepartementet (Lov om endringer i alkoholloven av 23. juni 1995 nr 42). For 1996 er avgiftene fastsatt til 7 øre pr liter øl, 12 øre pr liter vin og 41 øre pr liter brennevin (Forskrift om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv, 1995). Til grunn for beregningen av disse taksteneligger en forutsetning om at inntektene fra gebyrene skal dekke kostnadene ved driften av BK-avdelingen. I tillegg til BKavdelingens totale kostnader og andre inntektskilder (søknadsgebyret), gjøres derfor anslag på grossistenestotale omsetning av alkohol i løpet av året, dvs. total import og innenlandsk produksjon, samt antall transaksjoner pr liter før varen når forbruker. Bevillingsgebyret legges på hvert grossistledd. En liter brennevin som selges fra en grossist til en annen, blir dermed totalt belastet med 2x41 øre = 82 øre. Bevillingsgebyret skal betales til skattefogden på månedsbasis, og innen den 18. den påfølgende måned. Det skal samtidig leveres en oppgave over gebyrpliktig omsetning til Rusmiddeldirektoratet (Forskrift om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv, 1995, 9-4). bevillingen omfatter disse alkoholtypene. 13

20 Bevillingshaverne har ansvaret for at bevillingsgebyret blir betalt, og det skal også svares gebyr for svinn eller manko som oppstår fra lager eller ved transport. Unntatt fra denne regelen er såkalt driftsmessig svinn, dvs. svinn som oppstår i forbindelse med selve produksjonsprosessen (Ibid, 9-2). Ved å gjøre svinn og manko til gjenstand for gebyrplikt håper man å redusere insentivene til illegal omsetning av alkohol fra godkjente engroslagre. I tillegg til at bevillingsgebyret avhenger av omsetning, er det fastsatt et minimumsbeløp på kroner. Dette skal bedriften betale inn på forskudd innen 1. februar hvert år. Det første driftsåret, dvs. det året bedriften får bevilling, skal forskuddet være innbetalt før bevillingen kan tas i bruk. Tabell 2: Gebyrer som skal betales en rbevilling kan tas i bruk. Gebyr øl Vin Brennevin Ord. søknadsgebyr Tillegg for ekstra lager Utvide bev. 1 steg' Utvide bev. 2 steg** Utvide bev. til svakere uavhengig av alkoholtyper Forskudd, bevillingsgebyr alkoholtype uavhengig av alkoholtype * 1 stegs utvidelse vil si enten utvidelse fra øl til vin, eller utvidelse fra vin til brennevin.. både vin og brennevin. * * 2 stegs utvidelse vil si utvidelse fra øl til brennevin, eller til alkoholholdig drikk mv, kap. 6 og 9. Kilde: Forskrift om engrossalg og tilvirkning av 14

21 Både søknadsbehandlingen og kontrollvirksomheten regnes for å ha viktige politiske funksjoner, og BK-avdelingen legger mye arbeid i dette. Et viktig poeng ved behandlingen av søknader er å best mulig sikre seg mot useriøse aktører i markedet. Særlig gjelder dette i forhold til aktørenes evne og vilje til å følge lovverket, og til å betale de avgifter som loven pålegger. En av årsakene til at dette har vært sett på som viktig, er den økte risiko for at alkohol kan bli omsatt illegalt som man frykter kan bli resultatet av at det nå er tillatt å etablere private lagre av vin og brennevin. Flere aktører gir økte muligheter til lekkasje fra systemet. I tillegg er det en vanlig oppfatning at privatiseringen kan føre til større vanskeligheter med å få innkrevd alkoholavgiften. For å minimere disse vanskelighetene ønsker man å sikre at de nye aktørene holder en viss kvalitet. Det er Tolldirektoratet som har ansvaret for å kreve inn alkoholavgiften. I prinsipp skal alkoholavgiftene betales når varen krysser grensen, men i praksis vil det ikke egentlig være slik. I steden er det vanlig at importørene gir en bankgaranti som sikkerhet for at alkoholavgiften vil bli betalt13. Bankgarantien beregnes ut fra antatt omsetning i en tomånedersperiode, og fungerer som en form for kreditt. Alkoholavgiften skal ved bankgaranti betales hver andre måned. Ønsket om å likestille de forskjellige alkoholdrikkene har ført til at det har blitt gjort endringer- og i praksis innstramminger - i forhold til ølog vinmarkedet. Blant annet har det tidligere ikke vært krevd bevilling for produksjon av vin, eller produksjon og import av øl. Dette er nå endret slik at det kreves engros - eller tilvirkningsbevilling også her. 13 Dette gjelder kun bedrifter som er registrert som avgiftspliktige hos toll- og avgiftsdirektoratet. Uregistrerte importører må betale avgiften ved grenseovergang. 15

22 Engrossalg av øl, som tidligere krevde kommunal salgsbevilling, har også blitt inkludert i det nye systemet. Rene ølgrossister må ha engrosbevilling på linje med andre alkoholgrossister. I tillegg har bryggerienes rett til å drive direkte salg til forbruker blitt fjernet". Resultatet av disse endringene er at reglene for engrossalg og tilvirkning av de forskjellige typene alkoholholdig drikk har blitt harmonisert, og på den måten mer oversiktlige. Endringen i alkohollovgivningen medfører ingen forandring i lovene for skjenkebevilling eller bevilling for salg til forbruker av øl under 4,75% alkohol. Det nye systemetgir oss dermed 4 former for bevilling, og to monopoler: Tilvirkningsbevilling, engrosbevilling, skjenkebevilling og salgsbevilling, detaljhandelsmonopol for brennevin, vin og øl over 4,75%, og produksjonsmonopol for brennevin. Alle bevillingsformene gis for 4 typer av alkoholholdig drikk: Brennevin, vin, sterkøl og øl mellom 2,5% og 4,75% alkohol. De nye bevillingstypene skiller seg fra de gamle på ett vesentlig punkt: De gis på ubestemt tid. Det betyr i praksis at en grossist eller tilvirker når som helst kan fratas bevillingen, dersom man finner at bevillingshaver ikke lenger oppfyller kravene. 14 I likhet med andre tilvirkere kan de nå kun selge til innehavere av engros-, tilvirknings-, salgs- eller skjenkebevilling for alkohol. Det er imidlertid ingenting i veien for at samme person kan ha både engros- /tilvirkningsbevilling og kommunalsalgsbevilling. Bryggerier eller andre bevillingshavere som ønsker å selge (øl) direkte til forbruker kan altså fa anledning til dette hvis de skaffer seg salgsbevilling. 16

23 Tabell 3 : Bevillingsformer. Bevillings- Tidsperiode Konkurranseform type Brennevin vin sterkøl øl Tilvirkning ubestemt tid Monopol FK FK FK Engros ubestemt tid FK FK FK FK Skjenking 4 år FK FK FK FK Salg 4 år Monopol Monopol Monopol FK (FK = Fri konkurranse) 4. RUSMIDDELDIREKTORATETS NYE ROLLE Tradisjonelt har Rusmiddeldirektoratets arbeid på alkoholområdet i stor grad vært preget av problematikken omkring alkoholens betydning for folkehelsa. Forebygging og holdningsskapende virksomhet har blitt vektlagt, og har spilt sentrale roller. Et eksempel på dette er den nylig avsluttede kampanjen mot kjøp av smuglersprit, og salg av alkohol til ungdom (Aas, 1996). I lys av dette skiller Rusmiddeldirektoratets nye avdeling, Bevillings- og Kontrollavdelingen, seg klart ut fra helheten. Om resten av direktoratet legger et folkehelseperspektiv til grunn for sitt arbeid, så legger Kontrollavdelingen i stor utstrekning hensynet til konkurransevilkårene til grunn for sitt. Det er også viktig for Norges forhold til EØS at Kontrollavdelingen gjør dette. Norge er bundet av EØS-avtalen til å avvikle import-, eksport- og grossistmonopolene. En for stor grad av byråkratisk styring og kontroll i markedet kan i praksis bety at det fortsatt eksisterer handelshindringer. Importører som føler seg 17

24 urettferdig behandlet vil kanskje stevne saken inn for EFTA-domstolen, noe som kan bety at hele monopolsystemet settes under, med lupen den risiko dette innebærer for det fortsatte detaljmonopolet. I forbindelse med endringene i alkoholloven var det stor uenighet på Stortinget om opprettelsen av Kontrollavdelingen (Stortingsforhandlinger nr 34, , s ). Enkelte mente at det hadde vært bedre å danne et uavhengig alkoholtilsyn, og avgjørelsen om å legge bevillings- og kontrollmyndigheten til Rusmiddeldirektoratet kan ses på som et kompromiss mellom en restriktiv gruppe som ønsket et eget alkoholtilsyn, og en liberal gruppe som ikke fant det nødvendig å bygge alkoholomsetningen. ut et større kontroll - og sikkerhetsapparat omkring Til tross for at utgangspunktet for Kontrollavdelingens virksomhet er noe annet enn for resten av Rusmiddeldirektoratet, er det ikke tvil om at det også fins likheter mellom dem. Både Kontrollavdelingen og de andre avdelingene i direktoratet er primært opptatt av kontroll og sikkerhet på alkoholområdet, og av å redusere forekomsten av uregistrert forbruk og omsetning av alkohol. 5. FRA TEORI TIL PRAKSIS Et problem Kontrollavdelingen støtte på i startfasen av sitt arbeid knytter seg til en søknad fra et svensk firma. Firmaet kunne antas å oppfylle alle kravene for å få bevilling, ettersom det allerede var godkjent som grossist i Sverige. Norske og svenske regler og krav til bevillingshavere er omtrent like. Det som skapte vanskeligheter var særlig kontrollspørsmålet og skatteinnbetalingen. Hvordan kunne BK- 18

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

Veiledning om utfylling, krav til opplysninger og dokumentasjon ved søknad om tilvirkningsbevilling for alkoholholdig drikk

Veiledning om utfylling, krav til opplysninger og dokumentasjon ved søknad om tilvirkningsbevilling for alkoholholdig drikk Veiledning om utfylling, krav til opplysninger og dokumentasjon ved søknad om tilvirkningsbevilling for alkoholholdig drikk Denne veiledningen gir forklaring til utfylling av søknad om tilvirkningsbevilling

Detaljer

HØRING - ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN - VARIGHETEN PÅ KOMMUNALE SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER

HØRING - ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN - VARIGHETEN PÅ KOMMUNALE SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER ArkivsakID.: 15/1294 Arkivkode: FA-U63, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 004/15 Kontrollutvalget for alkoholomsetning 10.03.2015 025/15 Formannskapet 18.03.2015 HØRING - ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Alkoholloven ble endret, stort sett i samsvar med forslaget, den 12. desember 2014.

SAKSDOKUMENT. Alkoholloven ble endret, stort sett i samsvar med forslaget, den 12. desember 2014. SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 15/00293-114 Arkivkode: 0, U63 Saksbehandler Tom Kristoffersen Kvernhaugen Saksgang Møtedato Hovedutvalg for helse og omsorg 02.05.2016 FORSLAG TIL ENDRING AV «FORSKRIFT OM ÅPNINGSTIDER

Detaljer

Høringsnotat 17. februar 2014. Forskrift om endring av forskrift om alkoholordningen for Svalbard

Høringsnotat 17. februar 2014. Forskrift om endring av forskrift om alkoholordningen for Svalbard Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 17. februar 2014 Forskrift om endring av forskrift om alkoholordningen for Svalbard Bevillingsordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard Høringsfrist:

Detaljer

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006 Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden.

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Alkoholpolitisk handlingsplan Fauske kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Innhold 1. Bakgrunn,

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester. Dato 05.03.2014 Vår ref. 14/00173-8

Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester. Dato 05.03.2014 Vår ref. 14/00173-8 Frogn kommune Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester Notat Dato 05.03.2014 Vår ref. 14/00173-8 Frogn kommunes alkoholpolitiske retningslinjer vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Alkoholpolitiske retningslinjer for 2012-2016 INNHOLD 1. Mål for Balsfjord kommunes alkoholpolitikk 2. Alminnelige bestemmelser 2.1 Definisjon av alkoholholdige drikker 2.2

Detaljer

RÅDGIVENDE UTTALELSE FRA DOMSTOLEN 3 desember 1997 *

RÅDGIVENDE UTTALELSE FRA DOMSTOLEN 3 desember 1997 * RÅDGIVENDE UTTALELSE FRA DOMSTOLEN 3 desember 1997 * (Salg av alkohol - Statlige handelsmonopoler - Fri bevegelighet av varer) I sak E-1/97 ANMODNING til Domstolen om rådgivende uttalelse i medhold av

Detaljer

Innst. O. nr. 111. (2008 2009) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen. Ot.prp. nr. 53 (2008 2009)

Innst. O. nr. 111. (2008 2009) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen. Ot.prp. nr. 53 (2008 2009) Innst. O. nr. 111 (2008 2009) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2008 2009) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27

Detaljer

Høringsnotat. 27. januar 2014

Høringsnotat. 27. januar 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 27. januar 2014 Forslag om endring av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Lunner kommune 2012 2016 Side 2 Innhold Innhold... 2 1 Retningslinjenes formål... 3 2 Bevillinger... 3 2.1 Bevilling for salg av øl... 4 2.2 Bevilling for skjenking av øl,

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN - SALG AV UTVALGTE PRODUKTER OVER 4,7 VOLUMPROSENT ALKOHOL DIREKTE FRA PRODUSENT

HØRING OM ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN - SALG AV UTVALGTE PRODUKTER OVER 4,7 VOLUMPROSENT ALKOHOL DIREKTE FRA PRODUSENT HØRING OM ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN - SALG AV UTVALGTE PRODUKTER OVER 4,7 VOLUMPROSENT ALKOHOL DIREKTE FRA PRODUSENT Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Saksbehandler: Randi Dreyer Arkivsaknr.:

Detaljer

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012 Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012 Vedtatt av Namsos kommunestyre 29.5.2008 1. Innledning Det påligger så vel bevillingsinnehavere og det offentlige et stort

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune Alkoholpolitiske retningslinjer for Nord-Odal kommune i perioden 01.07.2012 til 30.06.2016 1 Alminnelige bestemmelser 1.1 Formål 1.2 Definisjoner 1.3 Bevillingsperiode 1.4 Krav til styrer og stedfortreder

Detaljer

Søknad om serverings- og skjenkebevilling

Søknad om serverings- og skjenkebevilling NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET Søknaden Kommunens navn Adresse sendes til Serveringsbevilling Skjenkebevilling Søknad om serverings- og skjenkebevilling Søknaden Ja Nei

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 1. Innledning ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SONGDALEN KOMMUNE 2012-2016 Planen skal være retningsgivende

Detaljer

Oppfølging av bevillingshavere. Samling i Bodø mai 2015

Oppfølging av bevillingshavere. Samling i Bodø mai 2015 Oppfølging av bevillingshavere Samling i Bodø mai 2015 Kommunens oppgaver - Oppfølging av bevillingshavere etter at bevilling er innvilget * Veiledning og informasjon * Kontroll * Dialog * Løpende vandelskontroll

Detaljer

Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016

Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016 RANDABERG KOMMUNE GYLDIGE FRA 1.4.2012 OG VEDTATT I KOMMUNESTYRET 16.02.2012 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016 Randaberg kommune Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04.

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008 Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 1.1 Lovens bestemmelse 1.2 Tidligere planarbeid 1.3 Planens

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016.

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. 1 Innhold Kommunens kontroll og bevillingspolitikk... 3 Generelt om salgs- og skjenkebevillinger... 3 Definisjon

Detaljer

SØKNAD OM KOMMUNAL BEVILLING FOR SALG AV ØL. Bevillingssøker er et enkeltmannsforetak/en person et firma

SØKNAD OM KOMMUNAL BEVILLING FOR SALG AV ØL. Bevillingssøker er et enkeltmannsforetak/en person et firma Øyer kommune SØKNAD OM KOMMUNAL BEVILLING FOR SALG AV ØL 1. SØKNADEN GJELDER: Ny bevilling (nytt sted) Ny bevilling (overføring) 2. BEVILLINGSSØKER. Bevillingssøker er et enkeltmannsforetak/en person et

Detaljer

LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER

LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER 1. FORMÅL 1. Lardal kommune vil begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan medføre. I samarbeid med bevillingshavere

Detaljer

Rullering av Rusplan. Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012.

Rullering av Rusplan. Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012. Rullering av Rusplan Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012. 5.2Tiltak for å regulere tillgjengeligheten av alkohol. (Bevillingspolitikken) Lov om omsetning av alkoholholdig drikk av 2. juni 1989

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamarøy kommune 2008 2012 Vedtatt av Hamarøy kommunestyre 29.04.2008 Side 2 av 8 Innhold: 1. Lovgivning 3 2. Målsettinger.. 3 2.1. Nasjonale mål 3 2.2. Kommunale mål 3

Detaljer

RÅDGIVENDE UTTALELSE FRA DOMSTOLEN 27 juni 1997 *

RÅDGIVENDE UTTALELSE FRA DOMSTOLEN 27 juni 1997 * RÅDGIVENDE UTTALELSE FRA DOMSTOLEN 27 juni 1997 * (Salg av alkohol - Statlige handelsmonopoler - Fri bevegelighet av varer) I sak E-6/96 ANMODNING til Domstolen om rådgivende uttalelse i medhold av artikkel

Detaljer

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune.

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune. Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune. 1 Alkoholpolitiske målsettinger Innledning: Kommunen er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2 Vedtatt av kommunestyret sak 21/12, 28.06.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2 1. Definisjoner 1.1 Definisjon av alkoholfri/alkoholsvak og alkoholholdig drikk side 3 1.2 Definisjon av salg, skjenking og

Detaljer

Kommunens forvaltning av alkoholloven

Kommunens forvaltning av alkoholloven Kommunens forvaltning av alkoholloven Kartleggingsundersøkelse Hege Lauritzen Astrid Skretting SIRUS Hva: Kort om undersøkelsen Resultater: Salgs og skjenkebevillinger Bevillingspraksis Kontroll og sanksjoner

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN 2012 2016 Vedtatt av Leka kommunestyre 7994 Leka Telefon 74 38 70 00 Telefaks 74 38 70 10 1 Innledning: Alle kommuner er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune 2008 2012

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk Bevillingsreglement for Gausdal kommune 2008 2012 Vedtatt av Kommunestyret 13.11.2008 BAKGRUNN. Etter Alkohollovens 1-7d skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen

Detaljer

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune.

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune. Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune. Del 1 Situasjon i Sørum kommune Alkoholpolitiske målsettinger Kommunen er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA VINMONOPOLET FORSLAG TIL ENDRINGER I ALKOHOLFORSKRIFTENS REKLAMEBESTEMMELSER

HØRINGSUTTALELSE FRA VINMONOPOLET FORSLAG TIL ENDRINGER I ALKOHOLFORSKRIFTENS REKLAMEBESTEMMELSER HØRINGSUTTALELSE FRA VINMONOPOLET FORSLAG TIL ENDRINGER I ALKOHOLFORSKRIFTENS REKLAMEBESTEMMELSER Innledning Helse- og omsorgsdepartementet (departementet) sendte 7. juli 2014 ut høring om endringer av

Detaljer

Alkoholpolitiske. retningslinjer. Randaberg kommune. Retningslinjer for alkoholpolitikken. bevillingsperioden 1. april 2008 31. mars 2012.

Alkoholpolitiske. retningslinjer. Randaberg kommune. Retningslinjer for alkoholpolitikken. bevillingsperioden 1. april 2008 31. mars 2012. Randaberg kommune Retningslinjer for alkoholpolitikken. bevillingsperioden 1. april 2008 31. mars 2012. retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Randaberg kommune Foto: Anne Lise Norheim Retningslinjer

Detaljer

Særavgifter på alkohol

Særavgifter på alkohol Særavgifter på alkohol Høring med Finanskomiteen St.prp.nr.1 2006-2007 kap.5526 post 70 Om oss Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) ble stiftet i 1905 Foreningen organiserer de norske importørene

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020 Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020 Innhold 1. Generelt... 2 2. Skjenkebevilling... 3 3. Tidsbegrensning for skjenking av alkohol... 3 4. Salgsbevilling... 4 5. Ansvar og myndighet...

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2014-2015 Osen kommune Innhold Formål Innholdsfortegnelse 1. Alkoholpolitiske målsetninger 2. Definisjon av alkoholholdig drikk 3. Avgjørelsesmyndighet 4. Behandlingstid 5.

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven

Kommunenes forvaltning av alkoholloven Kommunenes forvaltning av alkoholloven Datagrunnlag Rusmiddeldirektoratet har siden 1989 samlet inn opplysninger fra kommunene om deres alkoholpolitiske tiltak. Undersøkelsene har omfattet informasjon

Detaljer

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt NORE OG UVDAL KOMMUNE Alkoholpolitiske retningslinjer Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt Retningslinjene bygger på rusmiddelpolitisk handlingsplan for 2014 2018. De enkelte søknader om salgs-

Detaljer

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad Vedlegg 1 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad Pkt 1. Formål Alkoholpolitiske retningslinjer for Lister

Detaljer

RETTSMØTERAPPORT i sak E-6/96

RETTSMØTERAPPORT i sak E-6/96 RETTSMØTERAPPORT i sak E-6/96 ANMODNING til Domstolen om rådgivende uttalelse i medhold av artikkel 34 i Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkningsorgan og en Domstol fra Oslo byrett

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune 2016-2020 Innhold: 1. Generelt 2. Skjenkebevilling 3. Tidsbegrensning for skjenking av alkohol 4. Salgsbevilling 5. Ansvar og myndighet 6. Andre forhold

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Margrethe Vie Myren Arkivsaksnr.: 15/529

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Margrethe Vie Myren Arkivsaksnr.: 15/529 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Margrethe Vie Myren Arkivsaksnr.: 15/529 Arkiv: U63 Høring om endringer i alkoholloven - salg av utvalgte produkter over 4,7 volumprosent alkohol direkte fra produsent Vedlegg:

Detaljer

Endringer i alkoholloven og alkoholforskriften normerte regler for inndragning av bevilling

Endringer i alkoholloven og alkoholforskriften normerte regler for inndragning av bevilling Helse- og omsorgsdepartementet Endringer i alkoholloven og alkoholforskriften normerte regler for inndragning av bevilling Kristine Wexels, rådgiver i folkehelseavdelingen Stavanger, 4. november 2015 Bakgrunn

Detaljer

SAKSBEHANDLING I BEVILLINGSSAKER. FKAAS 15.-16. februar 2016 1

SAKSBEHANDLING I BEVILLINGSSAKER. FKAAS 15.-16. februar 2016 1 SAKSBEHANDLING I BEVILLINGSSAKER FKAAS 15.-16. februar 2016 1 Tre føringer + en til Forvaltningsloven Alkoholloven Alkoholpolitisk plan for kommunen Rutiner FKAAS 15.-16. februar 2016 2 Forvaltningsloven

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Vedtatt: Bystyret 27.04.16. BS-sak 048/16

LILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Vedtatt: Bystyret 27.04.16. BS-sak 048/16 LILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Vedtatt: Bystyret 27.04.16. BS-sak 048/16 Alkoholpolitisk handlingsplan Innhold 1.0 Hovedmål... 3 2.0 Innledning/bakgrunn... 3 3.0 Salgs- og skjenkebevillinger...

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Kultur, næring, idrett og kirke/kontor for skjenkesaker

BERGEN KOMMUNE Kultur, næring, idrett og kirke/kontor for skjenkesaker BERGEN KOMMUNE Kultur, næring, idrett og kirke/kontor for skjenkesaker Fagnotat Saksnr.: 201434473-5 Emnekode: SFS-7512 Saksbeh: ASKM Til: Stab Kopi til: Fra: Kontor for skjenkesaker Dato: 6. januar 2015

Detaljer

Alkohollovens reklameforbud

Alkohollovens reklameforbud Alkohollovens reklameforbud v/advokat Eskild Freibu, Advokatfirma Freibu AS Mail: eskild@advfreibu.no Tromsø Alkoholloven nr.27 av 1989: 9-2. «Reklame for alkoholholdig drikk.» «Reklame for alkoholholdig

Detaljer

DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunehuset møterom Dønnamannen. Møtedato: 17.03.2009 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Siljan kommune. Alkoholpolitikk 2006-08

Siljan kommune. Alkoholpolitikk 2006-08 Siljan kommune Alkoholpolitikk 2006-08 Alkoholpolitisk handlingsplan 2006 2008 0. Innledning Nåværende alkoholpolitiske handlingsplan ble vedtatt i jun 1999 og er senere ikke revurdert. Planen revideres

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Kongsvinger kommune perioden 18.06.15 30.06.16. Redigerte retningslinjer vedtatt i kommunestyret 18.06.15 sak 051/15 1 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Alminnelige bestemmelser...

Detaljer

1. JULI 2012-30. JUNI 2016

1. JULI 2012-30. JUNI 2016 ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 1. JULI 2012-30. JUNI 2016 Vedtatt av kommunestyret i møte 6. mars 2012 sak 15/12 Endret av kommunestyret i møte 18. juni 2013 sak 51/13 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. GENERELLE BESTEMMELSER.....

Detaljer

Høringsuttalelse vedrørende endringer i alkoholloven

Høringsuttalelse vedrørende endringer i alkoholloven Sosialdepartementet Sosialpolitisk avdeling Pb 8019 Dep 0030 Oslo Oslo, 27.02.2004 Høringsuttalelse vedrørende endringer i alkoholloven Bryggeri- og mineralvannforeningen (BROM) viser til Sosialdepartementets

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer. Kongsvinger kommune. perioden 01.07.12 30.06.16.

Alkoholpolitiske retningslinjer. Kongsvinger kommune. perioden 01.07.12 30.06.16. Alkoholpolitiske retningslinjer Kongsvinger kommune perioden 01.07.12 30.06.16. 1 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Alminnelige bestemmelser... Feil! Bokmerke er ikke definert. Kap. 2 Salgs- og skjenkebevillinger...

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven

Kommunenes forvaltning av alkoholloven Kommunenes forvaltning av alkoholloven Datagrunnlag Rusmiddeldirektoratet har siden 1989 samlet inn opplysninger fra kommunene om deres alkoholpolitiske tiltak. Undersøkelsene har omfattet informasjon

Detaljer

Beregning av gebyrsatser i en kommunal bevillingsordning for salg av tobakk

Beregning av gebyrsatser i en kommunal bevillingsordning for salg av tobakk Beregning av gebyrsatser i en kommunal bevillingsordning for salg av tobakk Hans Olav Melberg (hans.melberg@gmail.com) Universitetet i Oslo, 7. august, 2013. 1 Beregning av gebyrsatser i en kommunal bevillingsordning

Detaljer

22.05 Vermut og annen vin av friske druer, tilsatt aromatiske planter eller smaksstoffer,

22.05 Vermut og annen vin av friske druer, tilsatt aromatiske planter eller smaksstoffer, HØRINGSNOTAT 1. Innledning og gjeldende rett På vegne av Finansdepartementet foreslår Skattedirektoratet endringer i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter (særavgiftsforskriften, forkortet

Detaljer

Innst. 66 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:123 S (2009 2010)

Innst. 66 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:123 S (2009 2010) Innst. 66 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:123 S (2009 2010) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGEBU KOMMUNE FOR PERIODEN 1. JULI 2012 TIL 30. JUNI 2016.

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGEBU KOMMUNE FOR PERIODEN 1. JULI 2012 TIL 30. JUNI 2016. ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGEBU KOMMUNE FOR PERIODEN 1. JULI 2012 TIL 30. JUNI 2016. MÅLSETTINGER: 1. Planen gir retningslinjer for Ringebu kommunes salgs- og skjenkepolitikk for tidsrommet 1.

Detaljer

NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene

NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 17. oktober 07 NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene På vegne av Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) oversendes høringsuttalelse til NOU

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven

Kommunenes forvaltning av alkoholloven Kommunenes forvaltning av alkoholloven Datagrunnlag Rusmiddeldirektoratet har siden 1989 samlet inn opplysninger fra kommunene om deres alkoholpolitiske tiltak. Undersøkelsene har omfattet informasjon

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 Vedtatt i Tromsø kommunestyre 31. mars 2004 BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger og kontrolltiltak

Detaljer

Innst. 58 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Prop.

Innst. 58 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Prop. Innst. 58 L (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 127 L (2013 2014) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i alkoholloven (åpningsdager for salg av

Detaljer

Til: Helse og inkludering felles Kopi til: Kontor for skjenkesaker. Dato: 22. mars 2010

Til: Helse og inkludering felles Kopi til: Kontor for skjenkesaker. Dato: 22. mars 2010 BERGEN KOMMUNE Helse og inkludering/kontor for skjenkesaker Til: Helse og inkludering felles Kopi til: Fagnotat Saksnr.: 200016026-161 Emnekode: - Saksbeh: EAFE Fra: Kontor for skjenkesaker Dato: 22. mars

Detaljer

Sak 8/2015 Klage fra Arctic Wine Imports AS på avgjørelse om ikke å overføre et testprodukt til basisutvalget

Sak 8/2015 Klage fra Arctic Wine Imports AS på avgjørelse om ikke å overføre et testprodukt til basisutvalget Sammendrag: Saken gjaldt klage over Vinmonopolets beslutning om ikke å kjøpe inn et testprodukt til basisutvalget. Klageren påpekte at måleperioden for testproduktet hadde vært kortere enn for konkurrentene

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Rutiner for salgs- og skjenkebevillinger

Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Rutiner for salgs- og skjenkebevillinger Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Rutiner for salgs- og skjenkebevillinger 1 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 3 2. Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol... 3 3. Definisjon av alkoholholdig

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 191/1999 av 17. desember 1999

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 191/1999 av 17. desember 1999 Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 191/1999 av 17. desember 1999 om endring av EØS-avtalens vedlegg VIII (Etableringsrett) og vedlegg V (Fri

Detaljer

KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2009

KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2009 KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2009 Kursene i EØS-rett går over tre dobbelttimer, til sammen 6 timer. Nedenfor er gitt 6 oppgaver, som vil bli drøftet og gjennomgått i løper av kurset. Det forutsettes at de

Detaljer

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6.

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. S T E V N I N G TIL O S L O B Y R E T T Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Torggt. 5,

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 11. februar 2015

Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 11. februar 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 11. februar 2015 Forslag til endringer i alkoholloven Endringer i bestemmelsen om varigheten på kommunale salgs- og skjenkebevillinger mv. Høringsfrist 24. april

Detaljer

Offentlige anskaffelser - frivillig innleveringsoppgave

Offentlige anskaffelser - frivillig innleveringsoppgave Offentlige anskaffelser - frivillig innleveringsoppgave Lov om offentlige anskaffelser (heretter kalt LOA) og Forskrift om offentlige anskaffelser (heretter kalt FOA) kommer til anvendelse i denne saken.

Detaljer

SØKNAD OM BEVILLING TIL SKJENKING AV ALKOHOL I TIDSROMMET...

SØKNAD OM BEVILLING TIL SKJENKING AV ALKOHOL I TIDSROMMET... SØKNAD OM BEVILLING TIL SKJENKING AV ALKOHOL I TIDSROMMET... 1 A. Bevillingssøker. Dersom søker er en fysisk person: Pers.nr.: 1 B. Bevillingssøker. Dersom søker er et firma: Firmanavn: Org.nr.: Daglig

Detaljer

Ihht alkohollovens 4-2, 3. ledd kan en skjenkebevilling utvides til å omfatte innførsel av alkoholholdig drikk for skjenking i egen virksomhet.

Ihht alkohollovens 4-2, 3. ledd kan en skjenkebevilling utvides til å omfatte innførsel av alkoholholdig drikk for skjenking i egen virksomhet. BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/kontor for skjenkesaker Fagnotat Saksnr.: 200820302-51 Emnekode: SFS-7513 Saksbeh: EAFE Til: Byrådsleders avdeling - Felles Kopi til: Fra: Kontor for skjenkesaker Dato:

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Tvedestrand kommune 30.06.2016-30.06.2020

Alkoholpolitisk handlingsplan for Tvedestrand kommune 30.06.2016-30.06.2020 Tvedestrand kommune Alkoholpolitisk handlingsplan for Tvedestrand kommune 30.06.2016-30.06.2020 1. Innledning I henhold til alkoholloven plikter alle kommuner å utarbeide en handlingsplan. Dette dokumentet

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. LOVENS BESTEMMELSE... 3 1.2. TIDLIGERE PLANARBEID... 3 1.3. PLANENS INNHOLD... 3 2. ALKOHOLLOVENS MÅLSETNING... 4 3. KOMMUNAL MÅLSETTING... 4 4. DEFINISJON AV

Detaljer

SØKNAD OM BEVILLING TIL SKJENKING AV ALKOHOL I TIDSROMMET FRAM TIL.

SØKNAD OM BEVILLING TIL SKJENKING AV ALKOHOL I TIDSROMMET FRAM TIL. Dyrøy kommune SØKNAD OM BEVILLING TIL SKJENKING AV ALKOHOL I TIDSROMMET FRAM TIL. BEVILLINGSSØKER: Dersom søker er en fysisk person oppgis: Dersom søker er et firma oppgis: 1) Bevillingssøker (driftsselskapet):...

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

Gjelder for perioden 2012-2016

Gjelder for perioden 2012-2016 Gjelder for perioden 2012-2016 Vedtatt av kommunestyret den xxxxx (arkivsak 12/435) 1 Om planen Alkoholpolitisk handlingsplan gir retningslinjer for Dønna kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2012 til

Detaljer

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK 2012-2016

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK 2012-2016 Klepp kommune HELSE, SOSIAL OG OMSORG Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51429800 Org.nr.: 00864969682 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING

Detaljer

Søknaden gjelder skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1-3 samt tilvirkning for skjenking i egen virksomhet.

Søknaden gjelder skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1-3 samt tilvirkning for skjenking i egen virksomhet. BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/kontor for skjenkesaker Fagnotat Saksnr.: 201404910-11 Emnekode: SFS-7513 Saksbeh: BENL Til: Byrådsleders avdeling - Felles Kopi til: Fra: Kontor for skjenkesaker Dato:

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE SØKNAD SALGSBEVILLING I TIDSROMMET T.O.M. 30.06.2016 SØKNADEN GJELDER : SALGSSTEDET :

VENNESLA KOMMUNE SØKNAD SALGSBEVILLING I TIDSROMMET T.O.M. 30.06.2016 SØKNADEN GJELDER : SALGSSTEDET : VENNESLA KOMMUNE SØKNAD SALGSBEVILLING I TIDSROMMET T.O.M. 30.06.2016 Alkoholholdige drikkevarer mellom 2,5 og 4,7 volumprosent alkohol SØKNADEN GJELDER : Fornyelse av bevilling Ny bevilling Oppstart av

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 1. Kontaktinformasjon Dette skjemaet er fylt ut av: Navn: : Aud Lyngstad Ramberg Kommune: : Verran Kommunenummer: : 1724 Telefonnummer: : 93017240 E-post: :

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN NORE OG UVDAL KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN NORE OG UVDAL KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN NORE OG UVDAL KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 7. april 2008 1 INNHOLD Mål...side 3 Virkemidler... 4 Vurderinger ved søknad om salgs- eller skjenkebevilling... 5 Uttalelser...

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO SDAH1-13/13568-2 1988/14 31.01.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Skjenkeutvalget 21/13 04.12.2013 Enstemmig

Detaljer

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK Vår ref. 08/651-6682/08 MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR 2012 2016 MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK Vedtatt av kommunestyret 21.juni 2012 under sak nr. 62/12 Postadresse

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 01.07.2012 30.06.2016. Vedtatt av kommunestyret 26.04.2012 Endret av kommunestyret 29.05.2013 og 26.03.

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 01.07.2012 30.06.2016. Vedtatt av kommunestyret 26.04.2012 Endret av kommunestyret 29.05.2013 og 26.03. SØR-VARANGER KOMMUNE ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 01.07.2012 30.06.2016 Vedtatt av kommunestyret 26.04.2012 Endret av kommunestyret 29.05.2013 og 26.03.2014 Med oppdaterte gebyrsatser for 2015 ALKOHOLPOLITISKE

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ALKOHOLREGELVERKET - APNINGSTIDER FOR SALG AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK MV

HØRING OM ENDRINGER I ALKOHOLREGELVERKET - APNINGSTIDER FOR SALG AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK MV Helse- og omsorgsdepartementet Postboks8011 Dep 0030 OSLO MANDAL KOMMUNE Tjenestetorvet DERES REF:VAR REF:SAKSBEHANDLER: 14/1302009/2327-18Tor Mø11,38273052 ARKIVKODE: DATO: 21.03.2014 HØRING OM ENDRINGER

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

FOR 2005-06-08 nr 538: Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv.

FOR 2005-06-08 nr 538: Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. Page 1 of 14 FOR 2005-06-08 nr 538: Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. DATO: FOR-2005-06-08-538 DEPARTEMENT: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) AVD/DIR: Folkehelseavd. PUBLISERT: I 2005

Detaljer