Årsrapport MED MILJØRAPPORT. Ny Vinsterdam The new dam for the Vinsteren reservoir. Foto: Rolf M. Krogh. Foto: Per Christian Bøe. Foto: Rolf M.

Transkript

1 Årsrapport 24 MED MILJØRAPPORT Foto: Rolf M. Krogh Ny Vinsterdam The new dam for the Vinsteren reservoir Foto: Rolf M. Krogh Foto: Per Christian Bøe ENGLISH SECTION PAGE

2 Foto: Per Christian Bøe Vi som trodde vil skulle lage fremtiden selv... Adm. direktør Pål Mellquist Managing Director Pål Mellquist Det blir lettere mollstemt på lederplass denne gang. Året 24 begynte stort sett slik som de fleste år begynner. Rett nok hadde vårt styre pålagt oss å gjennomføre en struktureringsprosess med mål å kutte 5 millioner i 26, men det var ikke annet enn ventet i oppjagede tider. Vi gikk løs på oppgaven med stort alvor og var kommet langt midtvegs i året. Blant annet medførte flyttingen til Tullins gate 2 alene en besparelse på,5 mill.kr per år. På et ekstraordinært styremøte 9. september, innkalt med 22 timers varsel, ble fire store eieres beslutning om flytting til Lillehammer og halvering av arbeidsstokken klubbet. Ikke alle i styret var etter det vi forstår informert på forhånd, ei heller alle eierne, men det blir nå lett slik når det er makta som rår, som kjerringa sa, hu sparket katta under ovnen. Naturlig nok føltes dette for mange vel plutselig, men når man ser hva som skjer i andre bedrifter i Norge for tiden, var det kanskje i vårt tilfelle både i overkant med tid og varsling? Det er mulig at 13 år var lenge nok med hovedkontor i Oslo. Det er mulig at Lillehammer er et bedre sted og at den reduserte organisasjonen vil kunne fungere like bra der. De av oss som har levd en stund undres, og det må vi få lov til. Det er ikke sikkert vi har rett, men likevel! Til tross for betydelig utrygghet for de ansatte etter 9. september har de daglige oppgaver blitt løst på samme gode måte som før. Sykefraværet har heller ikke økt. Stor honnør til de ansatte! Å bygge opp en ny organisasjon på Lillehammer blir en betydelig utfordring. Jeg vil ønske den nye direktør lykke til med jobben han nå går løs på. Jeg vil også ønske de 6 8 ukependlerne til Lillehammer det samme. Det har vært 13 meget spennende år for meg i GLB som jeg ser tilbake på med glede. Jeg vil nok finnes i bransjerelatert virksomhet fremover, for fremtiden må man jo skape selv! Jeg tror ikke flytting av GLB til Lillehammer vil oppfylle alle styrets ønsker, men håper jeg tar feil! GENERALFORSAMLING (General Assembly) STYRET (Board of Directors) Oddleiv Sæle Styrets formann (Chairman) Per Christian Bøe Informasjonsleder (Information) Pål Mellquist Adm. direktør (Managing Director) Bitten Edell Sekretariat (Office Support) Arvid Svenheim Vernetjeneste (Industrial Safety and Health) DRIFTSAVDELING Jens Kristian Tingvold (Hydrology and Operations Dept.) BYGNINGSAVDELING Gjermund Molle, VTA (Construction, Maintenance and Dam Safety Dept.) RESSURSAVDELING Jon Arne Eie (Resources and Licensing Dept.) ØKONOMIAVDELING Arild Hornsletten (Finance Department) Hovedkontor (Head Office): Tullins gt. 2, Oslo Ny adresse fra : Industrigaten 45, 265 Lillehammer Telefon (Phone): (+47) Telefax (Fax): (+47) Vakttelefon (Outside office hours): (+47) Internet: post@glb.no Kartillustrasjoner: Fjellanger Widerøe A/S Utforming: Stendahl AS Repro: M-Sats as Trykk: HBO AS 2

3 Styrets arbeid, med hovedtall fra årsregnskapet GLB til Lillehammer GLB er en virksomhet som i utgangspunktet er etablert for å ivareta kraftverkenes felles utnyttelse av reguleringsmagasinene i Glomma og Gudbrandsdalslågen. GLBs virksomhet er lovmessig forankret i vassdragsreguleringsloven. Totalt forvalter GLB 26 reguleringsanlegg og overføringer med en samlet magasinkapasitet på ca. 3 5 mill. m 3, hvorav de fleste ligger langt opp i vassdraget. Kraftverkene er lokalisert langs hele vassdraget og en hovedutfordring for GLBs virksomhet er å bidra til en maksimal verdiskaping for eierne av kraftverkene. Strukturendringer har vært et sentralt tema i kraftbransjen helt siden innføringen av Energiloven i I Glomma Lågen systemet er det totalt ca. 47 kraftverk med årsproduksjon på 9 12 TWh. Eierskapet til disse kraftverkene er fordelt på 2 selskap. Selv om det fremdeles er mange selskaper som eier de forskjellige kraftverkene, så har vi sett en betydelig eiermessig konsolidering den senere tiden. I GLB har vi i dag følgende store eiere som til sammen representerer vel 85 % av den totale kraftproduksjonen: Hafslund ASA E-CO Energi AS Akershus Energi AS Eidsiva energi AS 2.9 TWh 2.6 TWh 1.5 TWh 2.2 TWh Det har også skjedd en betydelig funksjonsmessig samordning og samlokalisering. De siste fem årene har Lillehammer utviklet seg til det sentrale vannkraftproduksjonsmiljøet i de øvre deler av vassdraget. Vannkraft Øst ivaretar i dag drift og vedlikehold av kraftverkene til åtte av GLBs eiere eller 24 kraftverk med en samlet produksjon på ca. 5 TWh. Tilsvarende ivaretar Oppland Energi produksjonsforvaltningen for stort sett de samme eierne og kraftverkene. Eiergrupperingen bestående av Hafslund, E-CO Energi, Akershus Energi og Eidsiva energi har vurdert hvilken utvikling som vil være mest hensiktsmessig for GLB. De konkluderte med at det synes å være åpenbare kostnadsmessige og kvalitetsmessige forbedringsmuligheter ved å samlokalisere GLB med det sentrale produksjonsmiljøet på Lillehammer. Styret ble derfor bedt om å sette i gang en prosess med målsetting å flytte GLBs kontor fra Oslo til Lillehammer, og dette ble vedtatt i møte 9. september 24. Samlokalisering med de andre vannkraftselskapene på Lillehammer legger til rette for å samordne ulike administrative støttefunksjoner. Innenfor kjernevirksomheten er det forutsatt at GLB i stor grad skal ivareta dette med egne ansatte. Organisasjonsgjennomgangen har medført at det totale antall ansatte for å ivareta Foto: Jens Kristian Tingvold Foto: Per Christian Bøe Majoritetseierne har bestemt at GLB skal flytte til Lillehammer. The majority of the owners have decided to move the GLB Head Office to Lillehammer. GLBs virksomhet reduseres fra ca. 22 årsverk til 12 årsverk med egne ansatte og kjøp av ca. 3 årsverk. Den personalmessige siden bød selvfølgelig på store utfordringer, både for styret, ledelsen og ikke minst de ansatte. Styret har ved organiseringen av prosessen lagt vekt på å trekke de ansatte med. Totalt har ni ansatte meddelt at de ønsker å fortsette i organisasjonen etter flytting til Lillehammer. Styret konstaterer at GLB vil beholde viktige deler av sin kompetanse og sine personalmessige ressurser. En sentral begrunnelse for å flytte GLB var at dette skulle medføre reduksjon av de påvirkbare kostnader. Analysene hittil tilsier at en vil få en kostnadsreduksjon pr. år på ca. 7 8 mill. kr, hvilket utgjør ca. 3% av de påvirkbare kostnader. Selve flytteprosessen vil medføre engangskostnader på mill. kr. forbehold om de usikkerheter som ligger i beregningene, vil Hunderfossen kraftverk; gammelt kaplan løpehjul. The Hunderfossen Power Station; The old Kaplan flytteprosessens kostnader derfor være inntjent allerede etter to år. Styret mener at prosessen med å tilrettelegge for flytting av GLB til Lillehammer, har medført at det helt klart er etablert et forsvarlig grunnlag for videreføring av GLBs virksomhet. Styret tror det å samlokalisere GLB med et bredt vannkraftmiljø på Lillehammer er en fremtidsrettet beslutning, som på sikt vil virke positivt og berikende på organisasjonen og at GLBs eiere i fremtiden også vil ha stor nytte av GLBs virksomhet. Drift og utbygging, marked og samfunn Vassdragsdriftens planlegging og gjennomføring har også i 24 bidratt til at eierne har disponert vannet til kraftproduksjon i egne verk med god sikkerhet og avkastning. Markedsverdien har økt fra 231 kr/mwh (middel siste fire år) til 246 kr/mwh i 24. GLBs prognoser og tilstandsrapporter for alle deler av vassdraget er derfor i økende grad viktige bidrag for å ta riktige beslutninger innenfor de frihetsgrader som naturen, anleggene og myndighetene gir. GLB har også i 24 vært opptatt av å finne sin rolle vedr. langtidsplanlegging og produksjonsplanlegging/optimalisering. Hydbas -systemets muligheter til optimalisering på pris er testet ut med godt resultat. Arbeidet med søknaden for Breidalsoverføringen har også vist at GLB kompetanse innenfor utbyggingsplanlegging. Sistnevnte kan bli viktig fremover, ettersom flere utbyggingsprosjekt nå synes aktuelle for GLBs eiere fordi lønnsomheten er bedre. GLB har i Flytteprosjektet fått aksept for å opprettholde egne ressurser og kompetanse blant annet på områdene hydrologi/vassdragsdrift og systemutvikling. Denne tillitserklæring fra eierne innebærer et sterkere fokus på effektiv leveranse av relevante og gode beslutningsunderlag, overvåking av vassdraget og konsesjonsbestemmelser, og samarbeid innad og utad. På Lillehammer blir det spesielt viktig for GLB fortsatt å ha integritet som nøytralt organ 3

4 og tjenesteleverandør for alle GLBs eiere, og bidra til at de opererer enhetlig og har tillit hos myndigheter, grunneiere og allmennhet. Internkontroll, HMS og likestilling GLB drives etter og innenfor de lover og regler som gjelder for denne type virksomhet. Avvik fra reglementer blir rapportert til NVE som kontrollmyndighet. Fra år 22 avgis en egen miljørapport der miljørettet aktivitet og eventuelle avvik gjennomgås spesielt. Styret har ikke kjennskap til at noen av de rapporterte hendelser i 24 forårsaket skader på miljøet. Styret kjenner heller ikke til at virksomheten påvirker miljøet utover det som er forventet i henhold til de gitte konsesjoner. For Generalforsamlingen understreker styret at det i 24 ikke er rapportert avvik fra internkontrollrutinene med konsekvenser av betydning, eller at konsesjonsvilkårene ikke er oppfylt. Likestillingsarbeidet i GLB kommenteres i styrets fullstendige Årsberetning for 24 til generalforsamlingen. GLB har ikke ansatt noen i 24 og preges ellers av en svært stabil arbeidsstyrke. GLBs styre består kun av menn og for å kunne velges inn må man etter vedtektene være representant for et vannfall for en av eierne. Det er ikke gjort tiltak i 24 eller planlagt for 25 for å få inn flere valgbare kvinner på representantsiden. Årsregnskapet 24 GLBs kostnader, utenom avskrivninger, dekkes i hovedsak av kontingent og driftsbidrag som innkalles fra medlemmene. Investeringene dekkes av kapitalinnkallinger som fra og med 22 føres direkte mot annen egenkapital i balansen. GLBs driftsresultat vil derfor normalt framstå med et underskudd som er tilnærmet lik avskrivningene. I styremøte 9. september ble det vedtatt å flytte GLB til Lillehammer. I den forbindelse er resultatet belastet med en avsetning på 13 mill kr til førtidspensjonsavtaler, sluttavtaler, pendlerkostnader, konsulenthonorarer med mer. Avsetningen er ført som ekstraordinær kostnad. Aksjene i GLB Consulting AS ble vedtatt solgt i januar 25. Aksjene er i den forbindelse nedskrevet til avtalt kjøpesum. Nedskrivningen som utgjør 3,2 mill kr er ført under finanskostnader. Resultatet av ordinær virksomhet viser et underskudd på 13,1 mill kr. Årsresultatet, dvs. etter ekstraordinære poster, viser et underskudd på 26,1 mill kr. Styret i GLB foreslår at årets resultat belastes Annen egenkapital. Styret vil ikke legge skjul på at beslutningen om tusen kr STYRET I GLB Tekn. direktør Odd J. Olberg Adm. direktør Leif Henning Asla Adm. direktør Arne F. Trønnes Adm. direktør Oddleiv Sæle (formann) Adm. direktør Hans I. Kolden Adm. direktør Odd Øygarden Adm. direktør Jørn Myhrer Energisjef Lars Flatebø Økonomidirektør Kent Moberg Infoleder Per Christian Bøe Resultatregnskap 24 Mill. kr Sum driftsinntekter 51,3 46,6 Lønnskostnader 17,1 18,4 Ordinære avskrivninger 1,4 1,6 Drift og vedlikehold 22, 18, Erstatninger, fiskepleie 11,7 11,1 Sum driftskostnader 61,4 58, Driftsresultat -1,1-11,4 Netto finansinntekter - 3,1,3 Ekstraordinær kostnad -13,, Resultat, ordinært -13,2-11,1 Årsunderskudd -26,1-11, REPRESENTERER Glomma Glomma Lågen Lågen Lågen Nedre Glomma Nedre Glomma Nedre Glomma Nedre Glomma alle ansatte År Foto: Jens Kristian Tingvold å flytte GLB fra Oslo til Lillehammer kom meget brått på de ansatte. Dette har medført store utfordringer og også usikkerhet for den enkelte. Styret vil berømme de ansatte for en saklig og ryddig håndtering av den vanskelige og krevende situasjon som organisasjonen ble satt i. Ikke minst er styret meget glad for at flere av de sentrale medarbeiderne i GLB har valgt å fortsette etter flytting, slik at GLB fortsatt kan fremstå som en organisasjon med viktig og nyttig kompetanse for eierne. Styret i GLB, Oslo 1. februar 25 Balanse pr Mill. kr Eiendeler Varige driftsmidler 28, 21,3 Finansielle driftsmidler 17,9 24,2 Sum anleggsmidler 225,9 225,5 Kortsiktige fordringer 4,8 6,6 Kontanter, bank 13, 14,1 Sum omløpsmidler 17,9 2,7 Sum eiendeler 243,8 246,2 Egenkapital og gjeld Egenkapital 222,2 232, Langsiktig gjeld og forpliktelser 11,9 3,6 Kortsiktig gjeld 9,6 1,6 Sum egenkapital og gjeld 243,8 246,2 Driftskostnader fordelt etter art og investeringer; siste fem år: Avskrivninger Erstatninger og Þskepleie Vedlikehold Driftskostnader Sosiale kostnader Lønn Investeringer 4

5 Kraft og marked Kraftproduksjon Tilsiget i vannåret ( ) var det 19. laveste som er registrert i årrekken og utgjorde 8,9% av gjennomsnittlig tilsig for normalårrekken Kraftproduksjonen i reguleringsåret ( ) var GWh, som er 94,2% av siste 1 års middel. GWh/uke (week) 3 25 Av totalproduksjonen i vassdraget ble GWh (54,8%) produsert i vinterperioden ( ) og GWh (45,2%) i sommerperioden ( ). Av totalproduksjonen ble 26,2% produsert av magasinvann. I kalenderåret ble det produsert GWh, som er,6% høyere enn gjennomsnittet de Kraftproduksjon av magasinvann og tilsig, ukesum Power production from reservoir and direct runoff, weekly values Kraftproduksjon av magasinvann siste 1 år og utgjør 9,2% av vannkraftproduksjonen på landsbasis. Figuren Kraftproduksjon siste tre år viser produksjonen de tre siste år (reguleringsåret), fordelt på vinter- og sommerperioden i de tre grener av vassdraget, samt totalproduksjonen. I diagrammet Kraftproduksjon av magasinvann og tilsig, ukesum sees hvilken betydning magasinvannet har for å opprettholde en høy kraftproduksjon om vinteren. Diagrammet Kraftproduksjon sammenlignet med maks., min. og median siste 1 år viser årets produksjon (ukesum) i forhold til høyeste, laveste og vanligst forekommende ukesum de siste 1 år Produsert av magasinvann Produced from regulated runoff Produsert av tilsig Produced from unregulated runoff Priser i kraftmarkedet I figuren Kraftpriser er vist prisutviklingen fra september 23. Det blå båndet viser spotmarkedets høyeste og laveste døgnpris. Foruten prisvariasjonen i døgnet fremgår også hvordan prisene varierer over året. Det er også vist høyeste og laveste pris de siste 1 år Kraftproduksjon sammenlignet med maks., min. og median siste 1 år Power production compared with max., min. and med. values for the 1 last years GWh/uke (week) 35 3 Kraftproduksjon samenlignet med maks/min Kraftproduksjon siste tre år Power production for the last three years by season and subcatchment TWh , ,1 9,9 NOK/MWh Kraftpriser Kraftpriser Kraftpriser / Energy prices Siste 1 års variasjon Last 1 years variations Døgnprisvariasjon Daily price variations ,4 5,3 3,9 2,4 3,7 a b c d a b c d a b c d 21/2 22/3 23/4 a) Østerdalsverkene c) Gudbrandsdalsverkene b) Glommaverkene d) Totalt 3, 2, 4,7 3,1 5

6 Meteorologi Temperatur og nedbør Ifølge MIs rapport ble vinteren 23/4 (november 23 april 24) betydelig mildere enn normalt, med middeltemperatur 2 3 grader over normalen. Bare januar 24 hadde middeltemperaturer nær det normale. Også vår- og sommerperioden hadde høyere temperaturer C C Daglig målt lufttemperatur kl. 8 ved Bygdin Årsmiddel / Yearly average -,3 Normal / Longterm average -1,3 Daglig målt temperatur Hamar Daglig målt lufttemperatur kl. 8. / Air temperature at 8: hrs, daily measured 24 Månedsmiddel Monthly averages Normal Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec 1- jan- 1- feb- 1- mar- 1- apr- 1- mai- 1- jun- 1- jul- 1- aug- 1- sep- 1- okt- 1- nov- 1- des- Daglig målt lufttemperatur kl. 8 ved Hamar Årsmiddel/Yearly average +5,6 Normal/Longterm average +4, enn normalt. Desember 24 var betydelig mildere enn normalt. Når det gjelder nedbør, kom det i vinterperioden normalt eller litt over normalt med nedbør. Litt mindre enn normalt i perioden mai juli. For resten av 24 varierte månedsnedbøren litt over og litt under normalen. 24 Månedsmiddel Monthly averages Normal C Daglig målt lufttemperatur kl. 8 ved Aursunden Årsmiddel / Yearly average +,5 Normal / Longterm average -1,7 24 Månedsmiddel Monthly averages Normal Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec 1- jan- 1- feb- 1- mar- 1- apr- 1- mai- 1- jun- 1- jul- 1- aug- 1- sep- 1- okt- 1- nov- 1- des- Daglig målt lufttemperatur kl. 8 ved Osen jan- Jan 1- feb- Feb 1- mar- Mar 1- apr- Apr 1- mai- May 1- jun- Jun 1- jul-jul 1- aug- Aug 1- sep- Sep 1- okt-oct 1- nov- Nov 1- des- Dec 1- jan- Jan 1- feb- Feb 1- mar- Mar 1- apr- Apr 1- mai- May 1- jun- Jun 1- jul-jul 1- aug- Aug 1- sep- Sep 1- okt-oct 1- nov- Nov 1- des- Dec mm Månedssum nedbør målt ved Bygdin mm Månedssum nedbør målt ved Hamar Plott Chart 3 Månedssum nedbør målt ved ved Aursunden Plott Chart 4 Bygdin Månedssum nedbør / Monthly Aursunden precipitation totals Årssum / / Termly total 882 mm / mm mm Månedssum nedbør målt ved Årssum / Termly total 741 mm Normal Bygdin mm Månedssum nedbør målt ved Hamar Normal Månedssum nedbør målt ved Aursunden Aursunden / Longterm Normal årssum / Longterm Longterm Normal årssum / / Årssum Årssum / Termly / Termly total total mm mm Årssum / Termly total 741 mm monthly totals yearly total 122 mm 12 monthly totals Longterm yearly total 698 mm Normal Normal Normal Normal Normal årssum årssum / / Longterm 14 Longterm 1 Longterm Normal årssum / yearly total 122 mm monthly monthly totals totals yearly total 122 mm 8 Longterm yearly total 698 mm 12 8 monthly totals Jan 11 Feb 22 Mar 33 Apr 44 Mai 55 Jun 66 Jul 77 Aug 88 Sep 99 Okt 1 1 Nov Des Jan Feb 2 Mar 3 Apr 4 Mai 5 Jun 6 Jul 7 Aug 8 Sep 9 Okt 1 1 Nov Des Hamar Jan Jan 1 Feb Feb 2Mar Mar 3Apr Apr 4Mai Mai 5 Jun Jun 6 Jul Jul 7Aug Plott Aug 8Chart Sep 4Sep 4 9 Okt Okt 1Nov Nov 11Des Des 12 Hamar Bygdin Bygdin Hamar Plott Chart 33 C Daglig målt temperatur Osen Årsmiddel / Yearly average +1,6 Normal / Longterm average ag -,2 Aursunden 24 Månedsmiddel Monthly averages Normal Osen Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Plott Aug Chart 4Sep 4 Okt Nov Des mm Månedssum nedbør målt ved Hamar Hamar mm Månedssum nedbør målt ved Hamar Månedssum nedbør målt ved ved Osen Osen Plott Chart 4 Plott Chart / mm Månedssum nedbør målt ved Hamar mm / 16 Årssum / Termly total 48 mm Årssum / Termly total 71 mm Månedssum nedbør målt ved Hamar Normal Normal Månedssum nedbør målt ved Osen / Longterm Normal årssum / Longterm Normal årssum / / Årssum / Termly total 48 mm Årssum / Termly total monthly totals Longterm yearly total 57 mm 12 monthly totals Longterm yearly total 676 mm mm Normal Side 11 Normal Side Normal årssum / 1 14 Longterm Longterm Normal årssum / 8 Longterm yearly total 57 mm Longterm yearly total 676 mm 12 8 monthly totals monthly totals Side 1 Side Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan 1 Feb 2 Mar 3 Apr 4 Mai 5 Jun 6 Jul 7 Aug 8 Sep 9 Okt 1 Nov Des Jan 1 Feb 2 Mar 3 Apr 4 Mai 5 Jun 6 Jul 7 Aug 8 Sep 9 Okt 1 Nov 11 Des 12 Jan 1 Feb 2 Mar 3 Apr 4 Mai 5 Jun 6 Jul 7 Aug 8 Sep 9 Okt 1 Nov 11 Des 12 Osen Osen Foto: Jens Kristian Tingvold Korrekt nedbørmåling om vinteren er en utfordring. An accurate precipitation measurement in winter is a challenge. Aursunden Osen Plott Chart

7 Hydrologi Beregnet snømagasin pr. 15. april 24 Calculated snow storages by 15 April 24 Det ble i slutten av mars 24 målt omtrent normalt med snø i Glommadelen (11 11%). Også i Mjøsfeltet var det omtrent normalt med snø (15%). I Ottavassdraget varierte snømagasinene fra 53% (Tesse totalt) til 71% (Breidalsvatn), og i Vinstravassdraget utgjorde totalt snømagasin 85% av normalt. I figuren Beregnet snømagasin pr. 15. april 24 er vist resultat fra HBV-modeller for delfelt i Glomma og Lågen, samt måling på to snøputer. Varmt vær og nedbør fra medio april satte fart i snøsmeltingen, og vi fikk en svært tidlig flomkulminasjon. Ved Norsfoss kulminerte flommen den 8. mai ved vannføring 1273 m 3 /s. Siste 3 års median er 1458 m 3 /s. I Øyeren kulminerte vannstanden på 12,16 m den 9. mai, det samme som medianverdien. Ved Losna fikk man kulminasjon den 9. mai ved 169 m 3 /s, mens medianen er 1234 m 3 /s. Mjøsa kulminerte allerede den 14. mai ved vannstand 123,3 m. ian flomkulminasjon er 123,4 m. For Mjøsas vedkommende er dette den tidligste flomkulminasjon som er registrert i de år vi har observasjoner, dvs. fra 198. Tilsig og avløp I sommerperioden (juni/august) lå tilsiget til dels betydelig under det normale, spesielt i Glommadelen. Rikelig nedbør fra september bedret forholdene, slik at tilsiget utover høsten var betydelig høyere enn normalt. Tilsiget for hele vassdraget for vannåret (perioden ) var på mill.m 3, eller 55 m 3 /s, altså svært nær fjoråret. Normalen for årrekken er 685 m 3 /s. Høyeste flomvannføring ved Solbergfoss var 1.9 m 3 /s 1. mai. et magasinforbruk på mill.m 3, eller 82% av totalt magasinvolum (352 mill.m 3 ), ble regulert vintervannføring ved Solbergfoss 423 m 3 /s i gjennomsnitt over lavvannsperioden som varte fra til Tilsiget i perioden utgjorde 55%. Sammenlignet med de 12 foregående år ville 5 år hatt høyere, og 52 år en lavere vannføring forutsatt samme magasinforbruk. m 3 /s Lalm Jan 1-2-Feb 1-3- Mar 1-4-Apr 1-5-May 1-6- Jun 1-7- Jul 1-8- Aug 1-9-Sep 1-1-Oct 1-11-Nov 1-12-Dec m 3 /s 5 Losna Lalm Losna Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Foto: Dan Lundquist Vannføring / Discharge Figuren er et isolinjekart som viser snøkartleggingen i prosent av normalt pr. 15. april. Resultatet fremkommer etter beregninger med HBV-modeller for delfelt i Glomma og Lågen, og måling på snøputene i Vauldalen (Røros) og Lybekkbråten (Nannestad). m 3 /s m 3 /s Elverum Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Solbergfoss Elverum Solbergfoss Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec 7

8 Magasinforhold Magasinfylling Høyeste magasinbeholdning sommeren/høsten 23 var 94,% den 25. august, og laveste beholdning våren 24 var 7,9% den 5. april. Høyeste fylling høsten 24 var 97,6% den 11. oktober. Energibeholdning Den høyeste energibeholdning i magasinene høsten 23 var 2794 GWh den 6. oktober, og den laveste våren 24 var 185 GWh den 12. april. Det høyeste energiinnholdet høsten 24 var 2923 GWh den 11. oktober. Maksimal fyllingsgrad tilsvarer 35 GWh. I diagrammet Magasinenes energibeholdning fordelt på reguleringsområder er vist hvor stor del magasinene i de forskjellige vassdragsdeler bidrar med til den totale beholdning gjennom året. I diagrammet Magasinenes energibeholdning siste 1 år er totalt energiinnhold i GWh vist i forhold til maksimum, minimum og median de siste 1 år. Se også tabeller og kurver annet sted i rapporten for enkelte lokale detaljer. I figuren Islegging og isløsning i magasiner er vist skjematisk tidsrommet da de forskjellige magasiner var helt islagt. Foto: Dan Lundquist Vannmerkekontroll for Bygdin magasin. Scale control at the Bygdin Reservoir. GWh GWh 35 3 Magasinenes energibeholdning fordelt på reguleringsområder Reservoir energy equivalent in each sub catchment Andre / Other reservoirs Magasinenes energibeholdning siste 1 år Reservoir energy equivalent over the last 1 years Mjøsa / Lake Mjøsa Glomma Upper Glomma Otta / River Otta Vinstravassdraget River Vinstra 25 Foto: Per Christian Bøe Tyske studenter på besøk ved Sagdammen. German students visiting the construction site for the new dam at the lake Hurdalssjøen Islegging og isløsning i magasiner Periods with ice cover on some reservoirs REGULERIN ISLAGT MEDIAN ISFRI MEDIAN Aursunden Elgsjø Fundin Marsjø Savalen Storsjøen Osen Breidalsvatn Raudalsvatn Aursjø Tesse Bygdin Vinsteren Heimdalsvatn Kaldfjorden Øyangen Olstappen Mjøsa 16-des ikke obs. 18-nov 18-nov 28-nov 1-feb 31-des 18-nov 16-des 29-okt 2-des 2-jan 1-nov 28-okt 1-nov 17-nov 1-nov sporadisk 22-nov 11-nov 9-nov 1-nov 19-nov 1-feb 1-jan 22-nov 27-nov 7-nov 27-nov 16-jan 16-nov 5-nov 5-nov 3-nov 6-nov ingen med 7-mai ikke obs. 1-jun 1-jun 1-mai 16-apr 26-apr 25-mai 15-mai 2-mai 1-mai 1-jun 1-jun 24-mai 24-mai 18-mai 8-mai 2-apr 1-jun 18-jun 13-jun 18-jun 28-mai 1-mai 16-mai 22-jun 12-jun 21-jun 2-jun 2-jun 14-jun 12-jun 1-jun 4-jun 25-mai Ingen med. Øyeren ingen observasjoner Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug 8

9 Glommareguleringene Aursunden Elgsjø - Fundin Marsjø Savalen Storsjøen Osen Totalt 81 mill.m 3 magasin, tilsvarende 769 GWh Hydrologi og vassdragsdrift På grunn av den milde førjulsvinteren 23 fikk man sen islegging i Glomma. Den 12. januar 24 var imidlertid isforholdene så bra at tappingen fra Aursunden kunne økes, og fra 25. januar ble det kjørt fullt 27,5 m3/s i Kuråsfossen. For å få tømt magasinet måtte tappingen økes videre, og i perioden 17. februar 12. mars ble det tappet nær 35 m 3 /s. I vinterperioden ble det totalt tappet 14,9 mill.m 3 forbi Kuråsfossen. Røstefossen kraftverk falt ut om kvelden den 19. februar. Utfallet varte i vel 4 timer. En feil ved tappeluken i inntaksdammen førte til at dammen ble tappet ned ca. 2 m. Det ble anslått at maksimal vannføring kortvarig var oppe i ca. 8 m 3 /s. Det ble registrert overvann på isen på enkelte strekningen av elven, men ingen skader. Tappingen fra de øvrige sjøer gikk som normalt, det var ingen isproblemer av betydning verken ved Meløysetrene eller ved Strandfossen. Alle Østerdalsmagasinene var tømt medio april 24. Savalen kraftverk ble stoppet for revisjon den 18. april. Snømagasinene ble i slutten av mars målt til litt i overkant av normalt (11 18%) i alle feltene i Østerdalen. Snøsmeltingen begynte allerede medio april, og fyllingen gikk svært raskt. Det ble forhåndstappet noe fra Aursunden i perioden mai. Magasinet var fullt medio juni. Storsjøen ble forhåndstappet så fort tappesvikten avtok ettersom sjøen steg. Også fra Osen ble det forhåndstappet noe i begynnelsen av mai. Storsjøen var full i første halvdel av mai. Fyllingen av Osen gikk derimot tregt. Etter at snøen var borte i slutten av mai fikk man svært lave tilsig, og selv med minstetapping var vannstanden medio juni 5 6 cm under kravet på 436,62 m. Denne vannstand ble først passert i slutten av måneden. Savalen var fylt like før, og Fundin like etter månedsskiftet juni/juli. Bortsett fra de nordlige områder, som hadde mye nedbør i juni, var sommertilsiget lavt, og fra Osen tappet man minstevannføring (6 m 3 /s) stort sett frem til 11. august. Rikelig nedbør i september bedret forholdene. Det ble registrert flomtap i Kuråsfossen kraftverk i dagene med 9,5 mill.m 3, og i perioden med 21,6 mill.m 3. Ved Einunna gikk det i dagene mai tapt 4,5 mill.m 3 forbi overføringspunktet til Savalen. Rendalen var ute til revisjon i perioden august. Fra 7. august til utgangen av måneden ble det for å opprettholde de konsesjonsbestemte 4 m 3 /s ved Stai tappet ca. 7 mill.m 3 forbi Høyegga som kunne vært nyttet i Foto: Per Christian Bøe stasjonen. Høsten ble mild med forholdsvis mye nedbør, spesielt i nordområdene. Fra 1. november ble det tappet 13 m 3 /s fra Aursunden. En kuldeperiode i siste halvdel av november førte til islegging nedenfor Aursunden, og selv om desember ble mild med temperaturer periodevis godt over det normale, kunne en forsiktig tappeøkning igangsettes fra 14. desember. Den 11. januar 25 var man oppe i full kjøring, 27,5 m 3 /s. Strandfossen begynte å få islagt kanalen like før jul, og ved å kjøre moderat fra Storsjøen og Osen var isforholdene brukbare like over årsskiftet. Overført vannmengde til Savalen i vannåret ( ) utgjorde 244 mill.m 3, i Rendalsoverføringen 1455 mill.m 3. Gjennomsnittet for de 3 foregående år er henholdsvis 28 mill.m 3 og 1229 mill.m 3. Mill.m Foto: Per Christian Bøe ICHs vannkraftstudenter ved Strandfossen i september. ICH Hydropower and Environment course students visiting the Strandfossen power plant in September. Bygg og vedlikehold Det er gjennomført revurdering av Storsjøen reguleringsanlegg i henhold til GLBs program for vassdragssikkerhet og tilsyn. Erosjonssikring i Næringa Forbedringen av erosjonssikringen i Næringas utløp syd i Osensjøen ble ikke helt ferdig i 24 på grunn av den spesielt tidlige våren. NVE, som utfører arbeidet på bestilling fra GLB, vil avslutte arbeidene våren 25. Forsvarets kryssing av Rena elv I forbindelse med Forsvarets aktiviteter rundt Rena Leir blir det berøringspunkter med Søndre Rena elv nord for Løpsjøen. GLB deltar i en arbeidsgruppe som vurderer planene for bro og kjøreterskler, slik at det ikke fører til oppstuvinger og begrensninger for uttappingen fra Storsjøreguleringen. Magasininnhold Glomma Reservoir contents in the Glomma sub catchment Lite vann i Osen skaper vansker for båtfolket. Low water levels in summer causes problems to boat owners

10 Ottareguleringene Breidalsvatn Raudalsvatn Aursjø Tesse Totalt 426 mill. m 3 magasin, tilsvarende 437 GWh Hydrologi og vassdragsdrift Nedtappingen fra Ottamagasinene begynte medio oktober. Varierende værforhold forårsaket imidlertid isoppstuvinger ovenfor Eidefossen fra medio desember, og disse førte til en hel del problemer for ombyggingsarbeidene i Eidefossen. For å avhjelpe problemene måtte Tessaverkene stoppes i dagene og desember. Den 4. januar gikk det på ny en isgang. Denne isgangen rensket elva for is helt ned til Otta, men førte ikke til skader der. Etter en rolig periode gikk det så nok en isgang den 25. januar med vann i byggegropa. De vanskelige isforholdene medførte redusert kjøring og flomtap i Eidefossen i perioden Totalt gikk det tapt ca. 8 mill.m 3. I begynnelsen av februar ble det også registrert oppstuving ved Marlo, men uten at skader oppsto. Tappingen fra magasinene ovenfor ble ikke berørt. I Aursjø skulle det legges igjen ca. 5 mill.m 3 som skulle brukes senere på våren i forbindelse med linjearbeider. Stasjonen ble derfor stoppet den 15. mars og kjørt i gang igjen i slutten av måneden. På grunn av nevnte linjearbeider kunne det kjøres maksimalt ca. 2 m 3 /s. Eidefossen kraftverk ble stoppet 13. april for å foreta de avsluttende arbeider og montering av luker. Snøsmeltingen som begynte medio april skapte vanskeligheter for arbeidet, men 28. april kunne stasjonen settes i drift igjen. Breidalsvatn og Raudalsvatn var tømt i slutten av mars, Aursjø og Tesse medio april. Snømagasinene ble målt til 71% i Breidalsfeltet, målt 24. mars, 63% i Aursjøfeltet, målt 18. mars, og bare 53% i Tesse/Veofeltet som ble målt allerede 1. mars. Både Aursjø- og spesielt Tesse/Veofeltet gir derfor prosentvis for lave verdier i forhold til normalen. Varmt vær i april og nedbør førte også her til rekordtidlig smelting, men kjøligere vær fra medio mai reduserte smeltingen. Ved Lalm kulminerte flommen 8. mai med 719 m 3 /s. Siden 191 er det bare registrert ett like tidlig kulminasjonstidspunkt, nemlig i Vanligvis kommer Ottaflommen et stykke ut i juni. Breidalsmagasinet var fullt 16. juni, Raudalsmagasinet 6. oktober. Tesse hadde vel,5 m dempning i begynnelsen av oktober, og ble holdt på dette nivå til vintertappingen startet 1. november. Aursjø ble holdt med vel 1 m dempning av hensyn til den begrensede produksjonsmulighet som tilsvarte ca. 2 m 3 /s. I begynnelsen av november kunne Skjåk I kjøre for fullt, og nedtappingen startet. Nedtappingen av Raudalsvatn og Tesse startet i begynnelsen av november, av Breidalsvatn medio november. Eidefossen kraftverk ble stoppet i perioden oktober for nedpigging av flomløpsterskel. Overført vannmengde i Veo-overføringen var i ,9 mill.m 3, mens 2,9 mill.m 3 gikk tapt pga. manglende overføringskapasitet. Gjennomslag til Raudalen Vannkraft Øst AS står for Øvre Otta-utbyggingen for Opplandskraft DA og Tafjord Kraftproduksjon Mill.m Foto: Gjermund Molle Gjennomslaget til Raudalen gir nye muligheter. The opening of the Service Tunnel to Raudalen. AS. Framruste kraftverk bygges med direkte inntak i Raudalsvatn. Byggingen av Framruste kraftverk har åpnet for et samarbeid som gir årssikker adkomst til damkronen og gjennomslaget ble tatt i oktober. GLB står som regulant ansvarlig for det fremtidige vedlikehold. Fremtidig behov for vei, brakker, trapp og trallebane er under vurdering. Breidalsoverføringen konsesjonssøknad Saken er omtalt på side 15. Magasininnhold Ottadalen Reservoir contents in the Otta sub catchment

11 Vinstrareguleringene Bygdin Vinsteren N. Heimdalsvatn Kaldfjorden Øyangen Olstappen Totalt 568 mill.m 3 magasin, tilsvarende 1.36 GWh Foto: Rolf M. Krogh Hydrologi og vassdragsdrift Vintertappingen fra Bygdin startet medio oktober 23. Sjøen var da 1 m under HRV. Man tok sikte på full tømming av alle magasiner. I forbindelse med bygging av ny dam for Vinsteren, var det bygget en bro nedstrøms dammen. For ikke å skade broen var maksimalt avløp satt til 4 m 3 /s. Siste del av magasinet kunne også tappes ut etter at restene av oppstrøms fangdam var fjernet som vinterarbeid i mars. Den 13. april 24 ble det igangsatt minstetapping, 1,25 m 3 /s fra Bygdin, og den 15. april ble avløpet fra Vinsteren redusert til 2,5 m 3 /s og fra Kaldfjorden i slutten av måneden. Laveste nivå i Olstappen ble nådd 23. april med 657,34 m. Snømagasinene i Vinstrafeltet ble pr. 15. april målt til totalt 85% av det normale. Mye nedbør og høye temperaturer i begynnelsen av mai satte fart i snøsmeltingen, men kaldere og tørrere vær i siste halvdel av måneden bremset tilsiget, og utover sommeren sørget lite nedbør for moderat stigning i sjøene. Høyeste vannstand i Bygdin var 156,94 m den 22. oktober. De andre sjøene var fylt tidligere. Kaldfjorden ble tappet noe ned utover høsten, men fylt opp igjen før årsskiftet. Overført vannmengde fra Heimdalsvatn til Kaldfjorden i vannåret 23/4 utgjorde 91,1 mill. m 3, mens gjennomsnittet for de 43 foregående år er 14,5 mill. m 3. Det ble ikke registrert tap over Hinøgla dam i samme periode. Heller ikke over Øyvassoset dam hadde man tap. Vintertapping gjennom det nye tappeløpet, Vinsteren. Discharge from the Vinsteren reservoir the first winter season. Revisjon av konsesjonsvilkårene Revisjon av konsesjonsvilkår for gamle reguleringskonsesjoner (eldre enn 5 år) har stor interesse hos kraftverkseiere og regulanter da det er flere prinsipielle sider, bl.a. lovhjemmel for å kunne innføre nye økonomiske vilkår, for eksempel næringsfond. Innstilling fra NVE til Olje- og energidepartementet (OED) om revisjon av konsesjonsvilkårene for alle reguleringene i Vinstravassdraget forelå i januar 23. GLB har med dette den første saken om revisjon av vilkår som NVE har behandlet. Konsesjonsmyndighetene har ingen praksis for revisjon av konsesjonsvilkår og OED varslet Foto: Gjermund Molle Foto: Rolf M. Krogh Planlagt steinbrudd nedstrøms Kaldfjorddammen skal gi vannspeil etterpå. The planned quarry downstream from the Kaldfjord dam will provide a water surface in future. tidlig at det ville ta tid å behandle denne saken. NVEs innstilling har vært på høring hos berørte departementer og de aktuelle kommunene, men OED har ennå ikke sluttbehandlet saken. Bygg og vedlikehold Ombyggingen av Vinsteren damanlegg ble formelt avsluttet i 24. Sluttsummen ble 31,5 mill.kr inklusive egne arbeider. Budsjettet i 21 var på 33, mill.kr. Det er også bygget et nytt båtnaust og det gamle huset på sørsiden av dammen er fjernet. Siste sesong var ellers preget av opprydding og fjerning av fangdam, rensk i kanaler og arrondering. Steintippen i Sandvasslia ble også satt i stand. NVE uttaler etter kontroll at man er svært fornøyd med arbeidene. Dam Øyvassoset (Kaldfjordreguleringen) skal rehabiliteres i 25. I den forbindelse er det søkt om, og gitt tillatelse til, et steinbrudd i Vinstra elv rett nedstrøms dammen. Etter anlegget vil steinbruddet fremstå som en stor kulp i elven med permanent vannspeil. Mill.m Magasininnhold Vinstravassdraget Reservoir contents in the Vinstra sub catchment

12 Mjøsa med sidevassdrag 1312 mill. m GWh Foto: Jon Arne Eie Hydrologi og vassdragsdrift Nedtappingen av Mjøsa startet medio oktober 23. Den 15. januar 24 var hele Svanfossdammen åpen, og samme dag begynte man å senke Rånåsfoss overvann. Den 1. februar var overvannet senket 1 m til 118,3 m, og senkningen ble stoppet. Laveste vannstand i Mjøsa våren 24 ble registrert den 16. mars med 119,57 m, dvs. 24 cm over LRV. Den 23. april ble lukene i Svanfossdammen satt i flomstilling, og samme dag ble det gitt beskjed om å heve overvannet i Rånåsfoss til normalt nivå 119,3 m til neste dag. Snømagasinet i Mjøsas lokalfelt ble pr. 25. mars beregnet til 15% av normalt. Etter at vannstanden hadde ligget stort sett på samme nivå siden medio mars satte snøsmeltingen inn for fullt i siste del av april. Vannstanden kulminerte allerede 14. mai, hvilket er det tidligste kulminasjonstidspunkt som er registrert siden observasjonene startet i 198. Sjøen kulminerte på 123,3 m, altså bare 9 cm over HRV. På dette tidspunkt hadde også Ottaflommen kulminert. Den 16. mai var Mjøsa på HRV. Den videre tapping ble stort sett tilpasset forholdene nedenfor. Mye nedbør i områdene rundt Mjøsa og Øyeren i september og videre utover høsten medførte turbulente tappeforhold i Mjøsa. Vintertappingen startet medio november. Den 7. januar 25 var hele Svanfossdammen åpnet. Mjøsa var bare delvis islagt vinteren 23/24. Skibladner brygge Lillehammer GLB har tatt initiativ til flytting av Skibladners anløp ved Lillehammer til Vingnesområdet. Etter grundig saksbehandling er nå reguleringsplanen godkjent i kommunen og arbeidene for den nye bryggen kan igangsettes. Etter flyttingen vil GLB slippe ansvaret for mudring i kanalen frem til den gamle bryggen. Næra (21 mill.m 3 ) Næra ble tappet ned i perioden 14. desember 23 til 18. mars 24, fra vannstand 339,33 m til 338,17 m. Uttappet vannmengde var 11,2 mill.m 3. Flommen kulminerte på vannstand 339,83 m den 29. april. Lave tilsig utover sommeren medførte en del magasintapping, men med mye høstnedbør var vannstanden over 339,14 m i perioden september, hovedsakelig pga. at vannføringen etter reglementet bare kan økes med 4% pr. døgn. Denne nedbøren gjorde at vannstanden var oppe på 339,68 m den 8. november, da nedtappingen startet. Foto: Per Christian Bøe Mudring ved Lillehammer brygge. Removal of silt at Lillehammer quay, one of GLB s responsibilities. 2. august 1856 ble Skibladner satt i fart. Siden da har skipet hele tiden gått i rute mellom Eidsvoll og Lillehammer. The paddle steamer Skibladner is the pride of the inland waters. Launched in 1856, she is the world s oldest paddle steamer in regular service. Kotehøyde moh m asl 125,69 125,19 124,69 124,19 123,69 123,19 122,69 122,19 121,69 121,19 12,69 12,19 119,69 119,19 118, Kotehøyde moh m asl 34,5 34,25 34, 339,75 339,5 339,25 339, 338,75 338,5 338,25 338, 337,75 337,5 HRV 122,94 = 5,25 m Max. licensed reservoir level LRV 119,33 = 1,64 m Min. licensed reservoir level LRV 338, Min. licensed reservoir level Vannstand Mjøsa Water level variations, Lake Mjøsa Vannstand Næra Vannstand Næra Water level variations, Lake Næra HRV 34,14 Max. licensed reservoir level m lokal høyde local scale 126 8, Max/min , , , , , ,

13 Hurdalssjøen (122 mill.m 3 ) Hurdalssjøen ble tappet fra medio september 23 for å tømme magasinet til arbeidene med ny dam skulle starte, allerede i februar 24. Den 9. februar var vannstanden bare 2 cm over LRV da fangdammen ble anlagt og avløpet stengt. Vårflommen kom tidlig, og sjøen steg fort. Flommen kulminerte den 7. mai på 176,38 m. Avløpet var ca. 4 m 3 /s. Den mer enn 1 år gamle Sagdammen i utløpet av Hurdalssjøen har fungert imponerende bra, spesielt gjennom flommen høsten 2. Reguleringsorganer og kondisjon var imidlertid preget av tidens tann og ombygging budsjettert til 8,25 mill. kr ble satt i gang 7. februar. Det ble et spennende kappløp med den rekordtidlige våren fordi avløpet var helt stengt med fangdam. Gammel dam skulle rives og ny dam med moderne luker bygges før vannstanden i sjøen nådde opp til toppen av fangdammen (HRV). Avsluttende arbeider måtte tas etter at flommen hadde kulminert og sjøen igjen var kommet ned under høyeste regulerte vannstand. Prosjektet er utført innenfor budsjettet. Foto: Per Ove Dahl Detaljer fra ombyggingen av den mer enn hundre år gamle Sagdammen i utløpet av Hurdalssjøen. Scenes from the rebuilding of the more than a 1 year old Sagdammen at the outlet of the lake Hurdalssjøen. Foto: Per Ove Dahl Foto: Per Ove Dahl Foto: Per Ove Dahl Vannet bak fangdammen stiger mens støping og lukemontasje pågår for fullt. The water level behind the coffer dam rises while the moulding and fitting of the dam gate is in progress. Kotehøyde moh m asl 178, 177,5 177, 176,5 176, 175,5 175, 174,5 174, 173,5 173, 172,5 172, HRV 176,29 Max. licensed reservoir level LRV 172,69 Min. licensed reservoir level Vannstand Hurdalsjøen Water level variations, Lake Hurdalssjøen

14 Øyeren 157 mill. m 3 33 GWh Hydrologi og vassdragsdrift Sjøen ble holdt nær HRV utover høsten og til ut i januar 24. Fra medio januar fikk man en kuldeperiode som medførte forholdsvis stabile isforhold i Sarpsfossen, slik at nedtappingen kunne begynne. Hafslund skulle ha revisjon i Vamma og Sarp kraftverk fra medio mars med slukeevne 35 m 3 /s. Samtidig ville Fetsund lensemuseum utbedre lensefester ved museet. Begge parter var interessert i lav vannstand i Øyeren. Sjøen ble derfor tappet med henblikk på vannstand 99,54 m medio mars. Den 15. mars var vannstanden 99,28 m. Nedbør og mildvær førte imidlertid til økende tilsig, og sjøen steg fort. Arbeidene med lensefestene gikk allikevel stort sett greit. Det ble bare foretatt revisjon i Vamma og ikke i Sarp, slik at slukeevnen var 4 m 3 /s. I slutten av mars sank tilløpet under 45 m 3 /s og Øyeren ble senket noe. Tilløpet varierte en del frem til medio april, da begynte vårstigningen, og tappingen videre fulgte den foreskrevne flomkurven. mm3/s 3 /s Kotehøyde moh m asl 14,54 14,4 13,54 13,4 12,54 12,4 11,54 11,4 1,54 1,4 99,54 m 3 /s 99,4 98,54 Vannstand Øyeren HRV 11,34 = 4,8 m Max. licensed reservoir level LRV 98,94 = 2,4 m Min. licensed reservoir level Vannstand Øyeren Water level variations, Lake Øyeren Det var forholdsvis normalt med snø i feltene ovenfor Øyeren, og etter en varm uke i begynnelse av mai kulminerte flommen ved vannstand 12,16 m den 9. mai. Høyeste avløp var 19 m 3 /s dagen etter. Den 17. mai var vannføringen under 1 m 3 /s og vannstanden nede på normalt nivå. Sommertilsigene var moderate, men kraftig nedbør i slutten av september og begynnelsen av oktober førte til at man fikk tappinger over 1 m 3 /s i til sammen 12 dager, med 12 m 3 /s som den høyeste. Skipstrafikken til og fra Sarpsborg hadde således gode forhold sommeren 24. Øyeren ble holdt nær HRV til over årsskiftet Foto: Fetsund Lenser Nyrestaurert galge for lensefeste; Glomma ved Fetsund Lenser. Newly restored hoisting beam for boom hold at the river Glomma near the Fetsund Booms. Tilløp og avløp Mjøsa og avløp Øyeren Tilløp og avløp fra Mjøsa, og vannføring Solbergfoss Tilløp og avløp Mjøsa, og avløp Øyeren Inflow and discharge for Lake Mjøsa and discharge from Lake Øyeren Vf. Solbergfoss Discharge at Solbergfoss Tilløp Mjøsa Inflow Lake Mjøsa Avløp Mjøsa Discharge Lake Mjøsa m lokal høyde local scale 8, 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 4. 3,5 3, 2,5 2, Foto: Fetsund Lenser Skjøtemuffe festes på de avsagde gamle galgebena. Fixing sleeve is being fitted to the old sawn-off hoisting beam struts. Prøvereglement Øyeren GLBs forslag til justert manøvreringsreglement for Øyerenreguleringen ble ikke sluttbehandlet i NVE i 24. Det kom inn i alt 21 uttalelser i NVEs høringsrunde. De fleste kommunene slutter seg stort sett til forslaget. Fet kommune godtar hevingen av HRV under forutsetning av at reglementet endres slik at man får en økt forsering av flommene over kote 11,54. Enkelte andre kommuner og noen øvrige parter har sluttet opp om Fet kommunes forslag, men Rælingen og Skiptvet kommuner er svært negative til forslaget. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Akershus fylkeskommune og Direktoratet for naturforvaltning hadde temmelig samstemte uttalelser som kan sammenfattes i følgende fire hovedpunkter: Høyeste regulerte vannstand (HRV) bør settes til kote 11,44, og ikke til kote 11,54 som foreslått. Det vil si at vannstanden så vidt mulig skal hindres i å overstige kote 11,44. Variasjonsbredde på 4 cm om sommeren og høsten er for stor. I denne perioden bør det tillates en vannstandsvariasjon på 2 cm mellom HRV på kote 11,44 og kote 11,24. Det er svært uheldig at vannstanden senkes ned til kote 11,14 om sommeren og høsten slik det er foreslått. Det må stilles vilkår om oppfølgende undersøkelser for å dokumentere hvorledes reguleringen virker inn på naturreservatet. Det etableres et nytt vannmålemerke nord i innsjøen og reguleringen refereres til dette. Øyeren grunneierlag er svært negative og ønsker konsekvensanalyse for landbruket hvis forslaget til manøvreringsreglement skal behandles videre. De ønsker også at vannstanden holdes helt stabil på kote 11,34. Grunneierne hevder videre at prøvereglementet har medført ulemper og skader i prøveperioden, reduserte inntekter og økede kostnader. 14

15 Erstatninger og konsesjoner Erstatninger I henhold til avhjemlede reguleringsskjønn har GLB i 24 utbetalt årlige erstatninger med NOK 8,8 mill. til berørte grunneiere. Av figuren fremgår hvilke av GLBs reguleringer og overføringer erstatningene refererer seg til. Årlige erstatninger justeres hvert 5. år etter nærmere fastsatte justeringsnormer. Siste generelle justering ble foretatt i 24 med en økning på 12,8% i forhold til I tillegg til de årlige erstatninger er det i 24 foretatt engangsinnløsninger av tidligere tilkjente årlige erstatninger med NOK 75. Det var stopp i innløsningene fra mars til oktober pga behandlingen av forslag om forhøyet innløsningsfaktor fra 14 til 25. Etter at GLB startet med slike engangsinnløsninger i 1985 er det nå i alt benyttet ca. NOK 38,2 mill. til dette formål. Erstatninger i 24 / Economic compensation to landowners Foto: Per Christian Bøe Breidalsoverføringen GLBs søknad om overføring av vann fra Breidalsmagasinet til Raudalsmagasinet ble sendt NVE 17. mars 24. Overføringen vil gi en økt kraftproduksjon på ca 125 GWh og vurderes å ha små konsekvenser for natur og miljø. Ved brev til NVE av 28. mai 24 søkte GLB om alternativ tilleggsdeponeringsplass for steinmasser øverst i Framrustedalen. Dette ble gjort for å imøtekomme de beiteberettigede ved Framrustesetrene som har uttrykt bekymring for at anleggstrafikk i dalen om sommeren vil virke forstyrrende på deres bruk av området bl.a. beitevirksomheten. NVE sendte søknaden ut på høring 2. april 24 og ettersendte også vår tilleggssøknad om massedeponering i Framrustedalen. I alt kom det inn 23 høringsuttalelser. Direktoratene, Fylkeskommunen, kommunene, Skjåk Allmenning, lokale lag og de fleste enkeltpersoner gikk enten positivt inn for prosjektet eller har uttalelser hvor de har spesielle krav de ønsker ivaretatt når konsesjon blir gitt. Verneorganisasjonene gikk mot prosjektet av prinsipielle grunner i det de mener Stortinget avslo prosjektet ved behandlingen av Øvre Otta søknaden i De største ulemper og krav om tiltak er knyttet til steindeponeringen og redusert vannføring på strekningen Breidalsvatn Pollvatn. Etter ønske fra NVE deltok GLB sammen med Skjåk allmenning og Skjåk kommune på en befaring i området den 25. oktober 24. I første rekke så man på tipp-plasseringen øverst i Framrustedalen og utvidelsen av eksisterende tipp nederst i Framrustedalen. NVE tilrår i sin innstilling datert 21. desember 24 at GLB får konsesjon på standardvilkår. I tillegg skal det betales NOK 5 årlig til opphjelp av fiske/vilt/friluftsliv og NVE foreslår næringsfond til Skjåk kommune på NOK 2,3 millioner. Olje og Energidepartementet sendte innstillingen ut på høring med frist for uttalelser 1. februar 25. OED sendte sin tilnærmet Framrustsetrene utsikt mot Raudalsdammen. View of the Raudalsvatn dam. likelydende innstilling til Regjeringen og Kongen i statsråd besluttet 18. mars 25 å sende saken som st.prp. 49 (24-25) til Stortinget. Status for andre konsesjonsrelaterte saker GLBs søknad om overtagelse av Elgsjø- og Marsjøkonsesjonene fra staten står i stampe da det nå tar lang tid å behandle tilleggssøknad om anleggsvei gjennom Knutshø landskapsvernområde. GLBs søknad om ny konsesjon for Tesse behandles nå i OED, som gjennomførte en befaring i juni. Møter med kommunene inngikk i programmet. Revisjon av Vinstrakonsesjonene er omtalt på side 11, og prøvereglement for Øyeren på side 14. Oppdragsvirksomhet GLB har fra 1. juli vært operatør for Vansjøreguleringen i Moss kommune på vegne av staten v/olje- og energidepartementet. Moss Brukseierforening (MB) dekker kostnadene for driftstjenester, VTA-funksjonen og oppfølging/ rapportering av målinger. (VTA = vassdragsteknisk ansvarlig) GLB har ved oppdraget påtatt seg ansvaret for løpende å foreta nødvendige vurderinger og fysiske handlinger, slik at manøvreringen skjer i henhold til reglementet som ble gitt ved kgl.res. 5. august Foto: Dan Lundquist Mossefossen utløp fra Vansjø. View of the Moss Waterfalls outlet from the lake Vansjø. 15

16 Photo: Per Christian Bøe English section Students of the ICH course Hydropower and the Environment challenge the rapids of the Upper Otta river in September, here at the intake dam of the Øyberget Power Station. The GLB Head Office on the move Structural changes have been a central matter of discussion within the field of Water Resources and Energy ever since the Act of Energy Utilization was passed in In the Glomma Laagen catchment area there are about 47 power stations producing 9 12 TWh yearly. The ownership of these power stations is divided between 2 different companies. Despite this being the situation there has been a considerable consolidation of ownership and management over the last few years. In GLB today we have the following major owners, representing 85% of the total power production (see illustration on p 3): Hafslund ASA E-CO Energi AS Akershus Energi AS Eidsiva energi AS 2.9 TWh 2.6 TWh 1.5 TWh 2.2 TWh A considerable functional coordination and centralization has taken place. Over the last five years the city of Lillehammer has come to be the centre for Water Management in the upper part of this water system. Vannkraft Øst AS attends to the running and maintenance of eight of GLB s owner s power stations, which counts 24 power stations with a total output of about 5 TWh. Oppland Energi AS attends to the production management for the same owners and power stations. The group of owners consisting of Hafslund ASA, E-CO Energi AS, Akershus Energi AS and Eidsiva energi AS have evaluated which course would be the most favourable for GLB to follow in future. Their conclusion is that with regard to costs and improvement potential the most sensible step to take is to relocate GLB s management in Oslo to the centre of production in Lillehammer. The Board of Directors were therefore requested to start the process of relocation, and this proposition was carried out at the meeting of September It is presupposed that in this process GLB will largely manage and make do with its present employees. A thorough study of the organisation has led to the conclusion that the total number of employees needed to attend to GLB s operations will be reduced from about 22 to 12 Photo: Per Christian Bøe Arrival of the major runner wheel for the Øyberget Power Station. permanent year long assignments + periodical hired-in extra expertise. If all goes according to plan, GLB s office is to be opened at Lillehammer on September The Board of Directors are convinced that the centralization of GLB and The Water Management at Lillehammer is a futureoriented solution which in the long run will prove positive and rewarding, and that GLB s owners will benefit greatly from its work. 16

17 Photo: Gjermund Molle Rock mounted rig for permanent flow measurements by ADP (Acoustic Doppler Profiler) to be launched into the river. Photo: Geir Gautun Irish crossing as part of the downstream energy converter at the Lake Øyangen dam. ICH students meet the Glomma Catchment For some years now GLB has had the pleasure of hosting students from ICH in Trondheim as part of their field trip at the end of their course. (ICH International Centre for Hydropower.) The ICH courses Hydropower Development and Management and Hydropower and the Environment visited Glomma and Laagen in June and September. The excursions give the students insight in and experience of GLB s role and various activities in the river basin. International activities In addition to GLB s commercial activities, we participate, as in earlier years, in the work at international organisations such as ICOLD, ICH and NHF. We also host delegations from different parts of the world. Temperature, precipitation and runoff Snow levels were, with regional variations, predominantly below normal this spring. Spring thaw started early this year, which is clearly to be seen in the snow reservoirs on page 8, April Warm weather and precipitation in April sped up the melting, and an earlier runoff has never been recorded in the area. A dry spring and a damp autumn provided close to average yearly precipitation and runoff. The temperatures, precipitation and runoff are shown in the Norwegian section on pp 6 7. Regional reservoir variations are shown on pp Construction, maintenance and dam safety According to Internal Control System, dam safety inspections have been carried out regularly throughout 24. Breakthrough to Raudalen Vannkraft Øst AS, employed by Opplandkraft DA and Tafjord Kraftproduksjon AS, is responsible for the development of the Øvre Otta area. The Framruste power station is built with direct intake from Raudalen Lake. The building of this power station has made possible a team work system ensuring an all year round access to the dam, and the breakthrough was accomplished in October (see photo on p 1). GLB has the overall responsibility for the future maintenance, and the need for an access road, barracks, stairways and a trolley way is being assessed. Reconstruction of the Vinsteren Dam The renovation of the Vinsteren Dam site was formally completed in 24 after three years of construction. The total costs amounted to NOK 31.5 mill all inclusive. The 21 budget amounted to NOK 33. mill. Last season was spent clearing up on a large scale. The old waste rock tip at Sandvasslia was also renovated. NVE claims, after inspection, that they are satisfied with the result. Snow weighing is a part of the water equivalent calculations in the Vinstra sub catchment. Photo: Jens Kristian Tingvold Reconstruction of the Dam for Lake Hurdalsjøen The more than 1 years old dam Sagdammen outlet of Lake Hurdalssjøen has worked amazingly well, especially so during the autumn flood of the year 2. Regulation apparatus and general condition, however, showed unmis- 17

18 Photo: Jon Arne Eie 9.2% of Norway s total hydropower production. The figure on page 5 shows the regional variations over the year. Energy market prices The lack of rain in the early summer of 24 led to higher electricity prices. The prices stayed at a stable high level throughout the year, before dropping in December. The figure Energy Prices on page 5 shows the highest and lowest spot market prices (blue ribbon). It also shows the highest and lowest prices recorded over the last ten years (lighter blue). GLB Consulting AS sold The basis for the maintenance of GLB Consulting s activity with GLB as the owner was weakened as a consequence of the decision to move the business to Lillehammer. The Board of Directors considered both sale and closing down operations, and finally chose to sell GLBC s shares to a group of employees in GLB and GLBC in January 25. The share value in GLB s balance for 24 was at the same time adjusted down to the agreed purchase prize. The depreciation amounted to NOK 3.2 mill and is listed under financial costs. The OED (Ministry of Petroleum and Energy) on inspection at the lake Tesse in June, where fish and water surface are main concerns in the question of renewed licences. takable signs of wear and tear, and rebuilding and updating of machinery, estimated to about NOK 8.25 mill, was started on February 7. It turned out to be a race against time due to the record early thaw and the fact that the reservoir had been completely sealed off during the work period. See photos on p 13. Ownership and cost distribution The 26 regulation and diversion schemes are licensed to, and operated by, GLB. Economic reimbursement to GLB for the planning, construction, operation and maintenance of the reservoirs is distributed according to the downstream head utilised by each member. 7 Economic compensation for damages The map on page 15 shows an annual economic compensation of some NOK 8.8 million paid to landowners along the affected reaches of rivers and the shores of GLB reservoirs. The annual compensations are adjusted every fifth year according to fixed norms and RPI index. The balance sheet shows: Fixed assets of NOK 225,9 million and current assets of NOK 17,9 million, totalt liabilities of NOK 21,6 million and the company s equity NOK 222,2 million. Operating costs, maintenance and investments Operating are costs shown for in the the figure last below. five years: Driftskostnader fordelt etter art Operating costs for the last five years: Skibladner Quay Lillehammer GLB has taken the initiative to have the old paddle steamer Skibladner s quay at Lillehammer moved across to the Vingnes area. After thorough executive work and preparations the development plans have now been approved by the local authorities, and the work on the new quay can start. When this work has been completed, GLB will no longer be responsible for removing the silt in the canal running by the old quay. See photos on p 12. Environmental report on GLB activities GLB s environmental report from the various activities in the river basin is only published in Norwegian, but can be found at the end of this year s annual report. The rivers Glomma and Gudbrandsdalslaagen are being used for many purposes in addition to our power generation: Domestic water supply, irrigation, recreation and as a recipient of runoff. Our utilisation for hydroelectric generation is to a certain extent affecting the environment and thus presents us with opportunities to cooperate with other interests. Improvement is our aim, and by publishing the environment report we wish to demonstrate our commitment to environmental- and other parties involved. Hydropower production The power production reached 1.5 TWh in 24, which is close to normal. This equals Photo: Glommaguiden/OTL NOK tusen 1 kr Angler hoping for the BIG fish in his inflatable canoe. Pictures and tables are supplied with English captions as well as Norwegian ones. This, we hope, will assist foreign readers comprehension. Sunset colouring the mountains for an Easter view in the mountains at the lake Bygdin. År Calculated Avskrivninger depreciation Erstatninger Compensations og Þskepleie and mitigation Vedlikehold Maintenance Driftskostnader Operation Social Sosiale kostnader expenditure Lønn Salaries and wages Investeringer Investments Photo: Dan Lundquist 18

19 Regulation schemes and Power Plants The GLB Water Management Association The main purpose of the association is to develop and operate storage reservoirs and regulation systems to level the natural flow of water in the rivers so that the production of electricity can be better adapted to the actual demand. GLB is responsible for 26 reservoirs and watercourse diversions with a combined storage capacity of an approximate 3,5 million m 3, equivalent to 16% of the runoff from the catchment area during an average year. The licences for the 26 regulating dams and watercourse diversions involved are held by GLB on behalf of the members who are private and publicly owned hydropower companies. GLB consists of, and is owned by, a total of 2 industrial enterprises and hydroelectric power companies who have 47 power stations within the catchment area. The annual production by the member hydroelectric power stations will in a good year exceed 1,5 million kilowatt-hours (1.5 Terawatt-hours), approximately 9% of Norway s total electricity production. The majority of the power plants in the water system make use of water from GLB s reservoirs. Kartgrunnlag: N1 fra Statens kartverk Tillatelsesnr.: L DU 5 13-R1241 Main Reservoir Maximum regulated Regulated Reservoir Energy water level m asl height (m) capacity mill. m 3 content GWh Hovedmagasin Høyeste regulerte Reguleringshøyde Magasinvolum Energiinnhold vannstand HRV i meter mill m 3 GWh moh (NN 54) Aursunden Elgsjø Fundin Marsjø Savalen Storsjøen Osen Breidalsvatn Raudalsvatn Aursjø Tesse Bygdin Vinsteren Heimdalsvatn Kaldfjorden Øyangen Olstappen Mesna Næra Hurdalssjøen Mjøsa Øyeren Sum The GLB Catchment area The catchment area of the Glomma and Laagen rivers is 41,2 km 2 and covers 13% of Norway s total land area, equivalent to the size of Switzerland. The area extends 6 km from North to South and has an annual discharge of 22, million m 3. The area offers great geographical variety, with approximately 3% being situated more than 1, m above sea level and approximately 4% between 5 and 1, m above sea level. The mean annual flow at Solbergfoss is 7 m 3 /s. In these lower parts of the catchment area, the water flow may vary from 15 to 3,5 m 3 /s during the year. Observed annual precipitation in the area as a whole range from 26 to 1,5 mm. Approximately 15% of Norway s population of 4.5 million live within the catchment area. 19