Innhold. Boligsosial handlingsplan Innhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Boligsosial handlingsplan 2012-2014 3 Innhold"

Transkript

1 Boligsosial handlingsplan

2

3 Innhold Contents Innhold s. 3 Oppsummering s. 4 Forutsetninger for boligsosialt arbeid s. 7 Vanskeligstilte på boligmarkedet s. 10 Flere skal eie s. 12 Færre bostedsløse s. 14 Alle kan bo s. 19 Boligtjenesten s. 21 Boligforvaltning s. 23 Tiltak og økonomiske konsekvenser s. 24 Vedlegg s. 26 Retningslinjer for tildeling av s. 27 kommunal bolig i Drammen s. 27 Forslag til nye retningslinjer for tildeling av kommunale utleieboliger, maler for vedtak om tildeling av bolig og husleiekontrakt s. 27 Vedtak om tildeling av kommunal bolig s. 29 HUSLEIEKONTRAKT s. 30 Evalueringsrapport for forsøk med Boligskole s. 35 Boligveileder til ungdom s. 39 Flytte hjemmefra? s. 39 Før du flytter s. 40 Når du flytter inn s. 41 Livet i bolig s. 42 Rapport fra arbeidsgruppe Oppfølging i bolig s. 43 Boligsosial handlingsplan Innhold

4 1 Oppsummering 1.1 Hovedkonklusjoner Drammen kommunes boligpolitikk består av to hovedsatsinger: Boligsosialt utviklingsprogram: Boligløft,vedtatt av bystyret i juni 2011 Boligsosial handlingsplan Temaplan for bolig, en oppfølging av Bystrategien Dette dokumentet er forslag til boligsosial handlingsplan og er en sentral del av det boligsosiale utviklingsprogrammet. Hovedmålet er at alle skal bo trygt og godt. For å nå dette målet skal det arbeides innenfor tre strategier: 1. Flere skal eie 2. Færre bostedsløse 3. Alle kan bo I kapittel 4, 5 og 6 drøftes utfordringer i kommunens boligsosiale arbeid og tabellene viser forslag til tiltak. Tabellene med tiltak og de økonomiske konsekvensene av tiltakene beskrives i kapittel 9. Dersom tiltaket krever finansiering eller er av prinsipiell karakter vil bystyret eller formannskapet, via HSO-komiteen, få seg forelagt egen sak. 1. Flere skal eie Tiltak 1.1 Leie til eie prosjektet videreføres. Alle leietakere i kommunale utleieboliger skal få tilbud om bistand. Alle med eierpotensial skal kunne kjøpe sin egen bolig. 1.2 Kommunale utleieboliger selges til takst til leietakere som har potensial og ønske om å kjøpe boligen de leier. 1.3 Startlån og Boligtilskudd brukes fleksibelt. 1.4 Det skal utredes og eventuelt prøves ut modeller med: Delt eierskap Leie med sparing 1.5 Det legges frem forslag til ny husleieberegning i første halvår Forslaget baseres på følgende forutsetninger: - Husleien skal dekke alle kostnader til boligen, inkludert vedlikehold som sikrer god bygningsmessig standard - I tråd med statlige boligpolitikk skal det legges til rette for en subsidiering av leietaker og ikke boligen Boligsosial handlingsplan Kapittel 1: Oppsummering

5 2. Færre bostedsløse Tiltak 2.1 Utprøving av Housing first som metode for at bostedsløse skal bo trygt og godt. 2.2 Det opprettes et depositumsfond til bruk for vanskeligstilte på boligmarkedet. 2.3 BO 7 videreutvikles for å kunne møte behov for akuttplasser og utleieboliger for rusavhengige som har behov for bemannet bolig. 2.4 For å øke fleksibiliteten i forhold til midlertidige og ordinære utleieboliger foreslås det at rådmannen gis fullmakt til kjøp av og salg av boliger innenfor en gitt, økt ramme. 2.5 I planperioden utarbeides det rutiner for boligsosial beredskap for barnefamilier som står i fare for å bli, eller er bostedsløse. 2.6 I planperioden skal BOKART tas i bruk til registrering av vanskeligstilte på boligmarkedet og for registrering av hvilke tiltak som er gjennomført for å bedre boligsituasjonen 2.7 I planperioden skal samarbeidsrutiner med annen linje tjenesten videreutvikles og etableres. Rutinene skal sikre god overgang til bosetting etter utskriving fra institusjon eller løslatelse fra fengsel 3. Alle kan bo Tiltak 3.1 Boligskolen for unge etableres som et informasjons- og opplæringstilbud til unge som er i etableringsfasen og trenger veiledning. 3.2 Tjenestetilbudet for psykisk syke og rusavhengige videreutvikles for å sikre helhetlig perspektiv og samordnet kartlegging av oppfølgingsbehov i bolig. 3.3 Det søkes prosjektmidler for å prøve ut akutt beredskap i forhold til oppfølging i bolig. 3.4 Det prøves ut modeller som kan mobilisere leietaker til å delta i vedlikehold av egen bolig 3.5 Brukere med særskilte behov tilbys boliger med nødvendig avskjerming mot omgivelsene. 3.6 Det gjennomføres et utredningsarbeid for målgruppen ungdom med sammensatte hjelpebehov, hvor bolig er en sentral del av dette. Formålet er å vurdere alternative løsninger for å sikre et helhetlig tjenestetilbud til målgruppen Bystyret besluttet i mars 2010 å delta i et boligsosialt utviklingsprogram i samarbeid med Husbanken Sør. Programmet gjennomføres i perioden 2010 til I programperioden finansierer Husbanken det vesentlige av kommunens boligsosiale utviklingsarbeid og bidrar til økt boligsosial kompetanse i kommunen. Utarbeidelse og gjennomføring av Boligsosial handlingsplan inngår i utviklingsprogrammet. Boligløftet ble vedtatt av bystyret i juni 2011, og består av 10 konkrete tiltak. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 2.3 Boligtjenesten, som ble etablert som et delprosjekt i utviklingsprogrammet, høsten Tjenesten koordinerer og leder kommunens boligsosiale arbeid. Prosjektleder har rådmannens fullmakter som virksomhetsleder og rapporterer til helse- og sosialdirektør. Boligtjenesten beskrives i kapittel 7. Drammen Eiendom forvalter de kommunale utleieboligene og inngår husleiekontrakter med leietakerne. Dette innebærer også kjøp og salg av utleieboligene og ansvaret for vedlikehold av bygninger og uteområder. Kapittel 8 omhandler boligforvaltningen. Et sentralt punkt i boligforvaltningen er fastsetting av husleie i utleieboligene. Det vil før sommeren bli fremmet egen sak om endring av modellen for husleiefastsetting. Det vil bli foreslått å innføre et prinsipp basert på at subsidiering av leien rettes mot leietaker og ikke mot boligen, som dagens modell gjør. 1.2 Boligsosialt arbeid Arbeid, utdanning, helse og bolig regnes som de fire grunnpilarene i velferdspolitikken. Boligpolitikken er en integrert del av arbeidet mot fattigdom, og det å bo trygt og godt øker innbyggernes velferd og mulighet til å mestre eget liv. Det at flere har forutsigbare boligforhold, og mestrer å opprettholde disse, vil bedre folkehelsen i Drammen. Kommunens boligsosiale arbeid handler om å sikre vanskeligstilte på boligmarkedet en trygg boligsituasjon. Opplevelsen av å bo trygt og godt er subjektiv. For noen kan det være å ha en forutsigbar økonomi som gjør at de kan betale sine utgifter til boligen, for andre kan det være at de får den hjelpen de trenger for å kunne klare å bo. Innbyggere i Drammen har selv ansvar for å skaffe bolig. Kommunen skal bistå de som har problemer med å skaffe bolig på egen hånd og de som trenger hjelp for å klare å bo i boligen. Det er nødvendig å holde et langsiktig perspektiv når kommunen bistår mennesker som har behov for det, til å kunne bo trygt og godt. Mennesker kan være vanskeligstilt på boligmarkedet i en kortere eller lengre periode. Boligsosial handlingsplan Kapittel 1: Oppsummering

6 Målet er at færrest mulig skal være langsiktig avhengig av offentlige ytelser. Noen trenger bistand til fysiske tilpasninger i boligen, noen er avhengig av et tilrettelagt tjenestetilbud for å kunne bo, noen trenger opplæring i det å bo og noen har behov for et tilbud om å leie bolig fordi de av ulike årsaker ikke kan få innpass i boligmarkedet. Den boligsosiale handlingsplanen skal gi grunnlag for beslutning om strategiske mål for kommunens boligsosiale arbeid og foreslå tiltak for å nå disse målene. Forslag til mål og tiltak skal baseres på dokumentert kunnskap om kommunens boligsosiale utfordringer. De innbyggerne som er i målgruppen for denne handlingsplanen er innbyggere som er vanskeligstilte på boligmarkedet. I NOU 2011:15 Rom for alle brukes denne definisjonen på målgruppen: Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/ eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. En tilfredsstillende bosituasjon kjennetegnes ved at man bor trygt og godt. Å bo godt innebærer å ha en bolig som er tilpasset husholdets behov og økonomi. Å bo trygt innebærer at husholdet har tilgang til en fast bolig og ikke står i fare for å miste denne. En utilfredsstillende bosituasjon kan kjennetegnes ved at man bor i en uegnet bolig eller bomiljø, at man står i fare for å miste boligen eller at man er uten bolig. Boligsosial handlingsplan Kapittel 1: Oppsummering

7 2 Forutsetninger for boligsosialt arbeid 2.1 Relevant lovverk Kommunens forpliktelser overfor vanskeligstilte og bostedsløse er regulert i: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid. De to siste er nye fra og trådte i kraft i forbindelse med gjennomføring av samhandlingsreformen, som også har medført endringer i en del andre lover og forskrifter. Kjernen i det nye lovverket er at kommunens plikter i all hovedsak videreføres, men pliktene er utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt. Kommunen har dermed fått et tydeligere og mer helhetlig ansvar samtidig med større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov. De nye lovene pålegger kommunen også et tydeligere og mer omfattende ansvar for å drive forebyggende helsearbeid. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen pålegger kommunen å medvirke til å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet ( 15) og forplikter kommunen på ansvaret for å tilby midlertidig botilbud til den som ikke makter å skaffe seg bolig selv ( 27). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-7 pålegger kommunen å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Formålsparagrafen i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester har også direkte relevans til kommunens boligsosiale arbeid: 1.1 Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for sykdom, skade lidelse og nedsatt funksjonsevne 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosial problemer 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og likeverdig tjenestetilbud 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utbyttes best mulig Lovens 3-1 omhandler kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Boligsosial handlingsplan Kapittel 2: Forutsetninger for boligsosialt arbeid

8 2.2 Statlige føringer Regjeringen satt i statsråd ned et nytt offentlig utvalg som skulle drøfte og gi tilrådinger om hvordan sentrale oppgaver i den sosiale boligpolitikken skal møtes i årene framover. Dette utvalget leverte sin innstilling den NOU 2011: 15 Rom for alle en sosial boligpolitikk for framtiden. Boligutvalget innleder sin utredning med å slå fast at å ha et sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse og er således den fjerde velferdspilaren. Alle trenger en bolig og et hjem for å leve et verdig liv. Utredningen oppsummerer med å peke på fire sentrale punkter: - Alle kan bo - Flere kan eie - Kommunene skal gjennomføre den boligsosiale politikken og trenger handlingsrom - Husbanken må forsterkes og videreutvikles Det pekes på fem suksessfaktorer for godt boligsosialt arbeid i kommunene: - Samordning - Forankring og eierskap - Overordnet strategi for det boligsosiale arbeidet - Boligsosial kompetanse og - Økonomiske ressurser Utredningen har følgende hovedkonklusjoner: Bolig må, sammen med helse, utdanning og inntektssikring, forankres som den fjerde av velferdspolitikkens pilarer. Flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Leie-tileiemodeller bør settes i system og benyttes i helhetlig boligsosialt arbeid. Arbeidet for å bekjempe bostedsløshet må styrkes. Barnefamilier og unge er prioriterte målgrupper. Kommunene er iverksettere og gjennomførere av den sosiale boligpolitikken og et boligsosialt løft er mulig dersom det blir lagt til rette for at kommunene kan løse sine pålagte oppgaver. Den kommunale utleiesektoren bør i størst mulig grad være et tilbud for en kortere periode. Forholdene på det private leiemarkedet må styrkes og modeller for subsidiering av utleieselskaper med utleie til sosiale formål bør utprøves. 2.3 Kommunale føringer Drammen kommunes ambisjon knyttet til boligutvikling er å stimulere til folketallsvekst, samtidig som viktige miljøkvaliteter, natur- og kulturlandskap tas vare på og foredles. Det skal etableres en variert boligmasse av høy kvalitet i gode bomiljøer. Det er en viktig utfordring å kunne legge til rette for at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få tilgang til egnet bolig, uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige og sosiale forutsetninger (Kommuneplan ). Bystyret besluttet i mars 2010 å søke Husbanken om deltakelse i prosjekt BASIS Boligsosialt utviklingsprogram. Det er laget en intensjonsavtale mellom Husbanken region SØR og Drammen kommune om et samarbeid ut året Formålet med det boligsosiale utviklingsprogrammet er å: Forebygge og bekjempe bostedsløshet Opparbeide økt boligsosial kompetanse i kommunen Oppnå en mer hensiktsmessig disponering av den kommunale boligmassen Utvikle metoder knyttet til botrening for relevante målgrupper Bedre utnyttelse av Husbankens virkemidler slik at flest mulig får anledning til å anskaffe seg egen bolig Utviklingsprogrammet skal i første fase prioritere følgende: Utarbeide ny boligsosial handlingsplan for Drammen kommune Utrede et tilbud om boligskole for ungdom i alderen 17 til 23 år. I denne handlingsplanen er etableringen av en Boligskole for ungdom ett av tiltakene som foreslås gjennomført. Ved behandling av denne handlingsplanen avsluttes derfor første fase i BASIS Drammen. Boligsosial handlingsplan Kapittel 2: Forutsetninger for boligsosialt arbeid

9 Boligløft 2011 Ved bystyrets behandling av revidert økonomiplan i juni 2011 ble det vedtatt å gjennomføre et boligløft som del av det boligsosiale handlingsprogrammet. Dette boligløftet består av 10 punkter: 1. Utvide investeringsrammen til Drammen Eiendom til kjøp av boliger til 60 mill kr under forutsetning av at Drammen Eiendom også selger boliger til leietakere til markedspris. 2. Leietakere, som har økonomisk mulighet til det, gis tilbud om å kjøpe den kommunale boligen de leier. Dette gjelder i første rekke leietakere i borettslagsleiligheter. 550 av de kommunale boligene er i borettslag. Leietakerne gis veiledning og oppfølging av boligteamet 3. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å fastsette vilkår for startlån og tildeling av etableringstilskudd 4. Det legges til rette for å øke tjenestetilbudet i form av bo-oppfølgning og bo-veiledning etter kartlegging. Kostnader i denne forbindelse vil bli vurdert i 2. tertial Det settes av 15 mill. kroner til opprusting av kommunale boliger med akutt behov for vedlikehold 6. Styrke informasjon og veiledning slik at leietakere i større omfang selv kan ta ansvaret for ordinært vedlikehold av boligen. 7. Det søkes Husbanken om utvidet ramme til kjøp av boliger, tilskudd til etablering og til kjøp av utleieboliger. 8. Det legges til rette for utvidet samarbeid med private utleiere og boligbyggelag. 9. Det legges til rette for å øke samarbeid med banker om finansiering av boligkjøp 10. Strakstiltakene gjennomføres i perioden til Boligsosial handlingsplan Kapittel 2: Forutsetninger for boligsosialt arbeid

10 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet De innbyggerne som er i målgruppen for denne handlingsplanen er innbyggere som er vanskeligstilte på boligmarkedet. I NOU 2011:15 Rom for alle brukes denne definisjonen på målgruppen: Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/ eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. Drammen kommune legger den samme definisjonen tilgrunn for boligsosial handlingsplan, hvor vanskeligstilte på boligmarkedet er målgruppen for planen. En tilfredsstillende bosituasjon kjennetegnes ved at man bor trygt og godt. Å bo godt innebærer å ha en bolig som er tilpasset husholdets behov og økonomi. Å bo trygt innebærer at husholdet har tilgang til en fast bolig og ikke står i fare for å miste denne. En utilfredsstillende bosituasjon kan kjennetegnes ved at man bor i en uegnet bolig eller bomiljø, at man står i fare for å miste boligen eller at man er uten bolig. Folkehelseprofilen viser at Drammen har mange levekårsutfordringer i form av mange arbeidsledige, mange med lav inntekt, mange med grunnskole som høyeste utdanning og høyt frafall i videregående skole sammenlignet med landsgjennomsnittet. 3.1 Folkehelseprofil Analyser av hvem som er vanskeligstilt på boligmarkedet (NOU 2011:15) viser at aleneboende er overrepresentert. Det er først og fremst yngre aleneboende som bidrar til den totale overrepresentasjonen. Andre grupper som er overrepresentert er innvandrere og innbyggere som har ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet. Drammen hadde en innvandrerandel på 22,6 % per (Kilde: ssb) Boligsosial handlingsplan Kapittel 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet

11 3.2 Boligsosiale indikatorer Husbanken, i samarbeid med forskningsinstitusjonene NOVA, NIBR, FaFo, SSB og Asplan Viak, utviklet i 2010 en modell som viser de enkelte kommuners utfordringer knyttet til boligsosialt arbeid. Figuren under viser resultat på de indikatorer som er relevante for kommunens boligsosiale arbeid: Modellen viser at Drammens utfordringer i forhold til boligsosialt arbeid i er knyttet til andel fattige, andel bostedsløse, begjærte utkastelser og tvangssalg. Det er lave boligpriser ved kjøp, men forholdsvis høye husleier ved leie. Boligsosial handlingsplan Kapittel 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet

12 4 Flere skal eie 4.1 Status og behov for endring for at flere skal kunne eie egen bolig Som de boligsosiale indikatorene viser er boligprisene i Drammen er relativt lave sett i forhold til andre storbykommuner, nærliggende kommuner og landsgjennomsnittet. Drammen har mange kommunale utleieboliger sett i forhold til andre storbykommuner, men har også levekår som tilsier at behovet for dette kan være større i Drammen enn for eksempel Sandnes. 4.2 Tiltak for at flere skal kunne eie egen bolig Fastsetting av husleie I dag fastsettes husleiene i de kommunale utleieboligene etter en modell som ikke tar hensyn til de faktiske kostnadene ved å ha et boligtilbud. Husleien fastsettes skjematisk ut fra boligens størrelse og standard, med et tak som er knyttet til maksimalsatser i den statlige bostøtteordning. Ut fra en målsetting om at alle skal kunne bo trygt og godt, må husleien fastsettes ut fra et prinsipp om at det er personen og ikke boligen som bør subsidi- Boligsosial handlingsplan Kapittel 4 Flere skal eie

13 eres i forhold til fastsetting av husleie. Ved at leieprisene i kommunale utleieboliger er lavere enn leieprisene i markedet, er subsidieringen i dag knyttet til boligen. Det legges frem egen sak for bystyret i løpet av våren, med forslag til ny modell for husleiefastsetting. Nye modeller vil innebære en økning av dagens husleie og vil kunne innebære at leietaker må gis en individuell subsidiering. Det er en forutsetning at leien skal dekke kostnadene ved drift og vedlikehold av boligen og boligens uteområder. Økte leieinntekter skal ikke føre til økt fortjeneste. Beregningen viser at med en kostnadsdekkende leie vil husleieøkningene variere fra 0,- til nær kr. 5000,- per måned, med en gjennomsnittlig leieøkning på ca. kr.2100,- pr mnd. Høyeste leie vil være omkring ,-. En omlegging av husleiemodellen vil måtte gjennomføres over en lengre tidsperiode og følge husleielovens regler om endringer i leienivå for det enkelte leieforhold. Husbanken gir i dag individuell subsidiering av bolig utgifter, som statlig bostøtte. Bostøtten har maksimalbeløp for stønadsberegning. En økning i husleiene vil ikke nødvendigvis gi en tilsvarende økning i utbetalt statlig bostøtte. Denne fleksibiliteten prøves ut i leie til eie ved: - Utvidet definisjon av hva som regnes som fast inntekt - Skreddersydde lånetilbud i forhold til: o Vilkår om fast rente på 5 eller 10 år o Utvidet lånetid o Avdragfri periode o Skjønnsmessig vurdering av kostnader til livsopphold, basert på faktisk forbruk - Utvidet bruk av boligtilskudd og størrelsen på dette i forhold til lånesum Større romslighet ved beregning av lån og tilskudd og tett individuell veiledning har vært nødvendig for å få flere inn på boligmarkedet. Det har også vært nødvendig å legge til rette for tett økonomisk oppfølging etter boligkjøpet. Dette er nødvendig bistand for å hjelpe nye boligeiere med å lykkes i å håndtere en stram økonomisk situasjon. Som et resultat av dette arbeidet har utbetalingene til Startlån har økt betydelig i Startlån og boligtilskudd Startlån og boligstilskudd er statlig finansierte virkemidler. Startlån er en låneordning for de som sliter med å etablere seg på boligmarkedet eller har vanskeligheter med å bli boende i boligen sin. Det er kommunen som forvalter Startlån av midler som Husbanken har gitt. Aktuelle målgrupper for Startlån er: - unge i etableringsfasen - barnefamilier - enslige forsørgere - personer med nedsett funksjonsevne - flyktninger - personer med oppholdsløyve på humanitært grunnlag - andre økonomisk vanskeligstilte husstander Bystyret har bevilget en årlig ramme på låneopptak på 80 millioner i Startlån. Denne lånerammen vurderes som tilstrekkelig og foreslås videreført på samme nivå. Det har vært en utfordring at Startlån ikke nådde ut til målgruppene i tilstrekkelig grad. I Boligløftet som ble vedtatt av Bystyret i juni 2011 ble det besluttet å starte et arbeid for at flere av de som leier kommunal utleiebolig skal kunne eie og bystyret gav rådmannen fullmakt til å prøve ut fleksible bruk av Startlån og Boligtilskudd. Prosjektet leie til eie startet opp i juni Boligtilskudd til etablering i egen bolig er behovsprøvd i forhold til økonomisk situasjon. Bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få boligtilskudd. Hvor mye tilskudd som blir gitt, avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte. Flere vil ha behov for å supplere et eventuelt Startlån med et boligtilskudd for å kunne ha mulighet til å kunne kjøpe sin egen bolig. Drammen kommune hadde i 2011 en ramme på 4 mill til boligtilskudd. Denne rammen er økt til ca 8 millioner kroner i En utvidet og mer fleksibel bruk av boligtilskuddet vil kunne hjelpe flere til å kunne eie sin egen bolig. Det er Husbanken som finansierer boligtilskuddet, og kommunen som forvalter tildelingen av tilskuddet. 4.3 Styringsparametere som vil vise om vi er på rett vei Eksempler for indikatorer kan vise om vi lykkes i arbeidet med å bidra til at stadig flere eier egen bolig er hvor mange av de kommunale leietakerne som har fått veiledning, hvor mange av disse som innvilges Startlån og Boligtilskudd og hvor mange som kjøper sin egen bolig. Boligsosial handlingsplan Kapittel 4 Flere skal eie

14 5 Færre bostedsløse 5.1 Status og behov for endring i satsingen mot bostedsløshet Bostedsløse Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eller leid bolig, men er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativ, samt personer som ikke har noe ordnet oppholdssted for kommende natt. Til de bostedsløse regnes således personer som bor på hospits e.l. døgnovernattingsteder, og de som er i behandlingsinstitusjoner eller fengsel og som ikke har noe bosted ved en utskrivelse/ løslatelse. Som bostedsløs regnes også de personer som bor midlertidig hos slektninger, venner eller bekjente. Antallet bostedsløse har holdt seg stabilt de siste årene. Det var 87 bostedsløse i Drammen ved siste registrering i desember Den siste statlige registreringen ble gjennomført i 2008 og viste 85 bostedsløse i Drammen. Alle registrerte bostedsløse som er uten tak over hodet og søker hjelp, får tilbud om midlertidig bosted. Grafen under viser resultat av registrering i desember Drammen kommune gjennomførte en registrering av bostedsløse i andre uke i desember 2011 (1. Registreringen viste at det i denne uken var 87 bostedsløse i Drammen. 13 av husstandene var bosatt i midlertidig bolig og i disse husstandene var det 5 barn under 18 år og 2 hjemmeboende barn over 18 år. Det var for øvrig ingen av de andre bostedsløse som har daglig ansvar for barn under 18 år. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, 15 og 27 pålegger kommunen å medvirke til å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet ( 15) og forplikter kommunen på ansvaret for å tilby midlertidig botilbud til den som ikke makter å skaffe seg bolig selv ( 27). Bostedsløse som oppsøker kommunen for å få hjelp henvender seg til NAV eller til Senter for rusforebygging, som har forvaltningsansvar for midlertidige boliger. Det er også personer som registreres som bostedsløse, men som ikke henvender seg til kommunen eller NAV for å få hjelp. 1) Registreringen er gjort manuelt og har feilkilder. Den er basert på den kjennskapen tjenestene har om behovet. Det kan være flere som er definert som bostedsløs men som ikke har søkt hjelp. Boligsosial handlingsplan Kapittel 5 Færre bostedsløse

15 Ikke alle bostedsløse henvender seg til NAV for å søke om midlertidig bolig. Den største gruppen bostedsløse bor hos familie eller venner men er usikker på hvor lenge de får lov til dette. Hvis de er usikker på om de får lov til dette utover de nærmeste 2-3 måneder regnes de som bostedsløse, selv om de ikke har søkt midlertidig bolig. Noen velger selv å ikke bo et fast sted. bodde lenger enn 3 måneder. Dette er en bedring fra 2010 hvor 15 % av de som bodde i midlertidig bolig bodde der lenger enn 3 måneder. (85 % bodde kortere enn 3 måneder) Midlertidige boliger Midlertidig boliger skiller seg fra ordinære utleieboliger ved at de er botilbud der det ikke inngås husleiekontrakter. Midlertidig botilbud omfatter botilbud der man kan oppholde seg hele døgnet (for eksempel pensjonater, hospits eller campinghytter). Det fattes vedtak om tildeling av midlertidig bolig og vedtaket gis for 14. dager av gangen, men vedtaket kan forlenges dersom det ikke har vært mulig å finne annen bolig i perioden. Det betales ikke husleie i den midlertidige boligen. Drammen kommune har 10 boliger som benyttes som midlertidig bolig. To av disse er familieleiligheter og 4 av disse er forbeholdt rusavhengige. Det har, i løpet av 2011, vært en sterk økning i utgifter til midlertidige boliger. Det kan se ut som om andelen kommunale boliger som benyttes til midlertidige boliger er for lav. Det har derfor vært nødvendig å benytte hotell og hospits for å imøtekomme innbyggeres rettighet til midlertidig bolig. Det er vanskelig å finne egnede boliger til de som er midlertidig bosatt og de blir boende for lenge i den midlertidige boligen. Dette skaper en propp i forhold til tilfanget på midlertidige boliger. I 2011 hadde 76 husstander opphold i midlertidig bolig, hvor oppholdene i gjennomsnitt ble gitt for 14 dager hver gang. Grafen under viser hvor stor andel av de som har fått midlertidig bolig som bor kortere enn 3 måneder i boligen. Det er et mål at ingen skal være bosatt i midlertidig bolig i mer enn 3 måneder. I 2011 bodde 92 % kortere enn 3 måneder i boligen. De resterende 8 % i 2011 har fått forlengelser på sine vedtak og De fleste av personene som henvender seg til NAV og oppgir bostedsløshet som problem, er unge i alderen år (enslige menn og personer med rus og/eller psykiske problemer), samt store barnefamilier. Kommunen har nå doblet antallet midlertidige boliger til familier og disponerer nå to boliger til familier, som i store deler av tiden har vært bebodd. I februar 2011 ble Natthjemmet avviklet og BO7 startet opp. BO7 har hatt fullt belegg i hele perioden og det har vært større behov for disse tilpassede boligene enn det har vært mulig å etterkomme. Fra høsten 2011 er derfor tilbudet ved BO7 gradvis utvidet ved at kommunale utleieboliger i nabooppgangen frigjøres fra andre leietakere og innlemmes i BO7. Antallet boliger økes ved dette fra 12 til 27 boliger. Boligene disponeres som ordinære utleieboliger eller midlertidige boliger etter behov. En av boligene vil bli brukt til akuttplasser. Personene som får tilbud om akuttplass, får ikke vedtak på oppholdet. Tilbudet regnes ikke som midlertidig bolig, da de kun får tilgang til en plass å sove. En akuttplass kan kun tilbys inntil tre dager. Boligsosial handlingsplan Kapittel 5 Færre bostedsløse

16 Etterspørsel etter kommunale utleieboliger Etterspørselen etter kommunale utleieboliger varierer fra år til år og har vært synkende fra 2010 til 2011: Flere har fått tildelt kommunale utleiebolig i 2011 enn i 2010: De fleste av de avslagene som blir gitt på søknader om kommunale bolig er avslag om bytte av bolig. Det er færre nye søkere, som ikke allerede har kommunal utleiebolig, som har fått avslag om kommunal utleiebolig i 2011 enn i 2010: Bosetting av flyktninger Bystyret vedtok i behandlingen av budsjett og økonomiplan en årlig bosetting på 100 flyktninger i perioden 2010 til Etter vedtak i økonomiplan for 2011 skal 20 av disse være enslige mindreårige og 5 av disse igjen kan være under 15 år. Det ble i alt bosatt 118 flyktninger i 2011 hvor 18 av disse var enslige mindreårige. Flyktninger som skal bosettes seg i en kommune er som regel vanskeligstilte på boligmarkedet blant annet fordi de ikke oppholder seg i kommunen i utgangspunktet. De har derfor ofte behov for starthjelp fra kommunen når de kommer flyttende til kommuner. Andre årsaker til at de kan være vanskeligstilte kan være at de har lav inntekt i forhold til familiestørrelsen eller at de mangler kompetanse i forhold til å mestre markedet. Ungdom - en særlig utsatt gruppe Det var i andre uke i desember 2011 registrert 29 bostedsløse unge under 25 år. 5 av disse hadde vedtak om midlertidig bolig. Ungdom er den gruppen som øker mest av alle bostedsløse. Disse ungdommene har ofte store og sammensatte utfordringer i forhold til å finne bolig, mestre å bo i denne, å gjennomføre utdanning, å mestre et arbeidsforhold, ta vare på egen helse og rusavhengighet. Dersom disse utfordringene møtes på en god måte vil dette være en av de viktigste tiltakene for på bekjempe og forebygge bostedsløshet i Drammen. 5.2 Tiltak for å hindre bostedsløshet Kommunale utleieboliger og gjennomstrømningen i disse Kommunale utleieboliger er ikke et rettighetsstyrt tilbud men er ett av de viktigste virkemidlene kommunen har til å bistå innbyggere som akutt eller langvarig er vanskeligstilte på boligmarkedet. Drammen kommune har i alt 1125 boliger til formålet. Av disse er1033 kommunalt eide boliger. De øvrige er boliger kommunen leier av private og fremleier til vanskeligstilte. Boligløftet som ble vedtatt av Bystyret, med en investeringsramme på 45 millioner til kjøp av utleieboliger, har ført til at det har vært en økning i antallet utleieboliger det siste året. Boligsosial handlingsplan Kapittel 5 Færre bostedsløse

17 Kommunalt eide boliger Kommunalt innleide boliger Sum disponible boliger til utleie Om lag 23 % av de 1033 kommunale utleieboligene er tilpassede boliger med bemanning (omsorgsboliger) for leietakere som har store hjelpebehov. Beboere med dette bolig- og tjenestebehovet regnes i denne sammenheng ikke som vanskeligstilt på boligmarkedet, og behov styrket innsats for denne gruppen vurderes årlig i forbindelser med økonomiplanarbeidet. Beboerne som leier de resterende boligene (77 %) som kommunen disponerer til utleieformål er i målgruppen vanskeligstilte på boligmarkedet. Leietakere i kommunale utleieboliger skal, i henhold til Husleieloven, ha en leiekontrakt på en periode på minimum 3 år. Det er mulig å gi kortere kontrakt en gang dersom dette er hensiktsmessig og nødvendig for eksempel for å kartlegge boevne og behov for tjenester. Kontor for tjenestetildeling har forvaltningsansvaret for tildeling av kommunale utleieboliger og fatter vedtak om tildeling. Drammen Eiendom har ansvar for husleiekontrakter, som inngås etter at vedtak om bolig er fattet. Søknader om kommunale utleieboliger vurderes av et tverrfaglig team. Tildelingen er basert på administrativt vedtatte retningslinjer for tildeling av boliger og beslutningsmyndigheten er tillagt Boligtjenesten. Boligtjenesten ble opprettet fra september 2011 for tydeligere ledelse og bedre samordning av kommunens boligsosiale arbeid. Leieboere i kommunale boliger får, i henhold til Husleieloven, leiekontrakt på 3 år. Ca 30 % av leietakerne i de kommunale utleieboligene bor i tilpassede boliger, mange med fast bemanning. Disse har varige leieforhold. For de øvrige beboere kan leiekontrakten søkes fornyet. Grafen under viser gjennomstrømningen i de kommunale utleieboligene: Det er for lite systematisk oppfølging og veiledning av beboere i kommunale utleieboliger i kontraktsperioden i forhold til om det skjer endring i inntektsforhold og andre forhold som gjør at de kan ha mulighet til å eie sin egen bolig. Det er også behov for å sikre at disse forhold vurderes ved søknad om kontraktsfornyelse. Kommunale garantier og tilskudd til depostium De høye prisene på leiemarkedet, gjør at mange er økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette gjelder i særlig grad unge. Det er nødvendig å prøve ut en større fleksibilitet i forhold til bruk av Startlån og etableringstilskudd og andre tilskuddsordninger (garantier og depositum) til unge spesielt. Drammen kommune har i dag ingen praksis med å gi garanti eller lån til depositum. Tabellen under viser antallet garantier for depositum som er gitt i 2010 og 2011: Bolig først en mulig strategi Housing first er et relativt nytt konsept i arbeidet med bosetting og bistand til bostedsløse. Husbanken har igangsatt et arbeid for å vurdere utprøving av et slikt konsept i et utvalg kommuner i Norge. Modellen Housing first, skiller seg på vesentlige punkter fra tidligere arbeid med bostedsløshet i Norge. Den er basert på ordinær bolig integrert i et vanlig bomiljø og standard husleiekontrakt også for de (aller) mest vanskeligstilte. Den skiller bolig og tjenester slik at boforholdet ikke er avhengig av mottagelighet for tjenester, og er basert på at boevne ikke skal vurderes før bolig tilbys. Modellen bygger på skadereduksjon heller enn rehabiliteringsmål. Den forutsetter omfattende og koordinerte tjenester. Verdivalg som dette utfordrer tjenestene som opplever at boligsosialt arbeid Boligsosial handlingsplan Kapittel 5 Færre bostedsløse

18 er vanskelig på grunn av enkelte innbyggergruppers valg av livsførsel og måte å bo på. Dette skal likevel ikke utelukke vurdering av nye arbeidsmetoder og Drammen stiller seg positive til å delta i et eventuelt statlig initiert utviklingsarbeid knyttet til dette. Det er arbeidsformer internasjonalt, og særlig i byer med store innbyggergrupper med sammensatte behov, som har gode erfaringer med å sette bolig som forutsetning for behandling og oppfølging. Det hevdes at evne til samfunnsdeltakelse og reduksjon av eget rusbruk, fordrer tilgang til egen bolig i et godt bomiljø. 5.3 Styringsparametere som vil vise om vi er på rett vei Eksempler for indikatorer kan vise om vi lykkes i arbeidet i arbeidet med å hindre bostedsløshet er registrering av antall bostedsløse, antall personer i midlertidig bolig og hvor lenge de blir boende i midlertidig bolig og bruk av kommunale garantier for depositum. Boligsosial handlingsplan Kapittel 5 Færre bostedsløse

19 6 Alle kan bo 2) Prosjekt gjennomført i perioden , hvor målgruppen var unge sosialhjelpmottakere mellom 18 og 25 år 6.1 Status og behov for endring Som tidligere vist er en av utfordringene til Drammen, ifølge de utarbeidede boligsosiale indikatorene, antall utkastelser. Fra 2010 til 2011 har det vært en nedgang i både antall begjæringer om utkastelser, og antall gjennomførte utkastelser. Nåværende organisering av oppfølging i bolig oppfattes som lite koordinert, byråkratisk og sendrektig i forhold til kartlegging. Noen boligsøkere kommer inn i en runddans ved at de kastes ut av nåværende bolig og denne må erstattes med ny bopel. Oppfølging i bolig er i stor grad integrert i andre helse-, sosial- og omsorgstjenester. Bosatte som ikke har tjenester etter enkeltvedtak med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven eller barnevernsloven har ikke organisert oppfølging. Behovet for boligoppfølging kan være like stort for bosatte i denne gruppen. Midlertidig bosatte har ingen direkte oppfølging i boligen. Særlig vanskelig er det å komme i posisjon for oppfølging til bosatte som vurderes til å være i behov av overnevnte tjenester, men som selv ikke ønsker disse tjenestene. 6.2 Tiltak for at flere mestrer det å bo Tjenester i bolig Enkelte leietakere kommer opp i situasjoner som gjør at de får problemer med å bo. Det kan være problemer av økonomisk eller av sosial art. Det er viktig med en god og koordinert kartlegging av behovet for tjenester før innflytting i boligen og et tjenestetilbud som møter behovet. Det er i tillegg behov for en akutt beredskap som kan gi rask hjelp når leieboere som til vanlig ikke har oppfølging i bolig, eller har liten oppfølging i bolig, har akutt behov for hjelp. Boligskole for unge Prosjekt pekte på at for ca. 15 % av ungdommene var det å kunne ha egen bolig en forutsetning for å kunne nyttiggjøre seg av andre tiltak på vei mot arbeid og det å klare seg selv. Men bolig alene er ikke tilstrekkelig. Ungdommer med lite nettverk og få ressurspersoner rundt seg trenger hjelp i den første etableringsfasen og er avhengig av skreddersydd oppfølging også i det å meste å bo alene. Bystyret besluttet derfor at arbeidet i boligsosialt utviklingsprogram skulle vurdere etablering av en Boligskole for unge. Boligsosial handlingsplan Kapittel 6 Alle kan bo

20 De primære målene med Boligskolen var å utarbeide et kompetansetilbud/ kurstilbud til unge i forhold til det å finne bolig og å mestre å bo i denne, samt å utvikle god informasjon til ungdom om det samme. Det er derfor gjennomført en pilot med forsøk på gjennomføring av Boligskole. Boligskolen foreslås etablert som ordinært driftstiltak fra 2012 og tilbudet vil styrke ungdom sin kompetanse i det å bo. Det anslås at ca. 30 av ungdommene i tillegg har oppfølgingsbehov i varierende grad. For noen av disse vil et adekvat oppfølgingstilbud være nødvendig for å sikre varig boevne. 3 Disse ungdommene, med store og sammensatte behov, vil ha behov for et tilbud som omfatter både bolig, oppfølging i bolig, helsetjenester og målrettede tilbud i forhold til utdanning og arbeid. Prosjekt Bolighelse og etablering av FACT 4 team Det pågår pr 2011 ulike prosjekter for å sikre brukere med dobbeltdiagnoser, relatert til rusbruk og psykisk helsesvikt, i tilrettelagte boliger. Opprettelse av FACT 5 team og Bolighelseprosjekt 6 er viktige elementer i dette. FACT team genererer ingen nye tilrettelagte boliger, da arbeidsmetoden beregner at folk bor spredt og i ordinære boliger. FACT team kan bidra til større stabilitet rundt boforhold. Bolighelseprosjektet er under utredning og er tenkt å være et interkommunalt tilbud til 8-10 brukere med store hjelpebehov knyttet til atferdsproblematikk. De avsatte midlene til FACT-team benyttes til å etablere teamet. Det er søkt om prosjektmidler til FACTteam i samarbeid med Vestre Viken HF. Samarbeid med private aktører og frivillige organisasjoner De fleste er innom leiemarkedet i løpet av livet, men for en kortere periode før de blir boligeiere. 80 % av norske husstander eier sin egen bolig. Mange har også vært utleiere i kortere eller lengre perioder. Da langtidsleie er lite økonomisk gunstig, er det liten etterspørsel etter slike boliger. Derfor er det få som driver kommersiell utleievirksomhet i Norge, og heller ikke i Drammen. Det private utleietilbudet består hovedsakelig av privatpersoner som leier ut del av egen bolig eller en ekstra bolig. Dette er boliger som raskt kan trekkes inn og ut av markedet. En del personer blir boende langvarig og ufrivilling på det private leiemarkedet, og kan ha problemer med å finne egnet bolig. Små og dårlige boliger, korte kontrakter og stigende husleier skaper problemer for mange. På landsbasis er det gjort beregninger som viser at det er ca vanskeligstilte på det private leiemarkedet. Flere av de som er vanskeligstilte på boligmarkedet og søker en kommunal bolig kommer fra en privat utleiebolig. De private utleieboligene er gjennomgående små og av dårlig kvalitet. For personer som blir boende langvarig og ufrivillig på leiemarkedet er disse problemene av særlig betydning. En dårlig og dyr bolig kan forsterke en vanskelig livssituasjon og føre til marginalisering. Selv om det er et mål at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig vil det å leie kunne være den mest hensiktsmessige boformen for noen. Det kan gjelde for personer som ikke vil eller bør ta risikoen ved boligkjøp. Det samme kan gjelde for personer som ikke vil bruke en stor del av inntekten på sparing. Både høy risiko og høy sparerate kan være særlig økonomisk belastende for personer med svak økonomi. Folk kan også ha andre grunner til å velge å leie fremfor å eie. I den sosiale boligpolitikken representerer frivillige organisasjoner også tjenesteytere, både gjennom å skaffe boliger og yte tjenester til personer som har behov for oppfølging. Frivillige aktører kan yte både lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester. Skal en frivilling organisasjon utføre lovpålagte tjenester på vegne av kommunen, skal ytelsen være avtalebasert. Ved å trekke inn ressurser og kompetanser som ligger hos andreaktører, kan dette bidra til å avlaste kommunens arbeid på det boligsosiale området. Et eksempel på slikt boligsosialt tilbud er tilbudet FRI og FRI Ung som Kirkens Bymisjon har utviklet. Tiltaket er både en metode for oppfølging og boligtilbud. Prosjektet og metoden et utviklet for personer som soner i fengsel slik at de kan få et adekvat/tilrettelagt varig bolig og tjenestetilbud etter løslatelse. Slike tiltak kan være supplement til kommunens tjenesteproduksjon. 6.3 Styringsparametere som vil vise om vi er på rett vei Eksempler for indikatorer kan vise om vi lykkes i arbeidet i arbeidet med at flere skal mestre å bo kan være hvor mange som ikke klarer å beholde sine boliger og som selv er skyld i at de blir kastet ut av boligen, ungdoms opplevelse av om Boligskolen hjelper dem i etableringsfasen, andelen fattige og antall deltakere i FACT satsingen 3) Vedlagt ligger evalueringsrapport for piloten Boligskole 4) FACT betyr Flexible assertive community treatment team og er et fleksibelt oppsøkende behandlingsteam 5) FACT team er organisert i tverrfaglige team med psykiater, psykolog, sosialarbeidere, sykepleiere og rehabiliteringspersonell som arbeidet i forhold til en definert gruppe pasienter. Teamet skal gi all den psykiatriske behandlingen og sosial støtten pasienten trenger. Teamet gir tjenester der pasienten befinner seg. Teamet holder også kontakt med pasienter som ikke samarbeider. I Drammen er FACT team under etablering 6) Bolighelseprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Svelvik, Sande og Sykehuset Buskerud psykiatriske klinikk om etablering av et helhetlig bo- og behandlingstilbud til mennesker med alvorlig psykisk sykdom i kombinasjon med rus og vold. Boligsosial handlingsplan Kapittel 6 Alle kan bo

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Innhold. Boligsosial handlingsplan 2012-2014 3 Innhold

Innhold. Boligsosial handlingsplan 2012-2014 3 Innhold Boligsosial handlingsplan 2012-2014 Innhold Contents Innhold s. 3 Oppsummering s. 4 Forutsetninger for boligsosialt arbeid s. 7 Vanskeligstilte på boligmarkedet s. 10 Flere skal eie s. 12 Færre bostedsløse

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Boligsosial handlingsplan utkast

Boligsosial handlingsplan utkast Agenda 1. Status på arbeidet med Boligsosial handlingsplan 2. Status på delprosjektene Boligtjenesten og Leie til eie 3. Forslag til prioriterte innsatsområder i 2012 4. Økonomi 5. Eventuelt Boligsosial

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012 Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012 Halvårsrapport fra Drammen kommune 20. juni 2012 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

Boligsosialt arbeid - statusrapport

Boligsosialt arbeid - statusrapport Boligsosialt arbeid - statusrapport Disposisjon: Utfordringer Fakta Boligløftet Organisering Økonomiske virkemidler Formuesforvaltning Leie til eie -prosjektet Bolig til flyktninger Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune ( 2010 2014)

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune ( 2010 2014) Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune ( 2010 ) Boligsosiale fakta om Drammen Folkemengde : 66 214 Drammen Landet Andel barnefamilier med lav inntekt 18,7 % 12 % Antall bostedsløse per 1000 innbygger

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20.desember 2012

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20.desember 2012 Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20.desember 2012 Skjema for halvårsrapportering 20.12.2012 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Detaljer

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger v/eva Milde Grunwald HSO-direktør i Drammen kommune 30.april 2013 02.05.2013 Levekårsutfordringer Indikator Drammen Landet

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Hvordan skaffe boliger til flyktninger og vanskeligstilte? - rapport fra 7 måneders endring

Hvordan skaffe boliger til flyktninger og vanskeligstilte? - rapport fra 7 måneders endring Hvordan skaffe boliger til flyktninger og vanskeligstilte? - rapport fra 7 måneders endring 15. februar 2012 Bærekraftige bomiljø parallell seksjon 2 Osmund Kaldheim leder av Inkluderingsutvalget - rådmann

Detaljer

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid v/eva Milde Grunwald HSO-direktør i Drammen kommune 12. mars 2013 22.03.2013 Særlig satsing på boligsosialt arbeid Boligstrategi, en del av Bystrategien

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Boligsituasjonen i Drammen. Formannskapet 17. april 2012 Rådmann Osmund Kaldheim

Boligsituasjonen i Drammen. Formannskapet 17. april 2012 Rådmann Osmund Kaldheim Boligsituasjonen i Drammen Formannskapet 17. april 2012 Rådmann Osmund Kaldheim Oppsummering: 1. Strakstiltak 2011: Boligløft i 10 punkter gjennomført. 2. Boligsosial handlingsplan: fremmes i april 2012

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/11683-25 DRAMMEN 24.10.2012 PRINSIPPER FOR NY HUSLEIEBEREGNING I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/11683-25 DRAMMEN 24.10.2012 PRINSIPPER FOR NY HUSLEIEBEREGNING I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Notat Til : Rådmannen Fra : Bystyret Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/11683-25 DRAMMEN 24.10.2012 PRINSIPPER FOR NY HUSLEIEBEREGNING I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Bakgrunn I Boligsosial handlingsplan

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram ( 2010 2014)

DRAMMEN KOMMUNE. Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram ( 2010 2014) DRAMMEN KOMMUNE Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram ( 2010 2014) Innhold Kapittel 1 - Innledning... 4 Kapittel 2 - Bakgrunn for prosjektet, mål... 6 Bakgrunn... 6 Prioriterte målgrupper... 7 Programmets

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Kapittel 1: Oppsummering

Kapittel 1: Oppsummering Boligsosial handlingsplan 2015 2018 Innhold Kapittel 1: Oppsummering... 3 1.1 Hovedkonklusjoner... 3 1.2 Planens status og planverket i Drammen kommune... 6 Kapittel 2. Forutsetning er for Boligsosialt

Detaljer

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen!

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen! Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere Slik gjør vi det i Drammen! Mål 2013-2016 Vedtak: Årlig bosetting av inntil 130 flyktninger Mål: Flere av kommunens innbyggere er i arbeid

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Nasjonal konferanse om kommunal boligforvaltning, NKF, 14.02.2012 Karin Lindgård,ass.regiondirektør Husbanken Region

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre?

Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014 27.11.2014 1 Boligsosiale fakta om Drammen Folkemengde 2014: 66 214 Drammen

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Per Erik Torp sekretær boligutvalget / seniorrådgiver KRD Boligsosialt utviklingsprogram 14. november 2011 Boligutvalget Bjørn Arild Gram,

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

På randen av bo. (Mette Mannsåker, Kommunal- og regionaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelingen )

På randen av bo. (Mette Mannsåker, Kommunal- og regionaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelingen ) På randen av bo (Mette Mannsåker,, Bustad- og bygningsavdelingen ) 1 Tema Bakgrunnsteppe På randen av å bo Kjerneinnsikter 2 Bostedsløshet i Norge Bostedsløshet er en posisjon/situasjon i forhold til boligmarkedet

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester

Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester Konferanse boligsosialt arbeid, Fylkesmannen Oslo og Akershus, 20.5.2014 Inger Lise Skog Hansen, Fafo På agendaen Boligsosialt arbeid på dagsorden Definisjoner

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Rådsmedlemmer, Leder Flyktningtjenesten Bente Habberstad Ryen

Rådsmedlemmer, Leder Flyktningtjenesten Bente Habberstad Ryen Kultur og fritid Internasjonalt råd Notat Til: Kopi til: Fra: Prosjektgruppa v/ Ellinor Erika Kristiansen Rådsmedlemmer, Leder Flyktningtjenesten Bente Habberstad Ryen Internasjonalt råd v/ Assad Shayda

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Boligsosiale Faktaark

Boligsosiale Faktaark Boligsosiale Faktaark for programkommunene 2012 Kommunene i Østfold og Akershus 2 www.husbanken.no 3 Innhold Side 1. bruk av startlån. 2007-2010 Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig

Forskrift om tildeling av kommunal bolig Vedtatt av Rana kommunestyre den 10. februar 2015, sak 3/2015 Trer i kraft: 1. april 2015 Innhold Kapittel 1. Innledende bestemmelser... 3 1. Formål... 3 2. Kommunale boliger... 3 3. Virkeområde... 3 Kapittel

Detaljer

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE 1. 0 Hensikt med prosjektet "Utvikle faglige og organisatoriske tilnærminger som bidrar til å bryte den onde sirkelen for de særlig vanskeligstilte bostedsløse i Tromsø

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann ARENDAL KOMMUNE Eiendom Husbanken Region Sør Serviceboks 626 4809 ARENDAL Dato: 26.03.2010 Vår ref 20) 0/6203-1 Deres ref: Arkivkode: F17/&40 Saksbeh.: Gøril Onarheim Christiansen Tlf: 91 78 63 67 Søknad

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Statistikkområdet - Helse, sosial og omsorg per februar 2013

Statistikkområdet - Helse, sosial og omsorg per februar 2013 Statistikkområdet - Helse, sosial og omsorg per februar 2013 HELSE-, SOSIAL- OG OMSORGS- TJENESTER F O R E B Y G G E HELSE-, SOSIAL- OG OMSORGS- TJENESTER HELSEHUS SYKEHUS B E H A N D L E Nedgang i antall

Detaljer

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009 Skjema 13: Kommunalt disponerte - 2009 Opplysninger om kommunen 1 Hva er kommunens navn? 2 Hva er kommunenummeret? 3 Har kommunen administrative bydeler? Nei Gå til 7 4 Rapporterer de administrative bydelene

Detaljer

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005060 : E: 613 F17 &52 : Einar Storli Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Utvalg for helse- og sosialtjenester

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold Boligsosial handlingsplan Tynset kommune Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012 Innhold 1 11. 6 vedlegg 2 1. Innledning Boligsosial handlingsplan er en temaplan og må inngå som del av kommunens

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06.

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06. Arkivsak-dok. 12/00285-1 Saksbehandler Hilde Molberg Saksgang Kommunestyret Møtedato HANDLINGSPLAN MOT BARNEFATTIGDOM Rådmannens innstilling Kommunestyret går inn for at Handlingsplan mot barnefattigdom

Detaljer

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 9. Vedlegg 2: Statusoppdatering på tiltak fra 2011 Status Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 Videreført 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er oppdatert til enhver

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 252 Saksmappe: 2012/932-9819/2015 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/15

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer