Innhold. Boligsosial handlingsplan Innhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Boligsosial handlingsplan 2012-2014 3 Innhold"

Transkript

1 Boligsosial handlingsplan

2

3 Innhold Contents Innhold s. 3 Oppsummering s. 4 Forutsetninger for boligsosialt arbeid s. 7 Vanskeligstilte på boligmarkedet s. 10 Flere skal eie s. 12 Færre bostedsløse s. 14 Alle kan bo s. 19 Boligtjenesten s. 21 Boligforvaltning s. 23 Tiltak og økonomiske konsekvenser s. 24 Vedlegg s. 26 Retningslinjer for tildeling av s. 27 kommunal bolig i Drammen s. 27 Forslag til nye retningslinjer for tildeling av kommunale utleieboliger, maler for vedtak om tildeling av bolig og husleiekontrakt s. 27 Vedtak om tildeling av kommunal bolig s. 29 HUSLEIEKONTRAKT s. 30 Evalueringsrapport for forsøk med Boligskole s. 35 Boligveileder til ungdom s. 39 Flytte hjemmefra? s. 39 Før du flytter s. 40 Når du flytter inn s. 41 Livet i bolig s. 42 Rapport fra arbeidsgruppe Oppfølging i bolig s. 43 Boligsosial handlingsplan Innhold

4 1 Oppsummering 1.1 Hovedkonklusjoner Drammen kommunes boligpolitikk består av to hovedsatsinger: Boligsosialt utviklingsprogram: Boligløft,vedtatt av bystyret i juni 2011 Boligsosial handlingsplan Temaplan for bolig, en oppfølging av Bystrategien Dette dokumentet er forslag til boligsosial handlingsplan og er en sentral del av det boligsosiale utviklingsprogrammet. Hovedmålet er at alle skal bo trygt og godt. For å nå dette målet skal det arbeides innenfor tre strategier: 1. Flere skal eie 2. Færre bostedsløse 3. Alle kan bo I kapittel 4, 5 og 6 drøftes utfordringer i kommunens boligsosiale arbeid og tabellene viser forslag til tiltak. Tabellene med tiltak og de økonomiske konsekvensene av tiltakene beskrives i kapittel 9. Dersom tiltaket krever finansiering eller er av prinsipiell karakter vil bystyret eller formannskapet, via HSO-komiteen, få seg forelagt egen sak. 1. Flere skal eie Tiltak 1.1 Leie til eie prosjektet videreføres. Alle leietakere i kommunale utleieboliger skal få tilbud om bistand. Alle med eierpotensial skal kunne kjøpe sin egen bolig. 1.2 Kommunale utleieboliger selges til takst til leietakere som har potensial og ønske om å kjøpe boligen de leier. 1.3 Startlån og Boligtilskudd brukes fleksibelt. 1.4 Det skal utredes og eventuelt prøves ut modeller med: Delt eierskap Leie med sparing 1.5 Det legges frem forslag til ny husleieberegning i første halvår Forslaget baseres på følgende forutsetninger: - Husleien skal dekke alle kostnader til boligen, inkludert vedlikehold som sikrer god bygningsmessig standard - I tråd med statlige boligpolitikk skal det legges til rette for en subsidiering av leietaker og ikke boligen Boligsosial handlingsplan Kapittel 1: Oppsummering

5 2. Færre bostedsløse Tiltak 2.1 Utprøving av Housing first som metode for at bostedsløse skal bo trygt og godt. 2.2 Det opprettes et depositumsfond til bruk for vanskeligstilte på boligmarkedet. 2.3 BO 7 videreutvikles for å kunne møte behov for akuttplasser og utleieboliger for rusavhengige som har behov for bemannet bolig. 2.4 For å øke fleksibiliteten i forhold til midlertidige og ordinære utleieboliger foreslås det at rådmannen gis fullmakt til kjøp av og salg av boliger innenfor en gitt, økt ramme. 2.5 I planperioden utarbeides det rutiner for boligsosial beredskap for barnefamilier som står i fare for å bli, eller er bostedsløse. 2.6 I planperioden skal BOKART tas i bruk til registrering av vanskeligstilte på boligmarkedet og for registrering av hvilke tiltak som er gjennomført for å bedre boligsituasjonen 2.7 I planperioden skal samarbeidsrutiner med annen linje tjenesten videreutvikles og etableres. Rutinene skal sikre god overgang til bosetting etter utskriving fra institusjon eller løslatelse fra fengsel 3. Alle kan bo Tiltak 3.1 Boligskolen for unge etableres som et informasjons- og opplæringstilbud til unge som er i etableringsfasen og trenger veiledning. 3.2 Tjenestetilbudet for psykisk syke og rusavhengige videreutvikles for å sikre helhetlig perspektiv og samordnet kartlegging av oppfølgingsbehov i bolig. 3.3 Det søkes prosjektmidler for å prøve ut akutt beredskap i forhold til oppfølging i bolig. 3.4 Det prøves ut modeller som kan mobilisere leietaker til å delta i vedlikehold av egen bolig 3.5 Brukere med særskilte behov tilbys boliger med nødvendig avskjerming mot omgivelsene. 3.6 Det gjennomføres et utredningsarbeid for målgruppen ungdom med sammensatte hjelpebehov, hvor bolig er en sentral del av dette. Formålet er å vurdere alternative løsninger for å sikre et helhetlig tjenestetilbud til målgruppen Bystyret besluttet i mars 2010 å delta i et boligsosialt utviklingsprogram i samarbeid med Husbanken Sør. Programmet gjennomføres i perioden 2010 til I programperioden finansierer Husbanken det vesentlige av kommunens boligsosiale utviklingsarbeid og bidrar til økt boligsosial kompetanse i kommunen. Utarbeidelse og gjennomføring av Boligsosial handlingsplan inngår i utviklingsprogrammet. Boligløftet ble vedtatt av bystyret i juni 2011, og består av 10 konkrete tiltak. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 2.3 Boligtjenesten, som ble etablert som et delprosjekt i utviklingsprogrammet, høsten Tjenesten koordinerer og leder kommunens boligsosiale arbeid. Prosjektleder har rådmannens fullmakter som virksomhetsleder og rapporterer til helse- og sosialdirektør. Boligtjenesten beskrives i kapittel 7. Drammen Eiendom forvalter de kommunale utleieboligene og inngår husleiekontrakter med leietakerne. Dette innebærer også kjøp og salg av utleieboligene og ansvaret for vedlikehold av bygninger og uteområder. Kapittel 8 omhandler boligforvaltningen. Et sentralt punkt i boligforvaltningen er fastsetting av husleie i utleieboligene. Det vil før sommeren bli fremmet egen sak om endring av modellen for husleiefastsetting. Det vil bli foreslått å innføre et prinsipp basert på at subsidiering av leien rettes mot leietaker og ikke mot boligen, som dagens modell gjør. 1.2 Boligsosialt arbeid Arbeid, utdanning, helse og bolig regnes som de fire grunnpilarene i velferdspolitikken. Boligpolitikken er en integrert del av arbeidet mot fattigdom, og det å bo trygt og godt øker innbyggernes velferd og mulighet til å mestre eget liv. Det at flere har forutsigbare boligforhold, og mestrer å opprettholde disse, vil bedre folkehelsen i Drammen. Kommunens boligsosiale arbeid handler om å sikre vanskeligstilte på boligmarkedet en trygg boligsituasjon. Opplevelsen av å bo trygt og godt er subjektiv. For noen kan det være å ha en forutsigbar økonomi som gjør at de kan betale sine utgifter til boligen, for andre kan det være at de får den hjelpen de trenger for å kunne klare å bo. Innbyggere i Drammen har selv ansvar for å skaffe bolig. Kommunen skal bistå de som har problemer med å skaffe bolig på egen hånd og de som trenger hjelp for å klare å bo i boligen. Det er nødvendig å holde et langsiktig perspektiv når kommunen bistår mennesker som har behov for det, til å kunne bo trygt og godt. Mennesker kan være vanskeligstilt på boligmarkedet i en kortere eller lengre periode. Boligsosial handlingsplan Kapittel 1: Oppsummering

6 Målet er at færrest mulig skal være langsiktig avhengig av offentlige ytelser. Noen trenger bistand til fysiske tilpasninger i boligen, noen er avhengig av et tilrettelagt tjenestetilbud for å kunne bo, noen trenger opplæring i det å bo og noen har behov for et tilbud om å leie bolig fordi de av ulike årsaker ikke kan få innpass i boligmarkedet. Den boligsosiale handlingsplanen skal gi grunnlag for beslutning om strategiske mål for kommunens boligsosiale arbeid og foreslå tiltak for å nå disse målene. Forslag til mål og tiltak skal baseres på dokumentert kunnskap om kommunens boligsosiale utfordringer. De innbyggerne som er i målgruppen for denne handlingsplanen er innbyggere som er vanskeligstilte på boligmarkedet. I NOU 2011:15 Rom for alle brukes denne definisjonen på målgruppen: Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/ eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. En tilfredsstillende bosituasjon kjennetegnes ved at man bor trygt og godt. Å bo godt innebærer å ha en bolig som er tilpasset husholdets behov og økonomi. Å bo trygt innebærer at husholdet har tilgang til en fast bolig og ikke står i fare for å miste denne. En utilfredsstillende bosituasjon kan kjennetegnes ved at man bor i en uegnet bolig eller bomiljø, at man står i fare for å miste boligen eller at man er uten bolig. Boligsosial handlingsplan Kapittel 1: Oppsummering

7 2 Forutsetninger for boligsosialt arbeid 2.1 Relevant lovverk Kommunens forpliktelser overfor vanskeligstilte og bostedsløse er regulert i: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid. De to siste er nye fra og trådte i kraft i forbindelse med gjennomføring av samhandlingsreformen, som også har medført endringer i en del andre lover og forskrifter. Kjernen i det nye lovverket er at kommunens plikter i all hovedsak videreføres, men pliktene er utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt. Kommunen har dermed fått et tydeligere og mer helhetlig ansvar samtidig med større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov. De nye lovene pålegger kommunen også et tydeligere og mer omfattende ansvar for å drive forebyggende helsearbeid. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen pålegger kommunen å medvirke til å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet ( 15) og forplikter kommunen på ansvaret for å tilby midlertidig botilbud til den som ikke makter å skaffe seg bolig selv ( 27). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-7 pålegger kommunen å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Formålsparagrafen i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester har også direkte relevans til kommunens boligsosiale arbeid: 1.1 Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for sykdom, skade lidelse og nedsatt funksjonsevne 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosial problemer 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og likeverdig tjenestetilbud 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utbyttes best mulig Lovens 3-1 omhandler kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Boligsosial handlingsplan Kapittel 2: Forutsetninger for boligsosialt arbeid

8 2.2 Statlige føringer Regjeringen satt i statsråd ned et nytt offentlig utvalg som skulle drøfte og gi tilrådinger om hvordan sentrale oppgaver i den sosiale boligpolitikken skal møtes i årene framover. Dette utvalget leverte sin innstilling den NOU 2011: 15 Rom for alle en sosial boligpolitikk for framtiden. Boligutvalget innleder sin utredning med å slå fast at å ha et sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse og er således den fjerde velferdspilaren. Alle trenger en bolig og et hjem for å leve et verdig liv. Utredningen oppsummerer med å peke på fire sentrale punkter: - Alle kan bo - Flere kan eie - Kommunene skal gjennomføre den boligsosiale politikken og trenger handlingsrom - Husbanken må forsterkes og videreutvikles Det pekes på fem suksessfaktorer for godt boligsosialt arbeid i kommunene: - Samordning - Forankring og eierskap - Overordnet strategi for det boligsosiale arbeidet - Boligsosial kompetanse og - Økonomiske ressurser Utredningen har følgende hovedkonklusjoner: Bolig må, sammen med helse, utdanning og inntektssikring, forankres som den fjerde av velferdspolitikkens pilarer. Flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Leie-tileiemodeller bør settes i system og benyttes i helhetlig boligsosialt arbeid. Arbeidet for å bekjempe bostedsløshet må styrkes. Barnefamilier og unge er prioriterte målgrupper. Kommunene er iverksettere og gjennomførere av den sosiale boligpolitikken og et boligsosialt løft er mulig dersom det blir lagt til rette for at kommunene kan løse sine pålagte oppgaver. Den kommunale utleiesektoren bør i størst mulig grad være et tilbud for en kortere periode. Forholdene på det private leiemarkedet må styrkes og modeller for subsidiering av utleieselskaper med utleie til sosiale formål bør utprøves. 2.3 Kommunale føringer Drammen kommunes ambisjon knyttet til boligutvikling er å stimulere til folketallsvekst, samtidig som viktige miljøkvaliteter, natur- og kulturlandskap tas vare på og foredles. Det skal etableres en variert boligmasse av høy kvalitet i gode bomiljøer. Det er en viktig utfordring å kunne legge til rette for at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få tilgang til egnet bolig, uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige og sosiale forutsetninger (Kommuneplan ). Bystyret besluttet i mars 2010 å søke Husbanken om deltakelse i prosjekt BASIS Boligsosialt utviklingsprogram. Det er laget en intensjonsavtale mellom Husbanken region SØR og Drammen kommune om et samarbeid ut året Formålet med det boligsosiale utviklingsprogrammet er å: Forebygge og bekjempe bostedsløshet Opparbeide økt boligsosial kompetanse i kommunen Oppnå en mer hensiktsmessig disponering av den kommunale boligmassen Utvikle metoder knyttet til botrening for relevante målgrupper Bedre utnyttelse av Husbankens virkemidler slik at flest mulig får anledning til å anskaffe seg egen bolig Utviklingsprogrammet skal i første fase prioritere følgende: Utarbeide ny boligsosial handlingsplan for Drammen kommune Utrede et tilbud om boligskole for ungdom i alderen 17 til 23 år. I denne handlingsplanen er etableringen av en Boligskole for ungdom ett av tiltakene som foreslås gjennomført. Ved behandling av denne handlingsplanen avsluttes derfor første fase i BASIS Drammen. Boligsosial handlingsplan Kapittel 2: Forutsetninger for boligsosialt arbeid

9 Boligløft 2011 Ved bystyrets behandling av revidert økonomiplan i juni 2011 ble det vedtatt å gjennomføre et boligløft som del av det boligsosiale handlingsprogrammet. Dette boligløftet består av 10 punkter: 1. Utvide investeringsrammen til Drammen Eiendom til kjøp av boliger til 60 mill kr under forutsetning av at Drammen Eiendom også selger boliger til leietakere til markedspris. 2. Leietakere, som har økonomisk mulighet til det, gis tilbud om å kjøpe den kommunale boligen de leier. Dette gjelder i første rekke leietakere i borettslagsleiligheter. 550 av de kommunale boligene er i borettslag. Leietakerne gis veiledning og oppfølging av boligteamet 3. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å fastsette vilkår for startlån og tildeling av etableringstilskudd 4. Det legges til rette for å øke tjenestetilbudet i form av bo-oppfølgning og bo-veiledning etter kartlegging. Kostnader i denne forbindelse vil bli vurdert i 2. tertial Det settes av 15 mill. kroner til opprusting av kommunale boliger med akutt behov for vedlikehold 6. Styrke informasjon og veiledning slik at leietakere i større omfang selv kan ta ansvaret for ordinært vedlikehold av boligen. 7. Det søkes Husbanken om utvidet ramme til kjøp av boliger, tilskudd til etablering og til kjøp av utleieboliger. 8. Det legges til rette for utvidet samarbeid med private utleiere og boligbyggelag. 9. Det legges til rette for å øke samarbeid med banker om finansiering av boligkjøp 10. Strakstiltakene gjennomføres i perioden til Boligsosial handlingsplan Kapittel 2: Forutsetninger for boligsosialt arbeid

10 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet De innbyggerne som er i målgruppen for denne handlingsplanen er innbyggere som er vanskeligstilte på boligmarkedet. I NOU 2011:15 Rom for alle brukes denne definisjonen på målgruppen: Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/ eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. Drammen kommune legger den samme definisjonen tilgrunn for boligsosial handlingsplan, hvor vanskeligstilte på boligmarkedet er målgruppen for planen. En tilfredsstillende bosituasjon kjennetegnes ved at man bor trygt og godt. Å bo godt innebærer å ha en bolig som er tilpasset husholdets behov og økonomi. Å bo trygt innebærer at husholdet har tilgang til en fast bolig og ikke står i fare for å miste denne. En utilfredsstillende bosituasjon kan kjennetegnes ved at man bor i en uegnet bolig eller bomiljø, at man står i fare for å miste boligen eller at man er uten bolig. Folkehelseprofilen viser at Drammen har mange levekårsutfordringer i form av mange arbeidsledige, mange med lav inntekt, mange med grunnskole som høyeste utdanning og høyt frafall i videregående skole sammenlignet med landsgjennomsnittet. 3.1 Folkehelseprofil Analyser av hvem som er vanskeligstilt på boligmarkedet (NOU 2011:15) viser at aleneboende er overrepresentert. Det er først og fremst yngre aleneboende som bidrar til den totale overrepresentasjonen. Andre grupper som er overrepresentert er innvandrere og innbyggere som har ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet. Drammen hadde en innvandrerandel på 22,6 % per (Kilde: ssb) Boligsosial handlingsplan Kapittel 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet

11 3.2 Boligsosiale indikatorer Husbanken, i samarbeid med forskningsinstitusjonene NOVA, NIBR, FaFo, SSB og Asplan Viak, utviklet i 2010 en modell som viser de enkelte kommuners utfordringer knyttet til boligsosialt arbeid. Figuren under viser resultat på de indikatorer som er relevante for kommunens boligsosiale arbeid: Modellen viser at Drammens utfordringer i forhold til boligsosialt arbeid i er knyttet til andel fattige, andel bostedsløse, begjærte utkastelser og tvangssalg. Det er lave boligpriser ved kjøp, men forholdsvis høye husleier ved leie. Boligsosial handlingsplan Kapittel 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet

12 4 Flere skal eie 4.1 Status og behov for endring for at flere skal kunne eie egen bolig Som de boligsosiale indikatorene viser er boligprisene i Drammen er relativt lave sett i forhold til andre storbykommuner, nærliggende kommuner og landsgjennomsnittet. Drammen har mange kommunale utleieboliger sett i forhold til andre storbykommuner, men har også levekår som tilsier at behovet for dette kan være større i Drammen enn for eksempel Sandnes. 4.2 Tiltak for at flere skal kunne eie egen bolig Fastsetting av husleie I dag fastsettes husleiene i de kommunale utleieboligene etter en modell som ikke tar hensyn til de faktiske kostnadene ved å ha et boligtilbud. Husleien fastsettes skjematisk ut fra boligens størrelse og standard, med et tak som er knyttet til maksimalsatser i den statlige bostøtteordning. Ut fra en målsetting om at alle skal kunne bo trygt og godt, må husleien fastsettes ut fra et prinsipp om at det er personen og ikke boligen som bør subsidi- Boligsosial handlingsplan Kapittel 4 Flere skal eie

13 eres i forhold til fastsetting av husleie. Ved at leieprisene i kommunale utleieboliger er lavere enn leieprisene i markedet, er subsidieringen i dag knyttet til boligen. Det legges frem egen sak for bystyret i løpet av våren, med forslag til ny modell for husleiefastsetting. Nye modeller vil innebære en økning av dagens husleie og vil kunne innebære at leietaker må gis en individuell subsidiering. Det er en forutsetning at leien skal dekke kostnadene ved drift og vedlikehold av boligen og boligens uteområder. Økte leieinntekter skal ikke føre til økt fortjeneste. Beregningen viser at med en kostnadsdekkende leie vil husleieøkningene variere fra 0,- til nær kr. 5000,- per måned, med en gjennomsnittlig leieøkning på ca. kr.2100,- pr mnd. Høyeste leie vil være omkring ,-. En omlegging av husleiemodellen vil måtte gjennomføres over en lengre tidsperiode og følge husleielovens regler om endringer i leienivå for det enkelte leieforhold. Husbanken gir i dag individuell subsidiering av bolig utgifter, som statlig bostøtte. Bostøtten har maksimalbeløp for stønadsberegning. En økning i husleiene vil ikke nødvendigvis gi en tilsvarende økning i utbetalt statlig bostøtte. Denne fleksibiliteten prøves ut i leie til eie ved: - Utvidet definisjon av hva som regnes som fast inntekt - Skreddersydde lånetilbud i forhold til: o Vilkår om fast rente på 5 eller 10 år o Utvidet lånetid o Avdragfri periode o Skjønnsmessig vurdering av kostnader til livsopphold, basert på faktisk forbruk - Utvidet bruk av boligtilskudd og størrelsen på dette i forhold til lånesum Større romslighet ved beregning av lån og tilskudd og tett individuell veiledning har vært nødvendig for å få flere inn på boligmarkedet. Det har også vært nødvendig å legge til rette for tett økonomisk oppfølging etter boligkjøpet. Dette er nødvendig bistand for å hjelpe nye boligeiere med å lykkes i å håndtere en stram økonomisk situasjon. Som et resultat av dette arbeidet har utbetalingene til Startlån har økt betydelig i Startlån og boligtilskudd Startlån og boligstilskudd er statlig finansierte virkemidler. Startlån er en låneordning for de som sliter med å etablere seg på boligmarkedet eller har vanskeligheter med å bli boende i boligen sin. Det er kommunen som forvalter Startlån av midler som Husbanken har gitt. Aktuelle målgrupper for Startlån er: - unge i etableringsfasen - barnefamilier - enslige forsørgere - personer med nedsett funksjonsevne - flyktninger - personer med oppholdsløyve på humanitært grunnlag - andre økonomisk vanskeligstilte husstander Bystyret har bevilget en årlig ramme på låneopptak på 80 millioner i Startlån. Denne lånerammen vurderes som tilstrekkelig og foreslås videreført på samme nivå. Det har vært en utfordring at Startlån ikke nådde ut til målgruppene i tilstrekkelig grad. I Boligløftet som ble vedtatt av Bystyret i juni 2011 ble det besluttet å starte et arbeid for at flere av de som leier kommunal utleiebolig skal kunne eie og bystyret gav rådmannen fullmakt til å prøve ut fleksible bruk av Startlån og Boligtilskudd. Prosjektet leie til eie startet opp i juni Boligtilskudd til etablering i egen bolig er behovsprøvd i forhold til økonomisk situasjon. Bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få boligtilskudd. Hvor mye tilskudd som blir gitt, avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte. Flere vil ha behov for å supplere et eventuelt Startlån med et boligtilskudd for å kunne ha mulighet til å kunne kjøpe sin egen bolig. Drammen kommune hadde i 2011 en ramme på 4 mill til boligtilskudd. Denne rammen er økt til ca 8 millioner kroner i En utvidet og mer fleksibel bruk av boligtilskuddet vil kunne hjelpe flere til å kunne eie sin egen bolig. Det er Husbanken som finansierer boligtilskuddet, og kommunen som forvalter tildelingen av tilskuddet. 4.3 Styringsparametere som vil vise om vi er på rett vei Eksempler for indikatorer kan vise om vi lykkes i arbeidet med å bidra til at stadig flere eier egen bolig er hvor mange av de kommunale leietakerne som har fått veiledning, hvor mange av disse som innvilges Startlån og Boligtilskudd og hvor mange som kjøper sin egen bolig. Boligsosial handlingsplan Kapittel 4 Flere skal eie

14 5 Færre bostedsløse 5.1 Status og behov for endring i satsingen mot bostedsløshet Bostedsløse Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eller leid bolig, men er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativ, samt personer som ikke har noe ordnet oppholdssted for kommende natt. Til de bostedsløse regnes således personer som bor på hospits e.l. døgnovernattingsteder, og de som er i behandlingsinstitusjoner eller fengsel og som ikke har noe bosted ved en utskrivelse/ løslatelse. Som bostedsløs regnes også de personer som bor midlertidig hos slektninger, venner eller bekjente. Antallet bostedsløse har holdt seg stabilt de siste årene. Det var 87 bostedsløse i Drammen ved siste registrering i desember Den siste statlige registreringen ble gjennomført i 2008 og viste 85 bostedsløse i Drammen. Alle registrerte bostedsløse som er uten tak over hodet og søker hjelp, får tilbud om midlertidig bosted. Grafen under viser resultat av registrering i desember Drammen kommune gjennomførte en registrering av bostedsløse i andre uke i desember 2011 (1. Registreringen viste at det i denne uken var 87 bostedsløse i Drammen. 13 av husstandene var bosatt i midlertidig bolig og i disse husstandene var det 5 barn under 18 år og 2 hjemmeboende barn over 18 år. Det var for øvrig ingen av de andre bostedsløse som har daglig ansvar for barn under 18 år. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, 15 og 27 pålegger kommunen å medvirke til å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet ( 15) og forplikter kommunen på ansvaret for å tilby midlertidig botilbud til den som ikke makter å skaffe seg bolig selv ( 27). Bostedsløse som oppsøker kommunen for å få hjelp henvender seg til NAV eller til Senter for rusforebygging, som har forvaltningsansvar for midlertidige boliger. Det er også personer som registreres som bostedsløse, men som ikke henvender seg til kommunen eller NAV for å få hjelp. 1) Registreringen er gjort manuelt og har feilkilder. Den er basert på den kjennskapen tjenestene har om behovet. Det kan være flere som er definert som bostedsløs men som ikke har søkt hjelp. Boligsosial handlingsplan Kapittel 5 Færre bostedsløse

15 Ikke alle bostedsløse henvender seg til NAV for å søke om midlertidig bolig. Den største gruppen bostedsløse bor hos familie eller venner men er usikker på hvor lenge de får lov til dette. Hvis de er usikker på om de får lov til dette utover de nærmeste 2-3 måneder regnes de som bostedsløse, selv om de ikke har søkt midlertidig bolig. Noen velger selv å ikke bo et fast sted. bodde lenger enn 3 måneder. Dette er en bedring fra 2010 hvor 15 % av de som bodde i midlertidig bolig bodde der lenger enn 3 måneder. (85 % bodde kortere enn 3 måneder) Midlertidige boliger Midlertidig boliger skiller seg fra ordinære utleieboliger ved at de er botilbud der det ikke inngås husleiekontrakter. Midlertidig botilbud omfatter botilbud der man kan oppholde seg hele døgnet (for eksempel pensjonater, hospits eller campinghytter). Det fattes vedtak om tildeling av midlertidig bolig og vedtaket gis for 14. dager av gangen, men vedtaket kan forlenges dersom det ikke har vært mulig å finne annen bolig i perioden. Det betales ikke husleie i den midlertidige boligen. Drammen kommune har 10 boliger som benyttes som midlertidig bolig. To av disse er familieleiligheter og 4 av disse er forbeholdt rusavhengige. Det har, i løpet av 2011, vært en sterk økning i utgifter til midlertidige boliger. Det kan se ut som om andelen kommunale boliger som benyttes til midlertidige boliger er for lav. Det har derfor vært nødvendig å benytte hotell og hospits for å imøtekomme innbyggeres rettighet til midlertidig bolig. Det er vanskelig å finne egnede boliger til de som er midlertidig bosatt og de blir boende for lenge i den midlertidige boligen. Dette skaper en propp i forhold til tilfanget på midlertidige boliger. I 2011 hadde 76 husstander opphold i midlertidig bolig, hvor oppholdene i gjennomsnitt ble gitt for 14 dager hver gang. Grafen under viser hvor stor andel av de som har fått midlertidig bolig som bor kortere enn 3 måneder i boligen. Det er et mål at ingen skal være bosatt i midlertidig bolig i mer enn 3 måneder. I 2011 bodde 92 % kortere enn 3 måneder i boligen. De resterende 8 % i 2011 har fått forlengelser på sine vedtak og De fleste av personene som henvender seg til NAV og oppgir bostedsløshet som problem, er unge i alderen år (enslige menn og personer med rus og/eller psykiske problemer), samt store barnefamilier. Kommunen har nå doblet antallet midlertidige boliger til familier og disponerer nå to boliger til familier, som i store deler av tiden har vært bebodd. I februar 2011 ble Natthjemmet avviklet og BO7 startet opp. BO7 har hatt fullt belegg i hele perioden og det har vært større behov for disse tilpassede boligene enn det har vært mulig å etterkomme. Fra høsten 2011 er derfor tilbudet ved BO7 gradvis utvidet ved at kommunale utleieboliger i nabooppgangen frigjøres fra andre leietakere og innlemmes i BO7. Antallet boliger økes ved dette fra 12 til 27 boliger. Boligene disponeres som ordinære utleieboliger eller midlertidige boliger etter behov. En av boligene vil bli brukt til akuttplasser. Personene som får tilbud om akuttplass, får ikke vedtak på oppholdet. Tilbudet regnes ikke som midlertidig bolig, da de kun får tilgang til en plass å sove. En akuttplass kan kun tilbys inntil tre dager. Boligsosial handlingsplan Kapittel 5 Færre bostedsløse

16 Etterspørsel etter kommunale utleieboliger Etterspørselen etter kommunale utleieboliger varierer fra år til år og har vært synkende fra 2010 til 2011: Flere har fått tildelt kommunale utleiebolig i 2011 enn i 2010: De fleste av de avslagene som blir gitt på søknader om kommunale bolig er avslag om bytte av bolig. Det er færre nye søkere, som ikke allerede har kommunal utleiebolig, som har fått avslag om kommunal utleiebolig i 2011 enn i 2010: Bosetting av flyktninger Bystyret vedtok i behandlingen av budsjett og økonomiplan en årlig bosetting på 100 flyktninger i perioden 2010 til Etter vedtak i økonomiplan for 2011 skal 20 av disse være enslige mindreårige og 5 av disse igjen kan være under 15 år. Det ble i alt bosatt 118 flyktninger i 2011 hvor 18 av disse var enslige mindreårige. Flyktninger som skal bosettes seg i en kommune er som regel vanskeligstilte på boligmarkedet blant annet fordi de ikke oppholder seg i kommunen i utgangspunktet. De har derfor ofte behov for starthjelp fra kommunen når de kommer flyttende til kommuner. Andre årsaker til at de kan være vanskeligstilte kan være at de har lav inntekt i forhold til familiestørrelsen eller at de mangler kompetanse i forhold til å mestre markedet. Ungdom - en særlig utsatt gruppe Det var i andre uke i desember 2011 registrert 29 bostedsløse unge under 25 år. 5 av disse hadde vedtak om midlertidig bolig. Ungdom er den gruppen som øker mest av alle bostedsløse. Disse ungdommene har ofte store og sammensatte utfordringer i forhold til å finne bolig, mestre å bo i denne, å gjennomføre utdanning, å mestre et arbeidsforhold, ta vare på egen helse og rusavhengighet. Dersom disse utfordringene møtes på en god måte vil dette være en av de viktigste tiltakene for på bekjempe og forebygge bostedsløshet i Drammen. 5.2 Tiltak for å hindre bostedsløshet Kommunale utleieboliger og gjennomstrømningen i disse Kommunale utleieboliger er ikke et rettighetsstyrt tilbud men er ett av de viktigste virkemidlene kommunen har til å bistå innbyggere som akutt eller langvarig er vanskeligstilte på boligmarkedet. Drammen kommune har i alt 1125 boliger til formålet. Av disse er1033 kommunalt eide boliger. De øvrige er boliger kommunen leier av private og fremleier til vanskeligstilte. Boligløftet som ble vedtatt av Bystyret, med en investeringsramme på 45 millioner til kjøp av utleieboliger, har ført til at det har vært en økning i antallet utleieboliger det siste året. Boligsosial handlingsplan Kapittel 5 Færre bostedsløse

17 Kommunalt eide boliger Kommunalt innleide boliger Sum disponible boliger til utleie Om lag 23 % av de 1033 kommunale utleieboligene er tilpassede boliger med bemanning (omsorgsboliger) for leietakere som har store hjelpebehov. Beboere med dette bolig- og tjenestebehovet regnes i denne sammenheng ikke som vanskeligstilt på boligmarkedet, og behov styrket innsats for denne gruppen vurderes årlig i forbindelser med økonomiplanarbeidet. Beboerne som leier de resterende boligene (77 %) som kommunen disponerer til utleieformål er i målgruppen vanskeligstilte på boligmarkedet. Leietakere i kommunale utleieboliger skal, i henhold til Husleieloven, ha en leiekontrakt på en periode på minimum 3 år. Det er mulig å gi kortere kontrakt en gang dersom dette er hensiktsmessig og nødvendig for eksempel for å kartlegge boevne og behov for tjenester. Kontor for tjenestetildeling har forvaltningsansvaret for tildeling av kommunale utleieboliger og fatter vedtak om tildeling. Drammen Eiendom har ansvar for husleiekontrakter, som inngås etter at vedtak om bolig er fattet. Søknader om kommunale utleieboliger vurderes av et tverrfaglig team. Tildelingen er basert på administrativt vedtatte retningslinjer for tildeling av boliger og beslutningsmyndigheten er tillagt Boligtjenesten. Boligtjenesten ble opprettet fra september 2011 for tydeligere ledelse og bedre samordning av kommunens boligsosiale arbeid. Leieboere i kommunale boliger får, i henhold til Husleieloven, leiekontrakt på 3 år. Ca 30 % av leietakerne i de kommunale utleieboligene bor i tilpassede boliger, mange med fast bemanning. Disse har varige leieforhold. For de øvrige beboere kan leiekontrakten søkes fornyet. Grafen under viser gjennomstrømningen i de kommunale utleieboligene: Det er for lite systematisk oppfølging og veiledning av beboere i kommunale utleieboliger i kontraktsperioden i forhold til om det skjer endring i inntektsforhold og andre forhold som gjør at de kan ha mulighet til å eie sin egen bolig. Det er også behov for å sikre at disse forhold vurderes ved søknad om kontraktsfornyelse. Kommunale garantier og tilskudd til depostium De høye prisene på leiemarkedet, gjør at mange er økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette gjelder i særlig grad unge. Det er nødvendig å prøve ut en større fleksibilitet i forhold til bruk av Startlån og etableringstilskudd og andre tilskuddsordninger (garantier og depositum) til unge spesielt. Drammen kommune har i dag ingen praksis med å gi garanti eller lån til depositum. Tabellen under viser antallet garantier for depositum som er gitt i 2010 og 2011: Bolig først en mulig strategi Housing first er et relativt nytt konsept i arbeidet med bosetting og bistand til bostedsløse. Husbanken har igangsatt et arbeid for å vurdere utprøving av et slikt konsept i et utvalg kommuner i Norge. Modellen Housing first, skiller seg på vesentlige punkter fra tidligere arbeid med bostedsløshet i Norge. Den er basert på ordinær bolig integrert i et vanlig bomiljø og standard husleiekontrakt også for de (aller) mest vanskeligstilte. Den skiller bolig og tjenester slik at boforholdet ikke er avhengig av mottagelighet for tjenester, og er basert på at boevne ikke skal vurderes før bolig tilbys. Modellen bygger på skadereduksjon heller enn rehabiliteringsmål. Den forutsetter omfattende og koordinerte tjenester. Verdivalg som dette utfordrer tjenestene som opplever at boligsosialt arbeid Boligsosial handlingsplan Kapittel 5 Færre bostedsløse

18 er vanskelig på grunn av enkelte innbyggergruppers valg av livsførsel og måte å bo på. Dette skal likevel ikke utelukke vurdering av nye arbeidsmetoder og Drammen stiller seg positive til å delta i et eventuelt statlig initiert utviklingsarbeid knyttet til dette. Det er arbeidsformer internasjonalt, og særlig i byer med store innbyggergrupper med sammensatte behov, som har gode erfaringer med å sette bolig som forutsetning for behandling og oppfølging. Det hevdes at evne til samfunnsdeltakelse og reduksjon av eget rusbruk, fordrer tilgang til egen bolig i et godt bomiljø. 5.3 Styringsparametere som vil vise om vi er på rett vei Eksempler for indikatorer kan vise om vi lykkes i arbeidet i arbeidet med å hindre bostedsløshet er registrering av antall bostedsløse, antall personer i midlertidig bolig og hvor lenge de blir boende i midlertidig bolig og bruk av kommunale garantier for depositum. Boligsosial handlingsplan Kapittel 5 Færre bostedsløse

19 6 Alle kan bo 2) Prosjekt gjennomført i perioden , hvor målgruppen var unge sosialhjelpmottakere mellom 18 og 25 år 6.1 Status og behov for endring Som tidligere vist er en av utfordringene til Drammen, ifølge de utarbeidede boligsosiale indikatorene, antall utkastelser. Fra 2010 til 2011 har det vært en nedgang i både antall begjæringer om utkastelser, og antall gjennomførte utkastelser. Nåværende organisering av oppfølging i bolig oppfattes som lite koordinert, byråkratisk og sendrektig i forhold til kartlegging. Noen boligsøkere kommer inn i en runddans ved at de kastes ut av nåværende bolig og denne må erstattes med ny bopel. Oppfølging i bolig er i stor grad integrert i andre helse-, sosial- og omsorgstjenester. Bosatte som ikke har tjenester etter enkeltvedtak med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven eller barnevernsloven har ikke organisert oppfølging. Behovet for boligoppfølging kan være like stort for bosatte i denne gruppen. Midlertidig bosatte har ingen direkte oppfølging i boligen. Særlig vanskelig er det å komme i posisjon for oppfølging til bosatte som vurderes til å være i behov av overnevnte tjenester, men som selv ikke ønsker disse tjenestene. 6.2 Tiltak for at flere mestrer det å bo Tjenester i bolig Enkelte leietakere kommer opp i situasjoner som gjør at de får problemer med å bo. Det kan være problemer av økonomisk eller av sosial art. Det er viktig med en god og koordinert kartlegging av behovet for tjenester før innflytting i boligen og et tjenestetilbud som møter behovet. Det er i tillegg behov for en akutt beredskap som kan gi rask hjelp når leieboere som til vanlig ikke har oppfølging i bolig, eller har liten oppfølging i bolig, har akutt behov for hjelp. Boligskole for unge Prosjekt pekte på at for ca. 15 % av ungdommene var det å kunne ha egen bolig en forutsetning for å kunne nyttiggjøre seg av andre tiltak på vei mot arbeid og det å klare seg selv. Men bolig alene er ikke tilstrekkelig. Ungdommer med lite nettverk og få ressurspersoner rundt seg trenger hjelp i den første etableringsfasen og er avhengig av skreddersydd oppfølging også i det å meste å bo alene. Bystyret besluttet derfor at arbeidet i boligsosialt utviklingsprogram skulle vurdere etablering av en Boligskole for unge. Boligsosial handlingsplan Kapittel 6 Alle kan bo

20 De primære målene med Boligskolen var å utarbeide et kompetansetilbud/ kurstilbud til unge i forhold til det å finne bolig og å mestre å bo i denne, samt å utvikle god informasjon til ungdom om det samme. Det er derfor gjennomført en pilot med forsøk på gjennomføring av Boligskole. Boligskolen foreslås etablert som ordinært driftstiltak fra 2012 og tilbudet vil styrke ungdom sin kompetanse i det å bo. Det anslås at ca. 30 av ungdommene i tillegg har oppfølgingsbehov i varierende grad. For noen av disse vil et adekvat oppfølgingstilbud være nødvendig for å sikre varig boevne. 3 Disse ungdommene, med store og sammensatte behov, vil ha behov for et tilbud som omfatter både bolig, oppfølging i bolig, helsetjenester og målrettede tilbud i forhold til utdanning og arbeid. Prosjekt Bolighelse og etablering av FACT 4 team Det pågår pr 2011 ulike prosjekter for å sikre brukere med dobbeltdiagnoser, relatert til rusbruk og psykisk helsesvikt, i tilrettelagte boliger. Opprettelse av FACT 5 team og Bolighelseprosjekt 6 er viktige elementer i dette. FACT team genererer ingen nye tilrettelagte boliger, da arbeidsmetoden beregner at folk bor spredt og i ordinære boliger. FACT team kan bidra til større stabilitet rundt boforhold. Bolighelseprosjektet er under utredning og er tenkt å være et interkommunalt tilbud til 8-10 brukere med store hjelpebehov knyttet til atferdsproblematikk. De avsatte midlene til FACT-team benyttes til å etablere teamet. Det er søkt om prosjektmidler til FACTteam i samarbeid med Vestre Viken HF. Samarbeid med private aktører og frivillige organisasjoner De fleste er innom leiemarkedet i løpet av livet, men for en kortere periode før de blir boligeiere. 80 % av norske husstander eier sin egen bolig. Mange har også vært utleiere i kortere eller lengre perioder. Da langtidsleie er lite økonomisk gunstig, er det liten etterspørsel etter slike boliger. Derfor er det få som driver kommersiell utleievirksomhet i Norge, og heller ikke i Drammen. Det private utleietilbudet består hovedsakelig av privatpersoner som leier ut del av egen bolig eller en ekstra bolig. Dette er boliger som raskt kan trekkes inn og ut av markedet. En del personer blir boende langvarig og ufrivilling på det private leiemarkedet, og kan ha problemer med å finne egnet bolig. Små og dårlige boliger, korte kontrakter og stigende husleier skaper problemer for mange. På landsbasis er det gjort beregninger som viser at det er ca vanskeligstilte på det private leiemarkedet. Flere av de som er vanskeligstilte på boligmarkedet og søker en kommunal bolig kommer fra en privat utleiebolig. De private utleieboligene er gjennomgående små og av dårlig kvalitet. For personer som blir boende langvarig og ufrivillig på leiemarkedet er disse problemene av særlig betydning. En dårlig og dyr bolig kan forsterke en vanskelig livssituasjon og føre til marginalisering. Selv om det er et mål at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig vil det å leie kunne være den mest hensiktsmessige boformen for noen. Det kan gjelde for personer som ikke vil eller bør ta risikoen ved boligkjøp. Det samme kan gjelde for personer som ikke vil bruke en stor del av inntekten på sparing. Både høy risiko og høy sparerate kan være særlig økonomisk belastende for personer med svak økonomi. Folk kan også ha andre grunner til å velge å leie fremfor å eie. I den sosiale boligpolitikken representerer frivillige organisasjoner også tjenesteytere, både gjennom å skaffe boliger og yte tjenester til personer som har behov for oppfølging. Frivillige aktører kan yte både lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester. Skal en frivilling organisasjon utføre lovpålagte tjenester på vegne av kommunen, skal ytelsen være avtalebasert. Ved å trekke inn ressurser og kompetanser som ligger hos andreaktører, kan dette bidra til å avlaste kommunens arbeid på det boligsosiale området. Et eksempel på slikt boligsosialt tilbud er tilbudet FRI og FRI Ung som Kirkens Bymisjon har utviklet. Tiltaket er både en metode for oppfølging og boligtilbud. Prosjektet og metoden et utviklet for personer som soner i fengsel slik at de kan få et adekvat/tilrettelagt varig bolig og tjenestetilbud etter løslatelse. Slike tiltak kan være supplement til kommunens tjenesteproduksjon. 6.3 Styringsparametere som vil vise om vi er på rett vei Eksempler for indikatorer kan vise om vi lykkes i arbeidet i arbeidet med at flere skal mestre å bo kan være hvor mange som ikke klarer å beholde sine boliger og som selv er skyld i at de blir kastet ut av boligen, ungdoms opplevelse av om Boligskolen hjelper dem i etableringsfasen, andelen fattige og antall deltakere i FACT satsingen 3) Vedlagt ligger evalueringsrapport for piloten Boligskole 4) FACT betyr Flexible assertive community treatment team og er et fleksibelt oppsøkende behandlingsteam 5) FACT team er organisert i tverrfaglige team med psykiater, psykolog, sosialarbeidere, sykepleiere og rehabiliteringspersonell som arbeidet i forhold til en definert gruppe pasienter. Teamet skal gi all den psykiatriske behandlingen og sosial støtten pasienten trenger. Teamet gir tjenester der pasienten befinner seg. Teamet holder også kontakt med pasienter som ikke samarbeider. I Drammen er FACT team under etablering 6) Bolighelseprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Svelvik, Sande og Sykehuset Buskerud psykiatriske klinikk om etablering av et helhetlig bo- og behandlingstilbud til mennesker med alvorlig psykisk sykdom i kombinasjon med rus og vold. Boligsosial handlingsplan Kapittel 6 Alle kan bo

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Innhold. Boligsosial handlingsplan 2012-2014 3 Innhold

Innhold. Boligsosial handlingsplan 2012-2014 3 Innhold Boligsosial handlingsplan 2012-2014 Innhold Contents Innhold s. 3 Oppsummering s. 4 Forutsetninger for boligsosialt arbeid s. 7 Vanskeligstilte på boligmarkedet s. 10 Flere skal eie s. 12 Færre bostedsløse

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

Frokostmøte Husbanken Sør

Frokostmøte Husbanken Sør Hvordan lykkes i det boligsosiale arbeidet? Frokostmøte Husbanken Sør 14. mai 2013 Boligsosiale utfordringer - 2010 Mange fattige Høye utleiepriser Mange bostedsløse Mange truet av utkastelse Boligløft

Detaljer

Boligsosial Handlingsplan

Boligsosial Handlingsplan Boligsosial Handlingsplan 2012-2014 3 Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Oppsummering...6 1.1 Hovedkonklusjoner...6 1.2 Boligsosialt arbeid...9 Kapittel 2: Forutsetninger for boligsosialt arbeid...10 2.1

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Boligsosial handlingsplan utkast

Boligsosial handlingsplan utkast Agenda 1. Status på arbeidet med Boligsosial handlingsplan 2. Status på delprosjektene Boligtjenesten og Leie til eie 3. Forslag til prioriterte innsatsområder i 2012 4. Økonomi 5. Eventuelt Boligsosial

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014

PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014 PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014 John Dutton 13. Juni 2014 Inntrykk og resultater fra programsatsingen i Drammen Hvilke råd kan vi gi til nye kommuner og Husbanken? Innsats om boligsosialt arbeid

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012 Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012 Halvårsrapport fra Drammen kommune 20. juni 2012 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Detaljer

Boligsosialt arbeid - statusrapport

Boligsosialt arbeid - statusrapport Boligsosialt arbeid - statusrapport Disposisjon: Utfordringer Fakta Boligløftet Organisering Økonomiske virkemidler Formuesforvaltning Leie til eie -prosjektet Bolig til flyktninger Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 11/ Dato:

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 11/11268-4 Dato: 28.10.2011 HØRING NOU 2011:15 ROM FOR ALLE - EN SOSIAL BOLIGPOLITIKK FOR FRAMTIDEN INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20.desember 2012

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20.desember 2012 Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20.desember 2012 Skjema for halvårsrapportering 20.12.2012 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014

Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014 Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014 1 Disposisjon: Fakta Velferd og verdier Økonomi Forbedring 2 Boligsosiale fakta

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune ( 2010 2014)

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune ( 2010 2014) Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune ( 2010 ) Boligsosiale fakta om Drammen Folkemengde : 66 214 Drammen Landet Andel barnefamilier med lav inntekt 18,7 % 12 % Antall bostedsløse per 1000 innbygger

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-10 Dato: 25.05.16 Husleiefastsetting i kommunale utleieboliger - erfaringer etter implementering av kostnadsdekkende

Detaljer

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger v/eva Milde Grunwald HSO-direktør i Drammen kommune 30.april 2013 02.05.2013 Levekårsutfordringer Indikator Drammen Landet

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 18/ DRAMMEN Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen:

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 18/ DRAMMEN Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen: DRAMMEN KOMMUNE Spørsmål nr. 32 Til : Fra : Rådmannen Hilde Hovengen (FRP) Vår referanse Arkivkode Sted Dato 18/189-32 DRAMMEN 27.06.2018 Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen:

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Mariann Blomli, sekretariatsleder Boligsosialt utviklingsprogram 13. september 2011 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20. juni 2013

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20. juni 2013 Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20. juni 2013 Skjema for halvårsrapportering 20.06.2013 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.06. 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.06. Behandlet i styringsgruppen:

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE NOU 2011:15 ROM FOR ALLE - EN SOSIAL BOLIGPOLITIKK FOR FRAMTIDEN

HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE NOU 2011:15 ROM FOR ALLE - EN SOSIAL BOLIGPOLITIKK FOR FRAMTIDEN DRAMMEN KOMMUNE Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår referanse 11/11268/5/GLEJEL Arkivkode F17 Deres referanse Dato HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE NOU 2011:15 ROM FOR ALLE

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Boligsosialt arbeid effekter for Fjell.

Boligsosialt arbeid effekter for Fjell. Boligsosialt arbeid effekter for Fjell. Statens pris for boligsosialt arbeid 2013 Bosettingsprisen 2015 Rådgiver Glenny Jelstad Områdeløft den 28. mai 2015 04.06.2015 1 Boligsosiale fakta om Drammen Drammen

Detaljer

Stavanger kommune slutter seg til de fleste av utredningens anbefalte tiltak. Nedenfor følger Stavanger kommunes kommentarer til utredningen.

Stavanger kommune slutter seg til de fleste av utredningens anbefalte tiltak. Nedenfor følger Stavanger kommunes kommentarer til utredningen. Høringsuttalelse NOU 2011:15 Rom for alle, gir en omfattende og grundig gjennomgang av det boligsosiale arbeidet og hvordan dett kan innrettes i kommende år. Den gir oppmerksomhet til samtlige områder

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial fagdag Union scene, Drammen 21.1.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger

Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger 2016 2017 Sak nr. 2016/1905 1 Innhold 1. Innledning..Side 3 2. Organisering, målgruppe og mål Side 4 3. Trygghet i de kommunale utleieboligene...side

Detaljer

Programsamling BASIS Husbanken Region Sør. Nytt fra Drammen etablering av prosjekt Boligtjenesten

Programsamling BASIS Husbanken Region Sør. Nytt fra Drammen etablering av prosjekt Boligtjenesten Programsamling BASIS Husbanken Region Sør Nytt fra Drammen etablering av prosjekt Boligtjenesten Bakgrunn: hvorfor prosjekt boligtjenesten? Et av tiltakene i boligsosial handlingsplan Noen av erfaringene

Detaljer

Programansvarlig : Heidi Nordermoen

Programansvarlig : Heidi Nordermoen 2012 2015 Boligsosialt arbeid er kommunenes samlede innsats for å framskaffe og tildele boliger, yte tjenester og iverksette tiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon.

Detaljer

Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! Hans Erik Skari

Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! Hans Erik Skari Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! 07.02.17 Hans Erik Skari Dagsorden 1. Bærekraftige boliganskaffelser. «Elverum har hjerterom» 2. Byutvikling. «Ydalir - bærekraftig bydel med 800

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Forankring

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Hvordan skaffe boliger til flyktninger og vanskeligstilte? - rapport fra 7 måneders endring

Hvordan skaffe boliger til flyktninger og vanskeligstilte? - rapport fra 7 måneders endring Hvordan skaffe boliger til flyktninger og vanskeligstilte? - rapport fra 7 måneders endring 15. februar 2012 Bærekraftige bomiljø parallell seksjon 2 Osmund Kaldheim leder av Inkluderingsutvalget - rådmann

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial konferanse Fevik 3.3.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse på

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: 1 Formål med sluttrapport: Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i Boligsosialt utviklingsprogram med vekt

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Boligsituasjonen i Drammen. Formannskapet 17. april 2012 Rådmann Osmund Kaldheim

Boligsituasjonen i Drammen. Formannskapet 17. april 2012 Rådmann Osmund Kaldheim Boligsituasjonen i Drammen Formannskapet 17. april 2012 Rådmann Osmund Kaldheim Oppsummering: 1. Strakstiltak 2011: Boligløft i 10 punkter gjennomført. 2. Boligsosial handlingsplan: fremmes i april 2012

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram ( 2010 2014)

DRAMMEN KOMMUNE. Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram ( 2010 2014) DRAMMEN KOMMUNE Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram ( 2010 2014) Innhold Kapittel 1 - Innledning... 4 Kapittel 2 - Bakgrunn for prosjektet, mål... 6 Bakgrunn... 6 Prioriterte målgrupper... 7 Programmets

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Bosetting av flyktninger

Bosetting av flyktninger Bosetting av flyktninger Hva kan Husbanken bidra med? Morten Sandvold avdelingsdirektør «Bolig er roten til alt godt» Bolig som den fjerde velferdspilaren Boligøkonomi, boligstandard og bomiljøkvalitet

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen

Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Mål Kartlegging

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20. juni 2014

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20. juni 2014 Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 2. juni 214 Skjema for halvårsrapportering 2.6.214 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. Husbanken Region sør

Boligsosialt utviklingsprogram. Husbanken Region sør Husbanken Region sør 2 Langsiktig samarbeid for bedre boligsosiale tjenester Seks utvalgte kommuner i sør har inngått et forpliktende og langsiktig samarbeid med Husbanken om boligsosiale utfordringer.

Detaljer

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid v/eva Milde Grunwald HSO-direktør i Drammen kommune 12. mars 2013 22.03.2013 Særlig satsing på boligsosialt arbeid Boligstrategi, en del av Bystrategien

Detaljer

Drammen kommune HSO Tjenestetildeling & samordning

Drammen kommune HSO Tjenestetildeling & samordning Tjenestetildeling & samordning 2012-2015 HJEMMESYKEPLEIE Antall tjenestemottakere siste dag i perioden 1343 1371 1363 1392 Antall søknader 1461 1566 1295 1365 Innvilgelsesprosent 2) 99 % 99 % 99 % 99 %

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken Bolig for velferd Felles ansvar felles mål Programkommunesamling, Værnes 14.10.15 Inger Lise Skog Hansen, Husbanken 2 «Bolig er roten til alt godt» - Vi har flyttet mye etter at vi kom til Norge. Barna

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20. desember 2013

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20. desember 2013 Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20. desember 2013 Skjema for halvårsrapportering 20.12.2013 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/11683-25 DRAMMEN 24.10.2012 PRINSIPPER FOR NY HUSLEIEBEREGNING I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/11683-25 DRAMMEN 24.10.2012 PRINSIPPER FOR NY HUSLEIEBEREGNING I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Notat Til : Rådmannen Fra : Bystyret Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/11683-25 DRAMMEN 24.10.2012 PRINSIPPER FOR NY HUSLEIEBEREGNING I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Bakgrunn I Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen!

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen! Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere Slik gjør vi det i Drammen! Mål 2013-2016 Vedtak: Årlig bosetting av inntil 130 flyktninger Mål: Flere av kommunens innbyggere er i arbeid

Detaljer

Kapittel 1: Oppsummering

Kapittel 1: Oppsummering Boligsosial handlingsplan 2015 2018 Innhold Kapittel 1: Oppsummering... 3 1.1 Hovedkonklusjoner... 3 1.2 Planens status og planverket i Drammen kommune... 6 Kapittel 2. Forutsetning er for Boligsosialt

Detaljer

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT:

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT: Lørenskog kommune PUBLISERT: TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus BOLIG, RUS OG PSYKISK HELSE OMRÅDE: BOLIGSOSIALT ARBEID HELSE OG OMSORG Hvordan lykkes med en overordnet boligsosial strategi?

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972

Saksframlegg. Trondheim kommune. Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972 Saksframlegg Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken om kommunens satsning på boligrådgivning

Detaljer

Boligsosial handlingsplan

Boligsosial handlingsplan Boligsosial handlingsplan 2015-2018 Videreført til kommunesammenslåingen er fullført 27.02.2019 1 Hovedmålet fra den gjeldende boligsosiale handlingsplanen videreføres: Alle skal bo trygt og godt. For

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken

Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Hvorfor boligsosial planlegging? 2 Behov for planlegging av botilbud

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Husbankens økonomiske virkemidler Britt-Nina Borge Ane Brorstad Mengshoel Husbanken en velferdsaktør på boligområdet 1. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg

Detaljer

Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen april

Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen april Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen 2018 23.-24.april Historien om Husbanken Gradvis dreining fra boligforsyning til boligsosialt arbeid Fra personmarked til kommune Fra boligbank til velferdsetat

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG Vedtatt i Hovedutvalg for helse-, omsorg og sosial, sak nr. 014/15 den 13.04.2015. Vedtatt i HHOS, den 28.11.16. Horten kommune

Detaljer

Urban boligplanlegging for alle

Urban boligplanlegging for alle Urban boligplanlegging for alle Virkemidler for en god boligplanlegging Seminar, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Karin Lindgård Konst. Regiondirektør Husbanken øst «Bolig er på en måte alt men det er vanskelig

Detaljer

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Disposisjon Hvorfor strategi og hvilke aktører er med er i strategien Bakgrunn tidligere strategier og utfordringsbilde sett fra

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...

Detaljer

Flora kommune Bustadsosialt velferdsprogram. Etablering av boligkontor i Flora kommune

Flora kommune Bustadsosialt velferdsprogram. Etablering av boligkontor i Flora kommune Etablering av boligkontor i Flora kommune 1 Etablering av boligkontor i Flora kommune 3 Hovedformål med å opprette et boligkontor. Bidra til at alle husstander skal kunne disponere en god bolig i et godt

Detaljer

Husbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning

Husbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning Hva nå da? Husbanken fremover Bolig for velferd er overbygningen for det vi gjør frem til 2020 Husbanken skal være en fremoverlent boligekspert som samarbeider med kommunene og andre statlige aktører Nytenking

Detaljer

TJENESTETILDELING HJEMMESYKEPLEIE HJEMMEHJELP praktisk bistand/rengjøring 2012

TJENESTETILDELING HJEMMESYKEPLEIE HJEMMEHJELP praktisk bistand/rengjøring 2012 Drammen kommune TJENESTETILDELING Helse- og omsorgstjenesten HJEMMESYKEPLEIE Antall tjenestemottakere siste dag i perioden 1343 1354 1336 1331 1328 1315 1328 1338 1351 Antall søknader 1) 1461 992 108 132

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre?

Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014 27.11.2014 1 Boligsosiale fakta om Drammen Folkemengde 2014: 66 214 Drammen

Detaljer

Bærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste

Bærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste Bærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste Programkommunesamling 14.oktober Værnes Airshow 2014 Verdens eldste fly (1910) i lufta Fakta En kommune i sterk vekst 23144 innbyggere (1.aug 2015)

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Rælingen kommune

Boligsosialt arbeid i Rælingen kommune Boligsosialt arbeid i Rælingen kommune Hvor er vi og hvor vil vi? Hva gjør vi - og fungerer det vi gjør? - Fokus på reduksjon av bruken av midlertidig botilbud - Tverrfaglig arbeid i kommunen Trivselskommunen

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram

Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram Bergen, 15. mai 2013 Mariann Dannevig, programleder i Lillehammer kommune Jeg skal snakke om: Hvorfor kommunen søkte om deltakelse

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt Bystyresak nr. 85/15 i møte den 03.09.2015 Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn

Detaljer

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Arkivsaksnr.: 17/1992 Lnr.: 17856/17 Ark.: 0 Saksbehandler: kommunalsjef helse og omsorg Solveig Olerud Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Revidert etter høring Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer

Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer 2010-2015 Måloppnåelse, lurt og dumt, hva nå? Husbankens julelunsj 14. desember 2015 Fra start til mål? I vedlegg til søknaden til Husbanken (nov. 2009) skriver

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Husbankens boligsosiale virkemidler

Husbankens boligsosiale virkemidler SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komité for helse- og omsorg 04.06.2019 021/19 Formannskap 12.06.2019 068/19 Kommunestyret 20.06.2019 083/19 Eldres råd 03.06.2019 034/19 Funksjonshemmedes råd 03.06.2019

Detaljer