Rolf Venheim Jan Otto Jahnsen Kåre Byremo Harald Båsland Lennart Skoogh Bengt Nilsson Håkan Johansson REGNEREISEN. Lærerveiledning 6+ Aschehoug

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rolf Venheim Jan Otto Jahnsen Kåre Byremo Harald Båsland Lennart Skoogh Bengt Nilsson Håkan Johansson REGNEREISEN. Lærerveiledning 6+ Aschehoug"

Transkript

1

2 Rolf Venheim Jan Otto Jahnsen Kåre Byremo Harald Båsland Lennart Skoogh Bengt Nilsson Håkan Johansson REGNEREISEN Lærerveiledning 6+ Aschehoug

3 Læremidlet er en del av læreverket Regnereisen 1 7. Verket dekker målene og hovedmomentene i læreplanen for matematikk klasse av H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) utgave / 1. opplag 2001 Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Forfattere av elevboka: Rolf Venheim Høgskolen i Agder Jan Otto Jahnsen Krossen skole i Kristiansand Kåre Byremo Krossen skole i Kristiansand Harald Båsland Krossen skole i Kristiansand Konsulenter og andre bidragsytere i oppstartsfasen: Jarl Formo Sørlandet kompetansesenter Olav Lunde Sørlandet kompetansesenter Kjartan Müller Universitetets Senter for Informasjonsteknologi Konsulenter underveis i arbeidet med manus: Bjørn Møst Rosenholm skole i Oslo Inger Næsheim Rosenholm skole i Oslo Elever ved Krossen skole i Kristiansand Elever ved Rosenholm skole i Oslo Elektronisk utvikling: never.no Læremidlet er utviklet med støtte fra Læringssenteret. Redaktør: Tor Kjærstad, ISBN Regnereisen 5 7 er en bearbeiding av Lennart Skoogh, Bengt Nilsson, Håkan Johansson: Räkneresan Lennart Skoogh, Bengt Nilsson, Håkan Johansson og Almquist & Wiksell Läromedel AB, Stockholm

4 INNHOLD FORORD 4 ELEKTRONISK MATEMATIKKBOK 5 Kapittel 1 SEKSER'N 7 Kapittel 2 MANGE GANGER 10 Kapittel 3 MÅLE OG HOLDE MÅL 15 Kapittel 4 NÅ SKAL VI DELE 18 Kapittel 5 REGN MED PENGER 21 Kapittel 6 FORMER OG FIGURER 24 Kapittel 7 TENK PÅ TALL 28 Kapittel 8 DESIMALER 31 Kapittel 9 BRUK BRØK 35 Kapittel 10 FORMER OG MØNSTER 37 Kapittel 11 DET MESTE KAN DELES 41 Kapittel 12 VI RUNDER AV 45

5 FORORD Regnereisen 6+ er et læremiddel for elever som trenger et tilpasset opplegg i matematikk har de samme emnene som ordinære Regnereisen 6, med enklere tekst og fokus på grunnleggende oppgaver kan brukes som et selvstendig læremiddel kan også brukes som supplement til ordinære Regnereisen eller andre verk. Regnereisen 6+ finnes som bok i elektronisk utgave, på både cd og internett. På cd og internett møter elevene en rekke hjelpefunksjoner: opplesing av all tekst forstørring av tekst tips til å løse oppgaver integrerte regneark ordbok der matematiske ordforklaringene er samlet alfabetisk utskrift av oppgaver, med eller uten elevens besvarelse Regnereisen 6+ inneholder ikke mye ferdighetstrening. Ved behov kan eleven arbeide videre med slike oppgaver. De fins for eksempel i ordinære Regnereisen Oppgavebok 6A og 6B. Regnereisen Lærerperm 6 inneholder mye didaktisk veiledningsstoff som også er relevant for 6+. Her er også et stort tilfang av kopioriginaler med oppgaver, spill og andre aktiviteter. FORORD side 4

6 ELEKTRONISK MATEMATIKKBOK Den elektroniske boka tar utgangspunkt i boka slik den foreligger på papir. Presentasjonen av oppgavene er tilpasset det elektroniske mediet. Elevene kan du få hjelp til å forstå oppgavene tips til hvordan de kan tenke hjelp til å løse noen av oppgavene Her er en oversikt over hva elevene kan gjøre: ELEKTRONISK MATEMATIKKBOK side 5

7 Litt om enkelte funksjoner i den elektroniske boka: Gå til innholdsfortegnelse og informasjon om Regnereisen 6+. Gå til forrige oppgave. Gå til neste oppgave. Velg større eller mindre skrift. Elevene har to muligheter: 1 Skriv inn svarene på skjermen. Skriv så ut oppgaver med svar. 2 Skriv ut oppgavene. Skriv så inn svarene med penn eller blyant. Alle matematiske ord og uttrykk i boka er samlet alfabetisk. Klikk på et ord, så gis en forklaring. Gå til bestemt oppgave i dette kapitlet. Klikk på ordet for å se hva det betyr. Noen ganger gir slangen informasjon eller hjelp. Andre ganger kan den gi nyttige tips til hvordan elevene kan tenke. På enkelte oppgaver kan elevene benytte et regneark for å løse oppgaven. I selve veiledningsdelen i denne lærerveiledningen er det en del steder henvist til funksjoner og aktiviteter eleven kan utføre i den elektroniske boka. Dette er markert med grå bakgrunn, som her. ELEKTRONISK MATEMATIKKBOK side 6

8 KAPITTEL 1 SEKSER'N L97 MATEMATIKK I DAGLIGLIVET Gjøre beregninger fra dagliglivet Arbeide med størrelser og enheter TALL Arbeide mer med hoderegning og andre regnemetoder Regne videre med lommeregner Innhold og hensikt Flersifrede tall, plassverdi (posisjonssystemet) Addisjon Subtraksjon Avrunding I Regnereisen 6+ følger vi skuta Sekser'n på jordomseiling. I starten av kapittel 1 illustreres avreisen og første etappe på seilasen. Ellers i kapitlet møter vi mannskapet i forskjellige aktiviteter rundt forberedelsene til turen. I dette kapitlet skal vi repetere posisjonssystemet: Sifrene får sin verdi i flersifrede tall etter hvor de er plassert i forhold de andre sifrene i tallet. Posisjonssystemet kalles derfor også plassverdisystemet. Elevene skal få mange konkrete erfaringer på forskjellen mellom tall som 30, 300, og så videre. Ved skriving av tall med mer enn tre siffer grupperes sifrene: Vi lager et lite mellomrom mellom tre og tre siffer. Det gjør tallene bedre leselige. Vi ser litt på hva det koster å sette i stand og utruste Sekser'n. I denne sammenhengen blir det mange realistiske addisjoner og subtraksjoner av flersifrede tall. Elevene kan bruke sine tabellkunnskaper og regne i hodet. De kan regne på papiret og ikke minst med lommeregner. I forbindelse med dette er overslag aktuelt. KAPITTEL 1 side 7

9 Elevene får også arbeide med avrunding av tall. De øver spesielt på avrunding av ørebeløp til nærmeste femtiøre. For denne elevgruppen er det mye viktigere at de får gode, realistiske talloppfatninger og at de knytter skolematematikken sammen med hverdagserfaringer, enn at de trener mye på oppstilling og utregning. La lommeregneren være tilgjengelig hele tiden, og la elevene i størst mulig grad selv vurdere om de vil bruke den. Men oppmuntre dem likevel stadig til å vurdere tallene og svarene, og ofte prøve seg på hoderegning. Videre kan det mange ganger være riktig å la dem få regne med avrundede tall, kanskje også når oppgavene i boka ikke direkte legger opp til det. Vi lar også elevene arbeide noe med tall med to desimaler, knyttet til penger. Hensikten med arbeidet i dette kapitlet er først og fremst å få kjennskap til og realistiske oppfatninger av tall av forskjellige størrelser. I denne sammenhengen gjelder det også å repetere og befeste forståelsen av flersifrede tall. Elevene skal arbeide med addisjon og subtraksjon både som hoderegning ved små og enkle tall, og ellers bruke oppstilt regning og lommeregner. Noen forslag og vink Sidene 6 7 Sekser'n I innledningen bør vi knytte forbindelse med geografidelen i samfunnsfaget. E-bok: Her er verdenskartet med hele reiseruta og navn på stoppesteder. Sidene 8 10 Reparasjon Tallet står sentralt på side 8. Vi oppfordrer til aktiviteter som gir realistiske oppfatninger av dette tallet og til aktiviteter som utfordrer elevene til å vurdere priser og verdier: gjette og sjekke. På side 9 fins hele fem- og ti-tusentall. Det er også her et mål at elevene skal få opplevelser av hvor store tall dette er. Samtidig vil vi at de skal oppdage at dette regneteknisk er det samme som å regne med hele femmere og tiere. Legger elevene merke til det? På side 10 kan vi blant annet snakke med elevene om disse antallene arbeidstimer i forhold til hele arbeidsuker i full jobb (cirka 40 timer per uke), og om hvor lang tid det ville ta å utføre 400 arbeidstimer avhengig av hvor mange timer en har til rådighet daglig. Samtidig penser oppgave 8 inn på lønninger og kostnader i arbeidslivet. Spesielt: Det som det koster å ha en mekaniker i arbeid, er ikke det samme som det mekanikeren tjener. Vet elevene hvorfor? KAPITTEL 1 side 8

10 Side 11 Pengene i kapteinens safe Her bør elevene ha (leke-)penger til disposisjon, slik at de kan se dette helt konkret. Tallenes plassverdi står naturligvis i fokus her. Sidene På båtloftet For å konkretisere kan det være en nyttig aktivitet for noen elever å tegne gjenstandene i prislista (de finner dem i bildet på side 12), og sette prislapper på. Snakk sammen om hvordan vi kan tenke i oppgave 19. Se slangens merknad. Ellers er det for mange elever svært aktuell å prøve hoderegning på disse sidene. Men prøv å få dem til å skrive hva de regner ut. Side 14 På restaurant Hele siden kan med fordel erstattes av at elevene får tak i en meny eller prisliste fra et spisested og lager oppgaver til seg selv eller andre. E-bok: Elevene kan benytte et ferdig regneark med menyen og prisene til å eksperimentere og komponere egne måltider. Mulige oppgaver: Du har 200 kr. Hva kan du bestille? Dere er tre gjester som skal spise for under 700 kr. Hva kan dere bestille? Side 15 Avrunding Få elevene til å ta med seg noen kassalapper til skolen når de skal arbeide med dette. I oppgave 27 vil et overslag, hvor vi runder av prisene til nærmeste hele krone, i mange tilfeller gi nøyaktig den summe vi må betale. Elevene kan sikkert forklare hvorfor butikkene ofte har slike priser, nær opp mot for eksempel en hel tier. E-bok: Her er et ferdig regneark som elevene kan eksperimentere med og lage egne oppgaver ut fra prislista. KAPITTEL 1 side 9

11 KAPITTEL 2 MANGE GANGER L97 MATEMATIKK I DAGLIGLIVET Gjøre beregninger fra dagliglivet Vinne erfaringer med myntenheter TALL Arbeide mer med hoderegning og andre regnemetoder, spesielt for multiplikasjon Gjøre erfaringer med multiplikasjon med desimaltall Regne videre med lommeregner Undersøke og utforske tallmønstre, f eks ved hjelp av lommeregner og datamaskin, oppdage og beskrive egenskaper Innhold og hensikt Multiplikasjon, spesielt med 10, 100 og med med andre store tall med desimaltall Overslag og avrunding Engelsk og spansk mynt I dagliglivet er vi ofte avhengige av å kunne multiplisere raskt og sikkert med 10, 100 og i hodet. Multiplikasjon med 10, 100, og så videre bygger på at tallsystemet vårt er et posisjonssystem med 10 som grunntall. Posisjons- eller plassverdisystem betyr at hvert enkelt siffer i et flersifret tall får verdi avhengig av plassen det inntar i forhold til de andre sifrene. Er det hele tall, står enersifferet helt ytterst til høyre. Er det desimaltall, står enersifferet rett til venstre for desimaltegnet. Og flytter vi oss en plass mot venstre, er i alle tilfeller sifferet ti ganger så mye verd som om det hadde stått på foregående plass. To plasser må da bety ti ganger ti, det vil si hundre, ganger så stor verdi. Og videre på den samme måten. KAPITTEL 2 side 10

12 Det andre temaet i kapittel 2 er multiplikasjon av to- og tresifrede tall. For å multiplisere flersifrede tall på papiret trengs sikre tabellkunnskaper. Elevene bør få anledning til å repetere dette. Tabellkunnskapene utnyttes også direkte i multiplikasjoner av typen 5 800, 60 30, og liknende. Elever som ikke makter å bli sikre i multiplikasjonstabellene, bør heller få bruke energien på å finne ut om multiplikasjon i det hele tatt er aktuell regneart i den enkelte situasjonen, og så kan de foreta selve utregningen med lommeregner. Vi fortsetter arbeidet med overslag og hoderegning. Da er det aktuelt å se nærmere på hvordan vi kan runde av tall på en gunstig måte. I slutten av kapitlet er det en liten sekvens som dreier seg om fremmed mynt: engelsk og spansk. I denne omgangen er hensikten mer å bli kjent med myntenhetene, ikke å legge vekt på beregninger og omregninger mellom myntenheter. Det er hensikten at elevene etter å ha arbeidet med kapittel 2 skal kunne multiplisere med 10, 100 og kjenne til hvordan gangetabellen kan brukes ved hoderegning i høyere tallområder i slike eksempler som 5 800, 60 30, Videre er det bra om de fleste har fått litt forberedelse i å multiplisere desimaltall Noen forslag og vink Sidene Mange ganger Illustrasjonen og den lille teksten på side 16 antyder at det kan være på sin plass å øve litt på gangetabellene. Dette får elevene også gjøre gjennom de første oppgavene, men det kan gjerne øves noe muntlig i tillegg. Men ikke legg mye prestisje i fullkommen utenatlæring vurder den enkelte elevens muligheter. Til og med 4-gangen viser seg å være vanskelig for enkelte. For noen elever kan det være både morsomt og nyttig å lære spesielle teknikker for å mestre multiplikasjonstabellene. Vi har selvsagt de mulighetene som ligger i tallenes egenskaper: fordobling/halvering (ved 2-, 4- og 8-gangen, 3- og 6-gangen, 10- og 5-gangen), tanken om én mer (fra 2- til 3-gangen, fra 5- til 6-gangen) og én mindre (fra 10- til 9-gangen). Videre kan det være aktuelt å lære mer spesielle teknikker, for eksempel å utnytte fingrene ved 9-gangen. La oss se på 8 9: Hold fram begge hendene med alle fingre utstrakt. Tell fra venstre. Bøy 8. finger. Fingrene til venstre for den bøyde viser antall tiere i svaret, her 7. Fingrene til høyre for den bøyde viser antall enere i svaret, her 2. KAPITTEL 2 side 11

13 I forbindelse med dette bør vi ta litt muntlig trening. Oppgave 3 peker egentlig på divisjon som omvendt multiplikasjon. Oppgave 4 er litt mer åpen. Her må elevene få anledning til å prøve og feile. I a kan løsninger være 6 kniver og 2 gafler, i b er det flere muligheter, for eksempel 2 kniver, 1 skje, 1 gaffel og 1 teskje, eller 1 kniv, 4 skjeer og 1 gaffel. E-bok: I oppgave 4 kan elevene eksperimentere med et regneark for å finne ut hva de kan kjøpe for en gitt sum. Side 18 Å multiplisere med 10 Det kan være fristende å la elevene pugge regler som at å multiplisere med ti er å "legge til en null". Men det kan skape problemer i forbindelse med arbeid med desimaltall. Det går ikke å legge til en null når vi skal regne ut 10 14,3. Tilsvarende gjelder for å lære å "flytte komma" i slike oppgaver. Vi prøver heller å få elevene til å arbeide seg fram til å se sammenhengene og formulere disse huskereglene selv. Det bør ikke være behov for å bruke lommeregner eller skriftlige oppstillinger til å utføre slike multiplikasjoner. Men lommeregneren kan gi elevene en god illustrasjon av hva som skjer: Sifrene flytter mot venstre og nuller skjøtes på når det er hele tall, desimaltegnet flytter på seg når vi multipliserer desimaltall. 10-kronersmarked er for tiden svært mye brukt forskjellige steder i Norge, og de fleste elevene vil ha et forhold til det. Oppgave 8 spør etter "et godt tilbud". Elever har ulike oppfatninger av priser, og "et godt tilbud" hjelper oss til å se hva slags begreper de har. Side 19 Å multiplisere med 100 Dette er en naturlig oppfølging etter 10-kronersmarked. Det fins både lagerutsalg og butikker med 100 kroners varer. Men når det gjelder plagg til 100 kroner i vanlige klesbutikker kan utvalget være tynt. La elevene komme med forslag. Side 20 Å multiplisere med Tusen: Få elever har et aktivt forhold til tusenlapper. I spillene Monopol og Millionær har tusenlappene en naturlig plass. Bruk tid på å snakke om spillet. Spill i klassen, for eksempel etter ei tyngre arbeidsøkt. Det er etter hvert ikke så sjelden at folk er millionærer, i den forstand at de har en formue (i deres eiendom pluss "alt annet") på minst en million kroner. En million kroner, det er tusen tusenlapper, tusen ganger tusen. Ordet monopol betyr også noe annet enn å være navn på et spill. Vet elevene hva det betyr? Sidene Multiplikasjon av andre store tall Det sentrale her er å innse at multiplikasjon med et antall hele tiere eller hundrere kan gjøres (ofte som hoderegning) ved å utnytte den vanlige gangetabellen. KAPITTEL 2 side 12

14 Side 23 Mer multiplikasjon Vi prøver å få fram realistiske sammenhenger. La elevene komme med bidrag ut fra sine kunnskaper og erfaringer. Mange elever har vært i utlandet og opplevd at foreldrene kjøper norske aviser. E-bok: I oppgave 23a kan elevene se alle pengene som betales de tre månedene en illustrasjon med tre seddelbunker à kr. Side 24 Vi multipliserer desimaltall Vi anbefaler at elevene får bruke lommeregner til detaljutregningene. Men ved samtale er det lurt å antyde for dem at de bør øve seg på å anslå omtrent hvor mye det blir. På de neste sidene kommer vi inn på overslag i forbindelse med større tall. Takstene for bruk av mobiltelefon endrer seg stadig, og prisene er i virkeligheten svært varierende avhengig av type abonnement, om du ringer til en annen mobiltelefon innenfor samme selskap eller til en annen operatør, om du ringer til en fast telefon og tidspunkt du ringer. Kanskje elevene vet en hel del om dette, eller kan finne ut. Det kan være en fin utfordring å utveksle erfaringer, lage oppstillinger og oversikter, kanskje også å lage oppgaver til hverandre. E-bok: Et regneark hjelper elevene med å sette opp en oversikt over hva det koster å ha og bruke mobiltelefonen i en måned. Variablene nevnt i forrige avsnitt er tatt med. Sidene Overslag Snakk med elevene om de forholdsvis høye prisene på sambandsutstyr. Kanskje de kan komme med forslag til hvorfor mannskapet på jordomseiling trenger utstyr av god kvalitet? Side 27 Engelske penger Hensikten her er å bli kjent med engelsk mynt (og på neste side spansk), med tegnet for pund, og danne seg et begrep om størrelsesordenen til verdien av et engelsk pund. Men vi venter med å arbeide mer bevisst med omregning mellom fremmed og norsk mynt. E-bok: Noen elever vil kunne ha glede av å regne om til norsk mynt. Her er noen lenker til internettadresser der de kan finne dagens kurs. Dessuten er det lenker til såkalte valutakalkulatorer som vil omregne direkte inntastet beløp fra og til ønsket valuta. KAPITTEL 2 side 13

15 Side 28 Sekser'n drar videre Her kan det også være aktuelt å gå inn på verdenskartet og se hvor Sekser'n er i forhold til hele reisen de har lagt ut på. Kanskje noen har vært i Spania, for eksempel på Kanariøyene, og er kjent med pesetas? Igjen er det tenkt mer på å bli kjent med at det fins forskjellige myntenheter for hvert land, og at de har varierende verdi i forhold til hverandre. Noen land har blitt enige om å lage en felles mynt som heter EURO. Vet elevene noe om denne? Kan det være aktuelt å diskutere hvorfor det er vanskelig å få de forskjellige landene til gå over til å bruke bare denne nye myntenheten? Mange foretrekker å ha med en del penger i norske sedler på utenlandsturer. Men de fleste går mer og mer over til å bruke plastkort, som vi på veldig mange steder kan bruke til å få ut penger. Kjenner elevene forskjellen mellom rene kontokort, kredittkort og de som er kombinasjoner av begge deler? KAPITTEL 2 side 14

16 KAPITTEL 3 MÅLE OG HOLDE MÅL L97 MATEMATIKK I DAGLIGLIVET Gjøre beregninger fra dagliglivet Arbeide med størrelser og enheter, mål og måling GEOMETRI Øve på å bruke standardenheter for lengde Innhold og hensikt Mål og vekt, enheter: lengde, avstand volum vekt tid temperatur Priser I dette kapitlet arbeider elevene med mål og enheter, som lengde, masse og volum. Dette gir praktiske eksempler på og anvendelser av viktige egenskaper ved tallsystemet vårt, egenskaper som har stått sentralt i kapitlene 1 og 2. Vi tar videre med noe repetisjon av tid og tidsmåling. Tidsenhetene følger ikke titallsystemet. Det gjør det vanskeligere med omregninger mellom enhetene sekund, minutt og time, for ikke å si døgn og år. Slike omregninger bør neppe fokuseres mye i denne sammenhengen. I tillegg opererer vi i dagliglivet også med andre tidsperioder, som uke og måned. Mange elever har overraskende få praktiske erfaringer med de vanlige enhetene, for eksempel for mål og vekt. Vi bør derfor la elevene få oppgaver som skal gi slike erfaringer: arbeide med mål og størrelser som vi bruker mye i dagliglivet. Når de tar og kjenner på, eller kanskje kutter til, en pinne av passende lengde, får de forståelse for hva en halv meter er. Elevene skal bli vant til å vurdere størrelser og hva som er rimelige mål. Dette er også et bidrag til språktreningen: å lære ord og uttrykk og å venne seg til å bruke dem riktig. KAPITTEL 3 side 15

17 Selv om vi lar historien finne sted i tilknytning til Sekser'n og dermed livet ombord på og omkring ei skute, er det viktig å "komme hjem" til egen hverdag med matematiske problemer og situasjoner. Hensikten med dette kapitlet er altså å befeste kunnskapene om begrepene lengde, masse, volum og tid, og å trene på bruken av enhetene. Vi ønsker spesielt at elevene skal få erfaringer i hverdagslige oppgaver og situasjoner. Noen forslag og vink Side 29 Hvor høye er de i virkeligheten? Bildet er tegnet i perspektiv. Max er i virkeligheten den største av de tre, men hvis vi måler på bildet, er han minst. Altså: Det som er lenger borte, må tegnes mindre selv om det egentlig er større. "Pappa, når du reiser med fly, blir du liten da?" spurte en fireåring en gang sin far som reiste med fly av og til. Ellers er hensikten med denne siden og oppgavene 1 3 å gi et praktisk utgangspunkt og en bakgrunn for samtale om arbeidet i kapitlet. Har elevene realistiske oppfatninger om hvor høye de voksne er? En episode fra virkeligheten: Berit, 10 år, hadde en stor storebror. "Han er sikkert fire meter", mente Inger, venninnen til Berit. Aktuelle ekstra temaer og oppgaver: Hvor høyt er det høyeste mennesket i verden? Vet du hvor lang (hvorfor ikke høy?) du var da du ble født? Har noen av dere dyr hjemme, for eksempel hund? Hva mener vi med høyden til en hund? Opp til skulderhøyde. Kanskje noen kjenner målene til forskjellige raser? Sidene Mål og måleredskaper Snakk sammen om forskjellige måleredskaper og om når vi bruker dem. La elevene få prøve redskapene. De kan få i lekse å finne ut hvilke måleredskaper som fins hjemme hos seg. Oppgavene 1 8 kan gjerne gjennomføres muntlig, for eksempel i par eller grupper. Oppgave 9 kan bli en spennende opplevelse. E-bok: En illustrasjon av fire termometre som viser temperaturen fire forskjellige steder i verden. Dessuten lenker til internettadresser der elevene kan studere vær og temperatur forskjellige steder i verden. Oppgavene på side 32 er helt praktiske, men kan likevel være ganske utfordrende for mange. Begrepet proporsjonalitet er egentlig ganske dypt. Det aller beste ville her være om elevene kunne gjennomføre dette i praksis: virkelig lage suppe (på skolekjøkkenet, eller sammen med foreldrene som "felles" lekse?) til forskjellige antall personer, slik at de både fikk prøve ut matematikken i dette, og så fikk de samtidig oppleve nytten av noe mer krevende beregninger. KAPITTEL 3 side 16

18 Side 33 Las Palmas Snakk sammen om kartet, om hva som er hva. Spesielt bør vi omtale dette med avstander og målestokk ut fra skalaen nederst til høyre. Legg merke til enhetene og avstanden mellom strekene. En spesiell ting: Sekser'n er ikke tegnet i samme målestokk. Det røde omrisset av båten er bare laget for å vise tydelig hvor den befinner seg. Alle avstandsmål ellers i dette kartet må oppfattes som svært omtrentlige. Det vil også være tilfelle for svarene på oppgavene. Side 34 Tid Igjen er dette viktig: Elevene må få konkrete erfaringer. La dem virkelig gå en kilometer, og ta tiden. Da får de en god opplevelse både av en kilometer og av hvor lang tid det tar og de får litt frisk luft. Forutsetningen er at vi har en kilometer "klar". La dem få gjette: Hvor langt tror dere en kilometer i den og den retningen er? OBS: De fleste bruker nok mer enn 10 minutter på én kilometer. Max går altså fort. Ellers bør også alle de andre oppgavene her knyttes til elevenes eget hjemmemiljø, og til deres egne erfaringer. Side 35 Penger og poteter Kanskje elevene kan (få i lekse å) finne ut dagens pris på poteter i nærmeste butikk? Og så kan de gjøre beregninger ut fra det? Snakk også sammen om priser og innkjøp i praksis. Det er ikke alltid lurt å kjøpe veldig mye av noe, selv om kiloprisen kanskje blir lavere da. Det har med oppbevaring å gjøre. Billigere typer (poteter) har kanskje dårligere kvalitet? Og prisene kan gå ned, for eksempel ut over våren. Side 36 Lange hopp Her er det hensikten å bli godt kjent med enhetene meter, desimeter og centimeter, og forholdet mellom disse. Til hoppekonkurransen kan elevene kanskje lage (søyle-)diagram som viser resultatene. En mulighet er å utnytte regneark på datamaskinen. En annen innfallsvinkel er å finne fram til resultater fra konkurranseidretten, kanskje studere utviklingen av rekorder. E-bok: Elevene kan se et søylediagram med resultatene. Side 36 Mye vann Desiliter og liter det er akkurat samme forhold som mellom desimeter og meter. I dag er også centiliter en mer brukt enhet enn før på forskjellige emballasjer. Mange vet ikke hvor mye liter er. Det er ei kasse som er akkurat én meter hver vei. En fin erfaring er å skaffe seg (lage?) ei slik kasse. Se hvor mange elever som får plass inne i den. For øvrig: liter vann veier kg, og det er det samme som ett tonn. Det er så mye som vekta av en middels stor personbil. KAPITTEL 3 side 17

19 KAPITTEL 4 NÅ SKAL VI DELE TALL L97 Arbeide mer med hoderegning og med oppstilte regnemetoder, spesielt divisjon Regne videre med lommeregner Undersøke tall og utforske tallmønstre, for eksempel ved hjelp av lommeregner og datamaskin Innhold og hensikt Tiere og hundrere Multiplikasjon og divisjon, spesielt med 10 og 100 Divisjon med litt større tall Divisjon henger nøye sammen med å dele, nemlig å dele likt. Mange elever strever veldig med divisjon. I skolen har det vært tradisjon å legge stor vekt på å bygge opp en systematisk trinn-for-trinn-divisjon av flersifrede tall, en divisjonsalgoritme. For de elevkategoriene vi her sikter mot, skal vi redusere dette arbeidet til et minimum. I stedet vil vi gi dem en reell sjanse til å få ordentlig tak i selve grunnlaget. På dette stadiet gjør de som regel selve utregningene med lommeregner, hvis de ikke kan gjennomføre dem som hoderegning. Elevene skal få erfaringer med de to hovedtypene av delingssituasjoner, det som fører til henholdsvis delings- og målingsdivisjon. Begge deler kan utføres som gjentatt subtraksjon. Vi møter også divisjoner med rest: Det blir noe til overs. Det er viktig at elevene opplever sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon, at det i mange tilfeller er to sider av samme idé. Vi legger vekt på divisjon med de dekadiske enhetene, spesielt 10 og 100, og hvordan dette er en del av tallsystemet vårt som et posisjonssystemet. Vi kan kalle det posisjonsdivisjon. Vi utnytter også i praksis dette ved divisjon med 20, 200 og liknende. Vi gjør dette til dels helt konkret, blant annet ved hjelp av enheter for lengdemål. KAPITTEL 4 side 18

20 Arbeidet i kapittel 4 har som hovedhensikt å gi elevene gode erfaringer med begrepet divisjon. Det betyr å skape god forståelse for sammenhengen med multiplikasjon som den motsatte operasjonen. Og elevene kan utnytte divisjon som gjentatt subtraksjon. Dessuten er det hensikten at elevene skal beherske divisjoner med 10 og 100. Noen forslag og vink Side 38 Nå skal vi dele Siden er delt i to. Det gjenspeiler de to situasjonstypene som fører til henholdsvis målingsdivisjon ("hvor mange rekker det til?") og delingsdivisjon ("hvor mange til hver?"). Ikke legg vekt på å lære elevene uttrykkene målingsdivisjon og delingsdivisjon. Det som er hensikten, er at de skal kjenne seg igjen i situasjonene nemlig at vi måler ut mange ganger eller at vi deler likt og kople dem til divisjon. Snakk sammen ut fra bildet. Øverst: Hva om hver bare fikk én fisk, eller kanskje en halv? Nederst: Hvor mange pølser må vi regne med, for eksempel hvis hver spiser tre pølser. Hvor mange kunne det rekke til hvis hver spiste to pølser? Kanskje noen av gjestene heller vil ha pølse? Mulige fordelinger? Sidene Vi skal dele likt La elevene ha kort (eller annet de kan dele) til disposisjon, slik at de kan gjøre dette helt konkret. Det er ikke sikkert alle er kjent med de fire kortfargene spar, ruter, kløver og hjerter. La elevene få mulighet til å telle (oppgave 3) og dele ut (oppgave 4). Her er det delingsdivisjon. E-bok: I forbindelse med oppgave 4 finnes et regneark som elevene kan bruke for å se om de deler ut riktig antall kort. Elevene kan også legge inn flere eller færre deltakere. Ved arbeidet med oppgavene på side 40 bør elevene ha tilstrekkelig med konkretiseringsmateriell tilgjengelig, her hyssing. Nå får de erfaringer med målingsdivisjon. En delingsdivisjonsoppgave i denne konteksten kunne vært: Fire personer skal dele et 24 m langt tau likt seg imellom. Hvor langt tau får de hver? Dette synes kanskje å være en mindre naturlig problemstilling i denne konteksten. Ved arbeidet med penger (side 41) er vi tilbake til delingsdivisjon igjen. Elevene kan bruke lekepenger. E-bok: I oppgave 9 kan elevene prøve ut en interaktiv animasjon som viser hvordan de kan tenke når de skal dele 300 kr på to personer. I oppgave 12 kan de benytte et regneark til å dele forskjellige beløp på forskjellig antall personer. Regnearket regner kun med hele kroner og viser hva som ev. blir rest. KAPITTEL 4 side 19

21 Sidene Divisjon med 10 og 100 Det er en direkte kopling mellom oppgavene 13 og 14 (og 15 16). Vi får praktiske begrunnelser for hvordan vi dividerer med 10. Snakk med elevene om det! Likeledes for divisjon med 100 i oppgavene 18 og 19. Side 43 Divisjon med mat og drikke Disse to oppgavene kan nok bli en utfordring for en del av våre elever. De bør i alle fall bruke lommeregner her (hvis de ikke er i stand til å se svarene direkte i hodet). Sidene Tenk fram og tilbake Hensikten er her at elevene skal bli enda mer bevisst sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon. Oppgavene 27 og 28 kan elevene gjerne gjennomføre konkret med penger eller annet egnet materiell. I oppgave 28 kan vi spesielt vise dem teknikken med å holde over sifrene i dividenden, slik at bare ett av gangen kommer til syne. Eksempel: 64 : 2. Hold over 4-tallet. 6 tiere delt på 2 blir 3 tiere. Så tar vi fram enerne. 4 enere delt på 2 blir 2. Svaret blir altså 32. Tilsvarende kan vi gjøre med tresifrede tall, som 525 : 5. Først får vi 1 hundrer, så 0 tiere og til slutt 5 enere (oppgave 29b). Oppgave 36 er ment som bakgrunn for en samtale. KAPITTEL 4 side 20

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: 1. Telle til 100, dele opp og byggemengder oppt il 10, sette sammen og dele opp tiergrupper. 2. Bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser. 3. Gjøre overslag

Detaljer

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 3ab Lærer: Therese Hermansen og Monica Strand Brunvoll Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode

Detaljer

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Læringstrapp tall og plassverdisystemet Læringstrapp tall og plassverdisystemet 4. Bruke enkle brøker som 1/2, 1 /4, 1 /3, 1 /6, 1 /8, 1 /10 og enkle desimaltall som 0,5, 0,25, 0,75, og 0,1 i praktiske sammenhenger. Gjenkjenne partall, oddetall,

Detaljer

plassere negative hele tall på tallinje

plassere negative hele tall på tallinje Kompetansemål etter 7. trinn Tall og algebra: 1. beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje 2. finne

Detaljer

Årsplan i Matematikk

Årsplan i Matematikk Årsplan i Matematikk Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 5A Kap 1: God start Kunne utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016 Endringer kan forekomme Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34 35 Statistikk: Elevene skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data på formålstjenlige

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall MATEMATIKK 6.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA Elevene skal: Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall.

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016 Endringer kan forekomme Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34 35 Geometri: Elevene skal kunne lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett,

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene

Detaljer

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Lokal læreplan i Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Grunnskolen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedområder.. side 3 Gjennomføring.. side 10 Målark. side 11 Digitale ressurser.. side 19 2 HOVEDOMRÅDER Matematikkplanen

Detaljer

Årsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016

Årsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016 Årsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016 Antall timer pr uke: 5. timer Lærere: Marte Fjelddalen, Helene V. Foss, Evelyn Haugen Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 4A og 4B + Oppgavebok 4 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45 MAL ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6 TRINN 2014/2015. Utarbeidet av: Britt G. Reigstad Læreverk: Multi 6a, 6b, Oppgavebok, Parallellbok, Multi kopiperm og Multi grublishefte 5-7 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL

Detaljer

VENHEIM BYREMO JAHNSEN BÅSLAND SKOOGH REGNEREISEN

VENHEIM BYREMO JAHNSEN BÅSLAND SKOOGH REGNEREISEN VENHEIM BYREMO JAHNSEN BÅSLAND SKOOGH REGNEREISEN 6+ ASCHEHOUG PRØVEKAPITTEL Rolf Venheim Jan Otto Jahnsen Kåre Byremo Harald Båsland Lennart Skoogh Bengt Nilsson Håkan Johansson REGNEREISEN 6+ Tegninger

Detaljer

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Ulf Mnd. Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Aug Sep Okt Nov Beskrive og bruke plassverdisystemet for

Detaljer

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Fagplan, 4. trinn, Matematikk Fagplan, 4. trinn, Matematikk Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August UKE 33, 34 OG 35. September UKE 36-39

Detaljer

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011 Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011 Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August 34-35 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: samle, sortere, notere og

Detaljer

Årsplan i matematikk. 5. og 6. klasse 2008/2009. Årsplan i matematikk - 5. klasse

Årsplan i matematikk. 5. og 6. klasse 2008/2009. Årsplan i matematikk - 5. klasse Årsplan i matematikk 5. og 6. klasse 2008/2009 Årsplan i matematikk - 5. klasse Addisjon og subtraksjon Titallsystemet skoleåret 2008/2009 Emne Mål Innhold Arbeidsmåte Læreverk Beskrive plassverdisystemet

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

MATEMATIKK. September

MATEMATIKK. September MATEMATIKK Periode Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode August Tall og algebra Sette sammen og dele opp tiergrupper Gjenkjenne, samtale om og videreføre September strukturer i enkle tallmønstre Bruke

Detaljer

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i matematikk for 3. trinn 2014/15 TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne: Uke 34-35 36-39 Flersifrede tall - addisjon og subtraksjon med tresifrede tall - ulike

Detaljer

arbeide med konkreter praktisk arbeid stasjoner uteskole pc samtale samarbeid gruppearbeid arbeide i læreverket andre skriftlige oppgaver

arbeide med konkreter praktisk arbeid stasjoner uteskole pc samtale samarbeid gruppearbeid arbeide i læreverket andre skriftlige oppgaver Årsplan i matematikk for 3. trinn 2015/2016 Lærerverk og bøker: Tusen millioner, oppgavebok og tallbok Uke Mål: eleven skal kunne Tema Arbeidsform Vurdering 34,35,36 T.M s. 4-21 tallene, bruke positive

Detaljer

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

Kompetansemål etter 7. årstrinn. Kompetansemål etter 7. årstrinn. Tall og algebra: 1. Beskrive plassverdisystem for desimaltall, rene med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje. 2.

Detaljer

- lese og skrive tallene til 100 000 - plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

- lese og skrive tallene til 100 000 - plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 4. trinn MÅL: beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje

Detaljer

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra: Kartlegging / vurdering av nivå Begynn året med et kort kurs i tall-lære og matematiske symboler. Deretter kartlegging som plasserer elevene i nivågruppe. De som kan dette, jobber med tekstoppgaver / problemløsning.

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36 /37 Tall og tallforståelse -siffer og tall -beskrive plassverdisystemet

Detaljer

Tallregning Vi på vindusrekka

Tallregning Vi på vindusrekka Tallregning Vi på vindusrekka Addisjon... 2 Addisjon: Oppstilling... 3 Addisjon med minnetall... 4 Addisjon med desimaltall... 5 Subtraksjon... 6 Subtraksjon uten låning... 7 Subtraksjon med låning...

Detaljer

Hovedemne Mål Innhold Arbeidsmåte Vurdering Pluss 7A Grunnbok kapittel 13 a s 4-17

Hovedemne Mål Innhold Arbeidsmåte Vurdering Pluss 7A Grunnbok kapittel 13 a s 4-17 Ekrehagen Skole Årsplan i matematikk 7. klasse 2008/2009 GENERELLE MÅL: Undervisningen vil ta sikte på å skape en undring hos den enkelte elev for livet i sin helhet og for de grunnleggende spørsmål som

Detaljer

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Cordula Norheim, Åsmund Gundersen, Renate Dahl Akersveien 4, 0177 OSLO, Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk Inspirasjon og motivasjon for matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Styremedlem i Lamis Lærebokforfatter; MULTI Mona Røsseland

Detaljer

Lengdemål, areal og volum

Lengdemål, areal og volum Lengdemål, areal og volum Lengdemål Elever bør tidlig få erfaring med å vurdere ulike avstander og lengdemål. De kommer ofte opp i situasjoner i hverdagen hvor det er en stor ulempe å ikke ha begrep om

Detaljer

Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16

Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16 Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16 Emne/Innhold Uke Presisering Læremidler Kompetansemål Hele tall 34- Tall og algebra Multi s. 4-10 Multi 5a Kap 1 39 Bestemme tallverdien til sifrene i tall med opp

Detaljer

FRI KOPIERING "MATTE-PRØVA" Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk. Oppgaver til bruk ved direkte observasjon

FRI KOPIERING MATTE-PRØVA Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk. Oppgaver til bruk ved direkte observasjon FRI KOPIERING "MATTE-PRØVA" Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk Oppgaver til bruk ved direkte observasjon Elev: Prøvd dato: Reidunn Ødegaard & Ragnhild Skaar. - 4. rev.utg., Gjøvik, Øverby

Detaljer

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Katrine Hansen Tidspunkt (uke ) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 34-35 kap 1 samle, sortere, notere og illustrere data på

Detaljer

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Hilde Marie Bergfjord Læreverk: Multi 4 UK TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING E 34 Repetisjon 35 36 Koordinatsystemet Multi

Detaljer

De fire regningsartene

De fire regningsartene De fire regningsartene Det går ikke an å si at elevene først skal ha forstått posisjonssystemet, og deretter kan de begynne med addisjon og subtraksjon. Dette må utvikles gradvis og om hverandre. Elevene

Detaljer

Årsplan i matematikk for 3. klasse 2015-2106

Årsplan i matematikk for 3. klasse 2015-2106 Årsplan i matematikk for 3. klasse 2015-2106 Antall timer pr : 4 timer Lærere: Adeleid K. Amundsen. Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 3A og 3B + Oppgavebok 3 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Grunnleggende

Detaljer

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4. Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Uke nr. Kap. Emne/Tema: Kompetansemål etter 7. årstrinn: 34-39 Kap. 1 Hele tall. Beskrive og bruke Titallsystemet. plassverdisystemet for Tall og Avrunding. desimaltal, rekne med regning Addisjon og positive

Detaljer

Desimaltall FRA A TIL Å

Desimaltall FRA A TIL Å Desimaltall FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side Innledning til desimaltall D - 2 2 Grunnleggende om desimaltall D - 2 2. Tideler, hundredeler og tusendeler D - 6 3 Å regne

Detaljer

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 33-39 TALL bygge mengder opp til 10, tiergrupper. Bruke tallinjen til beregning og til å vise tallstørelser. Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema

Detaljer

Anne-Lise Gjerdrum Elisabet W. Kristiansen. Illustrasjoner: Anne Holt og John Thoresen. Tusen millioner. Bokmål

Anne-Lise Gjerdrum Elisabet W. Kristiansen. Illustrasjoner: Anne Holt og John Thoresen. Tusen millioner. Bokmål Anne-Lise Gjerdrum Elisabet W Kristiansen Illustrasjoner: Anne Holt og John Thoresen Tusen millioner B Grunnbok Bokmål Tusen millioner barn kan være venner tusen millioner fra nær og fjerne strender venn

Detaljer

Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig

Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Sensurveiledning Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1 Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Oppgave 1 Figuren viser hvordan en nettside forklarer en metode for addisjon og

Detaljer

Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015

Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015 Antall timer pr : 4 timer Lærere: Ida Nystuen Askjer og Elise G. Solberg Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 1A og 1B + Oppgavebok 1 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 5.-7. TRINN

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 5.-7. TRINN LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 5.-7. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I matematikk

Detaljer

Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106

Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Antall timer pr : 4 Lærere: Marianne Fjose Læreverk: Multi 7a og 7b, Gyldendal undervisning Nettstedene: gyldendal.no/multi Moava.org Grunnleggende ferdigheter:

Detaljer

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012 Mekanisk regneferdighet GODE ALGORITMER IKKE SØRGELIG SUBTRAKSJON OG DYSTER DIVISJON Bjørnar Alseth Multi i Vest 2012 Forskningens konklusjon Hva kreves i læreplanen? Forskerne er enige om 1. Vi må ikke

Detaljer

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 1. 5. trinn Del C: Notatark til kartleggingsleder Elev: Født: Skole: Klassetrinn: Kartleggingsleder: Andre til stede: Sted og dato for kartlegging:

Detaljer

Lokal læreplan «Matematikk»

Lokal læreplan «Matematikk» Lokal læreplan «Matematikk» Årstrinn: 3. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tal Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering beskrive og bruke plassverdisystemet for dei

Detaljer

På samme måten er de spesielle trekantene likesidet, likebeint, rettvinklet.

På samme måten er de spesielle trekantene likesidet, likebeint, rettvinklet. GEOMETRI GRUNNLEGGENDE GEOMETRI Geometriske former Trekant, firkant, sirkel. - Hva er det? Hvordan ser det ut? Deltakerne fikk i oppdrag å tegne: en firkant, en trekant og en runding. Som forventet, tegnet

Detaljer

OVERFLATE FRA A TIL Å

OVERFLATE FRA A TIL Å OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c

Detaljer

Spill om kort 1) Førstemann som har samlet inn et avtalt antall kort (f.eks 10 stk) uansett tema og vanskegrad, har vunnet.

Spill om kort 1) Førstemann som har samlet inn et avtalt antall kort (f.eks 10 stk) uansett tema og vanskegrad, har vunnet. Spillevarianter Basis spillevarianter er presentert i elevboka, Tema B tall side 54. Her finner du også spillebrettet. I elevboka er spillet knyttet til desimaltall, men ved bruk av spillekortene kan man

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING Tall

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING Tall ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7 TRINN 2015/2016 Utarbeidet av: Britt G. Reigstad Læreverk: Multi 7a, 7b, Oppgavebok, Parallellbok og Multi kopiperm, Multi`s hjemmeside, kikora UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL

Detaljer

Paul René Gauguin: Ett-tall er mager, 1961. Bokillustrasjon

Paul René Gauguin: Ett-tall er mager, 1961. Bokillustrasjon Paul René Gauguin: Ett-tall er mager, 1961. Bokillustrasjon MATEMATIKK SIDE 152 MATEMATIKK INNLEDNING Fagets plass i skolen Mennesket har fra de tidligste tider vært opptatt av å utforske verden omkring

Detaljer

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO oppdatert 27.08. 15 Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn Eli Aareskjold, Kjetil Kolvik, Cordula K. Norheim Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Læreverk

Detaljer

Veiledning til kapitlene i TM 7A og 7B

Veiledning til kapitlene i TM 7A og 7B Veiledning til kapitlene i TM 7A og 7B Kapittel 1 God start Læreplanen Ifølge Kunnskapsløftet skal elevene etter 4. trinn kunne beskrive plassverdisystemet for de hele tallene, bruke positive og negative

Detaljer

Halvårsplan i matematikk Vår 5. trinn 2011-2012

Halvårsplan i matematikk Vår 5. trinn 2011-2012 Halvårsplan i matematikk Vår 5. trinn 2011-2012 UKE 1 EMNE / PÅ SKOLEN Varmt og kaldt Tallinjen SIDE TALL RØD 12 13 SIDE TALL Gul 22 23 HJEMMELEKSE GRØNN RØD SVART Du skal vite hvordan man setter opp en

Detaljer

Hvor mye må jeg betale for 2 kg appelsiner?

Hvor mye må jeg betale for 2 kg appelsiner? Hvor mye må jeg betale for 2 kg appelsiner? 5 Jeg har omtrent 380 kr 400 kr! Avrunding og overslag MÅL I dette kapitlet skal du lære om avrunding av hele tall avrunding av desimaltall overslag i addisjon

Detaljer

5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri

5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri 5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri Målinger finnes naturlig i hverdagen vår. Denne kurskvelden skal vi forsøke å møte de ulike begrepene slik som ungene møter dem og

Detaljer

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Standarder (gjennom hele semesteret) : - Å kunne uttrykke seg muntlig. Å forstå og kunne bruke det matematiske språket, implementeres

Detaljer

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Posisjonsystemet FRA A TIL Å Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet

Detaljer

Halvårsplan høsten 2015

Halvårsplan høsten 2015 34-38 -samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale verktøy, og samtale om prosess og framstilling 39-41 -beskrive

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Matematikk Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk - å kunne uttrykke seg skriftlig i matematikk - å kunne lese i matematikk

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord og June Brattfjord Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS

Detaljer

Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Prøver (Hentet fra prøveplan). Småprøver kan legges inn av teamene. og organisering

Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Prøver (Hentet fra prøveplan). Småprøver kan legges inn av teamene. og organisering Uke Fagemne (Hentet fra Fagplan) 34 Rutenett og koordinatsystem Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Jeg kan plassere punkter i et koordinatsystem og beregne avstander langs aksene. Læringsstrategier,

Detaljer

Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. klasse 2011/2012 For hvert kapittel/nytt emne vil det bli laget egne periodeplaner

Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. klasse 2011/2012 For hvert kapittel/nytt emne vil det bli laget egne periodeplaner Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. klasse 2011/2012 For hvert kapittel/nytt emne vil det bli laget egne periodeplaner - Gjennom hele året: Vurdering - Ukesluttprøver utgangspunkt i ukas undervisningsmål

Detaljer

4. TRINN matematikk HØST 2014

4. TRINN matematikk HØST 2014 4. TRINN matematikk HØST 2014 UKE AKTIVITET K06-mål Lokale mål Vurde/ evalue 34 Koordinatsystem 35 et 36 Mer enn tusen 37 og mindre enn 0 38 plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem,

Detaljer

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i Lærebok: Tusen Millioner, Gjerdrum og Skovdahl Tallbok (rutebok i A5 format) Barn lærer matematikk gjennom spill, leik, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig viktig for å forstå

Detaljer

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016 Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016 Mål for faget Elevene elsker matematikk og gleder seg over hver time de skal ha i faget. Elevene skal kjenne tallsymbolene fra 0 til 20. Elevene skal beherske å skrive

Detaljer

Tall Vi på vindusrekka

Tall Vi på vindusrekka Tall Vi på vindusrekka Tall og siffer... 2 Dekadiske enheter... 3 Store tall... 4 Avrunding... 5 Tverrsum... 8 Partall og oddetall... 9 Primtall... 10 Sammensatte tall... 11 Faktorisering... 13 Negative

Detaljer

Nasjonale prøver 17.10.2013

Nasjonale prøver 17.10.2013 Nasjonale prøver 17.10.2013 Veiledning til lærere Regning 5. trinn. Del 2 Bokmål Innhold Hvordan bruke resultatene i undervisningen?... 3 Oversikt over oppgavene til nasjonal prøve i regning 2013 versjon

Detaljer

Plassere positive og negative tall på tallinjen KOPIERINGSORIGINAL 2.1. Navn: KAPITTEL 2 Tall og tallforståelse. Oppgave 4a. Oppgave 4b.

Plassere positive og negative tall på tallinjen KOPIERINGSORIGINAL 2.1. Navn: KAPITTEL 2 Tall og tallforståelse. Oppgave 4a. Oppgave 4b. KOPIERINGSORIGINAL 2.1 KAPITTEL 2 Tall og tallforståelse Plassere positive og negative tall på tallinjen Navn: Oppgave 4a 0 1 Oppgave 4b 40 0 40 Oppgave 4c 20 0 20 Oppgave 5a 6 3 0 1 4 Oppgave 5b 2 1 0

Detaljer

Hva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring

Hva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring Hva vil det si å kunne matematikk? Gjett tre kort Hva er tallforståelse? Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Lærebokforfatter; MULTI 9-Sep-08 9-Sep-08 2 Arbeide både praktisk og

Detaljer

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ Årsplan i matematikk for 2 tr. 15-16 Læreverk: Multi 2A, 2B og oppgavebok. MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 15-16 34 35 36 37 38 39 Tallene 0- med tallene opp til -Bruke tallinja til

Detaljer

Hva er det største tallet du kan lage med disse sifrene?

Hva er det største tallet du kan lage med disse sifrene? Hva er det største tallet du kan lage med disse sifrene? Hvor mange tall tror du det er mellom 0 og? Tall og tallforståelse MÅL I dette kapitlet skal du lære om ulike typer tall plassverdisystemet og tall

Detaljer

SAMMENDRAG OG FORMLER

SAMMENDRAG OG FORMLER SAMMENDRAG OG FORMLER SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 8A Kapittel A GEOMETRI LINJE, LINJESTYKKE OG STRÅLE linje stråle linjestykke VINKLER VINKELBEIN OG TOPPUNKT En vinkel har et toppunkt. Denne vinkelen

Detaljer

Tall og enheter. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Tall og enheter. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 1 Tall og enheter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne anslå svar, regne med og uten tekniske hjelpemidler i praktiske oppgaver og vurdere rimeligheten av resultatene 1.1 Regnerekkefølge På ungdomsskolen

Detaljer

Vi får 20 kr for hver kasse med epler vi plukker! Hvor mange kasser må vi fylle for å tjene 1800 kr?

Vi får 20 kr for hver kasse med epler vi plukker! Hvor mange kasser må vi fylle for å tjene 1800 kr? Vi får 20 kr for hver kasse med epler vi plukker! Hvor mange kasser må vi fylle for å tjene 1800 kr? 4 356 : 10 = Jeg vet om en lur måte å regne på MÅL I dette kapitlet skal du lære om divisjon med 10

Detaljer

Regning med tall og bokstaver

Regning med tall og bokstaver Regning med tall og bokstaver M L N r du har lest dette kapitlet, skal du kunne ^ bruke reglene for br kregning ^ trekke sammen, faktorisere og forenkle bokstavuttrykk ^ regne med potenser ^ l se likninger

Detaljer

2 Likninger. 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent

2 Likninger. 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent MATEMATIKK: 2 Likninger 2 Likninger 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent Ulike problemer kan løses på ulike måter. I den gamle folkeskolen brukte man delingsregning ved løsning av enkelte oppgaver. Eksempel

Detaljer

Årsplan i matematikk for 5. klasse 2015-2016

Årsplan i matematikk for 5. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 4 Lærere: Laila Helene Ween og Åse-Gunn Viumdal Læreverk: og 5b Nettstedene: www.moava.org og salaby.no Grunnleggjande ferdigheiter (fra Kunnskapsløftet): Årsplan i matematikk for

Detaljer

Matematikk i praksis - eller grunnleggende basiskunnskaper og ferdigheter?

Matematikk i praksis - eller grunnleggende basiskunnskaper og ferdigheter? Introduksjon Viktige spørsmål om skolematematikken: Hvorfor skal alle lære matematikk? Hvor MYE (og hva slags) matematikk skal ALLE lære? Hvor LENGE skal alle lære den SAMME matematikken? Matematikken

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. KLASSE 2011/12

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. KLASSE 2011/12 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. KLASSE 2011/12 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTER 34 35 Data og statistikk - Å kunne lese av og - søylediagram lage søylediagram og - tabeller tabell - sortering og opptelling

Detaljer

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne? Elevaktiv matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? hvorfor og hvordan? Mona Røsseland Leder i Lamis Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Lærebokforfatter

Detaljer

Læringsmål i regning. Eksempel på lokal læreplan i å kunne regne som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE

Læringsmål i regning. Eksempel på lokal læreplan i å kunne regne som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmål i regning Eksempel på lokal læreplan i å kunne regne som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter for voksne.

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 ÅRSPLAN MATEMATIKK FOR 2 TRINN 2014/2015. Læreverk: Multi 2a, 2b og oppgavebok. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Kapittelprøve s. 26 35 Bruke tallinja til Kap. 1 s. 2-29 Tallene

Detaljer

Multiplikasjon og divisjon av brøk

Multiplikasjon og divisjon av brøk Geir Martinussen, Bjørn Smestad Multiplikasjon og divisjon av brøk I denne artikkelen vil vi behandle multiplikasjon og divisjon av brøk, med særlig vekt på hvilke kontekster vi kan bruke og hvordan vi

Detaljer

Årsplan 5.trinn Matematikk 2015/16 Lærebok: Multi 5. Vurdering

Årsplan 5.trinn Matematikk 2015/16 Lærebok: Multi 5. Vurdering Årsplan 5.trinn Matematikk 2015/16 Lærebok: Multi 5 Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: 34-40 Heile tal Multi 5a s 4-45 42-44 Statistikk s 46-61 -Regne med positive og hele tall. -Bruke, diskutere og utvikle

Detaljer

Ordliste matematikk. Addere (addisjon) Areal. Divisjon. Addere er å "legge sammen" tall.

Ordliste matematikk. Addere (addisjon) Areal. Divisjon. Addere er å legge sammen tall. Ordliste matematikk Addere (addisjon) Addere er å "legge sammen" tall. Regnetegnet for addisjon er +. 3+4 er en addisjon. Summen er 7. Tallene som adderes kalles ledd. Areal Areal er et mål for hvor stor

Detaljer

Etter en lang ferie er det en del regneferdigheter vi må friske opp:

Etter en lang ferie er det en del regneferdigheter vi må friske opp: Repetisjonshefte matematikk høsten 7. trinn Navn: Etter en lang ferie er det en del regneferdigheter vi må friske opp: Ganging med store tall s. 2 Deling med store tall s. 2 Brøkregning s. 3 Finne brøkdeler

Detaljer

Addisjon og subtraksjon av brøker finne fellesnevner

Addisjon og subtraksjon av brøker finne fellesnevner side 1 Detaljert eksempel om Addisjon og subtraksjon av brøker finne fellesnevner Dette er et forslag til undervisningsopplegg der elevene skal finne fellesnevner ved hjelp av addisjon og subtraksjon av

Detaljer

Årsplan i matematikk 2. klasse 2014-15

Årsplan i matematikk 2. klasse 2014-15 Antall timer pr uke: 5 Lærere: Adeleid K Amundsen Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 2A og 2B + Oppgavebok 2 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Årsplan i matematikk 2. klasse 2014-15 Tidsplan- Innhold

Detaljer

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16 Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16 FAG Den lokale læreplanen for faget må: Sees i sammenheng med det aktuelle trinn Sikre at skolen jobber med alle kompetansemål i faget Aktuelle elementer fra

Detaljer

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i Lærebok: Tusen Millioner, Gjerdrum og Skovdahl Tallbok (rutebok i A5 format) Barn lærer matematikk gjennom spill, leik, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig viktig for å forstå

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34 - UKE 37 Sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker,

Detaljer

Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011

Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011 Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011 Tema/kapittel Tidsrom Læreplanmål Arbeidsmåter Vurdering 1. Tall 34 Regne med de 4 regneartene i hele - regneartene 35 tall, desimaltall og

Detaljer

Kjenneteikn på måloppnåing. Framlegg til aktivitetar

Kjenneteikn på måloppnåing. Framlegg til aktivitetar Matematikk i skulen 3. årssteget Kompetansemål etter 4. klasse TAL Skildre plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar,

Detaljer