Siragrunnen Vindpark, klage på NVEs konsesjonsvedtak

Transkript

1 Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Siragrunnen Vindpark, klage på NVEs konsesjonsvedtak Oslo Det vises til NVEs konsesjonsvedtak av 13. januar 2015, mottatt samme dag. Frist for klage er tre uker, regnet fra mottakstidspunktet. Klagen er dermed rettidig. Siragrunnen AS, Amon AS og sine eiere Kruse Smith, Einar Øgrey Farsund og FFS, og Vest- Agder Fylkeskommune, sammen med Flekkefjord Kommune, Farsund Kommune og Sokndal Kommune klager herved samlet vedtaket inn for Olje og Energidepartementet. 1 Innledning) Vi mener at NVE har gjort en solid og grundig vurdering av Siragrunnen prosjektet. Vi registrerer og er enige i NVEs vurderinger om at: Siragrunnen vindkraftverk trolig vil være et godt teknisk-økonomisk prosjekt sammenlignet med andre havbaserte vindkraftverk. Det samlede omfanget av virkninger tilsvarer etter NVEs vurdering virkningsomfanget ved et «gjennomsnittlig» landbasert vindkraftverk, og Etter NVEs vurdering er det ingen ulemper ved prosjektet som alene gir grunn til å avslå konsesjonssøknaden. "De negative miljø og samfunnsvirkningene er ikke av en slik grad at de alene vurderes til å medføre avslag på søknaden" Vi deler også NVEs syn på alle avbøtende tiltak som beskrevet i Bakgrunn for vedtak. Slik vi leser NVEs vurderinger omkring virkningene, samsvarer de generelt godt med resultatene fra konsekvensutredningene. 2 Klage)på)vedtak) NVE gir klart uttrykk for at ulempene ved prosjektet er relativt begrenset, jf uttalelsen om at [e]tter NVEs vurdering er det ingen ulemper ved prosjektet som alene gir grunn til å avslå konsesjonssøknaden. Det vises også til gjennomgangen i bakgrunnsnotatets punkt 5.3 Samlet vurdering av økonomi og virkninger som er vektlagt av NVE. Det fremgår også klart og tydelig at dette ikke er noen opplagt sak for NVE, og direktoratet åpner for at det etter omstendighetene kan være grunnlag for å gi konsesjon. NVE uttaler i sitt vedtak følgende: 1

2 Selv om NVE konkluderer med at søknaden bør avslås, vil vi understreke at det ved en tyngre vekting av argumentet om teknologi- og industriutvikling kan være grunnlag for å gi konsesjon. Dette kan i noe grad være et politisk spørsmål, knyttet til blant annet regional omstilling og fremtidige satsingsområder for norsk industrinæring (vår understrekning). Klagepartene mener at NVE ikke har vektlagt argumentet om teknologi- innovasjon og industriutvikling tungt nok, og klager på dette grunnlag. Samtidig er vi helt enige i at dette til syvende og sist må være en politisk beslutning da dette går helt inn i kjernen på spørsmålet om den industrielle retning Norge skal ta i årene fremover. Et positivt konsesjonsvedtak fra direktoratets side, vil gi tiltakshaver en mulighet for å avklare mange av usikkerhetsmomentene NVE påpeker i ankeperioden. Da det er reist innsigelser mot prosjektet, vil saken uansett komme til behandling hos OED. En vil dermed få et bedre beslutningsgrunnlag når endelig konsesjonsvedtak skal fattes. Sannsynligheten for å lykkes med å etablere en eksportindustri, vil være helt avhengig av etableringen av Siragrunnen som fullskala pilot- og utviklingsprosjekt. Amons uttalte strategi er å dokumentere kostnadene og teknologien gjennom Siragrunnen utbyggingen. Lykkes en med dette, kan Amon gjennom det viktige strategiske samarbeidet selskapet har med Siemens, og gjennom et samarbeid med Statoil og Statkraft kunne få tilgang til det europeiske offshore vindkraftmarkedet. Amon selv anslår i sin forretningsplan at de må ta 2,5 til 3,5 % av markedet i Nordsjøbassenget for å nå sine målsettinger. Dette synes som et realistisk mål. Det er som NVE påpeker vanskelig å sette et eksakt tall på den samfunnsmessige nytteverdien av en slik satsing. Innovasjon Norge har anslått denne til å være 3 mrd eller oppover. Men det er viktig å påpeke at mangel på satsing også vil ha en betydelig samfunnsmessig alternativkost. 3 Videre)utdyping) Som grunnlag for NVEs beslutning, legger NVE til grunn noen vurderinger som vi ønsker å kommentere nedenfor Usikkerhet)knyttet)til)teknologiutviklingsprosjektet) NVE sier i sitt konsesjonsvedtak: Det er åpenbart knyttet usikkerhet til teknologiutviklingsprosjektet. Samtidig er det klart at et vellykket prosjekt har en stor oppside ved at ny teknologi og nye metoder kan anvendes ved andre havbaserte vindkraftverk. Det er imidlertid også en mulighet for at Siragrunnen vindkraftverk kan bli bygget, men at dette ikke medfører generelle kostnadsreduksjoner eller stor aktivitet hos den planlagte fundamentleverandøren (vår understrekning). Slik NVE vurderer det, har en mao følgende utfallsrom: Siragrunnen AS velger til syvende og sist ikke Amon som leverandør Amon blir valgt, men lykkes ikke med eksportstrategien Amon blir valgt, eksportstrategien lykkes, men med vesentlig lavere volumer 2

3 Dagens fundamentteknologi nærmer seg sitt fulle potensiale vedrørende kostnadsreduksjoner. Det kan muligens optimaliseres noe på supply chain og standardisering. Men det fundamentale problemet med dagens teknologi, at store deler av montasjen foregår på feltet til sjøs, kan ikke løses uten ny teknologi. Det er også mye som tyder på at når turbinene blir større, og prosjektene ligger lengre til havs, vil kostnadene på installert MW gå opp. Dette skyldes enda mindre værvinduer å arbeide i pga transporttiden til og fra feltet, og økte fundamentkostnader pga lastene (spesielt ved anvendelse av stålfundamenter). Siragrunnen gjennomførte i 2013 en anbudsprosess sammen med Rambøll med tanke på å benytte Condeep teknologi som i oljebransjen har dokumentert betydelige kostnadsbesparelser. Grunnprinsippet er å bygge et gravitasjonsfundament som slepes ut på feltet flytende med turbinen ferdig montert og testet (float out and sink). På feltet senkes konstruksjonen ned på havbunnen ved at det fylles vann inn i fundamentet. Konklusjonen var dokumenterbare kostnadsbesparelser på anslagsvis 30 % i forhold til Crown Estate sine estimater for Britisk sektor, og matchet målsettingen til Crown Estate for 2020 kostnadsreduksjonsmål. Samtidig så vi at tilbudene vi fikk inn, også lå under de danske estimatene for neste runde near shore utbygginger som er planlagt i siste halvdel av dette tiåret. Float out and sink med gravity based betongløsning blir mer konkurransedyktig med større turbiner og lengre avstand fra land. Dette skyldes følgende: Vekten av fundamentet er stort i forhold til turbinvekten, og endring av turbinvekt endrer dermed ikke stabiliteten vesentlig Mulighet for å delvis senke ned konstruksjonen under utslep og dermed få ned tyngdepunktet som igjen øker stabiliteten Da all kranaktivitet på feltet er tatt bort og en ikke har behov for jack up fartøyer, er værvinduene en jobber innenfor betydelig større Det betyr at kostnadene for å bygge fundamentet ikke øker forholdsmessig, da konstruksjonen forblir uendret. Videre blir installasjonskostnadene bare marginal større da det kun medfører økt slepetid, ikke reduserte værvinduer. Dette gjør konseptet meget konkurransedyktig i fremtidens markeder der prosjektene øker i størrelse og avstanden til land blir lengre. Dette vil bli spesielt viktig for utbyggingen av felter som Doggerbank der en ser at dagens løsninger blir utfordrende å anvende både teknisk og økonomisk. Derfor har Amon møtt stor interesse blant partnere i Doggerbank. Denne teknologien er i starten på sin teknologiutvikling. Overgangen mellom gammel og ny teknologi beskrives ofte gjennom en såkalt S-kurve. Dette teknologiske skiftet kommer innen Det er kun et spørsmål om vi skal benytte oss av denne muligheten i Norge, eller om vi også skal la 3

4 denne muligheten innen fornybarindustrien gå fra oss. Gjennom anbudsprosessen så vi muligheter for ytterligere kostnadsreduksjoner ved å utnytte den betydelige kompetansen Norge har innen det petromaritime clustered. Dette er helt i tråd med hva de fleste offentlige instanser har uttalt i en årrekke (Olje og energiministrene Åslaug Haga og Terje Riis Johansen, ENOVA, Energi21, Innovasjon Norge m.fl.). Det ble derfor tatt et initiativ for å etablere et industrielt samarbeid for å videreutvikle teknologien. Amon ble etablert med Kruse Smith, Einar Øgrey Farsund og FFS som aksjonærer. Selskapet ble oppfinansiert av eierne og fikk tilsagn om støtte fra Innovasjon Norge. Amon gjennomførte høsten 2014 et forstudie som konkluderte med at det lå betydelige industrielle- og markedsmessige muligheter innen offshore vind som selskapet ønsket å satse på (se vedlegg). Forstudien definerte et realistisk omsetningsmål på 50 fundamenter per år som ville generere en årlig eksportomsetning på ca 2-2,3 mrd og skape anslagsvis direkte og indirekte arbeidsplasser. I eierselskapenes ble det med bakgrunn i denne rapporten, vedtatt å gå videre inn i neste fase der en skulle investere millioner i Front End Engineering Design (FEED) studier og detail engineering dersom Siragrunnen fikk konsesjon av NVE. Med bakgrunn i dette ble det inngått en avtale mellom Siragrunnen og Amon. Illustrasjon av MonoBase Wind Siragrunnen vil ved positivt konsesjonsvedtak gå videre inn i en bindende utbyggingsavtale med Amon fordi denne løsningen er det billigste alternativet for Siragrunnen. Vi mener derfor å kunne argumentere med at: Sannsynligheten for at Amon ikke bygger ut Siragrunnen ved en endelig konsesjon er minimal Pga dokumenterte kostnadsreduksjoner på anslagsvis 30% i forhold til kostnadsnivået på Britisk sektor, vil konseptet etter en utbygging på Siragrunnen være godt rustet til å møte et internasjonalt marked. Derfor mener vi at risikoen for at Amon ikke skulle lykkes med eksport i tilfredsstillende grad er liten Det kan også tilføyes at dersom NVE hadde funnet å kunne gi konsesjon til Siragrunnen, ville som tidligere nevnt Amon i ankeperioden bl.a. gjennomført FEED og detalj engineering, og Siragrunnen hadde gjennomført omfattende tekniske undersøkelser av vindressurser, 4

5 turbinplasseringer, havbunnsundersøkelser, fremforhandlet leverandørkontrakter mm. Ved OED beslutningstidspunkt ville dermed mye av usikkerheten NVE har påpekt vært avklart Alternative)konsepter) NVE uttaler i sitt vedtak videre: Det må tas i betraktning at det også finnes andre pilotprosjekter der det benyttes lignende metoder som på Siragrunnen, men NVE kjenner ikke til at disse metodene planlegges benyttet i andre vindkraftprosjekter av Siragrunnens størrelse. Det eneste konseptet vi kjenner til, er Seatower. Per dato brukes denne løsningen for å installere en vindmålemast på fransk kontinentalsokkel. Sannsynligvis er planene å teste teknologien for å vurdere den i en utbygging i større skala. Imidlertid er Seatower sitt konsept basert på utslep og nedsenking av fundamentet separat, uten turbinen ferdig montert og testet. Dette er et helt annet konsept enn det Amon ønsker å benytte på Siragrunnen. I en slik løsning har en ikke tatt ut det fulle kostnadsbesparelsespotensialet som en Condeep tankegang muliggjør. Det er med andre ord ikke slik at den metoden (eller lignende) Siragrunnen ønsker å benytte allerede er utviklet. En kan videre tolke det slik at hvor industrialiseringen kommer (i Norge eller andre steder i Europa) ikke er avgjørende. Vi mener at hele poenget med å gå foran inn i neste generasjons fundament- og installasjonsteknologi nettopp skal gjøres for å etablere denne industrien i Norge, for å skape arbeidsplassene her Begrensninger)i)nettkapasitet) NVE uttaler i sitt vedtak videre: NVE legger til grunn at det er begrenset nettkapasitet i området, og at Siragrunnen vindkraftverk vil konkurrere om ledig nettkapasitet med prosjekter som er vurdert til å være gode samfunnsøkonomiske tiltak. NVE forutsetter at alle prosjekter som er konsesjonsgitt, blir bygget ut med omsøkt kapasitet. I Norge er snarere utfordringen at konsesjonsgitte prosjekter ofte ikke bygges ut. Dette skyldes mange forhold som avskrivningsregler, nettkostnader, lave sertifikatpriser mm. Vi mener at det er god sannsynlighet for at det vil være kapasitet i Åna-Sira etter at investeringsbeslutningene er gjort på de landbaserte prosjektene, og de planlagte nettoppgraderingen er gjennomført. Det presiseres at flaskehalsen i nettet er knyttet til strekningen Åna-Sira Feda. En netttilknytning sør for Feda vil ikke medføre konkurranse om nettkapasitet. Det foreslås alternativt en 132 kv AC kabel frem til 300 kv anlegget til Alcoa Lista i Farsund. Anlegget til Alcoa Lista utvides med et stk 300 kv felt og en stk 200 MVA 300/132 kv trafo. Innmating i dette punkt vil være gunstig pga følgende: Valhall feltet har uttak på ca MW i samme tilknytningspunkt. Det eksisterer i dag 2 stk 300 kv ledninger mellom Alcoa Lista og Feda (nye Kvinesdal trafostasjon) Alcoa Lista er kraftkrevende industri som forbruker mer enn 150 MW som topplast og har høy brukstid. 5

6 Prosjektet kan mao dersom det skulle vise seg at planlagt nettkapasitet er brukt opp eller at det er fare for dette, søke om tilknytning i sentralnettstasjonen på Lista, dersom en ønsker å unngå konkurranse om nettkapasiteten. En forutsetter at dersom OED skulle gi et positivt konsesjonsvedtak under forutsetning om Lista som tilknytningspunkt, vil denne løsningen kunne omsøkes separat Kostnader)landbasert)vindkraft)vs)Siragrunnen) NVE uttaler i sitt vedtak videre: Selv om Siragrunnen vindkraftverk trolig vil være et godt teknisk-økonomisk prosjekt sammenlignet med andre havbaserte vindkraftverk, legger NVE til grunn at investerings- og driftskostnadene vil være svært høye sammenlignet med landbaserte vindkraftverk. Siragrunnen koster anslagsvis 5,8 kr/kwh. Dette er omtrent på linje med hva landbasert vindkraft kostet for 4-5 år siden. I dag ligger et rimelig godt norsk landbasert vindkraftprosjekt på anslagsvis 4 kr/kwh. Sammenlikner en Siragrunnen med Fosen prosjektene og regner inn kostnadene med sentralnetts-oppgraderingene, er forskjellen sannsynligvis enda mindre. Videre er det å påpeke at en betydelig større del av utbyggingskostnadene på Siragrunnen er omfattet av norske leveranser (turbinkostnadene er 40-50% av utbyggingskostnadene) i motsetning til et landbasert anlegg (turbinkostnadene er 70-80% av utbyggingskostnadene). Driftskostnadene for offshore vind har gått tilsvarende ned de siste årene. Vi har nå fått inn overslag fra en verdensledende turbinleverandør for Siragrunnen som ligger lavere enn nivået som eksempelvis er omsøkt på land i samme region, opplyst i konsesjonssøknaden. Oppfatningen av at near shore offshore vindparker er dyrere å drifte, er derfor ikke alltid riktig. Vi mener derfor at Siragrunnen totalt sett kommer relativt bedre ut i forhold til de landbaserte prosjektene i regionen enn det NVE legger til grunn. 6

7

8