Samordning mellom ny uføretrygd og offentlig tjenestepensjon. mulige problemer
|
|
- Helge Arnesen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Samordning mellom ny uføretrygd og offentlig tjenestepensjon mulige problemer Av Stein Stugu De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte September 2011
2 Innledning Notatet er skrevet på oppdrag fra Forsvar Offentlig Pensjon. Formålet er å belyse viktige problemstillinger som kommer opp i samordning av offentlig tjenestepensjon med ny uføretrygd. Notatet baserer seg på at fordaget til ny uføretrygd blir vedtatt slik det foreligger i Prop. 130 L ( ) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre). På det nåværende tidspunkt er det ikke mulig å ha en full oversikt over problemer som kan oppstå, notatet er et innspill på noen områder det er viktig å være oppmerksom på. Ny uføretrygd, og endringene i reglene for alderspensjon for uføre, har stor betydning for svært mange. Rundt 40 % av befolkningen må regne med at de blir uføre før de kan ta ut alderspensjon. (mer om det se side 10) Hva er endret? Før vi går inn på nye samordningsproblemer vil vi gi en kort oversikt over dagens regelverk for uførepensjon og forslaget til ny uføretrygd, med gjennomgang av de viktigste endringene og de viktigste spørsmålene som er diskutert rundt utforming av ny uføretrygd. Dagens uførepensjon Ny uføretrygd Pensjonsnivå Beregnes etter reglene i gammel alderspensjon, med grunnpensjon og tilleggspensjon. 66 % av inntekt opp til 6 G ( * 6= ). Tar utgangspunkt i sluttlønn, beregnet som gjennomsnittet av inntekt 3 av de siste 5 årene før uførhet. Skatt Skatt som pensjonister. Skatt som arbeid. Minsteytelse For enslige 2 G ( i året) Økes til 2,48 G, slik at beløpet etter skatt skal bli det samme som nå ( ) Behovsprøvd barnetillegg 0,4 G avhengig av inntekt Endres ikke, men skal vurderes på nytt senere i lys av Brochmann-utvalgets innstilling Gradering etter sivilstand Høyere pensjon for enslige enn gifte/samboende. Gradering etter sivilstand fjernes bortsett fra for de som får minsteytelser Krav til uføregrad 50 % 50 %, men kan senkes til 40 % hvis en har klart å arbeide noe ved siden av arbeidsavklaringspenger 1 Gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden i Fra 1.mai 2011 er G
3 Kombinasjon av trygd og arbeid Etter et år på trygd fribeløp på 1 G. Inntekt utover det utløser ny uføregrad og avkorting i trygd. Overgang til alderspensjon Ved 67 år Ved 67 år Opptjening av alderspensjon Levealdersjustering Opptjening stanser ved 67 år (Anslått inntekt hvis en ikke hadde blitt ufør regnes med) Ingen levealdersjustering av alderspensjon. Fribeløp senkes til 0,4 G (31 210). (De som er uføre i dag vil som en overgang få et fribeløp på )Ingen ventetid. Inntekt utover fribeløp samordnes med utbetaling av trygd, men utløser ingen ny vurdering av uføregrad. Ved inntekt over 80 % av tidligere inntekt bortfaller utbetaling av uføretrygd. Opptjening stanser ved 62 år. (Anslått inntekt hvis en ikke hadde blitt ufør regnes med). Gjelder opptjening i ny alderspensjon med gradvis innfasing for årskullene født fra Halv levealdersjustering for årskullene født Så skal spørsmålet opp til ny vurdering i Nye skatteregler En av de viktigste endringene i ny uføretrygd er at den skal beskattes som arbeidsinntekt, ikke som pensjon. Uten kompensasjon vil det for offentlig tjenestepensjon ha som eneste virkning at utbetalt trygd, det en skal leve av, blir mindre enn før, siden offentlig tjenestepensjon allerede er etablert med et nivå på 66 % av tidligere lønn. Kompensasjon for skatteøkning omtales på side 78 i Prop 130 L: Departementet mener uføreytelsen til offentlig ansatte ikke skal svekkes på grunn av endringene i folketrygdens uføreytelse. Regjeringen legger derfor til grunn at offentlig ansattes uføreytelse, i forbindelse med uførereformen, må økes så mye at skatteomleggingen ikke fører til redusert kjøpekraft for offentlig ansatte. På dette grunnlaget vil Regjeringen invitere organisasjonene til en prosess om utforming av uføreytelsene i de offentlige tjenestepensjonsordningene etter at lovforslaget til ny uføretrygd og alderspensjon til uføre er behandlet i Stortinget. Utgangspunktet for tilpasningen bør etter departementets syn, være at uføreytelsen i tjenestepensjonsordningen utformes som direkte tillegg til uføretrygden i folketrygden. Som en ser legger en opp til en endring av offentlig tjenestepensjon slik at den enkelte ikke skal tape. Samtidig legges det en føring om st dette skal utformes som et direkte tillegg til ytelsene fra folketrygden, et forsøk på å legge til rette for prinsippendringer i offentlig tjenestepensjon fra brutto- 3
4 til netto ytelser. Dette kan være en invitasjon til omkamp også om alderspensjon i offentlig tjenestepensjon. For å illustrere hvor stor kompensasjonen må være kan vi se på noen beregninger som viser hvor stort tillegget må være for å kompensere for tapet i kjøpekraft ved endring av skatteregler. Forutsetningene for beregningene i tabell 1 og 2 er følgende: Dagens offentlige uførepensjon tilsvarende 66 % av lønn, i tillegg samordningsfordeler tilsvarende 0,25 G (grunnbeløp i folketrygden). Ny uføretrygd 66 % av lønn, fortsatt samordningsfordeler på 0,25 G. Skatteregler som i Skatt beregnet med program for enkel skatteberegning på skattetaten.no. Tabell 1: Mulige konsekvenser av endrede skatteregler for offentlige uførepensjonister, enslig Lønn Pensjon % av inntekt Netto etter pensjonistskatt Netto etter, inntektsskatt Potensielt tap ,3 % ,9 % ,7 % ,8 % Tabell 2: Nødvendig økning i bruttopensjon for ikke å tape på endring av skatteregler, enslig Lønn Pensjon, dagens regler % av inntekt Nødvendig ny pensjon Nødvendig tillegg i pensjon Ny pensjon, % av inntekt ,3 % ,5 % ,9 % ,7 % ,7 % ,3 % ,8 % ,9 % Unio har gjort tilsvarende regnestykker som er presentert i et eget notat om uførepensjon og skatt. Vi tar med en figur som viser konsekvensene av de nye skattereglene, og som illustrerer at omleggingen isolert sett vil slå ut i større kjøpekraft for mange av de som bare har uføretrygd fra folketrygden, mens effekten blir motsatt i offentlig tjenestepensjon, hvis ikke tapet kompenseres. 2 Skattereglene for pensjonister er endret fra 2010 til For uførepensjonister er reglene bare delvis endret. Skattebegrensningsreglene, som er svært viktige for de som har lav pensjon, er opprettholdt. For alderspensjonister er disse reglene fjernet. Økningen i trygdeavgift fra 3, 0 % til 4,7 % er kompensert ved at særfradrag for uførhet er økt fra kr. i året til kr. Endringene i regler gjør at det potensielle tapet øker med noen tusenlapper sammenliknet med skattereglene for (På de valgte pensjonsnivåene) 4
5 Figur 1: Kompensasjonsgrader etter skatt for uføreytelser i folketrygden (FT) og offentlige tjenestepensjonsordninger (OfTP), det er ikke kompensert for skatteomleggingen i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Skatteregler for 2011, prosent og 1000 kroner 3 Som vi ser av figur 1 vil omleggingen som er foreslått av uføretrygden få stikk motsatt virkning for de som bare har folketrygd og de som har offentlig tjenestepensjon. Mens store inntektsgrupper vil få noe høyere utbetalt uføretrygd med bare folketrygd (ikke de med lavest og høyest lønn), vil alle med offentlig uføretrygd komme ut med lavere netto trygd (grønnlinje), hvis ikke skatteomleggingen kompenseres. Dette illustrerer hvor viktig kompensasjon for skatteendringene er. Samordningsreglene En svært viktig del av dagens offentlige uførepensjon er hvordan uførepensjon samordnes med folketrygden. I praksis betyr samordningsreglene at mange får betydelig mer enn 66 prosent av sluttlønn i uførepensjon. Samordningsfordelene, som oppstår både ved samordning med dagens grunnpensjon og tilleggspensjon, betyr relativt klart mest for de med lav tidligere inntekt. Basert på tall fra et tilfeldig utvalg på uførepensjonister i KLP anslår Unio samordningsfordelene i dagens uførpensjon til 0,3 G i kommunesektoren. Tallene viser at samordningsfordelene relativt sett er viktigst for deltidsansatte: 3 Figuren er hentet fra Unios notatserie 5/2011: Uførepensjon og skatt 5
6 Tabell 3: Gjennomsnittlig samordningsfordel pr. person i kommunesektoren. KLPs fellesordninger. I prosent av brutto tjenestepensjon, antall G og kr.(g = ) 4 Heltidsansatte Deltidsansatte Samlet I % av brutto tjenestepensjon 8,7 % 19,6 % 13,1 % I G 0,25 G 0,35 G 0,30 G I kroner En svært stor del av de ansatte i kommunesktoren arbeider deltid, og som vi ser betyr samordningsfordelene mer for deres pensjon enn for de som arbeider heltid. For å illustrere hvor mange som arbeider deltid kan vi bruke tall fra Fafos rapport fra 2009, Ønsket og uønsket deltid konsekvenser for arbeidstaker, arbeidsgiver og tjenestetilbud, side 11. I følge denne rapporten, som ser på Fagforbundets medlemmer, hadde Fagforbundet i medlemmer som arbeidet heltid og medlemmer som arbeidet deltid. Ved omlegging av uførepensjon er det risiko for at deler av samordningsfordelene kan forsvinne. Hvordan arbeidsavklaringspenger samordnes med offentlig tjenestepensjon kan illustrere det. Men hvordan det samordnes illustrerer også at deler av samordningsfordelene er ivaretatt ved en teknisk tilpasning som om en fortsatt fikk pensjon delt i grunnpensjon og tilleggspensjon. Siden arbeidsavklaringspenger utgjør 66 % av lønn, dvs. det samme som bruttoytelsen i offentlig tjenestepensjon, er det i utgangspunkt ikke grunnlag for noen form for samordningsfordel. Samordningsfordel oppstår likevel ved at det gjøres en beregning av hva du får i arbeidsavklaringspenger som om pensjonen skulle består av grunnpensjon og tilleggspensjon. I praksis regner en som om du får en grunnpensjon på 0,75 G fra folketrygden. Dette betyr at alle som får arbeidsavklaringspenger får en samordningsfordel på 0,25 G ( kroner med dagens G), eller 0,1 G (7 922 kroner), tilsvarende den samordningsfordelen du får som enslig eller gift/samboende på grunnlag av grunnpensjon i alderspensjon. Men for tilleggspensjon gis det ingen samordningsfordel. Hvis samme prinsipp benyttes ved samordning av ny uførepensjon med offentlig uførepensjon vil det bety et tap for mange offentlige uførepensjonister. Selv om samordningsfordelen oppreguleres til et tillegg tilsvarende 0,3 G, slik gjennomsnittlig samordningsfordel er i dag i KLPs område, er det viktig å gå gjennom hva slags fordelingseffekter en standardisering av samordningsfordelene vil representere, fordi de i dag er en så viktig del av uførepensjon spesielt for deltidsansatte (som i stor grad også er lavtlønnede). 4 Kilde KLP, referert i Unio notat 5/2011 6
7 Konsekvenser for andre støtteordninger Kompensasjon for skatteendringer vil i praksis bety at brutto uføretrygd, også for offentlige tjenestepensjon vil bli høyere enn i dag. Dette er et tema som i liten grad er berørt i proposisjonen fra regjeringen, selv om de sier at uførepensjonister fortsatt skal omfattes av de rabattordinger som pensjonister generelt nyter godt av (side 8): Regjeringens forslag innebærer at uføreytelsen i folketrygden ikke lenger skal beregnes som pensjon. For å markere dette foreslår Regjeringen at den nye uføreytelsen kalles uføretrygd. Navneendringen skal ikke ha betydning for uføres rettigheter, for eksempel til honørrabatter. Dette dekker ikke alle stønadsordninger som er viktige for uføre. En lang rekke stønadsordninger tildeles på bakgrunn av den enkelte eller familiens inntekt. Øker bruttoinntekt, slik det vil gjøre med ny uføretrygd, vil det uten justeringer medføre at mange mister viktige ytelser. Øker en satsene vil det løse problemet, men det er ikke vanskelig å tenke seg at det vil utløse en diskusjon om ikke ordningene da blir for kostnadskrevende. En endring av sats vil jo også berøre de som i dag ikke er uføre, men i større eller mindre grad nyter godt av forskjellige stønadsordninger på grunnlag av generelt lav inntekt. Her vil vi nevne noen av de viktigste stønads- eller betalingsordninger som er inntektsavhengige og derved blir berørt. Når det gjelder kommunale inntektsgraderte ordninger har vi valgt å bruke satser fra Bærum Kommune, som har relativt mange slike ordninger. Men ordningene vil ofte variere sterkt fra kommune til kommune, noe som i seg selv utgjør et problem når/hvis ordningene skal tilpasses ny uføretrygd. Bostøtte Bostøtte er en av de viktigste stønadene. Reglene for bostøtte er slik at det er vanskelig å gi et inntektsbeløp som utløser støtte, fordi inntektsgrensene varierer med familiestørrelse. I tillegg har boutgiftene stor betydning for hva en kan få i støtte. Vi vil ikke her gå gjennom regelverket for bostøtte, men illustrerer mulige konsekvenser med et eksempel: Forutsetninger: Offentlig uføretrygd Tidligere inntekt Full kompensasjon for skatteendring Husstand med en voksen og et barn Oslo, borettslagsleilighet, i månedlige boutgifter Beregnet med Husbankens bostøttekalkulator 7
8 Tabell 4: Bostøtte med gammel og ny uførepensjon, ingen endring av regelverket. Tidligere inntekt Skatteendring er kompensert fullt ut. Dagens uførepensjon Ny uføretrygd (skatteøkning kompensert) Brutto trygd Bostøtte pr. mnd/år 895/ /0 Bilstønad Bilstønad tes etter søknad fra NAV. Ytes hvis du har en varig funksjonsnedsettelse. Forutsetningen er at du ikke kan bruke offentlige transportmidler eller det er til stor ulempe. Forutsetningen er at du har behov for bil for å kunne 5 : reise til og fra arbeids- eller utdanningssted utføre din funksjon som hjemmearbeidende forhindre eller bryte isolasjon avlaste familien i tilfeller hvor funksjonsnedsettelsen fører til særlig stor pleiebyrde og derved kan forhindre innleggelse i helseinstitusjon Bilstønaden er inntektsavhengig og gis som følger etter nærmere regler og med en egenandel på : Tabell 5: Bilstønad etter inntektsnivå. Stønadsandel for utgifter høyere enn egenandel på kr Inntekter mellom Lån/tilskudd i prosent 0-3 G ,5 G 80 3,5-4 G ,5 G 60 4,5-5 G ,5 G 40 5,5-6 G 20 Konsekvensen for en som da har en pensjon på linje med det vi brukte i eksempel om bostøtte (tidligere inntekt ,pensjon i dag ) blir at stønaden går ned fra 100 til 80 % av kostnadene til ny bil utover en egenandel på kr Kommunale utgifter Med Bærum Kommune som eksempel er det flere kommunale betalingssatser som er inntektsavhengige. Utgiftene for en som er ufør vil derfor kunne øke kraftig hvis ikke betalingsgrensene endres. Vi vil her nevne noen eksempler: Barnehagesatser, reduseres 50 % hvis høyeste brutto familieinntekt er under 4 G ( ) 5 8
9 Barnehagesatser, reduseres 75 % hvis høyeste brutto familieinntekt er under 2 G ( ) Skolefritidsordningen (SFO) har en tilsvarende reduksjon som barnehagesatsene Hjemmehjelp betales med kr. 415 pr. time, men hvor mange timer du må betale er avhengig av inntekt etter følgende tabell: o Under2,5 G ingen timer o 2,5 3 G det betales for maksimalt 1 time pr. måned o 3 4 G det betales for maksimalt 2,5 time pr. måned o 4 5 G det betales for maksimalt 4 time pr. måned o 5 6 G det betales for maksimalt 6 time pr. måned o Over 6 G det betales for maksimalt 8 time pr. måned Andre stønadsordninger I arbeidet med dette notatet har ikke målsettingen vært å gi en utfyllende oversikt over konsekvensene ved at bruttobeløpene i ny uføretrygd blir høyere, både for de som får bare folketrygd og for de med offentlig tjenestepensjon når skatteomleggingen kompenseres. Men det er svært viktig at en utnytter muligheten som ligger i muligheten for å forhandle om endringene i offentlig tjenestepensjon til også å få en gjennomgang av konsekvensene endringer i bruttobeløp for kostnader de uføre påføres fordi brutto inntekt øker, hvis ikke inntektsgrensene endres eller utgiftsølningene kompenseres på annen måte. Arbeid ved siden av pensjon En viktig del av forslaget til ny uføretrygd er at det skal bli letter å arbeide ved siden av uførepensjon. I stedet for et fribeløp på tilsvarende 1 G skal fribeløpet reduseres til 0,4 G. Men samtidig skal det være mulig å tjene mer enn fribeløpet uten at det skal utløse et nytt vedtakk om uføreprosent, slik det gjør i dag. Når vi skal vurdere konsekvensene for offentlig tjenestepensjon må en være klar over at reglene for arbeid ved siden av uførepensjon ikke er nøyaktig de samme i offentlig tjenestepensjon som i folketrygden. Kort oppsummert er reglene i dag samt i forslaget til ny uførepensjon som følger: 1. Dagens uførepensjon i folketrygden: Fribeløp 1 G. Inntekt utover fribeløpet samordnes med utbetaling fra folketrygden og utløser nytt vedtak om uføregrad. Første år etter vedtak om uførepensjon er det ikke noe fribeløp. 2. Uførepensjon i dagens offentlige tjenestepensjon 6, fortsatt arbeid i offentlig sektor (fortsatt medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning): All inntekt samordnes med pensjon. Tankegangen er at uførepensjonen skal erstatte den del av inntekten som blir borte. Hvis endring i inntekt skal pensjonen justeres hvert kvartal. 6 Opplysningene baserer seg på KLPs hefte Attførings/uførepensjon. 9
10 3. Uførepensjon i dagens offentlige tjenestepensjon, inntekt fra annen arbeidsgiver (privat sektor): Fribeløpet er det samme som i folketrygden, men graderes etter uføregrad og deltidsprosent. Beregningen blir da følgende: Folketrygdens grunnbeløp x uføregrad x deltid før sykemelding. KLP bruker følgende eksempel for å illustrere reglene ved 50 % uførepensjon og 70 % stilling: x 50 % x 70 % = i fribeløp. Friinntekten er imidlertid knyttet til arbeid som ikke gir medlemskap i KLP eller andre offentlige pensjonsordninger. 4. Forslag til ny uføretrygd: Fribeløpet reduseres til 0,4 G, tilsvarende Inntekt utover fribeløpet samordnes med utvetaling av uførepensjon uten at det utløser nytt vedtak. De som er uføre i dag får et fribeløp på kr Antall kroner fryses fram til Med regjeringens målsetting om at det skal bli lettere å kombinere pensjon med arbeid er det svært sannsynlig at dette også kan bli et viktig tema ved tilpasning av nu uførepensjon til offentlig tjenestepensjon. Uføres alderspensjon 7 Det er også viktig å se på konsekvensene av endringer i uføres alderspensjon. Alderspensjon for offentlige uførepensjonister vil i liten grad bli direkte berørt som følge av ny uføretrygd. Dette skyldes den vedtatte videreføringen av dagens tjenestepensjon som bruttoording, slik at eventuell manglende opptjening i folketrygden kompenseres av den offentlige tjenestepensjonsordningen. Skulle en endre offentlig tjenestepensjon kan imidlertid konsekvensene bli betydelige. For svært mange av de som er uføre vil endringene i alderspensjon få betydelig større samlede økonomiske konsekvenser gjennom livsløpet enn endringene i uførepensjon isolert sett. Dette gjelder alle som ikke har offentlig tjenestepensjon, men det vil også gjelde offentlige pensjonister hvis regjeringen får gjennomslag for å endre offentlig tjenestepensjon etter mønster av pensjon i privat sektor (påslagsmodellen, en modell som ble presentert i forhandlingene i 2009 og som fortsatt er regjeringens uttrykte ønske). Svært store deler av befolkninga vil være uføre før de går over på alderspensjon. Følgende oversikt over andelen av uføre fordelt på aldersgrupper kan illustrere det: 7 Notatet er noe endret o dette avsnittet sammenliknet med notat datert august Endringene skyldes virkningene av bestemmelsene om garantipensjon, som var utelatt i forrige utgave. 10
11 Figur 2: Andel uførepensjonister i befolkningen fordelt etter kjønn og alder per Prosent. (Kilde: NAV) Vi ser av figur 2 at andel uføre i befolkningen i de høyeste aldersgruppene er høy, i alder 65 til 67 år er 39 % i aldersgruppen uføre, 44,1 prosent blant kvinner og 33,9 prosent blant menn. I praksis betyr det at rundt 40 % av befolkningen blir uføre før de går over på alderspensjon. I den offentlige debatten om uføres alderspensjon har det viktigste spørsmålet vært om uføres alderspensjon skal levealdersjusteres. Et viktig element i pensjonsreformen er at alderspensjon skal levealdersjusteres, dvs. at pensjon automatisk går ned når levealderen stiger. Tankegangen fra Stortingets side er at denne nedgangen skal hver enkelt kunne kompensere ved å arbeide lenger, noe som av naturlige grunner ikke er mulig for uføre. Dette problemet er foreløpig løst ved at en har foreslått halv levealdersjustering for uføre fram til 2018, så skal denne løsningen evalueres blant annet vurdert opp mot i hvilken grad folk faktisk kompenserer for nedgang i pensjon ved å arbeide lenger. I dette notatet skal vi ikke gå inn på diskusjonen om levealdersjustering. Et annet element i de foreslåtte nye reglene som får stor betydning for uføres alderspensjon er de foreslåtte reglene for når en går over til alderspensjon, samt hvor lenge enn får opptjening i ny alderspensjon i folketrygden. For å forklare betydningen vil vi først si litt om prinsippene i ny alderspensjon fra folketrygden og i privat sektor. Prinsipper som regjeringen også ønsker å innføre i offentlig tjenestepensjon i form av en påslagsmodell eller kombinasjonsmodell. (Regjeringen la fram sitt forslag som et tillegg til avtaleprotokollen fra pensjonsforhandlingene i offentlig sektor i 2009). Både for privat sektor og i forslaget til påslagsmodell vil alderspensjon bestå av tre hovedelementer: Pensjon fra folketrygden AFP-påslag (gis ikke til uføretrygdede. Forutsetningen for å få afp-påslaget er i privat sektor at en ikke tar ut noe i uførepensjon etter fylte 62 år) 11
12 Tjenestepensjon Hvor stor pensjon en får fra de tre elementene bestemmes av to hovedelementer, ved hvilken alder en tar ut pensjon og opptjening. Ved senere uttak av pensjon vil pensjonen bli vesentlig høyere fordi opparbeidede pensjonsrettigheter skal fordeles på færre år som pensjonist (beregnet ut fra antatt gjennomsnittlig levealder for ditt årskull), i tillegg vil pensjon også bli høyere fordi en får flere år med pensjonsopptjening (ikke i privat afp, der opptjening stopper ved 62 år). Og pensjon skal kunne tas ut uavhengig av om en slutter å jobbe eller ikke. Hele tankegangen baserer seg på et prinsipp som er helt annerledes enn grunnlaget for dagens offentlige tjenestepensjon, som har som utgangspunkt at alle skal sikres en pensjon på 66 % av tidligere lønn hvis en slutter å arbeide, helt eller delvis. Figur 3: Prinsippskisse påslagsalternativet, sluttlønn Født Snitt lønn ved fylte 62 år. 38 år med inntekt før fylte 62. (43 ved 67, 46 ved 70 osv.) 30 års opptjening i offentlig tjenestepensjon ved 62 år. Ikke iberegnet virkninger av eventuelle garantiordninger eller grunnlovsvern av opptjente rettigheter. (Eksempelet illustrerer også pensjon i privat sektor, forutsatt en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning på 66 % av sluttlønn). For å illustrere virkningen ved forskjellig uttaksalder er det satt inn linje ved 66 % av sluttlønn % Tjenestepensjonstillegg AFP-tillegg Folketrygd Figur 3 viser pensjon med 38 år med inntekt før fylte 62 år. Hvis en har kortere opptjeningstid vil pensjon bli lavere. Som eksempel vil 5 års kortere opptjening, dvs. 33 i stedet for 38 år, gi et kutt i alle pensjonselementene på prosent, avhengig av uttaksalder. Dette er kutt som i praksis ikke 8 Det er ikke tatt hensyn til at privat afp ved tidlig uttak utbetales med litt mer før enn etter 67 år. Det er heller ikke tatt hensyn til at regjeringen i sitt forslag til påslagsmodell foreslo et lite tillegg for de som tok ut pensjon ved 62 år. 12
13 betyr noe for ansatte i offentlig sektor med dagens offentlige tjenestepensjon, forutsatt at en har 30 års opptjening. Ved utforming av ny alderspensjon for uføre med ny folketrygd er det to spørsmål som har avgjørende betydning i tillegg til hvordan levealdersjusteringen skal håndteres. Når skal uføre over på alderspensjon og hvor lenge skal de få opptjening av mer pensjon i ny alderspensjon. I forslaget til ny alderspensjon for uføre har regjeringen gått inn for at uføre skal overføres til alderspensjon ved 67 år, men opptjeningen av rettigheter til alderspensjon for uføre skal stanse ved 62 år. Dette betyr at gjennomsnittlig uføretrygd blir redusert. Konsekvensene beskrives kort i proposisjonen fra regjeringen (side 151): Dersom uføre skulle tjent opp pensjonsrettigheter i ny opptjeningsmodell fram til fylte 67 år, ville utgiftene til alderspensjon bli betydelig høyere enn i dag. For at utgiftene til alderspensjon til personer som har mottatt uføretrygd skal være om lag som ved en videreføring av dagens opptjeningsmodell, må opptjeningen stanse ved om lag 65 år. På tross av dette foreslår regjeringen at opptjening av alderspensjon med ny uføretrygd skal stanse ved 62 år. Dette betyr et betydelig kutt i alderspensjon til uføre. Hvor mange opptjeningsår det er relevant å regne med i snitt i ny alderspensjon er avhengig av hvor langt fram i tid vi snakker om, men som vi ser av sitatet over legges det uansett opp til et betydelig kutt. Arbeids- og velferdsdirektoratet regner med at gjennomsnittlig antall opptjeningsår ved 62 år vil være 38 i (Offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Rapport fra OfTP-utvalget, side 33). I dag er det mindre. I 2008 hadde 60 % av alle menn, men bare 12 % av alle kvinner 40 års opptjening når de tok ut alderspensjon i folketrygden, dvs. ved 67 år. Hva betyr kuttet av tre års opptjening i praksis? Regner vi med omtrent 40 års opptjening i gjennomsnitt, betyr en reduksjon med 3 år et gjennomsnittlig kutt i alderspensjon på 7,5 % i ny alderspensjon for uføre sammenliknet med dagens regler 9. Med en pensjon på ca. kr fra folketrygden, betyr det et kutt på kr i året. (Pr. 31/ hadde alderspensjonister mellom 67 og 69 år en gjennomsnittlig pensjon fra folketrygden på ). Men kuttene vil ramme svært ulikt. Spesielt de som har kort opptjeningstid vil bli hardt rammet. Dette gjelder i stor grad kvinner, men også mange langtidsutdannede. Hvis ikke dagens tjenestepensjonsordning videreføres, kan kuttet i opptjening for mange av de som arbeider i offentlig sektor bli betydelig, andelen kvinner er svært stor særlig i kommunal sektor, og statlig sektor har en svært stor andel langtidsutdannede. Vi kan illustrere det med et eksempel, en person som begynner i fullt arbeid ved 30 år, og som før det har kombinert arbeid med studier slik at vedkommende i gammel folketrygd, inklusive at en godkjenner opptjening under afp-pensjon får minst 40 år i folketrygden. I beregningene forutsetter vi at inntekt før 30 år gjør at vi kan regne med samme inntekt fra 30 til 62 år (inntekt før 30 år kompenserer for at inntekt de første årene normalt er litt lavere enn når en blir eldre samt lavere enn gjennomsnitt av de 20 beste årene). Vi regner med inntekt etter 30 år på 5 G/6G (396000/ ), og alderspensjon fra folketrygden fra 67 år: 9 Hvis en får alderspensjon fastsatt etter reglene for garantipensjon vil kuttene p.g.a. kort opptjening bli mindre, se tabell 6. 13
14 Tabell 6: Alderpensjon for uføre, nye og gamle opptjeningsregler, inntekt i gjennomsnitt 5 G og 6 G i året etter fylte 30 år. Alderspensjon fra folketrygden i kr. og % av lønn, enslig. Pensjon, inntekt 5G 10 Pensjon, inntekt 6 G Dagens opptjeningsregler (53,6 %) (51,7 %) Dagens opptjening, full levealdersjustering (47,9 %) (46,1 %) Nye regler med opptjening til 62 år (42,9 %) (37,0 %) Nye regler lønn til 67 år (eller fra 25 62) (44,3 %) (42,9 %) Eksemplene viser at for langtidsutdannede, folk med permanente funksjonshemninger som gjør at de har brukt lang tid på utdanning samt alle andre som har opphold i arbeidslivet eller jobbet mye deltid før de blir uføre, så vil ny alderspensjon i folketrygden kunne bli betydelig redusert sammenliknet med dagens folketrygd. Også med en helt normal opptjening før uførhet vil de nye opptjeningsreglene medføre betydelig kutt i alderspensjon fra folketrygden utover effekten av levealdersjustering. Som vi ser vil ikke opptjening av alderspensjon til 67 år løse mer enn litt av problemet når inntekten er på et slikt nivå at alderspensjon i stor grad blir fastsatt på grunnlag av garantipensjonsbestemmelsene i ny folketrygd (eksempelet med inntekt 5 G). Eksemplene viser at nye opptjeningsregler ved kort opptjening kan gi et kutt i ytelse fra folketrygden på opp til rundt , hvis en sammenlikner dagens pensjon med alderspensjon etter nye regler. Hvis dagens tjenestepensjon videreføres vil store deler av dette tapet dekkes av tjenestepensjonsleverandør. Det en taper vil bare være effekten av at også offentlig tjenestepensjon skal levealdersjusteres. Tapet i alderspensjon fra folketrygden ut over det vil dekkes av tjenestepensjonsleverandør (bortsett fra det som skyldes levealdersjustering, avhengig av om og i hvilken grad uføre vil bli skjermet for levealdersjustering av alderspensjon i framtida). Men innstramningene i folketrygden vil bety større utgifter for tjenestepensjonsleverandør i offentlig sektor. Skulle en derimot gå inn på nye forhandlinger om offentlig tjenestepensjon basert på regjeringens foreslåtte påslagsmodell vil alderspensjon for uføre være et område som krever særskilte tiltak. Påslagsmodell uten særskilte tiltak når det gjelder alderspensjon for uføre vil for mange bety dramatiske kutt i framtidig alderspensjon. 10 Med opptjening eller alleårsreglene vil ikke en inntekt på 5 G ( ) være tilstrekkelig til at pensjon bare er avhengig av inntekt, men også påvirkes av minstepensjon/garantipensjon. Selv med 37 års med lik inntekt fra 25 år (i praksis urealistisk, 37 år med jevn inntekt vil tilsvare at en jobber fra en er ca. 20 år) vil alderspensjon bli sterkt påvirket av at bestemmelsene om garantipensjon. Selv ved en inntekt på 6 G ( ) vil garantipensjonsbestemmelsene ha en liten positiv effekt på samlet alderspensjon med 32 års opptjening. 14
15 Oppsummering Når en skal tilpasse offentlig tjenestepensjon til uføretrygd er det mange elementer som må behandles. Dette notatet tar opp noen av de som kan få størst økonomiske konsekvenser for den enkelte, og for finansieringen av offentlig tjenestepensjon. De viktigste er: 1. Kompensasjon for at en endrer skatt for uføre fra skatt som pensjonister til skat som lønnsmottakere. 2. Samordningsfordelene i dagens uførepensjon må ivaretas. Dette er spesielt viktig for lavtlønnede og deltidsansatte. 3. Kompensasjon for skatteendringer vil føre til høyere kostnader/laver stønad hvis ikke inntektsgrensene endres. Dette gjelder ikke bare mottakere av offentlig tjenestepensjon, men også andre mottakere av uføretrygd. 4. Reglene for inntekt ved siden av pensjon/trygd er annerledes i offentlig tjenestepensjon enn i ny uføretrygd. 5. Opptjening av rettigheter til alderspensjon i ny uføretrygd svekkes i forhold til dagens regler. Dette kan utløse behov for tilleggsfinansiering av dagens offentlige tjenestepensjon, og kan bli et stort problem også for den enkelte hvis en forlater dagens offentlige tjenestepensjon. Kilder: Bærum Kommune: Liste over priser 2011 Ellingsen, Jostein: Utviklingen i antall uførepensjonister, 31 mars 2011 Nav: Statistikknotat KLP: Attførings-/uførepensjon Moland, Leif: Ønsket og uønsket deltid konsekvenser for arbeidstaker, arbeidsgiver og tjenestetilbud. Fafo-rapport 2009:15 Prop. 130 L ( ): Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) OfTP-utvalget: Offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor. Rapport fra et partssammensatt utvalg (OfTP-utvalget). Arbeidsdepartementet, mars Orskaug, Erik: Unios notatserie nr. 5/2011: Uførepensjon og skatt (om kompensasjon for skatteomlegging i OfTP mv.) Stugu, Stein: Offentlig uførepensjon mulige konsekvenser av endrede skatteregler. forsvarpensjon.no juni 2011 Unge funksjonshemmede: Økonomiske levekår for funksjonshemmet ungdom
Ny offentlig uførepensjon
Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter
DetaljerUførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012
Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012
DetaljerMyter og fakta om offentlig tjenestepensjon
Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert
DetaljerNy uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon
Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Roar Bergan, Aktuarforeningen 29. november 2012 1 Mange på trygd 700 600 500 400 300 200 100 0 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1998 2000
DetaljerNy uføreordning i offentlig sektor
Ny uføreordning i offentlig sektor Pensjonsforum 18. oktober 2013 Roar Bergan 2 Disposisjon 1. Bakgrunn hvorfor uføreordningen må endres 2. Nye beregningsregler for uførepensjon i OfTP 3. Barnetillegg
DetaljerPensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011
Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt
DetaljerNy uførepensjonsordning i offentlige tjenestepensjonsordninger
Ny uførepensjonsordning i offentlige tjenestepensjonsordninger Pensjonskassekonferansen 2013 Roar Bergan 24. april 2013 Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Hvorfor uføreordningen OfTP må endres 3. Ny uførepensjonsordning
DetaljerUførepensjon og skatt
Unios notatserie nr. 5/2011 Uførepensjon og skatt (om kompensasjon for skatteomlegging i OfTP mv.) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 10. juni 2011 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
DetaljerOffentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig
Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)
DetaljerUførereformen: Hva skjedde og hvor står vi?
Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi? Pensjonsforum 13. februar 2015 Roar Bergan Aftenposten mars 2005 2 Uførereformen - Ny uføreordning i folketrygden - Regler for alderspensjon til uføre - Ny uføreordning
DetaljerUføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat
Actuarial and economic analysis Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Den Norske Aktuarforening 27.11.2014 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Dagens gjennomgang Behovet for
DetaljerFra tidligpensjon til tilleggspensjon?
Fra tidligpensjon til tilleggspensjon? Notat, Stein Stugu, De Facto, mai 2011 Avtalefestet pensjon (AFP) i privat og offentlig sektor er nå to fundamentalt forskjellige pensjonssystem. Mens AFP i offentlig
DetaljerPENSJON OFFENTLIG ANSATTE
PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd
DetaljerDine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse
Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon
DetaljerAktuarforeningen 28. november 2013 Roar Engen. Ny uføreordning i offentlig tjenestepensjon
Aktuarforeningen 28. november 2013 Roar Engen Ny uføreordning i offentlig tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden Ny uføretrygd i folketrygden er vedtatt og trer i kraft 1. januar 2015 Gir en ytelse
DetaljerAnsatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen
Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for
DetaljerHvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP
Hvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP Agenda Det norske pensjonssystemet -deltid/heltid Hvem er KLP? Deres eget selskap! Norges største livsforsikringsselskap Totalleverandør
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming Bjørnstad //
DetaljerHøringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden
Til: Arbeidsminister Anniken Huitfeldt Fra: Forsvar offentlig pensjon Oslo 22.08.13 Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden Forsvar offentlig pensjon (FOP)
DetaljerNÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby
NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013 Klemet Rønning-Aaby Offentlig tjenestepensjon -> Bruttogaranti-ordning -> 30 års opptjening eller mer gir 66% av sluttlønn totalt -> 14
DetaljerPENSJON. Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet?
PENSJON Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet? En kollektiv, ytelsesbasert ordning som varer livet ut, og som har samme ytelsesnivå som nå Pensjon dreier seg om verdivalg Pensjon som
DetaljerPensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte
Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2
DetaljerAFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle
AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer
DetaljerHØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)
Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:
DetaljerIII Unlo. Prop. 10 L (2014-2015) og regelendringer for delvis uføre som tar ut del-afp. Arbeids- og sosialkomiteen Stortinget
III Unlo Arbeids- og sosialkomiteen Stortinget Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse eo 21.11.2014 Prop. 10 L (2014-2015) og regelendringer for delvis uføre som tar ut del-afp
DetaljerFra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn)
Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Ingjerd Hovdenakk, sekretariatssjef i Unio Kvinner på tvers Oslo, 20. september 2009 www.unio.no 1 Unios krav Unio støtter ikke en omlegging av uføreordningen
DetaljerNy tjenestepensjon i offentlig sektor
Arbeids- og sosialdepartementet Ny tjenestepensjon i offentlig sektor Pensjonskassekonferansen 18. april 2018 Arbeids- og sosialdepartementet 2 Disposisjon 1 2 3 4 Problemene med dagens ordninger En ny
DetaljerMyter om offentlig tjenestepensjon
Stein Stugu Myter om offentlig tjenestepensjon Februar 2013 Om notatet Dette notatet er skrevet etter avtale med Forsvar Offentlig Pensjon. Foranledningen er at det i januar 2013 kom nye angrep på offentlig
DetaljerNy alderspensjon Arbeidsgivere
Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du
DetaljerInnledning. Angrepene på offentlig tjenestepensjon. Forsvar offentlig pensjon. Mandag 10/5 2010. Stein Stugu
Innledning Angrepene på offentlig tjenestepensjon Forsvar offentlig pensjon Mandag 10/5 2010 Stein Stugu Viktigste innvendinger til høringsutkastet, hva skjedde? Pensjonsgrunnlag skal oppreguleres med
DetaljerAFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011
AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon
DetaljerKvinner på tvers. Søndag 20. september 2009. Uførepensjon alderstrygd for uføre
Kvinner på tvers Søndag 20. september 2009 Uførepensjon alderstrygd for uføre mener: Vil ikke ha forringelse av ordningen En må ikke lage et system som gjør at uføre "straffes" når de blir gammel, dvs.
DetaljerInnhold. Innledning... 25
Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...
DetaljerSamordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten
Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad // NOTAT Ved utgangen av 2.kvartal 2016
DetaljerDine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse
Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon
DetaljerHøringsnotat. 20. november Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor
Høringsnotat 20. november 2009 Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Innhold 1 INNLEDNING... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Pensjonsforliket fra 2005... 2 1.3 Avtalen i lønnsoppgjøret
DetaljerArbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT
Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Utkast til forskrift om opptjening av pensjonsrettigheter i lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning for personer som har midlertidig uførepensjon og uførepensjon
DetaljerASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor
ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015 Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor Agenda Pensjon i Norge Folketrygd hovedtrekk Pensjon i offentlig sektor i dag Hva kan skje med pensjonene i
DetaljerArbeids- og sosialdepartementet
Arbeids- og sosialdepartementet Utkast til forskrift om samordning av alderspensjon før 67 år og enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden overgangsregler
DetaljerDenne omlegging vil føre til flere problemer som det blir vanskelig å finne en løsning på og det er nok også meningen.
NY UFØREPENSJON EN VARSLET KATASTROFE. Arbeidsdepartementet har sendt over et notat til drøfting i Samarbeidskomiten LO/DNA mandag 15.11. Dermed vet vi nå hva Arbeiderpartiet har tenkt å presse gjennom
DetaljerFremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
3.3.2018 Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 1 Innledning Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor samt overgangsordninger.
DetaljerOm høringsnotat om offentlig uførepensjon Notat skrevet av Jan Mønnesland på oppdrag av Forsvar offentlig pensjon.
Om høringsnotat om offentlig uførepensjon Notat skrevet av Jan Mønnesland på oppdrag av Forsvar offentlig pensjon. Arbeidsdepartementet la 21. juni fram et høringsnotat om ny offentlig uførepensjon, tilpasset
DetaljerFremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
3.3.2018 Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 1 Innledning Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor samt overgangsordninger.
DetaljerPensjon for offentlig ansatte
Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953
DetaljerHøringssvar forslag til endringer i samordningsloven og forskrifter
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 18.10.2018 Høringssvar forslag til endringer i samordningsloven og forskrifter Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene (LO-Stats Pensjonistutvalg,
DetaljerUtviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse Sammendrag I løpet av 2017 har antall alderspensjonister
DetaljerHøringsnotat 21.6.2013. Tilpasning av uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til ny uføretrygd i folketrygden
Høringsnotat 21.6.2013 Tilpasning av uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til ny uføretrygd i folketrygden Innhold 1 INNLEDNING... 1 1.1 Hva høringsnotatet omfatter... 1 1.2 Bakgrunn... 2
DetaljerNy offentlig tjenestepensjonsordning. - Bakgrunn - Prosess - Resultat - Vurdering og anbefaling om å stemme ja
Ny offentlig tjenestepensjonsordning - Bakgrunn - Prosess - Resultat - Vurdering og anbefaling om å stemme ja Interessefellesskapet Pensjonssystemet i Norge Folketrygden endret prinsipp for alderspensjon
DetaljerArbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT
Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til endring av forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) Utsendt:
DetaljerForhandlingsløsning ny offentlig tjenestepensjon. Utdanningsforbundet
Forhandlingsløsning ny offentlig tjenestepensjon Framforhandlet avtale hva skjer videre? Medlemmene skal si sitt ved uravstemning Mener du den nye ordningen er best? Mener du dagens ordning er best? Er
DetaljerPENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.
PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat
DetaljerPensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011
Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15
DetaljerOppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte
Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Prop.. 107 L (2009-2010) 2010) Høring i Arbeids- og sosialkomiteen 10. mai 2010 1 Avtalen fra 2009: Videreføring av bruttoordningen
DetaljerALDERSPENSJON - DAGENS MODELL
28. november 2011 UIO ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL Etter pensjonsreformen - en arbeidstakerorganisasjon 1i YS Innhold Pensjonsreformen endringer Offentlig tjenestepensjon - modellen Ny og gammel folketrygd
DetaljerFaksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007
Faksimile av forsiden Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 1 Disposisjon Uføreytelse Beregningsmodell Tildelingsregler Alderspensjon til uføre Pensjonsgap: Nivået på alderspensjonen
DetaljerPensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon
Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Oslo 14. oktober 2008 www.unio.no 1 Hva er gjort og hva gjenstår? Ferdig: Hovedtrekkene i Ny Folketrygd
DetaljerNy alderspensjon fra folketrygden
2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.
DetaljerMidlertidige pensjonsregler i offentlige tjenestepensjonsordninger for personer med særaldersgrense
Notat 14. februar 2019 Midlertidige pensjonsregler i offentlige tjenestepensjonsordninger for personer med særaldersgrense 1 Innledning og hovedpunkter Partene Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio,
DetaljerEffekter av nye skatteregler og nye uføreordninger i kommunal sektor for de som var uføre før uførereformen
Effekter av nye skatteregler og nye uføreordninger i kommunal sektor for de som var uføre før uførereformen Rapport 2017 06 23.11.2017 Innhold Sammendrag... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 3 1.1 Bakgrunn...
DetaljerAnbefalt forslag: Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte
Uravstemningsdokument Delta Anbefalt forslag: Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl 16.00 Kjære Delta-medlem Den 3. mars ble YS, LO, Unio
DetaljerAnbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte
Uravstemningsdokument Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 Forord Unio ble sammen med LO, YS og Akademikerne
DetaljerSamordning av offentlig tjenestepensjon med privat AFP
Samordning av offentlig tjenestepensjon med privat AFP Rapport 2017 03 28.06.2017 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Oppdrag... 4 2 Nærmere om samordning
DetaljerVi snakker om kvinner og pensjon
Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens
DetaljerUføreytelser i offentlige tjenestepensjonsordninger. Mulige modeller med ny folketrygd
Pensjonsforums seminar 19.05.2008 Uføreytelser i offentlige tjenestepensjonsordninger Mulige modeller med ny folketrygd Direktør Roar Engen, KLP Dagens uførepensjon Er en bruttoytelse: 66 % av pensjonsgrunnlaget
DetaljerModalen kommune 16. juni 2008
Modalen kommune 16. juni 2008 Pensjonsforedrag for Fagforbundet Aust-Agder fylkekommune Rune Rosberg, Kunde- og salgsleder Agder 26.02.2011 1 Agenda Folketrygden (NAV) - Gammel opptjening - Ny opptjening
DetaljerDisposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)
Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler
DetaljerOffentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio.
Offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Oslo, 17. november 2010 www.unio.no 1 Arbeidstakersiden har stått sammen I flere utvalg i forkant av tariffoppgjørene
DetaljerPensjon En introduksjon
Pensjon En introduksjon Høgskolen i Oslo og Akershus Oslo 12. september 2017 Jorunn Solgaard Pensjon en definisjon Arbeidslivet.no: Pensjon er en økonomisk ytelse for personer som er ute av arbeidsmarkedet.
DetaljerUførepensjon eller AFP?
Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 1 av 7 Uførepensjon eller AFP? Om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. En betydelig andel av disse vil ved 62 årsalder
DetaljerVelkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge
Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer
DetaljerNy uførepensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Den norske Forsikringsforening Oslo, 14. oktober 2015
Ny uførepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo, 14. oktober 2015 www.unio.no «Uføreavvik» etter skatt for konvertitter Gitt standard fradrag ingen konverteringsavvik
DetaljerAnbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte. Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl.
Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl. 16 Forord Unio ble sammen med LO, YS og Akademikerne 3. mars 2018 enige
DetaljerKartlegging av konsekvenser av ny uførepensjon i kommunal sektor
Actuarial and economic analysis Kartlegging av konsekvenser av ny uførepensjon i kommunal sektor Seminar Pensjonskontoret 31.01.2017 Fredrik Haugen, Actecan 1 Bakgrunn 2 Uførereformen 01.01.2015: Ny uføretrygd
DetaljerPensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv
Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet
DetaljerOffentlig tjenestepensjon status og utfordringer
Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer NHOs forsikringskonferanse 12. november 2014 Roar Bergan Tre faser i arbeidet hittil 2008 2010 2012 2012 2014 Tilpasninger til pensjonsreformen: Avtale
DetaljerPensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre
Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Oppfølging av NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre Pensjonsforum 12. mars 2010 Roar Bergan, Disposisjon 1. Status for pensjonsreformen
DetaljerHvordan slår ny tjenestepensjon ut for de offentlig ansatte?
Hvordan slår ny tjenestepensjon ut for de offentlig ansatte? Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene. I eksemplene er det tatt utgangspunkt i en karriere med
DetaljerPensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard
Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i
DetaljerHvordan slår ny offentlig tjenestepensjon ut for Akademikerne? Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene.
Hvordan slår ny offentlig tjenestepensjon ut for Akademikerne? Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene. I eksemplene er det tatt utgangspunkt i en karriere med
DetaljerNy alderspensjon fra folketrygden
Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer
DetaljerArbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep Oslo. Oslo og Bergen Vår ref.: LAB/LMD
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Oslo og Bergen 20.12.2017 Vår ref.: LAB/LMD Høringsuttalelse Tilpasning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon til alderspensjon fra
DetaljerUførereformen og kvinnene
Uførereformen og kvinnene Uførepensjon hvor står kampen? Hvordan styrke minoritetskvinners rettigheter? Uføreproposisjonen med kvinneblikk Velferd- og migrasjonsutvalget 1 Prop. 130 L -uførereformen Tiltaket
DetaljerLov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av
Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2016 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse, Helene Ytteborg og Oddbjørn Haga
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2016 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse, Helene Ytteborg og Oddbjørn Haga // NOTAT Sammendrag Ved utgangen
DetaljerInformasjon om det anbefalte forslaget til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte
Informasjon om det anbefalte forslaget til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte 5.3.2018 Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte LO, Unio, YS og Akademikerne ble 3. mars 2018 enige
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.214. // NOTAT Utviklingen
DetaljerNy uførepensjon et godt bidrag til arbeidslinjen?
Ny uførepensjon et godt bidrag til arbeidslinjen? Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforenings årlige forsikringskonferanse Radisson Blu Plaza Hotel, 28. januar 2014 www.unio.no BLK:
DetaljerKonsekvenser av ny offentlig tjenestepensjon. Johann Despriée, Aktuar/CRO/CCO
Konsekvenser av ny offentlig tjenestepensjon Johann Despriée, Aktuar/CRO/CCO 07.12.2018 Kort om PKH PKH ble etablert 01.01.2014 gjennom virksomhetsoverdragelser Våre sponsorer/kunder/arbeidsgivere er:
DetaljerForhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning
Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon, Oslo, 22. september 2009
DetaljerTariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?
Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle
DetaljerPensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011
Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk
DetaljerAlderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)
Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan
DetaljerHøringssvar Ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 09.01.2019 Høringssvar Ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene (LO-Stats Pensjonistutvalg,
DetaljerRedusert netto utbetalt uførepensjon
Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten
DetaljerAlderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon
Alderspensjon og avtalefesta pensjon 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon Bakgrunn Pensjonsreform 2011 Planlegg din pensjonsøkonomi NAVs nettjeneste Ditt Nav NAV Kontaktsenter Pensjon 55 55 33 34 Det
DetaljerFORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)
FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund
DetaljerHøringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 20.12.2017 Høringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler Pensjonistforbundet
DetaljerHilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013
Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833 Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Levealdersjustering 1944 eller senere årskull (Gradvis innfasing) Uføre? Pensjonsreformen
Detaljer