Løsningsforslag til eksamen Matematikk 1 3.juni 2009
|
|
- Victoria Antonsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Løsningsforslag til eksamen Matematikk 1.juni 009 Oppgave 1 a) Det kan være ulike tolkninger når det gjelder geometriske figurer på flismønsteret. Vi kan finne trekanter i de fire hjørnene og også på midten. Figurene på midten kan også betraktes som romber eller eventuelt kvadrater. Kanten rundt figuren kan også ses på som et kvadrat. Eksplisitt formel for tallfølgen: Mønsteret kan deles opp på flere ulike måter. En eksplisitt formel kan også finnes ved å se direkte på tallene i tallfølgen. Her er det tatt utgangspunkt i fire kvadrater og fire trekanter. Trekanttallene er betegnet T n og kvadrattallene K n. F1 = 4K + 4T F = 4K + 4T M F = n 4K + n+ 1 4Tn + 1 Dette medfører (n + 1)(n + ) Fn = 4(n + 1) + 4 = 6n + 14n + 8. b) Rekursiv formel: Vi ser på førstedifferansen mellom de fire første tallene i følgen. Den er:, 44, 56. Andredifferansen er konstant lik 1. Vi får F1 + = F = F F + 44 = F = F M F + 1 (n + 1) + 8 = F. n n+ 1 c) Primtallsfaktorisering av tallene gir. 8 = 7 60 = = 1 Dermed er sff (8,60,104) = = 4. Største felles faktor vil uansett bli 4 siden de to leddene du legger på i den rekursive formelen begge er delelige med 4. d) Omgjøring til sjutallsystemet: 8 = = 40 sju 60 = = = = 06sju Alle disse har partall som siste siffer. Et eksempel viser at dette ikke gjelder generelt: 8 = =. 11 sju sju
2 a) F 640 og F = S1 = 114 sju 40sju 460sju S =. Sjur har rett. Oppgave a) Vinkel HFC er 45 : Her er det flere måter å tenke på. Vinkel C er 90 ettersom ABCD er et kvadrat. F og H ligger på midtpunktene på hhv DC og BC. Dermed må CF og CH være like lange. Trekanten FCH er derfor likebeint og vinkel CFH og CHF må være like store. De må til sammen være 90 og dermed må hver av vinklene være 45. b) Areal EGHF er opplagt, A EGHF = s. Vi kan bruke Pytagorassetningen for å finne FC: FC + CH = s FC = FC = s s Sidekanten i ABCD blir dermed og arealet av ABCD blir. Dette er dobbelt så stort som arealet av EGHF. c) Ettersom FC er halvparten av sidekanten i kvadratet ABCD, blir radius i sirkelen like stor som FC, altså. Arealet av sirkelen er derfor. d) Arealet av M:. Arealet av T:. Arealet av T er altså størst. Eksakt:. Det vil også gi riktig svar å bruke en hvilken som helst positiv verdi av s ettersom hensikten kun er å angi hvilket område som er størst. e) Her er det også flere veier å gå. Det enkleste vil uansett bli å sette s = 1. En kan bruke fremgangsmåtene i læreboka (Matematiske sammenhenger: geometri (Caspar), s ) som går ut på å tilnærme pi, ettersom dette er omkrets av enhetssirkelen. I eksemplet i oppgaven vil pi ligge mellom 8 og 4. Figuren kan så endres til å beskrive omskrevet og innskrevet åttekant osv. En annen mulighet er å bruke at pi har samme verdi som arealet av enhetssirkelen, og dersom man kan nærme seg arealet av enhetssirkelen med logiske resonnementer vil det samme gjelde for pi. I figuren ovenfor vil arealet av sirkelen når FC=1 være lik pi. Vi kan komme nærmere en verdi for pi ved å observere at arealet av sirkelen ligger mellom verdien av arealet av det omskrevne og det innskrevne kvadratet. Vi beregner de to arealene til å være A ABCD = 4 og A EFGH =. Videre kan figuren endres ved å bruke omskrevet og innskrevet åttekant, sekstenkant osv (jf. Arkimedes). Det må gis noe uttelling for å vise gangen i tilnærme et areal eller en omkrets med mangekanter, selv om kandidaten ikke har utregningene riktig.
3 Oppgave a) Nedenfor ser du fire likninger. Du skal demonstrere bruk av forskjellig uformelle løsningsmetoder ved å anvende ulike metode på hver likning (en metode for hver likning) (i) 5 + x = Telle oppover: : fra 5 må vi legge til 4 for å få 9, altså er x = 4 15 (ii) + 9 = 1 x 7 15 x Dekke over: Vi dekker over. Hva må vi legge til 9 for å få 1? Jo,. Det vi 7 15 dekket over er altså. Vi vet nå at =. Vi dekker over x 7. Hva må vi x 7 dele 15 med for å få? Jo, vi må dele med 5. Altså er x 7 = 5. Vi dekker over x. Noe minus 7 er lik 5, hva er dette noe? Jo, det må være 1. Altså er x = 1. Tabellkunnskap (eventuelt tenke at man dekker over x) gir så svaret x = 4 (iii) x = 18 Tabellkunnskap: kjennskap til -gangen gir svaret x = 6 (iv) x + 5 = 19 Prøve og tilpasse: Prøver vi x = 5 får vi = = 15, som er for lite. Prøver vi x = 8, får vi = = 1, som er for stort. Så kan vi prøve x = 7, og får = = 19, som stemmer. Altså er x = 7. Andre metoder kan også brukes, og det er ikke fastlåst hvilken metode som skal brukes på hvilken likning. b) Hva kan være nyttig med å la elevene utforske uformelle løsningsmetoder, og hva kan være ulemper eller mangler ved slike metoder? (Besvarelsen av dette punktet skal ikke overskride 1 side.) Relasjonell forståelse og ikke bare instrumentell. Skjønne mer av innholdet med likninger, f eks at vi er ute etter å finne et tall. Bruke logisk tankegang og ikke bare ferdige oppsett. Krever først og fremst tallkunnskaper. Men: uformelle metoder fungerer ikke generelt. Trenger mange ulike metoder. Flere av metodene fordrer at likningen er ordnet på forhånd. Uformelle metoder krever bare tallkunnskaper. c) I algebra kan vi arbeide med ulike uttrykksformer eller representasjoner. Eksempel på ulike representasjoner er verbal representasjon (skriftlig eller muntlig), bildeeller figurpresentasjon, numerisk representasjon og symbolsk-algebraisk representasjon. Nedenfor ser du en symbolsk-algebraisk kjede som starter med x og
4 ender med 4. Til hver av linjene i kjeden skal du fylle ut en bilderepresentasjon, en numerisk representasjon og en verbal skriftlig representasjon. Symbolsk Bilde / figur Numerisk Verbal algebraisk (konkret talleksempel) x 9 Tenk på et tall x + 9+=11 Legg til x = Gang med x =1 Legg til tallet du tenkte på = 1 7 = 4 Trekk fra tre ganger tallet du tenkte på. Hva får du? d) x + 4x + 1 (i) Løs likningen = x x x + 4x + 1 = x x x x + 4x + 1 6x 6x = 6x x x 6( x + ) ( 4x + 1) = 6x + 1 8x = 9 x + 10 = 9 x = 1 x = 1 x x. Framgangsmåten er ikke låst. Noen vil kanskje starte med å finne en felles nevner, og eventuelt sette leddene på en felles brøkstrek. (ii) Yvonne løser oppgaven slik: x + 4x + 1 = x x x x + 4x + 1 6x 6x = 6x x x 6 x + 4x + 1 = 6x + 8x + 1 = 9 x = 6 x = 6 x = x Kommenter løsningen til Yvonne. Linje 1 er den opprinnelige likninga Linje : Hun ganger alle leddene med 6x. Dette er OK da det ikke endrer løsningene av likningen, og er lurt siden en da får kvittet seg med alle nevnerne.
5 Linje : Hun har gjennomført multiplikasjonen fra linje. I det første leddet har hun forkortet x mot x. Hun har videre korrekt 6x, men har oversett at -tallet også må ganges med 6. Tilsvarende i neste ledd, der hun har korrekt 4x, men hun har ikke multiplisert 1 med, og dessuten har hun fortegnsfeil. Høyresida er korrekt utført. Linje 4 og videre er korrekt ut fra den feilaktige linje. Oppgave 4 I arbeidet med de fire regneartene snakker vi gjerne om ulike problemstrukturer eller tankemodeller som bakgrunn for oppgaver. a) Gjør rede for og vis ved eksempler tre ulike problemstrukturer/tankemodeller som gir opphav til multiplikasjonsstykker. Svaret her avhenger litt av om de i hovedsak støtter seg på Høines Begynneropplæringen, Alseth Matematikk på småskoletrinnet eller Brekke Introduksjon til diagnostisk undervisning. De to sistnevnte har store likheter, og bruker begrepet multiplikative problemstrukturer. Typer som nevnes her er blant annet like grupper, forstørring, forhold mellom tall, multiple proporsjoner, rekker, kartesisk produkt, permutasjoner, areal/volum. For eksempler og forklaringer, se Alseth s og Brekke s Høines bruker begrepet tankemodeller som generaliseres gjennom multiplikasjon. De eksemplene som her trekkes frem er multiplikasjon som gjentatt addisjon, multiplikasjon som kartesisk produkt og multiplikasjon som areal av et rektangel (s.00-0). Det behandles her ikke like grundig som hos Alseth, men hvis studentene på en god måte viser forståelse for dette gjennom eksempler og forklaringer, så er dette tilstrekkelig for en god vurdering av oppgavesvaret. Dersom studentene reflekterer fornuftig og viser forståelse for at multiplikasjon blir brukt på helt ulike måter i praktiske situasjoner (og viser dette med eksempler), og at kunnskaper innenfor en av disse ikke nødvendigvis automatisk overføres til andre, så skal det vurderes som et tilfredsstillende oppgavesvar selv om de ikke konkret henviser til matematikkdidaktisk teori. b) Diskuter kort hvorfor du mener det er viktig at elevene får møte ulike innfallsvinkler og problemstrukturer i sitt arbeid med multiplikasjon. (maksimum 1 side) Kunnskaper i multiplikasjon innenfor en problemstruktur overføres ikke automatisk til andre problemstrukturer. Derfor er det viktig for utviklingen av multiplikativ tenkning at elevene møter allsidige problemer. Utvikle en relasjonell forståelse, forhindre skal vi gange eller dele her, lærer? -problematikken.
6 De bør dessuten komme inn på viktigheten av allsidighet i forhold til multiplikative strukturer ved utvidelse av tallområdet til brøk/desimaltall. En del av problemstrukturene er forbeholdt naturlige tall (like grupper, rekker, kartesisk produkt er alle varianter av gjentatt addisjon), og da må elevene ha en så allsidig utviklet multiplikativ tenking at de strukturene som kan generaliseres til rasjonale tall er tilgjengelig for dem. c) Det skal være like mange tall bak komma i produktet som det er tall bak komma til sammen i faktorene. Dette er en instrumentell huskeregel for multiplikasjon av desimaltall som svært mange elever blir presentert for, uten noe nærmere begrepslig arbeid eller forklaring. Forklar denne regelen med utgangspunkt i 1,7 5,. Her må man inn på en disseksjon av hva man egentlig gjør når man multipliserer to flersifrede tall. Hva er det man ganger med hva til enhver tid, og hvorfor gjør man det. Sentralt i forklaringen her blir hva som skjer når man multipliserer de to sifrene som har den minste plassverdien i hvert av tallene, i det konkrete eksemplet 7 tideler og tideler. Det vil også gi uttelling hvis man argumenterer for bruk av hoderegning/overslag for å avgjøre kommaets plassering. Selv om dette ikke er en forklaring på selve regelen, så viser dette en interesse for å bruke forståelse for størrelsene, og elevene vil selv bygge opp regelen gjennom praktiske eksempler. 1 d) Lag en regnefortelling til 10 :. Noen elever har misoppfatningen at svaret i en divisjonsoppgave alltid blir mindre enn dividenden. Vis hvordan du, med utgangspunkt i regnefortellingen du laget, vil jobbe med elever som har den misoppfatningen. Det helt sentrale her er selvfølgelig at det vises en naturlig forståelse av målingsdivisjon. Et eller annet skal fordeles, og vi vet hvor stor hver delmengde skal være, nemlig. Typisk blir da 10 liter fløte skal tappes på kartonger som hver rommer liter. Hvor mange kartonger fløte får vi? eller 10 meter hyssing deles i hyssingstumper på meter, hvor mange hyssingstumper får vi? Alle mulige finurlige forsøk på formuleringer som viser mangel på eller ingen forståelse for målingsdivisjon, vurderes som jevngod med blank besvarelse. I den andre delen av oppgaven forventes det at studenten nyttiggjør seg sentrale tanker knyttet til diagnostisk undervisning, med basis i Brekke Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk. Det arbeidet med elever som skisseres bør følgelig harmonere med de fire fasene som identifiseres hos Brekke på s Identifisere misoppfatninger og delvis utviklede begreper hos elevene. Skape en kognitiv konflikt.. Løse den kognitive konflikten gjennom diskusjon og refleksjon. 4. Bruke det utvidede (eller nye) begrepet i ulike sammenhenger
7 Det vil selvsagt være til styrke for svaret om det henvises presist til dette, men også uten dette kan svaret være godt hvis man viser tydelig forståelse for diagnostisk undervisning. Hva er en misoppfatning, og hva ligger i misoppfatningen som oppgaven formulerer? Hva er en diagnostisk oppgave? Og hvordan konkret jobber man med dette for å skape en kognitiv konflikt?
SKR-C. ORDINÆR/UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i MATEMATIKK 1, MX10SKR SKR-C 20 studiepoeng ORDINÆR/UTSATT EKSAMEN 0.06.09. Sensur faller innen 24.06.09. BOKMÅL Resultatet
DetaljerLøsningsforslag Matematikk for ungdomstrinnet Del 1, Modul 1, 4MX130UM1-K
Løsningsforslag Matematikk for ungdomstrinnet Del 1, Modul 1, 4MX130UM1-K ORDINÆR EKSAMEN 11.1.009 Oppgave 1 a) En følge av parallellaksiomet er at samsvarende vinkler ved parallelle linjer er like store.
DetaljerEmnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig
Sensurveiledning Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1 Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Oppgave 1 Figuren viser hvordan en nettside forklarer en metode for addisjon og
DetaljerLøsningsforslag MATEMATIKK 1, MX130
Løsningsforslag ATEATIKK 1, X130 UTSATT EKSAEN 8. januar 2010 Oppgave 1 a) Alle flisene forutsettes å være like store. Vi tenker oss at sidekantene på flisene er 1 enhet lang og at arealet av hver flis
DetaljerSensorveiledning nasjonal deleksamen
Sensorveiledning nasjonal deleksamen 01.12.2016 Karakterer gis i henhold til total poengskår og følgende karakterskala fastsatt av eksamensgruppen: A: 36 40 B: 31 35 C: 23 30 D: 18 22 E: 16 17 F: 0 15
DetaljerEmne Multiplikativ tenking (proporsjonalitet, målestokk, forstørring, brøk som operator).
Tittel Puslespill Seilbåt Plass til bilde Tidsbruk En skoletime Antall elever Hele klassen. To og to elever samarbeider. Emne Multiplikativ tenking (proporsjonalitet, målestokk, forstørring, brøk som operator).
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5
LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5 Gol kommune side 1 Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal
DetaljerEmnenavn: Ny, utsatt eksamen. Eksamenstid: Faglærere: Monica Nordbakke. Marianne Maugesten
EKSAMEN Emnekode: LMUMAT10117 Emnenavn: MAT101: Tall, algebra og funksjoner 1 (5-10) Ny, utsatt eksamen Dato: 14.06.2018 Eksamenstid: 9.00 15.00 Hjelpemidler: Kalkulator (ikke grafisk) Faglærere: Monica
DetaljerPeriode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38
ÅRSPLAN MATEMATIKK FOR 7. TRINN 2018-2019 Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering 34-38 Hele tall Titallsystemet Addisjon og subtraksjon Multiplikasjon og divisjon Regning med parenteser
DetaljerSensorveiledning nasjonal deleksamen
Sensorveiledning nasjonal deleksamen 10.05.2017 Karakterer gis i henhold til total poengskår og følgende karakterskala fastsatt av eksamensgruppen: A: 36 40 B: 31 35 C: 23 30 D: 18 22 E: 16 17 F: 0 15
DetaljerBegrepslæring og begrepsforståelse i matematikk
Begrepslæring og begrepsforståelse i matematikk MARS 019 Susanne Stengrundet, Ingunn Valbekmo, NTNU Innholdsfortegnelse BEGREPER, MATEMATIKKENS BYGGESTEINER... 3 ULIKE TYPER BEGREPER... 4 BEGREPSSTRUKTURER...
Detaljer5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1
1 5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,
DetaljerMisoppfatninger knyttet til tallregning
Misoppfatninger knyttet til tallregning 17.04.18 Olav Dalsegg Tokle, Astrid Bondø og Roberth Åsenhus MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 FJERNE OG LEGGE TIL NULLER... 4 OPPGAVER...
DetaljerFigurtall en kilde til kreativitet
Vigdis Brevik Petersen Figurtall en kilde til kreativitet I læreplanen er det lagt vekt på at elevene skal bruke initiativ, kreativitet og utforskning for å etablere kjennskaper og innsikt i matematikkfaget.
DetaljerSAMMENDRAG OG FORMLER
SAMMENDRAG OG FORMLER SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 8A Kapittel A GEOMETRI LINJE, LINJESTYKKE OG STRÅLE linje stråle linjestykke VINKLER VINKELBEIN OG TOPPUNKT En vinkel har et toppunkt. Denne vinkelen
Detaljer5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2
1 5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,
DetaljerLÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016
LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse KJØP OG SALG Lære om : - Sedler og mynters
DetaljerLÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018
LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse J A N U A R KJØP OG SALG Læringsstrategier:
DetaljerDivisjon med desimaltall
Divisjon med desimaltall Mål Generelt: Divisjon med desimaltall. Mønster og sammenhenger i divisjon. Spesielt: Bruke overslag til å vurdere plassering av desimalkomma. Se hva som skjer med kvotienten når
DetaljerQED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 1 Tallenes hemmeligheter
QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 1 Tallenes hemmeligheter Kapittel 1 Oppgave 8. Nei Oppgave 9. Det nnes ikke nødvendigvis et minste element i mengden. Et eksempel
DetaljerÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter
ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Ulf Mnd. Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Aug Sep Okt Nov Beskrive og bruke plassverdisystemet for
DetaljerHøgskoleni østfold EKSAMEN. Ikke-programmerbar lommeregner uten grafisk skjerm Monica Nordbakke Marianne Maugesten
Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: Emne: LUMAT10115 Tall, algebra og funksjoner 1 Dato: 16.12.2015 Eksamenstid: kl. 9 til k1.15 Hjelpemidler: Faglærere: Ikke-programmerbar lommeregner uten grafisk skjerm
Detaljer7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52
1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: utvikle, og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning,
DetaljerLæreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:
Kartlegging / vurdering av nivå Begynn året med et kort kurs i tall-lære og matematiske symboler. Deretter kartlegging som plasserer elevene i nivågruppe. De som kan dette, jobber med tekstoppgaver / problemløsning.
DetaljerSENSORVEILEDNING. Emnekode: LSV1MAT12 V1. Emnenavn: Tall og algebra, funksjoner 1 ( trinn) 6 timers individuell skriftlig eksamen.
SENSORVEILEDNING Emnekode: LSV1MAT1 V1 Emnenavn: Tall og algebra, funksjoner 1 (5.-10. trinn) Eksamensform: 6 timers individuell skriftlig eksamen. Dato: 18.1.018 Faglærer(e): Ali Reza Ludvigsen Eventuelt:
DetaljerÅrsplan i matematikk 5.klasse 2015/16
Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16 Emne/Innhold Uke Presisering Læremidler Kompetansemål Hele tall 34- Tall og algebra Multi s. 4-10 Multi 5a Kap 1 39 Bestemme tallverdien til sifrene i tall med opp
DetaljerR2-01.09.14 - Løsningsskisser
R - 0.09.4 - Løsningsskisser Algebra Oppgave Finn den eksplisitte formelen for n te ledd i tallfølgene: a), 4, 6, 8, 0,... b),, 5, 7, 9,... c), 4, 9, 6, 5,... d),, 4, 5 4, 6 5,... a) Vi ser at følgen med
DetaljerEmnenavn: Geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning 2 (5-10) Eksamenstid: 6 timer, 09:00 15:00. Faglærere: Russell Hatami.
EKSAMEN Emnekode: LUMAT10415 Emnenavn: Geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning 2 (5-10) Dato: 15. desember 2017 Eksamenstid: 6 timer, 09:00 15:00 Hjelpemidler: Numerisk kalkulator Vedlagt
DetaljerÅrsplan matematikk 6. trinn 2019/2020
Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020 Årsplanen tar utgangspunkt i kunnskapsløftet. I planen tar vi utgangspunkt i kompetansemåla for 7.klasse. I matematikk lærer en litt av et tema på 5.trinn, litt mer
DetaljerMATEMATIKK. September
MATEMATIKK Periode Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode August Tall og algebra Sette sammen og dele opp tiergrupper Gjenkjenne, samtale om og videreføre September strukturer i enkle tallmønstre Bruke
DetaljerFagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen
Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Standarder (gjennom hele semesteret) : - Å kunne uttrykke seg muntlig. Å forstå og kunne bruke det matematiske språket, implementeres
DetaljerEksempel på grubliser
Utviklende læring 3. trinn innhold eksempel på ukeplan og oppgaver 4. trinn innhold eksempel på ukeplan og oppgaver 5. trinn - hva nå? Tilpasset opplæring Erfaring fra ulike perspektiv - foreldre - lærer
DetaljerLOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 5 Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke
DetaljerSe hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.
Hva måler nasjonal prøve i regning? Prøven skal måle i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med beskrivelsene av regning som grunnleggende ferdighet i læreplanen til hvert fag. Prøven er
DetaljerKompetansemål etter 2. trinn
Kompetansemål etter 2. trinn Tall: 1. telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergrupper 2. bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser 3. gjøre overslag
DetaljerTallfølger med figurer.
Tallfølger med figurer. Når du skal lese til eksamen i forhold til oppgaver gitt på delprøve 1 med temaet tallfølger er det første du kan lære deg er aritmetiske tallfølger. Aritmetiske tallfølger er alle
DetaljerVurderingsveiledning
Lokalt gitt skriftlig eksamen i MAT1001 Matematikk 1P-Y vår 017 Eksamensmodell Eksamen varer i 4 timer og består av to deler. Eksamensordning Eksamen har ingen forberedelsesdel. Del 1 og Del av eksamen
Detaljer(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING
HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2016-2017 Læreverk: Multi 6a Lærer: Anita Nordland Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-39 - Finne verdien av et siffer avhengig av hvor i tallet det
DetaljerDiagnostiske oppgaver
Kartlegging av matematikkforståelse Diagnostiske oppgaver Utdrag fra Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk (Brekke, 2002) 1 Diagnostiske oppgaver Hvordan kan du bruke diagnostiske oppgaver
DetaljerKul geometri - volum og overflate av kulen
Kul geometri - volum og overflate av kulen Helmer Aslaksen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning/matematisk institutt Universitetet i Oslo helmer.aslaksen@gmail.com www.math.nus.edu.sg/aslaksen/
DetaljerSensorveiledning nasjonal deleksamen
Sensorveiledning nasjonal deleksamen 07.05.2018 Karakterer gis i henhold til total poengskår og følgende karakterskala fastsatt av eksamensgruppen: A: 36 40 B: 31 35 C: 23 30 D: 18 22 E: 16 17 F: 0 15
DetaljerUtforskende matematikkundervisning
Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende
DetaljerFakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Grunnskolelærer 1-7 Matematikk Dato: Tirsdag 27.mai 2014 Tid: 6 timer / kl. 9-15 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgavedeler: 2 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerLøsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2016
Løsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2016 Oppgave 1 (vekt 10%) a) Sjekk om følgende tall er delelig med 9: 654, 45231, 1236546 Løsning: Et tall er delelig med 9 hvis og bare hvis tverrsummen er
DetaljerMATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017
UKE MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017 TEMA KAPITTEL 1 «TALL» 33 Arbeidsrutiner Tall 34 Titallsystemet / Desimaltall/Tekstoppgaver 35 Addisjon og subtraksjon / BLÅ: LÆRINGSSTØTTENDE PRØVE 36 Negative
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET 2016-2017 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33 - UKE 39 Sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker,
Detaljer3 Største felles faktor og minste felles multiplum
3 Største felles faktor og minste felles multiplum 3.1 Største felles faktor og minste felles multiplum. Metodiske aspekter Største felles faktor og minste felles multiplum er kjente matematiske uttrykk
Detaljer(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anne Marte Urdal Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-40 - Finne verdien av et siffer avhengig av hvor i tallet det står
DetaljerIntroduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk
Kartlegging av matematikkforståelse Gard Brekke Utdrag fra Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk Diagnostiske oppgaver Diagnostisk undervisning Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen
DetaljerHøgskoleni østfold EKSAMEN. LSVIMAT12 Matematikk 1, V 1: Tall og algebra. funksjoner 1. Dato: 16. desember Eksamenstid: kl til kl 15.
Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: Emne: LSVIMAT12 Matematikk 1, V 1: Tall og algebra. funksjoner 1 Dato: 16. desember Eksamenstid: kl 09.00 til kl 15.00 2015 Hjelpemidler: Faglærer: Khaled Jemai Kalkulator
DetaljerUtforskende matematikkundervisning
Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende
DetaljerSemester: Høst År: 2015 Eksamenstype: Individuell skriftlig
Sensurveiledning Emnekode: 4MX230UM1 Emnenavn: Matematikk 2 (5-10) KfK, emne 1 Semester: Høst År: 2015 Eksamenstype: Individuell skriftlig Oppgave 1 I denne oppgaven får du oppgitt tre situasjoner som
DetaljerSensorveiledning nasjonal deleksamen
Sensorveiledning nasjonal deleksamen 11.05.2016 Oppgave 1 Viser to ulike resonnement som fører frem. Eksempler: 1. Forklarer at 3 = 6 som igjen er lik 0,6. 5 10 2. Korrekt eliminering av de tre gale alternativene,
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU51005 og 4MX15-10E1 A Emnenavn: Matematikk 1 (5-10), emne 1 Studiepoeng: 15 Eksamensdato: 12. desember 2014 Varighet/Timer:
Detaljer7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11
1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11 KOMPETANSEMÅL Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke
Detaljer1.1 Tall- og bokstavregning, parenteser
MATEMATIKK: 1 Algebra 1 Algebra 1.1 Tall- og bokstavregning, parenteser Matematikk er et morsomt fag hvis vi får det til. Som på de fleste områder er det er morsomt og givende når vi lykkes. Skal en f.eks.
DetaljerKarakter 2: 10p Karakter 3: 17p Karakter 4: 23p Karakter 5: 30p Karakter 6: 36p
30.09.016 MATEMATIKK (MAT1005) Potenser / Prosent / Mønster / Tid DEL 1 (UTEN HJELPEMIDLER) 45 minutter DEL (MED HJELPEMIDLER) 45 minutter (Del 1 leveres inn etter nøyaktig 45 minutter og før hjelpemidlene
DetaljerHva måler nasjonal prøve i regning?
Hva måler nasjonal prøve i regning? Prøven skal måle i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med beskrivelsene av regning som grunnleggende ferdighet i læreplanen til hvert fag. Prøven er
DetaljerDiagnostisk undervisning
Kartlegging av matematikkforståelse Diagnostisk undervisning Utdrag fra Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk (Brekke, 2002) 1 Diagnostisk undervisning Lærebøker har tradisjonelt lagt
DetaljerSensorveiledning nasjonal deleksamen
Sensorveiledning nasjonal deleksamen 05.12.2017 Karakterer gis i henhold til total poengskår og følgende karakterskala fastsatt av eksamensgruppen: A: 36 40 B: 31 35 C: 23 30 D: 18 22 E: 16 17 F: 0 15
DetaljerMestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i regning
Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i regning ARTIKKEL SIST ENDRET: 24.05.2017 Mestringsnivå regning 5. trinn Mestringsnivå 1 Skalapoeng: til og med 42. Den typiske eleven på dette nivået gjenkjenner
Detaljerplassere negative hele tall på tallinje
Kompetansemål etter 7. trinn Tall og algebra: 1. beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje 2. finne
DetaljerMATEMATIKK 1, 4MX15-10E1 A
Skriftlig eksamen i MATEMATIKK 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 20. desember 2010. Sensur faller innen 11. januar 2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter
DetaljerUnneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.
Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. trinn 2016-2017 Rød skrift marker det som er fra utviklende matte. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne
DetaljerSensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013
Sensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013 Oppgave 1 a) =2 = 5 2 =5 2 = = 25 4 = 25 8 Full uttelling gis for arealet uttrykt over. Avrundinger gis noe uttelling. b) DC blir 5 cm og bruk av
Detaljer99 matematikkspørsma l
99 matematikkspørsma l TALL 1. Hva er et tall? Et tall er symbol for en mengde. Et tall forteller om antallet i en mengde. 5 sauer eller 5 epler eller 5.. 2. Hvilket siffer står på eneplassen i tallet
DetaljerDel 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.
Eksamensoppgavesettet er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Avvik fra det originale eksamenssettet er eventuelle spesifiseringer og illustrasjoner. Løsningsforslagene i sin helhet er utarbeidet av matematikk.org.
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34 - UKE 37 Sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker,
DetaljerMATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:
MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra: 1. sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform, uttrykke slike tall på varierte
DetaljerLøsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2015
Løsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2015 Oppgave 1 (vekt 10%) a) Et tall a er et partall hvis a er delelig med 2, dvs a 0(mod 2). Et tall a er et oddetall hvis a ikke delelig med 2, dvs a 1(mod
DetaljerSnakk om algebra! Et solid grunnlag for et avansert symbolspråk. Svein H. Torkildsen NSMO
Snakk om algebra! Et solid grunnlag for et avansert symbolspråk Svein H. Torkildsen NSMO Riktig sykkel? Seterørslengde: fra toppen av sadelen til midten av krankakselen: Seterørslengde = Skrittlengde
DetaljerDagens tall i mange varianter
Dagens tall i mange varianter Alle klassetrinn Hensikt: Å bruke dagens tall som innfallsport kan gi mange muligheter, på ulike alderstrinn, innenfor ulike faglige temaer som klassen holder på med. I mange
DetaljerÅrsplan i matematikk for 7. trinn 2017/2018 Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Irene J. Skaret
Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/2018 Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Irene J. Skaret Uke Kompetansemål (K06) Tema Arbeidsform Vurdering 34 39 - Kjenne verdien av sifrene i heltall og i desimaltall.
DetaljerFagdag 1 - S2. Kommentarer og oppsummering. Oppgave 1 - Tre grunnleggende aritmetiske følger og rekker
Fagdag - S Kommentarer og oppsummering Oppgave - Tre grunnleggende aritmetiske følger og rekker De naturlige tallene: Det n-te leddet er rett og slett det samme som nummeret (indeksen) i rekken: (Kunne
DetaljerSENSORVEILEDNING. Emnekode: LMBMAT Emnenavn: MAT101 Tall og algebra (1-7) Dato: 18. desember Ali Ludvigsen. Eventuelt:
SENSORVEILEDNING Emnekode: LMBMAT10117 Emnenavn: MAT101 Tall og algebra (1-7) Eksamensform: Skriftlig, 6 timer Dato: 18. desember 2018 Faglærer(e): Stein Berggren Ali Ludvigsen Eventuelt: Tillatt hjelpemiddel:
DetaljerHøgskoen i Østfold EKSAMEN
Høgskoen i Østfold EKSAMEN Emnekode: Emne: LMAT10111 Tall, algebra og funksjonslære LUMAT10111 Tall, algebra og funksjonslære (5-10) Dato: 5.12.2014 Eksamenstid: kl. 9 til kl. 15 Hjelpemidler: Ikke-programmerbar
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2017/2018 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I matikk
DetaljerUke Tema: Kunnskapsløftet
Uke Tema: Kunnskapsløftet Matematisk innhold Kompetansemål: Læringsmål: Metoder/Vurdering 34-39 Kap. 1: Tall Titallssystemet o Store tall Addisjon og subtr. o Store tall Negative tall Multiplikasjon og
DetaljerÅrsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret
Årsplan matematikk 4. klasse, 2016-2017 Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret Uke Kompetansemål (K06) Tema Arbeidsmåter Vurdering 34-35 Lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett,
DetaljerOppgave 1. Del A. (i) Skriv de to desimaltallene 0, 7 og 3, 12 som vanlig brøk og forkort hvis mulig. som desimaltall. 3x 6
Oppgave 1 (i) Skriv de to desimaltallene 0, 7 og 3, 12 som vanlig brøk og forkort hvis mulig. (ii) Skriv 314 100 og 4 5 (iii) Forkort brøkene som desimaltall. 12 15 og 3x 6 9x. (iv) Sorter disse seks tallene
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Samanlikne
Detaljer5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1
5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,
Detaljerarbeide med konkreter praktisk arbeid stasjoner uteskole pc samtale samarbeid gruppearbeid arbeide i læreverket andre skriftlige oppgaver
Årsplan i matematikk for 3. trinn 2015/2016 Lærerverk og bøker: Tusen millioner, oppgavebok og tallbok Uke Mål: eleven skal kunne Tema Arbeidsform Vurdering 34,35,36 T.M s. 4-21 tallene, bruke positive
DetaljerUniversell Matematikk Ungdom etter læreplanmål
Universell Matematikk Ungdom etter læreplanmål Læreplanmål Kapittel Innhold Tall og algebra Sammenligne og regne med hele tall, desimaltall, brøk, prosent, promille, tall på standardform og uttrykke slike
DetaljerEksamen REA3022 Matematikk R1. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 30.11.010 REA30 Matematikk R1 Nynorsk/Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del : Framgangsmåte: 5 timer: Del 1 skal leveres inn etter timer. Del
DetaljerKarakter 3 og 4 Beskrivelse av nokså god / god kompetanse
Fag: Matematikk Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 9 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Faktor 2 Vurdering: a) Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav
DetaljerLokal læreplan matematikk 3. trinn
Lokal læreplan matematikk 3. trinn Lærebok: Multi 3 Antall uker Tema: (Statistikk) 2 Data og statistikk Multi grunnbok 3a s.2-15. Oppgavebok s. 2-7. Nettoppgave 2, nivå 1 og 3. Bruke legoklosser, knapper,
DetaljerDybdelæring begrepene brøk og desimaltall
Dybdelæring begrepene brøk og desimaltall APRIL 2019 Susanne Stengrundet, Anne-Mari Jensen og Ingunn Valbekmo NTNU Innholdsfortegnelse INNLEDNING... BRØK... HVOR LIGGER PROBLEMET?... Brøk som del av en
Detaljer2.3 Delelighetsregler
2.3 Delelighetsregler Begrepene multiplikasjon og divisjon og regneferdigheter med disse operasjonene utgjør sentralt lærestoff på barnetrinnet. Det er mange tabellfakta å huske og operasjonene skal kunne
DetaljerEksamen 25.05.2011. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 25.05.2011 MAT1013 Matematikk 1T Nynorsk/Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del 2: Framgangsmåte: 5 timer: Del 1 skal leveres inn etter 2 timer.
DetaljerLærerveiledning. Oppgave 1. Et rektangel har sidelengder 15 cm og 9 cm. Tina klipper bort et kvadrat i hvert hjørne. Hvert kvadrat har omkrets 8 cm.
Oppgave 1 Et rektangel har sidelengder 15 cm og 9 cm. Tina klipper bort et kvadrat i hvert hjørne. Hvert kvadrat har omkrets 8 cm. Hva er omkretsen til den nye figuren? A 32 cm B 40 cm C 48 cm D 56 cm
DetaljerMatematikk 1, 4MX15-10E1 A
Skriftlig eksameni Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerProblemløsing trinn. Astrid Bondø Lesja, 24. september Sep-14
Problemløsing 8. 10.trinn Astrid Bondø Lesja, 24. september 2014 25-Sep-14 Drøft Hva er en problemløsingsoppgave? 1. Skriv et par stikkord individuelt 2. Diskuter med to-tre andre 3. Finn ut hva dere har
DetaljerTessellering og mangekanter:
Tessellering og mangekanter: 1. Hva menes med et tessellering? 2. Hva mener vi når vi sier at en figur tessellerer? 3. Hva er en mangekant? 4. Hva menes en regulær mangekant? 5. Regulære mangekanter kan
DetaljerGrunnleggende geometri
Grunnleggende geometri Elevene skal lære navn på og egenskaper ved kjente figurer som kvadrat, rektangel, parallellogram, generelle firkanter, likebeint og likesidet trekant og generelle trekanter. Det
Detaljer11 Nye geometriske figurer
11 Nye geometriske figurer Det gylne snitt 1 a) Mål lengden og bredden på et bank- eller kredittkort. Regn ut forholdet mellom lengden og bredden. Hvilket tall er forholdet nesten likt, og hva kaller vi
DetaljerEksempeloppgave 2014. MAT1013 Matematikk 1T Ny eksamensordning våren 2015. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)
Eksempeloppgave 014 MAT1013 Matematikk 1T Ny eksamensordning våren 015 Ny eksamensordning Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Del : timer (med hjelpemidler) Minstekrav til digitale verktøy på datamaskin:
DetaljerElever utforsker symmetri
Svein H. Torkildsen Elever utforsker symmetri To pedagogiske utfordringer (Intuisjon og presisjon) Jeg har gjennom år registrert at elever behandler symmetri spesielt speiling med den største selvfølgelighet
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU11004 A Emnenavn: Matematikk 1 1-7 Studiepoeng: 1 Eksamensdato: Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer: (navn og
DetaljerMAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015
MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning Novemberkonferansen 2015 Eksempel: Telle i kor Film Kort omtale av aktiviteten Oversikt Introduksjon av aktiviteten Eksempler på aktiviteter Link til plandokument
Detaljer