Fellesoppmerksomhet og kilder til ny atferd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fellesoppmerksomhet og kilder til ny atferd"

Transkript

1 Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, Nummer 2 (Vinter 2012) 143 Fellesoppmerksomhet og kilder til ny atferd Høgskolen I Oslo og Akershus Fellesoppmerksomhet innebærer en synkronisering av oppmerksomhet hos to eller flere individer mot noe i omgivelsene. Forskning på dette feltet startet innenfor kognitiv utviklingspsykologi på 1970-tallet. Denne forskningen har beskrevet hvordan ferdigheter i fellesoppmerksomhet utvikles hos normale barn, hvordan slike ferdigheter korrelerer med språklige ferdigheter, og den har vist hvordan slike ferdigheter er særlig mangelfulle hos barn med autisme. De første atferdsanalytiske artiklene om fellesoppmerksomhet ble publisert først på begynnelsen av 2000-tallet. Disse har demonstrert at ferdigheter i fellesoppmerksomhet kan etableres effektivt hos barn med autisme, men det har vært problematisk å etablere korrekte funksjoner, slik at trente ferdigheter opprettholdes under naturlige betingelser. I en operant analyse av ferdigheter i fellesopperksomhet identifiseres ulike funksjoner. Det skilles mellom «snakker-» og «lytter-»funksjoner og mellom funksjoner som mand og tact. Fokus skyves over fra direkte trening av atferdstopografier til etablering av korrekte funksjoner. Nøkkelord: fellesoppmerksomhet, betingede forsterkere, ny atferd Blikkontakt mellom to personer kan betegnes som en dyade. Fellesoppmerksomhet innebærer noe mer enn slik blikkontakt og er beskrevet som en triade, en synkronisering av oppmerksomhet hos to eller flere personer i forhold til en ting eller hendelse (f.eks., Collis & Schaffer, 1975). Forskning og litteratur vedrørende fellesoppmerksomhet har i stor grad dreid seg om visuell oppmerksomhet, men det kan også dreie seg om andre sansemodaliteter, som berøring eller vokalisering med trykk på bestemte ord eller lyder (Sarria, Gomez, & Tamarit, 1996). Fellesoppmerksomhet inngår i vanlige samhandlinger mellom mennesker i et omfang vi sjelden er klar over. Vi henleder andres oppmerksomhet ved peking, endring av blikkretning, og ved vektlegging av ord, ved å si «se der!» osv., og vi reagerer på disse tingene med endret oppmerksomhet når Korrespondanse vedrørende artikkelen sendes til Per Holth, Institutt for atferdsvitenskap, Helsefakultetet, Høgskolen i Oslo og Akershus, postboks 4, St. Olavs Plass, N-0130 Oslo. E-post: andre utfører dem. Fellesoppmerksomhet er således et avgjørende trekk ved alle former for sosial interaksjon. Uten synkronisering av fokus, ville vi handle parallelt med andre heller enn å samhandle med dem. Under overskriften fellesoppmerksomhet, er flere litt ulike fenomener behandlet. For det første er det gjort et skille mellom initiering av fellesoppmerksomhet (initiating joint attention; IJA) og respondering til fellesoppmerksomhet (responding to joint attention, RJA). RJA Under RJA skilles det mellom blikkfølging eller følging av pekeretning, monitorering og sosial referering (social referencing). Ved blikkfølging (eller følging av andres pekeretning) ser barnet i den retningen en annen person ser, inntil en ting eller hendelse (som regel noe «interessant» eller uvanlig) «oppdages». Dersom en slik følging av en annen persons blikkretning vedvarer over tid, mens den andre flytter blikket i ulike retninger, kaller vi dette for monitorering. Sosial referering henviser 143

2 144 til situasjoner hvor det skjer noe ukjent i omgivelsene og barnet ser på en annen persons ansiktsuttrykk og reagerer deretter med tilsvarende ansiktsuttrykk. IJA Under IJA gjøres et skille mellom protoimperativer og protodeklarativer. Protoimperativer er beskrevet som tegn og gester som har til hensikt å oppnå noe via andre. Det forutsetter en form for koordinering av oppmerksomhet med en annen person. Protodeklarativer er beskrevet som tidlige forsøk på å dirigere andres oppmerksomhet mot spesielle ting eller hendelser, men der barnet ikke har til hensikt å oppnå spesifikke goder. I stedet er protodeklarativer betegnet som «styrt av et rent sosialt motiv om å dele oppmerksomhet i forhold til noe». Forskjellen mellom protoimperativer og protodeklarativer kan gjøres mye klarere ved å anvende begrepsapparatet fra Skinner s (1957) analyse av verbal atferd. Protoimperativer forsterkes av karakteristiske konsekvenser og har dermed en funksjon tilsvarende det Skinner kalte mands, mens protodeklarativer forsterkes av sosiale, generaliserte betingede forsterkere, tilsvarende det Skinner kalte tacts. Forskning innenfor utviklingspsykologi Forskning på fellesoppmerksomhet startet innenfor tradisjonell utviklingspsykologi på 1970-tallet. Denne forskningen har hatt fokus på tre hovedområder. For det første har det vært utført en rekke studier av det som kalles normative utviklingsmønstre. Disse har dreid seg om når de ulike fellesoppmerksomhets-fenomenene og ferdighetene typisk opptrer hos barn i et normalt utviklingsforløp. Eksakt når de ulike ferdighetene oppstår vil variere bl.a. med hvor strenge kriterier for fellesoppmerksomhet det opereres med, men en generell oppsummering vil være at både RJA- og IJA-ferdigheter etableres rundt 12-måneders alder, og at RJA etableres noe tidligere enn IJA. For det andre har den utviklingspsykologiske forskningen vært opptatt av forhold mellom fellesoppmerksomhet og ferdigheter som vises senere. Det har bl.a. vært fokusert på korrelasjoner mellom fellesoppmerksomhet og senere «symbolske ferdigheter» (Hobson, 1993; Mundy, Sigman, & Kasari, 1993), språkferdigheter (Baldwin, 1995; Bates, Benigni, Bretherton, Camaioni, & Volterra, 1979; Mundy & Gomes, 1998), og «generelle sosial-kognitive prosesser» (Baron-Cohen, 1995; Mundy, 1995; Tomasello, 1995). Det tredje hovedområdet i fokus for utviklingspsykologi mht. fellesoppmerksomhet har vært å identifisere ferdigheter i fellesoppmerksomhet som en syndrom-spesifikk mangel hos barn med autismediagnose. Problemer med funksjoner innenfor fellesoppmerksomhet utgjør en viktig del av de diagnostiske kriteriene for autisme, og denne sammenhengen bør derfor neppe være noen overraskelse (Holth, 2005). Nytteverdien av forskningen innenfor kognitiv utviklingspsykologi Forskningen vedrørende fellesoppmerksomhet innenfor kognitiv utviklingspsykologi er nyttig på i hvert fall tre måter. Kunnskap om normalt utviklingsforløp er viktig for å kunne identifisere barn med avvikende utviklingsforløp. I neste omgang er denne kunnskapen viktig for ikke bare å kunne diagnostisere avvik, men også kunne formulere klare mål for intervensjoner. Dernest blir denne kunnskapen viktig for å evaluere resultatene av behandlingsintervensjoner. Intervensjonsstudier har etter hvert grundig dokumentert at tidlige og intensive atferdsanalytisk baserte intervensjoner er effektive m.h.t. å etablere en rekke viktige ferdigheter for barn med autisme (e.g., Lovaas, 1987; Smith, Groen, & Wynn, 2000). Studiene blir likevel kritisert, bl.a. for ikke å ha inkludert tilstrekkelig brede

3 Fellesoppmerksomhet 145 evalueringskriterier, som bl.a. bør omfatte sosiale ferdigheter som fellesoppmerksomhet (e.g., Spreckley & Boyd, 2009). Den tradisjonelle psykologiske forskningen har imidlertid ikke vært opptatt av å identifisere uavhengige variabler i atferdsanalytisk forstand. Det vil si at den ikke har vært konsentrert om å identifisere forhold som ferdigheter i fellesoppmerksomhet er en funksjon av. Forskningen har derfor vært til liten eller ingen hjelp når det gjelder å utarbeide effektive intervensjoner for barn med mangelfulle ferdigheter på dette området. Atferdsanalytisk perspektiv De første atferdsanalytisk baserte artiklene om fellesoppmerksomhet ble publisert fra 2003 og utover. Jeg vil ganske kort omtale noen av disse. I en intervensjonsstudie brukte Whalen og Schreibman (2003) «discrete trial training» i kombinasjon med såkalt «pivotal response training». «Pivotal response training» kjennetegnes av tre ting: (1) Det anvendes materiale og aktiviteter som barnet foretrekker, (2) så langt som mulig utnyttes naturlige forsterkere, og (3) det gis enkle, allerede mestrede, oppgaver innimellom nye og vanskeligere oppgaver. Whalen og Schreibman trente først RJA-ferdigheter, og deretter IJA-ferdigheter. Resultatene av intervensjonen var både interessante og til dels imponerende. Respondering (RJA) ble etablert hos alle fem deltakende barn med autisme eller autismespektrum-diagnose. Disse ferdighetene ble ikke direkte generalisert til IJA-ferdigheter, men IJA-ferdigheter ble også etablert hos fire av de fem deltakerne. Ferdighetene ble også påvist generalisert til ulike situasjoner som også omfattet nærvær av foreldrene. Resultatene ved oppfølging etter tre måneder var imidlertid mer nedslående. De viste en markert nedgang i IJA-ferdigheter sammenliknet med resultatene like etter intervensjonen. En sannsynlig forklaring på denne nedgangen i ferdigheter etter tre måneder finnes når vi ser nærmere på forsterkningsbetingelsene i intervensjonsstudien. I all hovedsak brukte Whalen og Schreibman tilføring og fjerning av bestemte leker som atferdskonsekvenser i intervensjonen. Disse kunstige konsekvensene vil neppe følge atferd i mer naturlige situasjoner, og de etablerte ferdighetene vil dermed utsettes for ekstinksjon (Holth, 2005). En artikkel av Jones og Carr (2004) var en mer teoretisk analyse av fellesoppmerksomhet fra et atferdsanalytisk perspektiv. Disse la vekt på at ferdigheter i fellesoppmerksomhet er mer enn et repertoar av gester og blikk-ferdigheter, og at selv om intervensjonsprogrammer så langt har etablert de nødvendige atferdsformene (eller topografiene), har de ikke etablert de korrekte funksjonene. Disse funksjonene er, ifølge Jones og Carr, (a) å dele ens erfaringer og (b) sosial interaksjon vedrørende omgivelsene. Dette ledet til to hovedforslag vedr. forbedring av intervensjoner for etablering av ferdigheter i fellesoppmerksomhet: (1) Bruk av «pivotal response training», (PRT) og (2) etablering av den voksne som en generalisert forsterker. Når det gjelder PRT, var dette altså allerede en del av prosedyren til Whalen og Schreibman (2003). Bruken av «naturlige forsterkere» er imidlertid et problem, siden det synes å være slik at naturlige sosiale konsekvenser nettopp ikke fungerer som positive forsterkere for atferd hos barn med autisme. Det andre forslaget, vedrørende etablering av den voksne som en generalisert forsterker, er mer interessant, men også problematisk: For det første vil det trengs en mer nøyaktig spesifikasjon av hva som skal etableres som en generalisert forsterker. «Den voksne» vil ikke kunne presenteres og fjernes som en avgrenset forsterker. Det som må fungere som en positiv forsterker er heller noe bestemt den voksne kan gjøre som en konsekvens av barnets atferd. Et annet viktig spørsmål, som jeg skal komme tilbake til, er hvordan nye hendelser (eller stimuli) mest effektivt kan etableres som betingede forsterkere. En tredje tidlig artikkel om fellesoppmerksomhet fra et atferdsanalytisk perspektiv

4 146 var Dube, MacDonald, Mansfield, Holcomb og Ahern (2004). De gjennomførte en mer detaljert analyse av selve atferden involvert i fellesoppmerksomhet, og viktige foranledninger og konsekvenser. Selve atferden omfatter hodevending, endring av blikkretning, blikkskifter mellom objekter eller hendelser og ansikter, peking, berøring og det å løfte og «vise fram» objekter. Viktige foranledninger er uvanlige hendelser og andres blikkretning. De viktigste konsekvensene omfatter spesifikke forsterkere formidlet av andre, andres endring av blikkretning, og det de oppsummerer som «deling» og «anerkjennelse». En fjerde artikkel (Holth, 2005) gikk videre i forsøket på å avgrense konkret hva slik «deling» og «anerkjennelse» består i. I all hovedsak ser dette ut til å koke ned til andres nikk og smil, relevante kommentarer (såkalte intraverbaler), og «ja», «nettopp», «aha» o.l. Det vil derfor være disse som trengs å etableres og opprettholdes som betingede forsterkere for atferd dersom etablerte ferdigheter i fellesoppmerksomhet skal kunne opprettholdes hos barn med autisme i et normalt sosialt miljø. Etablering av betingede forsterkere Den atferdsanalytiske litteraturen beskriver i hovedsak to ulike prosedyrer for etablering av betingede forsterkere. Den vanligste er basert på klassisk eller respondent betinging og innebærer at en stimulus som ikke tidligere fungerer som forsterker presenteres i forkant av (pares med, eller assosieres med) en allerede fungerende forsterker. Alternativet er en operant diskriminasjonsprosedyre, der stimulusen som ikke tidligere fungerer som forsterker etableres som en diskriminativ stimulus S D for en respons som produserer en allerede fungerende forsterkende stimulus. I den første prosedyren kan organismen være passiv, mens den andre prosedyren krever en respons i nærvær av den stimulus som etableres som S D. Det fins sterke indikasjoner på at den rene klassiske betingingsprosedyren kan være lite effektiv for etablering av betingede forsterkere. Lovaas og medarbeidere (1966) rapporterte fra en studie der de forsøkte å etablere ros («good») som en betinget positiv forsterker for atferd hos barn med autisme:... empirical evidence shows (Kelleher & Gollub, 1962) that one can sometimes establish a previously neutral stimulus as an acquired reinforcer, via the classical conditioning paradigm... we failed to observe such effects in the two children with whom we worked... We did pair, in several hundreds of trials, the word good with food delivery... Subsequent tests of good for secondary reinforcing properties were negative; there were no modifications in the child s behavior when that behavior was accompanied by good. (p. 111) Holth, Vandbakk, Finstad, Grønnerud og Sørensen (2009) rapporterte en studie som sammenliknet forsterker-effekten av stimuli forsøkt etablert som betingede forsterkere via klassisk versus operant betingingsprosedyre. For sju av åtte barn viste resultatene at den operante (S D -) prosedyren var mest effektiv m.h.t. å etablere nye stimuli som betingede forsterkere for atferd. Et enkelt eksempel på hvordan nikk/smil kan etableres som S D for en bestemt respons, og dermed som en betinget forsterker for atferd som frambringer slik nikk og smil, er illustrert i Figur 1. En boks er plassert på bordet mellom barnet og den voksne læreren. På lærerens side er boksen åpen, men på barnets side henger en gardin, slik at barnet må stikke hånda inn for å kjenne om goder (ting som allerede fungerer som positive forsterkere) er plassert i boksen. Læreren sørger for at når, og bare når, han eller hun nikker og smiler, er slike goder tilgjengelig i boksen for barnet. Når barnet bare (eller særlig) fører handa inn i boksen når læreren nikker og smiler, kan vi si at nikk/smil fungerer som S D for at barnet fører handa inn i boksen. Hvis læreren nå nikker og smiler avhengig av en bestemt type atferd hos barnet, vil slik atferd øke i frekvens, og

5 Fellesoppmerksomhet 147 vi kan derfor også si at nikk/smil er etablert som en betinget forsterker for barnets atferd. Isaksen og Holth (2009) utvidet denne treningen til ulike naturlige situasjoner. Denne treningen omfattet bl.a. oppgaver der barnet ble sendt for å hente «noe» fra ei veske på andre siden av rommet. Bare dersom barnet, etter å ha tatt noe ut av veska, så på læreren og læreren nikket, ville det å bringe objektet til læreren bli forsterket. Nikk etableres således som en S D for å bringe objektet til læreren, og vil samtidig fungere som forsterker for den responsen hos barnet som frambringer nikket. I denne studien ble IJA- og RJA-ferdigheter etablert etter samme mønster som i intervensjonsstudien til Whalen og Schreibman (2003), men i tillegg ble altså normale sosiale konsekvenser av ferdigheter i fellesoppmerksomhet etablert som betingede positive forsterkere. Skårene på en test for ferdigheter i fellesoppmerksomhet (MacDonald et al., 2006) ved oppfølging etter 1mnd viste opprettholdelse eller stigning siden testen ved treningsslutt. Disse resultatene gir grunnlag for optimisme med hensyn til mulighetene for at etablerte sosiale ferdigheter hos barn med autisme kan opprettholdes under mer normale betingelser etter intensiv trening. Figur 1: Treningsoppsett for å lære barnet å observere den voksnes nikk og smil. Goder vil bare være tilgjengelig for barnet i boksen bak gardinen når den voksne personen smiler og nikker. Betingede forsterkere som kilde til ny atferd Et interessant spørsmål blir dermed også om etablering av mer normale sosiale stimuli som positive forsterkere langt på vei kan bidra til å redusere nødvendigheten for spesielt tilrettelagt intensiv ferdighetstrening for barn med autisme. Når normale sosiale stimuli fungerer som positive forsterkere for atferd, kan man tenke seg at mer adekvat sosial atferd kan etableres og opprettholdes i et normalt sosialt miljø som hos andre barn i samhandling med foreldre og andre uten spesielt tilrettelagt opplæring. Skinner (1971) var opptatt av denne problematikken mer generelt når det gjelder lærerens rolle i opplæring: Just how much help the teacher should give the student as he acquires new forms of behavior is a delicate question. The teacher should wait for the student to respond rather than rush to tell him what he is to do or say. As Comenius put it, the more the teacher teaches, the less the student learns. The student gains in other ways. In general, we do not like to be told either what we already know or what we are unlikely ever to know well or to good effect. (s. 86; min utheving) Laboratorieforsøk med såkalte «lag»- skjema illustrerer hvordan nye ferdigheter kan oppstå uten direkte trening når responskonsekvenser fungerer effektivt som forsterkere. I ett slikt forsøk ble i utgangspunktet vann benyttet som ubetinget forsterker for atferd hos vanndepriverte rotter. Under såkalt magasintrening ble lyd/lys fra vannmekanismen etablert som en S D for å gå til mekanismen og drikke. Dernest ble trykking på en standard-spak i buret formet gjennom gradvise tilnærminger («shaping»). Fire andre operanda ble så installert i buret: En ny standardspak, en trespak, lys med fotocelle (som kunne opereres ved å stikke fram snuten der) og en kjede fra taket. Etter at forsterkningskriteriet så ble endret slik at trykking på den opprinnelige spaken bare ville bli forsterket dersom minst én respons hadde forekommet

6 148 i forhold til et annet operandum siden forrige trykk på spaken, begynte alle rottene å veksle mellom trykk på den opprinnelige spaken og respons på et annet operandum. Da kriteriet dernest ble endret slik at responser måtte forekomme på to andre operanda før en ny respons på spaken ble forsterket, begynte de å veksle mellom den opprinnelige spaken og to andre operanda, osv. Ingen av de nye responsene ble altså direkte trent, men rottene kan sies å selv ha «oppdaget sammenhenger» eller «utviklet nye ferdigheter» (Holth, 2012). Naturlige kilder til etablering av sosiale stimuli som forsterkere Vi vet ikke sikkert i hvilken utstrekning sosiale stimuli som nikk og smil kan fungere som positive forsterkere for atferd uten tidligere betinging. Imidlertid har det vært antatt at slike stimuli etableres som betingede forsterkere ved at de assosieres med andre forsterkere (Novak & Pelaez, 2004). Uansett er det sannsynlig at naturlige sammenhenger mellom andres nikk og smil og andre forsterkere bidrar til å styrke og opprettholde effekten av nikk og smil som positive forsterkere. For det første vil foreldrenes smil utgjøre anledninger hvor barnets peking på eller kommentarer i forhold til hendelser i omgivelsene vil ha stor sannsynlighet for å bli forsterket. Dernest vil nikk og smil vanligvis være korrelert med forhøyet sannsynlighet for annen atferd, som å be om ting (dvs. mands). I tillegg vil andres smil og nikk kunne fungere som et sikkerhetssignal («safety signal») ved at disse stimuliene i de fleste sammenhenger er negativt korrelert med aversive stimuli. Barns blikk mot andres ansikter kan derfor etableres og opprettholdes som en såkalt observasjonsrespons. Dinsmoor (1983) undersøkte slike observasjonsresponser i et forsøk med duer. I utgangspunktet var duenes hakking på en knapp i eksperimentburet forsterket ifølge et såkalt «mixed» skjema, der et intermitterende forsterkningsskjema vekslet med ekstinksjon, men uten at andre stimuli indikerte hvilket skjema som var i funksjon. Ved å hakke på en observasjonsknapp, kunne duene frambringe stimuli som var perfekt korrelert med intermitterende forsterkning (grønt lys) eller med ekstinksjon (rødt lys). Med et slikt opplegg, begynte duene å hakke på observasjonsknappen. Dersom den ga grønt lys, ville duene hakke på knappen i et typisk VR-mønster, men dersom hakk på observasjonsknappen ga rødt lys, ville de la være. Videre fant Dinsmoor at selv som hakk på observasjonsresponser bare ga grønt lys (intermitterende forsterkning) eller ikke lys (ekstinksjon), ble observasjonsresponsene opprettholdt på samme måte. Dersom observasjonsresponsene derimot bare ga rødt lys (ekstinksjon) eller ikke lys (intermitterende forsterkning), sluttet duene å hakke på observasjonsknappen. En viktig lærdom fra dette forsøket er at det ikke er «informasjonsverdien» i konsekvensene (dvs. lysene) som opprettholder observasjonsresponsene. Observasjonsresponsene opprettholdes av forsterkning, og stimuli (grønt lys i det beskrevne eksperimentet) som er korrelert med forsterkning fungerer som betingede positive forsterkere, mens stimuli (rødt lys i eksperimentet) som er korrelert med ekstinksjon ikke gjør det. Siden observasjonsresponser i forhold til andre personers ansikter ofte ikke etableres og opprettholdes hos barn med autisme som hos andre barn, kan det tenkes at smil og nikk må tydeliggjøres i særlig grad som stimuli som korrelerer med forsterkning av annen atferd hos disse barna, mens ansiktsuttrykk som korrelerer med ekstinksjon eller negative konsekvenser av annen atferd bør holdes på et minimum. Fellesoppmerksomhet og Verbal Behavior (Skinner, 1957) Flere punkter i Skinner s (1957) Verbal Behavior har relevans for problemstillinger i tilknytning til fellesoppmerksomhet, men det er også temaer innenfor fellesoppmerksomhet som vil være relevante for en operant analyse av verbal atferd.

7 Fellesoppmerksomhet 149 Når det gjelder relevansen av Verbal Behavior i forbindelse med analysen av fellesoppmerksomhet, har jeg allerede nevnt begrepene mand og tact, som utgjør mye tydeligere avgrensninger av det som i den kognitive litteraturen er beskrevet som henholdsvis protoimperativer og protodeklarativer. I tillegg var Skinner inne på betydningen av «nyhetsverdi» eller nye hendelser i verbale interaksjoner: Familiar objects lose their control because the community eventually witholds reinforcement except under special conditions. Only objects which are unusual in some respect or which occur in unusual surroundings, are important to the listener and hence provide the occasion for reinforcing the speaker[s behavior]. (s ) Kort sagt, er det slik at andre i liten utstrekning vil forsterke rapportering av helt opplagte eller vanlige ting. Det er særlig når vi kan fortelle om rare eller uvanlige ting at andre vil reagere med nikk, smil, kommentarer osv. Handlinger som er typiske for fellesoppmerksomhet, som peking og endring av blikkretning, følging av andres peking og blikkretning, smiling, nikking og kommentering vil særlig forekomme i forbindelse med spesielle eller uvanlige hendelser. Dette kan f.eks. observeres i forbindelse med spesielle naturfenomener eller ulike ting som vi kaller attraksjoner. For å kunne delta i slike normale sosiale samhandlinger er det derfor viktig at barn lærer å observere og rapportere avvik fra det som er normalt. Problemer på dette området kan være særlig tydelig hos barn med autisme. En far skrev følgende innlegg på ei internettliste for foreldre: «Er det noen som har idéer om utvikling av et program for å lære et barn å komme med kommentarer? Min sønn kommenterer ikke på noe. Ei lilla ku kunne gå forbi uten at han ville ha nevnt det.» For å lære barn med autisme å identifisere og kommentere på uvanlige fenomener kan det være nyttig å starte med enkle leker der man har et lite utvalg av objekter på bordet eller i en eske. Ett objekt fjernes så eller legges til uten at barnet ser det, og oppgaven for barnet er å svare på «Hva er borte?» eller «Hva er nytt?» Liknende oppgaver kan tilrettelegges under mer naturlige betingelser, der barnet får spørsmål om «Hva er annerledes?» eller «Hva er rart?» På den måten kan barnet trenes til å kommentere slik at det vil bli forsterket av andre under normale betingelser. En annen viktig observasjon i Verabal Behavior var betydningen av det Skinner kalte autokliter. Dette er verbal atferd som bare forekommer sammen med annen (akkompagnerende) verbal atferd og som endrer effekten av den akkompagnerende verbale atferd på lyttere. Noe forenklet kan vi si at autokliter forebygger misforståelser hos lyttere. Et eksempel på autoklit er når vi vektlegger bestemte ord eller deler av ord, nettopp fordi dette påvirker lytterens oppmerksomhet. Vi kan således sørge for fellesoppmerksomhet, ikke bare med peking og blikk, men ved spesiell intonasjon, såkalte akustiske markører. I en oppgave for trening av preposisjoner, kan vi f.eks. gi en instruks om å putte ett av flere mulige objekter i, på, ved, oppå, bak, under eller ved siden av en brødboks. Hvis barnet tar feil objekt, vil vi legge trykk på det riktige objektet når vi gjentar instruksen. Dersom barnet i stedet plasserer objektet feil, vil vi vektlegge den riktige preposisjonen når vi gjentar instruksen. For at barnet skal lære akustisk markering på samme måte, må det være sensitivt for forskjeller og mulige feil i lytterens reaksjoner. Et par observasjoner i forbindelse med fellesoppmerksomhet kan være særlig nyttige i forbindelse med en operant analyse av verbal atferd. Den første gjelder den kritikken mot Verbal Behavior som har vært betegnet som «The poverty of the stimulus argument» (Chomsky, 1959). Argumentet kan forstås i lys av Skinners (1957) beskrivelse av hvordan benevnelser av ting og hendelser (tacts) etableres: A tact may be defined as a verbal operant in which a response of given form is evoked (or at least strengthened) by a particular object or event or property

8 150 of an object or event. We account for the strength by showing that in the presence of the object or event, a response of that form is characteristically reinforced in a given verbal community. (pp 81-82) I korthet går argumentet om «the poverty of the stimulus» ut på at så mange objekter, hendelser og egenskaper alltid er til stede samtidig, at tilstedeværelse ikke kan forklare hvordan korrekt stimuluskontroll etableres. Når et barn f.eks. lærer å si pus i nærvær av en katt, gjør foreldrene sannsynligvis mer enn å bare påse at en katt er til stede. De vil peke og se i retning av katten, eller på andre måter gjøre det som får barnet til å se i retning av katten. Når barnet ser i riktig retning, øker sannsynligheten for at foreldrene vil forsterke det at barnet sier «pus». Prinsipper vedr. fellesoppmerksomhet vil således i vesentlig grad redusere argumentet om the poverty of the stimulus (Holth, 2010). Den andre observasjonen fra litteraturen om fellesoppmerksomhet, som er relevant for Verbal Behavior gjelder selve definisjonen av verbal atferd. Skinners (1957) definisjon av verbal atferd som atferd forsterket via lyttere har vært kritisert, bl.a. for (1) å være altfor vid, og videre enn kulturen forstår begrepet (den kan omfatte spaktrykking hos rotter), og (2) å lede til resultater som er «atferdsmessig bisarre» fordi atferd defineres som verbal avhengig av kildene til uavhengige variabler (nemlig andre organismer) selv om kildene er irrelevante i de forsterkningskontingensene som atferd er i kontakt med (Hayes, Blackledge, & Barnes-Holmes, 2001). For eksempel vil rottas atferd i skinnerboksen tilfredsstille definisjonen av verbal atferd dersom eksperimentator formidler forsterkere, mens den samme atferd, under eksakt samme forsterkningsbetingelser ikke vil tilfredsstille definisjonen dersom forsterkere formidles automatisk via apparaturen. Begge problemene med definisjonen av verbal atferd kunne ha vært unngått ved å inkludere fellesoppmerksomhet. Se for deg at rotta, før den trykker på spaken i skinnerboksen, observerer tilstedeværelse av, og blikkretning hos, eksperimentator. Hvis eksperimentator ser i en annen retning, gjør rotta først det som er nødvendig for at eksperimentator skal se på den, og først når eksperimentator ser i riktig retning, trykker rotta ned spaken, og eksperimentator leverer en pellet. I så fall ville de «bisarre» følgene av definisjonen av verbal atferd unngås, fordi elementet med fellesoppmerksomhet ikke ville kunne oppstå som resultat av ikkesosiale forsterkningsbetingelser. Definisjonen ville heller ikke være videre enn kulturen forstår begrepet verbal atferd. Noen viktige avgrensninger i forbindelse med fellesoppmerksomhet kan altså gjøres mer meningsfylt og nyttig ved hjelp av distinksjoner som ble gjort av Skinner i Verbal Behavior for over 50 år siden (Skinner, 1957). På den annen side vil en operant analyse av verbal atferd kunne dra nytte av eksplisitt å nyttiggjøre seg distinksjoner som er gjort i litteraturen om fellesoppmerksomhet. En analyse av verbal atferd som tar hensyn til viktigheten av fellesoppmerksomhet ville bl.a. være mer motstandsdyktig mot argumentet om «the poverty of the stimulus». Noen implikasjoner for anvendt atferdsanalyse for barn med autisme Analysen av ferdigheter innenfor fellesoppmerksomhet tilsynelatende noen viktige implikasjoner for trening med barn med autisme. Blant de viktigste er disse: 1. Etabler normale sosiale stimuli som betingede forsterkere. Dette er viktig for opprettholdelse av trente ferdigheter under mer naturlige betingelser. I beste fall kan slik etablering av normale forsterkere også føre til at kunstig tilrettelagt opplæring i noen grad overflødiggjøres. 2. Bruk det som er beskrevet som operant diskriminasjonsprosedyre når du etablerer betingede forsterkere. Det er indikasjoner på at enkel paring eller assosiering ofte ikke fungerer særlig effektivt. 3. Forsøk så langt som råd å holde potensi-

Felles oppmerksomhet Joint attention. Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme

Felles oppmerksomhet Joint attention. Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme Felles oppmerksomhet Joint attention Gro Baasland 01.12.09. Glenne regionalt senter for autisme Innledning Økende fokus siste 25 år Autismespesifikt - utredning (ADOS) Nøkkelferdighet? Relateres til senere

Detaljer

En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere

En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 155-166 Nummer 2 (Vinter 2012) 155 En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere Høgskolen i Oslo og Akershus Konseptet

Detaljer

Joint Attention. Etablering av felles oppmerksomhet hos barn med autisme. Det er lettere å styre en nasjon enn å oppdra et barn.

Joint Attention. Etablering av felles oppmerksomhet hos barn med autisme. Det er lettere å styre en nasjon enn å oppdra et barn. Joint Attention Etablering av felles oppmerksomhet hos barn med autisme Bergen 9. februar 2011 - HSO Det er lettere å styre en nasjon enn å oppdra et barn. Winston Churchill Hva er felles oppmerksomhet?

Detaljer

Kontiguitet og kontingens

Kontiguitet og kontingens Kontiguitet og kontingens Likheter og ulikheter Begrepenes opprinnelse og definisjoner I utgangspunktet samme opprinnelse, det vil si betraktet som synonymer innen flere fagområder Kontingens innebærer

Detaljer

Felles oppmerksomhet: Hva er det, og hvilke følger har det for opplæring av barn med autisme? *

Felles oppmerksomhet: Hva er det, og hvilke følger har det for opplæring av barn med autisme? * Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 35 (2008), nr 1, 33 50 Felles oppmerksomhet: Hva er det, og hvilke følger har det for opplæring av barn med autisme? * Heidi Skorge Olaff Psykiatrien i Vestfold

Detaljer

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45. Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart

Detaljer

for barn med autisme.

for barn med autisme. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 187-199 Nummer 2 (Vinter 2012) 187 Praktiske øvelser innen felles oppmerksomhet for barn med autisme Janne Fossnes a, Heidi Skorge Olaff b, og Jørn Isaksen

Detaljer

Molare forsterkningsbetingelser

Molare forsterkningsbetingelser Molare forsterkningsbetingelser Hva er mekanismen(e) bak forsterkning? Hvor langt opp eller ned skal man skru mikroskopet for å se godt nok? Kjetil Viken 1 2 ARBEIDSDAG sitte ved pc formelle samtaler møter

Detaljer

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging, UiO m.o.myhre@medisin.uio.no 1 Kontingens- og

Detaljer

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Sosial ferdighetstrening basert på ART Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory Erik Arntzen HiOA H-2012 1 MAJOR FEATURES Relational Frame Theory is a behavior analytic approach to human language and cognition. RFT treats relational

Detaljer

Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell

Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 37 (2010), nr 3, 111 117 Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Denne studien omhandler

Detaljer

Relational Frame Theory

Relational Frame Theory Relational Frame Theory EikA Erik Arntzen HiAk H-09 1 Tre forklaringsmodeller på ekvivalens Sidman og grunnleggende fenomen Horne & Lowe og naming Hayes og relational frame theory The view that equivalence

Detaljer

Trening innen felles oppmerksomhet for førskolebarn med autisme. Jørn Isaksen 2011

Trening innen felles oppmerksomhet for førskolebarn med autisme. Jørn Isaksen 2011 Trening innen felles oppmerksomhet for førskolebarn med autisme. Jørn Isaksen 2011 Fellesoppmerksomhet Felles oppmerksomhet består av mange ulike atferdsformer Mange begreper benyttes om mange atferdsformer

Detaljer

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon Habituering Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Habituering- definisjon «Habituering referer til en nedgang i en atferdsrespons som resultat av repeterende stimulering, og som ikke involverer

Detaljer

INITIERING. Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016

INITIERING. Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016 INITIERING Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016 Ulike former for initiering q Hva er det? ( L. K. Koegel et al., 1998) Ø Barnet spør «Hva er det?» til ting han/ hun ikke vet hva er (utvidelse av

Detaljer

MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Vår 2013

MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Vår 2013 MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Vår 2013 Etablering av betingede forsterkere Establishment of conditioned reinforcers Steinar J. Nevland Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Abstract

Detaljer

Good Behavior Board Game

Good Behavior Board Game Good Behavior Board Game Dag Gladmann Sørheim (Karlsrud skole). Børge Strømgren (Høgskolen i Oslo og Akershus). Tiltaket er basert på det mer kjente Good Behavior Game Team Skinner Team Watson Team Catania

Detaljer

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 9859 1. Innledning. I denne oppgaven skal jeg forsøke å svare

Detaljer

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede

Detaljer

Å lære av å se på andre

Å lære av å se på andre Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,

Detaljer

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Astri Valmo Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant

Detaljer

Fra S D kontroll til mo kontroll

Fra S D kontroll til mo kontroll BRUK AV TEGN OG PECS - EFFEKT PÅ TALESPRÅK En gjennomgang enkeltstudier Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Tidlig intervensjon Førstevalget er alltid tale? Felles oppmerksomhet Ikke-verbal

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Mai 2016

MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Mai 2016 MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Mai 2016 Etablering av betingede forsterkere Silje Mangen Hjellnes Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Jeg ønsker å takke Monica Vandbakk for

Detaljer

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning En diskusjon startet av Jack Michael i 1975, men hva har skjedd etter det? Michael, J. (1975) Positiv an negativ reinforcement:

Detaljer

Felles oppmerksomhet i tidlig intensiv atferdsanalytisk opplæring for barn med autisme

Felles oppmerksomhet i tidlig intensiv atferdsanalytisk opplæring for barn med autisme Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 223-230 Nummer 2 (Vinter 2012) 223 Felles oppmerksomhet i tidlig intensiv atferdsanalytisk opplæring for barn med autisme Oslo universitetssykehus HF Det finnes

Detaljer

Forsterkningsskjema MALKA212

Forsterkningsskjema MALKA212 Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 EikA Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema kj Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer se e hvilke responser se

Detaljer

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Mari Østgaard & Marcus D. Hansen ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler

Detaljer

Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell?

Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell? Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 3/4, 11-21 Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell? Tore Vignes Stavanger Universitetssjukehus, Rehabiliteringsklinikken

Detaljer

Kapittel 5: The Tact. Sjur Granmo

Kapittel 5: The Tact. Sjur Granmo Kapittel 5: The Tact Sjur Granmo 26.02.13 Definisjon Den kontrollerende relasjonen Forsterkning av tacten Lytterens respons til tacten Stimuluskontroll av tacten Den utvidede tacten Abstraksjon Problemet

Detaljer

Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities)

Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities) Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities) Svein Eikeseth og Sigmund Eldevik Høgskolen i Oslo og Akershus EIBI (Early and Intensive Behavioral Intervention) Pioner:

Detaljer

Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007

Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007 Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching NAFO 5. mai 2007 Heidi Skorge Olaff og Astrid Kristin Holm Glenne, regionalt senter for autisme Heidi.Skorge.Olaff@piv.no

Detaljer

08-12-09. Autismespekterforstyrrelser. Førskolebarn med autismespekterforstyrrelser. Diagnostiske kjennetegn. Årsaker

08-12-09. Autismespekterforstyrrelser. Førskolebarn med autismespekterforstyrrelser. Diagnostiske kjennetegn. Årsaker Førskolebarn med autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Teamleder Psykiatrien i Vestfold HF Glenne regionale senter for autisme Autismespekterforstyrrelser Autismespekterforstyrrelser (ASD) er nå beskrevet

Detaljer

Samtaleopplæring hos et barn med autisme. Hva er forsøkt før? Bakgrunn. Multiple eksemplar trening. Generalisering

Samtaleopplæring hos et barn med autisme. Hva er forsøkt før? Bakgrunn. Multiple eksemplar trening. Generalisering Bakgrunn Samtaleopplæring hos et barn med autisme Senter for Tidlig Intervensjon Elisabeth Ulvestad Autisme påvirker en rekke funksjonsområder som språk, kommunikasjon og sosial interaksjon. Uten behandling

Detaljer

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring Observasjonslæring Observasjonslæring hos barn med autisme. Kenneth Larsen og Merete Haugen Observasjonslæring finner sted ved at en person utfører en handling, en annen person observerer dette, og at

Detaljer

Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997)

Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997) Bakgrunn (Jahr, 1997) Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie Senter for Tidlig Intervensjon 75 % av barn med autisme utvikler et lite funksjonelt vokalt språk Voksne forenkler ofte språket

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

ARBEID MED FORSTERKNING

ARBEID MED FORSTERKNING ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning

Detaljer

Pivotal Response Training

Pivotal Response Training Pivotal Respons Training (PRT) Opplæring av foreldre i å implementere PRT Kenneth Larsen og Anne Ekrheim Glenne regionale senter for autisme Pivotal Response Training PRT som modell fokuserer på foreldre

Detaljer

vs. Kontingensformet atferd

vs. Kontingensformet atferd vs. Kontingensformet atferd Kontingensformet atferd er atferd som primært er styrt av direkte eksponering mot kontingensen For eksempel prøving og feiling for å lære hvordan en elektronisk dippedutt fungerer

Detaljer

Progresjon og aktiv deltakelse

Progresjon og aktiv deltakelse Progresjon og aktiv deltakelse Elisabeth Brekke Stangeland 20.10.17 lesesenteret.no 2 ...alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling (s.23) Språk utvikles

Detaljer

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse

Detaljer

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål

Detaljer

En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere

En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 155-166 Nummer 2 (Vinter 2012) 155 En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere Høgskolen i Oslo og Akershus Konseptet

Detaljer

Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?

Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? Foto: Carl-Erik Eriksson Innhold Definisjon av temaet Hvordan oppstår? Hvorfor opprettholdes? Hvordan kan forebygges?

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Misforståelser om atferdsanalyse og utfordrende atferd, igjen

Misforståelser om atferdsanalyse og utfordrende atferd, igjen Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 33 (2006), nr 1, 27-34 Misforståelser om atferdsanalyse og utfordrende atferd, igjen Børge Holden Habiliteringstjenesten i Hedmark, Sykehuset Innlandet HF Innledning

Detaljer

Endringer i ene-lek etter trening. på kooperativ lek 1

Endringer i ene-lek etter trening. på kooperativ lek 1 Endringer i ene-lek etter trening på kooperativ lek 1 Erik Jahr og Sigmund Eldevik Sentralsykehuset i Akershus, Barneavdelingen, seksjon for habilitering Formålet med studien var å undersøke om mestring

Detaljer

Motivasjon. Martin og Cathrine Olsson

Motivasjon. Martin og Cathrine Olsson Motivasjon Martin og Cathrine Olsson Hva er motivasjon? «Motivasjon, samlebetegnelse for de faktorer som setter i gang og som styrer atferden i mennesker og dyr.» Det store norske leksikon. Mål for dagen

Detaljer

Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen

Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen Merete Haugstvedt Alvdis Roulund Anne Westgård Silvia Fon Merete Haugen Oppstart Presentasjonen går gjennom ulike modeller

Detaljer

Nøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening

Nøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening Anvendelse av Motivasjonelle Operasjoner i Språktrening Tore Vignes Helse Stavanger - SiR, Rehabiliteringsklinikken - Lassa Nøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening Bakgrunn

Detaljer

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,

Detaljer

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.

Detaljer

Betinget diskriminasjonstrening og komplekse ferdigheter hos et barn med forsinket utvikling og autisme*

Betinget diskriminasjonstrening og komplekse ferdigheter hos et barn med forsinket utvikling og autisme* Betinget diskriminasjonstrening og komplekse ferdigheter hos et barn med forsinket utvikling og autisme* NAFO 2017 Sjur Granmo, Jon A. Løkke, Lars Rune Halvorsen, Espen Bredholt og Marius L. Fredriksen.

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

Atferdsanalytiske intervensjoner og felles oppmerksomhet hos barn med autisme. En litteraturgjennomgang

Atferdsanalytiske intervensjoner og felles oppmerksomhet hos barn med autisme. En litteraturgjennomgang Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 101-124 Nummer 2 (Vinter 2012) 101 Atferdsanalytiske intervensjoner og felles oppmerksomhet hos barn med autisme. En litteraturgjennomgang Høgskolen i Oslo

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Effekter av ABA trening på barn med diagnosen mental retardasjon. Svein Eikeseth Høgskolen i Oslo og Akershus

Effekter av ABA trening på barn med diagnosen mental retardasjon. Svein Eikeseth Høgskolen i Oslo og Akershus Effekter av ABA trening på barn med diagnosen mental retardasjon Svein Eikeseth Høgskolen i Oslo og Akershus EIBI (Early and Intensive Behavioral Interventions) Pioner: O. Ivar Lovaas i 1970 og 1980 årene

Detaljer

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG

Detaljer

Raten av forsterkning

Raten av forsterkning Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot

Detaljer

Hva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner 08-12- 09

Hva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner 08-12- 09 Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - TIOBA Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner Ulike opplæringsmetoder i atferdsanalysen: Discrete

Detaljer

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913).

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913). Psychology as the behaviorist views it is a purely objective experimental branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior. Hva innebærer kontroll (EK)? Er det

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Pivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme

Pivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme Pivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme Bakgrunn Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi (Oslo universitetssykehus)

Detaljer

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996, Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert

Detaljer

Felles oppmerksomhet og autisme -en introduksjon

Felles oppmerksomhet og autisme -en introduksjon Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 125-142 Nummer 2 (Vinter 2012) 125 Felles oppmerksomhet og autisme -en introduksjon Sykehuset Innlandet HF Manglende ferdigheter innen felles oppmerksomhet

Detaljer

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Erik Arntzen HiAk 04.03.2009 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene

Detaljer

Innføring i atferdsanalyse

Innføring i atferdsanalyse Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar 2010 Per Tronsaune og Børge Strømgren www.tronsaune.no no og www.hiak.no og www.nordart.org HVA ARBEIDER VI MED? atferd vs. andre fenomener (sjel, intensjon,

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Etablering av grunnleggende språkferdigheter

Etablering av grunnleggende språkferdigheter Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet

Detaljer

Kom i gang og fortsett!

Kom i gang og fortsett! Kom i gang og fortsett! TRENING = MEDISIN St. Olavs Hospital, 14. mars 2017 Borghild Kr. Lomundal Hvorfor velger vi ikke det som er sunt? Hvordan stimulere til helsefremmende aktivitet? 1. Den lydige pasienten

Detaljer

Opplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling

Opplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling - Stiftelsen Nordre Aasen - Målgruppen er barn med Autismespekterforstyrrelser Uspesifiserte og/eller sammensatte utviklingsforstyrrelser Spesifikke språkvansker Psykisk utviklingshemming med omfattende

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

B. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016

B. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016 Burrhus Frederic Skinner og begrepet seksualitet et lite kåseri Wenche Fjeld NAFO 2016 B. F. Science and human behavior, (1953), New York: The Free Press Utallige referanser; s. 62, S. 73, positiv forsterker:

Detaljer

Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift?

Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift? Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift? Innlegg ved Halvdagsseminar om åpen tilgang til vitenskapelige artikler I forbindelse med den internasjonale Open Access-uken, Universitetsbiblioteket i Bergen 26.

Detaljer

Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen

Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen SPED3200 Dato: 09.01 16.01.2017 Kartleggings- og intervensjonsmateriell/metoder som spesialpedagoger benytter, bør være forskningsbaserte. Velg en (1)

Detaljer

språk eller verbal atferd?

språk eller verbal atferd? Kommunikasjon for mennesker med språkvansker: Valg av alternativ responsform Tore Vignes språk eller verbal atferd? Verbal atferd er for kommunikasjon det samme som fysiologi er for kroppen. Den er definert

Detaljer

Pivotal Response Treatment (PRT)

Pivotal Response Treatment (PRT) Kenneth Larsen Rådgiver Pivotal Response Treatment (PRT) for barn med au7smespekterforstyrrelser (ASF) Regional kompetansetjeneste for au9sme, ADHD, Toure?es syndrom og narkolepsi Helse Sør- Øst PRT PRT

Detaljer

Innledning. Ervervelse av nye ferdigheter gjennom observasjon av modeller. Innledning 2. Innledning 3. Jenta og maisen. Observasjonslæring.

Innledning. Ervervelse av nye ferdigheter gjennom observasjon av modeller. Innledning 2. Innledning 3. Jenta og maisen. Observasjonslæring. Ervervelse av nye ferdigheter gjennom observasjon av modeller. Innledning. Hvorfor er observasjonslæring så viktig at vi ønsker å stå her og prate om det? Mange av ungene vi treffer lærer få nyttige ferdigheter

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,

Detaljer

Antecedent - A i adferdens A-B-C

Antecedent - A i adferdens A-B-C Læringsteori Antecedent - A i adferdens A-B-C Adferd er makeløst spennende! Og jo mer man lærer seg om hvordan adferder fungerer, desto mer interessant blir det. Men for å kunne beskrive og diskutere ulike

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Agenda. Etikk, Verdier og Allegiance til tidligintervensjon. Effekter av EIBI, og variasjon. Behandlingsfaktorer.

Agenda. Etikk, Verdier og Allegiance til tidligintervensjon. Effekter av EIBI, og variasjon. Behandlingsfaktorer. Agenda Etikk, Verdier og Allegiance til tidligintervensjon Lars Klintwall Svein Eikeseth Variation i outcome Allegiance-konceptet Vanlig kritikk (data!) What is to be done? Klintwall, Gillberg, Bölte &

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

STIMULUSKLASSER TORUNN LIAN, SYMPOSIUM OM BEGREPER, ÅRSMØTESEMINAR, NAFO, EKSEMPEL RESPONDENT BETINGING S R

STIMULUSKLASSER TORUNN LIAN, SYMPOSIUM OM BEGREPER, ÅRSMØTESEMINAR, NAFO, EKSEMPEL RESPONDENT BETINGING S R TIMULUKLAER TORUNN LIAN, YMPOIUM OM BEGREPER, ÅRMØTEEMINAR, NAFO, EKEMPEL REPONDENT BETINGING R R R R R R R R 1 RELAJON MELLOM EN KLAE AV TIMULI OG EN KLAE AV REPONER R R R R R R R R R R R R DIKRIMINERTE

Detaljer

Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient?

Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Børge Strømgren, 2015 Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Utgangspunktet er utviklingen av standarder

Detaljer

Kort gjennomgang av innholdet i ; Tidlig intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (TIOBA) Autismetamet ved Barne og ungdomspsykiatrisk

Kort gjennomgang av innholdet i ; Tidlig intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (TIOBA) Autismetamet ved Barne og ungdomspsykiatrisk Kort gjennomgang av innholdet i ; Tidlig intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (TIOBA) Autismetamet ved Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling Psykiatrisk divisjon Helse Stavanger HF Kjært

Detaljer

Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune)

Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune) TILTAKSINTEGRITET Bruk av sjekklister for å sikre lik praksis Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune) Behandlingsintegritet Måle at tiltaket blir utført etter

Detaljer