KARTLEGGING I BARNEHAGEN. Utdanningsforbundets debatthefte. 1

Transkript

1 KARTLEGGING I BARNEHAGEN Utdanningsforbundets debatthefte 1

2 Forord Barnehagene opplever et stadig økende press på å kartlegge barns ulike ferdigheter. Bakgrunnen for dette debattheftet er at Stortinget nå har sluttet seg til regjeringens forslag om å pålegge alle barnehager å tilby språkkartlegging til alle 3-åringer. Tiltaket om språkkartlegging har ført til en debatt der fagmiljøet for en gangs skyld er uenig seg imellom. Det er høgskolemiljøene som har vært de mest aktive i debatten så langt. Debatten har dreid seg om kartlegging vil føre til et brudd i den norske barnehagetradisjonen. Noen hevder at dette tiltaket kan føre til en barnehage som vektlegger enkeltbarns ferdigheter framfor barnehagens helhetlige syn på lek og læring, samt fokuset på fellesskapets betydning for barns læring og utvikling. Andre hevder at kartlegging er et viktig redskap for å avdekke enkeltbarns utvikling i arbeidet med tidlig innsats og sosial utjevning. Debatten dreier seg også om nytten av kartlegging og om det er verktøyene man bruker, som bør diskuteres. Barnehagene er pålagt å planlegge, dokumentere og vurdere virksomheten. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang. Kartlegging må skje innen denne konteksten. Utdanningsforbundet ønsker å bidra til debatt i den enkelte barnehage, høgskole og kompetansesenter, i klubben, lokallaget og på fylkesplan. Vi ber dere sende inn hovedtrekk fra debatten til fylkeslaget, som igjen samler erfaringer fra debatten og formidler disse videre til Utdanningsforbundet sentralt. Dere kan selv velge hvilke spørsmål dere ønsker å diskutere. Fristen for tilbakemeldinger til fylkene er 1. desember Debattheftet er delt i to hoveddeler: Del 1 er selve debattheftet, mens del 2 inneholder en del bakgrunnsstoff samt ytringer som har vært framme i debatten så langt. Del 2 håper vi vil inspirere til debatt. Oslo, september 2010 LYKKE TIL MED DEBATTEN! 2

3 Del 1 Målet med debatten Utdanningsforbundet ønsker med dette debattheftet å bidra til debatt om bruk av kartlegging i barnehagen. Målet er å styrke refleksjonen og argumentasjonene nå etter vedtaket om at språkkartlegging skal tilbys til alle. Vi som fagforening trenger faglige argumenter i det videre arbeidet med kartlegging i barnehagen. Vi ønsker å påvirke arbeidet slik at vedtaket om kartlegging blir best mulig for barna, barnehagen og for profesjonen. Vår yrkesgruppe skal være profesjonell og trygg i profesjonsutøvelsen, og vi trenger jevnlig å styrke argumentasjonen vår når det gjelder praktisering og gjennomføring av pedagogisk arbeid så vel som kartleggingsprosesser. Vi håper debattheftet kan være et bidrag til drøfting og refleksjon. Sjøl om stortingsmeldinga er vedtatt, fører den ikke automatisk til endringer i barnehagen. Å innføre krav om å tilby språkkartlegging vil kreve endringer i regelverket. Det kan bare skje etter en høringsrunde, sier ekspedisjonssjef Dag Thomas Gisholt i Kunnskapsdepartementet til bladet Utdanning. Departementet skal altså først designe ordningen, deretter foreta nødvendige endringer i lov og/eller forskrifter. Kravet vil ikke bli innført før den faglige vurderingen av verktøyene er gjennomført og veiledningsmateriell er utarbeidet. Tiden fram til iverksetting av tiltaket ønsker Utdanningsforbundet å benytte til å ruste oss som enkeltmedlemmer og som organisasjon. Systematisk kartlegging og dokumentasjon vil påvirke det daglige arbeidet vårt, over tid kan praksis forandres, men hva og hvor vil vi egentlig som profesjonelle førskolelærere? Utdanningsforbundet trenger faglig funderte argumenter som vi kan presentere statsråden og departementet, i vårt videre påvirkningsarbeid. Det sentrale blir: Hvem skal kartlegges, hvordan og av hvem? Debatten er også viktig for organisasjonens videre arbeid med gode rammer for barnehagevirksomheten, blant annet fornuftig bruk av førskolelærernes arbeidstid og gode arbeidstidsordninger for våre medlemmer i barnehagen. Stortingets behandling av forslaget om språkkartlegging I innstilling 162 S ( ) Innstilling fra familieog kulturkomiteen om kvalitet i barnehagene heter det: Komiteens flertall, (regjeringspartiene), støtter forslagene i meldingen om å få en bedre faglig skiring av språkkartlegging i barnehagene. Flertallet viser til at over 90 prosent av kommunene allerede har tiltak for å kartlegge barns språk i kommunale barnehager (Rambøll 2008). Flertallet er enig i at barnehagen er unik når det gjelder å oppdage om barn har forsinket eller mangelfull språkutvikling, og støtter derfor at det skal stilles krav til alle barnehager om å tilby språkkartlegging. Flertallet presiserer at dette ikke innebærer at språkkartlegging blir obligatorisk for barna, men at det skal være opp til foreldrene å ta stilling til om man ønsker å ta imot tilbudet. Flertallet presiserer videre at språkkartlegging skal gjennomføres av kvalifisert pedagogisk personale, og at barnehager som ikke har tilgang på kvalifisert pedagogisk personale, må få hjelp fra kommunen til å få gjennomført kartleggingen og støtte i videre oppfølging og språkstimulering. Flertallet registrerer videre at formålet med språkkartleggingen skal være å sikre at barnehagene oppdager alle barn som har behov for særskilt språkstimulering, slik at kartlegging med andre ord ikke er et mål i seg selv, men et utgangspunkt for å gi barn som trenger ekstra oppfølging, god og tidlig hjelp. Flertallet har merket seg at det er reist innvendinger mot forslaget om språkkartlegging og påstanden om at dette kan bidra til å endre innholdet i barnehagen og barnehagens egenart. Flertallet understreker at språkkartlegging i barnehagen skiller seg klart fra ferdighetstesting i skolen. Kartlegging av barns språk i barnehagen må gjennomføres med verktøy utviklet spesifikt til det definerte formålet å kartlegge språkutviklingen. Språkkartlegging i barnehagen gjennomføres med observasjon som mest brukt metode og med ulike former for kartleggingsverktøy, slik som TRAS, som er det mest brukte. Dette språkkartleggingsverktøyet er både et observasjonsmateriell og et screeningverktøy. Flertallet understreker at testing av barns språk er knyttet mot diagnostisering, og at dette kan bare utføres av spesialpedagoger. Forslaget i meldingen gjelder kartlegging av barns språk. Flertallet viser til at meldingen varsler en faglig vurdering av de verktøy som brukes, med sikte på å kunne gi nasjonale anbefalinger om dette. Flertallet mener dette vil skape en bedre faglig kvalitetssikret gjennomføring av språkkartlegging enn hva vi har i dag. Verktøyene 3

4 Utdanningsforbundet skal være en tydelig profesjonsstemme og fraråder bruk av kartleggingsverktøy som innsnevrer barnehagens oppdrag og den profesjonelle autonomien. Det er motsetninger mellom Utdanningsforbundets og Stortingets vedtak om språkkartlegging. Hvordan møte dette faglig og saklig som profesjon? Vi håper at debatten blant våre medlemmer og tillitsvalgte vil bidra til å klargjøre hvilke innpill vi kan gi for at verktøyene blir best mulig, hvordan profesjonen kan utføre pålegget på en etisk forsvarlig måte og hvilke rammebetingelser som må være på plass. Til debatt bør være utviklet med sikte på bruk i en mest mulig vanlig barnehagesituasjon for barna, og uten at det kreves uforholdsmessig mye tid til gjennomføring og bearbeiding. De andre partiene på Stortinget gikk imot dette tiltaket, men landsmøtet i partiet Høyre har senere vedtatt at de går inn for språkkartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundet mener Utdanningsforbundets sentralstyre vedtok følgende om kartlegging i mai 2009: Utdanningsforbundet mener at god utdanning i barnehagen må preges av: en helhetlig tilnærming til barns læring og utvikling at barnas motoriske, kognitive og emosjonelle utviklingsprosesser sees i sammenheng, og at arbeidet med å fremme disse ikke isoleres fra det sosiale fellesskapet og de hverdagslige aktivitetene i barnehagen at barnas interesser og rett til medvirkning tillegges vekt i utformingen av virksomheten at barna oppfordres og utfordres til å utvikle en mangesidig interesse gjennom et bredt tilfang av erfaringer. Utdanningsforbundet mener at ensidig bruk av kartlegging som dokumentasjons- og vurderingsmetode gjør: at det mangfoldige erfaringsgrunnlaget som er avgjørende for god utdanning i barnehagen snevres inn læringsmiljøet i barnehagen fattigere, samtidig som de komplekse prosessene og grunnleggende utfordringene det enkelte barn står overfor i sin læring og utvikling ikke fanges opp. Utdanningsforbundet mener at alle barn må sikres en best mulig overgang fra barnehage til skole, og at denne må preges av god og bred informasjon gjennom dialog. Ensidig bruk av kartleggingsverktøy er ikke egnet for slik informasjonsutveksling. Profesjonsperspektivet Vi ser en generell trend der det er en økende grad av, og aksept for, kartlegging av barnehagebarns kompetanse: sosial kompetanse, språk og matematikk, for å nevne noen. I dette arbeidet tas det i bruk ulike kartleggingsverktøy, sannsynligvis av variabel kvalitet. Dette må profesjonen diskutere, drøfte og ta stilling til. 1. Hva mener vi når vi snakker om kartlegging? Er det noe nytt i forhold til barnehagens tidligere bruk av observasjon og registrering av barns læring og utvikling, trivsel og sosiale liv? 2. Hva er god og hensiktsmessig kartlegging? 3. Hva tenker du kartlegging skal løse/bidra til? 4. Hvem skal ha ansvaret for dette? 5. Hvilke redskaper trenger førskolelærerne og fra hvilke fagfelt hentes denne kunnskapen? Hva kan kartlegging være dersom det ikke er forankra i det spesialpedagogiske? 6. Hvordan kan vi betrakte og kartlegge barns språk vidt, ikke snevert og teknisk? 7. Hvordan mener du dette bør gjennomføres i praksis? 8. Er kravet om at alle barnehager skal gi tilbud om språkkartlegging en erkjennelse av at det kan være en utfordring å oppdage at barn har språkvansker og at førskolelæreren har behov for et kvalitetssikret kartleggingsverktøy for å avdekke barns manglende språkutvikling? 9. Vil vi med et nasjonalt kartleggingssystem bevege oss bort fra oppmerksomhet og tid sammen med barna, til rapportering? 10. Truer vedtaket om språkkartlegging den norske barnehagetradisjonen? 4

5 Til debatt Etiske betraktninger Skriftlig dokumentasjon av enkeltmenneskers ferdigheter og utvikling skaper en del etiske spørsmål. Det går på menneskesyn, menneskeverd, integritet og danning, i tillegg til de mer tekniske spørsmålene rundt personvern. Ifølge Rammeplanen skal den pedagogiske virksomheten vurderes på en planlagt, systematisk og åpen måte. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende. Barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier, men dokumentasjon knyttet til enkeltbarn kan nyttes i tilknytning til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen når dette skjer i samarbeid og forståelse med barnas foreldre/foresatte. Dersom det utarbeides spesifikke mål for enkeltbarn, skal disse settes opp i samarbeid med foreldre og eventuelle samarbeidsparter. Denne typen dokumentasjon er underlagt taushetsplikt og er konsesjonspliktig etter personopplysningsloven, med mindre kartleggingen er hjemlet i eller i medhold til barnehageloven, eller at det er innhentet samtykke fra foreldrene (Rammeplanen s ). Det er varslet at det skal utarbeides nye bestemmelser om dokumentasjon og vurdering, faglige kriterier for å sikre god kvalitet i dokumentasjons- og vurderingsarbeidet og en veileder om kartlegging, dokumentasjon og vurdering. Imidlertid tilsier ønsket om å bevare barnehagens egenart at dokumentasjon først og fremst skal brukes som grunnlag for refleksjon over praksis og utvikling av det pedagogiske arbeidet. Drøft følgende problemstilling: 11. Barnehagene skal gi foreldrene et tilbud om språkkartlegging av barna ved treårsalderen. Førskolelærerne må da kunne gi foreldrene en faglig god begrunnelse for hvorfor det er ønskelig å kartlegge barnet, men også for hvorfor man eventuelt mener at det ikke er spesielt behov for språkkartlegging. Ser dere juridiske eller etiske dilemmaer med dette? 12. Mange barnehager kartlegger språkutviklingen til alle sine barn en gang i løpet av barnehageårene. I mange tilfeller er det barnehageeier som har valgt ut hvilket kartleggingsverktøy de ansatte skal bruke. Spørsmålene som da reiser seg, er om kvaliteten på det valgte kartleggingsverktøyet er god nok, om samme verktøy kan benyttes for alle barn også de flerspråklige, og om denne typen kartlegging er i overensstemmelse med hva nasjonalt lov- og planverk sier om kartlegging og dokumentasjon. Diskuter hvordan dere vil stille dere dersom kommunen/ eier pålegger dere å benytte kartleggingsverktøy dere mener ikke vil gi ønsket informasjon om barns læring og utvikling. 13. Hvilke redskaper og verktøy er nyttige i vurderingen, og hvilke er uhensiktsmessige, og kanskje uetiske? 14. Diskuter bruken av innhentede data. For eksempel overføring av data til skolen og i samarbeid med hjelpeapparatet. 15. Diskuter hvordan personvernet kan ivaretas. 16. Hvilke ansvar mener du at barnehagemyndigheten (kommunen) skal ha i dette arbeidet? Til debatt Fagforeningsperspektivet 17. Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. Samtidig skal forbundet arbeide for at barn, unge og voksne får et kvalitativt godt opplæringstilbud. 18. Hva må til av rammer og ressurser når alle barn skal få tilbud om språkkartlegging? 19. Hva må sikres for at barnehagene på en god måte skal kunne iverksette og gjennomføre relevante tiltak i etterkant av kartleggingen? 20. Hvordan kan Utdanningsforbundet støtte medlemmer som blir pålagt å benytte kartleggingsverktøy de selv mener ikke er faglig gode nok? 21. Hva bør Utdanningsforbundet i denne sammenhengen prioritere å arbeide for? 5

6 Del II Bakgrunnsstoff I denne delen har vi tatt med noen ytringer fra debatten så langt. I tillegg vises det til ytringer i Første steg nummer 1 og 2/2010. Kanskje disse vil være til hjelp for å få debatten i gang? Barnehageoppropet Nei til kartlegging av alle barnehagebarn (Barnehageoppropet), etablert av mange av våre mest kjente autoriteter på barnehageområdet, har fått mye publisitet. Her har det vært mulig å registrere seg på nettsiden for å vise sin støtte. Barnehageoppropet lyder som følger: Stortinget har nylig behandlet en stortingsmelding om kvalitet i barnehagen, som rokker ved selve grunnideen i den norske barnehagetradisjonen (St.meld. nr. 41). Denne tradisjonen er tuftet på et menneskesyn der barn ses som hele mennesker med behov for å leke og lære innenfor trygge og utfordrende rammer. Barnehagepolitikken som nå utformes, truer et helhetlig syn på omsorg, lek og læring som norske barnehager blir berømmet for internasjonalt. Regjeringen ønsker å kartlegge språkferdighetene til alle landets treåringer. Det skrives et helt nytt kapittel i norsk barnehagehistorie når man på denne måten vil gjøre barns prestasjoner til målestokk for barnehagens kvalitet. Nasjonale kartlegginger av treåringers språk kan ikke gjennomføres uten at barnehagens innhold snevres inn. Når noe vektlegges, faller alltid noe annet ut. Fra USA og England er det grundig dokumentert at kartlegging er et sterkt virkemiddel som lett blir styrende. Vi ser allerede nå en tendens til at innholdet i norske barnehager dreies fra lek og samspill med jevnaldrende, til kartlegging og trening av verbalspråk og setningsstrukturer. Samtidig nedprioriteres det som ikke kan fanges opp i et kartleggingsskjema, som etikk, kreativitet og kulturelle opplevelser. Kartlegging av alle barn beveger det voksne blikket fra begeistring over alt barn mestrer, til bekymring over problemer som kanskje ikke engang er reelle. De barna som virkelig strever med sin språk-utvikling, oppdages raskt av dyktige førskolelærere. I forhold til disse barna kan det være på sin plass å bruke egnede kartleggingsverktøy, så de kan få den pedagogiske støtten de trenger. Å kartlegge alle for å lete etter fremtidige feil og mangler hos noen, stjeler ressursene fra de som virkelig har behov for ekstra oppfølging. Regjeringen forstår barnehagen som et kostnadseffektivt tiltak som lønner seg og gir stor gevinst på lang sikt. Nasjonal kartlegging betyr mer styring og kontroll både av barnehagens arbeid og barns liv. Dette innebærer samtidig en mistillit til førskolelæreres profesjonelle skjønn. En slik mistillit endrer førskolelærerens rolle. Mindre tid brukes til å være sammen med barna, mer tid brukes til dokumentasjon og papirflytting. Flere studier viser at det foreldrene er mest opptatt av, er at barnehagen gir trygghet og omsorg og mulighet for lek og utvikling av sosiale ferdigheter. Å ivareta disse ønskene på en god måte, er det beste barnehagen kan gjøre for å fremme barns læring og utvikling. Lek og vennskap har også en egenverdi i små barns liv. Når lek bare blir et middel for å oppnå størst mulig læringsutbytte, er det ikke lenger lek på barnas premisser, og barnets lovfestede rett til medvirkning undergraves. Et menneskeliv er uvurderlig, og barndommen likeså. Vi vil ikke at overivrige politikere skal legge føringer som truer det beste i den norske barnehagetradisjonen: det helhetlige synet på barn som hele mennesker. Statsråd Bård Vegard Solhjell møtte kritikken i sin blogg Det er altså snakk om ei språkkartlegging som allereie skjer i dei fleste barnehagar og på mange helsestasjonar. 9 av 10 kommunar har opplegg for det. Vi vil at alle skal få tilbod, og å stramme opp den faglege gjennomføringa. Det er viktig fordi språkutvikling er heilt sentralt for korleis ein vil klare seg i oppveksten. Det er smart at det skjer i barnehagen, der det er kompetent personale som kan følge opp dei som treng det ekstra. Kartlegging utan oppfølging har inga meining, det kan til og med verke mot si hensikt. Det er ikkje snakk om screening det er eit tilbod slik at vi treff dei som har behov for det. Ansatte ved Bredtvet kompetansesenter Bredtvet kompetansesenter er et spesialpedagogisk senter som jobber med barn, unge og voksne med språk, tale og stemmevansker, støtter stortingsmeldingen, og har lagt ut Nei til barnehageoppropet på sin egen hjemmeside. De stiller blant annet spørsmål ved om det finnes kvalifiserte førskolelærere i alle landets barnehager, og om de har erfaring og faglig bakgrunn nok til å fange opp alle barn som strever med sin språkutvikling. Deres erfaring tilsier at mange barn ikke blir oppdaget tidlig nok til tross for at de har store språkvansker. De ser på eksempelvis TRAS (tidlig registrering av språk) som et godt kart-leggingsverktøy til bruk for å registrere observasjoner gjort i daglige situasjoner i barnehagen. Systematisk observasjon og registrering fører ikke til et kontrollregime, men gir muligheter for kompetanseheving i forhold til å oppdage de barna som strever på ulike områder så tidlig som mulig, hevder Marit Molund Koss, seniorrådgiver og logoped. Margareth Sandvik, førsteamanuensis i norsk Dagsavisen 25. juni 2009 skriver blant annet: Hva skal vi kartlegge når vi kartlegger barns språk? Det er viktig å være klar over at vi kan komme til å kartlegge det som er enkelt og lett, men irrelevant. Det betyr at målbare ferdigheter som uttale, bøyning og telling kan være fristende å undersøke, men det sier lite om barnets språk og ferdigheter. Vi må gå etter det relevante, det som faktisk forteller noe. Dette er også det vanskelige. Men vi må tørre å utvide blikket og se etter barnets 6

7 språkbruk i varierte situasjoner. Er du ute etter barnets reelle språklige ferdigheter, kartlegger du selvfølgelig språket i situasjoner der barnet leker, der det er skapende og der språket, verbalt eller ikke verbalt, formidler barnets hensikt og aktivitet. Du kartlegger når du leser for og med barnet, når du er ute på tur og oppdager den merkelige tordivelen og lurer på hva dette er for noe. Reell språkbruk er variert, og det bør være et prinsipp at det er denne type språkbruk kartleggingen skal omfatte. Samtidig dokumenterer en da barnehagens varierende pedagogiske aktiviteter. Marit Pettersvold, doktorgradsstipendiat ved Barnehagesenteret (HiVe) Klassekampen mai 2010 skriver blant annet dette: Førskolelærerutdanningene og barnehagene skal og må sikre at førskolelærere har faktisk og presis kunnskap om barns språk, gode muligheter til systematisk observasjon, samt at skjønnsmessige vurderinger ikke blir vilkårlige og tilfeldige, men nyanserte og reflekterte. Kunnskapsdepartementet har nå nedsatt et ekspertutvalg som skal foreta en faglig vurdering av språkkartleggingsverktøy som er i bruk i barnehager. Jeg forventer at dette utvalget også vil se på etiske og didaktiske konsekvenser av at spesialpedagogiske verktøy blir benyttet til alminnelig pedagogikk, hvilket det er et stort innslag av. Jeg har også forventninger til at det rettes et kritisk blikk mot de mange kommersielle aktører, inkludert offentlige institusjoner, som selger materiell og samtidig i kraft av sin posisjon overbeviser førskolelærerne om at dette er like livsviktig å implementere som det var for geitekillingen å kunne telle til ti. En ting er sikkert: Man skal ikke tro på alt i eventyrene. Turi Pålerud, høgskolelektor (HiO) Første steg 2/2010 skriver blant annet: Språkkartlegging av barn er i dag svært utbredt i barnehagene (Østrem mfl 2009). Antakelig har mange førskolelærere selv bidratt til å utvikle en omfattende kartleggingskultur i barnehagene, og det kan diskuteres om dette er heldig. I kvalitetsmeldingen signaliseres et ønske om å vurdere kvaliteten på ulike kartleggingsverktøy, og meldingen diskuterer tiltak for å granske både kvalitet ved de eksisterende verktøyene og hvilken kompetanse som trengs for å gjennomføre kartlegging. Dette tolker jeg som en invitasjon til kritisk gjennomgang av kartleggingspraksisen i barnehagene og det er gode nyheter. En slik gjennomgang bør gjøres på en måte som bidrar til å styrke førskolelæreres og førskolelærerutdanneres kunnskap om feltet. Det ideelle er at forskning og kartlegging av dette området kan bidra til å nyansere det språket vi bruker i diskusjonen om hvordan førskolelærere arbeider med vurdering av barns språkkompetanse. Hvilke redskapet trenger førskolelærerne og fra hvilke fagfelt hentes denne kunnskapen? Hvilke redskaper og verktøy er nyttige i vurderingen, og hvilke er uhensiktsmessige, og kanskje uetiske? Hvorfor er kartleggingsverktøy som anses som uetiske i kartlegging av vanlige barns språk, akseptable i kartlegging av Barn med spesielle behov? Når vi har gitt offentligheten denne type kunnskap, er muligheten større for at førskolelærere får den tillit de trenger for å gjøre et godt arbeid med vurdering av barns språkkompetanse. Midtlyngutvalget offentlig utvalg som har gjennomgått læring for barn, unge og voksne med særskilte behov foreslår blant annet Kommunen får plikt til å sikre språkkartlegging av barn omkring fylte tre, fire og fem år. For tospråklige barn må begge språk kartlegges. Dere finner mer om forslagene og om kartlegging i selve utredning; NOU 2009: 18 Rett til læring, kap 5 Førskolealder og barnehage, s. 51 og Del 3 Vurderinger og forslag kap13 Tidlig innsats og forebygging, s ). Finnes på > kd > midtlyngutvalget Østbergutvalget offentlig utvalg som har vurdert opplæringstilbudet til minoritetsspråklige foreslår blant annet Det må utvikles tjenlig språkkartleggingsverktøy for barn med annet morsmål enn norsk slik at verktøy som er ment for å kartlegge enspråklige norske barns ferdigheter, ikke brukes på flerspråklige barn i mangel av noe bedre. Bruk av kartleggingsverktøy må alltid være faglig fundert. Det er behov for at foreliggende egnede kartleggingsverktøy gjøres mer tilgjengelig for barnehagenes pedagogiske personale. Det bør fortsatt utvikles dokumentasjons- og kartleggingsverktøy for tospråklige barn. Det bør utvikles standarder for kartlegging av språkmiljø i barnehagen. Ved innføring av krav om at alle barnehager skal gi tilbud om språkkartlegging ved treårsalder, må et slikt tilbud også omfatte barn som ikke går i barnehage. Språkkartlegging ved treårsalder bør også for disse barna finne sted i barnehagen eller i aktuell åpen barnehage. Kartlegging av språkbruk og språkutvikling hos enkeltbarn bør begrenses til de barn som etter det pedagogiske personalets vurdering kan ha behov for ekstra støtte eller språkstimulering. Det må sikres nødvendig kompetanse for bruk av slikt verktøy gjennom egne etterutdanningstiltak Tilbud om språkkartlegging må også omfatte barn som ikke går i barnehage. Språkkartlegging skal ha som mål å sikre at barn med særskilte behov får den hjelpen de trenger. Dere finner mer om forslagene og om kartlegging i utredningen NOU 2010:7 Mangfold og mestring, Kap 7 Barnehage og andre tilbud i førskolealder, side Finnes på > kd > østbergutvalget 7

8 Design og produksjon: Wittusen & Jensen Vnr: September 2010 Foto: Linda Cartridge og Ole Walter Jacobsen Utdanningsforbundet er på Facebook og Twitter.com/utdanningsf Hausmanns g 17, Oslo Telefon Telefaks post@utdanningsforbundet.no