Oversikt over løyveordningene, unntak fra løyveplikten, de objektive kravene for å få tildelt løyve mv.

Transkript

1 Til Fra NHO Transports medlemsbedrifter NHO Transport Dato 12. februar 2016 Sak Oversikt over løyveordningene mv. Oversikt over løyveordningene, unntak fra løyveplikten, de objektive kravene for å få tildelt løyve mv. I det følgende vil vi forsøke å gi en oversikt over de ulike løyvekategoriene og hva de omfatter. Deretter omtales de viktigste gruppene som er unntatt fra kravet om løyve i tilknytning til persontransport. De objektive kravene for å få løyve gjennomgås i korte trekk. Den omstridte saken om midlertidige løyvefritak for mindre reiselivsbedrifter omtales også. Tilslutt gis det en oversikt over de viktigste endringene som trådte i kraft i forbindelse med flytting av løyvemyndigheten fra fylkeskommunene til Statens vegvesens nasjonale løyveenhet i Lærdal. De ulike løyvetypene og kravene til disse reguleres av yrkestransportregelverket. Løyvene kan deles i to grupper, dette er de behovsprøvde og de ikke-behovsprøvde løyvene. De behovsprøvde løyvene omfatter: -drosjeløyve -selskapsvognløyve -løyve for transport for funksjonshemmede -ruteløyver De ikke-behovsprøvde løyvene omfatter: -turvognløyve -løyve for godstransport De behovsprøvde: Drosjeløyve: gir innehaveren rett og plikt til å drive transport utenfor rute med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser i tillegg til førersetet. Behovsprøvd. Utvidet drosjeløyve I særlige tilfeller kan løyvemyndigheten gi tillatelse til å drive drosjetransport for høyst 16 sitteplasser i tillegg til førersetet.

2 Selskapsvognløyve: Løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser i tillegg til førersetet. Som selskapsvogn må bare brukes eksklusivt materiell godkjent av løyvemyndigheten. Behovsprøvd i sin kategori. Løyve for transport for funksjonshemmede: løyve som gir innehaveren rett og plikt til å drive transport med motorvogn spesielt utformet og/eller utstyrt for transport for funksjonshemmede i samsvar med de til enhver tid gjeldende tekniske krav til motorvogn som benyttes til transport for funksjonshemmede. Behovsprøvd i sin kategori. Forskjellen på selskapsvognløyve og turvognløyve: Selskapsvognløyve er i motsetning til turvognløyve behovsprøvd i sin kategori. Selskapsvognløyve benytter såkalt "eksklusivt materiell" godkjent av løyvemyndigheten. Selskapsvognløyve kan kun brukes i tilknytning til personbilstørrelse på kjøretøyet (åtte sitteplasser i tillegg til førersetet.) Turvogn innebærer som dere er kjent med bruk av større motorvogner 9+. Ikke-behovsprøvd: Turvognløyve: Løyve som gi innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn utenfor rute registrert for over 8 personer i tillegg til førersetet (9+). Gir adgang til både det nasjonale og internasjonale markedet. Løyve for transport av gods: Gir innehaver rett til å drive godstransport med motorvogn over 3500 kg. Gir adgang til både det nasjonale og internasjonale markedet. Unntak fra løyveplikten: Transport utelukkende med kjøretøy med største tillatte hastighet på høyst 40 km/t (eks. turisttog osv.) Transport med beltekjøretøy Transport med traktor Hoteller ol virksomheters transport av egne overnattingsgjester Transport av egne arbeidstakere til og fra arbeidsplassen Ansatte innen helse- og omsorgssektoren når de transporterer personer innenfor statens satser for kilometer (gjelder kun ved bruk av dennes privatbil inntil 9 personer) Transport av syke eller skadde personer med godkjent ambulanse Transport av kollegaer eller naboer til og fra arbeid ("Samkjøringsalternativet"), Transport av kollegaer og naboer til og fra arbeid er så langt dagens regelverk tillater såkalt samkjøring. Som kjent, har det særlig det siste året dukket opp diverse nye aktører som hevder Tema 2

3 at de driver med samkjøring. Haxi, Uber, Gomore og diverse facebook-grupper arrangerer samkjøring, kompiskjøring el. Man kan skille mellom den ekte samkjøringen hvor en person har ekstra plass i bilen og tar med seg noen som skal samme vei (likt de gamle rubrikkannonsene i avisen). Her er strekningen fastsatt på forhånd og denne typen kjøring vil ha begrenset konkurransemessig betydning for bransjen for øvrig. De nye aktørene kjører imidlertid dit kunden ber om, de er altså mye likere de tradisjonelle drosjene. NHO Transport har sendt et brev til Samferdselsdepartementet hvor det anmodes om at det opprettes et hurtigarbeidende og bredt sammensatt utvalg for å vurdere fremtidige reguleringer av taxi-bransjen. Bransjen selv har lenge etterlyst en slik gjennomgang, og alle lovmessige uklarheter knyttet til de nye aktørenes virksomhet bekrefter at dagens reguleringer må moderniseres. De objektive kravene for å søke om løyve er felles for de ulike løyvekategoriene: - Krav til etablering (nytt krav pr ) - Krav om god vandel - Tilstrekkelig økonomisk evne - Krav om fagkompetanse Kravet til etablering gjelder for de behovsprøvde løyvene så langt de passer, jf. yrkestransportforskriften 5a. Løyvefritak for mindre reiselivsbedrifter mv. i Troms Dette var en sak som ble aktualisert i 2012 ved at særlig Næringsdepartementet og Samferdselsdepartementet fikk flere henvendelser fra mindre reiselivsforetak i Troms som driver med turisme/guiding ved hjelp av personbiler. Det som kjennetegner disse bedriftene er at de selger en eller annen form for fritidsaktivitet inkludert persontransport. Det kan være transport til eller fra en aktivitet eller guiding/sightseeing. Mange av de aktuelle aktørene driver reiseliv i distriktet der det er lagt opp til aktiviteter eller opplevelser i mindre grupper, f.eks. hundekjøring eller nordlyssafari. Disse reiselivsaktørene fremmet et ønske om at det skulle legges til rette for slik turistvirksomhet i mindre skala slik at disse gis anledning til å transportere turistene i personbil. Dette ble så gjort ved at Samferdselsdepartementet delegerte sin kompetanse til å gi dispensasjon fra løyvekravene til fylkeskommunene. Adgangen til dette fremkommer av yrkestransportloven 15 og 21 og yrkestransportforskriften 23. Fylkeskommunene kan dermed gi et løyvefritak for inntil 2 år om gangen som kan forlenges dersom vilkårene for fritak fortsatt er tilstede. Det er et krav at transporten må være i tilknytning til selve arrangementet/eventen, ved at transporten kun er en tilleggsytelse som utføres av virksomheten frem til bestemmelsesstedet. Rene transportoppdrag utført av virksomheten eller noen andre virksomheten har avtale med kan ikke tillates. Tema 3

4 Fritak kan gis med følgende vilkår: -Daglig leder må oppfylle krav til vandel -Virksomheten må stille økonomisk garanti -Motorvognene må være registrert på virksomheten som driver aktivitet rettet mot turister eller virksomheten må ha disposisjonsrett over motorvognene gjennom leie/leasingavtale, ytf ledd -Fører må ha kjøreseddel NHO Transport sendte den et brev til Samferdselsdepartementet om denne saken. Brevet følger som vedlegg. I brevet ber vi om at dispensasjonsadgangen revurderes slik at det ikke lenger vil være adgang for fylkeskommunene å gi dispensasjon til slike reiselivsforetak og peker på at den aktuelle transporten enkelt kan ivaretas av allerede eksisterende løyvehavere. ***** Flytting av løyvemyndigheten og andre endringer pr Som kjent kom det store endringer f.o.m Da ble bl.a. løyvemyndigheten for de ikkebehovsprøvde løyvene (turvogn og godstransportløyve) flyttet fra fylkeskommunene til Statens Vegvesens nye nasjonale løyveenhet i Lærdal. Bakgrunnen for denne flyttingen var at det kom nytt regelverk fra EU, den såkalte vegpakken. Vegpakken består av tre EU forordninger som er gjort til norske forskrifter. Disse forordningene inneholder til dels store endringer i yrkestransportregelverket. Nedenfor er en opplisting av de viktigste endringene som det kan være greit å være klar over. 1. Felleskapsløyve F.o.m utstedes det nå et nytt internasjonalt løyve for gods- og turvogn, det såkalte fellesskapsløyvet. Dette vil gjelde både som nasjonalt og internasjonalt løyve/tillatelse. 2. Returbeløpordningen: Det innføres endringer i ordningen med returbeløp ved innlevering av løyvedokument. Tidligere var regelen at man ved innlevering av løyve fikk tilbakebetalt 1.5 rettsgebyr pr løyve ved frivillig innlevering. Returordningen vil ha en overgangsperiode slik at den vil gjelde frem til Dette vil gjelde for alle løyvetyper. Etter dette tidspunkt utbetales det ikke lenger returbeløp ved frivillig innlevering av løyve. Tema 4

5 3. Kjøretøy med høyest tillatte hastighet på 40 km/t Det innføres et generelt løyveunntak for foretak som utøver yrket som transportør på veg utelukkende vha. motorvogner med største tillate hastighet på høyst 40 km/t. 4. Nytt krav om etablering I tillegg til kravene til vandel, økonomi og faglige kvalifikasjoner, må transportørene oppfylle krav til etablering i det landet han skal drive virksomhet. Dette innebærer at foretaket må ha lokaler i etableringsstaten hvor forretningsdokumenter oppbevares og foretaket må disponere et eller flere kjøretøy som tilhører foretaket. I tillegg må foretaket drive sin virksomhet fra en driftssentral i etableringsstaten (bakgrunnen var å unngå såkalte "postboksforetak"). 5. Krav om eksamen (i tilknytning til faglig kompetanse) Det er innført nye krav om at eksamen skal være skriftlig og det ble foreslått i høringen av denne saken at Statens vegvesen som eneste instans skal kunne gjennomføre løyveeksamen. Dette er foreløpig ikke på plass, men det vil komme og det arbeides for tiden med dette i Samferdselsdepartementet. Det betyr at uansett hvor man tar løyveopplæringen må alle inn å ta en eksamen hos SVV. Jf. hvordan det er for førerkortprøve. Men dette ligger altså noe frem i tid. 6. Nytt elektronisk register Det ble innført et nytt elektronisk register over vegtransportører. I registeret er opplysninger om løyvehaver, men også opplysninger om alvorlige overtredelser som har ført til dom eller sanksjon i løpet av de siste to årene. Registeret skal også inneholde opplysninger om en transportleder er erklært uegnet til å lede et transportforetak. Disse opplysningene vil kun være tilgjengelige for løyvemyndigheten. Det nasjonale registeret skal være sammenkoblet og tilgjengelig innenfor hele EØS-området. Dette betyr at når man søker om løyve vil transportleder bli "vandelskontrollert" i hele EØS-området ved at den norske løyvemyndigheten sender ut en elektronisk forespørsel til alle løyvemyndighetene i EØS og så får tilbakemeldinger fra de øvrige landene på om vedkommende transportleder har overtrådt relevant regelverk i et annet EØS-land. 7. Transportleder Det er nytt at det er transportleder og ikke daglig leder som skal oppfylle kravene til god vandel og faglige kvalifikasjoner. Transportleder skal faktisk og varig lede transportvirksomheten, ha reell tilknytning til foretaket og ha sitt bosted innenfor EØSområdet. I realiteten vil det som før være daglig leder som må oppfylle kravene, da det i de aller fleste tilfeller, er han som faktisk leder virksomheten. Dersom man har en transportleder som er en annen enn daglig leder, vil foretaket måtte godtgjøre dette overfor løyvemyndigheten. Tema 5

6 8. Erklære transportleder for uegnet Dersom en transportleder ikke lenger oppfyller kravene til god vandel skal myndighetene erklære transportlederen for uegnet til å lede transportvirksomheten. Med mindre det er satt i verk rehabiliteringstiltak skal transportlederens kompetansebevis ikke være gyldig i EØS, jf. Ytl 26a. I praksis vil vedkommende kunne søke om løyve igjen når de aktuelle overtredelsene ikke lenger vil fremkomme på politiattesten. 9. Kabotasje Reglene om persontransportkabotasje er en videreføring av tidligere forordning, der en transportør kan utføre transport midlertidig i Norge. Tema 6