Visitasmelding embede og råd for visitas i Åfjord og Stoksund sokn

Transkript

1 Visitasmelding embede og råd for visitas i Åfjord og Stoksund sokn Innledning Litt historie og faktaopplysninger om Åfjord kommune Åfjord kommune i Sør-Trøndelag er Fosenhalvøyas største kommune i areal med 1023 km2, og ble opprettet ved sammenslåing av de tidligere Åfjord og Stoksund herreder. Avstandene i prestegjeldet er store. Innbyggertallet i kommunen er ganske stabilt og ligger nå på ca I motsetning til mange andre småkommuner sliter ikke Åfjord med mye fraflytting. Tradisjonelt er Åfjord kommune en kommune med primærnæringer som jordbruk, skogbruk og fiske. Antall bruk har blitt halvert de siste 20 år men det har aldri blitt produsert mer melk i kommunen enn nå. Havbruksnæringen er stor. Vi har Norges største skjelloppdrettsfirma, som skal utvide. Salmar og Marine Harvest, og noen lokale aktører sysselsetter mange ansatte med lakseoppdrett. En del av dem er tidligere bønder. Det er også lange håndverkstradisjoner i kommunen og Åfjordsbåten er kjent over hele landet og var en viktig binæring for gårdene opp gjennom historien. Det er også Åfjordsbåten som er avbildet på kommunevåpenet. 3 store entreprenørfirmaer holder også til her, Syltern, Stjern og Løkke. De har store oppdrag over hele Norge. Det fører til at mange av kommunens mannfolk er borte på anlegg over lengre perioder. Sjansen er stor for at det vil bli satt i gang med enorme utbygginger av vindkraft i kommunen. I anleggsfasen vil vi da få ca overnattingsdøgn i året. Når parken står ferdig vil det bli permanent ca 100 årsverk til å drifte vindmøllene. Kommunen vår kan også ende opp med å bli en styrtrik kraftkommune. Vil dere lese mer om dette kan ordføreren sende over materiellet de utarbeidet i forbindelse med kongebesøket. Kommunen er en naturperle og et yndet feriemål og hyttested, og det er det en god grunn til. Innbygertallet blir doblet i sommerhalvåret. Dette fører også til at vi har en stor handelstand i Åfjord, en av de største på Fosen Menigheten 92,5% av innbyggerne er medlemmer av kirken. Tallet har gått litt ned men ikke mye. Noe av tallene skyldes at vi har fått innvandring fra andre land og mange nasjonaliteter er representert I Åfjord. Flesteparten av de er ikke medlemmer av kirken. Vi har noen få humanetikere her, og en baptistmenighet på Stokkøya. Gudstjenester Det holdes gudstjeneste ca 2 søndager pr måned i Åfjord kirke og 1 søndag pr måned i Stoksund kirke. I tillegg har vi en hovedgudstjeneste pr semester både på Trygdepensjonatet i Stoksund og helsesenteret i Åfjord. Vi har også flere friluftsgudstjenester hvert år og det varierer litt hvor vi har de hen. De er populære og det er en litt annen gudstjenestemenighet på de gudstjenestene. Kirkesøkningen gikk mye opp ved presteskifte mer har dabbet av jevnt og trutt. I og med at vi har mange gudstjenester i forbindelse med trosopplæring er nok en større

2 del av befolkningen innom kirken i løpet av et år, men kjernemenigheten har blitt mindre. Vi har flere ganger på menighetens årsmøte tatt opp med kjernemenigheten om de synes det blir for mange spesielle gudstjenester med trosopplæringstiltak men refrenget er at det må vi fortsette med. Vi har en raus kjernemenighet her. I Åfjord har vi en kombinasjon av bedehusfolk og en folkekirkemenighet. Vi har bedehus i Stordalen, Sørdalen og et nede på Å. Det har vært mange flere men de er lagt ned. Deler av bedehusfolket er flittige kirkegjengere mens andre synes det er rart at det er forventet av dem at de skal gå på gudstjeneste en helt vanlig søndag. Kirkesøkningen i Åfjord er langt fra dårlig men det er en utfordring å få folk til å komme til kirken en vanlig søndag. Soknepresten har vært rundt på alle bedehus i bygda og misjonsforeninger for å oppfordre til å delta på gudstjenestene men det har ikke gitt så store resultater. Vi har også prøvd å få kristne lag og foreninger til å ha ansvar for utforming og gjennomføring av kirkebønn, og bli brukt som medliturger. Det er lett å finne grunner til å ikke gå på gudstjeneste, men hovedgrunnen er nok at det ikke har vært noen tradisjon for at det er forventet. Drømmen og visjonen er selvfølgelig at gudstjenesten skal være det store samlingspunktet for alle. Vi har et stykke igjen før vi er der. Vi skal ha møte med kristne lag og foreninger under visitasen og det bør være et tema der. I Stoksund kirke er det nesten ikke noen kjernemenighet igjen. Det er en aktiv liten baptistmenighet på Stokkøya og flere av de som går der går også i kirken. Det er et greit økumenisk samarbeid mellom kirken og baptistene og soknepresten holdt preken hos dem. Stoksundingene har nok et litt tempelforhold til kirken hvor de kommer ved de store anledningene men ikke ellers. De 3 siste årene har vi hatt karnevalgudstjeneste på søndag før faste i Stoksund kirke og da er det mange som kommer. Ellers så er det fulle kirker på julaften, 17 mai og selvfølgelig konfirmasjon. Vi har nå hatt den nye liturgien en stund og mange begynner å venne seg til den. Konfirmantene blir mye brukt som medliturger og vi har mange barn og ungdom som medliturger ved trosopplæringsgudstjenestene. Det er vanskeligere å få med voksne som medliturger. Vår organist Astrid Elvebakk har skrevet et bønnesvar som vi bruker i gudstjenestene. Vi gleder oss til å vise biskopen det. Kirkelige handlinger Folkekirken står sterkt i prestegjeldet og det er nesten 100 % oppslutning om dåp, konfirmasjon og kirkelig begravelse. Vi har prøvd litt forskjellige tidspunkt for Konfirmasjonsundervisningen. En periode hadde vi felles lørdags-seminarer for Åfjord og Stoksund men har gått bort fra det. De ble for slitne etter 5 dager på skolen og så full dag i kirken på lørdag. Det ble også en pedagogisk utfordring med å ha så mange konfirmanter en hel lørdag. Nå har vi undervisningen rett etter skoletid og konfirmantene er delt inn i to grupper i Åfjord. Vi har to lørdags-seminarer sammen med Osen og Roan og en konfirmantweekend på Mjuklia. Vi har nattverd på konfirmasjonsgudstjenestene vi har prøvd litt forskjellig i forhold til nattverden for de andre enn konfirmantene på disse gudstjenestene. Dette siden vi har begrenset med tid for vi må ha flere konfirmasjonsgudstjenester samme dag. I fjor hadde vi nattverd med intinksjon for resten av menigheten. Ved dåp har presten dåpssamtale hjemme hos foreldrene. Er det flere dåp på en søndag samles alle dåpsforeldrene seg i kirken i forkant av dåpen til en felles dåpsamtale. Vi deler ut dåpslys på dåpsdagen og sender ut hilsener på 1, 2 og 3 årsdagen for dåpen.

3 Trosopplæring Vi har omsider fått på plass trosopplærer i 30% stilling. Noen av trosopplæringstiltakene var på plass her før det, grunnet stor idealisme. Vi har nå tiltak i de fleste alderstrinn fra 0-18 år. Vi satser på dåpssamtalen, vi har babysang, dåpshilsener fra 1-3 år. 4 årsbok med samling før utdelingen, vi marker førsteklasses til førsteklassingene med samling før gudstjenesten. Vi har tårnagenter i Åfjord kirke med stor oppslutning, Lys våken i Stoksund kirke, Leir for 7 og 8 klassinger på sommeren, konfirmasjon. Ledertrening for videregående og myndighetsmarkering av 18 åringene. For å få gjennomført alt dette er vi avhengig av å få med flere frivillige. Pr. dags dato er det alt for mye personavhengig og derfor veldig sårbart hvis noen skulle finne på å slutte. Det er 3 søndagsskoler i prestegjeldet, Sørdalen. Stordalen og Linesøya. Misjonssambandet driver maks-klubb i Åfjord fra 4-8 år og yngresarbeid fra 9-14 i både Åfjord og Stoksund. Vi har en aktiv speidergruppe her som deltar på gudstjenester flere ganger i Året. De har en egen speidergudstjeneste i januar hvor nye speidere avlegger speiderløftet foran hele menigheten. I speidergruppen har vi unger fra 1 klasse til 10 klasse. Vi har også et aktivt skolelag hvor flesteparten går på ungdomsskolen men vi har også noen fra videregående med. Vi får mesteparten av ungdommen fra Osen og Roan til Åfjord når de skal på videregående og vi har snakket mye om hvordan vi skal fange dem opp. Dette er et tema for trosopplæringsutvalget i Nord-Fosen. Kirke-skole-barnehagesamarbeid Det er et godt samarbeid mellom kirken og skole/barnehage i kommunen. Annen hvert år har vi julevandring med alle barnehagene i kommunen. Motsatt år har vi tradisjonell barnehagegudstjeneste. Vi har stadig barnehagebesøk i kirken og vi som jobber i kirken er en del i barnehagene. Vi har fast samling i kirken i advent med en av barnehagene og beboerne på helsesenteret. Skolene ringer stadig og ønsker å komme på besøk i kirken eller ønsker kirkelig besøk på skolen. Dette er ikke formalisert så det er pr dags dato litt for mye opp til hver enkel lærer. Det hadde vært bra om vi kunne formalisert det ut fra læreplan når det skal var besøk med kirken. Vi har hatt litt uro omkring skolegudstjenestene både i Åfjord og Stoksund. I 2013 ble det ikke holdt noen skolegudstjeneste i Stoksund men i 2014 hadde vi det. Den var i starten av desember for at den ikke skulle komme for tett opp på skoleavslutningen. I Åfjord så var det et år det ikke skulle være, men da ble det stor oppstandelse blant lærere, elever og foreldre så den ballen er lagt død. Den er siste skoledag men de har egen avslutning på skolen etter gudstjenesten. Nå i desember hadde vi også stor deltagelse fra videregående hvor hele russeklassen sang på skolegudstjenesten. Men det er en pedagogisk utfordring å forkynne med en alderssammensetning fra 6 år til 18 år. Vi har utdeling av bibler til 5 klassingene. Biblene er et spleiselag med skolene, noe som er ganske unikt. Voksenarbeid Det er misjonsforeninger og bibelgrupper i de fleste bygdene i kommunen. Vi har også et kirkekor i Åfjord kirke som brukes flittig. Det er også et stort kristent voksenkor på misjonshuset på Å. I Stoksund kirke er det en forsangergruppe som møtes noen dager før gudstjenesten til å øve på salmene som skal brukes. Det hadde vært veldig ønskelig å ha litt kristenopplærling/bibelgrupper/alfakurs ikke minst overfor innvandrerne vi har fått i kommunen.

4 Diakoni Vi har to diakoniarbeidere i menigheten, en i 60% stilling og en i 20% stilling. Den minste stillingen har særlig fokus på barne og ungdomsdiakoni. Diakoniarbeiderne bruker mye tid på samtaler med enkeltmennesker. Det blir også mye besøk til syke, eldre og ensomme. Diakonen og organisten er jevnlig på besøk på institusjonene i kommunen Vi har oppfølging av alle som har mistet ektefelle eller barn. Fjorårskonfirmantene får en hilsen fra menigheten på bursdagen sin. Den ene diakoniarbeideren holder på med å utarbeide planer etter at hun var på Hel-konferansen. Dette bør være et tema i møte med helsesektoren under visitasen. Menighetens misjonsprosjekt Menigheten har et misjonsprosjekt i Antsirabe på Madegaskar. Vi deler ut dåpskluter som er laget der. Vi har flere ofringer i året til misjonsprosjektet. Vi har satt som mål at vi skal samle inn kr ,- hvert år til prosjektet. I det beløpet har vi grasrotandelen fra Norsk tipping. I tillegg til det har vi mange som er tilsluttet fast givertjeneste til misjonsprosjektet. Økonomi Menighetsrådet har tradisjonelt hatt god økonomi. Men vi har sett de siste årene at utgiftene er blitt større enn inntektene. Vi sponser en del til konfirmantweekend. Vi har ikke brukerbetaling på trosopplæringen og når det er mange deltakere så koster det en del. Brudeparene får også vigselsbibel av menigheten. Vi må nok derfor arrangere basar igjen for å få inn nok penger. Vi har også drøftet om vi skal starte med fast givertjeneste for å bedre menighetens økonomi. Kommunikasjon Vi har en egen hjemmeside hvor vi annonserer aktiviteter og skriver litt om arrangementer vi har hatt. På hjemmesiden melder medlemmene inn til dåp, konfirmasjon og vigsel. Vi skulle nok gjerne hatt noen ildsjeler til å drifte dette for mesteparten av den børen bærer vår kirkeverge. Vi har også menighetsblad som kommer ut 5 ganger i året. Der har vi også en aktivitetskalender for alt som skjer av kristent arbeid i kommunen vår. Vi har også en facebookside hvor gudstjenester og andre aktiviteter annonseres. Kulturkommune Kommunen har satset stort på kulturskolen og det nyter vi godt av også i kirken. De har utdannet mange dyktige utøvere som vi bruker. Kor og korpstradisjonen står sterkt. Vi har fast jule og vårkonsert hvor lokale utøvere får delta. Det er derfor riktig å kalle Åfjord kommune en kulturkommune. Åfjord 24. februar Menighetsrådet ønsker biskopen med følge hjertelig velkommen til Åfjord, og vi gleder oss til dagene sammen med dere. Egil Nittemark Rådsleder Kristian Kjenes Sokneprest

5 Vedlegg 1 Til kristne lag og foreninger i Åfjord (kan dere lese dette høyt på et møte/samling dere har og samtale om det etterpå) Kjære kristne brødre og søstre. På sist møte i gudstjenesteutvalget ble vi enige om å utfordre kristne lag og foreninger mer i gudstjenestene. Vår drøm og visjon er jo at gudstjenesten skal være den store felles møteplassen på tvers av grender og bedehus. Sånn som det er nå er det mest prest, menighetspedagog, diakon, organist og noen konfirmanter som har oppgaver i gudstjenesten. På sikt er nok ikke det bærekraftig. Skrekkscenarioet er at kirken kun skal bli brukt som seremonirom i forbindelse med dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd. Vi som medlemmer i kirken har alle et ansvar for at det ikke skjer. Vi trenger en levende menighet bestående av levende lemmer på kristi legeme, på tvers av generasjoner. 1 kor 12. Den nye gudstjenesteliturgien forutsetter større deltagelse av menigheten. Det er ikke lengre «prestens gudstjeneste» men hele menigheten sin. Det vi ser for oss er at alle kristne lag og foreninger får et særskilt ansvar for en gudstjeneste i året. Hva som skal gjøres er litt opp til hva dere har lyst til men eksempler kan være: Kirkeverter Tekstlesere Bidra med sang og musikk Preken (jeg låner bort prekestolen jeg) Skrive og be kirkebønnen Hjelpe til under dåp og nattverd Kirkekaffe Søndagsskole i dåpssakristiet under preken Evt andre meningsfulle oppgaver dere kommer på. Jo flere som bidrar, jo mer levende blir gudstjenestene. En levende gudstjenestemenighet vil også bidra positivt til rekruttering til bedehus og kirke. Vi vil gjerne ha tilbakemelding på hva dere kan bidra meg og når. Vi ønsker å stå sammen i arbeidet for Guds rike. Med vennlig hilsen Åfjord og Stoksund menigheter

6

7 Vedlegg 2 Offerapell Hvorfor tar vi opp ofring til menighetsarbeidet når vi har en statskirke/folkekirke? Blir ikke det som om vi skulle ha kakelotteri til inntekt for å bedre kommuneøkonomien? I Den norske kirke finansieres stillinger, kirkebygg, kirkegårder og kostnader i forbindelse med gudstjenester bestemt av biskopen og kirkelige handlinger, av stat og kommune. Men alt det andre må vi skaffe penger til selv. Vi ønsker å ha, og å være en del av, en kirke som gjør mer enn å døpe, begrave og ha gudstjenester. Vi har de siste årene satset mye på arbeid blant barn og unge, og det koster penger. Vi har ikke brukerbetaling når vi inviterer til aktiviteter i kirken, med unntak av en egenandel til konfirmantweekend. Selv da betaler menighetsrådet ganske mange tusen for at konfirmantene våre skal få en fin helg på Mjuklia. Vi deler ut bøker til 4 åringer, 3. klassingene i forbindelse med tårnagenthelga, bibler til de i 5 klasse. Brudeparene får en vigselsbibel i gave fra menigheten. Barn og unge får mat på arrangementer som tårnagenter, Lys våken, helt førsteklasses og noen av konfirmanttimene. Vi ønsker å utvide aktivitetstilbudene i forbindelse med trosopplæring fra 0-18 år. Dette koster penger. Det er saft, kaffe og av og til kakao på kirkekaffen. Vi har også flere diakonale aktiviteter som koster penger. Roser til fjorårskonfirmantene, blomster til syke og ensomme for å nevne noe. Vi er helt avhengig av penger for å få gjennomført det. Vi har da to inntektskilder, det er ofring til eget arbeid i kirken og basarer. Det siste må vi nok gjennomføre i 2015 for å kunne opprettholde aktivitetsnivået vi har. Så vår bønn til sambygdingene er at når det er ofring i kirken, ikke tøm lommene for knapper og eventuelt mynter, men gi så det monner. Vi vil gjøre det vi kan for at det skal komme mest mulig menighetsbyggende arbeid ut av hver eneste krone. Hilsen oss som jobber i kirka Illustrasjon: pengesedler: