UNGDOMSMILJØET I YTRE ARNA /UTEKONTAKTEN I BERGEN/ EN KARTLEGGINGSRAPPORT OM:

Transkript

1 No UNGDOMSMILJØET I YTRE ARNA /UTEKONTAKTEN I BERGEN/ EN KARTLEGGINGSRAPPORT OM: - omfang og rusbruk blant elever i ungdomsskolen - rus og kriminalitet blant en gruppe utsatte unge - fritidstilbud og andre tiltak for å møte behovene deres

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 INNLEDNING 3 KARTLEGGINGENS mål 4 Metodisk tilnærming 5 Innledende og avsluttende konsultasjon 5 Innhenting av eksisterende materiale 5 Observasjon 5 Fokusgrupper 6 Intervjuer med nøkkelinformanter 6 Ungdomsintervjuer 6 Spørreundersøkelse 7 Ytre Arna en bydel i bydelen 8 Ungdomskoleelever ved Ytre Arna skole og deres forhold og kjennskap til rusmidler 8 Trivsel 9 Alkohol 9 Cannabis 9 Andre rusmidler 10 Problematikk knyttet spesifikt til jenter 10 Kriminalitet 10 Nåværende respons 12 Forslag til tiltak 13 En gruppe utsatte ungdommer i Ytre Arna, og deres bruk av rusmidler og befatning med hærverk og kriminalitet 13 Alkohol 13 Cannabis 14 Anabole steroider 14 Andre rusmidler 14 Kriminalitet 15 hærverk 16 vold og trusler 16 Nåværende respons 18 Forslag til tiltak 20 Oppsummering 21 Handlingsplaner 24 Litteraturliste

3 Kartleggingen er utført av følgende medarbeidere ved Utekontakten i Bergen: Gisle Østraat Line Hansen Cesilie Gjerde Igor Kaltzakorta Linda Hellevik Monika Lødemel Elin Noremark Else Kristin Utne Berg Merete Eriksen (student) Rapporten er skrevet av: Gisle Østraat Jane Mounteney ved Kompetansesenteret ved Stiftelsen Bergensklinikkene har veiledet kartleggingteamet under kartleggingen og skriveprosessen. 2

4 INNLEDNING Senhøsten 2004 fikk Utekontakten i Bergen en forespørsel fra SLT 1 i Arna om å foreta en kartlegging av ungdomsmiljøet i Ytre Arna. Bakgrunnen for deres forespørsel var en spesiell bekymring rundt utviklingen av negative trender i ungdomsmiljøet. Ulike hendelser og rykter på stedet gjorde de nysgjerrige på å finne ut mer om hva som egentlig skjer i Ytre Arna. De ønsket å finne ut mer om hvordan ungdomskoleelevene på stedet forholdt seg til rusmidler, og mer spesifikt få mer kunnskap om en spesielt utsatt gruppe ungdommer som oppholdt seg mye i Ytre Arna sentrum. Videre var det ønskelig å se nærmere på hvilke tiltak bydelen har satt i gang for å møte behovene til de ulike ungdomsgruppene. Utekontakten i Bergen har i kartleggingen av Ytre Arna brukt kartleggingsverktøyet RAR (Rapid Assessment and Response), fornorsket til HK&H (Hurtig Kartlegging og Handling). Denne metoden er utviklet ved kompetansesenteret ved Stiftelsen Bergensklinikkene i samarbeid med Utekontakten i bergen. Utekontakten har tatt i bruk denne metoden to ganger tidligere, i forbindelse med kartlegging av ungdomsmiljø i henholdsvis Fana og Åsane. Som innledning til kartleggingen ble oppdragsgiver og andre sentrale aktører med kjennskap til ungdomsmiljøet kalt inn til konsultasjon. Dette ble gjort for å få mest mulig oversikt over hva de ulike aktørene ser på som hovedproblemene i egen bydel. Deltagerne på møtet ble på forhånd bedt om å forberede hver sitt innlegg som beskrev hovedproblemområdene sett fra eget ståsted. Utfallet av dette møtet var ment å danne grunnlag for hvilke spesifikke problemstillinger bydelen ønsket at Utekontakten skulle se nærmere på. Som et ledd i kartleggingen ble det også etablert en lokal styringsgruppe som består av representanter med lederansvar fra de ulike offentlige etatene. Årsaken til å danne en slik gruppe har vært å sikre lokal deltagelse, eierskap og engasjement i kartleggingen. KARTLEGGINGENS MÅL Etter innledende konsultasjon, samt dialog med styringsgruppen kom vi frem til følgende felles målsetting for kartleggingen: Å få vite mer om omfang og rusbruk blant elever i ungdomskolen Å få vite mer om rus og kriminalitet blant en gruppe utsatte unge Å se på fritidstilbud og andre tiltak for å møte behovene deres. Målgruppen for kartleggingen omfattet ungdom både i og utenfor risikosonen. Aldersgruppen vi fokuserte på var år, med spesiell vekt på 10-klassetrinn. Kartleggingen har utelukkende hatt fokus på Ytre Arna. Vi har spesielt fokusert på sentrumsarenaen, herunder Trappen, Prix, Bua og Ytre Arna Fritidsklubb. Vi har også oppsøkt steder, og hentet informasjon om andre arenaer som skoleplassen, Arna Stadion og Nordstrandvegen/Sørfjordvegen. Det endelige målet med kartleggingen er å presentere et forslag til handlingsplan. Handlingsplanen er utarbeidet i samarbeid med bydelen, og vil være et verktøy som kan brukes til å respondere på ulike behov som er avdekket under kartleggingen. Sistnevnte gjøres ikke minst med tanke på muligheten til å kunne sette inn rett forebyggende tiltak til rett tid, fremfor å drive brannslukking når problemene allerede har oppstått. 1 SLT = Samordning av lokale forebyggende tiltak ift. rus og kriminalitet 3

5 METODISK TILNÆRMING For i størst mulig grad gi et nyansert svar på problemstillingene har Utekontakten i Bergen benyttet metoden Hurtig Kartlegging & Handling (HK&H). Metoden er opprinnelig utviklet av Verdens Helseorganisasjon (WHO). I samarbeid med Stiftelsen Bergensklinikkene har Utekontakten tilpasset denne modellen til norske forhold. HK&H-modellen er en hurtig metode som benyttes for å foreta en rask kartlegging av ett eller flere problemområder, for så å gi konkrete forslag til løsning av problem. Det er utarbeidet en manual til bruk for kartleggingene (Mounteney & Leirvåg 2004). I denne rapporten blir disse forslagene fremstilt i form av en egen handlingsplan (se kapittel 7). I HK&H-modellen inngår ulike metodiske fremgangsmåter. På bakgrunn av dette har Utekontakten brukt følgende metoder: observasjon i ungdomsmiljøene, intervju av nøkkelinformanter, intervju av ungdom, fokusgrupper og spørreundersøkelse. Innledende og avsluttende konsultasjoner med representanter fra bydelen har også inngått i det metodiske arbeidet, samt møter i styringsgruppen. I tillegg har vi i nnhentet eksisterende data som finnes om temaene. Selve kartleggingsperioden har funnet sted fra januar til mai HKH-prosessen 4

6 INNLEDENDE OG AVSLUTTENDE KONSULTASJON Innledende konsultasjon som ble holdt 7. januar med ulike etater og ungdomsrepresentanter, var en svært viktig inngangsport for Utekontaktens kartleggingsarbeid i Ytre Arna. Møtet bestod av mange engasjerte mennesker som tydelig viste at de ønsket å gjøre noe for bydelen sin. Flere var opptatt av å tilkjennegi at Ytre Arna var et godt sted å bo, og ønsket at kartleggingen også skal vise de mange positive sidene ved stedet. Videre var mange enige om at de ønsket å få faktakunnskap på bordet, slik at man eventuelt kunne bekrefte eller avkrefte om det er reell bekymring rundt et enkelt ungdomsmiljø i bydelen. Det var også en bred oppfatning om at man ønsket å ta vare på de ungdommene som var i ferd med, eller allerede hadde falt utenfor. Man ønsket også å finne mer ut hvordan spesielt 10.klassene ved Ytre Arna skole så på bruk og omfang av rusmidler i bydelen. Det ble også gitt tilbakemelding på at man ønsket å vite noe mer om problematikk knyttet opp mot jenter, spesielt i forhold til risikogrupperinger. Dette er kun noen av de mange innspillene som kom under innledende konsultasjon og var som nevnt svært viktig for Utekontakten i det videre kartleggingsarbeidet. Avsluttende konsultasjon ble avholdt 27. april med samme gruppe som ved innledende konsultasjon, og på dette møtet fikk møtedeltakerne presentert funn fra kartleggingen, og det ble gitt mulighet til å kommentere og eventuelt korrigere disse samt diskutere handlingsplan. INNHENTING AV EKSISTERENDE MATERIALE For tidlig å kunne danne oss et bilde av Ytre Arna ble allerede eksisterende informasjon et viktig bidrag til å bli kjent med bydelen, og kartlegge problemene. Årsrapporter, statistikker, levekårsundersøkelser, tidligere undersøkelser, avisartikler, kommunal informasjon etc. er brukt som bakgrunnsmateriale for denne rapporten. I tillegg er det gjennomført samtaler og intervjuer over telefon for å hente inn informasjon om hvordan bydelen jobber med de ulike temaene. OBSERVASJON Det har i forbindelse med kartleggingen blitt utført 19 observasjoner, av både deltagende og ikkedeltagende art. Observasjonene har i hovedsak foregått i perioden januar til mars, og det ble utarbeidet spesielle observasjonsskjema som systematisk ble brukt i kartleggingsarbeidet. Vi har oppholdt oss i sentrum av Ytre Arna og har beveget oss i retning Ytre Arna skole, samt Nordstrandvegen og fabrikkområdene. Vi har også besøkt Stadion og orientert oss i Ytre Arna generelt. I løpet av perioden har vi hatt 91 treff med gutter og 43 treff med jenter. Dette betyr at vi har snakket med ungdommer til sammen 134 ganger. Tallene indikerer altså antall samtaler vi har hatt, og ikke antall ungdommer vi har snakket med. Arbeidet har funnet sted både på dagtid, kveldstid og i helger. Et av målene med denne metoden har vært å komme i kontakt med ungdom på deres egen arena for å få tilbakemeldinger på hvordan de ser på situasjonen i Ytre Arna. Spesifikt har vi, i tråd med kartleggingens bestilling, ønsket å høre hva ungdommen som oppholder seg i Ytre Arna sentrum sier i forhold til rusproblematikk og hærverk/kriminalitet. Videre har vi vært nysgjerrig på hva ungdommen selv mener om bydelens respons på de overnevnte tema. Observasjon som metode gir en også mulighet til å få kunnskap om sosiale settinger og interaksjoner ved at man uten selv aktivt å delta kan betrakte bevegelser og handlinger i et avgrenset område. FOKUSGRUPPER Formålet med fokusgruppene er å få i gang en diskusjon rundt de ulike temaene i kartleggingen, og ut fra diskusjonen og erfaringsutvekslingen i gruppen å trekke ut viktig informasjon. Fokusgruppe er en metode 5

7 som gir mulighet til å hente ut mye informasjon på kort tid, og informasjonen kan igjen sammenlignes med andre funn fra kartleggingen. Vi har i alt gjennomført fire fokusgrupper med henholdsvis elevrådet ved Ytre Arna skole, ungdommer ved Ytre Arna Fritidsklubb, ansatte ved Ytre Arna skole og en sammensatt gruppe av fagfolk i hjelpetjenestene. Intervjuer med nøkkelinformanter Det er i forbindelse med kartleggingen gjennomført 9 utdypende semistrukturerte intervjuer med personer som enten bor og/eller jobber, i Ytre Arna. Dette er personer med innsikt i det lokale ungdomsmiljøet, samt personer som har kunnskap om og innsikt i Ytre Arna generelt. Disse personene har ekspertkunnskap om Ytre Arna, og kan fungere som portåpnere i forhold til iverksetting av tiltak. Vi har intervjuet representanter fra politi, barnevern, beboer, næringsliv, asylmottak, vektertjeneste og kulturlivet. Vi intervjuet også en ungdom med spesielt god kjennskap til ungdomsmiljøet. Ved hjelp av HK&H-metoden ble det utarbeidet egen intervjuguide til bruk spesifikt for kartleggingen i Ytre Arna. Ungdomsintervjuer Et ledd i kartleggingen er også å bringe frem ungdommens stemme. På bakgrunn av dette inviterte vi ungdommer til å delta på intervju. Totalt har vi gjennomført 10 intervjuer fordelt på 6 gutter og 4 jenter. Intervjuene ble gjennomført individuelt på fritidsklubben, eller ved at vi gjorde individuelle avtaler med ungdom om å gjennomføre intervjuet et annet nøytralt sted. Ungdommene viste tydelige tegn på at de ønsket å bli hørt, og det var rift om å få bli intervjuet. Også til disse intervjuene utarbeidet vi egne intervjuguider ved hjelp av HK&H-manualen. Spørreundersøkelse Vi gjennomførte også under kartleggingen en spørreundersøkelse. Det ble utarbeidet eget spørreskjema spesielt rettet mot 10.klasse ved Ytre Arna skole. Dette skjemaet ble utarbeidet i samarbeid med Bergensklinikkene og tar utgangspunkt i skjemaer som ble brukt i deres Bergensundersøkelse (Skutle et al 2004). Spørreundersøkelsen ble gjennomført i skoletiden, og det var ingen av foreldrene som hadde reservert sitt barn fra å delta i undersøkelsen. Det ble sikret at undersøkelsen ble besvart anonymt, og at materialet kun var tilgjengelig for kartleggingsgruppen ved Utekontakten i Bergen. Totalt var det 18 gutter og 14 jenter som svarte. Spørreundersøkelse som metode ble tatt i bruk for å få et bilde av 10. klasseelevene ved Ytre Arna skoles holdning og kjennskap til rus, kriminalitet og fritidstilbud. Bergensklinikkene har under arbeidet med spørreundersøkelsen fungert som veileder, og NSD stat ble brukt som dataverktøy i forbindelse med analyseringen av til sammen 32 spørreskjema. 6

8 YTRE ARNA - EN BYDEL I BYDELEN Med i overkant av innbyggere er Arna Bergens minste bydel, regnet i folketall. Bydelen har hatt en svak økning i befolkningen i de siste 8 årene. Bydelen er geografisk inndelt i to hovedområder, Indre Arna og Ytre Arna, med lite bebyggelse i mellomområdet. Befolkningsmessig er det omtrent 2500 personer som sogner til Ytre Arna som sitt nærmeste tettsted ( I levekårsindeks for bydelene i Bergen i 2003 rangerer Arna av totalt 8 bydeler som nr. 4. Indeksen viser heller ingen spesielle avvik i forhold til de andre bydelene når det gjelder sosiale indikatorer som sosialhjelp, vold, lav utdanning eller arbeidsledighet (Statistisk Sentralbyrå 2003). Bebyggelsen er preget av å være et eldre industristed, med mange fabrikkbygninger. Mange av disse lokalene står i dag tomme, og noe av bebyggelsen i fabrikkområdene og i sentrum er preget av forfall, som resultat av mindre industriell aktivitet. Geografisk har Ytre Arna nærhet til både sjø og fjell, og kan av sin geografiske beliggenhet virke noe tilbaketrukket. Ytre Arna har to skoler, Haugland skule og Ytre Arna skule. Haugland er en fådelt skole med 87 elever i skoleåret 2004/2005 fordelt på 7 klassetrinn. Ytre Arna skule har samme skoleår 312 elever fordelt på 10 klassetrinn ( Når det gjelder offentlige etaters arbeid rettet mot ungdom i Ytre Arna, sier barneverntjenesten at det er relativt få ungdommer som har kontakt med barnevernet. Tall fra 2004 viser dog en økning på 100% av ungdom som er under tiltak av barnevernet, selv om det her er snakk om en total mengde på under 10 ungdommer. I 2004 var det totalt 87 anmeldte forhold i Ytre Arna. Politiet rapporterer at dette gjelder alle straffbare forhold, og omfatter ikke bare ungdom. Tvert i mot sier politiet at det har svært lite anmeldte forhold knyttet opp mot ungdom. Kriminalitet knyttet til ungdom gjelder enkelte voldsepisoder og hasjrøyking. Det er i Ytre Arna et begrenset næringsliv. Det er relativt få butikker, og sentrum har ingen spesielle forretninger eller kulturelle tilbud som kunne trekke mennesker fra andre bydeler. Et unntak er kulturhuset Sentrum som blir leid ut til ulike arrangement for lag, foreninger, gymnasfester og privatpersoner året gjennom. Kulturhuset Sentrum huser også Fredagsklubben, som er en pub som er åpen for de over 18 år hver fredag. Et annet unntak er også lokaler i fabrikkbygningen som blir utleid til både organiserte og uorganiserte bilinteresserte. Ytre Arna huser også et av Bergens første asylmottak, og har hatt drift i 30 år. I følge mottaksleder er det knyttet totalt 120 personer til mottaket, hvorav 45 bor på selve mottaket. Andre er bosatt i egne boliger i Ytre Arna. Totalt er det 4 ungdommer i alderen år knyttet til mottaket. 7

9 UNGDOMSKOLEELEVER VED YTRE ARNA SKOLE OG DERES FORHOLD OG KJENNSKAP TIL RUSMIDLER Et av punktene som bydelen og SLT ønsket å belyse nærmere er hvordan ungdomskoleelevene ved Ytre Arna skole ser på bruk av rusmidler. En av metodene som ble brukt i den sammenheng var spørreundersøkelse som ble gjennomført blant 32 elever i 10.klasse. Fokusgrupper og intervjuer var også med på å gi et bilde av hvordan situasjonen for ungdommen i forhold til dette temaet var. Trivsel I tillegg til spørsmål knyttet til rus, fikk vi også vite noe om kriminalitet, fritidsaktiviteter og trivsel. I forhold til trivsel synes de aller fleste ungdommene i Ytre Arna at miljøet verken er bra eller dårlig. Flest jenter synes det er dårlig, og det sammenfaller med et ønske om et større tilbud for ungdom. Diagrammet under viser hvordan ungdommen i spørreundersøkelsen svarte når det gjaldt hva de mente om ungdomsmiljøet generelt. Fig. 1 Jenter og gutters mening om ungdomsmiljøet 8

10 Alkohol Det kan se ut til drikking av alkohol er svært utbredt blant ungdomsskoleelevene. Tallene fra spørreundersøkelsen som ble gjennomført under kartleggingen viser at samtlige jenter som besvarte spørsmålet i 10.klasse har drukket alkohol noen gang siste 12 måneder og rundt halvparten har drukket så mye at de har følt seg beruset mellom 2 og 4 ganger siste 6 måneder. Det er noen færre gutter enn jenter som har drukket alkohol noen gang siste 12 måneder, men kun gutter har drukket mer enn 10 ganger siste 6 måneder. Det blir rapportert at øl er mest vanlig å drikke, men at såkalt rusbrus er mer populært blant jenter. Tallene viser også at gjennomsnittlig debutalder for å drikke alkohol er på 12,6 år for gutter og 13,8 år for jenter. Sammenlignet med undersøkelsen Ungdom og rusmidler som ble foretatt av Bergensklinikkene (Skutle et al. 2004), viser dette et avvik i forhold til Bergen sett under ett hvor debutalder for gutter var 13,8 og for jenter 14. Dette er et forholdsvis stort avvik, spesielt med tanke på gutter, men en må likevel ta i betraktning at dette er gjennomsnittlige tall, og at utvalget i vår undersøkelse er langt mindre enn for undersøkelsen Ungdom og rusmidler. Både spørreundersøkelsen, intervjuer og observasjoner viser at tilgjengelighet på alkohol er stor. Den letteste måten for ungdom å skaffe seg alkohol på er å få andre til å kjøpe for seg. Noen sier at venner kjøper for seg, og et lite fåtall nevner at de stjeler alkohol. De fleste ungdommene skaffer seg alkohol ved at (andre) tilfeldige voksenpersoner i lokalmiljøet handler alkohol på vegne av den unge. Alkohol konsumeres på flere arenaer. Det rapporteres om sesongmessige variasjoner, med økt alkoholbruk i sommerhalvåret. Videre kan det nevnes at alkohol drikkes på fester innendørs, men også utendørs. Skoleplassen blir tidvis brukt som festearena for enkelte grupperinger. Cannabis De fleste av elevene i 10. klasse ved Ytre Arna skole har ikke hatt befatning med hasj. Av de som har brukt hasj er det dog en forskjell mellom kjønnene. Det er ingen jenter som rapporterer at de har brukt hasj mer enn 3 ganger, mens de fleste guttene som svarer at de har brukt hasj, sier at de har brukt det mer enn 3 ganger. Det er viktig å presisere at det er et svært lite antall gutter som røyker hasj, men at disse har gjort det mer enn 3 ganger. Mange ungdommer forteller Utekontakten at det er veldig lett å skaffe seg hasj i Ytre Arna. Desto mer interessant er det at relativt få bruker hasj. Uttalelser som at det er lettere å kjøpe hasj enn sigaretter er gjentagende, og på spørsmål hvilken måte en skaffer seg hasj, sier de fleste at alle vet hvem som selger hasj, og at alle kjenner noen som kjenner noen. Ungdommene forteller at bruken av hasj er forholdsvis konstant og at det er lite sesongmessige variasjoner. Det er dog blitt nevnt ofte at både tilgang og bruk av hasj er blitt noe mindre etter at noen nøkkelpersoner flyttet fra bydelen. Andre rusmidler Når det gjelder andre rusmidler som amfetamin, ecstasy, løsemidler, opiater og piller er det få funn. Svært få har hatt befatning med slike stoffer i ungdomsgruppen, og det er en bred oppfatning at man holder seg unna disse. Dette stemmer godt overens med tidligere nevnte undersøkelse Ungdom og rusmidler hvor det viste seg at det var minimal bruk av andre narkotiske stoffer enn hasj blant ungdom i Bergen. Det må likevel nevnes at Utekontakten ved flere anledninger har observert voksenpersoner som har vært påvirket av narkotiske stoffer i Ytre Arna sentrum, både på dagtid og kveldstid. Det er grunn til å tro at dette kan være med på å prege ungdommene som holder seg på samme sted. 9

11 Problematikk knyttet spesifikt til jenter Et annet punkt som det var et ønske om å få belyst var jentenes situasjon i Ytre Arna. Det skulle vise seg at det var vanskelig å avdekke spesifikke problemer knyttet til jenter, noe som bl.a. samsvarer med at jenter kanskje tradisjonelt er mindre synlig på den offentlige arena enn gutter i forhold til eventuelle problemer de sliter med. En annen årsak til at det var vanskelig å få frem kunnskap knyttet til jenter i Ytre Arna skyldes blant annet at helsesøster som hadde bred kunnskap om temaet er ute i permisjon. Ved hjelp av de ulike metodene vi har brukt i kartleggingen har vi likevel forsøkt å komme nærmere i forhold til å få et svar på hvordan jentene har det i bydelen sin. En av fokusgruppene som ble gjennomført hadde for eksempel spesifikt fokus på jenter. Funn i fra spørreundersøkelsen, fokusgruppe og intervjuer viser at jentene trives generelt sett dårligere enn guttene, men at de ikke viser det på samme måte som guttene. Det kan tenkes at de guttene som trives dårligst i Ytre Arna viser dette ved i større grad å oppholde seg i sentrum av Ytre Arna, samt i noe grad å ruse seg. I forhold til våre observasjoner er det klart færre jenter som bruker mye tid i Ytre Arna sentrum. På spørsmål fra oss angående hva jentene selv ønsker seg for å trives bedre nevner flere økte treningsmuligheter i forhold til aerobic og lignende, samt flere kvelder med diskotek. I følge Føre Var rapport nr. 2, 2004 har det vært en økning når det gjelder alkoholbruk blant jenter i 10. klasse i Bergensområdet (Mounteney & Leirvåg 2004). Man ser også at jenter i større grad enn tidligere tar over gutters tradisjonelle rusmønster. Dette er erfaringer Utekontakten selv har gjort seg, og som også støttes av EMCDDA2. Denne sier: Gutter synes å bruke narkotika og alkohol oftere enn jenter. Men forskjellen krymper. Det er større sannsynlighet for at jenter tar reseptfrie beroligende midler og sedativer eller alkohol sammen med piller. (EMCDDA 2003). Det kan derfor være verdt å merke seg den forholdsvis store involveringen jenter i 10. klasse i Ytre Arna har i forhold til alkohol, og det kan være tjenelig at man retter et spesielt fokus på jenters bruk av alkohol. Kriminalitet Politiet rapporterer om forholdsvis lite kriminalitet knyttet til ungdom i Ytre Arna og i følge vår undersøkelse er det svært få som utøver kriminelle handlinger blant unge i Ytre Arna. Det som viser seg er at de som faktisk begår kriminelle handlinger, gjerne har gjort dette flere ganger, og at handlingene spenner fra hærverk, nasking og omsetting av illegale rusmidler. Det kan altså tyde på at vi har en akkumulering av handlinger knyttet til et fåtall av ungdommer. Våre observasjoner i bydelen bekrefter at hærverk og forsøpling er noe som stedet er preget av. Noe annet som også er interessant er koblingen mellom bruk av rusmidler og utøving av kriminelle handlinger. Dette blir nærmere drøftet i neste hovedpunkt i denne rapporten. Nåværende respons Man kan ikke snakke om ungdom i Ytre Arna uten å komme inn på fritidsklubben. Klubben er et samlingssted for alle typer ungdom og er svært mye brukt. Dette er ulikt andre erfaringer man kan se fra fritidsklubbdrift i andre deler av Bergen. Juniorklubben rekrutterer direkte til ungdomsklubben, ved at begge tilbudene er lagt til samme kveld. Ungdomsklubben avløser juniorklubben kl mandag og onsdag. Dette kan være med på å forklare hvorfor fritidsklubben sammenlignet med andre fritidsklubber har svært stor oppslutning blant ungdom i Ytre Arna. Det er dog ikke bare positivt at juniorklubben og ungdomsklubben ligger så tett inn på hverandre i forhold til åpningstid, da det ikke bare er den positive adferden som blir videreført fra ungdomskull til ungdomskull, men også den uønskede og negative adferden. 2 Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) 10

12 En annen årsak til at fritidsklubben har en sentral rolle i ungdomsmiljøet skyldes de ansatte ved klubben. De ansatte har jobbet i mange år ved stedet. Dette representerer en kontinuitet man sjelden ser andre steder. Betydningen av dette er svært viktig, og forskning viser at stabile voksenpersoner over tid kan være helt avgjørende i forhold til å drive forebyggende arbeid i ulike ungdomsgrupper. Det som likevel er viktig å merke seg er at fritidsklubb ikke nødvendigvis er rusforebyggende i seg selv. Noen hevder at om ungdom er aktive så holder de seg borte fra rus og kriminalitet. Dessverre finnes det ikke noe forskningsbelegg for dette. Grete Eide Rønningen skriver følgende: Rusmiddelforebyggende arbeid som skjer for eksempel i skolen, har størst effekt når det også følges opp av tiltak i nærmiljøet. Forslag til slike aktiviteter kan med fordel komme fra ungdommen selv. Slik sett kan man argumentere for fritidsaktiviteter som forebyggende tiltak. Men aktiviteten er ikke nok i seg selv! ( Det som altså blir viktig er at arenaer som fritidsklubb eller andre fritidsaktiviteter også kan fylles med rus- og kriminalitetsforebygging av ulik grad, og helst i samarbeid med skole. Ved å ha et bevisst forhold til å utvikle ungdommens sosiale og kulturelle kompetanse kan man på den måten bevisstgjøre ungdommene på betydningen av å utsette eller redusere eksperimentering med rus. Klubben er dermed en ypperlig arena for å sette i verk et mer gjennomført forebyggingsprogram. Det kan virke som bruken av alkohol kommer i skyggen av bekymring rundt andre rusmidler og kriminalitet. Alkohol er tema i læreplan for 9. klasse, men det er opp til hver enkelt lærer hvor mye tid de bruker på det. Videre er skolen med i Kjentmannsordningen. Denne ordningen er blant annet ment å fungere som et bindeledd mellom den enkelte elev og hjelpeapparatet i forhold til rusrelaterte tema. Kjentmann ved Ytre Arna skole sier selv at ordningen ikke fungerer tilfredstillende, og ønsker et tettere samarbeid med andre Kjentmenn ved andre skoler. Skolen har også tiltaksplan mot mobbing og forsterket inspeksjon i skoletiden. Hver høst gjennomføres en trivselsundersøkelse og i 8. klasse arrangeres Vær røykfri- kanpanjen. Helsestasjonen gjennomfører i 7. klasse samtaler omkring rusmidler, og gir også tilbud om individuelle samtaler i de senere klassetrinnene. Natteravnene forteller at de har vært tilstede ved ulike arrangementer, og det er meningen at de har sesong for patruljer hver fredag og lørdag fra april til oktober. Både barnevern og fritidsklubb har drevet ulike jentegrupper. Barnevernet rapporterer at jentegruppen de iverksatte fungerte dårlig, og at denne til slutt ble lagt ned. Hest ble brukt som aktivitet og innfallsvinkel til gruppen, og det evalueringen viste var at hest fenget disse jentene dårlig. Videre har Ytre Arna fritidsklubb drevet flere jentegrupper, men på grunn av mangel på midler er det ingen slik gruppe i dag. Ansatte ved fritidsklubben sier at viljen er stor for å sette i gang nye jentegrupper, men at det mangler penger for å starte opp. Det eksisterer altså noen tiltak i forhold til rusproblematikk i dag. Tiltakene er gjerne knyttet opp mot spesielt kritiske dager, som natt til 1. mai, hvor SLT arrangerer blåtur for ungdommene. Dette har en veldig god effekt, og bidrar til at ungdom i mindre grad tar i bruk rusmidler på dager hvor det er vanlig for ungdommer å debutere med rus. Et annet tiltak som kan ha god effekt er Ytre Arna fritidsklubb. kartleggingen avdekker at samtlige av de ungdommene som opplyser at de har ruset også er brukere av fritidsklubben. Dette er ikke oppsiktsvekkende i seg selv. Rønningen sier at ungdom som går i fritidsklubben i like stor grad som ungdom som er medlem i ulike klubber, foreninger eller lag har et forbruk av tobakk, alkohol og hasj (Schancke 2005). 11

13 Forslag til tiltak Ut fra analysen av funnene fra kartleggingen kan det se ut til at det mangler et mer helhetlig rusforebyggende program i skolen. Det bør utarbeides et program som inneholder et spesielt fokus på å bevisstgjøre ungdom generelt på bruk av rusmidler, og som kan være med på å eventuelt forskyve debutalder for rusbruk. Det kan være ønskelig at skolen i større grad jobber med rusmidler som tema, og at man starter undervisningen om dette på et lavere klassetrinn enn det som gjøres i dag. En revitalisering av Kjentmannsordningen vil være et av tiltakene som kan iverksettes i forhold til dette. Økt bevisstgjøring hos foreldre og lokalbefolkning kan også være med på minske alkoholbruken, og utsette debutalder. Dette kan gjøres ved at voksne ansvarliggjøres i forhold til at man griper inn når man ser unge mennesker drikker alkohol eller at man rapporterer at det blir omsatt alkohol ulovlig. Det kan også være tjenlig om det lokale næringsliv var mer observante i forhold til kjøp av alkohol til mindreårige. SLT på sin side bør trekke det lokale næringsliv inn i sitt arbeid med jevne mellomrom i forhold til denne problematikken. Det foreslås at bydelen øker fokuset på alkoholbruk og skadevirkningen av dette generelt, og at en retter dette mot jenter spesielt. Et samarbeid med andre aktører, samt frivillige, kan være løsningen for å starte opp jentegrupper igjen. Det har fra styringsgruppen kommet forslag om å eventuelt starte en Idrett og utfordring -gruppe for jenter, og det kan være aktuelt for Utekontakten å bidra med ressurser i form av feltarbeidere til gjennomføring av en slik gruppe i samarbeid med Ytre Arna fritidsklubb. En videreføring og styrking av Ytre Arna Fritidsklubb forslåes også. Gjennom samarbeid mellom Frivillighetssentralen, FAU og Kulturkontoret kan en oppnå økt aktivitetsnivå og flere åpningsdager. Oppsummert er følgende punkt tiltak som foreslås: Helhetlig rusforebyggende program Revitalisering av Kjentmannsordningen Øke fokus på alkohol Fokus på bruk av foreldre i det forebyggende arbeidet Etablere jentegruppe Videreføring og styrking av Ytre Arna Fritidsklubb Invitere det lokale næringsliv inn i SLT-arbeidet. 12

14 EN GRUPPE UTSATTE UNGDOMMER I YTRE ARNA, OG DERES BRUK AV RUSMIDLER OG BEFATNING MED HÆRVERK OG KRIMINALITET Da Utekontakten første gang ble kontaktet i forhold til å gjøre en kartlegging i Ytre Arna ble det uttrykt en spesiell bekymring rundt en gruppe ungdommer som oppholdt seg mye på sentrale steder i Ytre Arna. Denne bekymringen preget også innledende konsultasjon. Det viste seg at mange var nysgjerrige på disse ungdommene og ønsket å få økt kunnskap om disse. Miljøet ble beskrevet som hardt, og flere eksempler knyttet til rus, vold og kriminalitet kom frem. Det var en stor vilje til å tenke rundt hva man kunne gjøre for å endre situasjonen for mange av disse, og for å hindre ny rekruttering til miljøet. Hovedpunktene man var bekymret for var rusbruk og kriminalitet. Herunder fulgte mer spesifikk bekymring rundt hærverk, vold og trusler. Utekontakten har i kartleggingsperioden blitt godt kjent med ungdomsgrupperingen som oppholder seg mye i Ytre Arna sentrum. Denne grupperingen består totalt av ungdommer med en kjerne på 6-8, i alderen år. Den består hovedsakelig av gutter med norsk bakgrunn. I starten opplevde Utekontakten at ungdommene i større grad enn ungdom vi treffer andre steder var skeptiske til kontakt. Det gikk likevel ikke lang tid før de var trygge på vår tilstedeværelse, og det utspant seg mange fine samtaler med ungdom som vi oppfatter som reflekterte, initiativrike og fulle av ressurser. Vi lærte ungdommene å kjenne på en slik måte at vi fikk ta del i en del av frustrasjonene deres i forhold til å bo i Ytre Arna. De var preget av kjedsomhet, mangel på tilbud og en følelse av å være isolert. De var svært sterke i formidlingen og kom med uttalelser som: Jeg blir deprimert av å bo i Ytre Arna el. Vi klikker snart, noen kommer til å tenne på hele torget snart. For å kartlegge dette har følgende metoder blitt brukt; observasjon, intervjuer med ungdommer og (andre) nøkkelinformanter, fokusgrupper, innhenting av eksisterende informasjon. Det refereres også til spørreundersøkelsen. Med dette som bakgrunn vil vi nå se litt nærmere på de ulike momentene knyttet til denne gruppen. Alkohol Ungdommene i denne grupperingen har vært noe tilbakeholdne med å dele sine erfaringer knyttet til rusmidler. Vi har likevel erfart at det i størst grad er snakk om bruk av alkohol. I all hovedsak er det drikking av øl, og noe rusbrus som er gjeldende. De forteller at det kan være vanskelig å få tak i alkohol noen ganger, men at det som oftest går greit. Måten de skaffer seg dette på er i hovedsak ved at andre kjøper for seg. Det presiseres her at dette ikke er venner, men enten tilfeldige voksne eller voksne som de vet om. Ungdommene forteller videre at drikking er knyttet til helgene, og på spørsmål om hvorvidt noen drikker i ukedagene har vi fått svar som : Nei, så gale er det ikkje! De forteller videre at man enten drikker hjemme hos folk, på skoleplassen eller i Trappen. Cannabis Når det gjelder hasj blir det sagt at tilgjengelighet er svært stor. En ungdom sier: Det er lettere å kjøpe hasj enn ei pølse på Bua. Det er likevel ikke slik at man blir oppsøkt av selgere, men at alle vet hvem som har hasj å selge. Noen rapporterer også at de selv har solgt små kvanta til venner og kjente. Det kan virke som om ungdommene i denne gruppen har et bevisst, men avslappet forhold til hasj. De forteller at det 13

15 var mye mer hasjrøyking før, men at dette avtok da enkelte ungdommer flyttet fra Ytre Arna. Noen har også bevisst tatt et oppgjør med sitt eget hasjbruk og forsøker å få andre med seg på å avstå fra bruk. Ungdommene forteller at i den senere tid har Torget blitt oppsøkt av nye ungdommer som går i 8. klasse. De er nysgjerrige på å prøve ting, men de har til nå blitt avvist i forhold til det. Dette hindrer dog ikke disse ungdommene i å oppholde seg i sentrum, og de blir ikke ekskludert fra fellesskapet. Det blir viktig å følge opp disse videre, slik at det blir mulig å iverksette rett forebyggende tiltak til rett tid. Anabole steroider Et av punktene det var interessant å få vite mer om var bruken og kjennskapen til anabole steroider. Trender viser at slike preparater har hatt en økning i Bergensområdet den siste tiden ( Føre Var nr. 2, 2004). Ungdommene var tydelige på at anabole steroider ikke var noe som de syntes noe særlig om, men de viste likevel ganske stor kunnskap om temaet. Både ulike typer steroider, hvordan man bruker det, samt hvor man kan skaffe det, var kjent. Flere av referansene var knyttet opp mot Åsane når det gjaldt dette. Dette bekreftes av rapporten i forbindelse med kartleggingen av ungdomsmiljøet i Åsane som Utekontakten gjorde (Utekontakten i Bergen 2004). Der fant man at bruk av anabole steroider var kjent blant ungdom i årsalderen. Andre rusmidler I likhet med ungdomsgruppen generelt er det i denne spesifikke gruppen lite bruk av andre rusmidler. De fleste har kunnskap om og kjennskap til andre rusmidler, men det er lite i bruk. Det rapporteres fra flere hold at det i hovedsak er unge voksne og voksne som er i befatning med amfetamin, ecstasy, og opiater. En ungdom fortalte at han ved en anledning ble tilbudt amfetamin av en voksen rusmisbruker som gjenytelse for å hjelpe ham med å bære noe. Denne episoden er ikke dagligdags, men kan likevel være med på å illustrere noe av det som ungdommene i Ytre Arna må forholde seg til. En bør også være observant i forhold til det som ungdommene kaller nøtter. Dette er en fellesbetegnelse for tabletter, og vi har fått opplyst at noen ungdommer kombinerer tabletter med alkohol. Dette gjelder både reseptbelagte og reseptfrie tabletter, og kan i kombinasjon med alkohol gi en økt ruseffekt, samt øke risikoen for overdose. Kriminalitet Det kan ikke sies at kriminalitet generelt sett er utbredt i ungdomsmiljøene i Ytre Arna. Under halvparten av guttene i 10. klasse som ble spurt oppgir at de har begått kriminelle handlinger, mens under 20 prosent av jentene oppgir det samme. Når vi her snakker om kriminalitet, definerer vi det å gjelde hærverk, stjeling, handel med ulovlige rusmidler og trusler/vold. Av de som oppgir at de har utført kriminelle handlinger er hærverk det mest vanlige, etterfulgt av nasking og handel med ulovlige rusmidler. Kun svært få opplyser at de har vært involvert i trusler og vold. Sammenligner man funnene i Ytre Arna med funnene i undersøkelsen Ung i Bergen finner man at andelen ungdom som utfører kriminelle handlinger er noe større enn gjennomsnittet i Bergen (Høyskolen i Bergen 2001). Dette gjelder også andelen som blir definert som den harde kjernen. I antall ungdommer utgjør ikke gruppen i Ytre Arna noe stort tall, men sett i prosent er forskjellen signifikant. Også i undersøkelsen Ung i Bergen var det nasking og hærverk som utgjorde hovedvekten av de kriminelle handlingene, og man kan derfor si at ungdommene i Ytre Arna ikke skiller seg nevneverdig ut i forhold til hvilke kriminelle aktiviteter man velger å utføre. 14

16 I følge politiet består gruppen som utøver kriminelle handlinger utelukkende av gutter. Politiet har ved flere anledninger hatt disse guttene inne til avhør, og noen har også blitt anmeldt. Spørreundersøkelsen i kartleggingen viser en klar sammenheng mellom alkoholbruk og kriminalitet, spesielt antall ganger man har følt seg beruset og hvorvidt man er involvert i kriminelle handlinger. Sammenhengen viser seg å være enda større hvis man i tillegg ser på antall ganger man har røykt hasj. De som oppgir å ha røykt hasj mer enn 3 ganger er i større grad involvert i hærverk, nasking og handel med ulovlige rusmidler. Undersøkelsen sier ingenting om hvorvidt man er ruset når man begår handlingene, men altså at sannsynligheten for at en har begått kriminelle handlinger er større jo mer eksperimenterende man har vært i forhold til rusmidler. Diagrammet nedenfor viser nettopp dette. Samtlige av de som har svart på at de har ruset seg på hasj mer enn 3 ganger, opplyser også at de har utøvd kriminelle handlinger. En ser da bort fra at selve hasjrøykingen i seg selv er ulovlig. Diagrammet viser også at nærmere 90 prosent av de som ikke har brukt hasj noen gang heller ikke har vært involvert i kriminelle handlinger. Fig. 2 Sammenheng mellom bruk av hasj og kriminalitet Hærverk Våre nøkkelinformanter opplyser at hærverk er den kriminelle handlingen som er mest utbredt. Det nevnes at man er oppgitt over hærverket, og at det ikke blir ryddet opp eller reparert. Uttalelser som Ytre Arna ser ikke ut, stammer både fra ungdom og voksne. Det blir også nevnt at man blir vant til tilgrisingen, og at man ikke lenger legger merke til at eksempelvis nye ruter er blitt knust. Ungdommene sier selv at hærverk sjelden er planlagt. Det skjer tilfeldig og en ungdom beskriver det slik: 15

17 Hærverk skjer bare, ved at vi henger sammen. Ting baller på seg. Det begynner kanskje med at noen tenner på et papir og så bare utvikler det seg. Hvis noen begynner å hive på ting, for eksempel flasker, så gjør resten det og. Ungdommen sier også at man driver hærverk fordi man kjeder seg, og at man får et adrenalinkick av det. Det blir også formidlet at man fortsetter å forsøple fordi det i utgangspunktet ser så ille ut. Vold og trusler En av bekymringene som kom opp flere ganger i starten av kartleggingsperioden var en antagelse om at bruk av vold og trusler var utbredt i dette miljøet. Så langt Utekontakten erfarer er vold og trusler svært lite brukt blant ungdommene som oppholder seg i Ytre Arna sentrum. Det er også en bred oppfatning blant både ungdom og voksne at det i Ytre Arna ikke eksisterer det som kan kalles gjengvirksomhet. De fleste bekrefter også at det ikke er noe stort problem knyttet til vold i bydelen. De gangene det registreres voldsbruk er gjerne i forbindelse med arrangement som eldre ungdom og voksne gjennomfører i Kulturhuset Sentrum. Som nevnt tidligere blir disse lokalene relativt ofte leid ut til klubber, foreninger og privatpersoner som ikke er hjemmehørende i Ytre Arna. I tillegg til dette formidler både ungdom og voksne at det i fjor var noen få gutter som utøvde en del vold og som kom med ulike trusler. Det blir også opplyst at disse ikke lenger bor i Ytre Arna. Episoder med voldsbruk er altså knyttet opp mot arrangementer på Kulturhuset, og til noen få enkeltpersoner. Det blir også rapportert at tysting gir grunn til voldsbruk. Oppgjør mellom ulike ungdomsgrupper i form av vold og trusler hender. Ungdommer forteller at det av og til er konflikter mellom ungdomsgrupper fra Ytre Arna og Indre Arna, eller Ytre Arna og ungdommer fra Osterøy. Det er som tidligere nevnt dog ikke snakk om noe gjengproblematikk. Nåværende respons Gjennom kartleggingen har vi forsøkt å få en oversikt over de tjenestene som er rettet mot ungdom i Ytre Arna. I tillegg til de ordinære offentlige tjenester som barnevern, politi, sosialkontor, PP-tjeneste m.m. finnes det flere samarbeidsforaer. Det finnes en egen SLT-gruppe (Samordning av lokale tiltak). SLT er et samarbeidsfora hvor offentlige og private instanser jobber med å samordne lokale forebyggende tiltak rettet mot rus og kriminalitet blant de unge. Målgruppen er unge under 19 år og arbeidet er rettet mot enkeltindivider, grupper og bydelen. Nettverksgruppen består av enhetslederne i alle instansene som jobber opp mot barn og unge i alderen 0-18 år. Gruppen samarbeider om konkretet fellesprosjekter og utveklser erfaringer og utfordringer. I realiteten fungerer nettverksgruppen som en slags styringsgruppe for SLT. 16

18 Gruppen ungdommer som oppholder seg mye i Ytre Arna sentrum er spurt om hvilke offentlige hjelpeog kontrollinstanser de har kontakt med. Det viser seg at følgende instanser og etater har kontakt med denne gruppen: Helsesøster PPT Barneverntjenesten Politiet BUP Instansen som scorer høyest er politiet og helsesøster; over halvparten har kontakt med disse. Deretter følger PPT (nesten halvparten av ungdommene) etterfulgt av barneverntjenesten. Denne gruppen av ungdommer aktive er ellers deltakere i ungdomsklubben, alle oppgir å være regelmessige brukere av ungdomsklubben. Flere av ungdommene er med i en gruppe som blir kalt Idrett og utfordring. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturkontoret og Barneverntjenesten for å gi spesielt utsatt ungdom tilbud om spenningsaktivitet en gang i uken. De som vi har snakket med som deltar i denne gruppen synes det er flott tiltak, og ønsker seg mer av dette. Aktivitetene som blir tilbudt her varierer, men både klatring, paintball og bowling har vært prøvd. Motocross og klatring er to av tilbudene som blir iverksatt i løpet av våren Politi og barnverntjenesten har et godt samarbeid, og begge disse ønsker i større grad å samarbeide med skolen, for tidligere å komme på banen i forhold til å forebygge videre utvikling av større problemer. Skolen på sin side opplyser at de har vansker med å se hva som foregår utenfor skoletiden, og dermed i liten grad har mulighet for å involvere seg. Skolen er likevel, slik vi ser det, en arena hvor man tradisjonelt sett kan avdekke ulike problemer tidlig. Det blir derfor viktig å ha et samarbeidfora hvor de ulike aktørene kan komme sammen for å drøfte både gruppetiltak og individuelle tiltak på et tidlig tidspunkt i forhold til aktuelle problemstillinger eller avvikende adferd. Det ble i fjor høst dannet en gruppe i samarbeid mellom helsestasjon og PPT som ble kalt Kommunikasjon og mestring. Denne gruppen rettet seg mot de guttene som utøvde hærverk i bydelen, og hadde dette på dagsordenen. Erfaringene fra denne gruppen er for oss noe uklar, og en evaluering av gruppen, samt en eventuell gjenopptagelse kan være en idè. Som nevnt eksisterer det en Natteravn-ordning i Ytre Arna. Tilbakemeldinger i forbindelse med denne er at den bør reorganiseres, da den ikke fungerer tilfredsstillende i dag. Politiet forteller at de har patruljer hyppig på gjennomkjøring i Ytre Arna. Mange savner at politiet stopper, går ut av bilene og snakker med ungdommen som oppholder seg i sentrum. SLT har som tradisjon å gjennomføre blåtur for ungdom natt til 1.mai. Dette er et godt rusfritt tiltak som legges til en dag hvor mange debuterer med rusmidler. Å arrangere attraktive alternativer på r isikodager som natt til 1. mai, 16. mai, St. Hansaften etc. viser seg å ha god effekt på å utsette rusdebut. 17

19 Forslag til tiltak Ut fra de funnene Utekontakten har gjort kan det ikke sies at rusbruken blant ungdommene i Ytre Arna skiller seg stort fra andre ungdomsmiljøer vi kjenner i andre bydeler. Det er likevel viktig at man retter fokus på forebyggende tiltak som kan redusere bruken av rusmidler for denne gruppen, som kan sees på som spesielt utsatt. Samtlige av ungdommer som vanligvis oppholder seg i Ytre Arna sentrum bruker Fritidsklubben regelmessig. De er svært positive til denne, og har uttrykt et klart ønske om at klubben var åpen flere dager i uken. Også FAU og Kulturkontoret ønsker å ha klubben åpen flere dager, og et samarbeid mellom disse kan muligens realisere dette. Kostnader forbundet med et slikt samarbeid vil bli minimale da en belager seg på frivillig innsats fra foreldre gjennom FAU. For å få økt rusforebyggende effekt bør dette tiltaket legges til fredag og lørdag. Beboere ved Arna mottakssenter gikk ut i Bygdanytt 5. april i år ( og sa seg villig til å være natteravner. Av ulike årsaker ser det ut til at dette ikke har blitt gjennomført i praksis. Asylmottaket har også kommet med flere innspill om at de har ressurser blant beboerne som kan brukes inn mot ungdomsklubben spesielt og lokalmiljøet generelt. Konkret forslag fra møte i styringsgruppen er deltakelse fra Asylmottaket inn i SLT. Forslagene fra ungdommene har vært mange med tanke på hvilke aktiviteter og fritidstilbud som de selv ønsker. En av gjengangerne i forhold til dette har vært paintball. Flere ungdommer snakker om at de tomme fabrikklokalene hadde vært ideelle til et slikt formål. Videre har de kommet med tanker om at de selv skulle leie et tomt lokale og skaffe seg biljardbord og lignende, slik at de slapp å stå og henge på torget. Ungdommene bør berømmes for at de er initiativrike og bør også oppmuntres til å delta aktivt for å realisere de ulike tiltakene bydelen til slutt bestemmer seg for å iverksette. Det er interessant å merke seg at samtlige ungdommer som opplyser at de har vært involvert i kriminelle handlinger er aktive brukere av fritidsklubben. Her har man en unik mulighet til å skape holdningsendring fordi man allerede har god kontakt med målgruppen. Det blir derfor en sentral oppgave for de voksne i fritidsklubben å iverksette et rus- og kriminalitetsforebyggende program spesielt rettet mot målgruppen, men også for ungdomsgruppen generelt. Et direkte tiltak til denne gruppen som eventuelt kan iverksettes er Hasjavvenningskurs. Dette er et opplegg som Uteseksjonen i Stavanger har utarbeidet, og som har hatt positive resultater. (Sundby og Santiago, 2003). Forskjønning er et stikkord som kan bidra til at det blir utført mindre hærverk og forsøpling i Ytre Arna. Ungdommer i Ytre Arna har ved flere anledninger kommet med forslag om å sette opp større søppelbøtter, samt å rydde opp i sentrum. Ungdommene bidrar også aktivt med å rydde opp i Trappen og utenfor fritidsklubben når denne er åpen. Under avsluttende konsultasjon var det enighet om at det er viktig at man raskt iverksetter umiddelbare tiltak når det blir utført nye tilfeller av hærverk. Knuste ruter bør skiftes raskt, og knuste flasker og søppel bør ikke bli liggende over tid. Grunnen til at man ønsket dette var en felles oppfatning om at hærverk som ikke blir fjernet genererer nye tilfeller av hærverk. En gang i året blir det på skolen gjennomført bossaksjon for å rydde opp i gater og veikanter. Under avsluttende konsultasjon ble det foreslått å iverksette en større aksjon, hvor man involverte flere fra lokalsamfunnet. Kombinerer man en slik dugnad med eksempelvis grillfest kan dette være med på å styrke samholdet i bydelen, samt bevisstgjøre både barn og unge på sine omgivelser. En annet forslag er å engasjere de risikoutsatte ungdommene, som er nevnt tidligere i rapporten, til å gjennomføre en forskjønningsplan mot betaling. Et samarbeid med det lokale næringsliv kan bidra til at dette eventuelt kan realiseres. Et slikt samarbeid har vist seg i andre bydeler å være svært vellykket. Blant andre har kjøpesenteret vestkanten i Laksevåg bydel med hell gjennomført slike prosjekter. Det kan derfor være en idè å etablere et fast samarbeidsfora mellom velforeninger, næringsliv og kommune med fokus på forskjønnelse av sentrum Et annet forslag er å sette ned en arbeidsgruppe som kan vurdere opprettelse av en Miljøpatrulje. En 18

20 slik patrulje kan i samarbeid med Aetat, Sosialtjeneste og Frivillighetssentral være et arbeidstiltak for arbeidsledige unge i Ytre Arna. Idrett og utfordring er også et tiltak som vi spesielt vil trekke frem. Å opprettholde denne gruppen ser vi på som svært viktig i det videre forebyggende arbeidet. Som en videreføring og utvidelse av dette kan det være en mulighet å iverksette en lavterskel-gruppe, hvor ungdom kan være med på ulike aktiviteter uten å forplikte seg til å være med hver gang. En slik gruppe kan la seg gjennomføre ved at man også her bruker foreldreressurser gjennom FAU eller voksenressurser fra Arna mottakssenter, og at disse oppsøker ungdommen i sentrum for så å foreslå en spesiell aktivitet. Et samarbeid med ulike idrettslag og klubber kan muliggjøre dette uten store kostnader. Ved behov for lokaler til gjennomføring av aktiviteter, er signalene at blant annet fritidsklubben kan brukes på de dagene den ikke er åpen. Signaler fra bevilgende myndigheter sier også noe om at en videreføring av fritidsklubben og aktiviteter der, er avhengig av større grad av frivillighet blant voksenpersoner. Det foreslås derfor at det arrangeres et møte med Idrettsseksjonen og Bergen Idrettsråd for å aktualisere behovet for midler til ulike grupperettede idrettstiltak. Det foreslås videre at politiet fortsetter sin deltagelse i aktiviteter knyttet til risikodager, samt at de ved patruljering bruker mer tid i Ytre Arna. Oppsummert er følgende punkt tiltak som foreslås: Arrangere møte med Idrettsseksjonen og Bergen Idrettsråd Øke aktivitetsnivå og åpningstid ved Ytre Arna Fritidsklubb Invitere Asylmottaket til å delta i SLT og i drift av ungdomsklubben Dugnad og forskjønning av Ytre Arna Videreføre og evt. utvide Idrett og Utfordring Evaluere og evt. gjenoppta Kommunikasjon og Mestring Politiet stopper ved patruljering i Ytre Arna Politiet fortsetter å delta på aktiviteter knyttet til risikodager 19