24. ÅRGANG. Kraftkvinnen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "24. ÅRGANG. Kraftkvinnen"

Transkript

1 Nr NORD-NORGES NÆRINGSBLAD 24. ÅRGANG FOKUS: Tradisjonell kraft, energi og miljø Fornybar energi Kraftkvinnen Kristin H Lind sitter sentralt i norsk kraftbransje som leder av energigruppen til KS Bedrift. Bak seg har hun samvirkeforetak og kommunalt eide bedrifter hvor energiselskaper, avfallsselskaper, havner, brann og redning utgjør hovedtyngden. Nå advarer hun mot at kraftgigantene får mer makt. Side 10 Norge i sneglefart Norge har vært en sinke i bruk av el-sertifikater i forhold til Sverige. Konsesjonssøknadene bruker lang tid fra de kommer inn til de kommer ut igjen ferdigbehandlet fra NVE-byråkratiet i Oslo. Raggovidda reddet av vinden? Nede med brukket rygg På n igjen... Scanwafer og Kraftprisene har Store deler av REC-eventyret falt. Kraftverkene og investsjen ligger nede for vel 20 år småkraftbran- i Glomfjord orene sitter på med brukket siden endte gjerdet, men rygg. Jeg er redd med knall og administrerende fall og stengte mange prosjekter direktør Kjell fabrikker. ikke blir realisert innen 2020, Eliassen setter Men Reidar Langmo med nye sin lit til høy og noen gamle partnere satser men grep kan tas for å få fart på brukstid og bedre priser for at på nytt soleventyr på gamle småkraftutbyggingen, sier adm. et av Norges beste vindkraftprosjekter skal bli lønnsomt Crystals AS. tomter gjennom Norwegian direktør Rein Husebø Side 24 Side 18 i Småkraft. Side 4 Side 30 Kr. 40,- RETURVEKE RETURVEKE 46 Økt tilstedeværelse, kompetanse og teknologiutvikling i Nord NOWECO - FORCE er kraftfullt tilstede i nord Ved våre kontorer i Harstad, Tromsø og Hammerfest teller vi i dag 25 kompetente medarbeidere. Vår virksomhet er i sterk utvikling, og vi bygger videre. FORCE Technology har mer enn 20 års erfaring og har spesialkunnskap innenfor olje & gass industrien. Denne erfaringen tilbyr vi våre kunder i nord. Vår kompetanse omfatter teknisk tilstandstyring og ledelse, strukturberegninger, avansert NDT-Inspeksjon, undervannsinstrumentering, marine operasjoner og material-verifikasjon og engineering. Telefon:

2 2 strømnettet Nr Ber om kompensasjon for krevende nettutfordringer Både nettleie og alderen i strømnettet er på landsgjennomsnitt i Helgeland Kraft. Geografisk sett er dette et av de mest krevende områdene å drive strømforsyning i. Tore Halvorsen Forsyningsområdet til Helgeland Kraft ligger omtrent midt i landets geografi. Her møter du et Norge i miniatyr. Landskapet stiger ned mot havet fra mektige fjellformasjoner. Langs kysten ligger små og store øysamfunn som perler på en snor. Ingen kan unngå å bli bergtatt av Helgeland. For den lokale elforsyningen er prospektkort-glansen både en velsignelse og forbannelse. Fra rike vannressurser henter Helgeland Kraft årlig ut rundt 1 TWh ren og fornybar energi. Å bygge nett for å bringe strømmen fram til kunder kan imidlertid sette grå hår i hodet på noen og enhver kilometer nett Det er en treffende beskrivelse, bekrefter Frode Valla, Nettsjef i Helgeland Kraft. Med sin meget varierte geografi, og svært omskiftelige værforhold, er det ingen spøk å opprettholde stabilitet i den elektriske infrastrukturen kilometer nett, fordelt på luft, i bakken og sjøkabel, ligger som et edderkopp-spinn på kryss og tvers i forsyningsområdet. Når vi likevel evner å sikre høy tilgjengelighet i nettet skyldes det først og fremst effektivt vedlikehold utført av dyktige fagfolk. KREVER TILTAK: Nå ber seks energiselskaper i Nord-Norge regjeringen om tiltak for å støtte utviklingen av strømforsyningen i områder hvor samfunnsøkonomiske kriterier ikke kan legges til grunn, men hvor det likevel er av stor betydning for befolkningen og næringsliv, sier nettsjef Frode Valla i Helgeland Kraft. Foto: Tore Halvorsen Det finnes ingen spesielle preferanser for å drive strømforsyning på Helgeland. Det mener Frode Valla er vel verdt en refleksjon. For å ta i mot produksjonen fra rundt 120 planlagte og konsesjonsgitte småkraftverk spredd rundt i hele regionen må kraftselskapet bygge nytt nett for 1,8 milliarder kroner. For sammenligningens skyld trekker Valla fram elven Vefsna som eksempel. Der kan 1500 GWh bygges ut med 30 millioner kroner i nettilknytning. Levende lokalsamfunn Lokale energiverk er viktige næringsutviklere i eget distrikt. Lokale bedrifter må sikres gode rammebetingelser. Levende lokalsamfunn krever levende næringsliv. Defo har vel 60 medlemmer spredt rundt i hele landet fra Honningsvåg i nord til Drangedal i sør. Hovedkontoret er i Oslo med en liten administrasjon, men med 6 8 aktive arbeidsutvalg har Defo en omfattende virksomhet. Utvalgene arbeider med utredninger, høringsuttalelser og vurderinger av alle aktuelle energisaker. Som medlem av defo Spiller du på hjemmebane! Distriktenes energiforening Dronning Eufemiasgate Oslo Tlf / Mail: Krever kompensasjon Dette er en god illustrasjon på resultatene av en villet energipolitikk, fortsetter Valla. Myndighetene sender glatt regningen for nettilknytning for et hopetall av marginale fornybarressurser til oss. Dette er noe av bakgrunnen for at vi nå, sammen med fem andre energiselskaper i Nord-Norge, krever kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Samtidig ber vi om at det etableres en støtteordning for nettutbygging. Dette skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten der investeringer i utgangspunktet ikke har tilfredsstillende samfunnsøkonomisk grunnlag, men likevel er av stor betydning for befolkning og næringsliv. Men de seks selskapene gir seg ikke med det. De ber samtidig om at det opprettes et fond for kompetansehevende tiltak og innovasjonsprosjekter i bedriftene, samt økt tilskudd til inntak av lærlinger i Nord-Norge. Dette vil bidra positivt til rekruttering av fagarbeidere og motvirke fraflytting av unge. På bakgrunn av endringene i arbeidsgiveravgiften mener forslagsstillerne også at inntektsrammen for nettselskaper som berøres må justeres. Avgiftsøkningen slår inn allerede fra i år og selskapene har ikke kunnet planlegge eller innrette seg etter dette. Vi har hatt et konstruktivt møte med olje- og energiminister Tord Lien om dette initiativet. Nå venter vi at regjeringen, i tråd med føringer fra Stortingets behandling av saken om arbeidsgiveravgift i juni, vurderer tiltak som vil lette «trykket» på kraftnæringen, avslutter nettsjefen i Helgeland Kraft.

3 Nr LEDER 3 Vettløst i Meløy Det er med skrekk og gru vi leser hvordan Meløy kommune behandler spørsmålet om skattegrunnlaget og verdisetting på næringseiendommer i kommunen. Vi forstår at kommunen er trengt opp i et hjørne og sitter i et vanvittig økonomisk uføre etter REC konkursen. Hundrevis av arbeidsplasser forsvant. Skatteinntekter ble borte nesten over natten, og ble i stedet erstattet av store utgifter til alle trengende. Men hvordan kan kommunen la eiendom kjøpt for mellom 10 og 20 millioner kroner av et konkursbo, bli taksert til 525 millioner kroner? Det gir riktignok mellom tre og fire millioner hardt tiltrengte eiendoms-skattekroner i kommunekassen i stedet for skarve hundre tusen kroner. Men dette er både korttenkt og vettlaust. Vi vil minne om det som står om verdsetting av eiendom i eiendomskatteloven som danner grunnlaget for at kommunen kan ta eiendomsskatt: 8 A-2.Verdet (1) Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. (2) Ved taksering av fabrikk ar og andre industrielle anlegg, skal ein ta med maskiner og anna som høyrer til anlegget og er nødvendig for å oppfylle formålet med anlegget. Arbeidsmaskiner med tilhøyrsle og liknande, som ikkje er ein integrert del av anlegget, skal ein ikkje ta med. 8 A-3.Verdsetjing (1) Eigedomen skal verdsetjast ved takst.. (2) Det skal vere ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Dersom det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret avgjere HØY EIENDOMSSSKATT: Per Swensen er Høyre-mann og ordfører i Meløy kommune. Foto: Connie Olsen at ny taksering skal skje tidlegare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering, og kommunestyret utnemner dei personane som skal stå for takseringa. (3) Formannskapet eller skattytar kan krevje overtakst. (4) Kommunestyret kan i staden for løysinga i andre ledd, utnemne ei sakkunnig nemnd som skal setje taksten på grunnlag av forslag frå tilsette synfaringsmenn. Det kan neppe sies klarere. Eiendommen skal verdsettes til det beløpet den kan selges til ved vanlig salg. Eller mener kommunen at salg fra et konkursbo ikke skal regnes som vanlig salg? I så fall ligger det en indirekte beskyldning om at bostyret ikke har gjort jobben sin. Kommunen gjemmer seg bak at det er en takstmann som har satt taksten. Taksten på 525 millioner kroner virker så hinsides at en kan mistenke takstmannen for å ha satt den i fylla. Eller kanskje han håper på mange kommunale oppdrag etter å ha gitt sitt «bidrag» til bedre kommune-økonomi i Meløy kommune. Uansett er det korttenkt. En eiendom har ikke høyere verdi enn det en kjøper er villig til å betale for den. Dette gjelder uavhengig av om det opprinnelig er investert milliard beløp i eiendommen eller ikke. Om noen hadde gått til en bank med en slik takst for å låne penger, om det så bare skulle være 20 prosent av lånetakst, altså 105 millioner kroner, ville en risikert to ting; Enten å bli ledd av eller å ha blitt anmeldt for forsøk på bedrageri. Professor i offentlig rett Fredrik Zimmer ved Universitet i Oslo som i sin tid ledet Eiendomsskatt utvalget gir oss følgende svar når vi ber han kommentere saken: Det høres rart ut. Men jeg har stelt lite med eiendomsskatt i de senere årene og kan derfor ikke kommentere dette nærmere. En skulle tro at fattige kommuner med store omstillingsbehov skulle gjøre det de kan for å tiltrekke seg ny virksomhet ikke skremme vettet av de som prøver å få i gang næringsaktivitet i kommunen som på sikt gir skattekroner i kommunekassen. (se forøvrig egen sak side 30-32) INNHOLD NR Ber om kompensasjon for krevende nettutfordringer...2 Leder: Vettløst i Meløy...3 Nede med brukket rygg...4 Clemens Kraft satser i Nord-Norge...6 Grønne leveranser for 1,5 milliard...9 Prosjekter fornybar energi...9 En viktig bærebjelke...9 Kraftkvinnen...10 En fot i den virkelige verden...10 Nå løsner det for ReSight...13 Whatif og Epos i samarbeid...14 Mer robust nett mot strømbrudd...15 Smartgrid...15 Hva er Smartgrid og AMS?...15 Samarbeid om milliardinvestering...16 Posisjonerte målerleverandører...16 Raggovidda reddet av vinden?...18 Vind mulighetens markedet, men investorene sitter på gjerdet...20 Må suge på tommelen helt til Norge i sneglefart...24 Statnett overtar Lofotringen...26 Ny direktør i Trollfjord Kraft...26 Reddet av eldre dame...27 Etapper og usikkerhet...27 Megalinja reiser seg...28 Startet samarbeid fikk resultater...29 På n igjen...30 Eiendomsskatt til besvær...32 Kraftduellen...33 Mandatet til Reiten-utvalget:...33 De viktigste forslagene fra Reiten-utvalget...33 Kraftduellen Eivind Reiten...34 Kraftduellen Knut Lockert...35 Luftspenn til besvær...36 Hysj, hysj om ny solcellefabrikk...38 Ismaskin for effektivisering...38 Spider satser på de eldste...39 Seilkongen i Eidkjosen...40 Punger ut for nye sildekvoter...40 Satser 18 millioner på oljetilpasset båt...41 Superår for Alta-bedrift...42 Frisk satsing på «ny» båt...42 Skal vise reinslakting...43 Penger til kulturnæring...43 Historisk investering...45 Hva er elsertifikater?...46 Fire kraftverk...47 Nye linjer...47 Fikk pris...47 Raggovidda får produksjon i verdensklasse...48 Sertifikater, politikk og økonomi...48 Smarte kabelløsninger gir billigere kabelanlegg...48 Tøft arbeid...49 Alt for Helgeland...50 Tromsøs mest moderne næringsbygg...53 Bygd på grønne verdier...54 Passivhus...55 Teknologibygg ferdig på rekordtid...56 Vi er veldig fornøyde...58 Regnemaskinen «Stallo» varmer bygget...59 Utgiver: NæringsRapport AS ISSN Leiv Berg ansvarlig redaktør Adresse: Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks Tromsø Telefon: Telefax: E-post: Hjemmeside: Markedskonsulent: Dag Danielsen: Journalister: Geir Bjørn Nilsen: Knut Ørjasæter: Jonas Ellingsen: Annonser: Telefon: Produksjon: Layout: refuse.no Trykk: Nr1trykk Tromsø AS Abonnement: Telefon: Årsabonnement: Kr. 600,-

4 4 småkraft Nr Nede med brukket rygg KRISE: Kraftprisene kan vi ikke gjøre noe med. Men det finnes grep som kan tas for å få fart på småkraftutbyggingen, sier adm. direktør Rein Husebø i Småkraft AS. Foto: Stein Arne Bakken Selvbyggermarkedet og store deler av småkraftbransjen ligger nede med brukket rygg. Jeg er redd for at mange gode prosjekter ikke blir realisert innen 2020, enten fordi utbyggere ikke får lån i banken eller ikke kommer seg på nett. Stein Arne Bakken, Energiteknikk Adm. direktør Rein Husebø i utbyggingsselskapet Småkraft tror det bare vil bli realisert et fåtall av de mange småkraftprosjektene som har fått konsesjon eller ligger i køen hos NVE i påvente av avklaring innen Samlet dreier dette seg om en årsproduksjon på om lag 9 TWh. Slik situasjonen ser ut nå, blir det i beste fall bygd ut 3 TWh med småkraftverk, i verste fall én TWh, innen utgangen av 2020, som er tidsrammen for sertifikatordningen, sier Husebø til fagbladet Energiteknikk. Han viser til at NVE har gitt konsesjon til utbygginger tilsvarende to TWH, mens det ligger småkraftprosjekter for om lag sju TWh i konsesjonskøen hos NVE. Mange sitter stille For de berørte småkrafteierne, men også for samfunnet, er det trist at så mange gode prosjekter ikke vil bli realisert i form av ny fornybar kraft. Man skulle tro at sertifikatordningen ville ført til et rush av småkraftutbygginger, men det har altså ikke skjedd. Det er lite bevegelse i markedet, nå sitter mange stille, sier Husebø. Han beskriver situasjonen slik: Tidene er blitt tøffe, først og fremst på grunn av problemer med finansiering for små utbyggere og utsiktene til fortsatt lave kraftpriser. Men det er også blitt en god del dyrere å bygge småkraftverk, særlig har nettkostnadene gått til værs fordi det ikke er ledig kapasitet igjen i det eksisterende nettet. Fremdriften på utbygging av nett er også lav. Hvis man lykkes med å få nettilknytning, er dette ofte kostbart, og anleggsbidrag over 1 kr/kwh er ikke uvanlig. Og når «minstevannføringssavdelingen» i NVE har tatt sitt, er det gjerne ikke så mye overskudd igjen i prosjektene. De fleste småkraftprosjektene fremstår i dag med marginal lønnsomhet. Og det har bankene fått med seg. Han påpeker samtidig at NVE har tatt gode grep for fremdrift i konsesjonsbehandlingen, og trekker frem områdevis behandling som en effektiv løsning. Flaskehalsen i småkraftutbygging er i dag ikke hos NVE, men hos utbyggere og nettselskap. Vi kan bygge mer Husebø forteller at de merker den vanskelige situasjonen ved at det nå selges småkraftverk som har problemer med å betale gjeld, og i tillegg selges hele porteføljer av utbyggingsprosjekt fra utbyggerselskaper. I noen tilfeller er det også snakk om utbyggingsklare prosjekter som grunneiere ikke har økonomisk evne til å realisere selv. Vi har nå åtte kraftverk under bygging, men har kapasitet til det

5 Nr dobbelte. Vi er mest interessert i å inngå kontrakter med utgangspunkt i vår tradisjonelle modell, men er også åpne for andre løsninger, hvor vi ikke er eier, men bygger for andre og kan bidra med finansiering. For tiden bygger vi et kraftverk for Agder Energi, der vi opptrer som en ren entreprenør, sier Småkraft-sjefen. Bonanza Det har vært bonanza i småkraftnæringen siden kraftprisene begynte å stige kraftig tidlig på 2000-tallet og frem til prisfallet vi har sett nå. Sterke krefter i næringen har lykkes med å bagatellisere den økonomiske risikoen ved å bygge småkraftverk. Noen kraftverk er derfor rene Plimsollere, søkklastet med gjeld og bare kr i egenkapital. Da skal det bare en liten bølge til før hele skuta går til bunns. Når regningen nå kommer til de private utbyggerne, er de «gode» rådgiverne forduftet. Tilbake sitter også mange grunneiere som har oppnådd gullkantede kontrakter av utbyggingsselskaper. Det finnes eksempler der mer enn 25 prosent av omsetningen skal gå til grunneierne, og i dagens marked er ikke slike prosjekt mulige å bygge. De sitter derfor innelåst med sine konsesjoner, mens tiden raskt nærmer seg 31. desember 2020, fristen for ha kraftverket i produksjon for å få sertifikater. Slike prosjekt kan ende som Flyvende Hollendere, på evig jakt etter en trygg havn. Det er blitt en brå overgang til en tøff hverdag, det gjelder også for oss. Mange av våre kraftverk har lavere overskudd enn vi hadde håpet på da vi bygget. Men vi opplever i dag langt mer edruelighet i småkraftnæringen, og det er bra for alle parter, påpeker Husebø. Nettilknytning Han legger til at det ikke er så mye man kan gjøre med kraftprisene. Men det finnes andre grep som kan bidra til å lette den vanskelige situasjonen og få fart på småkraftutbyggingen. Husebø viser til at de har jobbet siden 2005 for å finne en løsning på «den gordiske knuten»; hvordan unngå at kostnadene for nettilknytning blir belastet den ene småkraftutbyggeren, som dermed får redusert sin lønnsomhet dramatisk, mens all produksjon tidligere har fått dekket nettkostnader av storsamfunnet. Småkraft sitter selv med et trettitalls konsesjoner for utbygginger som venter på nettilknytning. Husebø betegner fortsatt nett som den viktigste saken for småkraftbransjen. Småkraft og de andre store utbyggingsselskapene jobber nært sammen med Småkraftforeninga for å få gjennomslag for en løsning. Felles infrastruktur Storsamfunnet etterspør mer kraft. Vi mener derfor kostnadene bør fordeles på alle som har nytte av ny kraft, ikke bare på produsenten eller det lokale nettselskapet. Vi har derfor tidligere foreslått at nettilknytningen for småkraftverk må løftes inn i sentralnettariffen. Gjennom en slik ordning blir kostnadene rettferdig fordelt, og i nettselskapene gis mulighet til å ta den risiko som alltid ligger i trinnvis nettutbygging. Nå er det gått så langt at alle utbyggere må stå klar samtidig før noe nettutbygging starter, og det er kraftig forsinkende for både nett og produksjon. Manglende nettutbygging er en konsekvens av eierkommunenes tøffe utbyttepolitikk; for lite av overskuddet er blitt igjen til investeringer. Det burde helst innføres utbytteamnesti for en periode; kommunene kan ikke sitte med ansvaret for samfunnets viktigste infrastruktur og forvente helt jevn avkastning av denne monopolvirksomheten samtidig som de ikke tilfører nødvendig kapital, sier han. Holdningsendring Husebø legger til at Statnett har vært innstilt på en slik løsning over småkraft sentralnettariffen, men at det så langt har vært nettselskapene som har strittet imot. Det er imidlertid en holdningsendring på gang. Flere nettselskaper innser at de kommer tapende ut av dagens situasjon, de blir hardt belastet økonomisk. Blant annet har SFE Nett og HelgelandsKraft tatt til orde for en løsning, slik vi skisserer. Men skal dette skje, må politikerne på banen. Så langt har de skygget unna, mye fordi denne saken henger sammen med diskusjonen om hvordan kommunene vil organisere sine nettselskap. Husebø understreker viktigheten av at bransjen står samlet bak de næringspolitiske kravene. Samarbeidet med Småkraftforeninga er nå veldig godt etter at foreningen har skiftet ledelse. Det gjelder også i den høyst aktuelle sertifikat-saken, om å gi Din samarbeidspartner 5 ordningen tilbakevirkende kraft for kraftverk over 1 MW bygget i perioden Husebø sier at disse grunneierne ble utsatt for løftebrudd fra myndighetene. Han opplyser at de nå undersøker det juridiske grunnlaget for eventuelt å gå videre med denne saken. Næringen bør få bedre rammebetingelser, feks ved at MW-grensen for grunnrenteskatt endres (red anm). Komplette driftsovervåkingssystemer til energiforsyningen, fjernvarme og energikrevende industri. Vi leverer: SCADA-systemer, Netcon 3000 Kommunikasjonsløsninger, Netcon All-IP Understasjonsterminaler, Netcon Outstations Nettstasjonsautomasjon, Netcon 100 Våre tjenester: Engineering Kurs: Netcon CAMPUS HelpDesk Konsulentbistand Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass GLASSMESTER BLIKKENSLAGER - SOLSKJERMING Beisfjordvn Narvik M. Jørgensensvei Harstad Tlf.: Mob.: Mob.:

6 6 småkraft Nr Clemens Kraft satser i Nord-Norge SMÅKRAFT I NORD: Bentsjord Kraftverk ligger i Storfjord kommune i Troms fylke. Verket ble ferdigstilt høsten 2012 av Clemens Kraft AS, like etter overtakelsen av Troms Krafteide Elvekraft AS. 96 % av aksjene ble videresolgt primo 2013 til småkraftaktøren Bekk og Strøm AS i Søgne ved Kristiansand, grunneier sitter med 4 %. På bildet ser vi vanninntak, lukehus og demning i Bentsjordelva. Bentsjord Kraftverk kan gi 6,2 GWH. Foto: Elektro Nor Din maritime samarbeidspartner Hva som helst. Hvor som helst. Når som helst. Vi tar jobben! Seløy Undervannsservice har kompetanse og kapasitet til å takle de fleste utfordringer. Vi disponerer alt nødvendig personell og spesialutstyr for gjennomføring av krevende oppgaver både over og under vann. Vi har en unik evne til mobilisere raskt i akutte situasjoner. Vårt dykkerteam er tilgjengelig 24 timer i døgnet hele året! Dette gir snarlig, sikker og effektiv utførelse av alt fra mindre oppdrag til større prosjekter. Vi har fagfolk og utstyr for gjennomføring av ulike typer oppdrag for kraftindustrien, oppdrettsnæringen og andre bransjer Beredskaps tlf Herøy Tlf Clemens Kraft AS satser tungt på småkraftverk i Nord-Norge. Geir Bjørn Nilsen Bakgrunnen for satsingen er blant annet etableringen av et felles norsk-svensk marked for elsertifikater der målet er å bygge ut 26,4 TWh med fornybar energi innen Clemens Kraft eies av Kirken via Opplysningsvesenets Fond. Dette er en betydelig organisasjon som ved utgangen av 2013 satt med en finansforvaltning på 1,8 milliarder kroner, dekar land, hvorav dekar produktiv skog, samt en betydelig portefølje eiendommer, både prestegårder og næringseiendommer. Troms Kraft Clemens Kraft AS har gjort tre oppkjøp. Det første oppkjøpet ble gjort i Da kjøpte Clemens Kraft Elvekraft AS fra Troms Kraft Invest AS. Selskapet satt med over 50 prosjekter med et samlet utbyggingspotensial på 400 GWh. I fjor kjøpte Clemens Kraft Hydroplan fra gründerne Per Steinar Husby og Endre Sæther på Nordvestlandet. De etablerte selskapet i 2004 og skal ifølge lokalpressen ha tjent 60 millioner kroner på salget til Clemens Kraft. I sommer kjøpte Clemens Kraft porteføljen til Fjell-

7 Nr kraft AS, som var eid av Nordkraft. Narvikselskapet har bokført betydelige tap som følge av sin småkraftsatsing. Narvikselskapet beholdt de prosjektene som var bygd ut. Alle urealiserte prosjekt ble solgt til Clemens Kraft. Nordkraft kjøpte Fjellkraft i Investeringen var totalt på i overkant av 400 millioner. I tillegg har Nordkraft tilført datterselskapet i størrelsesorden 20 millioner kroner i året frem til nå, men gjorde i 2013 en betydelig nedskrivning av verdiene. Siden kjøpet har det tilkommet flere fallrettigheter enn de man hadde i 2009, og totalt er det 107 stk (ca 1,0 TWH) som nå har vært til salgs. For Nordkraft har satsingen på Fjellkraft vært katastrofal. Selskapet har bokført tap i størrelsesorden 450 millioner kroner og veien fram til salg har vært vanskelig. I fjor gikk selskapet ut i markedet med salget. I mars meldte selskapet at de ikke hadde kjøpere til tross for at en konsulentrapport pekte på fallrettighetene kunne være verdt 1,2 milliarder kroner. Nordkraft snakket ikke akkurat prisen opp da de sendte ut en pressemelding med følgende innhold: Budgiverne oppfatter fallrettighetene og det som er tilknyttet disse som svært dårlige og tilnærmet verdiløse slik de fremstår i dag. I tillegg har selskapet etter budgivernes mening et alt for stort kostnadspådrag i form av antall ansatte og tilhørende kostnader. Nordkraft-sjef Eirik Frantzen varslet at selskapet skulle legges ned, kostnadene ble tatt kraftig ned. Og det var faktisk denne handlingen som fikk Clemens Kraft på banen. De kjøpte rubbel og bit for en slump penger som ennå ikke er kjent. Selskapet hadde en negativ verdi da det først ble lagt ut for salg, men etter at Nordkraft kvittet seg med det som forårsaket den negative verdien, så vi positive verdier og kjøpte selskapet. Vi betalte en sum penger vi syntes var ok, sier Solberg GWh Vi har som mål å bygge ut prosjekter med et samlet potensial på GWh. Samlet håper vi å kunne produsere GWh med elektrisitet når vi er ferdig utbygd, sier Ronny Solberg, administrerende direktør i Clemens Kraft. Clemens Kraft har som mål å bygge ut åtte prosjekter per år. Selskapet har 12 små minikraftverk i drift, og ytterligere åtte under bygging. Det søkes om konsesjon og arbeides under høytrykk for å bli ferdig med kraftutbyggingene før Koster Hvorfor tror du Clemens kraft skal klare å få overskudd av disse prosjektene når andre kraftselskap gir opp? Det koster veldig mye penger å utvikle slike prosjekter og det er langt fram til inntektene kommer. Fram til da må man regne Kraftutbygginger på høring småkraft med underskudd. Evner man ikke å bære et slikt underskudd en periode, har man et problem. Man får aldri realisert prosjektene. Vi er veldig langsiktige. Vi ser på denne investeringen i et 99-årsperspektiv. Riktignok er det forventet lave priser fram til 2020, men prisene vil da kunne stige, sier Solberg til Næringsrapport. Han understreker at Clemens Kraft er langsiktig. Hvor mye skal Clems Kraft satse på småkraft? Før vi er ferdig utbygd vil vi ha gjort brutto investeringer på 3,0-3,5 milliarder kroner. Vi velger våre prosjekter kritisk og selektivt. Er dere rede for nye oppkjøp? Vi har nok prosjekter til å nå våre mål i Prosjekt Søker Fylke Kommune Produksjon Øvre Russvik kraftverk - planendring Nordkraft Småkraft AS NORDLAND TYSFJORD 2,40 GWh Holtan kraftverk Holtan Kraft AS NORDLAND FAUSKE 3,52 GWh Planendring Terråk NTE Energi AS NORDLAND BINDAL 0,00 GWh Gitt konsesjon i år KJØPER I NORD: Clemens Kraft har kjøpt småkraftprosjekter av både Troms Kraft og Nordkraft. Selskapet ledes av Ronny Solberg. Foto: Clemens Kraft Prosjekt Søker Kommune Ny effekt Produksjon Nordland Jamtjordbekken kraftverk Clemens Kraft KS HEMNES 1,23 MW 3,90 GWh Melandsbekken kraftverk Clemens Kraft KS HEMNES 1,45 MW 4,59 GWh Valåga kraftverk Clemens Kraft KS HEMNES 1,74 MW 5,84 GWh Vollbekken kraftverk Øverleir, Karl-Ivar HEMNES 1,60 MW 4,00 GWh Breivikelva kraftverk Nord-Norsk Småkraft AS BEIARN 9,90 MW 27,20 GWh Mølnbekken kraftverk NordVest Energi AS HEMNES 0,70 MW 0,70 GWh Tverråga kraftverk Småkraft AS RANA 2,50 MW 6,60 GWh Svartvasselva kraftverk Svartvasselva Kraftverk SUS HAMARØY 4,90 MW 14,40 GWh Kaldåga kraftverk Nordkraft Småkraft AS BALLANGEN 2,30 MW 5,30 GWh Øvre Russvik kraftverk Nordkraft Småkraft AS TYSFJORD 4,20 MW 10,00 GWh Planendring Reindalsvika kraftverk Rendalsvik Kraftverk AS c/o Meløy Energi AS MELØY 0,00 MW 0,00 GWh Troms Håkavika kraftverk Clemens Kraft KS SALANGEN 0,99 MW 4,50 GWh Tverrelva kraftverk Tverrelva kraftverk SUS BALSFJORD 0,93 MW 2,16 GWh Lysåelva kraftverk Clemens Elvekraft AS KVÆFJORD 2,65 MW 8,00 GWh Moelv kraftverk Clemens Kraft KS KVÆFJORD 3,40 MW 6,90 GWh Våtvoll kraftverk Clemens Kraft KS KVÆFJORD 1,16 MW 3,30 GWh Synnøvjord kraftverk - planendring Bertheussen, Egil TROMSØ 1,80 MW 5,40 GWh 7 Avfall fra næringslivet - en viktig ressurs Velkommen til vårt sorteringsanlegg på Grøtnes - Konkurransedyktige priser på alle typer avfall fra næringsliv - Moderne vektsystem sikrer god dokumentasjon - Egen hall for næringslivavfall - Vi tar imot alle typer avfall Ta kontakt for ytterligere informasjon! Åpningstider: UKEDAGER TORSDAG

8

9 Grønn energi vs petroleum Gjennom rapporten «Levert» har Kunnskapsparken i Bodø tidligere kartlagt leveransene fra bedrifter i Nordland til petroleumsindustrien. I 2012 utgjorde disse drøyt 2,4 milliarder altså nesten en milliard mer enn leveransene til fornybar energi. Det er veldig mye fokus på potensialet innen petroleum, men denne kartleggingen viser helt klart at fornybar energi også har stor betydning for bedrifter i dis- Nr fornybar ENERGI 9 Grønne leveranser for 1,5 milliard Bedrifter i Nordland leverte varer og tjenester for nesten 1,5 milliarder til sektoren for fornybar energi i fjor. Optimistiske bedriftsledere forventer en økning på 25 prosent i år. i Nord-Norge, 7 prosent til kunder i resten av landet, mens bare 0,5 prosent var eksportrettede leveranser, forteller seniorrådgiver Carl Erik Nyvold ved Kunnskapsparken Bodø. triktene. Kraft og nettselskaper er representert i de fleste kommuner og vil sørge for en jevn etterspørsel i årene fremover, sier Tom Steffensen, seniorrådgiver ved Kunnskapsparken i Bodø. GRØNN VERDISKAPING: Fornybar energi er en viktig og stabil oppdragsgiver for nærinsgslivet i Nordland, fastslår seniorådgiver Tom Steffensen ved Kunnskapsparken i Bodø (KPB). Rapporten «Leverandørene» tallfester denne verdiskapningen, som finner sted i så og si hver eneste kommune. Foto: KPB. Nøkkeltall Moldjord Bygg og anlegg AS Driftsinnt Driftsresultat Ord. res. f. skatt Sum eiendeler En viktig bærebjelke Moldjord bygg og anlegg AS har rundt 60 prosent av omsetningen sin fra oppdrag mot sektor for fornybar energi. Jonas Ellingsen For hjørnesteinsbedriften i Beiarn med sine 60 ansatte er Statnett, Statkraft og andre kraftselskap en svært viktig del av kundeporteføljen. Daglig leder Finn Nikolaisen er uforbeholdent enig i at kraftbransjen er en viktig bærebjelke for entreprenørbedrifter i distriktene. På dette området er det stort sett oppdrag hele tiden, enten i form av vedlikehold, oppgradering eller nyinvesteringer, sier han. Lederen stiller likevel spørsmål ved de forventningene til vekst i 2014 som kommer frem i rapporten fra Kunnskapsparken i Bodø. Vel optimistisk En vekst på 25 prosent synes jeg virker i overkant optimistisk. For oss har de siste årene vært på det jevne, der de fleste oppdrag har vært innen vedlikehold og oppgradering. Det som har kommet på toppen i denne perioden har vært småkraftutbygging, men nå ser vi stadig vekk at prosjektene Jonas Ellingsen Det går frem av en kartlegging gjennomført av Kunnskapsparken i Bodø. Den viser at leverandørindustri opp mot fornybar energisektoren består av hele 259 bedrifter. Størsteparten av leveransene gikk til kunder innen produksjon av vannkraft (ca. 60 prosent), etterfulgt av leveranser til nettselskaper (ca. 35 prosent). Fjernvarme, vindkraft og øvrige utgjorde resterende 5 prosent. Lokale leveranser Vi snakker i all hovedsak om lokale leveranser. 92,5 prosent av leveransene var rettet mot kunder Totalt sysselsetter leverandørbedriftene 6237 årsverk, hvorav 948 av disse jobber direkte med leveranser opp mot fornybar energisektoren. Dette betyr at de fleste av disse bedriftene også jobber opp mot andre sektorer. Prosjekter fornybar energi Et utvalg «grønne» oppdrag som Moldjord bygg og anlegg er igang med akkurat nå: Svartisen 2. Statnett Kilvik Nye gulv, Fykan kraftstasjon. Statkraft Fykan Dam Memorvatn, Reppen kraftverk, Rødøy. Byggherre: Rødøy- Lurøy kraftverk AS Energisentral: Flisfyringsanlegg Bodin leir, Bodø. Byggherre: Bio Energy AS Svartisen transformatorstasjon: Masseforflytning og utvidelse av transformatorstasjon i Kilvika, Meløy. Byggherre: Statnett Steinåga kraftverk: Nybygg kraftstasjon, rørgater, tilførselveier, tunneler og dammer i Arstaddalen, Beiarn. Byggherre: Sjøfossen Energi Fykan kraftverk og Fykan kontorfløy: Rørgate, betongarbeider, generatorhall. Byggherre: Statkraft. Fundamentering, samt renovering/modernisering av kontorfløy på Statkrafts administrasjonsbygg, Meløy. Byggherre: Statkraft OPPDRAG ENERGISEKTOR: For ca. 2 år siden utførte Moldjord bygg og anlegg AS arbeidet med utvidelse og forsterkning av Statnetts transformatorstasjon i Kilvika i Meløy kommune. Foto: Moldjord legges på is. Vi regner på anbud, men opplever at anleggene ikke blir realisert. Årsaken til dette er både lave energipriser og at ordningen med grønne sertifikater ikke fungerer godt nok, sier Nikolaisen til Næringsrapport. Reduserer Den daglige lederen forteller om Han legger til at bildet ville blitt et annet og omsetningstallene langt høyere dersom REC hadde opprettholdt produksjonen. På den annen side er Norwegian Crystals nå i gang med produksjon av silisiumblokker i den tidligere RECfabrikken. Og i det store bildet er det liten tvil om at alternativ energi er på fremmarsj. Optimisme Går det som bedriftene forventer vil leveransene øke med nesten 25 prosent, eller 369 millioner kroner inneværende år, sammenlignet med Den største veksten, både i prosent og kroner, ventes i Narvik-regionen. Forventningene knytter seg særlig til investeringen som skal gjøres i regi av Statnett fra Ofoten og nordover til Finnmark, opplyser Carl Erik Nyvold til Næringsrapport. Ikke overraskende har Bodø-regionen fleste leverandørbedrifter og de største leveransene innen fornybar energi (Se oversikt). Den store forskjellene mellom naboregionene Lofoten og Vesterålen er kanskje ikke like lett å forklare, før man går inn og ser på tallene fordelt på kommunene. Her fremgår det at det er Andøy kommune og Leonhard Nilsen & Sønner som drar opp omsetningstallene. Datainnsamlingen ble gjort i januar april Prosjektet er finansiert av Nordland Fylkeskommune, Kunnskapsfondet Nordland og Kunnskapsparken Bodø. en brukbar ordrereserve, men bedriften skulle gjerne hatt litt mer å gjøre. Vi har redusert aktivitetsnivået for inneværende år, og regner med å havne 20 millioner kroner lavere på omsetning i 2014 enn i fjor. Det handler ikke ført og fremst om tilgang på oppdrag, men mangel på ingeniører. Uten nok medarbeidere med kompetanse må vi være realistisk i forhold til oppdragsmengden vi påtar oss, sier lederen. Flere ingeniører Han er rimelig klar på årsaken til kompetansemangelen blant nordnorske bedrifter: Ingeniørutdanningen i landsdelen er for dårlig. Prestisjekamp mellom Narvik og Tromsø og manglende vilje til samarbeid har ødelagt mye. Når de unge først drar sørover for å ta utdanning, blir de også værende der. Det hjelper ikke å lokke med høye lønninger. Bedriftene i landsdelen lider under kompetansemangelen, og tiden er overmoden for å gi ingeniørutdanningen et løft, mener Finn Nikolaisen.

10 10 PROFILEN Nr Kristin H. Lind: Kraftkvinnen Kristin H. Lind fra Rypeveien i Tromsø sitter sentralt i norsk kraftbransje. Hun leder energigruppen til KS Bedrift, som er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for samvirkeforetak og kommunalt eide bedrifter der energiselskaper sammen med avfallsselskaper, havner, brann og redning utgjør hovedtyngden. Knut Ørjasæter Jobben til Kristin H. Lind består i å hjelpe energibedriftene til å drive lønnsomt, samfunnsmessig fornuftig og på forretningsmessige vilkår. Dermed arbeider hun for at rammevilkårene til medlemsbedriftene blir best mulig. Den siste tiden er brukt til å sette seg inn i og plukke fra hverandre Reiten-utvalgets rapport for å finne de beste sidene og de verste sidene i rapporten som nå er ute til høring. Reiten-utvalget har blant annet tatt strukturen til landets nettselskaper opp til vurdering for å få en bedre samfunnsmessig utnyttelse av ressursene. Generelt mener vi rapporten gir en god beskrivelse av det norske kraftsystemet slik det er i dag, sier Kristin H. Lind. Vi støtter også rapportens utsagn om at det ikke er antall selskaper som er viktig, men at selskapene leverer det eiere og kunder forventer. Rapporten har skapt stort engasjement blant våre 82 energimedlemmer. Den har vært ute til en bred høring. Blant nettselskapene har vi i hovedsak mindre og mellomstore nettselskaper som medlemmer. Lind og medlemmene er kritisk til viktige deler av Reiten-utvalgets konklusjoner. Ekspertgruppen sier at antall selskaper ikke er avgjørende for om det drives samfunnsmessig rasjonelt. Videre fremholder gruppen at nettselskapene selv må avgjøre om MANNSDOMINERT: Bransjen Kristin H. Lind arbeider i er en typisk mannsdominert bransje. På vegne av medlemmene i KS Bedrift Energi forsvarer Kristin H. Lind friheten til å la være å fusjonere. Færre kraftselskaper vil med stor sannsynlighet også føre til færre kraftleverandører, sier hun og advarer mot at giganter får mer makt. de skal fusjonere. Men rapporten inneholder en rekke forslag som vil føre til store strukturelle endringer i kraftbransjen der selskaper nærmest tvinges til å slå seg sammen eller kommuner tvinges til å selge eierskap i selskapene. Her svikter det logiske i forhold til det vi og En fot i den virkelige verden våre medlemmer står for og ønsker. Eiernes rett til å organisere virksomheten på den måten eierne finner er best, og mest optimal i forhold egne mål, er viktig for våre medlemsbedrifter. KS Bedrift mener det er svært viktig å ha grunnleggende styringsprinsipper med seg i vurderingen av forslagene. Spesielt må dette gjelde for offentlige eiere av virksomheter som en kan forvente har fellesskapets beste som mål. Tilsvarende vil også gjelde for samvirkeforetak. Frykter for leveringssikkerheten Vi har høy leveringssikkerhet for strøm i Norge, sier Lind. Dagens struktur med sterk lokal tilstedeværelse skal ha mye av æren for at det er slik. Dette gjelder ikke minst for Nord-Norge, som har mange selskaper der kraftselskapene dekker store geografiske områder med spredt befolkningsmønster og store klimatiske utfordringer. Frykten er stor blant en rekke medlemmer for at leveringssikkerheten skal bli lidende dersom Reiten-utvalgets forslag blir satt ut i livet. Enkelte medlemmer går så langt at de ser for seg rasering av lokale energiselskaper med ditto store tap for en rekke kommuner og deres innbyggere. Det er utvilsomt grunnlag for mer samarbeid og fusjoner i norsk kraftforsyning, men den totale pakken som Reiten-utvalget foreslår er etter KS Bedrifts syn for kraftig kost. Vi mener at forslagene vil bli svært dyre for lokale og regionale energiselskaper. Eierne kan bli tvunget til salg av selskapene. Det skjer mye med hensyn til teknisk utvikling og også med nye utfordringer til nettselskapene. Vil ikke små selskaper med små miljøer lett komme i bakleksa mht kompetanse og fag? Tilbakemelding vi får er at medlemmene ikke kjenner seg igjen når det gjelder påstander om manglende kompetanse. Etter vår mening mangler det også dokumentasjon i rapporten på at selskapene ikke vil være i stand til å møte fremtidens oppgaver. Nei til funksjonelt skille Kristin H. Lind og hennes med- Kraftbransjen er svært mannsdominert. Likevel er det denne bransjen Kristin H. Lind har lagt sin elsk på og jobbet med i hele sitt yrkesaktive liv. Hvorfor kraftbransjen det er normalt en bransje en opplever som mannsdominert uten særlig mange kvinner? Jeg studerte el-kraft ved NTH. For meg var det et fag som virket håndgripelig og som var viktig for hverdagslivet til folk. Energiforsyning er svært viktig for vårt moderne samfunn. Livet vårt er sterkt preget av alle moderne hjelpemidler vi omgir oss med. Vi merker ikke avhengigheten av elektrisk strøm før den blir borte, først da ser vi hvor avhengig vi er og alle apparatene vi har koblet til nettet. Dessuten fikk jeg min første jobb ved et mindre kraftselskap i Telemark. Der jobbet jeg med alt fra å åpne post til forretningsutvikling. Jeg likte meg svært godt og synes bransjen var interessant. Og liker en seg i en bransje blir en der. Hva tente kraftinteressen hos deg? Da jeg var liten lot jeg meg fasinerende av å se hvordan vi har temmet naturkreftene ett sted for deretter å kunne nyttiggjøre oss av dem et annet sted. Hvorfor jobb i KS Bedrift? I KS Bedrift arbeider jeg i skjæringspunktet mellom myndigheter, som gir rammene for bedriftene, og bedriftene som faktisk utfører oppgavene. Dette er svært givende. Jeg opplever å kunne påvirke rammeverket med basis at jeg har en fot i den virkelige verden gjennom våre medlemsbedrifter som skal sørge for at du og jeg får stabil strøm hver dag 24 timer i døgnet.

11 Nr lemmer er spesielt kritisk til forslaget om å innføre strengere krav om organisatorisk skille for alle nettselskaper, såkalt funksjonelt skille. Bakgrunnen fra utvalget for å skille på funksjoner gjelder faren for kryss subsidiering. Ett eksempel er at et nettselskap som tjener penger som en monopolbedrift, med nettleveranser, skal bruke ressurser til andre formål som eksempelvis utvikling av bredbånd lokalt i konkurranse med andre og kommersielle aktører. Selskapene kjenner seg ikke igjen i påstand om utstrakt kryssubsidiering, og vi tror at det eventuelt er unntaksvis. Kommunene risikerer tvert om å miste en mulig aktør for å fremme lokalt næringsliv og tjenestetilbud. For eksempel ville mange steder ikke hatt fiber eller bredbånd dersom ikke kommunen hadde besluttet at energiselskapet skulle ha denne aktiviteten. Mange steder er befolkningsgrunnlaget lite og en kommersiell aktør ville ikke finne det regningsvarende å vente tilstrekkelig lenge før investeringen kaster av seg, for at innbyggerne skulle få et fullgodt bredbånd tilbud. De ville da ikke fått et slikt tilbud. Men hva med faren for underprising av andre tjenester og at penger fra kraftmonopol brukes til sponsing av disse tjenestene? Det er ikke et problem så lenge kommunene, innbyggerne og brukerne betaler for tjenestene slik at nettvirksomheten (monopolet) ikke får denne kostnaden og den dermed blir en del av nettleien. Det betyr at kostnader skal føres på riktig sted/virksomhet. For eksempel hvis nettselskapet drifter gatelys som kommunen eier, skal kommunen betale for dette. Kostnadene og inntektene skal ikke føres som en del av nettselskapets virksomhet. Det vil være en del av energiselskapets virksomhet på utsiden av monopolet. Vi mener at eksisterende regelverk kan følges opp bedre for å unngå kryssubsidiering. PROFILEN IDEALIST: Sivilingeniøren Kristin H. Lind gikk inn i energibransjen av idealistiske årsaker. Jeg hadde lyst å gjøre en innsats for Ola og Kari. Strøm har i stor grad bidratt til kvinnefrigjøringen her i landet. Hverdagen er blitt lettere, blant annet har man fått strøm, oppvask og vaskemaskin i våre hjem. På bildet er hun på tur opp til Tromsdalstind i Tromsø for et par somre siden. Hva er det som gjør dere så kritiske til funksjonelt skille? Vi mener det kun er byråkratiet i Oslo som er tjent med forslaget om funksjonelt skille. Dette er et særnorsk forslag, og det er ingenting som tyder på at det blir tilsvarende utvikling i eller krav fra EU i overskuelig framtid. For å oppfylle nøytralitetshensyn og rendyrking av nettdriften er det etter vår mening tilstrekkelig med et regnskapsmessig skille mellom nettdriften og øvrig virksomhet. Myndighetene bør følge opp det eksisterende regelverket strengere. Ser en til Tyskland ser en at lokalt 11 Kristin H. Linds karriere , sivilingeniør elkraft fra tidligere NTH, Trondheim , avdelingsingeniør og utredningssjef, Telekraft, Skien , overingeniør, tariffutvikling, Statnett, Oslo , deltidsstudent BI, administrasjon, ledelse og økonomistyring , Leder måleravdeling, senere rammevilkår, Hafslund, Oslo , Næringspolitisk rådgiver, Energibedriftenes landsforening, Oslo , Fagleder KS Bedrift, Oslo eide «stadtwerke» står sterkere enn noensinne. Dette er selskaper som leverer alt av grunnleggende infrastruktur til befolkningen. Der har de fått til en god utnyttelse av synergieffekter i og mellom selskapene. Det må fortsatt være mulig for nettselskapene å selge tjenester, for eksempel samarbeid om driftssentral, vakt og beredskap. At selskapene skal nektes å selge tjenester for å bistå naboer i en større feilsituasjon vil være en katastrofe for samfunnet. Dette gjelder overalt i distriktene. Selskapene må få lov til å samarbeide. De bør også utvikle eksisterende samarbeid for å hente ut mulige stordriftsfordeler for å møte kravet om mer effektiv drift. «Nettselskapene bør ha en viss kritisk størrelse. Nettbransjen er for fragmentert. Det er for mange beslutningstakere i et nett som skal høre naturlig sammen», er blant synspunktene fra R12-gruppens innspill ledet av Eivind Reiten (innfelt). FORLENGER LEVETIDEN PÅ ELEKTRISKE MASKINER VIND- OG VANNKRAFT Tilstandskontroll Elektrisk/Mekanisk Inspeksjon - online Revisjon Vikling Telefon:

12 12 PROFILEN Nr ØNSKE: Jeg ønsker at vi får til en utvikling av bransjen som gjør at vi ikke bruker mye negativ energi på å prate om strukturendringene som ikke nødvendigvis er gode for Kari og Ola. KRITISK: Det er mange grunner til å beholde lokalt eierskap. Kristin H Lind i KS Bedrift Energi sammenligner de største kraftkonsernene med de beryktede BigSix-selskapene i Storbritannia. og nei til DSO er Ett annet forslag Lind og medlemmene hun representerer ikke liker er forslaget til nye Distribusjonsnettsoperatører (DSO er). Forslaget utfordrer nøytraliteten kraftig og fratar selskapene full beslutningsmyndighet over egne investeringer. Vi foreslår i stedet at dagens Kraftsystemutredere (KSU er) gis nye mandater for bedre å samordne nettutviklingsplanene for regionen. Vi mener at selskapene må få beholde ansvaret for egne investeringer. Størst utfordring for de små Med eller uten forslagene til Reiten-utvalget er det neppe tvil om at det er de små kraftselskapene som får den største utfordringen fremover. De store selskapene er relativt like og derfor lettere å sammenlikne. NVE bruker en matematisk modell, DEA-modellen, for å beregne nettselskapenes inntekter og hva kundene skal betale for transport av strøm. KS Bedrift mener at dagens økonomiske regulering av selskapene må beholde inntektsrammens fordeling på 60/40 av norm mot egne kostnader. (Tariffjustering; som har innflytelse på sluttregningen til forbruker for nettleien) Modellen er ikke perfekt og resultatene herfra må brukes med forsiktighet. Vi mener det blir helt feil å la selskapenes inntekter i større grad styres av en norm basert på andre selskaper som ikke nødvendigvis er relevante å sammenlignes med. Lind trekker frem som eksempel de korte periodene en rekke selskaper har for å drive vedlikehold av nettet. Det kan være på grunn av rein reinkalving og vanskelige klimatiske forhold under vinterhalvåret som mange steder forkorter tiden man faktisk kan drive vedlikehold, utfordringer andre selskaper ikke har. Dette er problemstillinger og forutsetninger selskapene lever under, men som ikke er hensyntatt i modellene til NVE og det blir derfor feil å øke normandelen til 70/30. (mindre innflytelse til selskaper for lokale forhold som har stor innflytelse på vedlikehold og utvikling av nettet og dermed kostnader som skal overføres til kundene) Ja til effektivisering Det må ikke misforståes. KS Bedrift mener at det er rom for effektivisering av energiselskapene, men hvorvidt det skal skje gjennom salg, fusjoner og/eller samarbeid, mener vi er opp til eierne å bestemme, sier Kristin H. Lind. Det er et sterkt press på kraftselskapene for å drive bedre, noe som vil gi endringer, men la eierne få bestemme hvordan. Ringeriks-Kraft Service velger PowerCatch for å modernisere driften Kunnskap. Ytelse. Pålitelighet. Ledende aktør innen turbinregulering og magnetisering i Norge. - Vi har orientert oss grundig i markedet og vurdert flere alternative løsninger. Vår konklusjon er at PowerCatch er det verktøyet våre medarbeidere trenger. Det vil hjelpe oss med å sikre vår konkurransekraft og nå våre ambisjoner om vekst og kvalitet på leveransene, sier direktør Steffen Fagerås i Ringeriks-Kraft Service AS. Bedre prosjektstyring Ringeriks-Kraft Service har besluttet å anskaffe et papirløst ordrehåndteringsprogram. Dette for å håndtere de mange prosjektene selskapet til en hver tid jobber med, så vel på planleggingsstadiet som i utførende prosesser. Anskaffelsen er et ledd i den stadige forbedringen av selskapets forretningsprosesser. Etter en prosess der ulike produkter og tilbydere ble evaluert, har de valgt å anskaffe PowerCatch fra ReSight. Skreddersydd for kraftbransjen PowerCatch er et etablert og fremtidsrettet oppdrags- og arbeidsordresystem som ivaretar helheten. Vi bygger på unike erfaringer fra tett samarbeid med kraftbransjens egne folk og teknologi utviklet sammen med Politiet, Forsvaret, Utenriksdepartementet og NATO. Ønsker ditt nettselskap/entreprenørbedrift en presentasjon? Ta kontakt med Knut Stokmo på telefon tlf: powercatch.no resight.no teleplanglobe.no

13 Nr SAMHANDLINGSTEKNOLOGI 13 Nå løsner det for ReSight VOKSER RASKT: Etter tre år med stillstand vokser ReSight i Harstad raskt. Selskapet ledes av Knut-Roald Stokmo. Harstadbedriften ReSight ligger an til et gjennombrudd. Omsetningen vil mer enn doble seg fra Geir Bjørn Nilsen Kortsluttere - hindrer livsfarlige situasjoner Garantert kortslutning Enkel og trygg montering Går lett inn i kabelen Ivaretar personsikkerheten Hindrer livsfarlige situasjoner God merking av kabelende Beslag og hylse som slutter og forsegler kabelende mot vanninntrenging i en rask og enkel operasjon. Den viktigste funksjonen er kortslutningen som hindrer at livsfarlige situasjoner oppstår. Stansefabrikken Products AS Tel: Fax: E-post: AMS Innen skal det installeres nye elektroniske strømmålere hos alle landets strømkunder. 2-2,5 millioner strømmålere skal skiftes ut, flesteparten naturlig nok i privatboliger. Imidlertid skal også offentlige bygg og industribygg ha nye målere... og ofte trengs noe mer. Det er her vi kommer inn i bildet. ReSight har spesialisert seg på å lage drifts- og prosjektrelaterte systemløsninger. Det gjelder for eksempel PowerCatchTM, som er et verktøy arbeidsledere og mobile medarbeidere i kraftbransjen bruker. Systemet kombinerer kart- og sporingsteknologi med selskapenes egne fagsystemer. Medarbeidere i kraftbransjen oppdaterer materiell og timeforbruk ute i felten. ReSight har også laget et verktøy for byggebransjen, MultiCatchTM. Avanserte Måle- og Styringssystemer Til Andreas Husk å bestille og hente klasse 0,2S trafoer hos Elteco. De har dem på lageret i Porsgrunn(Arne) Sjefen Elteco AS Postboks 57, Telemarksporten, 3996 Porsgrunn telefon Tung på fag, lett på tå! 7000 nordnorske ledere leser Nærings- Rapport Denne løsningen benyttes for tilstandsanalyse og vedlikeholdsplanlegging av store bygningsmasser og eiendommer. Selskapets tredje produkt no er utviklet i samarbeid med markedsleder av kjøl- og fryseanlegg til butikker. Denne løsningen skal sikre butikkenes oppfyllelse av F-gass direktivet. Dette er et EUdirektiv som legger føringer for årlige kontroller og oppfølging av kjøle- og fryseanlegg. Samtlige produkter er basert på samme teknologiske plattform. 25 millioner Vi har de siste årene brukt mer enn 25 millioner kroner på å utvikle våre produkter, beretter Knut- Roald Stokmo, som er daglig leder i ReSight. Selskapet har omsetningsmessig stått stille de tre siste årene. I fjor omsatte selskapet for 3,99 millioner kroner og i de to foregående årene omsatte selskapet for 3,8 millioner kroner kan bli året det løsner for selskapet. Våre prognoser tilsier mer enn dobling av omsetningen fra 2013, uttaler Stokmo til Næringsrapport. Gjennombrudd Han mener selskapet kan stå overfor et gjennombrudd, hvor utsiktene kan bli spennende for samtlige produktområder. Det er vanskelig å spå om fremtiden, men det skal lite til for at vi dobler omsetningen fra år til år fremover, sier han. Selskapet har fått flere Power- Catch-kunder, både lokale, som Nordkraft Nett, Vesterålskraft Nett og Hålogaland Kraft og mer fjerntliggende kunder, som Ringerike Kraft, Hadeland EnergiNett med flere. Knut-Roald Stokmo sier til Næringsrapport at ReSights produkter har internasjonalt potensial. Selskapet arbeider i disse dager med å synliggjøre dette potensialet overfor potensielle samarbeidspartnere. Teleplan-konsernet er største aksjonær i ReSight. Dette er et fremgangsrikt selskap som selger avansert kart-teknologi blant annet til det norske Forsvaret og Forsvaret i en rekke Nato-land. Selskapet omsetter for cirka 200 millioner kroner og har levert resultat før skatt på cirka 20 millioner kroner per år de siste tre årene. ReSight har de tre siste årene levert et akkumulert underskudd før skatt på nær ni millioner kroner. Det siste året har eierne bidratt med frisk kapital til selskapet via fire ulike konvertible lån. Sånn sett har vi veldig gode eiere, mener Stokmo. Norinnova Invest og Hålogland Kapital er institusjonelle investorer i selskapet. De øvrige aksjene eies av nøkkelpersonell ansatt i selskapet. ReSight har nylig fått positivt vedtak på 1,7 millioner hos Innovasjon Norge for dekning med 45 % av kostnadene for tilrettelegging av PowerCatch programvare basert på et internasjonalt marked. AMS annonse.indd :36:40

14 14 RISIKO- OG SIKKERHETSANALYSEWEB Nr Vi borer energibrønner i hele Nord-Norge Ny vannforsyning? Ny drikkevannskilde? Vei-gjennomboring Sertifisert for plastsveising av rør og rørdeler Våre leverandører: nnbb.no Whatif og Epos i samarbeid G3 PLC for IT-Nett Landis+Gyr har vært I Norge I over 25 år og vi kommer til å bli værende her også i fremtiden. Med Toshiba som stor eier er vi verdensledende innen AMS og vi satser fortsatt i Norge. Landis+Gyr er stolte over at den nye generasjonen PLC nå er testet og at vår første store G3 kontrakt er signert i Frankrike. Ta kontakt for en prat. SAMARBEID: Kjetil Odin Johnsen og Whatif i Harstad inngår samarbeid med Epos Consulting i Drammen. Epos skal markedsføre og selge Whaitifs webverktøy mot kraftbransjen mens Whaitf står for driften av løsningene. Whaitif vil fortsatt holde kontakt med eksisterende kunder. Som følge av samarbeidet vil Whatif også kunne satse mer aktivt mot andre bransjeområder. Whatif AS og EPOS Consulting inngår samarbeid innen kraftforsyningen. Kraftforsyningen i Norge står overfor skjerpede krav til eget beredskaps- og sikkerhetsarbeid for å stå bedre rustet til å håndtere ekstraordinære hendelser. Skjerpingen skjer blant annet gjennom Beredskapsforskriften, retningslinjer for håndtering av sikkerhet i AMS, samt generelle krav til dokumentasjon, revisjon og oppfølging. Beredskaps- og sikkerhetsarbeid er et sammensatt område og for mange selskaper innebærer kravene både nye og arbeidskrevende oppgaver. En viktig forutsetning for å kunne løse disse arbeidsoppgavene fremover er å ha riktig verktøy, metodikk og kompetanse. Whatif og EPOS Consulting har nå inngått et partnerskap for å tilby energiselskapene effektive og tilrettelagte IKT-verktøy, konsepter og tjenester for å håndtere beredskaps- og sikkerhetsarbeid på en effektiv og systematisk måte. Dette partnerskapet innebærer at selskapene etablerer et sterkt miljø på dette området og tilbyr både verktøy, metodikk og kompetanse til kraftforsyningen i Norge. Whatif Whatif har gjennom mange år utviklet web-verktøy for sikkerhetsarbeid i energibransjen og er i dag en ledende aktør på å levere brukervennlige og tilrettelagte løsninger for blant annet ROS-analyser, øvelser og sikker jobbanalyse. Verktøyene bygger blant annet på et omfattende erfaringsbibliotek der aktuelle scenarier, hendelser og tiltak benyttes til identifisering og kartlegging av risiko. EPOS Consulting Bedriften leverer tjenester til design, utvikling og gjennomføring av IKT-prosjekter i energiselskaper. Selskapet har medarbeidere med bred erfaring fra salg og implementering av IT-verktøy til energibransjen, i Norge og internasjonalt. EPOS Consultings spesialitet er å være en integrator i samspillet mellom teknologi, arbeidsprosesser og organisasjon, og på den måten bidra til å sikre vellykkede prosjekter. Nettskog as utvikler og leverer tjenester for optimal skogrydding i infranettet som gir kundene økt sikkerhet og lavere kostnader. Selskapet har kontorer på Kongsberg og på Ås/Vinterbro og har kunder i hele landet. Kart- og konsulenttjenester for effektiv skogrydding Ryddeplaner, tresikre linjer, grunneieravtaler eller administrasjon av skogrydding i høy- eller lavspentnettet? Se for mer informasjon eller kontakt oss på tlf /

15 Nr transmisjonsnett og smartgrid-løsninger 15 Pilotprosjekt i Nord-Norge: Mer robust nett mot strømbrudd NVE har pålagt nettselskapene å installere smarte målere hos kundene innen I denne sammenhengen kjører Statnett et FOU prosjekt hvor laststyringsfunksjonen skal testes ved hjelp av de smarte målerne. Fire nordnorske nettselskap deltar i prosjektet. Evalueringen skal være klar i februar ARILD NORDAHL NVE har krevd at automatiske målesamlingssystem (AMS), med målere som kan fjernavleses må være i bruk innen Ny teknologi kan åpne for at selskapene kan redusere forbruket hos sine kunder, for å unngå at bydeler og tettsteder «går i svart» når det oppstår feil på strømnettet. Siden teknologi og systemer for å gjennomføre dette ikke er hyllevare, pågår det nå et nordnorsk pilotprosjekt for å finne gode og smarte løsninger. Programleder for smartgridprogrammet i Statnett, Stig Løvlund, er fornøyd med samarbeidet som nå er etablert med Vesterålskraft Nett, Trollfjord Kraft, Lofotkraft og Hålogaland Kraft. Selskapene har inngått avtaler med 33 anlegg som deltar i prosjektet. Disse kundene vil få installert smarte målere som klargjøres for pilottesting i november. Vi skal gjøre vårt for at dette skal bli en fremtidsrettet og skalerbar løsning som tilfredsstiller de krav til sikkerhet som er nødvendig, og at det vil gi en best mulig kost og nytteverdi for alle kundene. Og det er spesielt viktig å få testet dette ut i Nord-Norge med de utfordringer som ligger der i henhold til drift, sier salgssjef Gunnar Brennekåsa NYBROTTSARBEID: Driftssjef Kjetil Albrektsen i Vesterålskraft Nett understreker at prosjektet skal avdekke om man kan pare det ønskelige med det mulige, basert på kundenes anlegg/installasjonsutforming. Foto: Bjørn Eide hos Landis+Gyr som er involvert i dette forskningsprosjektet. Sårbart nett De siste fire- fem årene har Statnett, for å hindre kollaps, vært nødt til å mørklegge deler av Nord-Norge en del ganger. Utkoblingen har skjedd i kortere og lengre perioder. Det har vært problemer med spenningsstabiliteten, kraftig vind og nedising av ledningene. Grått ikke svart Dette smartgridprosjektet startet opp i november 2013 og skal evalueres i februar De teknologiske løsningene som utvikles kan, ved en vellykket pilottesting, brukes i andre områder i det norske strømnettet. Feil på nettet vil fortsatt forekomme, og selv om det for tiden bygges en ny 420 kv-ledning mellom Ofoten og Balsfjord, vil det fremdeles finnes områder i landsdelen med utfordrende drift. Målet er å gi regionsentralen i Alta LEDER FOU: Stig Løvlund er leder for FOU-programmet Smart Grid i Statnett Nord. Foto: Atle Abelsen nye verktøy i framtida. Istedenfor at områder mørklegges, vil de muligens bare bli «grået ut», gjennom fleksibelt forbruk, for å ri av stormen, sier Løvlund. Evaluering og mulig eskalering Vesterålskraft Nett er ett av selskapene som deltar i FOU aktiv laststyring. Driftssjef Kjetil Albrektsen understreker at prosjektet skal avdekke om man kan pare det ønskelige med det mulige, basert på kundenes anlegg/installasjonsutforming. Etter evalueringen vil det bli presentert en konklusjon med anbefaling om en eventuell eskalering eller ikke. Kriteriene for eskalering vil omhandle funksjon og økonomi/kostnader per kunde, i tillegg til drift av systemet, sier Albrektsen. Positive erfaringer Vesterålskraft Nett har rekruttert 10 abonnenter til pilotprosjektet. Dette dreier seg om egne selskap, kjøpesentra og andre større kunder. Vi ønsket primært å knytte til oss abonnenter og kunder med høyt forbruk, som har litt «last å ta ut». Erfaringene er gode, fordi bedriftene i stedet for å gå helt i svart og koble ut alt av strøm, kan klare seg med å stenge ned varme- og ventilasjonsanlegget i en halvtime, sier driftsjef Albrektsen. Teknologien som skal til for å fjernstyre målerne ute hos abonnentene finnes allerede hos Statnett og kraftselskapene. Målerne som monteres i forbindelse med pilotprosjektet vil inneholde en modul som kan kommunisere på 3G - nettet til Telenor. Hvilken kommunikasjonsløsning som vil bli valgt når hele landet skal inngå i ordningen, er for tidlig å si. Vi tilbyr effektive løsninger innen: Fakturaservice Fakturakjøp Reskontrotjenester Factoring Purre- og inkassotjenester Behov for nye målere Etter starten for knapt ett år siden har det vært jobbet med utformingen av prosjektet, kundeporteføljen, samt IT- og målerløsninger. I løpet av oktober blir det gjennomført en test av systemet. Etter at dette er unnagjort, vil man starte installering av de nye målerne som klargjøres for pilottesting i november. Når hele det norske strømmarkedet i løpet av 2019 skal knyttes til aktiv styring av lasta (strømforbruket til den enkelte), må dagens målere skiftes ut med nye. Utgiftene til dette vil forbrukerne på sikt måtte betale, via nettleia. Smartgrid Lofoten, Vesterålen og Harstad-området er områder med krevende systemdrift og hvor det er en god del timer med N-0 (at man skal ha en ekstra tilførselsledning, senker sårbarheten) drift sammenliknet med andre områder i landet. Her skal Statnett se på samarbeidet og samspillet mellom systemene og kartlegge last. Smart systemdrift handler om å sikre kvalitet på frekvens og spenning og å utnytte kapasiteten i systemet ved å ta i bruk nye virkemidler. Statnett bruker markedsløsningene så langt som mulig for å håndtere systemdriften. I anstrengte situasjoner dekker derimot ikke markedsløsningene alle utfordringer. Kjetil Albrektsen i Vesterålskraft sier at deltakelsen i Pilot Nord Norge vil gi bedre systemvern, forhindre nedetid i nettet og gi økt systemforståelse gjennom informasjonsdeling og samarbeid i regionene. Laststyring og brukerfleksibilitet er også vesentlige fokusområder i smartgridpiloten. Finnfjord AS i Lenvik kommune i Troms er med i prosjektet for å se hvordan selskapene på best mulig måte kan håndtere og bruke fleksibiliteten i last på over 100 MW. Finnfjord tar samfunnsansvar og bidrar til å unngå unødig utbygging av kraft og infrastruktur. Finnfjord har noe fleksibilitet i elektrisitetsbehovet i produksjonen, og kan bidra med fleksibilitet, slik at regionen kan unngå utfall eller utkoplinger på grunn av stort press på kapasiteten i systemet. Det foreligger avtaler om kompensasjons-ordninger for nedetid hos Finnfjord, sier driftssjef Erlend Olsen til Næringsrapport. Hva er Smartgrid og AMS? Smartgrid er en samlebenevnelse på moderniserte elektriske nett som bruker informasjonsog kommunikasjonsteknologi får å samle og anvende informasjon, for eksempel om atferd hos leverandører og forbrukere. Det forventes at slike nettverk vil øke effektiviteten, påliteligheten, økonomien og bærekraften i produksjon og distribusjon av elektrisitet. AMS (Avanserte måle-og styringssystemer) er betegnelsen på et nytt system som ligger innunder Smart Grid-begrepet og som gradvis skal innføres i norske husholdninger fra mot

16 16 AMS OG INNKJØP Nr Samarbeid om milliardinvestering Posisjonerte målerleverandører KLYNGER I DUGNAD: Hensikten er å oppnå volumfordelene, sier adm. dir Bjørn Laksforsmo hos Troms Kraft Nett. I dette ligger både å senke kostnadene, redusere risikoen og sikre best mulig kompetanseoppbygging. Nettselskapene i Nord-Norge står denne høsten foran en milliardinvestering i ny målerteknologi hos strømkundene. For å få mest mulig ut av investeringene, vil de fleste samarbeide om prosjektene Atle Abelsen De nordnorske nettselskapene har funnet sammen, eller er i ferd med å finne sammen, i tre forskjellige samarbeidskonstellasjoner: AMS Nord, med selskaper kun fra våre tre nordligste fylker; Soria, som i utgangspunktet var basert på Sørvestlandet, og den landsdekkende Nettalliansen. Innkjøpssamarbeid 16. september offentliggjorde Troms Kraft Nett, Ymber, Alta Kraftlag, Luostejok Kraftlag, Nordkyn Kraftlag og Repvåg Kraftlag at de inngår et forpliktende samarbeid om anskaffelse av smarte målere og kommunikasjonsløsning, i henhold til kravene om innføring av Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS). Anskaffelsen vil bli foretatt i løpet av 2015, og det totale antallet kunder hos de seks selskapene er rundt Hensikten er å oppnå volumfordelene, sier administrerende direktør Bjørn Laksforsmo hos Troms Kraft Nett til Næringsrapport. I dette ligger både å senke kostnadene, redusere risikoen og sikre best mulig kompetanseoppbygging. Han peker også på at flere av selskapene i klyngen allerede har forskjellige erfaringer med både Expect more. Innovative excellence Temperatur Vannanalyse Trykk Nivåmålere Mengdemålning fjernavlesing av målere og AMS. Dermed står vi bedre rustet som gruppering, enn hver for oss. Dette samarbeidet omfatter foreløpig ikke installering av utstyr, systemer eller den bakenforliggende driften. Elverksjef Håvard Pedersen i Nordkyn Kraftlag sier at de vil vurdere dette etter at anbudene i anskaffelsesfasen er kommet godt i gang. Nordkyn var tidlig ute med toveiskommunikasjon til nesten alle våre 2000 kunder allerede i Erfaringene vi har fått med dette er nyttige i denne prosessen, men denne gangen velger vi å ikke å være så tidlig ute. JUMO AS, Tel: , Fax: , Fukt Total leveranse Flere av disse nettselskapene hadde inntil nylig en samarbeidsallianse kalt SMIL, sammen med Nordlandsnett, Varanger Kraftnett og Helgelandskraft. Disse tre bestemte seg tidligere om å inngå et litt mer inngående samarbeid om AMSprosjektet med Vestlandsalliansen, som i sommer skiftet navn til Soria. Her er det Bergenshalvøens Kommunale Kraftsamband (BKK) som sitter i førersetet, og blant de 11 partnerne i finner vi i dag også Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og Trønderenergi. Sammen med ytterligere 14 «assosierte» medlemmer representerer alliansen rundt kunder. Vi valgte denne samarbeidskonstellasjonen ut ifra en total vurdering, sier direktør Harald Andreassen i Nordlandsnett. AMS-prosjektet er en svært stor og tung oppgave. Vi er veldig fornøyde med at vi har kommet i Regulere Registrere Automasjon Overvåking De mest posisjonerte måleleverandørene i det norske markedet er Aidon, Echelon, Kamstrup og Landis+Gyr, samt Egersund-selskapet Metering med målere fra Elster. Enoro, Powl og Smartgrid Norway leverer ulike pakker av styringsprogrammer. Smartgrid Norway er store på overvåking av nettstasjoner. Logica/CGI er store på kundeinformasjonssystemer. Embriq leverer komplette løsninger rundt en egen kommunikasjonsenhet i målere fra ulike leverandører, inklusive innsamlerhub, målerverdiserver samt drift og overvåking av systemene. SINTEF og Energi Norge har gitt ut Kravspesifikasjon for fullskala utbygging av AMS, med 166 forslag rundt funksjonalitet. Det er en veiledning og et utgangspunkt for bestilling av selve teknologien. Kilde: Energi samarbeid med store og kompetansetunge aktører. Samtidig vil vi sikre mye lokal verdiskaping, blant annet kommer vi til å benytte oss av lokale entreprenører i selve utrullingen, forsikrer han. Soria-samarbeidet omfatter hele AMS-prosessen, fra prosjektering og innkjøp til installasjon. Etter prosjektfasen skal driftsselskapet Valider stå for innhenting og håndtering av målerverdidata fra alle alliansepartnernes kunder. Valider blir også en leverandør på det åpne markedet, det vil si at de blir en av flere leverandører av slike tjenester som for eksempel andre nordnorske nettselskaper kan vurdere når tiden er inne for å bestemme seg for hvordan de skal håndtere driften av AMSsystemene. Stor allianse for de små De øvrige nordnorske nettselskapene er akkurat nå enten utenfor alliansene, eller i samtaler med Nettalliansen AS. Daglig leder Torgeir Brovold i Nettalliansen forteller at de i dag representerer 23 små og mellomstore nettselskaper over hele landet med til sammen kunder, men at de av hensyn til prosesser rundt kontraktsinngåelser ikke kan offentliggjøre hvem som er inne i alliansen og hvem de samtaler med, ennå. Det blir offentlig tilgjengelig når vi går ut med anbudsforespørselen i midten av oktober, sier Brovold. Alliansen tar i første rekke sikte på å utarbeide kravspesifikasjoner og å forhandle om innkjøp, men kan også gjøre felles sak av utrulling og drift. Blant nettselskaper som ikke er i de to øvrige alliansene finner vi Nordkraft Nett, Andøy Energi, Fauske Lysverk Nett, Lofotkraft, Vesterålskraft, RLK Nett, Sjøfossen Energi og Hammerfest Energi.

17 Kredinor er et av Norges største inkasso selskap og markedsleder i Energibransjen i Norge. Vi leverer tjenester i hele verdikjeden fra fakturering, purring, før-inkasso og inkasso til saker vi behandler under rettslig og overvåk. Kundene våre omfatter alle fra små lokale e-verk til noen av de største kraft- og nett selskapene i Norge. Vi er tett på kundene i de lokale markedene, og ivaretar dialogen med den som skylder penger gjennom vår kundeservice og våre fagavdelinger. Vi følger opp våre kunders kunder i hele verdikjeden fra vi får oppdraget til pengene er betalt og inne på konto. I de tilfellene det ikke lar seg gjøre å få betaling følger våre medarbeidere opp på en ordentlig måte og iverksetter tiltak knyttet stenging og gjenåpning. Ønsker du å bli kunde i Kredinor? Ta gjerne kontakt for et uforpliktende møte: kredinor.no

18 18 VINDKRAFTØKONOMI Nr Raggovidda reddet av vinden? Kraftverkene og investorene sitter på gjerdet. Kraftprisene har falt så mye de siste fem til seks årene at det ikke er regningsvarende å bygge ut prosjekter. Dette gjelder selv med påslag i prisene lik det el-sertifikatordningen medfører. Selv Norges beste vindkraftprosjekt vil trolig slite med lønnsomheten. Knut Ørjasæter Prisen på kraft har ligget på 30 øre per KWh det siste året. I tillegg har sertifikatprisene ligget på i underkant av 20 øre per KWh. En pris på til sammen 50 øre per KWh er ikke tilstrekkelig til at kraftselskapene iverksetter allerede planlagte investeringer i vindkraft. Prisene er rett og slett for lave. Bare for tre år siden, i 2011 før el-sertifikat ordningen ble innført, ble det regnet med at kraftprodusentene kunne få tilsammen nærmere 70 øre per KWh. Kraftprisen i Nord-Norge lå da på ca 45 øre per KWh og el-sertifikatene som allerede ble omsatt i Sverige, hadde en pris på 25 øre per KWh. I dag er virkeligheten en annen og vindkraft er satt på vent. I inneværende år er det kun ett vindkraftprosjekt som blir realisert i Norge: Raggovidda-prosjektet til Varanger Kraft i Finnmark. Dette er av NVE regnet som ett av Norges beste vindkraftprosjekt. Da konsesjon ble gitt sommeren 2010 het SPENNENDE: Administrerende direktør Kjell Eliassen setter sin lit til høy brukstid og bedre priser for at et av Norges beste vindkraftprosjekter skal bli lønnsomt. Foto: Bjarne Riesto det i avgjørelsen: «NVE konstaterer at vindkraftprosjektet ikke vil være lønnsomt i dagens marked uten økonomiske støtte ordninger, i likhet med de fleste andre omsøkte vindkraftverk. NVE anser imidlertid vindkraftverket som ett av de beste vindkraftprosjektene i Norge, sett ut i fra et økonomisk synspunkt.» Neste år blir det ikke bygget et eneste vindkraftverk i Norge. Dette til tross for at det er mange prosjekter som allerede har fått konsesjon. I tillegg er det mange som er under konsesjonsbehandling i NVE. Raggovidda er for øvrig det andre vindkraftprosjektet i Norge som nyter godt av el-sertifikat ordningen for å bli realisert, og det første storskala-vindkraftprosjektet. Midtfjellet vindpark i Fitjar kommune i Hordaland var den første norske vindparken som ble finansiert ved hjelp av det svensk-norske el-sertifikatmarkedet. Første fase av Midtfjelletprosjektet fikk imidlertid tilskudd gjennom den gamle tilskuddsordningen, (ENOVA) mens trinn II fikk selge el-sertifikater. Varanger Kraft tok beslutningen om å bygge Raggovarra vindkraftverk etter at vindparken ble prekvalifisert for å få el-sertifikater. Økonomien i et vindkraftprosjekt For å illustrere økonomien til et vindkraftprosjekt og hvilke økonomiske utfordringer kraftselskapene står ovenfor mht vindkraft har vi sett nærmere på Raggovidda. Og husk at dette regnes som et av de beste prosjektene i landet. Voith Hydro AS Østre Aker vei 90 Postboks 1, Alnabru, 0613 Oslo Tlf Prosjektet er bygd opp i to byggetrinn som tilsammen skal gi 200 MW installert effekt. Det er allment kjent at kraftbransjen er svært kapitalkrevende. Totalt investering i begge byggetrinn vil bli på mellom 2,6 og 2,7 milliarder kroner. I første byggetrinn som er ferdig i disse dager, settes det opp 15 turbiner, hver på 3 MW. Til sammen gir det 45 MW installert effekt. Det er forventet at dette skal gi 190 GWh produsert elektrisk strøm. Dette tilsvarer strømforbruket til mellom og husstander. Produksjonskapasiteten til Varanger Kraft øker fra 423 GWh til 613 GWh. Det er forventet at prosjektet har en levetid på mellom 20 og 25 år. Investering i første byggetrinn er på vel 600 millioner kroner, sier administrerende direktør Kjell Eliassen i Varanger Kraft. Vi har klart både fremdrift og å holde oss under budsjettet selv om vi lå etter i fjor da vi begynte arbeidet med vindparken. Vi har en svært kort anleggssesong fra juni til månedsskiftet september/ oktober. Det betyr at det er investert mellom 13 og 13,5 millioner kroner per installert MW. I disse investeringskostnadene inngår også anleggsveier, linjeføring og transformator. Med dagnes priser på kraft i Nord- Norge og pris på el-sertifikater får Varanger Kraft mellom 45 og 50 øre for hver produsert KWh. Dette skal dekke alle driftsutgifter, skatter, kapitalkostnader og et overskudd til eierne. Med en produksjon på 190 GWh vil det gi en omsetning på mellom 85 og 95 millioner kroner. Hvilken avkastning har dere regnet med til dere selv på investeringen? Jeg ønsker ikke å gå offentlig ut med avkastningskravet vårt, sier Eliassen. Men vi anser det som svært godt og det reflekterer risikoen i prosjektet. Risikoen er betydelig redusert nå som vi har klart å ferdigstille vindkraftparken i tråd med fremdriftsplaner og til under budsjett. Raggovidda er finansiert med egenkapital på 40 prosent og lån på 60 prosent eller 360 millioner kroner. Med lånerente på i overkant av 6 prosent betyr det en rentekostnad på mellom 20 og 21 millioner kroner årlig. Statkraft låner penger til en pris av vel 5,5 prosent og en må regne med at Varanger Kraft må betale noe mer enn Statkraft. I andre land med andre støtteregimer enn el-sertifikater, som for eksempel Litauen der vindkraftutbyggere har fått en fast pris i 12 år for vindkraften etter at den er utbygd, har det vært mulig å lånefinansiere over 90 prosent av utbyggingskostnadene. I konsesjonssøknaden til NVE har

19 Nr Varanger Kraft lagt til grunn en drifts og vedlikeholdskostnad på mellom 40 og 45 øre per KWh. Da blir det ikke penger igjen til eierne og knapt nok penger til å dekke kapitalutgiftene. Oppsummert ser regnestykket ut som i tabellen «Overskudd til eierne». Overskudd til eiere Post Øre per KWh Salg av kraft 0,30 Salg el-sertifikater 0,20 Salgsinntekt 0,50 Drift og vedlikehold 0,43 Finanskostnad 0,13 Overskudd til eierne -0,06 VINDKRAFTØKONOMI 19 Dette viser at det som er Norges beste vindkraftprosjekt ikke vil gå med overskudd gitt dagens pris på kraft og el-sertifikater. Det er to forhold som påvirker regnestykket. For det første er det prisen på kraft og el-sertifikater. For tre år siden ville Raggovidda ha gitt eierne et overskudd på nesten 0,20 øre per KWH med de prisene som gjaldt, den gang. I regnestykket for tabellen «Overskudd til eierne» er det regnet med en brukstid på 3000 timer. Brukstid avgjørende Det andre forholdet som påvirker inntjening og økonomien til prosjektet er nettopp brukstiden til vindkraftverk. Selv på de mest forblåste stedene her i landet er det lange perioder uten vind. Og skal en sette opp høye tårn med vindturbiner er det paradoksalt nok viktig at det IKKE blåser for mye under denne delen av anleggsperioden. Det er med hensyn til brukstid vi finner den største kommersielle usikkerheten og risikoen for utbygger. Vil det være nok vind til at kraftverket er i drift i 3000 timer i året, i 3500 timer i året, eller 4000 timer i året? BILLIGERE ENN BUDSJETT: Varanger Kraft har klart å holde tidsplaner og bygget vindkraftverket rimeligere enn budsjettert. Foto: Bjarne Riesto årsproduksjon, 190 GWh, betyr det en brukstid på 4200 timer eller 48 prosent. Det vil gjøre vindkraftverket til ett av de med høyest brukstid i Norge, i Europa og også internasjonalt! I Norge er det bare testprosjektet til Hywind Karmøy, som er offshore ikke landbasert, og som Statoil står bak, som har tilnærmet så høy brukstid. Våre vindmålinger viser at det er mulig å nå en drift på 4000 timer årlig, sier Eliassen. Vi har 6 års vindmålinger. De fleste legger kortere tid til grunn når de velger plasseringer av vindparker. Vi fant imidlertid ingen grunn til å ta ned igjen måleutstyret etter vi hadde satt det opp. I søknaden til NVE la imidlertid Varanger Kraft til grunn brukstid på mellom 3000 og 3500 timer. Da blir produksjonen på mellom 135 GWh og 157,5 GWh og ikke 190 GWh. Raggovidda blir da et underskuddforetagende i hvert fall med 3000 brukstimer som grunnlag. Med 190 GWh i produksjon vil vindkraftanlegget gi 10 til 15 millioner kroner i overskudd. Driftsutgiftene er relativt sett lite påvirket av brukstid og vil gå dramatisk ned med høy brukstid. I regnestykket vi laget vil driftsutgiftene med 190 GWh produsert vindkraft bli redusert til 0,36 0,38 øre per KWh, og dermed blir Raggovidda i så fall god butikk. Kapitalutgiftene reduseres også tilsvarende fra 0,13 øre per KWh til 0,08 øre per KWh. Faksimile av faktaarket til Varanger Kraft som viser 190 GWh kraftproduksjon i første bygge trinn. I alt er det 8760 timer i løpet av et år, og med 3000 timer, er brukstiden 34 prosent og ditto 40 prosent og 46 prosent med henholdsvis 3500 timer og 4000 timer. I Norge har det som har vært bygget av vindkraftverk hatt svært lav brukstid. I 2009 lå gjennomsnittlig brukstid på i underkant av 30 prosent eller, 2500 timer. Bekymringen til NVE er at utbyggere av vindkraftverk har hatt en tendens til å overdrive brukstiden i forhold hva den faktisk har blitt når anleggene først har kommet i drift. I forbindelse med konsesjonsvedtaket til Raggovidda heter det: «NVE konstaterer at det for vindkraftverket er lagt frem utbyggingsløsninger med en brukstid på mellom 3000 og 3500 timer. NVE har gjennom de senere år erfart at estimert årsproduksjon ligger i overkant av hva som faktisk blir produsert. Dette gjelder også i år med gode vindforhold. Det er få vindkraftverk i Norge som har en registrert brukstid over 3000 timer, og i disse områdene er mildere vindhastighet høyere enn 8,2 m/s.» Fantastisk eller urealistisk? Regner vi oss bakover i forhold til det Varanger Kraft oppgir som 2,8 kg 2,3 kg Nyhet! Batterihydrauliske kutte- og pressverktøy Kraftige og hendige proffverktøy fra Intercable STILO S og STILO 50 Intercable STILO S batterihydraulisk kutteverktøy, el.nr For alle typer aluminium- og kobberkabler opp til Ø40 mm Kuttehode med 360 rotasjon Ergonomisk 2-komponent håndtak Svært rask via 3 x axial stempelpumpe USB-port for avlesing av kuttekurver og kontroll Kraftig 18V 1.5 Ah batteri og system for styring av ytelse Leveres med lader, nettadapter, USB-kabel, software og forskåret koffert Intercable STILO 50 batterihydraulisk pressverktøy, el.nr Press opp til 50 KN/ 5 tonn Presshode med 270 rotasjon Ergonomisk 2-komponent håndtak Svært rask via 3 x axial stempelpumpe USB-port for avlesing av kuttekurver og kontroll Kraftig 18V 1.5 Ah batteri og system for styring av ytelse Leveres med lader, ekstra batteri, USB-kabel, software og forskåret koffert

20 20 VINDKRAFTPOTENSIALET Nr Vind mulighetens marked, men investorene sitter på gjerdet NVE har fått inn søknader på vindkraft i bøtter og spann. Med lang behandlingstid har investorene og kraftprodusentene vært føre var for å sikre seg muligheten til investeringer i fornybar vindkraft. Til tross for at det er gitt 91 konsesjoner til prosjekter som vil kunne produsere 18 TWh lar endelig investeringsbeslutning vente på seg. Knut Ørjasæter I Norge er det bygd ut vindkraft som produserer i underkant av 200 GWh under el-sertifikatregimet eksklusive Raggovidda, som først i disse dager kommer i produksjon. I Sverige er det siden 2012 installert over 25 ganger mer vindkraftkapasitet tilsvarende 5,2 TWh. I Sverige har kraftutbyggerne fortsatt å bygge fornybar vindkraft til tross for svake priser både på kraft og el-sertifikater, sier Andreas Aasheim i Norwea som er en interesseorganisasjon som arbeider for vindkraft. I Norge venter en på hvilke tiltak regjeringen vil legge frem som vil bidra til å utjevne insentivforskjellene mellom Sverige og Norge. Det er spesielt avskrivningsreglene i Norge som er problemet. I Sverige kan investorene avskrive investeringen linjært i løpet av fem år og dermed begynne å ta ut utbytte langt tidligere enn i Norge. På norsk side av grensen gjelder saldo avskrivningsmetoden over 16 år. Det betyr også at selskapene det investeres i normalt kommer i skatteposisjon etter tre år på norsk side, sier Aasheim. Ser en på det som det er søkt konsesjon for, og det er gitt konsesjon til, er mange ulike vindkraftprosjekter i Norge. Det er gitt konsesjon for 91 prosjekter med 6737 MW installert effekt og med en antatt produksjon på 18,8 TWh. I tillegg er det søkt konsesjon som er under behandling for ytterligere 56 prosjekter med 6755 MW installert effekt og antatt produksjon på 19,7 TWh. FINNMARK EN VINNER: Andreas Aasheim i Norwea mener Finnmark har det største vindkraft potensialet i Norge. høyere enn det som foreløpig har kommet til behandling hos NVE. I regjeringens Energi utredning fra i 2012 (NOU 2012:9) Energiutredningen verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø, blir samlet teoretisk potensial for vindkraft vurdert til 1636 TWh! Dette gjelder dersom en tar utgangspunkt i områder hvor middelvindene er større enn 6 m/s. Dette tallet er mer enn 10 ganger det som i dag produseres av elektrisk kraft i Norge i dag. Velger man ut prosjektene med høyere vindhastighet, reduseres det teoretiske potensialet til 379 TWh (middelvind over 8 m/s). Vindkraft Norge Installert effekt Produksjon 2013 Kapasitetsfaktor 2013 Under bygging 2014 Forventet produksjon 2014 Forventet installert effekt i 2014 Ved vurdering av Norges fornybare energiressurser skilles det mellom det teoretiske, tekniske og økonomiske ressurspotensialet. Det teoretiske potensialet representerer det volumet det er mulig å produsere dersom hele ressursen tas i bruk. Det tekniske potensialet representerer det volumet som kan produseres når en tar hensyn til samfunnsforhold, som for eksempel tilgjengelig areal i fastsettelsen av potensialet. Det økonomiske potensialet tar hensyn til kostnadene ved å utnytte ressursen sammenstilt med betalingsvilligheten i markedet. Det er viktig å være klar over at både det tekniske og det økonomiske potensialet endrer seg med endrede forutsetninger. Eksempelvis vil teknisk potensial endres ved teknologiske gjennombrudd, mens økte energipriser og/ eller lavere kostnader kan gjøre flere teknologier eller prosjekter lønnsomme og dermed øke det økonomiske potensialet. Størrelsen Teoretisk vindkraftpotensial per fylke Forventet (fra myndigheter) installert effekt 2020 Forventet (fra myndigheter) produksjon 2020 av det økonomiske ressurspotensial er usikkert fordi anslag for framtidige kostnader og betalingsvillighet er usikre, særlig for umodne teknologier. For de umodne teknologiene er den framtidige kostnadsutviklingen avhengig av teknologiske framskritt. Derfor er teknologiutvikling en integrert del av omtalen av ressursgrunnlaget. Nord-Norge har de fleste vindkraft-prosjektene som lar seg virkeliggjøre. 70 prosent av norsk landbasert vindkraft potensialet ligger i Finnmark, sier Andreas Aasheim. 811MW 1,9 TWh 29 % eller mellom 2500 og 2600 brukstimer Vindkraftspotensiale i Norge søkte konsesjoner og konsesjoner gitt Konsesjoner under behandling Konsesjoner gitt MW GWh Antall MW GWh 45 MW 2,3 TWh 856 MW MW Finnmark Nordland Troms Norge totalt Nord-Norge TWh Antall Prosent i Nord-Norge 47,2 48,3 32,1 26,6 26,2 20,9 Kilde: NVE Aasheim viser til rapporten Vindkart for Norge (2009) som presenterer beregninger av det tekniske potensialet for vindkraft på land i Norge. Resultatene viser hvilke landområder som er egnet for vindkraftutbygging. Finnmark og Nord-Norge kommer ut som en vinner (se graf «Teoretisk vindkraftpotensial per fylke»). Potensialet er gigantisk, men investorene og vindkraftutbyggerne lar vente på seg. Eon varslet nylig NVE om at de ikke går videre med utredningen av Haugrossåsen vindkraftprosjekt i Steinkjer og Namsos i Nord-Trøndelag, et anlegg med 250 MW installer og en antatt produksjon på 750 GWh. Dette er det siste i en rekke vindkraftprosjekter som energi-giganten Eon har trukket. Vind er i vinden, men foreløpig ikke hos norske kraftutbyggere. De venter på høyere kraftpriser, høyere priser på el-sertifikater og ikke minst nye avskrivningsregler og insentiv ordninger. Av konsesjoner gitt gjelder i mellom 25 og 30 prosent Nord-Norge og nesten 50 prosent av konsesjonssøknader er nordnorske vindkraftverk (se tabell). Hva må prisnivået være før kraftutbyggere setter i gang prosjektene som er planlagt? Gitt at bedre avskrivningsregler er på plass, tror jeg vi vil se utbyggerne begynner å iverksette sine planer når kraftpris og el-sertifikater samlet gir utbyggere over 55 øre per KWH, sier Aasheim. Gigantisk potensiale Tall for det totale potensiale for vindkraft i Norge er veldig mye Kilde: NOU

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Tromsø 8. september 2011 Kristian A. Johansen Handelssjef, Nordkraft Produksjon AS Nordkraft AS Kort om konsernet Aksjonærer: kommune 50,01 % Troms Kraftforsyning

Detaljer

«Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.»

«Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.» «Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.» Steinsvik Kraftverk Volda Hva skal bygges av småkraft før 2020? Hvorfor er dette viktig for klimaet? Og hvordan får vi det til? Klima: Villere, varmere

Detaljer

Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett

Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett Interesseorganisasjon for produsenter av kraft i mikro-, miniog småkraftverk

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge

Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge Kort om vårt forretningside Nor Kraftkapital tilbyr rådgivning til aktører

Detaljer

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover? Kluge / Norwea seminar Kjøp og salg av vindkraftprosjekter Oslo 14.februar 2012 Anders Gaudestad Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Småkraftseminar i Vrådal Småkraftnæringa og Småkraftforeninga

Småkraftseminar i Vrådal Småkraftnæringa og Småkraftforeninga Småkraftseminar i Vrådal Småkraftnæringa og Småkraftforeninga Tinn Kraft AS, 2,4 MW, 12 GWh Bjørn Lauritzen, daglig leder Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere Formålet er å bedrive en aktiv næringspolitikk

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS 24.08.2009 2 Storforshei Ørtfjell Fagervollan Langvatn Reinforsen Sjona Gullsmedvik

Detaljer

STATUS OG UTFORDRINGER HOS FJELLKRAFT/NORDKRAFT

STATUS OG UTFORDRINGER HOS FJELLKRAFT/NORDKRAFT STATUS OG UTFORDRINGER HOS FJELLKRAFT/NORDKRAFT Historikk Nordkraft AS Narvik kommunale elektrisitetsverk etablert i 1913 med mål om å dekke Narviks behov for elektrisk kraft. 1995: Narvik Energi AS dannet.

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater KIÆR MYKLEBY Olje- og energidepartementet Postboks 8148 0333 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater.docx 2480 Koppang, 12.01.2015 Høringsuttalelse om

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter

Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter Energi Norge, Bodø 27.9.2012 Kristian A. Johansen Vilje til vekst? Ja Nordkraft har vokst kraftig siden midten av 90-årene Har ambisjoner

Detaljer

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft i

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid

Detaljer

Finnmark Kraft AS fra bris til storm. Søren Karlstrøm (FeFo) Per-Erik Ramstad (Alta Kraftlag) 1

Finnmark Kraft AS fra bris til storm. Søren Karlstrøm (FeFo) Per-Erik Ramstad (Alta Kraftlag) 1 Finnmark Kraft AS fra bris til storm Søren Karlstrøm (FeFo) Per-Erik Ramstad (Alta Kraftlag) 1 Fra bris til storm. 2 Vi har tenkt å snakke om Trekk i tiden Utvikling i viktige næringer Utvikling i kraftbransjen

Detaljer

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon.

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon. Med en historie som går tilbake til stiftelsen av aksjeselskapet Ofoten Jernmalmgruber i 1935, kan Evenes Kraftforsyning AS i 2010 feire 75 år som lokal kraftleverandør. Vi har i dag nettkunder innen offentlig

Detaljer

Infrastrukturutfordringer i Nordområdene

Infrastrukturutfordringer i Nordområdene Infrastrukturutfordringer i Nordområdene EBL Vinterkonferansen 2008 Adm.dir. Åge Andresen Disposisjon Litt om Varanger Kraft-konsernet 1. Utgangspunktet Regjeringens Nordområdestrategi Mulighetene 2. Realitetene

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

i vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale

i vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale Hva'om myndighetene bestemte at huset og eiendommen din skulle tilfalle staten om noen år, uten erstatning. Dette ble gjort for å sikre nasjonal kontroll med eiendommer: Hva ville resultatet bli? Et stort

Detaljer

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11 TAFJORD Presentasjon 13.09.11 Nordvestlandets største energiselskap 275 ansatte 29 000 strømkunder / 32 000 nettkunder Ti heleide kraftstasjoner Største netteier i Møre og Romsdal Produserer og leverer

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

PRESENTASJON 3. september 2009

PRESENTASJON 3. september 2009 PRESENTASJON 3. september 2009 Historikk Narvik kommunale elektrisitetsverk etablert i 1913 med mål om å dekke Narviks behov for elektrisk kraft. 1995: Narvik Energi AS dannet. 1998-2001: Ekspansiv strategi

Detaljer

Kvannelva og Littj Tverråga

Kvannelva og Littj Tverråga Kvannelva og Littj Tverråga Møte med Planutvalget 3. 12. 2013 Fauske Hotel Litt om Småkraft AS Litt om prosjektet -teknisk -miljø Litt om verdiskaping og økonomi -prosjekt -lokalt -generelt 04.12.2013

Detaljer

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp.

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp. Fra: Hydrosafe [mailto:post@hydrosafe.net] Til: 'postmottak@oed.dep.no' Emne: Nye vilkår for mikro, mini og småkraftverk. Til Olje og energi minister Tord Lien. Vedlegger forslag til nye vedtekter for

Detaljer

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Tore Olaf Rimmereid Innhold Kort om E-CO Energi El-sertifikatmarkedet og konsekvenser for E-CO Energi Kraftmarkedet fremover Noen strukturelle utfordringer

Detaljer

Samarbeidsløsninger knyttet til beredskap i Nordland

Samarbeidsløsninger knyttet til beredskap i Nordland Samarbeidsløsninger knyttet til beredskap i Nordland Kraftforsyningens Distriktssjef - Nordland - Harald M Andreassen - Nordlandsnett er en del av konsernet Bodø Energi AS Administrerende Direktør Adm.sjef

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

SKS SKAPER MULIGHETER! Leif Finsveen, konsernsjef, Salten Kraftsamband (SKS)

SKS SKAPER MULIGHETER! Leif Finsveen, konsernsjef, Salten Kraftsamband (SKS) SKS SKAPER MULIGHETER! Leif Finsveen, konsernsjef, Salten Kraftsamband (SKS) Kraftkonsernet SKS SKS-konsernet er Nord-Norges største kraftprodusent med 17 kraftstasjoner i Salten-regionen og på Nord-Helgeland.

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Anleggsbidrag - forenklinger?

Anleggsbidrag - forenklinger? Anleggsbidrag - forenklinger? Næringspolitisk verksted, Tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet BKK Nett AS, Charlotte Sterner og Bengt Otterås Energi Norge 4.8.2012 Hvem kan spå om fremtiden?

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Leverandørseminar HK, Nettdivisjonen. Mosjøen 1. oktober 2013. HelgelandsKraft en aktiv verdiskaper for regionen.

Leverandørseminar HK, Nettdivisjonen. Mosjøen 1. oktober 2013. HelgelandsKraft en aktiv verdiskaper for regionen. Leverandørseminar HK, Nettdivisjonen Mosjøen 1. oktober 2013 HelgelandsKraft en aktiv verdiskaper for regionen. Divisjon Marked Divisjon Produksjon Divisjon Nett Selger strøm Produserer strøm Distribuerer

Detaljer

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark -

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Anna Maria Aursund Administrerende direktør Troms Kraft Produksjon AS 1. juni 2012 Konsernet Troms Kraft Eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele?

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Kernefunktioner 1 Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Publisert av QVARTZ, juni 2016 Dette dokumentet er basert på en detaljert analyse av eierskapsstrukturene og økonomien

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 17. november 2014 Dette er EB Et av Buskeruds største selskap Omsetning: 1 361 mnok Driftsresultat: 427 mnok Utbytte: 186 mnok Verdi eiendeler: 9,8 mrd Kraft: Norges

Detaljer

Next Step / 24-25 september

Next Step / 24-25 september Next Step / 24-25 september Energiselskapene har lenge vært pådriver for bredbåndsutvikling i nærmiljøet. Hva med veien videre?«morten Braarud Leder for AMS og Bredbåndsutvalg 25.09.2013 Defo Distriktenes

Detaljer

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS)

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) ansvar og rolle - Harald M Andreassen - KDS funksjon og rolle Nordlandsnett v/harald M. A. er tildelt funksjonen som KDS Kraftforsyningens distriktssjef - Nordland

Detaljer

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Nord Norsk Vindkraft ønsker å bygge et vindkraftverk med inntil 75 vindmøller på Sleneset i Lurøy kommune, Nordland.

Detaljer

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Agenda Beredskap og utfordringer i kjølvannet av Dagmar Store utfordringer innen

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

av daglig leder Bjørn Lauritzen Småkraftforeninga

av daglig leder Bjørn Lauritzen Småkraftforeninga NVE ønsker svar på følgende: Mange mikro- og minikraftverk har fått tillatelse til bygging, men realiseres ikke hvorfor? Vågen minikraftverk, Sogn og Fjordane av daglig leder Bjørn Lauritzen Småkraftforeninga

Detaljer

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Er pålitelig strømforsyning en selvfølge? For svakt nett i

Detaljer

Sarepta Energi AS. Vi vil - vi kan...om energimyndighetene vil... Rica Nidelven 04.06.2012

Sarepta Energi AS. Vi vil - vi kan...om energimyndighetene vil... Rica Nidelven 04.06.2012 Sarepta Energi AS Vi vil - vi kan...om energimyndighetene vil... Rica Nidelven 04.06.2012 Sarepta Energi AS Sarepta Energi AS eies 50/50 av NTE og TrønderEnergi Selskapet er stiftet i 2004 av Hydro og

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

FASIT dagene 4. feb. 2009

FASIT dagene 4. feb. 2009 FASIT dagene 4. feb. 2009 Presentasjon av Ringeriks-Kraft Ringeriks-Kraft - virksomheten Nettvirksomhet Produksjonsvirksomhet Salg til private og næringsliv Entreprenørvirksomhet Ringeriks-Kraft - et energikonsern

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge?

Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge? Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge? Fornybarnæringens frokostmøte 13. mai 2014 Magne Fauli, Energi Norge Fornybar Energi i Elsertifikatsystemet Hva har skjedd?

Detaljer

Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE

Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE NTE et trøndersk industrikonsern 950 ansatte 3,5 milliarder i omsetning Virksomhet i hele Nord-Trøndelag og Trondheim

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen 5. mars 2012: forseminar PTK Gunnar Westgaard og Kristine Fiksen KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen Problemstilling: hvor kan det finnes

Detaljer

Fremtidsutsikter for næringslivet på Helgeland og muligheter for Helgeland Sparebank. 150 år på Helgeland!

Fremtidsutsikter for næringslivet på Helgeland og muligheter for Helgeland Sparebank. 150 år på Helgeland! Fremtidsutsikter for næringslivet på Helgeland og muligheter for Helgeland Sparebank Adm. Banksjef Arnt Krane Fremtidsutsikter for næringslivet på Helgeland Kyst- og havbruksnæringen Kyst- og havbruksnæringen

Detaljer

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo»

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» Knut A. Mollestad, Statkraft WLN Windcluster Norway 15. mai 2014 Vindkraftsatsingen i Midt-Norge Krever omfattende nettutbygging

Detaljer

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Tema Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskap? Beredskap Funksjonskrav Lokale forhold Samarbeidsmuligheter

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 6. november 2012 Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer Konsernstrategi / eierstrategi Framtidsutsikter Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Fornybar Energi I AS Kvartalsrapport juni 2015 Innhold Hovedpukter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Generelt om selskapet 5 Om rapporten 7

Detaljer

KSBM 2014 B R E D B Å N D VE R D I U T V I K L I N G. Morten Braarud Leder for AMS og Bredbåndsutvalg

KSBM 2014 B R E D B Å N D VE R D I U T V I K L I N G. Morten Braarud Leder for AMS og Bredbåndsutvalg B R E D B Å N D & VE R D I U T V I K L I N G Morten Braarud Leder for AMS og Bredbåndsutvalg Defo/KSB felles AMS/Bredbåndsutvalg 2014 Deltagere 2014 Odd Refsdal driftsstøttesjef Silje Ingebrigtsen Morten

Detaljer

Småkraftforeninga 2002-2013

Småkraftforeninga 2002-2013 Småkraftforeninga 2002-2013 1 Foreninga SMÅKRAFTFORENINGA er en medlemsforening for Norske småskala vannkraftprodusenter. 2 Formål SMÅKRAFTFORENINGA har til formål: a. Å samle alle som eier eller leier

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Joachim Høegh-Krohn Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Nøkkelfakta om Argentum Statens kapitalforvalter av aktive eierfond (private equity) Etablert i 2001, og eid av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Rettidig energiforsyning i en industriell Nordområdsatsing: Samlet strategisk satsing eller svarteperspill?

Rettidig energiforsyning i en industriell Nordområdsatsing: Samlet strategisk satsing eller svarteperspill? Seminar: Nordområdemeldingen, forsyningssikkerhet og muligheter for kraftbransjen, Tromsø 8.9.2011 Rettidig energiforsyning i en industriell Nordområdsatsing: Samlet strategisk satsing eller svarteperspill?

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente?

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Lyse Produksjon Frank Emil Moen Avd.leder

Detaljer

Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald

Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald Overblikk En ny epoke for utbygging av vannkraft Det skal bygges mer vannkraft og store kraftlinjer enn på flere

Detaljer

Innkalling til møte i arbeidsutvalget i Ofoten regionråd

Innkalling til møte i arbeidsutvalget i Ofoten regionråd Innkalling til møte i arbeidsutvalget i Ofoten regionråd Fredag 12.04.13, kl. 10.00-12.00 Formannskapssalen, Narvik rådhus Orienteringssaker - Innspill til satsing mot petroleumsnæring Geir Frantzen, FPN

Detaljer

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer